Reinheimen NP - Dispensasjon - Bruk av drone til filming av fangstanlegg for villrein - Gudbrandsdalsmusea avdeling Lesja

Transkript

1 Postadresse Besøksadresse Norsk Fjellsenter, Brubakken 2, 2686 Lom Norsk Tindesenter Havnegata 2, 6300 Åndalsnes Kontakt Sentralbord: +47 Direkte: Lesja kommune, v/trond Stensby Saksbehandler Kristine Sørlie Vår ref. 2019/ Deres ref. Dato Reinheimen NP - Dispensasjon - Bruk av drone til filming av fangstanlegg for villrein - Gudbrandsdalsmusea avdeling Lesja Delegert vedtak Med heimel i naturmangfaldlova 48, får sekretariatet for «Villreinfangsten som verdensarv», dispensasjon til å bruke drone til filmopptak av fangstanlegg ved Fellingsvatnet og ved Hattremsådalen/Hattremsåjuvet i Reinheimen nasjonalpark. Føremålet med dronefilminga er å dokumentere og vise kulturminna i samband med synfaring med UNESCO `s ekspertpanel ICOMOS og IUCN, knytt til «Villreinfangsten som verdensarv». Bruk av drone til det konkrete føremålet oppfyller vilkår for å gje dispensasjon, og strider ikkje mot verneformålet, og vil ikkje påverke ikkje påverke verneverdiane nemneverdig. Dispensasjon er gjeve med følgjande vilkår: - Dispensasjon gjeld for ein tur innafor kvar lokalitet, i tidsrommet 8.juli 9.august 2019, utanom helgedagar. - Det skal ikkje flygast nær bakkenivå i området ved Fellingsvatnet av omsyn til sårbare artar, og verneverdiane. (vist med blå ellipse i kartet i saksutgreiinga under). - Det er ei føresetnad at opptak ved filming frå drone som skal brukast, er gjort i tråd med samferdselsdepartementets forskrift av Forskrift om luftfartøy som ikkje har fører om bord mv, når det gjeld sikkerheit og avstand til eventuelle turfolk som er i området. - Dyrelivet skal ikkje uroast. - SNO v/ Per Olav Haugen (mob ), skal varsles på SMS dagen før flyginga. - Filmopptaka skal nyttast til dei føremål som skildra i søknaden, og ikkje til marknadsføring av området for å trekke besøkjande inn til lokalitetane. Det vert gjort merksam på at dispensasjon gjeld i høve verneforskrifta for Reinheimen nasjonalpark. Det er søkjer sitt ansvar å avklare tiltaket med evt. andre myndigheiter og grunneigar. Klage Vedtaket kan klagast inn for Miljødirektoratet av partar i saka eller andre som har rettsleg klageinteresse med ein frist på 3 veker jf. forvaltningslova 28. Ei eventuell klage skal rettast til Miljødirektoratet, men sendast til Nasjonalparkstyret for Reinheimen. Nasjonalpark Naturreservat Landskapsvernområde Reinheimen Brettingsmoen Tafjorden-Reindalen, Trollstigen, Romsdalen, Lordalen, Finndalen, Ottadalen

