Samfunnsvitenskapelig metode, og Geografi
|
|
- Kari Bakke
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Samfunnsvitenskapelig metode, og Geografi Tekster (i kompendium): Per Arne Tufte: Hvordan forklare samfunnsfenomener?, og Iver Neumann: En geografi for enhver anledning
2 Samfunnsvitenskapelig metode På ca 45 minutter?... Et utdrag av de sidene ved samfunnsvitenskapelig metode som er spesielt sentrale for områdestudiene Hva er det samfunnsvitenskapene søker å gjøre hva er formålet? Tufte: Å finne vitenskapelige forklaringer på sosiale hendelser og fenomener + beskrivelse, forståelse, forutsigelse, evaluering og endring av den sosiale virkeligheten (f.eks. kjønnsforskning søker å fremme likestilling) Man er altså opptatt av menneskenes samfunn greit nok, men er ikke det nettopp hva historikerne er interessert it? 2 >
3 Samfunnsvitenskap vs. historie Forholdet historie/humaniora og samfunnsvitenskap hverandres fremste prygelknabe? Forskjeller og likheter i tilnærming: Objektet som studeres: Samfunnsvitenskap: I stor grad nåtids-/samtidsorientert (om enn ikke alltid) ofte fokus på direkte observerbar empiri kan (i noen grad) gjennomføre eksperimenter Historie: Fokus på fortiden hvilket betyr empiri som ikke kan nås eller observeres direkte kan ikke gjennomføre eksperimenter 3 >
4 Samfunnsv. vs. historie, forts. Forholdet til tid(en): Samfunnsvitenskapen har ofte en top-down vinkling fortiden er først og fremst interessant i kraft av hva den kan fortelle oss om samfunnet nå Historie: fortiden er interessant i seg selv / i sin egen rett Områdestudiene historie og nåtid (best of both worlds?) Betydningen av modeller (eller teori): Påstand: Samfunnsvitenskapen har et sterkere fokus på teori eller modeller enn det som er vanlig i historiefaget hvorfor det? Vel, én grunn kan være tilnærmingen fokuset på nåtid (evt fremtid) fremfor fortid La oss se på noen eksempler på temaer som kan behandles i begge leire 4 >
5 Eksempler Demokratiseringsprosessen i Sør Afrika frem til 1994 (avhandling i statsvitenskap): I hvilken grad oppfylte SA bestemte kriterier for demokrati i 1994? Empirien testes opp mot en modell/teori Begrepet industriell revolusjon Sett av kriterier for industrialisering når har et land oppfylt dem og gjennomgått en industriell revolusjon? Norge etter 1905 for eksempel Problem (sett fra historikerens ståsted): Da skjedde det aldri i Storbritannia man står i fare for å definere seg ut av historien Historiefagets svar: Interessen for det partikulære eller enkelthendelsen - Den Industrielle Revolusjon (i Storbritannia) Modellene er alltid underordnet den faktiske fortiden vi ønsker å studere og beskrive 5 >
6 Modellenes tyranni Historikeren Jens Arup Seip vs. statsviteren Stein Rokkan på 1970-tallet Seip: statsvitenskap var modellenes tyranni : modellene viktigere enn empirien Sosiologen Gudmund Hernes svar: Modellenes maskerade : Historikerne er seg lite bevisst de teoriene de faktisk bruker > slumsete og uvitenskapelig? Uansett: Forholdet mellom modell og virkelighet/empiri er viktig! (og utfordrende) Eks: hva var viktigst for marxistiske historikere, modellen eller virkeligheten? 6 >
7 Formålet / hensikten med samfunnsvitenskapen Altså: Primært sett å studere menneskelige samfunn nå Vi skal konsentrere oss om forklaringer Prinsipielt sett er det to typer: Årsaker der det ikke står noen menneskelig vilje bak Begrunnelser motiver for (menneskers) handling Tre former for forklaringer: 1. Årsaksforklaringer hva førte til hendelsen? 2. Funksjonsforklaringer hva fulgte av hendelsen (virkninger)? 3. Formålsforklaringer hvilke intensjoner lå bak hendelsen/mennesker handlinger? 7 >
8 Årsaksbegrepet Psykologene: Et grunnleggende menneskelig trekk å lete etter årsaker hvorfor? Viktige hendelser må ha viktige årsaker men hva da med tilfeldigheter? Vitenskapelige metoder skal sikre oss mot tankefeil Årsaksbegrepet Hvis X så Y direkte årsakssammenheng X er årsak til Y hvis og bare hvis (et gyldig resonnement): X opptrer nær Y i tid og rom X kommer før Y i tid Y inntreffer med nødvendighet hver gang X inntreffer 8 >
9 Årsaksforklaringer Problem: vi har observert X så Y, men det betyr ikke at det er en nødvendig forbindelse mellom de to hvordan løser vi det? Regularitetsprinsippet: Hvis det har skjedd ofte / mange ganger kan vi anta at det vil skje neste gang også Kontrafaktiske definisjonen av årsaksbegrepet: Hva ville skje dersom årsaken ikke var tilstede? > Y inntreffer bare når X inntreffer Lovmessighet? Hvordan skille mellom reelle årsaksrelasjoner og andre regulariteter? Postulere en universell lov 9 >
