MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Transkript

1 Ordføreren Utvalg: Kommunestyret Møtested: Vårbrudd Møtedato: Klokkeslett: kl.0900 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf eller på e-post til Dokumentene legges ut på SAKSLISTE Merknad til innkalling og saksliste Referatsaker Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 78/12 12/2425 TRYGG TRAFIKK - FORSLAG PÅ MEDLEMMER TIL TRYGG TRAFIKKS STYRE FOR PERIODEN /12 11/1862 FINNMARK KOMMUNEREVISJON IKS - VALG AV NY VARAREPRESENTANT TIL REPRESENTASJON FOR VALGPERIODEN /12 11/1437 SUPPLERINGSVALG - REPRESENTANT FRA BRUKERORGANISASJONER TIL ELDRERÅDET FOR VALGPERIODEN /12 12/2358 NORASENTERET IKS - ENDRING AV SELSKAPSAVTALEN 82/12 12/2229 STUDIESENTERET - FINANSIERING OG DRIFT

2 83/12 12/2143 RAPPORT- SAMHANDLING I ØST- FINNMARK 84/12 12/1871 STRATEGI FOR REKRUTERING AV LÆRERE 85/12 12/2022 KOMPETANSEPLAN /12 11/2090 IKT-PLAN /12 11/2083 FORLENGELSE AV RUSMIDDELPLANEN FOR /12 12/2444 VADSØ MENIGHET - SØKNAD OM MIDLER 89/12 12/2385 BUDSJETT 2013 VADSØ VANN OG AVLØP 90/12 12/2482 OVERTAKELSE AV VADSØ FRYSELAGER TIL VADSØ HAVN KF 91/12 12/1163 FASTSETTELSE AV RENOVASJONSGEBYR VADSØ KOMMUNE 92/12 11/106 KOMMUNAL EIENDOMSSKATT /12 12/1492 ÅRSBUDSJETT 2013 OG ØKONOMIPLAN Vadsø, Svein Dragnes Ordfører

3 TRYGG TRAFIKK - FORSLAG PÅ MEDLEMMER TIL TRYGG TRAFFIKKS STYRE FOR PERIODEN Saksbehandler: Toril Ongamo Arkivkode: 033 Q8 Arkivsaksnr.: 12/2425 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 36/12 Valgnemnda /12 Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø kommunestyre foreslår følgende medlemmer til Trygg Trafikks styre for tidsrommet : Hans Stapnes Eva Steen Jensen Valgnemndas behandling den sak 36/12: Forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Valgnemndas vedtak den sak 36/12: Vadsø kommunestyre foreslår følgende medlemmer til Trygg Trafikks styre for tidsrommet : Hans Stapnes Eva Steen Jensen Vedlegg: Bakgrunn: Trygg Trafikk skriver bl.a. følgende i brev av : Trygg Trafikks landsmøte 2013 er berammet til 15. april En av de vedtektsfestede sakene på dette møtet er valg av medlemmer/varamedlemmer til vårt styre. Forslag på kandidater til styret må være valgkomiteen i hende senest to måneder før landsmøtet. Side 3 av 75

4 Trygg Trafikks administrasjon har, etter anmodning fra valgkomiteens leder Åshild Kjelsnes, fått i oppdrag å be organisasjonens medlemmer om å fremme begrunnede forslag på medlemmer til Trygg Trafikks styre for tidsrommet På kommende landsmøte er to medlemmer og ett varamedlem på valg. Valgkomiteens leder ønsker at forslag på aktuelle kandidater sendes Trygg Trafikk innen 14. februar Sak 78/12 Valgkomiteen ber om at medlemsorganisasjonene gjerne foreslår to kandidater, en kvinne og mann. Dette vil gjøre at komiteen får flere kandidater til vurdering. Side 4 av 75

