Møteinnkalling. Nasjonalparkstyret for Reinheimen

Transkript

1 Møteinnkalling Nasjonalparkstyret for Reinheimen Utvalg: Møtested: Norsk Tindesenter, Åndalsnes Dato: Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. PROGRAM Kl. 09:00 Kl. 12:00 Styremøte Behandling av ordinære styresaker, med rom for orienteringar og innspel under sak 51/16 Eventuelt. Lunsj på Norsk Tindesenter Heimreise Sak 51/16 Eventuelt Tilsetting ny forvaltar, status Tiltaksplan Reinheimen status for gjennomførte tiltak nye tiltak behandling i styret Besøksstrategi for Reinheimen - aktuelt opplegg for Reinheimen - behandling i styret Økonomi - styrebudsjett - fristar møtegodtgjering og reiserekning 2016

2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 44/16 ST 45/16 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av protokoll og innkalling - Val av ein representant til å skrive under protokoll saman med styreleiar Referatsak Søknad - Finndalen landskapsvernområde - Oppsetting av gjerde rundt hytte på Breistulen - Kåre Johan Haugen Flomtiltak i Finnavassdraget, Finndalen landskapsvernområde Referatsaker 2016/ /2988 DS 68/16 Romsdalen landskapsvernområde - Dispensasjon Trafikksikringstiltak E136 Flatmark - Styggefonna - Statens vegvesen Region midt DS 69/16 Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av helikopter til Nødnetts basestasjon på Skarvedalseggen - Eltel Networks, Bjørn Stian Stiansen DS 70/16 ST 46/16 Reinheimen nasjonalpark - Trollstigen landskapsvernområde - Dispensasjon Tiltak på "Mannen" - Norges vassdrags- og energidirektorat Delegerte saker 2016/ / /6024 ST 47/16 Reinheimen nasjonalpark - Trollstigen landskapsvernområde - Dispensasjon - Etablering av vanninntaket til Langdal minikraftverk - Tafjord Kraftproduksjon AS ST 48/16 Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av drone over fjellpartiet mannen - Relevant Film AS v/svein Roger Iversen ST 49/16 Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Transport med helikopter til basestasjoner på Skarvedalseggen og Horrungen - Motorola Solutions ST 50/16 ST 51/16 Nasjonalparkstyret for Reinheimen - Møter 1.halvår 2017 Eventuelt 2016/ / / /1706

3 ST 44/16 Godkjenning av protokoll og innkalling - Val av ein representant til å skrive under protokoll saman med styreleiar

4 Referatsak Søknad - Finndalen landskapsvernområde - Oppsetting av gjerde rundt hytte på Breistulen - Kåre Johan Haugen Flomtiltak i Finnavassdraget, Finndalen landskapsvernområde

5 ST 45/16 Referatsaker DS 68/16 Romsdalen landskapsvernområde - Dispensasjon Trafikksikringstiltak E136 Flatmark - Styggefonna - Statens vegvesen Region midt 2016/6007 DS 69/16 Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av helikopter til Nødnetts basestasjon på Skarvedalseggen - Eltel Networks, Bjørn Stian Stiansen 2016/6539 DS 70/16 Reinheimen nasjonalpark - Trollstigen landskapsvernområde - Dispensasjon Tiltak på "Mannen" - Norges vassdrags- og energidirektorat 2016/6024

6 ST 46/16 Delegerte saker

7 NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN Saksframlegg Arkivsaksnr: 2016/ Sakshandsamar: Kristine Sørlie Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Reinheimen 47/ Reinheimen nasjonalpark - Trollstigen landskapsvernområde - Dispensasjon - Etablering av vassinntaket til Langdal minikraftverk - Tafjord Kraftproduksjon AS Forvaltar si innstilling Med heimel i naturmangfaldlova 48 får Tafjord Kraftproduksjon AS avslag på sin søknad om dispensasjon frå verneforskrifta for Trollstigen landskapsvernområde, for etablering av minikraftverk i Valldøla. Søknaden vert avslått da tiltaket strider mot vernevedtakets føremål 2, og fordi etablering av minikraftverket vil skape ein uheldig presedens som vil uthole vernereglane gjennom dispensasjonspraksisen i verneområdet. Fordelane ved tiltaket er vurdert som små, og ulempene for verneverdiane som store. Saksopplysningar Dokument i saka: - Søknad om dispensasjon til å etablere Langdal minikraftverk, frå Tafjord Kraftproduksjon AS v/ Per Kåre Skudal, datert Konsesjonssøknad for bygging av Langdal minikraftverk i Valldøla, frå Tafjord Kraftproduksjon, datert Langdalen minikraftverk, Norddal kommune. Naturverdier og sårbarhetsvurdering. Dag Holtan Søknaden: Tafjord Kraftproduksjon søkjer om å etablere minikraftverk innafor grensa til Trollstigen landskapsvernområde. I søknaden av står det at Tafjord Kraftproduksjon har inngått avtale med grunneigar om leige av fallrett for bygging av Langdal minikraftverk. Konsesjonssøknaden vert sendt NVE i desember 2012 og skal behandlast av NVE i 2017.

8 Fylke: Møre og Romsdal Kommune: Norddal Vassdrag: Vassdrag 100.C0 Elv: Valldøla Nedbørsfelt: 116,3 km² Installert effekt: 0,99 MW Inntak kote: 402,0 moh Produksjon / år: 6,0 GWh Utløp kote: 372 moh Utbyggings pris: Kr 4,60 / kwh Slukeevne maks: 4,8 m³s (65%) Utbyggingskostnad: 27,6 MNOK Det er sjølve vassinntaket som vert liggjande innafor Trollstigen landskapsvernområde, og omfattar ei elvestrekning på ca 250. Inntaket er skildra i kap i konsesjonssøknaden, og det skal nyttast eit coandainntak, som vist på foto under. Røyrgate og kraftstasjon vil liggje utanfor landskapsvernområdet. Foto: coandainntak tegnet inn på foto av inntaksområdet (Konsesjonssøknaden). Tafjord Kraft skriv i søknaden at småskala kraftproduksjon i landbruksområde med marginal inntening kan styrke grunnlaget for fortsatt drift og vedlikehald av det kulturlandskapet som er ein del av verneføremålet.