10 Lovmessighet Hvis X så alltid Y En deterministisk lov; hvor man kan skille mellom: En utløsende årsak, og randbetingelser Vanskelig å få til i samfunnsvitenskapene; nærmest kommer kanskje sosialøkonomi/økonomi: Loven om tilbud og etterspørsel har ekstremt stor innflytelse Tilstrekkelige årsaker Hvis årsaksfaktoren X inntreffer, så må Y følge (men også andre faktorer kan utløse Y) Nødvendige årsaker Y kan ikke inntreffe med mindre X inntreffer (men det er ikke sikkert at Y inntreffer fordi om X gjør det andre faktorer kan også være påkrevet) 10 >
11 Sannsynlighet Universell lov: Årsaken må være både tilstrekkelig og nødvendig Et alternativ til å sette opp en deterministisk lov er å operere med sannsynlighetsberegninger: En probabilistisk forståelse av årsakssammenhenger Hvis en årsaksfaktor ikke nødvendigvis fører til at fenomenet inntreffer, men øker sannsynligheten for at det skal skje Eks. øker sannsynligheten for ulykker i trafikken når den første snøen faller? 11 >
12 Popper og falsifikasjonskriteriet Kan vi finne årsaker, og i så fall, med hvilken sikkerhet? Popper: Det er lettere å motbevise enn å bevise, derfor: Falsifikasjonskriteriet Er teorien formulert på et slik vis at den lar seg motbevise? er modellene testbare mot empirien? Viktig for å unngå faren for sirkelslutninger Hypotetisk-deduktiv metode Vi tester modellen, og prøver iherdig å motbevise den Alle konklusjoner er midlertidige det beste vi kan forholde oss til, inntil vi vet noe mer Mao, endelig, absolutt viten og sikkerhet kan aldri nås 12 >
13 Robust avhengighet Istedenfor lover, kan vi søke å etablere robuste avhengigheter Basert på regularitetsprinsippet hvor ofte Vi kan sjelden observere den faktiske koblingen mellom årsak og virkning, bare om de opptrer sammen eller ikke Hva gjør vi da? Observere at når X inntreffer, ja da følger Y Kontrollere årsaksretningen hva inntreffer først i tid? Kontrollere for andre relevante variabler Dvs. kan det være andre ting som har endret seg og som kan påvirke det vi observerer? 13 >
14 Robust avhengighet, forts. Evig problem i forskningen: Hvordan kan vi isolere variabler? Én ting er å sjekke for spuriøse sammenhenger: F.eks. sammenfall i tid og sted gir ikke nødvendigvis en årsakssammenheng! Dette syndes det voldsomt mye mot i media blant annet; eksempel: Statistikk viste at det var et sammenfall mellom dødelighet og frekvensen av kattehold i Oslo farlig å eie katt? Nei! Eldre damer var overrepresentert blant katteierne, og de har høyere dødelighet enn gjennomsnittet pga sin alder Mao: Sammenfall uten årsaksrelasjon Benjamin Disraeli / Mark Twain: Tre typer løgn løgn, forbannet løgn og statistikk 14 >
15 Eksperimentell manipulasjon En annen måte å handskes med variabler på er å gjennomføre eksperimenter: Tar utgangspunkt i den kontrafaktiske forståelsen av årsaksbegrepet Hva skjer om vi manipulerer eller fjerner en årsaksvariabel? Randomisering bruk av kontrollgrupper I hvilken grad kan eksperimenter faktisk gjennomføres? For mange problemstillinger vil det være vanskelig rent praktisk, eller uetisk å gjennomføre eksperimenter Men det at man kan gjøre det i noen sammenhenger er åpenbart forskjellig fra historiefaget, og den historiske tilnærmingen 15 >
16 Formålsforklaringer En egen type, eller en variant av årsaksforklaringer? Fokus på menneskers motiver for handling Opptrer mennesker alltid rasjonelt Dvs. å oppnå det beste man kan få til i henhold til sine preferanser Legg merke til at dette er en dårlig parafrase av Tuftes tekst Nei, men man kan kanskje snakke om en begrenset rasjonalitet At vi velger tilfredstillende handlingsalternativer Eksempel fra sosialøkonomi: Hvorfor kjøper vi dyre solbriller? 16 >
17 Mekanismeforklaringer Fokus på selve årsaksprosessen Hva er det som skjer, hvilke mekanismer er det som utgjør sammenhengen mellom årsak og virkning? Vanskelig å observere direkte, så her blir det også mest snakk om teoretiske forklaringsmodeller Eksempler på teorier om årsaksprosesser: Den usynlige hånd Evolusjon eller naturlig seleksjon Nettverksmekanismer Smaker ikke dette av deterministiske lover, med de svakheter det innebærer? 17 >
18 Geografi hvorfor det? Ved siden av språk er kanskje geografi det mest grunnleggende element i studiet av et område Alle områdestudier forholder seg til et geografisk territorium eller landområde på et eller annet vis (Selv om dette ikke nødvendigvis behøver å være et sammenhengende geografisk territorium, samt at området ikke behøver å være definert av geografien, som vi har sett tidligere) Spørsmålet er hvordan vi forholder oss til geografi, og hvilken betydning den har eller kan ha for studiet av et område? Og da også utover selve avgrensningen eller definisjonen av området 18 >
