«Byggeløfte» Sluttrapport

Transkript

1 «Byggeløfte» Sluttrapport

2 Innhold 1 Forord Sammendrag Innledning Nærmere beskrivelse av arbeidet/prosjektet Prosjektorganisering Beskrivelse av utfordringer som søkes løst gjennom prosjektet Mål og strategier Tiltak Resultat og effekt Avslutning/konklusjon/anbefalinger Forord Prosjektet «Byggeløfte» er avsluttet. Det er bygd to boenheter, og den tredje boenheten og tjenesteenheten vil bli fullført vinter 16/17. Videre er det slik at noen tiltak i kompetanseplanen ikke er realisert, men det meste er gjennomført. Vi har lagt vekt på et er at kompetanseplan og tiltak knyttet til dette skal behandles for å sikre gjennomføring i samsvar med prosjektplan og kompetanseplan. I henhold til søknad til Husbanken ( ) skal prosjektet fullføres våren 2017, men i tildelingsbrev ( ) framgår at sluttrapport skal leveres pr Sluttrapport for prosjektet overleveres herved. Siktemålet for dette prosjektet er bygging av passivhus, kompetanseheving og kompetansespredning. Husbankens involvering i prosjektet er knyttet til kompetanseheving og kompetansespredning. Viktige tiltak er gjennomført, og noen tiltak er nødvendig å sikre videreføring av. Vi vil sammen med byggenæringen vurdere hvilke tiltak som er nødvendig for å sikre bruk og utvikling av kompetanse knyttet til bygging av passivhus. Alta kommune vil slik sikre at målene knyttet til kompetanseheving og kompetansespredning ivaretas. 2 Sammendrag Alta kommune og Alta videregående skole inngikk i september 2013 samarbeidsavtale om bygging av passivhus, universelt utformet for vanskeligstilte gjennom prosjektet «Byggeløfte». I løpet av prosjektperioden fra byggestart høsten 2015 til ferdigstillelse våren 2017, skal elevene ved Alta videregående skole bygge 3 boenheter på m2 og en serviceenhet, alle med passivhusstandard.

3 Dette er et pilotprosjekt i forhold til metoden som benyttes. Planen var at videregående skole skulle være entreprenør. Gjennom bygging av boligene skulle elevene tilegne seg spisskompetanse på passivhus, universell utforming, miljø- og energi samtidig som Alta kommune og Alta videregående initierte kunnskapsutvikling for hele regionen på overnevnte tema. Det var nødvendig å justere prosjektplanen ved at det ble engasjert entreprenør til å sikre gjennomføring av prosjektet. Det viste seg vanskelig å sikre forsvarlig progresjon i prosjektet med bakgrunn i skolens organisering av elevenes læringsarbeid. Prosjektet har vært tverrfaglig og har foruten fokus på fremtidens byggestandard, metoder og teknologi også hatt et boligsosialt perspektiv, spesielt i forhold til bosetting og integrering av personer med lidelser knyttet til rus og psykiatri. Det har vært et nært samarbeid med NAV, rus- og psykiatritjenesten, og brukermedvirkning er sikret i alle ledd av byggeprosessen. Prosjektet har hatt fokus på kunnskapsutvikling i forhold til miljø- og klimavennlige løsninger for boliger. Kompetanseutvikling og formidling av informasjon om universell utforming, kunnskapsutvikling og formidling av informasjon om bærekraftig byggeskikk, arkitektur og bomiljø har vært sentrale deler av prosjektet. Det er gjennomført systematiske og omfattende kompetansehevingstiltak gjennom følgende elementer: - Kurs for arkitekter - Kurs for ingeniører - Kurs for byggeledere - Kurs for lærere - Kurs for elever knyttet til passivhus standard, universell utforming og byggeskikk. 3 Innledning Prosjektet har bestått av 3 hovedområder; kompetanseutvikling, bygging, og oppfølging av brukere. - Kompetanseheving er gjennomført/gjennomføres iht kompetanseplan og finansieres gjennom en kombinasjon av tilskudd og egenandel. Kompetanseplanen følges opp av prosjektgruppa og arbeidet koordineres av Alta kommune. - Byggeprosjektet har en total kostnadsramme på 7 MNOK eksl. tilskudd og finansieres gjennom grunnlån og tilskudd fra Husbanken. Stiftelsen Utleieboliger har ivaretatt prosjektlederrollen for byggeprosessen. - Det boligsosiale arbeidet og oppfølging av eksisterende beboere og fremtidig beboere vil skje innenfor de ordinære driftsrammene, og i regi av rus- psykiatri og NAV sosial.

