Kandidat 183. JUS124 0 Tingsrett. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status Forside Automatisk poengsum Levert

Transkript

1 JUS124 0 Tingsrett Kandidat 183 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status Forside Automatisk poengsum Levert 1 Oppgavetekst Skriveoppgave Manuell poengsum Levert JUS124 0 Tingsrett Emnekode JUS124 Vurderingsform JUS124 Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist Ikke satt PDF opprettet :52 Opprettet av SdZiic niqbau Antall sider 11 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

2 Seksjon 1 Forside UNIVERSITETET I BERGEN MASTERSTUDIET I RETTSVITENSKAP JUS124 TINGSRETT Onsdag 9. desember 2015 kl Oppgaveteksten er på 5 sider. Sensur faller tirsdag 19. januar 2016 og blir offentliggjort på Studentweb. Opplysninger om sensors trefftid og telefonnummer blir kunngjort i Mi side samme dag. JUS124 0 Tingsrett Page 2 av 11

3 1 OPPGAVE Oppgavetekst Se pdf-fil Fill in your answer here BESVARELSE Oppgave 1. Tvisten står mellom Peder Ås, eier av gnr.1, brn1 og Statens vegvesen. Veivesenet anfører at det ikke er behov for ekspropriasjon for å få tilgang til området for planlagt tunnel. Spørsmålet beror i hovedsak på om Peder har eiendomsrett eller andre private retter til området. Oppgaven reiser dermed to spørsmål som drøftes separat. Første problemstilling er om Peder Ås har eiendomsrett i sjøen i området for planlagt tunnell. Det finnes ingen generell lovgivning om yttergrenser for eiendomsretten i norsk rett. Spørsmålet må løses med utgangspunkt i sedvanerett. Det følger av langvarig rettspraksis at eiendomsretten i sjø som hovedregel strekker seg til marbakken, dvs hvor grunnen starter å skråne sterkt, jf. bla. Florø-havn. Grensen settes hvor marbakken starter, målt ved middels lav vannstand, jf. samme dom. Spørsmålet er om det kan påvises en marbakke utenfor Peders eiendom. I Spellsund-dommen presiseres det at ikke en hver overgang til dypere grunn kan karakteriseres som marbakke. Det ble uttalt at marbakken markerer overgangen fra et relativt langt og flatt parti som strekker seg fra land til bråere dyp. I dette tilfellet finnes det et fall brått ned mot sjøen til tre meters dypt. At overgangenfra det flate partiet ikke strekker seg fra land, taler mot at det kan påvises noen marbakke utenfor Peders eiendom. Forholdstallet på fallet er i dette tilfellet 1:10. Det slakeste fallet som er godtatt i rettsraksis er en skråning på 1:5. Dette må tale for at fallet utenfor Peders eiendom ikke utgjør noen marbakke. Det kan ikke påvises noen marbakke utenfor Peders eiendom. JUS124 0 Tingsrett Page 3 av 11

4 Hvor det er langgrunt fra land følger det av rettspraksis at den subsidiære regel er eiendomsrett ut til to meters dyp, jf. bla Florø-havn. Da det i dette tilfellet går brått ned til tre meters dyp, vil heller ikke denne regelen kunne gi eiendomsrett utenfor Peders tomt. Veivesenet anfører derfor at sjøområdet ut til 40 meter derfor må være gjenstand for okkupasjon. Peder mener på sin side at det ikke eksisterer noen generell regel om rett til okkupasjon av sjøareal, særlig ikke hvor det bare er tre meter dypt. Spørsmålet er om eiendomsrett til grunnen kan etableres på annet grunnlag, eller om det må legges til grunn at området er gjenstand for okkupasjon. Spellsund-dommen omhandlet spørsmål om grunneierne på hver side av et sund hadde eiendomsrett til sjøgrunnen. Fra land gikk det brått ned til 3 meter, og dybden gjennom sundet varierte fra 3-7meter. Høyesterett fant at det ikke kunne påvises noen generell regel om eiendomsrett hvor det gikk brådypt fra land. Kommunen kunne derfor oppføre flytebryggeanlegg i midten av sundet. I likhet med dommen er det her tale om en landformasjon som medfører at det blir tre meter dypt like utenfor arealet på land. Dommen må være et sterkt argument for at det Peder ikke kan ha eiendomsrett til området utenfor tomten. Dommen gir videre utrykk for at det er en omfattende praksis for okkupasjonsrett utenfor eiendomsgrensene, selv om det ikke er mer enn 3 meter dypt. Hensynet bak de ulovfestede reglene om yttergrenser er å sikre eier rett til hensiktsmessig utnyttelse i sjø. En regel om at det ikke er eiendomsrett hvor det går bratt ned fra land vil derfor synes dårlig til å ivareta hensynet til at hensiktsmessig utnyttelse av eiendommen. Ved å la bunnformasjonen og konkrete forhold være avgjørende for spørsmålet om eiendomsrett vil det i dette tilfellet medføre at det vil være en omfattende rett for okkupasjon i Vestvika, like utenfor Peders tomt. En slik okkupasjonsrett kan føre til en økt kamp om ressursene og overforbruk av ressursene i strandsonen. Da strandsonen står i en særstilling for rekrasjon og miljø vil en slik praksis virke mot de overordnede mål for vern av slike områder. Hensynet til bærekraftig forvaltning av ressursene vil derfor tilsi at området utenfor Peders tomt bør være underlagt eiendomsrett. JUS124 0 Tingsrett Page 4 av 11

