Deling av læringsressurser

Transkript

1 Deling av læringsressurser Så lett å forstå. Så vanskelig å få til! Av Cand.scient Knut Yrvin 13. mars 2006 Lysark kun til fri distribusjon

2 Faglige utfordringer Digital kompetanse har blitt like viktig som å lese, skriv og regne Forventningen er bruk av IKT-verktøy til aktiv læring i skolefagene. Skolen har skaffet flott datautstyr. Utstyret brukes ikke mer enn 1 time i uka i snitt. Databruken har stagnert, eller er redusert i 7. og 9. klasse. Hva gjør vi nå?

3 Før vi begynner: Dette handler ikke om operativsystem(er) Fordi PC-tettheten i skolen har økt, og mesteparten har installert Windows. Det er ikke operativsystemet som øker bruken. Spørsmålet er om IKT-verktøyene brukes i skolefagene? Spørsmålene er også om vi bruker de riktige verktøyene i skolefagene, og om IT-verktøyene brukes til læring?

4 Det handler om:

5 Faglig-pedagogiske verdier Tar man førerkort lærer man å ferdes i et trafikkbilde i stadig endring. Det har ingen hensikt å kjøre BMW-en til sjåførlæreren fortest mulig.

6 Trafikkbilde i stadig endring Elevene må kunne lese veiskiltene når de ferdes på den elektroniske landevei Veiskilt på et språk elevene forstår

7 Vårt eget morsmål Målform Nynorsk Bokmål Nøytrale Antall Stortingsvedtak våren Alle dataprogram skal være på nynorsk og bokmål %

8 Et grunnlag for framtiden Læring med IKT handler om at elevene sender tegninger til skoleklasser i utlandet, eller lager musikk på PC-en i faget musikkforming. Det handler om kreativitet, skaperevne og læring, ikke produktopplæring i program beregnet på kontoradministrasjon. Læring med IKT fremfor læring om IKT

9 Et spørsmål om skoleledelse IKT-veiledere i kommunene forteller om betydelige organisatoriske utfordringer ved innføring av IT-verktøy i skolen Skoleledelsen må etablere et vedlikeholdregime, og lærerne må lære bruk av IT-verkøyene i skolefagene Ifølge undersøkelsen ITU Monitor blir elevene stimulert til å bruke datamaskinene av god tilgang på utstyr og nettverk Engasjerte rektorer og skoleledere med vilje til målrettet satsing på IKT, egen IKT-visjon, IKT-prosjekter og arbeidsgruppe for IKT Bruk av digitale mapper stimulerer elevenes bruk av datamaskiner i skolen

10 Masteroppgaven til Åse Bratthammer Skal du lære matte, må du jobbe med den. Den må drilles. Da hjelper det ikke å kunne lage hundre PowerPoint presentasjoner av teorien. Men ikke all IKT er dårlig IKT. Man må bare være selektiv. Skolen må ta i bruk fordelene. Alle kjenner fordelene ved tekstbehandling. Det er en selvfølge. Det finnes simulasjoner og animasjoner som kan være veldig verdifulle for enkelte elever, men det må bare ikke ta overhånd. Kilde:

11 Åpent innhold Wikipedia Fri programvare (GNU GPL) Creative Commens Skolelinux lektion.se

12 En definisjon: Åpent innhold Elektroniske dokument som fritt kan lastes ned, bearbeides og videreformidles andre. Det er sterkt inspirert den sosiale kontrakten til fri programvare. Friheten sier ikke annet enn at du skal gjøre mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg. Disse lysarkene er kun til fri bruk. Krediter forfatter

13 Eksemplet lektion.se medlemmer (13. mars 2006)

14 Flere tusen bidrag

15 Populære leksjoner

16 Tommel opp 344

17 Hvordan ser timeopplegget ut?

18 lektion.se er vel og bra, men... hva har man egentlig gjort?

19 Man fremmer et tradisjonelt læringssyn Lærere deler lysark og standard skoleoppgaver med hverandre uten at de trenger å bruke IKT til aktiv læring som en del av skolefagene. Kort sagt: Man trenger ikke PC-er i klasserommet for å bruke lektion.se, og ingen ting legger opp til bruk av nye undervisningsformer som fremmer aktiv læring med IKT.