4 Prosjektets budsjett: Aktivitet Kostnad totalt 1.1 Studietur til Froland, Blakstadsprosjektet, 7 personer. Vår 2014 Reise og opphold, 2 netter for 7 personer. Alta kommune, Alta vgs, Stiftelsen utleieboliger. Vår 2014 Kr ,- 1.2 Studietur til Sam Eyde vgs, Blakstadprosjektet. Vår 2014 Reise og opphold, 2 netter for 7 personer. Alta kommune, Alta vgs, Stiftelsen utleieboliger, vår Hospitering i byggeprosjekt, planlegging og gjennomføring, Høst 2014 Reise og opphold 4 netter for 5 personer. Alta vgs, RUP -midler og egenandel Kr , dagers seminar om passivhus, lokal og regional kompetanseheving mars 2015 Kr ,- Honorar, reise og opphold eksterne foredragsholdere Kr ,- Lokaler, bevertning dagers Kurs om byggeteknikk. April 2015 Honorar, reise og opphold for eksterne foredragsholdere Kr ,- 4.1 Innføring i passiv hus, del 1 og del 2, totalt to dager. Skolestart høst 2015 Benytter foredrag fra mars som er streamet 5.1 Integrering og bosetting av personer m/rus- og psykiske utfordringer Honorar, reise og opphold for eksterne foredragsholdere Kr ,- Lokaler og bevertning Kr ,- 6.1 TEK 10 og NS 3700, september 2015 Honorar, reise og opphold for eksterne foredragsholdere Kr ,- 7.1 Ulike tema som vil være aktuell i løpet av byggeperioden. 2-3 timers bolker. Kr ,- Eksterne og interne forelesere, eventuell frikjøp 8.Erfaringskonferanse, dagsseminar. Innen november 2017 Lokaler og bevertning Kr ,- Sum totalt Kr ,- Regnskap for prosjektet: Prosjektet er innvilget støtte av Husbanken med kr (jfr tilsagnsbrev sak 14/6028-4). Alta kommune har hittil fått utbetalt kr fra Husbanken (jfr brev datert sak ) til dekning av prosjektkostnader. Alta kommune fremmer, sammen med levering av rapporten, en utbetalingsanmodning for resterende støtte.

5 2015 Regnskap Konto Konto(T) Funksjon Prosj Prosj(T) Regnskap Diverse statsrefusjoner 301 D139 BYGGELØFTET ,00 Momskompensasjon driftsregnskapet 301 D139 BYGGELØFTET ,00 I Sum inntekter , Kontorrekvisita 301 D139 BYGGELØFTET 7 000, Ikke oppgpl utgiftsdekking 301 D139 BYGGELØFTET , Andre konsulenttjenester 301 D139 BYGGELØFTET ,00 1 Varer/tj. inkl.i komm.egen prod , Merverdiavgift kompensasjonsrett 301 D139 BYGGELØFTET , Merverdiavgift kompensasjonsrett 301 D139 BYGGELØFTET 0,00 4 Overføringer ,00 U Sum utgifter , SAMFUNNSUTVIKLING Regnskap Konto Konto(T) Funksjon Prosj Prosj(T) Regnskap Momskompensasjon driftsregnskapet 301 D139 BYGGELØFTET -556,18 Momskompensasjon driftsregnskapet 301 D139 BYGGELØFTET -876,18 I Sum inntekter , Fast regulativ lønn 301 D139 BYGGELØFTET , KM-godtgjørelse trekkpliktig del 301 D139 BYGGELØFTET 119, KM-godtgjørelse trekkpliktig del 301 D139 BYGGELØFTET 84, Arbeidsgivers andel KLP 301 D139 BYGGELØFTET ,80 0 Lønn , Ikke oppgpl utgiftsdekking 301 D139 BYGGELØFTET 673, Ikke oppgpl utgiftsdekking 301 D139 BYGGELØFTET 804, Ikke oppgpl utgiftsdekking 301 D139 BYGGELØFTET 479, Km-godtgjørelse 301 D139 BYGGELØFTET 1 512, Km-godtgjørelse 301 D139 BYGGELØFTET 1 064, Passasjertillegg 301 D139 BYGGELØFTET 796, Kost og natt godtgjørelser 301 D139 BYGGELØFTET 2 836, Kost og natt godtgjørelser 301 D139 BYGGELØFTET 1 980, Kjøp av transporttjenester 301 D139 BYGGELØFTET 4 888, Kjøp av transporttjenester 301 D139 BYGGELØFTET ,53 1 Varer/tj. inkl.i komm.egen prod , Merverdiavgift kompensasjonsrett 301 D139 BYGGELØFTET 556, Merverdiavgift kompensasjonsrett 301 D139 BYGGELØFTET 876,18 U Sum utgifter 1 432, SAMFUNNSUTVIKLING D139 BYGGELØFTET ,84