5 På den andre siden vil en strandeier ha vern for utvidede rettigheter til sjøbunn og bruk av sjøarealet som følge av strandretten. Bruk av sjøområdet som krenker Peders strandrett vil være ulovlige. Dette kan tale for at eierens interesser er tilstrekkelig ivaretatt uten eiendomsrett i sjøarealet. I vurderingen må Høyesterett sin argumentasjon i Spellsund-dommen veie tungt. Likheten til faktum i dette tilfellet medfører at dommen har stor overføringsverdi, og likhetshensyn vil derfor tale for å gi dommen gjennomslagskraft også i dette tilfellet. En regel om eiendomsrett utenfor Peders tomt kan derfor ikke påvises på annen måte. Det må dermed legges til grunn at området, så fremt det ikke krenker Peders strandrett, er gjenstand for okkupasjon. Konklusjonen er at Peder Ås ikke har eiendomsrett i sjøen i området for planlagt tunnel. Neste problemstilling er om Peder Ås har utfyllingsrett i sjøen i området for planlagt tunnel. Det følger av sikker rett at strandretten medfører at eieren av en strandeiendom har utvidede rettigheter til sjø og sjøgrunn. Disse rettene eksisterer uavhengig av eiendomsgrensene og bunnformasjonene på sjøgrunnen. I rettsprakis er strandretten gjerne definert som fordelene med å ha en eiendom som grenser til sjøen. Rettigheter som er vernet på denne måten er bl.a. tilflottsretten, rett til bading og friluftsliv og utfyllingsretten, jf. rugsunddommen. I Rugsund- dommen var spørsmålet om et 55x55m bredt fiskeoppdrett, uten fast tilknytning til land, ca 85m fra strandlinjen krenket grunneierens strandrett. Det ble uttalt at ved spørsmål om strandretten er krenket kreves det at det aktuelle tiltaket er i strid med "aktuell og påregnelig" utnyttelse fra eierens side. I dette tilfellet forelå det kun spekulasjonsbetonte antagelser, og grunneiers utfyllingsrett kunne ikke anses som krenket. Spørsmålet blir følgelig om Peder Ås har en aktuell og påregnelig interesse av å utfylle utenfor eiendommen. Det følger av faktum at området er godt egnet til utfylling. Peder er videre forhandler av småbåter og har planer om å unytte arealet til ny båtplass i forbindelse med driften. Disse planene er det blitt gjort utrykkelig rede for, noe som taler for at Peder har en aktuell interesse for å utfylle utenfor eiendommen. Bergen-havn omhandlet spørsmålet om erstatning til en strandeier da kommunen ønsket tilgang til sjøarealet som lå utenfor yttergrensen. Høyesterett kom til at når ikke-utnyttet sjøgrunn ble tatt i bruk av de offentlige myndigheter for samfunnsnyttige mål, måtte den private interesse vike, selv om det fantes en faktisk mulighet for utbyggelse i området. JUS124 0 Tingsrett Page 5 av 11