2 Saksopplysningar Dokumenter i saka - Søknad fra Villreingfangsten som verdensarv v/sekretariatet, journalført 18.juni Sak 2018/4499, behandla i Nasjonalparkstyret for Reinheimen utvalssak 47/18. Søknaden Vilreinfangsten som verdensarv v/sekretariatet søkjer om å bruke drone for å filme et utval av fangstanlegg for villrein. I Reinheimen nasjonalpark er det søkt om å få bruke drone for å filme vassfangstanlegg og ledegjerder ved Felllingsvatnet, og fangstbås ved Hattremsådalen/Hattremsåjuvet. Det er også planlagt å filme i Dovrefjell og Rondane. Formålet med filminga er å vise litt av det store mangfaldet av fangstanlegg for villrein i områdane. Filmane skal i fyrste omgang nyttast i samband med ei synfaring frå UNESCOs ekspertpanel ICOMOS og IUCN, knytt opp mot prosjektet «Villreinfangsten som verdensarv». Synfaringa skal gjennomførast august og filmane skal synast fram for ekspertpanelet desse dagane. Frå prosjektet si side er det også eit ønskje om at forvaltninga og andre ikkje-kommersielle instansar kan få nytte av filmane. Søker skriv at dei er kjent med at det i liknande synfaringar er normalt å bruke helikopter, for persontransport, og for å nå over store og kanskje lite tilgjengelege områder, samt få «fugleperspektiv». Nettopp på grunn av at prosjektet «Villreinfangsten som verdensarv» omfattar områda i og rundt dei aktuelle nasjonalparkane, har styret for prosjektet vore eintydige på at man her ønskjer å unngå bruk av helikopter; av omsyn til verneverdiane, i hovudsak villrein. I høve søknaden har prosjektet «Villreinfangsten som verdensarv» som hovudmål å få kulturminna knytt til villreinfangsten inn på UNESCOs verdsarvliste. Kulturminna og naturlandskapet i dei fire nasjonalparkane Dovrefjell-Sunndalsfjella, Dovre, Rondane og Reinheimen utgjer eit unikt kulturlandskap, også globalt. Variasjonen og tettleiken i fangstanlegg for rein er større her enn noko anna stad i verda. Kulturminna i området viser samhandling mellom ulike kulturar og folkegrupper til ulike tider i historia, og er leveområde for den siste rest av Europas villrein. Søkjer viser til at UNESCO har peika på ei skeivheit av omsyn til tema i dagens verdsarvliste. Blant anna at kulturminne og kulturlandskap knytt til menneskets lange historie som jegerar og sankarar er underrepresentert. Villreinfangsten som verdsarv vil bidra til ein meir balansert og truverdig liste. Kartutsnitta under viser omsøkte lokalitetar i Reinheimen nasjonalpark. Saksbehandler Kristine Sørlie Side 2 av 7

3 Fellingvatnet, Reinheimen Dette er et vassfangstanlegg, med ledegjerder opp mot 3 kilometer lange. Muret fangstgrop og et større antall bågåstø rundt. Hattremsådalen/Hattremsåjuvet, Reinheimen Relativt lite i omfang, men båsen i juvet er likevel ganske spesiell. Noe usikkert hvor vidt denne blir prioritert ved filming. Men ønsker for sikkerhet skyld å søke om tillatelse, hvis det skulle vise seg å bli aktuelt. Saksbehandler Kristine Sørlie Side 3 av 7

4 Heimelsgrunnlag Delegering I medhald av vedtekter for Reinheimen nasjonalparkstyre punkt 6.2, jf. naturmangfaldlova 62 andre ledd tredje punktum, har nasjonalparkstyret for Reinheimen i styremøte , sak 5/16, gjort vedtak om å delegere handsaming av einskilde saker til nasjonalparkforvaltaren, slik som i denne saka. Vedtaket gjev nasjonalparkforvaltarane i Reinheimen myndigheit til å treffe vedtak i saker av kurant karakter. Med saker av kurant karakter meiner ein følgjande: - Saker etter dei spesifiserte dispensasjonsføresegnene i verneforskriftene om ferdsel og motorferdsel. - Saker etter andre spesifiserte dispensasjonsføresegner i verneforskriftene og etter naturmangfaldlova 48 der: a) Det dreier seg om fornying av dispensasjon gjeve av styret eller arbeidsutvalet, og føresetnadene er tilnærma uendra. b) Det føreligg etablert forvaltningspraksis frå saker handsama av styret/au i tilsvarande sak. c) Forvaltingsplanen gjev eintydige føringar for utfallet. Behandling av denne konkrete saka er også avklart med styreleiar på førehand. Det vert og her vist til prinsipp for vurdering søknader om bruk av droner i Reinheimen, behandla i nasjonalparkstyret , sak 2018/4499. Søknaden er vurdert i samsvar med: Forskrift for Reinheimen nasjonalpark, Forvaltningsplan for Reinheimen, 2010 Naturmangfaldlova, 2009 Verneforskrift formål Formålet med oppretting av Reinheimen nasjonalpark er fyrst og fremst knytt til naturkvalitetane i området, der leveområdet til villreinstammen i Reinheimen-Breheimen villreinområde står sentralt. Ein tilleggsverdi er at ålmenta skal ha tilgang til naturoppleving gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv i områda med liten grad av teknisk tilrettelegging: Verneforskrift 2: «Formålet med oppretting av Reinheimen nasjonalpark er å: - ta vare på eit stort, samanhengande og villmarksprega fjellområde - ta vare på eit høgfjellsøkosystem med eit eigenarta og variert biologisk mangfald - ta vare på sentrale leveområde til villreinstammen i Ottadalen nord - ta vare på eit viktig referanseområde for forsking med ein aust-vest gradient med stor variasjonsbreidde i høve til geologi, klima, vegetasjon og topografi - ta vare på landskapsformer og særprega geologiske førekomstar - ta vare på vassdragsnaturen i området - verne om kulturminne. Ålmenta skal ha tilgang til naturoppleving gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.» Etter lov om motorferdsel i utmark er små luftfarty som drone ikkje rekna inn, da den lova Saksbehandler Kristine Sørlie Side 4 av 7

