H03 - Årsstudium i samtidshistorie. Fakta

Transkript

1 H03 - Årsstudium i samtidshistorie H03 - Årsstudium i samtidshistorie Årsstudiet i samtidshistorie gir deg mye kunnskap og innsikt som gjør deg bedre i stand til å forstå din egen tid. Vi tar for oss verden (og Norge) fra begynnelsen av 1800 tallet og fram til i dag. Sagt på en enkel måte: vi undersøker utviklingen av det moderne samfunnet. "Alle" har derfor bruk for historie. Men særlig viktig er det for journalister og andre mediearbeidere som trenger et skikkelig grunnlag for sine reportasjer og analyser. Studiet gir også nødvendige kunnskaper for lærere som skal undervise i samfunnsfag i skoleverket. Studiet vil også passe godt for personer som er allment historieinteressert. Søknad til studiet sendes Samordna opptak med søknadsfrist 15. april Studiet gir bakgrunn for å forstå vårt moderne samfunn og hvordan dette har vokst fram, i Norge og verden forøvrig. Grunnfaget tar for seg perioden fra cirka 1780 fram til i dag, med hovedvekten lagt på det 20. århundre. Her finner du pensumliste og undervisningsplan for studieåret Fakta Grad/kompetanse Årstudium Studielengde 1 år Studiepoeng 60 Steder Lillehammer Avdelinger Avdeling for samfunnsvitenskap Opptakskrav Generell studiekompetanse/godkjent realkompetanse Studiekode Studieplasser 40 Studiet gir kunnskaper for lærere som skal undervise i samfunnsfag i skoleverket, for studenter i andre samfunnsfag som føler behov for et utvidet historisk perspektiv, og ikke minst for journalister og mediearbeidere som ønsker et bredere grunnlag for sine reportasjer, analyser og oppslag. Studiet vil også gi et godt grunnlag for studenter som ønsker å utdanne seg innenfor medie- og kulturfag, og som bakgrunn for språkstudier. Forøvrig vil alle generelt historieinteresserte ha utbytte av studiet. Bestått eksamen i samtidshistorie grunnfag gir grunnlag for opptak til samtidshistorie mellomfag for den som ønsker ytterligere fordypning. Faget kan ellers inngå i ulike fagkombinasjoner fram til cand.mag-grad og videre til hovedfag/mastergrad. Det er forskjellige innpasningsordninger ved andre høgskoler/universiter i form av tilleggseksamener i eldre tids historie. Mer informasjon om dette vil 09:39:43]

2 H03 - Årsstudium i samtidshistorie kunne gis av høgskolens studieadministrasjon. Mer om - H03 - Årsstudium i samtidshistorie << Tilbake 09:39:43]

3 Samtidshistorie - årsstudium Innhold Formålet med studiet er at studentene skal tilegne seg: innsikt i i sin egen samtidssituasjon ved å søke de historiske forutsetninger for den i den nære fortid forståelse for sammenhenger i den nære fortid uavhengig av deres direkte betydning for samtidssituasjonen evne til kritisk vurdering av historiske kilder og framstillinger evne til selv å gi en problemorientert skriftlig framstilling Formålsformuleringen understreker klart den sterke samtidsorienteringen studiet har. Fortida skal ikke bare studeres "for sin egen skyld". Den skal også studeres for hva den har å si om nåtida. Under denne synsvinkelen vil fenomener i fortida først og fremst bli betraktet som ledd i utviklingslinjer som peker fram mot eller føres helt fram til nåtida. Nåtida blir på denne måten betraktet som et resultat av fortida. Men målsettingen understreker like klart at selv den nære fortid ikke bare kan studeres i forhold til nåtida. Fortida må også betraktes ut fra sine egne forutsetninger. Et fenomen må ses i sin fulle fortidssammenheng, dvs. i forhold til hele den økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle situasjonen i sin egen samtid. Fakta Grad/kompetanse Årstudium Studielengde 1 år Studiepoeng 60 Steder Lillehammer Avdelinger Avdeling for samfunnsvitenskap Opptakskrav Generell studiekompetanse/godkjent realkompetanse Studiekode Studieplasser 40 Faglig ansvar Øyvind Tønnesson Videre skal studiet utvikle forståelsen av hva historiske framstillinger bygger på. Dels dreier det seg om en forståelse av kildene til historien, deres art, betydning og begrensninger. Dels dreier det seg om hvordan historikeres grunnholdninger bringer dem til å legge vekt på forskjellige sider og forskjellige årsaker i sine framstillinger. Arbeid med metodeproblemene i historie er derfor nødvendig for å kunne stille seg kritisk til sekundærlitteratur. Dette innebærer oppøving av en kritisk holdning også overfor egne forutsetninger, fordommer og verdioppfatninger. Den kronologiske hovedrammen for studiet i samtidshistorie er tidsrommet fra begynnelsen av tallet og fram til våre dager. Vi kan skille mellom to hovedepoker, ca , og våre dager. Både globale, nasjonale og lokale nivåer vil bli belyst, med større vekt på globale problemstillinger, særlig når det gjelder tiden etter En viktig målsetting vil være å integrere ulike nivåer og temaer. Innsikt i egen samtidssituasjon