6 Dommen tilsier at en strandeiers interesse i utfyllingsretten må avspeile de tiltak som eieren rettslig sett hadde hatt mulighet til å få gjennomført her. Ved oppføring av nye tiltak kreves det samtykke fra de kommunale styresmaktene, jf. plbl For oppføring av småbåthavn utenfor eiendommen vil dermed Peder først få samtykke av komunen. Våren 2013 fikk kommunen gjennomslag for en reguleringsplan som ga utrykk for at området i Vestvika skulle utnyttes for sjøtunnel. En reguleringsplan er bindende for fremtidig utnyttelse i området, jf. plbl Dette medfører at byggesøknader som strider mot planen eller er til hinder for oppfylling av denne ikke vil bli godkjent. Når arealet utenfor Peders tomt er satt av til trasé for tunnelen i reguleringsplanen, taler dete mot at Peder har noen aktuell eller påregnelig interesse for å fylle opp utenfor eiendommen. Reguleringsplanen og statens planlegging om utnyttelse av området utenfor Peders tomt blir derfor avgjørende for verdien av Peders utfyllingsrett. Selv om det finnes en faktisk mulighet for utbygging, er det neppe en juridisk mulighet som Peder har. Peder kan ikke ha innrettet seg eller inneha noen berrettiget forventning om utfylling så lenge området er satt av til trase for tunnelen. Peder har ikke en aktuell og påregnelig interesse av å utfylle utenfor eiendommen. Konklusjoen er Peder Ås har ikke har utfyllingsrett i sjøen i området for planlagt tunnel. Veivesenet for derfor medhold i sin overordnede anførsel om at det ikke er behov for ekspropriasjon for å få tilgang til området for den planlagte tunellen. Oppgave 2. Tvisten står mellom Marte Kirkerud og Ole Vold. Partene strides om hvem som har eiendomsrett til arealet utenfor Martes eiendom. Overordnet poblemstilling er om Marte Kirkerud har eiendomsrett i sjø og dermed krav på vern for tilflottsrett, bading og sjøutsikt. Når innholdet i en rett skal klarlegges må det tas utgangspunkt i stiftelesgrunnlaget for retten, jf. Rt.1969 s Ved salg av eiendommer som grenser til sjø finnes det imidlertid en presumsjon for at sjøgrunnen følger med, jf. bla. Svanevågen-dommen. I dommen ble det uttalt at løsninger som avvek fra det normale krevde klare holdepunkter eller måtte bygge på forutsetninger som var kjent for begge parter. Spørsmålet er om avtalen eller jordskiftet fra 1990 gir klare holdepunkter for å fravike utgangspunktet om at eiendomsrett og andre retter følger med ved salg. JUS124 0 Tingsrett Page 6 av 11

7 Når Marte kjøpte tomten ble ingen avgrensninger i Martes råderett nevnt. Dette må tale for at Marte fikk eiendomsretten til arealet og dermed også eiendomsrett til sjøen som grenser til tomten. Ordlyden i jordskiftet fra 1990 avgrenser tomten fra merkesteiner i fjell og til sjø, slik at tomten skulle "avgrenses av sjøen i hele sin utstrekning". En isolert tolkningen av ordlyden kan tale for at eiendomsretten opphører hvor sjøen starter. Ordlyden kan likevel også tilsi at eiendomsgrensene på land går helt ut til sjøen, men slik at det ikke tar stilling til hvor grensene går for eiendomsretten i sjø. Formålet med salget var at Marte skulle sette opp en hytte på tomten. Ved bygging av hytte vil eiendomsrett til sjø anses som en svært praktisk rett for hytteeieren. Formålet med avtalen taler følgelig for at Marte har eiendomsrett i sjø. Hverken avtalen eller jordskiftet fra 1990 gir klare holdepunkter for å fravike utgangspunktet om at eiendomsrett og andre retter følger med ved salg. Marte Kirkerud har følgelig eiendomsrett til sjøgrunnen. Som eier av en strandeiendom vil som nevnt strandretten gir grunneier vern for retter også utover eiendomsgrensene. I Rugsund-dommen gis en vid definisjon på strandretten slik at både aktive og passive rettigheter til strandsonen omfattes. I definisjonen nevnes både tilflott, bading og vern mot estetiske ulemper. Dommen tyder på at at Marte har krav på vern for tilfottsretten, bading og sjøutsikt som følge av strandretten. I Tokenes-kilen ble imidlertid visse retter skilt ut, slik at passive retter som vern mot ulemper av estetisk art først og fremst måtte forankres i nabovernet etter nabol. 2. I praksis vil nok både strandretten og naboretten kunne påberopes som grunnlag for vern mot ulemper av estetisk art. Konklusjonen er at Marte Kirkerud har eiendomsrett i sjø og dermed krav på vern for tilflottsrett, bading og sjøutsikt. Oppgave 3. Tvisten står mellom Marte Kirkerud og og Ole Vold. Overordnet problemstilling er om ferdselen forbi hytta til Marte Kirkerud er i strid med friluftslovens regler. JUS124 0 Tingsrett Page 7 av 11