5 Sak 78/12 Til orientering kan opplyses at Vadsø kommunestyre i møte , sak 96/11, vedtok følgende: Vadsø kommunestyre foreslår følgende medlemmer til Trygg Trafikks styre for tidsrommet : Hans Stapnes Marit Røsten. Side 5 av 75

6 Sak 78/12 Vurdering: Jens R. Betsi Rådmann Side 6 av 75

7 FINNMARK KOMMUNEREVISJON IKS - VALG AV NY VARAREPRESENTANT TIL REPRESENTANTSKAPET FOR VALGPERIODEN Saksbehandler: Toril Ongamo Arkivkode: 033 Arkivsaksnr.: 11/1862 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 35/12 Valgnemnda /12 Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: Terje Skansen fritas fra vervet som vararepresentant til representantskapet i Finnmark kommunerevisjon IKS for valgperioden , men den begrunnelse han oppgir Som ny vararepresentant til representantskapet i Finnmark kommunerevisjon IKS, i stedet for Terje Skansen, velges Jostein Ukvitne. Valget gjelder for valgperioden Valgnemndas behandling den sak 35/12: Forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Valgnemndas vedtak den sak 35/12: Terje Skansen fritas fra vervet som vararepresentant til representantskapet i Finnmark kommunerevisjon IKS for valgperioden , men den begrunnelse han oppgir Som ny vararepresentant til representantskapet i Finnmark kommunerevisjon IKS, i stedet for Terje Skansen, velges Jostein Ukvitne. Valget gjelder for valgperioden Vedlegg: Side 7 av 75

8 Sak 79/12 Bakgrunn: Terje Skansen ble i kommunestyremøte , sak 97/11, valgt som vararepresentant til representantskapet i Finnmark kommunerevisjon IKS for valgperioden I E-post av søker Terje Skansen om fritak fra vervet da han pendler til Trondheim ifb med jobb. Vadsø kommune har følgende representanter/personlige vararepresentanter til representantskapet i Finnmark kommunerevisjon IKS: Representanter: Ann Rita Hammer Asbjørn Berg Personlige vararepresentanter: Terje Skansen Nils Petter Pedersen En har i brev av bedt om Arbeiderpartiets forslag på ny vararepresentant til representantskapet i Finnmark kommunerevisjon IKS. Arbeiderpartiet har i E-post av foreslått Jostein Ukvitne som ny vararepresentant til representantskapet i Finnmark kommunerevisjon IKS. Vurdering: Jens R. Betsi Rådmann Side 8 av 75

9 SUPPLERINGSVALG - REPRESENTANT FRA BRUKERORGANISASJONER TIL ELDRERÅDET FOR VALGPERIODEN Saksbehandler: Toril Ongamo Arkivkode: 033 Arkivsaksnr.: 11/1437 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 34/12 Valgnemnda /12 Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: Som ny brukerrepresentant til eldrerådet, i stedet for Anne-Lise Harjo Akerhei, velges Solveig Abrahamsen. Valget gjelder for valgperioden Valgnemndas behandling den sak 34/12: Forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Valgnemndas vedtak den sak 34/12: Som ny brukerrepresentant til eldrerådet, i stedet for Anne-Lise Harjo Akerhei, velges Solveig Abrahamsen. Valget gjelder for valgperioden Vedlegg: Bakgrunn: Anne-Lise Harjo Akerhei ble i kommunestyremøte valgt som brukerrepresentant fra Vadsø Pensjonistforening til eldrerådet for valgperioden I E-post av skriver leder i Vadsø Pensjonistforening følgende: Side 9 av 75

10 Sak 80/12 Da Anne-Lise Akerhei er flyttet til Tana og derved må gå ut som vår representant i Eldrerådet foreslås Solveig Abrahamsen som vår representant for resten av valgperioden. Eldrerådet har følgende sammensetning: Politiske medlemmer: Hermann Westlie, nestleder Anny Gerd Marki, leder Brukerrepresentanter: Anne Lise Harjo Akerhei Per Andersen Åshild Foslund Varamedlemmer: Politiske varamedlemmer: Aud Charlotte Johansen Magne Pedersen Brukervararepresentanter: Gerd Dahl Nikolaisen Reidun Harila Gunnar Johansen. Vurdering: Suppleringsvalg må foretas. Jens R. Betsi Rådmann Side 10 av 75