19 Geografi en definisjon Klassisk definisjon (SNL): Geografi, fag og vitenskap som beskriver og analyserer fenomener på jordoverflaten, særlig ulikheter fra område til område. Både som fag og vitenskap har geografien et vidt omfang, og grensene mot en rekke nabovitenskaper er uskarpe. Det karakteristiske for geografien er den romlige (territorielle, regionale, areelle) innfallsvinkel og arbeidsmåte. Dette er en av grunnene til at kartet er et viktig hjelpemiddel i geografien. Osv. Etymologi: Gresk: geo- (jord, men i sammensetning med andre ord); -grafi: å skrive (som er skrevet eller tegnet) Geografi synes mao å handle om grunnen, eller i ytterste forstand selve Jorda, og det fysiske rommet over bakken, og om nedtegninger av dette - altså kart 19 >
20 Geografi flere kategorier Faget geografi deles igjen gjerne inn i: Naturgeografi fokusert mot den fysiske verden Samfunnsgeografi (tidl. Kulturgeografi) fokusert mot mennesket i det fysiske rommet Hvor kommer geografien fra / hva er opprinnelsen? Særlig knyttet til utformingen av kart, og historisk sett har disse først og fremst vært knyttet til militære formål Ok, så langt ordboksdefinisjonen(e) Vår påstand i dag: Geografi er en sosial konstruksjon 20 >
21 Oppfatninger av geografi En ganske vanlig oppfatning har vært at det romlige / det fysiske rom og derav det geografiske, er objektivt gitt Stalin: geografi forhandler man ikke om I en forstand må dette trolig være riktig: Det eksisterer et fysisk rom uavhengig av oss (som befolker dette rommet) Det var der før vi ble født, det vil være der etter at vi er døde, må vi anta Men betyr det også at vår oppfatning av og forhold til dette rommet er objektivt gitt? Neppe 21 >
22 Og geografien lager vi Påstand: Når vi skal observere den fysiske virkeligheten rundt oss, og når vi skal forholde oss til det fysiske rommet vi befinner oss i, er vi avhengige av sosialt konstruerte begreper Dette kan gå på naturgitte fenomener som fjell, elver, skoger osv, eller menneskeskapte som byer, veier og kulturlandskap (samt at naturlige fenomener kan være påvirket av mennesker) Eksempel: Min oppfatning av å ha gått på tur i åsene ved Waterford i Irland Men de er klassifisert som fjell The Englishman who went up a hill but came down a mountain 22 >
23 Ås eller fjell? >
24 Og geografien lager vi, forts. Eller det kan handle om ting som avstand, høydeforskjeller og lign. (Eks. Neumanns eksempel med mbuti-folket i Afrika) Mao: Hvordan vi tenker om geografi er ikke nøytralt eller objektivt gitt Hvordan er det relevant for områdestudier? Det geografiske territoriet/ene området viser til er på et eller annet vis avgrenset fra andre områder (nødvendigvis siden vi ikke beskjeftiger oss med hele jordkloden) Og det å trekke opp grenser er en sentral side ved geografi 24 >
25 Geografiske grenser Å trekke opp grenser mellom ulike verdensdeler er den kanskje eldste øvelsen innenfor geografien Hva er Europa, og hvor går grensen til Asia f.eks.? Peter den store av Russland som ønsket å føre Russland inn i Europa Neumann: Den sentrale europeiske ideen/oppfatningen av geografi i moderne tid (særlig fra ca tallet av) var tanken om det tomme rom Grunnlaget (eller et viktig grunnlag) for den europeiske ekspansjonen tilegnelsen av kolonier og imperier 25 >
26 Kunstige vs. naturlige grenser? I prinsippet kan man si at alle grenser som mennesker trekker opp er kunstige de har ikke noe med det fysiske rom i seg selv å gjøre (selv om de kan være høyst reelle i forhold til å skille mellom mennesker) Samtidig finnes det et begrep naturlige eller sogar naturgitte grenser hva tenker vi på da? Eksemplet USA: 26 >
27 Delstatsgrenser i USA 27 >
28 Four corners 28 >
29 Er naturlig også sosialt konstruert? Snorette linjer trukket opp på et kart slår oss umiddelbart som kunstige, noe menneskene har påført naturen Geografi i denne betydningen fremstår derfor klart som sosialt konstruert eller menneskeskapt Men også det som fremstår som naturlige grenser kan konstrueres til å få en bestemt betydning Ta eksemplet den engelske kanal: 29 >