9 Søknaden blir vurdert i samsvar med: - Forskrift for Trollstigen landskapsvernområde, Forvaltningsplan for Reinheimen, mars Naturmangfaldlova, 19. juni 2009 nr.100. Verneforskrift, forvaltningsplan, naturmangfaldlov: Verneføremålet og verdiane i Trollstigen landskapsvernområde er knytt til eit særprega og vakkert natur- og kulturlandskap der seterhus, setervollar og kulturminne etter fangst og beitebruk utgjer ein vesentleg landskapsverdi. Verneverdiane er og knytt til eit samanhengande område frå høgfjellet med leveområda til villreinen i Ottadalen nord til skogområda øvst i Isterdalen og Meiadalen. Geologiske førekomstar og landskapsformer er og karakteristisk for Trollstigen landskapsvernområde. Trollstigen landskapsvernområde er verna mot inngrep, og i verneforskrift for Trollstigen landskapsvernområde står det følgjande om inngrep i landskapet i 3, pkt.1.1.: «Området er verna mot inngrep som vesentleg kan endre eller verke inn på landskapet sin art eller karakter. Med dei unntaka som følgjer av forskrifta punkt 1.2. og 1.3. er det forbod mot inngrep som oppføring, påbygging og ombygging av bygningar eller anlegg og andre faste eller midlertidige innretningar, vegbygging, vassdragsregulering, oppdemmingar, inngjerding av utmarksareal, oppdyrking og beitekultivering, treslagsskifte, drenering og annan form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, framføring av luftleidningar, bergverksdrift og annan form for grave-, sprengings- eller borearbeid, sprøyting med kjemiske middel, plassering av campingvogner og bubilar, riving av seteranlegg, etablering og merking av turstiar, forureining og forsøpling. Kulturminne skal vernast mot skade og øydelegging. Opplistinga er ikkje uttømmande. Fylkesmannen avgjer i tvilstilfelle om eit tiltak kan endre landskapet sin art eller karakter vesentleg.»

10 Etablering av minikraftverk er ikkje omtalt i vernereglane som eit unntak nasjonalparkstyret kan gje dispensasjon til, og nasjonalparkstyret må vurdere om det kan gjevast dispensasjon frå vernevedtaket, jf. 48 i naturmangfaldlova: «Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.» Prinsippa i naturmangfaldlova 8-12 skal og takast med i vurderinga. Vurdering Inntaket ligg som kartet over viser, innafor vernegrensa, i eit område der Valldøla renn fritt langs rv 63, Trollstigen Geiranger, som er ein del av dei nasjonale turistvegane. Elva er såleis synleg for besøkjande i dette området, og elva Valldøla er også nytta som padleelv. Nasjonalparkstyret var på synfaring ved planlagd inntak (foto under), der Per Kåre Skudal og Stig Falling i Tafjord Kraftproduksjon og var til stade og orienterte om tiltaket og plassering av inntaket. Foto til høgre viser inntaksområdet på sommaren, teke I forvaltningsplan for Reinheimen står det følgjande om kraftverk på s. 81 og 82: «6.9 Kraftverk (mikro-/små-) Dagens bruk, mål og utfordringar Innafor landskapsvernområdet er det berre Sjøbolet i Innfjorden som er berørt av kraftutbygging. Både Istra og Valldøla med sidevassdrag er verna mot kraftutbygging, Valldøla etter Verneplan I for vassdrag og Istra etter Verneplan III for vassdrag. I Rikspolitiske retningsliner for verna vassdrag (1994) tek ein sikte på også å sikre vasstrengen og vassdragsbeltet mot andre inngrep enn kraftutbygging. I seinare tid har det vore mogleg å få dispensasjon frå NVE til mindre kraftverk som legg band på mindre enn 30 % av vassføringa og ikkje fører til synleg påverknad av vassdraget. Det er ønskje om å nytte vasskrafta både i Meiadalen og Veslelangdalen. Det er også planar om eit mikrokraftverk på Trollstigen Retningsliner Tema Nye anlegg 3, pkt 1.1 Det er ikkje opna for bygging av kraftverk eller delar av slike anlegg innafor landskapsvernområdet.» Forvaltningsplan for Reinheimen opnar ikkje for bygging av kraftverk eller delar av slike anlegg innafor landskapsvernområdet. Naturmangfaldlova 48 opnar for at det kan gjevast dispensasjon dersom tiltaket ikkje er i stird med verneføremåla eller påverkar verneverdiane nemneverdig, eller omsynet til tryggleik og vesentlige samfunnsinteresser gjer det nødvendig. Vesentlege samfunnsinteresser skal berre brukast når det er nasjonale eller tunge regionale interesser som gjer seg gjeldande. Omsyn tryggleik er heller ikkje relevant i dette tilfelle. Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, M s. 11:

11 «Hvis et omsøkt tiltak eller en aktivitet ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, kan forvaltningsmyndigheten vurdere dispensasjon etter 48 første alternativ. Ved søknad om dispensasjon må det først vurderes om vilkårene er oppfylt. Vilkårene er kumulative, det vil si at begge vilkårene må være oppfylt. Det at vilkårene er oppfylt gir ikke krav på dispensasjon. Bestemmelsen er en kan-bestemmelse, som innebærer at det skal foretas en konkret vurdering av om det skal gis en dispensasjon dersom vilkårene er oppfylt. I avveiningen av om dispensasjon skal gis må det foretas en skjønnsmessig vurdering. Blant annet vil omfanget, miljøvirkningen og nødvendigheten av de tiltak som det søkes dispensasjon for, ha betydning. Også de hensyn som positivt taler for det omsøkte tiltak, og om det vil stride mot verneverdiene om tilsvarende dispensasjonssøknader blir innvilget i fremtiden, inngår i vurderingen. Dispensasjon etter 48 første alternativ omfatter tiltak som er forenlig med verneformål og verneverdier i det aktuelle området. Dette vil i noen grad avhenge av verneform. Generelt vil det ikke være adgang til å dispensere for tiltak og bruk som forutsetter større tekniske inngrep, for eksempel ny kraftutbygging, eller oppføring av private fritidshytter. Dispensasjonsbestemmelsen er i utgangspunktet ment for uforutsette tilfeller eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert ved opprettelsen av verneområdet, i første rekke bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. 48 første alternativ dekker tilfeller hvor verneformålet og verneverdiene tåler enkeltstående avvik fra vernebestemmelsene. Selv om utgangspunktet for bruk av bestemmelsen i 48 første alternativ er spesielle/særlige tilfeller, har en del eldre verneområder få unntaksbestemmelser, eller forskrifter som ikke er tilpasset praksis etter nyere verneforskrifter i sammenlignbare områder. I slike tilfeller kan det vurderes dispensasjon etter 48 for tiltak som det etter vanlig praksis gis unntak for i nyere verneforskrifter. Forutsetningen for bruk av 48 i slike tilfeller er at aktiviteten eller tiltaket oppfyller vilkårene i 48 og at det ikke ble tatt konkret stilling til aktiviteten eller tiltaket ved opprettelsen av verneområdet. Dersom søknad om dispensasjon etter 48 første alternativ gjelder gjentatte aktiviteter, bør forskriftsendring vurderes.» Dispensasjonsregelen er i utgangspunktet meint for uføresette tilfelle eller spesielle/særlige tilfelle som ikkje vart vurdert ved oppretting av verneområdet, slik som bagatellmessige inngrep eller forbigåande uro. Minikraftverk (under 1 MW) er eit mindre teknisk inngrep, og i verneplan for vassdrag kan inngrepet få konsesjon så sant det ikkje er til skade eller ulempe for verneverdiane. I forhold til verneverdiane i landskapsvernområdet, kan ikkje minikraftverk definerast som eit bagatellmessig og forbigåande tiltak. Ved etablering av verneområdet var vassdragsregulering tema, og i kongeleg resolusjon, på s. 24, står følgjande referert etter folkemøte i Valldal der minikraftverk var tema: - «Myren Grunneigarlag, Alstadsæter Grunneigarlag og Grønning Sameige vil ta ut private områder av verneplanen. Tre grunneiere ønsker ikke kraftutbygging i Grøndalen, og vil ha nasjonalpark der. Tre andre grunneiere mener derimot at Grøndalen må tas ut for å kunne bygge småkraftverk.»- Møre og Romsdal fyket tilrådde at Grøndalsvatnet vart teken ut av verneforslaget, og Direktoratet for naturforvalting hadde følgjande merknad: - «DN støtter fylkets forslag til grenseendringer, men vil samtidig understreke at Grøndalsvatnet er en del av Valldølavassdraget. Valldøla er varig vernet mot kraftutbygging og har store verneverdier knyttet til vassdragsnaturen. Vassdragets vernestatus legger klare begrensinger på eventuell utnyttelse til kraftproduksjon, og direktoratet viser til fylkets merknader om at tiltak i forbindelse med eventuelle planer om mikrokraftverk må vurderes nøye i en eventuell konsesjonsbehandling.»

12 Føremålet med Trollstigen lvo er mellom anna karakteristiske geologiske forekomster og landskapsformer, der vassdraga er ein viktig del av dette landskapet. Vassdraga er ein del av dei geologiske prosessane, og plante- og dyrelivet i økosystema i og langs vassdraget vert påverka av tiltaket. I naturbasen og rapporten frå Holtan (2013), er det ikkje identifisert prioriterte naturtypar eller raudelisteartar ved inntaksområdet. Men det reint visuelle er eit viktig moment i saka ved at den naturlege variasjon av vassføring delvis vil forsvinne. Det er mange dagar kor elva berre vil ha minstevassføring. For dei som nyttar elva Valldøla til elvepadling, vil tiltaket være til hinder for slik aktivitet ovanfor Langdal. I denne saka er det særleg faren for presedensverknad som taler mot at det vert gitt dispensasjon. Sjølv om tiltaket isolert sett kan virke lite, vil det dersom det vert gjeve dispensasjon i dette tilfelle vera potensiale for at det vil komme søknader om liknande tiltak i framtida. Det er heller ingen store samfunnsinteresser som taler for utbygginga. Sjølv om utbygginga vil gje inntekter til grunneigar, noko som kan sikre landbruksdrift og busetting, vil ikkje det kunne tvileggjast avgjerande vekt for at det kan gjerast unntak frå verneforskrifta. Ut i frå ei total vurdering meiner nasjonalparksforvaltaren at tiltaket med etablering av minikraftverk i Valldøla vil påverke verneverdiane i området, og vera i strid med verneføremålet og vernereglane for Trollstigen landskapsvernområde.