4 Dette formålet er nevnt først under omtalen av målsettingene med studiet. Det innebærer for det første å gjøre seg seg kjent med de sentrale begivenheter og utviklingstrekk som har preget verden og Norge etter den kalde krigens slutt omkring 1990, parallelt med en diskusjon av de forståelsesrammer som er blitt presentert med sikte på å analysere og forstå denne nye samtidssituasjonen. For det andre studeres de historiske forutsetningene for samtidssituasjonen "i den nære fortid". Dette betyr først og fremst et relativt inngående studium av tida etter Denne perioden var også kjennetegnet av viktige utviklingstrekk som tidligere koloniers frigjøringsprosess, integrasjonsprosessen i Europa, Norges inntreden i oljealderen, nye økologiske, sosiale og politiske utfordringer og endringer. Dette forutsetter imidlertid også at det foretas historiske tilbakeblikk mye lenger tilbake i tida. Når hovedrammen for studiet er tidsrommet fra begynnelsen av 1800-tallet og fram til våre dager, må ikke avgrensningen bakover i tid oppfattes som absolutt. Grunnleggende viktige historiske "moderniseringsprosesser" som i høy grad har påvirket og fortsatt påvirker samfunnsutviklingen, har også sine utspring i tida før det 19. århundre. Det er nok å peke på den industrielle revolusjon i England og den franske revolusjon fra 1789 i denne forbindelse. I norsk sammenheng forutsetter en forståelse både av parlamentarisme, demokratisering og nasjonal uavhengighet at man har kjennskap til grunnleggelsen av det politiske systemet i Forståelse for sammenhenger i den nære fortid uavhengig av deres direkte betydning for samtidssituasjonen Den "nære fortid" vil i vår sammenheng si tida fra begynnelsen av 1800-tallet. Hva som er av "direkte" betydning for samtidssituasjonen til forskjell fra f.eks. "indirekte", eller eventuelt "uten betydning" er på ingen måte opplagt. Problemstillingen er sentral i en diskusjon av forholdet mellom "samtid" og "historie". I tidsrommet fra ca og fram til slutten av den 2. verdenskrig studiets første hovedepoke studeres både prosesser og begivenheter av sentral historisk betydning. Sentralt står de to verdenskrigene i vårt århundre, ikke bare deres forløp, men forutsetningene for dem, og ikke minst hva som var følgene av dem. En problemstilling er den nye imperialismens betydning som forutsetning for første verdenskrig, en annen dreier seg om kontinuiteten fra første til andre verdenskrig. Framveksten av nazisme/fascisme, den russiske revolusjonen i 1917 og den økonomiske verdenskrisa fra 1929 står også sentralt i