8 Marte anfører for det første at Ole ikke kan utnytte allemannsrett med kommersiell hensikt uten særlig avtale med henne. Det følger av fril. 2 første ledd at i utmark kan enhver ferdes til fots hele året, såfremt det skjer hensynsfullt. Ordlyden avgrenser ikke mot ferdsel tilknyttet kommersiell utnyttelse. Formålet med friluftsloven er å verne om muligheten til å "utøve friluftsliv" som en "helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet", jf. fril Formålet kan tale for at loven gir kun gir grunnlag for ferdsel i rekreasjonsøyemed, slik at utnyttelse av ferdselsretten til kommersielle formål faller utenfor lovens virkeområde. I Hovden-alpinsenter fra 2012 ga imidlertid Høyesterett klart utrykk for at også kommersielldrevet ferdsel omfattes av allmennhetens frie ferdselsrett. I saken var det spørsmål om en skiskole kunne utnytte de preparerte alpinbakkene til undervisning. Høyesterett fant at det måtte legges avgjørende vekt på at ordlyden ikke avgrenset mot kommersiell virksomhet. Videre ble det uttalt at en slik drift kunne bidra til å fremme formålet med loven ved at flere folk ble oppfordret og fikk mulighet til rekreasjon og friluftsliv. Marte kan derfor ikke høres med at ferdselen er ulovlig alene på grunn av at det drives ferdsel med kommersiell hensikt. Om ferdselen er ulovlig må bero på om ferdselen befinner seg innenfor rammen for friluftslovens ferdselsrett. Det er på det rene at ferdselen tar sted under sommermånende. Ferdselsretten i innmark etter fril. 3 er derfor utelukket. Det følger av fril. 2 første ledd at enhver kan "ferdes til fots" i "utmark", hele året såfremt det skjer "hensynsfullt". Det er på det rene at Ole og turistene "ferdes til fots" over stien på Martes eiendom. Da noe annet ikke er anført legges det også til grunn at ferdselen skjer "hensynsfullt" og med "tilbørlig varsomhet", jf. fril. 2. Det springende punkt er dermed om de organiserte turene finner sted i "utmark", jf. fril. 2. "Utmark" er i 1a annet ledd definert som ormådet som ikke "reknes like med innmark". Definisjonen er negativt avgrenset og det må følelig vurderes om området faller innenfor eller utenfor lovens definisjon av innmark. Spørsmålet er for det første om de organiserte turene går over Martes "husstomt" jf. 1a. JUS124 0 Tingsrett Page 8 av 11

9 Ordlyden tilsier at området som står i nær tilknytningen til bebyggelse på tomten er unntatt fra ferdselsretten. Hensynet er å verne om den private eiendomsrett og hensynet til at eier skal kunne nyte sin eiendom i fred. Spørsmålet må bero på en konkret vurdering av de faktiske forhold og hensyn som gjør seg gjeldende i området. I Hvaler-dommen var det spørsmål om en sti over en hytte lå i innmark eller utmark. Stien lå 20m fra hytten og 7,5m fra ankekset. Det ble det uttalt at "hustomt" begrepet måtte forstås tilsvarende for hytte som ved boligeiendom, men slik at det begrenset seg til det mer private området rundt bygget. Det ble lagt vekt på at hytteeiere som bygget i strandsonen måtte tåle adskillig mer av allmennhetens ferdsel. Konklusjonen ble derfor at stien lå i utmark. I dette tilfellet ligger stien betydelig mye nærmere Martes hytte. Stien som Ole bruker går kun to meter i fra Martes hyttevegg. Den umiddelbare nærheten til Martes hytte taler derfor for at området omfattes av den mer private sonen rundt hytten, slik at området går over Martes hustomt. Det er ikke opplyst om vinduer eller bakkenivået på området. Ferdsel av ukjente turistgrupper kun to meter i fra må likevel antas å kunne virke sjenerende for Marte og hennes bruksnytelse av tomten kan følelig bli redusert. Hensynet for vern av den private eiendomsrett og hensynet til at en eier skal kunne nyte sin eiendom i fred taler for at turene går over Martes hustomt. På den andre siden står hensynet til rekreasjonsgrunnlag og muligheten for allmennheten å utøve friluftsliv. I Kyststi-dommen ble en sti langs sjøen bare 5,5m i fra hovedhuset ansett som å ligge i utmark. Det ble pekt på endringer i friluftsloven og byggeforbudet i strandsonen og uttalt at det i dag neppe ville være tvilsomt at avveiingen av privat eiendomsrett og allemannsrett ville slå ut til fordel til allemannsrettens interesser. Dommen kan tale for at muligheten for turistene å oppleve norsk natur og utsikten fra Nipafjellet vil må veie tungt ved vurderingen for hva som skal anses som hustomt i lovens forstand. I dette tilfellet kommer imidlertid turistene og ferdselen svært tett opptil Martes hytte. Allemennhetens interesser i å komme seg til Nipafjellet kan ikke forandre på at stien går over den mer skjermede og private sonen rundt Martes hytte. De organiserte turene går over Martes "husstomt". Området er følgelig ikke "utmark", jf. 1a, jf. 2. Konklusjonen er at ferdselen forbi hytta til Marte Kirkerud er i strid med friluftslovens regler. Forutsatt at området ikke omfattes av husstomt, drøftes det om området likevel måtte vært ansett som "innmark" etter fril. 1a. JUS124 0 Tingsrett Page 9 av 11