13 NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Sakshandsamar: Kristine Sørlie Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Reinheimen 48/ Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av drone over fjellpartiet mannen - Relevant Film AS v/svein Roger Iversen Forvaltar si innstilling Med heimel i 48 i naturmangfaldlova får Relevant Film AS dispensasjon for bruk av drone til filming utført 9.september Søknad av er behandla i ettertid av gjennomført oppdrag, da tiltakshavar ikkje var kjent med regelverket før filminga var utført. Ein film om fjellpartiet Mannen kan filmast utan bruk av droneopptak, men med desse opptaka vil ein komme tettare på fjellsida, og vise prosessen i fjellet på ein betre måte. Relevant Film AS ønskjer å halde seg til regelverket, og vil ikkje bruke opptaka utan dispensasjonen frå verneforskrifta for bruk av drone. Kunnskapsformidling av fjellpartiet Mannen som er filma er så spesiell at den ikkje vil skape presedens. Det blir sett som vilkår om at Relevant Film AS avklarar sine opptak med NVE slik at kunnskap om prosessen i fjellet og forholda knytt til overvaking av ras vert formidla på ein truverdig måte. Dispensasjonen gjeld med følgjande vilkår: 1. Området for filming er avgrensa frå toppen av fjellpartiet Mannen og ned i rasområdet Veslemannen ned mot Romsdalen. 2. Det er ei føresetnad at opptak som skal brukast er gjort i tråd med samferdselsdepartementets forskrift av Forskrift om luftfartøy som ikkje har fører om bord mv, når det gjeld sikkerheit og avstand til eventuelle turfolk som var i området. 3. Filmen skal formidle kunnskap om dei naturlege prosessane som skjer i fjellpartiet, og innhaldet skal på førehand vera avklart med NVE, som har eit statleg ansvar for overvaking, varsling og beredskap knytt til fjellpartiet Mannen. 4. Relevant Film AS skal sende ein stutt rapport til Nasjonalparkforvaltninga om korleis filmen vil bli brukt i formidling av fjellpartiet. Det blir arbeidd vidare med retningslinjer for bruk av dronar i nasjonalparken gjennom forvaltningsplanen når den skal reviderast.

14 Saksopplysningar Dokument i saka: - Søknad av frå Relevant Film AS v/ Svein Roger Ivarsen. Søknaden Relevant Film AS v/ Stein Roger Ivarsen har i god tru utført filming med drone over fjellpartiet Mannen i Reinheimen nasjonalpark. Stein Roger Ivarsen vart sjølv klar over sitt eige brot på regelverket, og tok telefonkontakt med, og via e-post 16. september. Det vart sendt følgjande søknad om godkjenning i ettertid: «Søknad om tillatelse (i ettertid) til å fly med drone over fjellpartiet Mannen i Romsdalen. Relevant Film AS er et selskap som driver foto- og filmvirksomhet. Vi retter oss mot både næringsliv, nyhetsmedier og TV-stasjoner. Fredag 9. september gikk vi inn til fjellpartiet Mannen for å fotografere og filme området. Hensikten var å sikre gode videoopptak på toppen av og ned i det mye omtalte rasområdet. Hensikten med dette er å selge videobilder til nyhetsmediene og eventuelt til bruk i dokumentarfilm. Oppmerksomheten rundt Mannen har de siste par årene vært stor, spesielt fra mediene, men også fra folk flest. Folk er nysgjerrige på det som skjer. Denne dagen var spesielt gunstig med tanke på å fly, med lettskyet vær og vindstille. NVE hadde tidligere på dagen drevet støpearbeid og vi avtalte med de på forhånd slik at vi ikke forstyrret deres arbeid. Tre andre personer var også ved Mannen da vi kom fram, men vi ventet til de var gått før vi startet filmingen med dronen. Vi forstyrret derfor ingen andre. Videoopptakene forgikk oppe på kanten av fjellet og nedover i fjellsiden mot Romsdalen, altså i det mye omtalte rasområde. Vi fikk svært gode videoopptak og vi tror disse kan bidra til å opplyse folk om fenomenet Mannen/Veslemannen, som egentlig er en helt naturlig prosess i naturen. Vi ser imidlertid at vi burde søkt om tillatelse på forhånd og har stor forståelse for ønsket om å begrense denne typen aktivitet/forstyrrelser innenfor vernede områder. Vi håper allikevel at dere i ettertid kan være positiv til søknaden, slik at vi kan bruke disse opptakene uten å bli forfulgt for brudd på nasjonalparkforskriften.» Søknad om dispensasjon frå vernevedtak må behandlast etter naturmangfaldlova 48, og krev politisk behandling i nasjonalparkstyret/au-reinheimen. Vurdering Søknaden blir vurdert etter: Forskrift for Reinheimen nasjonalpark, Naturmangfaldlova, Forvaltningsplan for Reinheimen (mars 2010) Verneforskrift, forvaltningsplan, naturmangfaldlov Etter lov om motorferdsel i utmark er små luftfarty som drone ikkje rekna inn, da den lova berre omfattar farkostar som er store nok til å frakte ein person. I verneforskrift for Reinheimen er det eit eige punkt som regulerer denne typen farkostar. I verneforskrifta 3, pkt. 7.2 står følgjande: «7.2. Støy All unødvendig støy skal unngåast. Bruk av motor på modellfly, modellbåt mv. er forbode.

