Øystein Sørensen. Historien om det som ikke skjedde

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Øystein Sørensen. Historien om det som ikke skjedde"

Rikke Arntzen
7 år siden
Visninger:

2 Øystein Sørensen Historien om det som ikke skjedde

3 Om forfatteren: Øystein Sørensen (født 1954) er professor i historie ved Universitetet i Oslo. Han har blant annet skrevet Ideer om frihet (1986), Døden på Reeperbahn og andre skandaler i de nordiske kongehus (1987), Hitler eller Quisling? Ideologiske brytninger i Nasjonal Samling (1989) og Kampen om Norges sjel, som var bind 3 av Norsk idéhistorie, seksbindsverket han redigerte i samarbeid med Trond Berg Eriksen. I 2004 kom Historien om det som ikke skjedde, om kontrafaktisk historie, og i 2007 Den store sammensvergelsen, historien om det hemmelige selskapet Illuminatus og dets mange ugjerninger.

5 Om boken: Har du noen gang lurt på hva som ville ha skjedd hvis Hitler hadde vunnet annen verdenskrig? Eller om Spanias "uovervinnelige armada" hadde erobret England i 1588? Hva med krig mellom Norge og Sverige i 1905? Hva om norske vikinger hadde underlagt seg England i 1066? Slike hypoteser er en nødvendig del av enhver seriøs historieskrivning. I denne boken tar Øystein Sørensen for seg en rekke situasjoner fra både verdenshistorien og norgeshistorien og drøfter hvordan ting kunne ha utviklet seg om virkeligheten hadde vært annerledes. Gjennom sine resonnementer viser han at historien er full av muligheter som er interessante og nyttige - og ikke minst spennende - å befatte seg med.

6 Tilbakemeldinger vedrørende denne boken kan sendes til Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. 2004, 2005, 2016 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2016 ISBN

7 Forord Jeg har diskutert ideer, eksempler og større og mindre manusbiter med en rekke personer: Odd V. Aspheim, Stian Sand Christensen, Bernt Hagtvet, Per Chr. Jørgensen, Tom Kristiansen, Torbjörn Nilsson, Per G. Norseng, Mona Ringvej, Odd Arvid Storsveen, Bo Stråth, Arve T. Thorsen. Takk til alle. Det er to jeg vil takke spesielt: Ottar Dahl, som det alltid er givende og lærerikt å diskutere historieteoretiske og metodiske problemer med. Og Johannes H. Berg jr., som ga meg mange gode kommentarer til dette manuset, men som ikke fikk leve lenge nok til å lese det ferdige resultatet. Skulle jeg ha glemt noen, så beklager jeg. Forøvrig er det naturligvis jeg som har ansvar for det som måtte forekomme av feil, tabber, misforståelser, uklarheter og tvilsomme resonnementer.

8 Hva om Hitler hadde vunnet annen verdenskrig? Har du noen gang lurt på hva som ville skjedd hvis Hitler hadde vunnet annen verdenskrig? Og hvordan det i så fall skulle ha gått for seg om tyskerne egentlig hadde noen reelle muligheter? Hva med krig mellom Norge og Sverige i 1905 hvor nære på var det, og hvordan ville det ha gått hvis krigen hadde brutt ut? Hva om Den spanske armada hadde erobret England i 1588? Hva om norske vikinger hadde erobret England i 1066? Hva om mongolene hadde erobret hele Europa på 1240-tallet? Hva om Blücher ikke var blitt senket i Drøbaksundet tidlig om morgenen den 9. april 1940? Å besvare slike spørsmål er å begi seg inn i det som historikerne kaller kontrafaktisk historieskrivning. Det dreier seg om det som ikke skjedde, men som kunne ha skjedd, i historien. Er så dette bare en lek? Er det noe å befatte seg med for seriøse historikere? Har det overhodet noe med seriøs historieforskning å gjøre? Å prøve å forestille seg hva som kunne ha skjedd, men som ikke skjedde det kan nok ha elementer av lek i seg. Men slett ikke bare det. Kontrafaktisk historieskrivning er egnet til å gi oss et

9 perspektiv på hva historie er for noe. Den er egnet til å fokusere på at historien var og er full av muligheter. De aller fleste mulighetene ble aldri realisert. Det dreier seg om hensikter, planer og prosjekter som mislyktes. Det dreier seg også om muligheter som kunne ligge i den enkelte historiske situasjonen, uten at noen av aktørene i situasjonen var seg disse mulighetene bevisst. Men selv om mulighetene aldri ble realisert, kan det være flere grunner for å befatte seg med dem. En grunn er at vi på denne måten vil kunne lære mer historie. Vi vil kunne lære mer om de enkelte historiske hendelser, og vi vil kunne se tydeligere hvilke faktorer som er avgjørende når historien tar den ene eller den annen retning. Sagt på en annen måte: Vi vil kunne forstå bedre hva som er betydningsfullt i historien. Vi vil også kunne lære mer om oss selv og vår egen tid. Kontrafaktiske scenarier gir oss anledning til å reflektere over hvorfor og hvordan vi er blitt som vi er blitt. En annen ting er at det å være oppmerksom på muligheter i fortiden vil kunne åpne for at man tenker nærmere over muligheter som ligger i samtiden og i fremtiden. Det går også an å nærme seg saken på en litt annen måte. Kontrafaktisk historieskrivning er ikke bare noe som er mulig å befatte seg med for seriøse historikere. Kontrafaktisk historieskrivning gjerne presisert til kontrafaktiske hypoteser er en nødvendig del av enhver seriøs historieskrivning. Men slike hypoteser er ikke bare nødvendige i logisk forstand heller. De er overalt i

10 historieskrivningen. De er bare ikke så synlige. De er dessuten nyttige og fruktbare. Og som antydet midt opp i all seriøsiteten de er gøyale å befatte seg med. Jeg skal argumentere nærmere for disse påstandene i et eget kapittel tilslutt i denne boken. Det kapitlet er tyngre og mer teoretisk preget enn de andre. De som er spesielt interessert, kan gjerne lese det først. På den annen side burde det være fullt mulig å få utbytte av resten av boken uten å lese det. Kontrafaktisk historieskrivning er ikke bare noe som angår historiefaget. Det har vokst frem en hel liten skjønnlitterær subgenre omkring det å spekulere over hva som kunne ha skjedd i historien. Alternativ historie kalles den gjerne. Det vrimler for eksempel av romaner om tysk seier i annen verdenskrig. Jeg skal presentere og drøfte nærmere noen aktuelle navn og titler i eksemplene nedenfor. Både fordi jeg synes det kan være lesverdige bøker som fortjener mer oppmerksomhet. Men også som et inntak til enkelte mer allmenne betraktninger. Man kan for eksempel skildre en utvikling der Hitler vinner annen verdenskrig fra et strengt historievitenskapelig synspunkt eller fra en skjønnlitterær synsvinkel men det kan være det samme scenariet, med mange av, kanskje alle, de samme kriteriene. Da er det et interessant spørsmål som reiser seg: Hvor går egentlig grensen mellom kontrafaktisk historieskrivning og alternativ historisk skjønnlitteratur? Hvor langt kan en historiker gå i å spekulere over et alternativt historisk

Like dokumenter

Øystein Sørensen. Den store sammensvergelsen

Øystein Sørensen. Den store sammensvergelsen Øystein Sørensen Den store sammensvergelsen Om forfatteren: Øystein Sørensen (født 1954) er professor i historie ved Universitetet i Oslo. Han har blant annet skrevet Ideer om frihet (1986), Døden på Reeperbahn