5 studiet. Evne til kritisk vurdering Dette innebærer dels en grunnleggende innføring i kildebruk og kildekritikk, dels en oppøving av et bevisst forhold til hvilket utvalg av stoff, hvilke tilnærminger og problemstillinger som kjennetegner bestemte historiebøker. Bøkene og artiklene på pensum bør studeres ikke minst med dette formål for øye. Problemorientert skriftlig framstilling Innslaget av skriftlige arbeider ved dette studiet er langt større enn hva som er vanlig ved ordinære grunnfagsstudier i historie. En viktig del av selve eksamen består da også i å skrive en problemorientert framstilling under veiledning fra faglærer. Perspektiver Den historiske virkeligheten vil alltid bli sett ut fra bestemte perspektiver. I dette ligger både begrensninger og muligheter. Begrensninger skyldes at vi alltid ser historien gjennom bestemte briller, eller filtre, preget både av vår egen tid, og vår plassering i den globale sammenhengen. Derfor er kritisk refleksjon og metodisk bevissthet en viktig og nødvendig del av historiefaget.slik kan våre egne begrensninger bli en kilde til kunnskap og forståelse, uten at de dermed helt oppheves. Men som historikere kan vi også mer bevisst legge perspektiver på historien. Bare slik får vi sammenheng mellom fenomenene. De ulike geografiske nivåene globale, nasjonale og lokale innbefatter på sin måte ulike perspektiver. Men det finnes også andre, som vi kan legge på historien. De kan gi ny innsikt, og bidra til at en ser sammenhenger en ikke før var klar over. Perspektiver knyttet til endring og kontinuitet Studiet av samfunnsmessige endringer står sentralt i historien. Men historiske endringer kan studeres ut fra flere perspektiver. En kan være opptatt av konfliktmønstre eller harmoniseringstendenser. En kan studere endringsprosesser på ulike nivåer i samfunnet det sosiale, det økonomiske, det politiske eller det kulturelle eller nettopp forholdene mellom alle nivåene. Når vi følger et utviklingsforløp over tid, vil det være preget av elementer både av endring og kontinuitet. Også det åpner for ulike perspektiver, men begge aspekter må være med.

6 Perspektiver knyttet til makt og innflytelse Her gjelder det å analysere makt- og innflytelsesforhold i ulike samfunn. Hva var grunnlaget for makt og innflytelse, hvem hadde makt og på hvilke områder? Hva slags interesser har vært knyttet til ervervelse og utøvelse av makt? Perspektiver knyttet til forskjeller Makt og innflytelse har vært nært knyttet til forskjeller mellom ulike grupper i samfunnet. Hvem har vært privilegert i samfunnet til ulike tider, og på hvilket grunnlag har privilegiene deres hvilt? Sosiale forskjeller vil være viktig i et slikt perspektiv, men også forskjeller knyttet til kjønn, raser og etnisitet. Organisering og arbeidsmåter Studiet bygger på tre arbeidsformer: Forelesninger/seminarer, individuelt arbeid og gruppearbeid. De ulike elementenes plassering i forhold til hverandre varierer noe fra år til år. Formålsformuleringene innebærer at studentene selv får et stort ansvar for studiesituasjonen og egen læring. Det ventes at studentene reiser problemer, søker informasjon og foretar kritiske vurderinger. De skal ikke gå på skole i den forstand at de ledes gjennom forelesninger, faste pensa og eksamener der en prøver evnen til å reprodusere lærebokstoff. Et hovedpoeng ved studiet er oppøving av selvstendig analytisk evne. Det legges stor vekt på en klar framstillingsform, både skriftlig og muntlig. Vurdering Eksamen består av tre deler: 1. En skriftlig individuell 14-dagers hjemmeeksamen. 2. En åtte timers skriftlig prøve. De to skriftlige eksamenene evalueres samlet ved én tallkarakter. Denne tallkarakteren justeres ved: 3. En muntlig eksamen. Denne skal kontrollere at studenten innestår for skriftlige arbeider, og at studenten holder et tilfredsstillende faglig nivå. << Tilbake