15 Dette er ikkje til hinder for bruk av motorisert isbor til fiskeutsetjingar i kultivering av vatn. har forbod mot bruk av «modellfly og liknande» i nasjonalparken.» Det blir tolka slik at «og liknande» omfattar dronar. Det er ikkje spesifisert unntaksregel for denne typen tiltak, og ein søknad om dispensasjon krev da behandling etter den generelle dispensasjonsheimelen i 4, dvs. vurdering etter naturmangfaldlovas set svært strenge krav til når ein dispensasjon eventuelt kan vurderast, og opnar for dispensasjon berre dersom tiltaket «ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig». Begge vilkår må vera oppfylt. Dispensasjon må heller ikkje gjevast sjølv om vilkåra elles kan vera oppfylt. Skjønn og instruksar frå overordna styremakter spelar også inn. Dispensasjonsregelen i 48 kan ikkje brukast for å utvide rammene gjevne i vernevedtaket, men er ein sikkerheitsventil som skal fange opp uføresette eller heilt spesielle tilfelle som ikkje vart vurdert på vernetidspunktet. Formålet med oppretting av Reinheimen nasjonalpark er å: «- ta vare på eit stort, samanhengande og villmarksprega fjellområde - ta vare på eit høgfjellsøkosystem med eit eigenarta og variert biologisk mangfald - ta vare på sentrale leveområde til villreinstammen i Ottadalen nord - ta vare på eit viktig referanseområde for forsking med ein aust-vest gradient med stor variasjonsbreidde i høve til geologi, klima, vegetasjon og topografi - ta vare på landskapsformer og særprega geologiske førekomstar - ta vare på vassdragsnaturen i området - verne om kulturminne. Ålmenta skal ha tilgang til naturoppleving gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.» Forvaltningsplan frå 2010 gir ikkje føringar for bruk av dronar, ettersom det var ein lite brukt teknologi da planen vart utarbeidd. Reglar for bruk av «modellfly og liknande» er teke inn i verneforskrifta. Fjellpartiet Mannen ligg i nord-vestre deler av Reinheimen nasjonalpark, aust for Alnesdalen mellom Breitind og Børa. Området er prega av høge ustabile fjellveggar og spektakulære fjellformasjonar som stupar seg ned i Romsdalen mot aust. Det har og vore stor merksemd frå både nasjonale media og andre om fjellpartiet Mannen dei siste åra, i samband med NVE sitt arbeid med overvaking av ustabile fjell, varsling og beredskap. I ein e-post skriv seksjonssjef i NVE Lars Harald Blikra at dei har hatt stor pågang frå media som vil være med ut i fjellet og filme/lage reportasjar, men at dei har vore klare på at det ikkje er ønskjeleg av omsyn til deira arbeidssituasjon. NVE har eit statleg ansvar for overvaking av mellom anna fjellpartiet Mannen, og dei har dispensasjon i verneområdet for å kunne bruke helikopter og gjere målingar i fjellet. Det er også viktig at tiltak frå media og andre besøkjande ikkje fører til unødig ulempe for NVE sitt beredskapsarbeid i dette konkrete område.

16 Bruk av drone til filming er ein ny sakstype, og det er lite presedens frå andre område å støtte seg på. Det er likevel dei siste åra behandla ein del slike saker i norske nasjonalparkar, der det og er gjeve dispensasjon, men med tydelege avgrensingar av formål, område og tidsrom. Det vert og sett vilkår knytt til dyreliv/hekkelokalitetar og vilkår om å unngå flyging i helg p.g.a. friluftsliv. Nasjonalparkstyret for Reinheimen har fram til no behandla 2 søknadar om bruk av drone for filming i samband med kartlegging av kulturminner, og for overvaking av skred. Det har ikkje vore søkt om å bruke drone i samband med filmopptak frå private aktørar. Ein kan ikkje sjå bort i frå at det skjer filming frå drone i nasjonalparken, særleg på spektakulære fjellparti som t.d kring Trollstigen med stor ferdsel. Bruk av drone for filming av fritidsaktivitetar vil kunne skape uheldig presedens p.g.a. mange potensielle søkjarar, og ein umedviten marknadsføring som igjen kan gje auka belastning og ulemper for verneverdiane. Ein utfordring for vernestyresmakta er å nå ut med informasjon om at det er forbod mot bruk av drone i nasjonalparken. Tiltaket vurdert i høve til verneformål og miljørettslege prinsipp i naturmangfaldlova: Kunnskapsgrunnlaget ( 8) er vurdert som tilfredsstillande når det gjeld biologiske verdiar i området. Ut frå føre-var-prinsippet ( 9) er det generelt viktig å unngå flyging nær til hekkelokalitetar for rovfugl eller vilt som måtte finnast i området. Filminga den 9. september er på ei årstid og i eit område der det ikkje går ut over dyrelivet. I høve til siste ledd i formålsparagrafen, om at «Ålmenta skal ha tilgang til naturoppleving» kan det tenkjast at enkelte vil føle at omfattande bruk av luftfarkostar medfører øydelegging av kjensla av å vera i urørt område. Søkjar opplyser at dei unngjekk flyging når det vart observert turgåarar i området. Det er viktig å vise respekt for folk som ferdast i fjellet, og unngå filming av privatpersonar som ikkje er førespurt om dette på førehand. Ein legg til grunn at flyginga har skjedd i samsvar med Samferdselsdepartementets forskrift av Forskrift om luftfartøy som ikke har fører om bord mv, som også har strenge føringar på avstand til andre. Spørsmålet i denne saka er om det ut frå verneformål og verneverdiar er ønskjeleg å formidle området på ein måte som den Relevant Film AS skisserer. Eit moment som talar for, er at filmen skal seljast til nyheitsmedie/dokumentarfilm, og kan nå svært mange med informasjon om prosessen i det ustabile fjellpartiet Mannen, og korleis det ser ut øvst fjellpartiet. Det er og positivt at tiltaket vart klarert med NVE før filming slik at deira arbeid ikkje vart hindra. På den andre sida kan ein film frå fjellpartiet gje auka merksemd om området og føre til auka ferdsel frå riksveg 63 og ut til fjellet. Området kring Trollstigen frå riksvegen er frå før eit område som appellerer til store grupper, og kan trekkje til seg fleire ut til ytterpunkta som t.d. Mannen. Sjølv om ein ikkje ventar stor ferdsel, er det ut frå ei økosystemtilnærming og samla belastning (nml 10) likevel viktig å følgje utviklinga framover. Bruken av dronar for filming i nasjonalparken bør avgrensast til spesielle formål, og kan ikkje gjevast for privat fritidsfilming ut frå presedensverknad. I dette tilfelle er føremålet knytt til formidling og informasjon om den prosessen som skjer i fjellpartiet Mannen. Sjølve droneflyginga medfører ikkje miljøforringing dersom det blir utført på ein omsynsfull måte, og nml 11 blir såleis ikkje vurdert som relevant. 12 gjev føringar om «miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder». Bruk av drone er mindre belastande enn andre motoriserte hjelpemiddel, slik at drone er beste tekniske hjelpemiddel for filmopptak dersom vilkår for å gje løyve elles er til stades. Sidan søkjaren utan oppmoding tek kontakt og orienterer om tiltaket, da oppdaga at det var i strid med verneforskrifta, blir det tilrådd å ta opp søknaden til behandling på same måte som om det hadde vore søkt i forkant.