30 Wogs begin at Dover Storbritannia er åpenbart en øy adskilt fra kontinental-europa av vann Tradisjonell oppfatning: britene hadde en identitet som en øynasjon, med blikket rettet utover mot havene, ikke mot kontinentet og derav fulgte: Storbritannia var den naturlige hersker over et verdensomspennende imperium holdt sammen av havene og av sjøfart Man var følgelig grunnleggende ulik det europeiske og landfaste Europa Men konstrueres ikke da en kunstig europeisk enhetlighet, og britisk særegenhet? Hva da med f.eks. Portugal den verdensomspennende sjøfartens opprinnelsesland? 30 >
31 Geografi og nasjonen Det britiske eksemplet viser kanskje hvordan oppfatninger om geografi kan spille en rolle i dannelsen av/konstruksjonen av en nasjonal identitet Tilsvarende Neumanns eksempel om hvordan oppfatningen av Russland som en landmakt la føringer på hva som ble oppfattet naturlig russisk politikk For de av dere som ikke skal studere de britiske øyer eller Russland, engelsk eller russisk, hvilken rolle tror dere geografi spiller for deres område? 31 >
Geografi; Makten og Humaniora
Geografi; Makten og Humaniora Betydningen av geografi for studiet av et område (Neumann: En geografi for enhver anledning ) Makten og Humaniora,kapittelet i læreboken Humaniora Geografi hvorfor det? Ved
DetaljerOppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Identiet, etnisitet og nasjon/nasjonalisme - Samfunnsvitenskapelig metode og Geografi
Oppsummering Områdedelen - Hva er områdestudier; Historie - Identiet, etnisitet og nasjon/nasjonalisme - Samfunnsvitenskapelig metode og Geografi Hva er områdestudier? Sentrale aspekter ved faget områdestudier:
DetaljerOppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Nasjon, etnisitet og identitet - Geografi; Makten og Humaniora
Oppsummering Områdedelen - Hva er områdestudier; Historie - Nasjon, etnisitet og identitet - Geografi; Makten og Humaniora Hva er områdestudier? Sentrale aspekter ved faget områdestudier: Definisjonen
DetaljerSamfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005
SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål
DetaljerLæreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt
DetaljerSOS1002 Forelesning 2. Hva er forskning? To hovedtyper av vitenskap
SOS1002 Forelesning 2 Hva er forskning? Hva kjennetegner forskningsbaserte forklaringer? Forskningens grunnlagsproblemer 1 Hva er forskning? Den del av vitenskapelig virksomhet som frembringer ny kunnskap,
DetaljerSELVEVALUERING Å FORSKE PÅ EGEN ARBEIDSPLASS - UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Sindre Vinje, Seniorrådgiver Folkehøgskoleforbundet Oslo
SELVEVALUERING Å FORSKE PÅ EGEN ARBEIDSPLASS - UTFORDRINGER OG MULIGHETER Sindre Vinje, Seniorrådgiver Folkehøgskoleforbundet Oslo 16.02.2018 HVORFOR FORSKE I EGEN PRAKSIS? 2h. Skolen skal utarbeide prosedyre
DetaljerOmrådestudier og historie
Områdestudier og historie Til tross for at begrepet kulturkunnskap av mange oppfa:es som avlegs (pga dets assosiasjoner med folkesjel, nasjonalkarakter ), brukes det. Fransk kulturkunnskap, briask kulturkunnskap
DetaljerInnhold. Innledning... 11
Innhold Innledning... 11 1 Paideia og retorikk i antikken... 17 1.1 Innledning... 17 1.2 Paideia... 19 1.3 Retorikkens fødsel... 21 1.4 Retorikken i Athen... 24 1.5 Retorikken i Roma... 26 1.6 Retorikkens
DetaljerLæreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende Gjelder fra 01.08.2007 Gjelder til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/his2-01 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger
DetaljerHistorie. Kap: Historie, i Humaniora Men først skal vi si litt om områdestudiene som fagdisiplin
Historie Kap: Historie, i Humaniora Men først skal vi si litt om områdestudiene som fagdisiplin Om områdestudier Hva er områdestudier? Åpenbart er det studiet av et område, men hva mener vi med det? Området
DetaljerFORSKNINGSMETODE NOEN GRUNNLEGGENDE KONSEPTER
INF1500 H 2015 Magnus Li NOEN GRUNNLEGGENDE KONSEPTER VITENSKAPELIG METODE Hva? - Som vi har sett har mennesket en persepsjon som er gjennstand for subjektivitet og snarveier. For å kunne finne ut hva
DetaljerÅrsplan samfunnsfag 8. trinn 2015-2016
Årsplan samfunnsfag 8. trinn 2015-2016 Uke Kompetansemål Delmål Hvordan Vurdering Samf 34-40 Å kunne presentere aktuelle samfunnsspørsmål. Utforske hva som kreves for at et samfunn skal eksistere. Forklare
DetaljerLast ned Jesus fra Nasaret - Per Bjarne Ravnå. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Jesus fra Nasaret Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Jesus fra Nasaret - Per Bjarne Ravnå Last ned Forfatter: Per Bjarne Ravnå ISBN: 9788282654159 Antall sider: 332 Format: PDF Filstørrelse: 23.41 Mb Ifølge verdens største religion er Jesus fra
DetaljerNASJONALISMETEORI. Undervisningsnotat av Morten Nordhagen Ottosen, september 2006.