10 Det fremgår av 1a at som innmark omfattes også "liknende område" hvor allmennhetens ferdsel vil være til "utilbørlig fortrengsel" for eier. Ordlyden "liknende område" tilsier at de samme hensynene som ved hustomt må gjøre seg gjeldende også for dette området. Arealet rundt hytta er ikke opparbeidet med plen eller andre vekster. Definisjonen i 1a retter seg mot områder som gårdsplass, dyrket mark og beite. At området ikke er opparbeidet vil derfor tale mot at ormådet er "liknende område" som innmark. Imidlertid skyldes den manglende opparbeidingen at Marte ønsker å beholde naturen som den er, slik at hun har naturen tett innpå seg. Nærheten til Martes hytte må tilsi at de samme hensyn for vern av den private eiendomsrett gjør seg gjeldende her, slik at det er tale om et "liknende område". Ordlyden "utilbørlig fortrengsel" tilsier at ferdselen må overskride en tålegrense for hva eieren må finne seg i av ferdsel på sin eiendom. Det følger av rettspraksis at "utilbørlig fortrengsel" setter en svært høy terskel, hvor det kreves at ulempen for grunneieren må være "vesentlig", jf. Kyststi-dommen fra Det springende punkt er om ulempene kan anses som så vesentlige at de vil være til "utilbørlig fortrengsel" for Marte, jf. fril. 1a. Det er opplyst om at stien er den enkleste måten å ta seg frem gjennom skogen. I Hvaler-dommen ble det vektlagt at stien over eiendommen var den som ga best adkomst til sjølinjen, noe som var med å begrunne for at ferdselen ikke var til utilbørlig fortrengsel. At stien gir den enkleste adkomsten til Nipafjellet taler mot at ferdselen er til "utilbørlig fortrengsel" for Marte. I Kongsbakke-dommen gikk en sti over to eiendommer i sameie. Stien ga den enkleste og mest naturlige adkomst ned til sjøen. Stien hadde imidlertid vært privat i over 70 år, og det fantes andre brukbare stier ned til sjøen. Åpning for ferdsel ville bare medføre en marginal forbedring av adkomsten, og Høyesterett fant derfor at ferdselen ville være til "utilbørlig fortrengsel" for grunneierne. I likhet med dommen finnes det mange steder å gå i fjellet, slik at stien over Martes tomt ikke står i noen særstilling for muligheten til adkomst til Nipafjellet. Dette taler mot at ferdselen er til "utilbørlig fortrengsel" for Marte. I Kyststi-dommen kunne ferdselen på stien bare 5,5m fra hovedhuset ikke anses som å være til "utilbørlig fortrengsel" for eieren. Det sterke vernet allemannsretten har fått i dag vil tale for at muligheten for turistene å oppleve norsk natur og utsikten fra Nipafjellet må veie tungt også i denne vurderingen. JUS124 0 Tingsrett Page 10 av 11

11 Ferdselen finner sted på onsdag og søndag i sommermånedene, antakeligvis til faste tidspunkt. Når ferdselen begrenses til en gang om dagen, to ganger i uken, kan ulempene for Marte ikke være så høye at de når opp til den høye terskelen satt i rettspraksis. Ulempene kan ikke anses som så vesentlige at de vil være til "utilbørlig fortrengsel" for Marte, jf. fril. 1a første ledd. Området kan ikke "reknes like med innmark" og følgelig være "utmark" i friluftslovens forstand, jf. fril. 1a. Subsidiær konklusjon er at ferdselen forbi hytta til Marte Kirkerud er ikke er i strid med friluftslovens regler. JUS124 0 Tingsrett Page 11 av 11