17 Oppsummering Det er kort skissert tre moglege utfall, sortert etter strengaste reaksjonsmønster: Melde saka som brot på vernereglane (ein ser denne som lite aktuell, sidan det er lite informasjon om bruk av drone i regelverk) Avslå søknad om godkjenning i ettertid, da ein ikkje ønskjer å opne for at filmselskap promoterer området på denne måten. Godkjenne søknaden om godkjenning i ettertid, slik at filmopptaka kan nyttast for nyheitsmedia og TV-produksjonar. Dette bør kombinerast med vilkår om at filmen skal avklarast med NVE sitt overvakingsarbeid, og nyttast i samband med kunnskapsformidling av den naturlege prosessen som skjer i fjellpartiet Mannen. Ut ifrå ei samla vurdering kan ein akseptere dispensasjon frå nasjonalparkforskrifta sitt forbod mot bruk av modellfly og liknande, da det gjeld kunnskapsformidling av eit ustabilt fjellparti som har fått stor mediemerksemd. Ein dag med filmopptak i dette området vil ikkje vera i strid med verneformålet, eller gå ut over verneverdiane, jf. krava i naturmangfaldlovas 48. Filmen vil truleg ha ein viss marknadsføringseffekt, men ein kan ikkje rekne med at det skaper vesentleg auka trafikk ut til Mannen. Det er ønskjeleg at filmen blir vist i samband med NVE sitt arbeid i området, og at dei kvalitetssikrar innhaldet. For bevaring av verneverdiane i eit langsiktig perspektiv må ein uansett ta ei overordna vurdering av samla påverknad, og ikkje berre gje isolerte enkeltløyve som kan skape presedens for påfølgjande søknader. Spørsmål om bruk av dronar i nasjonalparken må avklarast gjennom forvaltningsplanen når den skal reviderast.

18 NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Sakshandsamar: Kristine Sørlie Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Reinheimen 49/ Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Transport med helikopter til basestasjoner på Skarvedalseggen og Horrungen - Motorola Solutions Forvaltar si innstilling Med heimel naturmangfaldlova 48 får Motorola Solutions Inc., dispensasjon frå verneforskrifta for Reinheimen nasjonalpark for transport og landing med helikopter på basestasjonane for naudnett ROL089 på Hurrungen og ROL100 på Skarvedalseggen. Dispensasjon er gjeve i samband med tilsyn, vedlikehald og for å sikre drift av det nasjonale naudnettet. Dispensasjon er gjeve med følgjande vilkår: Dispensasjon gjeld for 5 landingar på Hurrungen og 5 landingar på Skarvedalseggen årleg, i ei 5 års periode; f.o.m t.o.m Under den årlege villreinjakta i området, normalt frå 20.august til og med 10.september, skal det ikkje flygast. Dispensasjonen gjeld flyging av utstyr, materiell og arbeidsfolk, og skal avgrensast til det som strengt tatt er nødvendig for å sikre drift av naudnettet. Under helikoptertransporten skal det takast særleg omsyn til dyreliv og folk på tur i området, slik at ein så langt som råd unngår skade og uro. Utgangpunktet for flyginga skal leggjast utanfor verneområda. Det skal ikkje flygast under 300 meter over bakken over verneområda før landing på Hurrungen eller Skarvedalseggen. I forkant av transporten skal SNO v/per Olav Haugen varslast på telefonnr.: , mellom anna for å skaffe informasjon om villrein og ferdsel i området. Dersom villreinen står slik at den kan bli uroa, skal flygetraseen justerast etter det. Det skal førast køyrebok som skal fyllast ut og vera med i køyretøyet under transporten. Kopi av køyrebok skal sendast nasjonalparkforvaltninga innan 15. desember kvart år, på e-post: fmoppost@fylkesmannen.no og merkast med arkivsaksnr: 2016/6581 Vi gjer merksam på at det må innhentast nødvendige løyve til motorferdsel frå eventuelle kommunar og aktuelle grunneigarar.

19 Saksopplysningar Dokument i saka: - Søknad på e-post frå Motorola Solutions Inc. v/erik Moller Søknaden: I e-post skriv Erik Moller følgjande: «Vi har 2 stasjoner i Renheimens nasjonalpark. Den ene er på Skarvedalseggen og den andre er på Horrungen. Jeg hade gjerne sett att vi fikk tillatelse att fly till disse siter 5 ganger i året under en 5års periode om det er muligt. VI har hatt en del problem på Horrungen tidligere og hvil jobbe med att få en løsning på dette før vintern og trenger for det muligens noe mer helikopterturer men det hvil bli tatt separat. Håper att dette er mulig att få till. Takk på førhånd.» Søknaden er vurdert i samsvar med: Forskrift om Reinheimen nasjonalpark, Forvaltningsplan for Reinheimen, mars Naturmangfaldlova, Verneforskrift, verneformål, rundskriv og framlegg til forvaltningsplan Omsynet til verneverdiane i området er vurdert, særleg i forhold til landskap og dyreliv, jf. verneforskrifta 2 og naturmangfaldlova 1(Formål), 4 og 5 (forvaltningsmål for naturtypar, økosystem og artar) samt 7(prinsipp for å ta offentleg avgjerd), jf (kunnskapsgrunnlaget og miljørettslege prinsipp). Formålet med Reinheimen nasjonalpark (verneforskrift 2) er å ta vare på eit stort, samanhengande og villmarksprega fjellområde som inneheld særeigne, representative økosystem og landskap utan tyngre inngrep. Omsynet til villreinen sine leveområde er eit sentralt føremål med vernet. I Reinheimen nasjonalpark er motorisert ferdsel i utgangspunktet forbode og særleg konfliktfylt fordi nasjonalparken skal vere skjerma for unødvendig støy og uro. Transportar skal ha eit klårt nytteformål. I forvaltningsplan for Reinheimen står mellom anna følgjande om motorisert ferdsel og luftfartøy: «Lågtflyging under 300 meter er ikkje tillate over nasjonalparken, og dette omfattar og militære lågtflygingsøvingar i tida » Luftfartøy 3, pkt 6.3, b, c. «Søknader om lufttransport skal berre innvilgast ved særleg behov som gjeld for nødvendig transport av ved, materialar eller varer til buer og hytter, utkøyring av båt eller flyging lågare enn 300 meter over bakken i samband med beitedyrleiting og dyreteljingar. Ved vurderinga skal ein leggje vekt på om bruk av luftfartøy gjev samla mindre motorferdsel enn ved bruk av andre motoriserte transportmiddel.» For å sikre fleksibilitet og å unngå unødig behandling av søknader, skal løyve gjevast for ein aktuell periode. Leigekøyrar/transportør skal varsle oppsynet på førehand i forhold til den aktuelle dagen når transporten skal skje for å hindre moglege ulemper for villreinen og for å halde oversikt over motorferdsel i verneområdet. Det skal førast køyrebok som skal sendast forvaltningsstyrsmakta innan 5. juni kvart år. For kjende, faste transportformål kan det gjevast løyve for inntil 5 år med avgrensing i tal på turar/sesong. Talet på turar skal normalt avgrensast til 1 3 turar i lufta.