5 berre omfattar farkostar som er store nok til å frakte ein person. I verneforskrift for Reinheimen er det eit eige punkt som regulerer denne typen farkostar. I verneforskrifta 3, pkt. 7.2 står følgjande: «All unødvendig støy skal unngåast. Bruk av motor på modellfly, modellbåt mv. er forbode.» Det blir tolka slik at «mv.» omfattar dronar. Forvaltningsplan Forvaltningsplan for Reinheimen frå 2010 gir ikkje føringar for bruk av droner, ettersom det var ein lite brukt teknologi da planen vart utarbeidd. Naturmangfaldlova I tillegg til behandling etter verneforskrift og eventuelle retningsliner i forvaltningsplan og naturmangfaldlova 48 må søknaden også vurderast etter naturmangfaldlova, herunder dei miljørettslege prinsipp i 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jf. 7. Naturmangfaldlova 48 sett strenge krav til når ein dispensasjon eventuelt kan vurderast, og opnar for dispensasjon for tiltak som «ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig». Begge vilkår må vera oppfylt. Dispensasjon må heller ikkje gjevast sjølv om vilkåra er oppfylt. Skjønn og instruksar frå overordna myndigheiter spiller også inn. Dispensasjonsheimelen i naturmangfaldlova 48 kan ikkje nyttes for å utvide ramma gjeve i vernevedtaket, men skal være ein sikkerheitsventil som skal fange opp heilt spesielle tilfelle som ikkje ble vurdert på vernetidspunktet. Vurdering Verneverdiane i Reinheimen er i stor grad knytt til naturverdiar. Motorferdsel og bruk av drone kan virke negativt på fauna i ein sårbar fase som kalving/hekking. Rovfugl og villrein er særleg utsett. I tillegg er støy frå motorisert ferdsel og drone generende på friluftslivet. I Forvaltningsplan for Reinheimen er forholdet til å gi dispensasjon ikkje diskutert spesielt, men bruk av drone kan vera særleg konfliktfylt fordi nasjonalparken skal vera skjerma for unødig støy og uro. I høve støy, er lyden av elektrisk drone godt merkbar på kort avstand, men jo lengre avstand, jo mindre lyd. Ved bruk av drone er det svært viktig å halde god avstand til sårbare lokalitetar for rovfugl og vilt. Indirekte vil filmopptak som marknadsfører sårbare områder ovanfor nye besøkande, kunne gje negativ effekt ved at viltarter blir utsett for uro som auka ferdsel og aktivitet. Bruk av drone til filming er ein relativt ny sakstype, men det er dei siste åra behandla fleire dronesøknader i norske nasjonalparkar, også i Reinheimen. I saker det er gjeve dispensasjon er det sett tydelege avgrensingar av formål, område og tidsrom. Det vert og sett vilkår knytt til dyreliv/hekkelokalitetar og vilkår om å unngå flyging i helg p.g.a. friluftsliv. Nasjonalparkstyret for Reinheimen har fram til no behandla 5 søknadar om bruk av drone for filming i samband med kartlegging av kulturminne, overvaking av skred, og filming i samband med kunnskapsformidling om naturverdiar. Med bakgrunn i auka bruk av drone har nasjonalparkstyret gjort ei vurdering av handtering av dronesøknader innafor Reinheimen Saksbehandler Kristine Sørlie Side 5 av 7