NASJONALISMETEORI Undervisningsnotat av Morten Nordhagen Ottosen, september 2006. VIKTIG! Dette er bare notater til bruk i undervisningsøyemed for HIS2351/Gr. 1. Notatene er ikke ment som vitenskapelig
DetaljerFart og trafikkulykker: evaluering av potensmodellen
TØI-rapport 740/2004 Forfattere: Rune Elvik, Peter Christensen, Astrid Amundsen Oslo 2004, 134 sider Sammendrag: Fart og trafikkulykker: evaluering av potensmodellen Sammenhengen mellom fart og trafikksikkerhet
DetaljerKyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013
Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 8abc Lærer: Perdy Røed, Andreas Reksten, Sveinung Røed Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål Metode
DetaljerHume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU
Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)
DetaljerPrivatistinformasjon for historie. Onsdag
Privatistinformasjon for historie. Onsdag 27.02.19 S.2: Rammer for muntlig eksamen i samfunnsfagene privatister 2018 S.3: Vurderingskriterier til muntlig eksamen i samfunnsfagene S.4-7: Læreplaner i historie
DetaljerLogisk lov om ikke selvmotsigelse Bokanbefaling fra Tactics av Greg Koukl, kap.7 A. To motstridende sannheter kan ikke begge være sanne på samme tid,
Logisk lov om ikke selvmotsigelse Bokanbefaling fra Tactics av Greg Koukl, kap.7 A. To motstridende sannheter kan ikke begge være sanne på samme tid, på samme måte. B. Påstand A og ikke-a (motsetningen)
DetaljerImmanuel Kant (1724-1804)
Immanuel Kant (1724-1804) Forelesning 1: Teoretisk filosofi v/stig Hareide 15.2. 2011 Praktisk filosofi (etikk, politikk): Hvordan bør vi handle? Teoretisk filosofi (erkjennelsesteori/vitenskapsteori):
DetaljerFagbeskrivelse - introduksjon
Samfunnsgeografi Fagbeskrivelse - introduksjon Dette programfaget gir øvelse i å studere samfunnsmessige strukturer lokalt og globalt og å sette dette inn i et større perspektiv. Hvordan utvide observasjoner
DetaljerKausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten
Seniorforsker, professor Lise Lund Håheim Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Universitetet i Oslo Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
DetaljerÅrsplan Samfunnsfag 10.trinn
Periode Hovedområde - uke (K-06) 34-35 Demokratiet i Norge 36-37 Norge utviklet velferdsstaten. Kompetansemål (K-06) Gjøre greie for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike verdier og interesser,
DetaljerFAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN
UNIVERSITETET I AGDER FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN Emnekode: HI-108/ III 109 Emnenavn: Fagdidaktikk i historie i PPU Dato: 18. mai 2012 Varighet: 09.00 14.00 Antall sider inkl. forside
DetaljerForskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon
Forskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon Kapittel 2- Eksperimentell forskning Oversikt Typer atferdsforskning Forskningshypoteser Grunnleggende om eksperimentell forskning Signifikanstesting Begrensninger
DetaljerTema: Willem Barentsz Nordøstpassasjen Mellomtrinn. Kunnskapsløftet sier:
Tema: Willem Barentsz Nordøstpassasjen Mellomtrinn Kunnskapsløftet sier: Historie Mål for opplæringa er at eleven skal kunne bruke begrepet periode og vise sammenhenger mellom fortid og nåtid ved å plassere
DetaljerEvolusjonen - egentlig vitenskap?
Evolusjonen - egentlig vitenskap? Forskning vil si å bytte ut en form for uvitenhet med en annen Sannhet uforanderlig, absolutt Vitenskapelig kunnskap under stadig forandring Ingenting i naturvitenskapen
DetaljerSamfunnsfag. 5. trinn 2016/2017. Revidert av: Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 5. Nettressurser: Tverrfaglighet: Naturfag Norsk Musikk
Samfunnsfag 5. trinn 2016/2017 Revidert av: Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 5 Nettressurser: Tverrfaglighet: Naturfag Norsk Musikk Hovedområde: UTFORSKEREN "Hovudområdet grip over i og inn i dei
DetaljerEuropa. Vest-Europa. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no
Europa Vest-Europa. Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Europa den nest minste verdensdelen 2 Europa har hav i nord, vest og sør. Uralfjellene i Russland er grensa mot øst. Mer enn 700 millioner
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021,
DetaljerImmanuel Kant ( ) v/stig Hareide
Immanuel Kant (1724-1804) Forelesning 1: Teoretisk filosofi v/stig Hareide 20.9. 2010 Praktisk filosofi (etikk, politikk): Hvordan bør vi handle? Teoretisk filosofi (erkjennelsesteori/vitenskapsteori):
DetaljerÅrsplan i Samfunnsfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole
Årsplan i Samfunnsfag Trinn 8 Skoleåret 2017-2018 Tids rom 34-37 Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Metoder og ressurser Vurdering/ tilbakemelding gjere greie for korleis ulike politiske parti
DetaljerHypotesetesting: Prinsipper. Frode Svartdal UiTø Januar 2014 Frode Svartdal
Hypotesetesting: Prinsipper Frode Svartdal UiTø Januar 2014 Frode Svartdal Alt dette er mat for hypotesetesting! Utgangspunkt En antakelse begrunnet i teori Dissonansteori: Hvis, så. En vanlig oppfatning
DetaljerForelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon.