20 Det er ikkje nokon spesifisert dispensasjonsheimel for motorisert ferdsel i samband med drift av basestasjon for naudnettet. Søknaden må difor vurderast etter den generelle dispensasjonsheimelen i verneforskrifta, 4 jf. naturmangfaldlova 48: «Forvaltningsstyresmakta kan gjere unntak frå forskrifta dersom det ikkje strir mot føremålet med vernevedtaket og ikkje kan påverka verneverdiane nemneverdig, eller dersom omsynet til tryggleik eller omsynet til vesentlege samfunnsinteresser gjer det naudsynt, jf. naturmangfaldlova 48 første ledd.» Vurdering , godkjende Nasjonalparkstyret for Reinheimen bygging av basestasjonar for naudnett på Hurrungen i sak 7/2013 (2013/2855), og på Skarvedalseggen i sak 8/2013 (2013/2856). I Reinheimen er det godkjent og bygd 3 basestasjonar for naudnett. I tillegg til Hurrungen og Skarvedalseggen er det og bygd basestasjon RMR057 på toppen av Skarfjellenden, på grensa mellom Trollstigen landskapsvernområde og Reinheimen nasjonalpark. For å gjennomføre byggjearbeida på basestasjonane, Hurrungen Skarvedalseggen fekk Eltel Network AS / Eltel Sønnico AS dispensasjonar for motorisert ferdsel med helikopter /bandvogn/snøscooter, over ei periode på 3 år, frå juni 2014 fram til hausten 2016 med avgrensing i tal turar. Basestasjon på Hurrungen vart ferdig i løpet av 2015, og Skarvedalseggen hausten Erfaring viser at det er krevjande å byggje i m.o.h, og finne tekniske løysningar som tåler klima og været i høgfjellet. Det er særleg basestasjon på Hurrungen som har hatt store driftsproblem, og ført til behov for stadig tilsyn ved bruk av helikoptertransport og snøscooter i verneområdet. Motorola Solutions Inc som har ansvar for drift av basestasjonane, vil såleis ha eit akseptert behov for å bruke av helikopter i samband med tilsyn, drift og vedlikehald av basestasjonane. Kunnskapsgrunnlaget er godt dokumentert gjennom verneplan for Reinheimen med kartleggingar og konsekvensutgreiing. Det er såleis god oversikt over kva som kan påverke natur- og kulturmiljøet i området, jf. naturmangfaldlova 8. Utfordringar med tiltaket er i forhold til den nasjonale villreinstammen. Kartet under viser dei sentrale trekkområda til villrein i området, der dei svarte strekane er villreintrekk. Kjelde: Naturbasen, Miljødirektoratet. Basestasjonane er merka med raud tekst.

21 Området aust for Skarvedalsegga, ned Lordalen er sentralt leveområdet til villrein i Reinheimen-Breheimen villreinområde nord. Liafjellet (søraust) i Ottadalen landskapsvernområde har dei siste åra vore eit av dei viktigaste områda for vinterbeite til villrein. Lordalen og området innover til Heggebottfly er sentralt leveområde for reinen spesielt i sumarhalvåret og utover hausten under reinsjakta. Etter innhenta erfaringar frå villreinutvalet ved sekretær Knut Granum, er det normalt villrein i området innover frå Heggebottflye sommar og haust, og villreinen kan bli forstyrra av helikopter over dette området. Under villreinjakta er det til tider relativt stor ferdsel av jagarar i området, og det er ikkje ønskjeleg med helikoptertrafikk over området under jakta, som normalt er frå 20.august til 10.september kvart år. Nasjonalparkforvaltaren vil også peike på at innflyging til Skarvedalseggen bør skje frå utanfor verneområdet. Etter nasjonalparkforvaltaren si vurdering ligg det føre tilstrekkeleg kunnskap om naturmangfaldet, og kva effektar tiltaket vil ha. Sjølv om tiltaket i liten grad vil påverke naturverdiane og kulturlandskapet då det er av forbigåande karakter, må søknaden må vurderast i lys av prinsippet om samla belastning, jf. naturmangfaldlova 10. Ved vurdering om samla belastning må alle verneområda i Reinheimen sjåast i samanheng. Eksisterande påverknad i desse områda er i hovudsak bygningar, beiting, utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv, jakt og fiske. Nasjonalparkstyret for Reinheimen har behandla 3 saker når det gjeld naudnettet, og under byggjefasa har det vore svært mykje motorisert ferdsel ved bruk av snøscooter og helikopter. No er behovet for motorisert ferdsel knytt til driftsfasen, og det vil vera årleg behov, men likevel i avgrensa og stuttvarige periodar. Med bakgrunn i rundskriv frå Miljøverndepartementet, av , står det mellom anna at forvaltningsmyndet kan går langt i å setja vilkår for å redusere skadeverknader av utbygging og drift av slike anlegg. Når det gjeld prinsippet om miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetodar, jf. naturmangfaldlova 12, er bruk av helikopter den beste løysninga. Helikoptertransport er meir effektivt enn snøscooter og gir stuttare opphaldstid i verneområdet. Det fyrste vilkåret som må vere oppfylt etter naturmangfaldlova 48 fyrste leddet fyrste alternativ, er at «tiltak eller aktivitet ikkje strir mot verneformålet». Nasjonalparkforvaltaren viser