6 Alta kommune har hittil i prosjektperioden anvendt kr I tillegg kommer personalkostnader for styringsgruppe, arbeidsgruppe etc samt kostnader knyttet til kontordrift. Disse kostnadene er ikke beregnet, men erfaringsmessig ligger disse kostnadene på ca 15-20% av prosjektkostnader. Overheadkostnader på 20% er meget akseptable. Utover midler anvendt av Alta kommune har også Alta videregående skole anvendt midler til frikjøp av egen prosjektleder, prosjektadministrasjon og interne kurs. Kostnadene er dekket innenfor en rammebevilgning av RUP midler på kr Nærmere beskrivelse av arbeidet/prosjektet 4.1 Prosjektorganisering Prosjektet har en tradisjonell organisering, og i tillegg har vi underveis i prosjektet gjort nødvendige justeringer basert på behov. Styringsgruppa : Har hatt det overordnede ansvaret for prosjektet. Har godkjent søknader på tilskudd/prosjektmidler. Har godkjent fremdriftsplaner, prosjektplan og budsjett. Medlemmene i styringsgruppa har innehatt vedtaksmyndighet for den instansen eller virksomheten som de representer. Styringsgruppa har bestått av: Oddvar Konst, kommunalsjef avdeling for samfunnsutvikling i Alta kommune Målfrid Kristoffersen, assisterende rådmann i Alta kommune Inger Persen, rektor ved Alta videregående skole Ivar Johannesen, avd. leder teknisk/industriell produksjon og byggfag Alta vgs John Helland, kommunalleder for helse og sosial (fra 2014). Husbanken region Nord Prosjektleder: Har ledet det daglige arbeidet med prosjektet. Har ledet arbeidet med planlegging, organisering, styring og kontroll av prosjektet samt ha nært samarbeid med entreprenører. Har vært bindeledd mellom styringsgruppe, prosjektgruppe, og faggrupper. Prosjektgruppa: Har deltatt i arbeidet med prosjektutforming. Har representert de ulike aktørene i prosjektet. Har vært ansvarlig for å gjennomføre definerte arbeidsoppgaver. Har bidratt med informasjon til egen virksomhet og fremmet saker til prosjektleder og styringsgruppe Igangsatt arbeidet med etablering av faggruppe og følge opp arbeidet i disse.