Forelesning 3 1. Idé 2. Problemstilling Dagens tema 3. Strategi, design 4. Datainnsamling 5. Dataanalyse 6. Rapportering Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Uklare ideer Litteratursøking
DetaljerBESLUTNINGER UNDER USIKKERHET
24. april 2002 Aanund Hylland: # BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET Standard teori og kritikk av denne 1. Innledning En (individuell) beslutning under usikkerhet kan beskrives på følgende måte: Beslutningstakeren
DetaljerDRI Arild Jansen, AFIN
Temaer DRI 3001 3.forelesning Bruk av teori og annen litteratur Lit om bruk av teori og empiri Litt om å skrive rapporten Mål for forelesningen: - Se eksempler på hvilken rolle teori har i prosjektarbeidet
Detaljer- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 8 Kompetansemål Historie: Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen Operasjonaliserte læringsmål
DetaljerSamfunnsfag 2011-2012
Lokal læreplan Sunnland skole Samfunnsfag 2011-2012 Arbeidsmåter: Samtale og diskusjon Individuelt arbeid ut fra selvvalgt læringsstrategi Par - og gruppearbeid Tema- og prosjektarbeid Storyline Bruk av
DetaljerVURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO
VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som
DetaljerFlerkulturell kommunikasjon. Nadia Ansar 27/
Flerkulturell kommunikasjon Nadia Ansar 27/10-2011 Objektiv kultur: Sosiale, politiske, økonomiske og språklige systemer. Subjektiv kultur: De lærte og delte mønstre av holdninger, handlinger og verdier
DetaljerGrunnleggende ferdigheter
Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemåla, der de medvirker til å utvikle fagkompetansen og er en del av den. I samfunnsfag forstår man grunnleggende ferdigheter
Detaljer5 Nederland Amsterdam
Europa Europa er den nest minste verdensdelen. Europa har hav i nord, vest og sør. Uralfjellene i Russland er grensa mot øst. Det bor mer enn 700 millioner mennesker i Europa. Mer enn halvparten av innbyggerne
Detaljer6.2 Signifikanstester
6.2 Signifikanstester Konfidensintervaller er nyttige når vi ønsker å estimere en populasjonsparameter Signifikanstester er nyttige dersom vi ønsker å teste en hypotese om en parameter i en populasjon
DetaljerPlan for etablering og gjennomføring av Lektor2-opplegg
Lektor2-ordningen Mål: å øke elevenes interesse for realfag og øke deres kunnskap innen realfag Gjennom å anskueliggjøre bruken av kunnskap ved å involvere eksterne fagpersoner direkte i undervisningen
DetaljerOm muntlig eksamen i historie
Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen
DetaljerBREDSANDKROKEN BARNEHAGE
PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i
DetaljerInnføring i sosiologisk forståelse
INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet
DetaljerVeiledning for arbeid med Spekter
Veiledning for arbeid med Spekter Spekter er et ikke-anonymt verktøy som brukes for å avdekke mobbing og kartlegge læringsmiljøet på skolen. Skolen er ansvarlig for å hente inn informasjon om elevenes
DetaljerDRI 3001 Våren forelesning Arild Jansen AFIN
Temaer DRI 3001 2.forelesning Bruk av teori og om undersøkelsesopplegg Innsamling og bruk empiri (datamateriale) i prosjektarbeidet Litt om bruk av teori Om rapporten Mål for forelesningen: - Se eksempler
DetaljerImmanuel Kant ( )
Immanuel Kant (1724-1804) Forelesning 1: Teoretisk filosofi v/stig Hareide 17.9. 2012 Kants filosofiske spørsmål: 1. Hva kan jeg vite? (teoretisk filosofi/erkjennelsesteori) 2. Hvordan bør jeg handle?