22 til tiltaket har eit avgrensa omfang i tid og rom, og det er lagt vekt på at flyginga ikkje inneber vedvarande forstyrring eller varig inngrep, men at aktiviteten er av forbigåande karakter, og vil normalt skje i løpet av 5 årlege turar til kvar basestasjon. Tiltaket strir ikkje mot verneføremålet. Det andre vilkåret som må vere oppfylt etter naturmangfaldlova 48 fyrste leddet andre alternativ, er at tiltaket «ikkje kan påverke verneverdiane nemneverdig». Verneverdiane er i følgje verneforskrifta for Reinheimen nasjonalpark er å ta vare på eit stort, samanhengande og villmarksprega fjellområde som inneheld særeigne, representative økosystem og landskap utan tyngre inngrep. Jf. verneforskrifta 2. Som det går fram av vurderinga av 8 ovanfor, vil ikkje det aktuelle tiltaket kunne påverke, økosystem, i form av forstyrring av villreinen nemneverdig, under føresetnad av at vilkåra blir oppfylt. Nasjonalparkforvaltaren viser elles til at det i løyvet om oppsetting av basestasjon for naudnett er nødvendig. I det nemnde løyvet er det m.a. vektlagt at det er av vesentleg samfunnsinteresse med god og permanent dekning i område der det er behov for det gjennom naudnettet. Ut ifrå ei samla vurdering og med dei gitte vilkåra, meiner nasjonalparkforvaltaren at til taket kan gjennomførast med heimel i naturmangfaldlova 48.

23 NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN Saksframlegg Arkivsaksnr: 2016/ Sakshandsamar: Kristine Sørlie Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Reinheimen 50/ Nasjonalparkstyret for Reinheimen - Møter 1.halvår 2017 Forvaltar si innstilling Neste møte i nasjonalparkstyret for Reinheimen vert måndag 13.mars 2017, på Lesja. Møteplan for 1.halvår: mars Lesja juni Lom/Vågå, inkl. synfaring 3. Sep./okt. inkl. synfaring 4. Nov/des. Forslag til møteplan for 2. halvår 2017, vert lagt fram på neste styremøte. Saksopplysningar Nasjonalparkstyret for Reinheimen har i 2016, fram til , gjennomført 7 styremøte, der 2 har vore telefonmøte, og 5 fysiske møter. Eitt møte var i samband med kompetansedagane i Lom, og eitt i samband med møte i rådgjevande utval. Møte i nasjonalparkstyre for Reinheimen pr / Konstituerande møte, Lesja bygdetun 2/ Norsk fjellmuseum, Lom 3/ Telefonmøte 4/ Billingen seterpensjonat, Skjåk 5/ Telefonmøte 6/ Juvet landskapshotell, Norddal* 7/ Norsk tindesenter, Rauma** *inkl. synfaring i Trollstigen landskapsvernområde

24 **inkl. møte med fagleg rådgjevande utval Arbeidsutvalet, AU-Reinheimen, har hatt 2 e-postmøte; og Pr er det behandla totalt 122 saker i Reinheimen i 2016, der 54 er styrevedtak, 4 er vedtak i AU, og 68 vedtak er delegert til forvaltar. I tillegg til ordinære møte i styret kjem deltaking på møter, seminar og konferansar, der forvaltar og nasjonalparkstyret har vore invitert og deltatt. Vurdering Nasjonalparkforvaltar foreslår at det vert lagt opp til minst 4 ordinære styremøter i 2017, der møta i barmarksesongen bør kombinerast med synfaring. I tillegg bør nasjonalparkstyret sette av tid til eit møte med rådgjevande utval. Som tidlegare vert det i løpet av året lagt opp til å gjennomføre møta ulike plassar omkring verneområdet mars Lesja april Lom 3. Juni/juli inkl synfaring 4. sept/okt inkl synfaring 5. Nov/des Styremøte før sommarferien eller på hausten bør leggjast opp med ei synfaring i eller inn mot verneområda. Som tidlegare er det og relevant å leggje opp til presentasjonar av aktuelle tema i samband med styremøta. Nasjonalparkforvaltaren ønskjer at styremedlemmane også gir innspel til aktuelle tema i møte utover vanlege styresaker. Her er det aktuelt å invitere eksterne ressurspersonar, i tillegg til at det vert sett av tid til at SNO orienterar frå sitt arbeid. Det er som tidlegare behov for å ha mogelegheit til å gjennomføre møte i AU- Reinheimen, for å gjere vedtak i saker som hastar når nasjonalparkforvaltarane ikkje har vedtaksmynde, eller det av prinsipielle grunnar er nødvendig med politisk behandling. I Reinheimen har AU-møta i stor grad vore gjennomført ved bruk av e-post. Nasjonalparkforvaltaren vil foreslå at praksis med e-post-/telefonmøte vert vidareført etter behov som tidlegare. Dette er ein fleksibel løysning for å handtere den relativt store saksmengda i verneområda.

25 ST 51/16 Eventuelt Tilsetting ny forvaltar, status Tiltaksplan Reinheimen status for gjennomførte tiltak nye tiltak behandling i styret Besøksstrategi for Reinheimen - aktuelt opplegg for Reinheimen - behandling i styret Økonomi - styrebudsjett - fristar møtegodtgjering og reiserekning 2016