7 Prosjektgruppe har bestått av: Kjell Iver Suhr, leder for Stiftelsen utleieboliger prosjektleder for boligsosialt arbeid i Alta kommune, sekretær Rune Thomassen v/alta videregående skole Ulla Britt Hansen leder for psykiatri og rus i Alta kommune I utgangspunktet var det beskrevet at vi, ut fra behov, ville etablere faggrupper. Slike faggrupper er opprettet av aktørene ut fra behov som har oppstått. Faggruppene har bidratt med faglige råd og veiledning i ulike faser av prosjektet mht kompetanseutvikling, utforming av bolig, brukermedvirkning, oppfølging av eksisterende beboere og nye beboere, forberedelse i forbindelse med innflytting og oppføling mht boligsosiale behov. Viktige personer knyttet til faglige spørsmål har vært: Marit Ørjebu, prosjektleder v/nav Thuy-Trang Nguyen Phan, arkitekt ved ASU Turid Pedersen v/rus- og psykiatri Knut Einar Kristensen v/ata vgs 4.2 Beskrivelse av utfordringer som søkes løst gjennom prosjektet Kunnskap om passivhus kommer gradvis inn i arbeid hos entreprenører og arkitekter. Denne prosessen tar tid og fordrer både kunnskapstilegnelse og erfaring for å bli kompetanse som kan brukes i markedet. Prosjektet sikter mot å framskaffe kompetanse innenfor passivhus til ingeniører, arkitekter, kommunale saksbehandlere, lærere på videregående skole og elever på byggfag. Slik er prosjektet i stor grad et kompetanseprosjekt selv om resultatet som måles er bygging av 3 boenheter og en serviceenhet. Kompetanse handler også om holdninger og om vilje til å ta i bruk ny kunnskap, nye løsninger og nye materialer. Prosjektet har slik også viktige holdningsmål. Dagens boligmarked i Alta preges av mangel på rimelige boliger for kjøp og leie. Det er generelt vanskelig å komme inn på boligmarkedet. For personer i den boligsosiale målgruppa, er det nesten umulig å komme inn i det ordinære markedet. I Alta kommune er det registrert 45 bostedsløse, og en del av disse bor på campingplass og har problemer med å bo i ordinære boligfelt. Noen har også dårlig «boevne». Kommunen ble inspirert av «Blakstadmodellen», et prosjekt i regi av Froland kommune. I dette prosjektet samarbeidet kommune, videregående opplæring, private entreprenører, Husbanken og arkitektfirma. Inspirasjonen brukte vi ved å besøke Froland og den videregående skolen.

8 4.3 Mål og strategier Kompetanseutvikling har vært et avgjørende steg i prosessen, og målene var: at det i forkant og underveis i byggeprosessen skjer kompetanseheving på passivhus og innenfor boligsosiale tema. at kompetansehevingen var et tilbud for de som ledet byggeprosessen, for leverandører, for entreprenører både lokalt og regionalt. at elevene på byggfag skulle få kompetanseheving knyttet til passivhus Da man ikke hadde kompetanse på passivhus i Finnmark måtte vi hente inn ekstern foredragsholder. Mål for Alta kommune: Få mer kunnskap om miljø, energi og universell utforming av bygg. Bygge gode boliger utformet med fokus på universell utforming og brukerperspektiv. Bidra til økt fokus på sosial boligbygging. Skaffe rimelige hus i forhold til byggekostnad, drift og vedlikehold. Felles mål for Alta kommune og Alta videregående skole. Bidra til kompetanseutvikling på passivhus lokalt og regionalt gjennom å invitere andre videregående skoler, UIT- Norges arktiske universitet, Høgskolen i Narvik, byggebransjen og andre aktører i Finnmark til samarbeid og deltakelse. Få kunnskap om drift av passiv hus og lavenergihus. Bidra til å rekruttere fagarbeidere til Alta. Utvikle fagopplæringen ved Alta vgs. Gi elevene praktiske ferdigheter og kompetanse som gjør dem attraktivt på arbeidsmarkedet. Prosjektet har kompetanse som et vesentlig kriterium for å lykkes. Samtidig forutsatte prosjektet et samarbeid mellom kommunen og den videregående skolen. Dette samarbeidet ble forankret i en samarbeidsavtale. I fellesskap la vi også grunnlag for at den videregående skolen kunne søke om RUP midler for å finansiere skolens egne kostnader med prosjektet. Koblingen mellom skole og byggherre representerer en breddestrategi for å spre kompetanse om passivhus. Dersom arbeidet med prosjektet ble kjøpt av en entreprenør ville kompetansespredning bli begrenset. Gjennom det strategiske samarbeidet med skolen sikret vi forankring av kompetanse i utdanningssystemet og derved for byggenæringen som sådan. Prosjektet bidro til: - At lærerne fikk kunnskaper og erfaringer knyttet til passivhus. Dette kan de anvende i forhold til alle elever framover. - At en stor gruppe elever på byggfag fikk kunnskaper og praktisk erfaring med å bygge passivhus. Et eksempel er da oppstart av bygging ble forskjøvet og bygging ville skje med nedbør. Da måtte det reises et telt over bygget fordi materialer i passivhus må holdes tørre. Dette var en unik erfaring for elevene.