20 Åse Bratthammer konkluderer Skolen må ta i bruk fordelene. Alle kjenner fordelene ved tekstbehandling. Det er en selvfølge. Det finnes simulasjoner og animasjoner som kan være veldig verdifulle for enkelte elever, men det må bare ikke ta overhånd.

21 Hvordan fremme aktiv læring med IKT? Skaff passende verktøy til simuleringer Squeak og e-toy (google-søk: squeakland) Finn undervisningsopplegg som bruker IKT til aktiv læring (mye er fritt tilgjengelig) Samarbeid med andre Få installert nødvendige programmer (IKTkontakten) Finn noen andre i Norden som bruker verktøyet Del ditt opplegg slik at andre også kan bearbeide det som er laget som åpnent innhold

22 Verktøy lektion.se - Fokus er på tradisjonell læring (ikke aktiv bruk av IKT i skolefagene) - Tillater ingen endringer i hva andre har laget + Ressurssparing og bekvemmelighet + Inspirasjon Wiki - Ikke fokus på læring. Fritt innhold + Tillater endring i hva andre har laget - Mer ressurskrevende, men mer bekvemmelig enn tradisjonell håndtering av undervisningsopplegg

23 Faglige utfordringer Digital kompetanse har blitt like viktig som å lese, skriv og regne Forventningen er bruk av IKT-verktøy til aktiv læring i skolefagene. Skolen har skaffet flott datautstyr. Utstyret brukes ikke mer enn 1 time i uka i snitt. Databruken har stagnert, eller er redusert i 7. og 9. klasse. Hva gjør vi nå?

24 Oppgave: Hva er drømmeverktøyet? Hvis vi ønsker åpent innhold Hvor andre kan endre i timeoppleggene, og bidra tilbake med rettelser? At man fokuserer på aktiv læring med IKT i skolefagene?

25 Spørsmål

26 Litt om Skolelinux

27 Mange rektorer er i ferd med å måtte velge mellom maskiner og mennesker. For de fleste skolene er det snakk om utgifter som tilsvarer én eller to lærestillinger,...

28 Store forskjeller 4 ansatte og 2 lærlinger som drifter 500 PC-er i Nittedal kommune. Over kroner i årlig drift pr PC Sykehuset i Akershus betalte kr årlig for drift av standard kontor-pc (2001) 500 PC-er på 10 skoler i Nittedal. ½ stilling til drift og ½ stilling til IT-veilder. IKT-kontaken på hver skole har 2 timer i uka til «brukerstøtte». Totalt 1,6 stilling til drift Under 2000 kroner i årlig driftskostnad pr. PC på skolene i Nittedal. Pluss rundt 1000 kroner til datanett og maskinvare (over 5 år). Administrasjonen bruker 5-10 ganger mer til IKT

29 Skolelinux i Europa

30 Hva er Skolelinux En komplett IKT-løsning for skoler Nettverk-arkitektur for sentral drift ut av boksen Driftskosept Eget filområde og brukerkonto for alle brukere OpenOffice.org og > 70 brukerprogram Laget på norsk med læreplanen i fokus Laget for skolebudsjettet 30

31 Hvem står bak Skolelinux Stiftelsen SLX Debian Labs Del av Debian miljøet 3 årsverk Medlemsorganisasjon Eget styre 130 aktive utviklere 30 overaktive utviklere 15 oversettere

32 Driftskostnader i kommunene Kroner 2000 IKT-kontakt, tjenester, opplæring Operatørkostnad Nittedal Skolelinux Hurum Skolelinux Kongsving er Skolelinux Oslo Skolelinux Oslo Windows

33 Slutt

34 Driftskostnader i engelske skoler NOK Selvhjelp Innkjøpt hjelp Drift- og brukerstøtte Åpen kildekode grunnskole Produsenteid programvare grunnskole Åpen kildekode videregående Produsenteid programvare grunnskole Bruk av fri programvare på 15 skoler og produsenteid på 33 skoler Becta mai 2005:

35 Skolelinux i hele verden I Tyskland, Namibia, Uganda, Hawaii osv... SAMSON 3 forenklet driftsopplegg for høgskoler og universitet med UNINETT fortsettelse av forskningsnettet som ble etablert i 1992 Debian-baserte LinEx i Spania installasjoner på skolene i Extremedura PC-er i offentlig og privat sektor