6 nasjonalpark. Det er gjort ei vurdering for å skilje ut kva føremål som er kurrant og ikkje, og aktuelle vilkår for å avbøte på evt. ulemper for verneverdiar. Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiane i Reinheimen nasjonalpark er godt. Når det gjeld villreinen sin bruk av området vert det vist til NINA Rapport 643, om Villrein i Ottadalen og Regional plan for Ottadalsområdet ( ). vedteke 2011, som har som føremål å sikre ein levedyktig villreinstamme innafor områda. Det er også utarbeidd sårbarheitsvurdering for rovfugl/våtmarksfugl i Reinheimen nasjonalpark, (Kistefoss Skogtenester, Rapport nr ). Det er døme på at rovfugl skyr drone ved konkurranse i luftrommet. Dronar som nærmar seg fuglar ovanfrå vil kunne minne om eit predatorangrep og skape flukt og stressreaksjonar. Det er også kjent at rovfugler kan angripe drone, noko som kan føre til at rovfuglane skadar seg (jf. bl.a rapporten Approching birds with drones: first expiriments and ethical guidelines, Elisabeth Vas et al.). I området ved Fellingsvatnet, som er omkransa av småtjern i eit elles turt landskap, er det dokumentert sårbare artar som våtmarksfugl og rovfugl. Den mest sensitive tida for desse artane er i følgje rapporten til Kistefoss Skogtenester (2018) mellom , og faller saman med aktuell tidsperiode for filming. Lokaliteten er likevel vurdert som robust da det er lite ferdsel i området, men dronefilminga ved Fellingsvatnet må gjennomførast i god avstand frå bakkenivå, markert med blå ellipse under. Når det gjelder bruk av dronar har man generelt lite kunnskap om verknad på villreinen. I delar av villreinområdet i Rondane sør har ein utanfor verneområda brukt drone til strukturteljingar. Erfaringane her var at villreinen la merke til dronane, mogleg på grunn av støyen, men også visuelt. Nokre flokkar trakk seg litt meir saman, utan registrert fluktreaksjon. I juli er reinskalvane inst i Lordalen blitt store, og trekt lenger nordover. Av omsyn til villrein er det avgjerande korleis ein utfører dronefilminga, og held god avstand, da det heller ikkje er nokon sak å jage villrein med drone om ein flyr for nær. I høve til siste ledd i formålsparagrafen, om at «Ålmenta skal ha tilgang til naturoppleving» kan det tenkjast at enkelte vil føle at omfattande bruk av luftfarkostar medfører øydelegging av kjensla av å vera i urørt område. Det er viktig at ein unngår flyging når det er turgåarar i Saksbehandler Kristine Sørlie Side 6 av 7

7 området. Det er viktig å vise respekt for folk som ferdast i fjellet, og unngå filming av privatpersonar som ikkje er førespurt om dette på førehand. Ein legg til grunn at flyginga med drone skjer i samsvar med Samferdselsdepartementets forskrift av Forskrift om luftfartøy som ikkje har fører om bord mv, som også har strenge føringar på avstand til andre. Kunnskapsgrunnlaget (mnl 8) er vurdert som tilfredsstillande når det gjeld biologiske verdiar i området. Det skal ikkje filmast nær bakkenivå kring Fellingsvatnet av omsyn til verneverdiane. Der er ikkje nødvendig å ta i bruk føre-var-prinsippet, nml 9. Belastninga for verneverdiane synes å være akseptable, jf. nml 10, «Økosystemtilnærming og samla belastning», da det er knytt til eit spesielt føremål. Prosjektet Villreinfangsten som verdensarv skal med filmingen syne fram kulturminna knytt til villreinfangsten på en rasjonell måte og få disse inn på UNESCOs verdsarvliste. Kulturminne er ein del av verneføremålet i nasjonalparken, og bruk av drone for å dokumentere kvalitetane, vurderast ikkje å stride mot verneformålet. Prosjektet er i offentleg regi, og vil kunne ha positive ringverknader for formidling av verneverdiar knytt til villrein og kulturarv. Tiltaket vil ikkje skape uheldig presedens, da føremålet i dette tilfelle er knytt til formidling og informasjon om heilt spesielle natur- og kulturverdiar i verneområdet. Sjølve droneflyginga medfører ikkje miljøforringing dersom det blir utført med omsyn til verneverdiane, og nml 11 blir såleis ikkje vurdert som relevant. 12 gjev føringar om «miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder», og bruk av drone til filming i dette tilfelle er ein rasjonell metode som gir mindre uro enn ved bruk av t.d. helikopter og persontransport. Nasjonalparkforvaltar vurderer at ein har god kunnskap om naturmangfaldet, og vilkåra for å gje dispensasjon er oppfylt under gjevne vilkår. Nasjonalparkforvaltaren vil understreke at dispensasjon i dette tilfelle er særleg knytt til innhald og føremål med filmproduksjon. Dronefilminga er stuttvarig og forbigåande, og vil med gjevne vilkår ikkje påverke verneverdiane i nemneverdig grad. Med hilsen Kristine Sørlie nasjonalparkforvalter Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift Kopi til: Gudbrandsdalsmusea avd. Lesja Lesja fjellstyre SNO v/per Olav Haugen SNO v/thomas Rødstøl Fylkesmannen i Innlandet Ingvild Øyjordet Reinheimen-Breheimen Villreinutvalg Saksbehandler Kristine Sørlie Side 7 av 7