9 4.4 Tiltak For å kunne gjennomføre prosjektet er det nødvendig å utvikle kompetanse på passivhus og lavenergihus. Dette gjelder fremtidige standarder på byggeteknikk, planlegging, prosjektering, ny teknologi og byggemetoder. I tillegg skulle vi ha fokus på brukermedvirkning. Kompetanseplanen viste tidsramme for hvordan kompetansehevingen var tenkt gjennomført. Deler av den planlagte kompetansevingen har vært et tilbud for aktører som ikke er direkte involvert i prosjektet. Dette er kvalifisert gjennom målene for prosjektet gjennom at vi skulle bidra til kompetanseheving regionalt. Målgruppa for kompetansehevingen har vært elever og lærere i den videregående opplæring, kommunale byggesaksbehandlere, planavdelinger, entreprenører, prosjekterende ingeniører, arkitekter, takstmenn, eiendomsansvarlig, eiendomsutviklere og andre i byggebransjen. Alle disse fikk invitasjon gjennom Husbankens hjemmeside og gjennom spredning av informasjonsbrosjyre til seminaret mars. I tillegg har lærere og elever ved andre videregående skoler i Finnmark fått tilbud om å hospitere i deler av byggeprosessen. Konkret er følgende tiltak gjennomført: 1. Studietur til Froland kommune, befaring av de ferdige husene i Blakstad prosjektet. Deltakere på gjennomført studietur: 3.repr fra Alta vgs 2.repr fra Stiftelsen utleieboliger 1.repr. fra Rus- og psykiatri 1.repr. fra NAV sosial Prosjektleder for boligsosialt arbeid Erfaring: Det er viktig å sette av tid til planlegging slik at man har en klar plan for de ulike fasene av prosjektet fra begynnelse til slutt, samt at man må ta høyde at ting kan endre seg underveis. Ulike fagpersoner må gis en aktiv rolle i de ulike fasene av prosjektet. Det er viktig at behov og funksjoner som boligene skal imøtekomme er avklart før arkitektene starter sitt arbeid. Hvis mulig må brukerrepresentanter bli involvert allerede i denne fasen. Når byggingen skal utføres av elever, er det viktig å ta høyde for at elevene gjennom byggeprosessen skal lære faget, at det er opplæring som faktisk skal gjennomføres. Dette innebærer et litt annet tidsperspektiv i forhold til at man har en skolerute og forholde seg til, samt at dette også har betydning for sluttprodukt. I tillegg må fasene i byggeprosessen planlegges slik at oppgaver som skal utføres av andre fagpersoner blir gjort i skoleferiene slik at man unngår forsinkelser.

10 Totalkostnadene for boliger bygd på denne måten skal i prinsippet være rimeligere enn ved bruk av ordinære entreprenører. Dette forutsetter reell budsjettering samt at materialbruken er kvalitetssikret. Mål om passivhusstandard kan være utfordrende både under byggeprosess og i forhold til materialvalg, man kan ende opp med produkter og løsninger som ikke imøtekommer beboernes behov. Passivhus skal i utgangspunktet bidra til lave driftskostnader, dette forutsetter mulighet til å styre energibruk for hver enkel boenhet, og at beboerne også er i stand til å bo på en slik måte at energien blir «innomhus». Erfaringer fra studieturen har gjort at man har gått bort fra å bygge boliger på annen tomt for personer med boevne. Tverrfaglig arbeidsgruppe med repr. Fra Nav sosial og rus- og psykiatri skal innen utgangen av desember utforme funksjonsprogram for boligene. Arbeid med detaljregulering er under planlegging og vil skje i regi av Stiftelsen i samarbeid med planavdelingen. 2. Studietur til Sam Eyde skole, tidligere Blakstad videregående skole som deltok i «Blakstad prosjektet». Deltakere på gjennomført studietur: 3.repr fra Alta vgs Prosjektleder boligsosialt arbeid Erfaring: Rune Thomassen v/byggfag Alta vgs er frikjøpt i 30% stilling ut februar for å arbeide med prosjektet og den delen som omhandler mål og tiltak for Alta vgs. I prosjektet bør kun lærere som har lyst delta bli valgt ut fordi prosjektet er utfordrende og krever stort engasjement. Kunnskap om passivhus har endret seg, dette gir bedre utgangspunkt for utforming og vurdering av tekniske løsninger. Tidsperspektiv på byggeprosess må være realistisk, viktig å huske at prosjektet også er et opplæringstiltak. Ansvarsrett kan i utgangspunktet ikke tillegges skolen, må derfor avklares hvordan dette skal gjøres hvis en lærer skal påta seg dette. Kan finnes andre løsninger. Felles planlegging av prosjektet med involverte aktører er viktig, mulige utfordringer og problemer må tas opp på et tidlig tidspunkt. Fagpersoner må gi råd og komme med vurdering mht funksjon og utforming av boligene jamfør tiltenkt brukergruppe. Skolen bør ikke utforme opplæringsplan før hustegninger foreligger. Det må settes av tid samt legges inn i planene at det skal gjennomføres en del forberedelser før elevene kan starte arbeidet på byggeplassen. Elevene må ha kunnskap om prosjektet, HMS og forventninger og plikter. Elevene må følges opp på byggeplassen 3. Prosjektkickoff Kick off for prosjektet ble gjennomført 16.mars, og ble gjort i forbindelse med kurs om prosjektering av passivhus. Totalt var det 75 som deltok inkludert elever fra Alta videregående skole.