DetaljerInternsamling SAP Kommunikasjon i store organisasjoner. Prinsen hotell 4.februar 2010
Internsamling SAP Kommunikasjon i store organisasjoner Prinsen hotell 4.februar 2010 Kommunikasjon er ikke et mål, men et middel som gjør det lettere å nå mål og gjennomføre strategier God kommunikasjon
DetaljerViktige faktorer ved outsourcing
Kulturforskjeller og outsourcing av IT-prosjekter Inni er vi like - eller er vi egentlig det? Magne Jørgensen Simula Research Laboratory Viktige faktorer ved outsourcing Kompetanse Tilgjengelighet på dyktige
DetaljerÅrsplan Samfunnsfag 10.trinn
Periode Hovedområde - uke (K-06) 34-35 Befolkningsutvik lingen i verden. Befolkningen har utviklet seg i faser. Folk flytter og flykter. 36 En bærekraftig befolkningsvekst. Verdenshandelen øker. Kompetansemål
DetaljerKvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen
9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå
DetaljerDESIGNSTRATEGI I MØTET MED EN ORGANISASJON
DESIGNSTRATEGI I MØTET MED EN ORGANISASJON John Richard Hanssen Trondheim, 14. januar 2014 14.01.2014 Medlem i Atelier Ilsvika og Skapende sirkler. Begge virksomhetene (samvirkene) er tverrfaglige i grenselandet
DetaljerTeorien om indre og ytre empiri. Nanoterapi del
Teorien om indre og ytre empiri Teorien om den indre og ytre empiri Introduksjon Funksjon i nanopsykologi og nanoterapi Manuset inngår i det teoretiske grunnlaget for nanopsykologi og nanoterapi og for
DetaljerØystein Sørensen. Historien om det som ikke skjedde
Øystein Sørensen Historien om det som ikke skjedde Om forfatteren: Øystein Sørensen (født 1954) er professor i historie ved Universitetet i Oslo. Han har blant annet skrevet Ideer om frihet (1986), Døden
DetaljerNasjon, etnisitet og identitet
Nasjon, etnisitet og identitet Eller i omvendt rekkefølge: Identitet, etnisitet og nasjon/nasjonalisme Tekst: Thomas Hylland Eriksen: Ethnicity and Nationalism, kap. 1 & 6 Vi skal se på Neumann: En geografi
DetaljerMA1101 Grunnkurs i analyse
MA1101 Grunnkurs i analyse Kort introduksjon til emnet og høstens undervisning Kristian Seip Institutt for matematiske fag, NTNU 22. august 2017 Velkommen til studenter fra BFY, BGEOL, BMAT, MBIOT5, MLGEOG,
DetaljerIntroduksjonsforelesning makroøkonomi
Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier
DetaljerProgramområde samfunnsfag og økonomi
Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021,
DetaljerÅrsplan Samfunnsfag 10.trinn 2018/2019
Periode Hovedområde - uke (K-06) 34-36 Norge utviklet velferdsstaten. Kompetansemål (K-06) Forklare fremveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved det moderne Norge. Finne eksempler på hendelser som
DetaljerForelesning og gruppearbeid
AGENDA 09.00-09.15 Åpning 09.15-09.45 Bli kjent 09.55-11.15 Klubb - drift og utvikling Forelesning og gruppearbeid 11.30-13.00 Nicolas Lemyhre 13.00-14.00 Lunch 14.00-15.00 Stupmiljø i Norge- sammen er
DetaljerFra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser
Sidsel Natland Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Holbergprisen i skolen, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen 2.-3. april 2008 Forskning vs hverdagsfilosofi
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: 34-37 lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn lokalisere
DetaljerReferat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag
Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere
DetaljerØkonomisk endring i middelalderen? Myntbruk som utrykk for et samfunn i omveltning.
Økonomisk endring i middelalderen? Myntbruk som utrykk for et samfunn i omveltning. Midtseminar for Linn Eikje, Institutionen för arkeologi och antikens kultur. I Norge kan man se de første anløp til en
DetaljerUteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet
PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,
DetaljerLokal læreplan i samfunnsfag 8
Lokal læreplan i samfunnsfag 8 Tema: GEOGRAFI: kartet lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart, målestokk og kartteikn Vite forskjellen mellom globus og kart Kunne forklare hva nullmeridianen
DetaljerPi er sannsynligvis verdens mest berømte tall. Det har engasjert kloke hoder og fascinert både matematikere og filosofer gjennom tusener av år.
1 Pi er sannsynligvis verdens mest berømte tall. Det har engasjert kloke hoder og fascinert både matematikere og filosofer gjennom tusener av år. De fleste av oss kjenner pi som størrelsen 3,14, og mange
DetaljerKolbotn skole et godt sted å lære, en glede å være
Fag: KRLE Trinn: 3.trinn Periode: 1 (august oktober) Skoleår: 2015/2016 Filosofi og etikk Utrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi Ukeprøver respons på andres tanker. Samtale om familieskikker
DetaljerKVALITATIVE METODER I
KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,
DetaljerLæreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Historie er et sentralt fag for kultur- og samfunnsforståelse,
DetaljerSannsynlighetsbegrepet
Sannsynlighetsbegrepet Notat til STK1100 Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo Januar 2004 Formål Dette notatet er et supplement til kapittel 1 i Mathematical Statistics and Data Analysis
DetaljerDelmål/læringsmål (settes på ukeplan) Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er.
Periode - uke Hovedomr åde (K-06) Kompetansemål (K-06) 33-35 SAMFUNN Elevene skal gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen Elevene skal
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021, SAM3037,
DetaljerVi har alle et ansvar for å bidra til å endre slike holdninger. REGNING FOR ALLE LÆRERE EN FAMILIE PÅ FEM
EN FAMILIE PÅ FEM REGNING FOR ALLE LÆRERE Mysen, 27.09.13 gretof@ostfoldfk.no DIGITAL Jeg har aldri forstått matematikk hatet faget på skolen. Ikke har jeg hatt bruk for det heller, det har gått helt fint
DetaljerH03 - Årsstudium i samtidshistorie. Fakta
H03 - Årsstudium i samtidshistorie H03 - Årsstudium i samtidshistorie Årsstudiet i samtidshistorie gir deg mye kunnskap og innsikt som gjør deg bedre i stand til å forstå din egen tid. Vi tar for oss verden
DetaljerVitenskapsteori: Neste tirsdag informasjon om semesteroppgave. VIKTIG.