11 4. Seminar om passivhus Kursholder: Bengt Gunnar Michalsen v/ bgm arkitekter Arkitekt Bengt G. Michalsen har hatt en ledende rolle i utviklingen av nyskapende og energieffektive løsninger siden introduksjonen av passivhusbegrepet i Norge. Michalsen har vært engasjert av Lavenergiprogrammet til å holde kurs om passivhus. BGM Arkitekter har siden 2006 spesialisert seg på energidesign og bygget lavenergihus, passivhus og nullenergihus. Kurset ga en innføring i prosjektering av passivhus og forskriftskrav i Deltakerne fikk et kurskompendium utarbeidet av Sintef, og Rambøll i samarbeid med Bengt G. Michalsen på oppdrag fra Lavenergiprogrammet. 15 personer avsluttet kurset med en test. De 5 som bestod testen ble oppført i Lavenergiprogrammets register over rådgivere i prosjektering av passivhus. Innhold i kurset var a. Hva er passivhus Beskrivelse av den rent formelle definisjon av hva passivhus er med eksempler og forklaringer av prinsippene. b. Energidesign Grunnlaget for å bygge energieffektivt bør legges i tidlig fase og allerede ved utarbeidelse av kommuneplaner og reguleringsplaner. Gjennomgang av de ulike faser og elementer frem til selve objektet/huset c. Energiberegninger Kort gjennomgang av energiberegninger og hva som legges til grunn for dette. d. Energimerkeordningen Krav til energimerking av alle bygg ble gjort gjeldene fra Gjennomgang av hva som legges til grunn på de ulike bygninger og hva som gjelder i dag. e. Innemiljø Innemiljø og inneklima påvirkes av mange parameter. Gjennomgang av ulike forhold omkring fukt, ventilasjonsløsninger, temperatur, dagslys etc... f. Tekniske installasjoner Et bygg består ofte av mange tekniske installasjoner. Her en gjennomgang av forhold omkring ventilasjon, varmevekslere, solfangere, solceller, varmepumper,varmegjenvinningssystemer etc... g. Bygningsfysikk Bygningsfysikken er for mange en noe usikker kunnskap basert på hva som sies fra produsenter mv. Her har vi en gjennomgang av hva byggforsk legger til grunn og kommentarer og praktiske eksempler omkring dette. Fuktgjennomgang i konstruksjonen,

12 kondensering, ulike typer isolasjon, kuldebroer, konstruksjonsdetaljer, vindusinnsetting etc... h. Byggeteknikk Oppbygging av ulke konstruksjoner som vegg, gulv og tak, praktisk tilnærming til tekniske løsning. i. Byggeprosess Gjennomføringsfasen, bygge tørt, prefabrikkering, materialvalg mv. j. Økonomi Kostnadsnivå med å bygge i høyere energistandard enn TEK10 er viktig å ha en formening om. Her en gjennomgang av div. eksempler på gjennomførte bygg k. Eksempler Gjennomgang av eksempler fra egen arkitektpraksis og praksis fra eget Byggmesterfirma Det var til sammen 64 deltakere på kurset: - 12 elever fra byggfag deltok på kursets del 1-3elever fra klima og miljøtiltak deltok - 5 ingeniører deltok - 9 arkitekter deltok - 12 saksbehandlere kommune, husbank o.l deltok - 11 lærere fra videregående skole deltok - 5 studenter deltok - 7 entreprenører deltok Kurset ga et faglig grunnlag for passivhus/lavenergihus. Deltakerne knyttet til ingeniør, arkitekter, entreprenører kom fra Alta. Lærere på videregående skole kom fra Hammerfest, Kirkenes og Alta. Kurset var et første og vesentlig steg for byggenæringen knyttet til fagfeltet, og workshop som ble avviklet dag 3 var viktig for å få drøftet muligheter og strategier. Den brede fagsammensetningen ga slik at vesentlig grunnlag for kunnskapsbygging og kompetansespredning. 5. Nettverkssamling for lærere på byggfag. Det ble avviklet nettverkssamling for 13 lærere på byggfag knyttet til Hammerfest videregående skole, Hesseng videregående skole og Alta videregående skole. Formålet med nettverkssamlingen var: - fokus på passivhuskompetanse - samarbeidsavtalen Alta kommune Alta videregående skole knyttet til bygging av passivhus - Muligheten for kompetansespredning gjennom lærernettverk - Muligheten for erfaringsspredning gjennom hospitering 6. Kurs i byggeteknikk Kurs over 2 dager, på Alta videregående skole

13 Målgruppe: - Lærere på byggfag - Elever på byggfag - Byggebransjen Til sammen 19 deltakere fikk en gjennomgang av prosjektering av og arbeid med passivhus. 7. Innføring passiv hus Et innføringskurs høst 2015 for de elevene og lærer som ikke deltok på kurset vår 15. Kompetansehevingsplanen blir justert og det skal utformes opplæringsfilmer basert på opptakene som ble gjort under kurset om prosjektering av passivhus. 8. Utforming av informasjonsbrosjyre for prosjektet Det ble utformet brosjyre om prosjektet, og denne var tilgjengelig på hjemmesidene til kommunen og videregående skoler. Gjennom prosjektet fikk vi et faglig fokus på passivhus og lavenergihus. Dette har betydning i klimapolitisk sammenheng. Men det har også betydning knyttet til det å bygge gode hus i arktiske områder. Prosjektet bidro til at arkitekter, ingeniører, saksbehandlere og utdannere fikk solide begrep om innholdet i passivhus. Dette var viktig fordi det ble etablert et felles kunnskapsgrunnlag og et felles faglig grunnlag for kommunikasjon på fagområdet. Samarbeidet mellom kommune og videregående skole ga skolen et rom for å være hands on på kompetanseutvikling hos lærere og elever. En spennende læringsprosess der elever og lærere deltok sammen og samtidig i kompetanseheving. Samarbeidet om bygging av husene har vist at det må legges særlig vekt på skolens organisering og skolens tidsplan. Dette gjorde vi ikke godt nok. Det å sikre en komeptanseheving av den type som ble lagt til rette for gjennom seminaret i mars 15 er unikt. Deltakerne representerte alle deler av samfunnsprosessen knyttet til boligbygging, og den omfattet alle forretningsmessige sider av den samme prosessen.

14 Vi ser at det å videreføre kompetansen i videregående skole må vies oppmerksomhet. Her må vi se hvordan nye ideer, teknikker og tekniske krav skal læres i byggfag og i klimafag. Her må det trolig stilles midler til rådighet for utvikling av digitale læremidler. Vi må også se om nettverket for lærere bidro til læring om passivhus ved de øvrige videregående skolene. Det at den videregående skolen deltok i byggeprosessen ga skolen en direkte kobling til innovasjon og nytenkning. Slik kobling mellom prosjekter og utdanninger vil trolig være viktig for å sikre kompetente byggfagsarbeidere. 5.0 Avslutning/konklusjon/anbefalinger Det gjenstår noen kompetansetiltak for å sikre forankring og utvikling av kompetanse knyttet til passivhus i byggebransjen. Kommunen vil søke å følge opp dette utviklingsområdet i samarbeid med næringen. Også gjenstår det å fullføre byggeprosjektet. Det vil skje vår 2017.