Vitenskapsteori: Neste tirsdag informasjon om semesteroppgave. VIKTIG. I dag: Hva er vitenskapsteori? kjennskap til historiske skoleretninger i vitenskapsfilosofi logisk positivisme poppers kritiske realisme
DetaljerEndres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler?
Konferanse og innspillsdugnad om forskning på ekstremisme og terrorisme 18.juni 2015 Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler? Dr. Sissel H. Jore Senter for Risikostyring og Samfunnssikkerhet
DetaljerLokal læreplan 10. Trinn
Lokal læreplan 10. Trinn Lærebok: Matrix Antall uker 3 Befolkning To-veis dialog, diskusjoner s. 4-25 Toklonne med nye begreper Samanlikne storleik, struktur og vekst i befolkningar og analysere befolkningsutvikling,
DetaljerSamfunnsfag 10.kl / 2017
Samfunnsfag 10.kl. 016 / 017 34 36 Verda s. 10 7 * Prøve med hovudvekt på kart og nokre omgrep geografiske verdsdelane og verdshav utvalde fjellkjeder, øyer / øygrupper, innsjøar og elver kort repetisjon
DetaljerEksamensoppgaven ser gjerne slik ut
å tolke noveller Eksamensoppgaven ser gjerne slik ut Tolk novellen Kommentar: Du skal skrive om både form og innhold. Du skal gjøre greie for virkemidlene og den funksjonen de har, og begrunne dine egne
DetaljerElevøvelser og forskerspiren: Hvordan øke elevenes læringsutbytte?
Elevøvelser og forskerspiren: Hvordan øke elevenes læringsutbytte? Stein Dankert Kolstø og Idar Mestad Institutt for fysikk og teknologi 6. februar 2009 Elevøvelser gjør naturfag gøy? 5750 norske elever,
DetaljerKapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri
Innhold Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri...15 1.1 Forskning og fagutvikling...16 1.2 «Dagliglivets forskning»...18 1.3 Hvorfor metode?...19 1.4 Krav til empiri...20 1.5 Å studere egen organisasjon...21
DetaljerLanguage descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk
Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger
DetaljerVurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september
Vurdering FOR læring Fra mål og kriterier til refleksjon og læring Line Tyrdal 24.september Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvordan? Når? Hvem? VURDERINGS- KULTUR Hvorfor? Hvordan
DetaljerAtlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014
Fag: SAMFUNNSFAG Hovedområde: UTFORSKEREN Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planlegge og gjennomføre en undersøkelse og drøfte funn og resultat muntlig og skriftlig Bruke samfunnsfaglige begrep
DetaljerEr medier merkevarer?
Er medier merkevarer? Morten Micalsen Strategidirektør Mindshare Norway Norsk Redaktørforening 15. Oktober 2007 Da merkevaren kom til Norge og litt om idégrunnlaget grunnlaget. Merkevaren er et renommé
DetaljerDu vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er. Du vet hvordan elevdemokratiet fungerer.
Periode - uke Hovedområd e (K-06) Kompetansemål (K-06) 34-35 SAMFUNN Elevene skal gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen Elevene skal
DetaljerFagplan i engelsk 7. trinn
Fagplan i engelsk 7. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa Underveis I mål Chapter 1 Stairs 7 Eleven skal kunne: beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner
DetaljerIntroduksjonsforelesning makroøkonomi
Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier
DetaljerMETA-EKSPERIMENTER. Om å bruke eksperimentell arkeologi til å belyse metaperspektiver. Tine Schenck t.schenck@exeter.ac.uk
META-EKSPERIMENTER Om å bruke eksperimentell arkeologi til å belyse metaperspektiver Tine Schenck t.schenck@exeter.ac.uk Eksperimentell arkeologi Generell konsensus i Europa: Forskningsmetode først og
DetaljerTo metodetilnærminger. Kvalitativ og kvantitativ metode. Vitenskapsteoretisk skille. Oppgave:
To metodetilnærminger Kvantitativ tilnærming Kvalitativ tilnærming Kvalitativ og kvantitativ metode Data som tallfestes Datainnsamling: spørreundersøkelse, eksperiment Analyse: statistisk (telle) Data
DetaljerSamfunnsfag 9. trinn 2011-2012
Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap9, Geografi9 og Historie 9 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex
DetaljerUke Tema Satsingsområde og beskrivelse Kompetansemål August
August Uke 34 Nye venner Satsingsområde: Sosial kompetanse Denne uken har vi fokus på vennskap og hva en god venn er. Vi skal legge vekt på samarbeid og kommunikasjon mellom barn og voksne. Kunne samarbeide
Detaljer