11 NORASENTERET IKS - ENDRING AV SELSKAPSAVTALEN Saksbehandler: Marita Jakola Skansen Arkivkode: H43 Arkivsaksnr.: 12/2358 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 115/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø kommunestyre viser til representantskapets behandling av endret selskapsavtale for Norasenteret IKS, senter mot vold og seksuelle overgrep i Øst Finnmark, av Vadsø kommune godkjenner selskapsavtalen slik den foreligger. Formannskapets behandling den sak 115/12: Administrasjonens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak den sak 115/12: Vadsø kommunestyre viser til representantskapets behandling av endret selskapsavtale for Norasenteret IKS, senter mot vold og seksuelle overgrep i Øst Finnmark, av Vadsø kommune godkjenner selskapsavtalen slik den foreligger. Vedlegg: Bakgrunn: Representantskapet for Norasenteret IKS har i møte gjort følgende vedtak: Representantskapet ved Norasenteret IKS ønsker Nesseby kommune velkommen som medeier i Norasenteret IKS, og setter i gang prosessen ved å endre selskapsavtalen. Representantskapet oversender endret selskapsavtale til kommunestyret i de respektive eierkommuner for godkjenning. Videre ble det i samme møte vedtatt nytt navn på senteret. Nytt navn er Norasenteret IKS, senter mot vold og seksuelle overgrep i Øst-Finnmark. Ny selskapsavtale vil være som følger (endringer er her uthevet i farger (gult og rødt): Side 11 av 75

12 Side 12 av 75 Sak 81/12

13 Side 13 av 75 Sak 81/12

14 Side 14 av 75 Sak 81/12

15 Side 15 av 75 Sak 81/12

16 Side 16 av 75 Sak 81/12

17 Side 17 av 75 Sak 81/12

18 Side 18 av 75 Sak 81/12

19 Side 19 av 75 Sak 81/12

20 Side 20 av 75 Sak 81/12

21 Side 21 av 75 Sak 81/12

22 Side 22 av 75 Sak 81/12

23 Sak 81/12 Vurdering: Rådmannen forstår saken slik at behovet for en endring av selskapsavtalen kommer som følge av at Nesseby kommune har tiltrådt som medeier i selskapet. Konkret får dette ingen Side 23 av 75

24 konsekvenser for de øvrige eierkommunens årlige bevilgning til senteret, men det får en betydning for fordelingen av prosentvis ansvar hva gjelder selskapets gjeld. Endret selskapsavtale legges med dette frem for Vadsø kommunestyre for godkjenning. Sak 81/12 Jens R. Betsi Rådmann Side 24 av 75

25 STUDIESENTERET - FINANSIERING OG DRIFT Saksbehandler: Marita Jakola Skansen Arkivkode: 202 A00 Arkivsaksnr.: 12/2229 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 121/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø kommunestyre visert til brev fra Studiesenteret v/styret samt rådmannens vurdering, og vedtar følgende: 1) Vadsø kommunestyre ber rådmannen vurdere en ny organisering og finansiering av Studiesenteret. Herunder inngår også en vurdering av lokaler og tekniske løsninger. Kommunestyret ber om at denne forelegges til behandling innen juni ) Vadsø kommunestyre ber Øst Finnmark Regionråd initiere en evaluering av Øst Finnmark Kompetansesenter (ØFK). Evalueringen må relateres til ØFKs vedtatte mandat og bør gjennomføres i løpet av Formannskapets behandling den sak 121/12: Administrasjonens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak den sak 121/12: Vadsø kommunestyre visert til brev fra Studiesenteret v/styret samt rådmannens vurdering, og vedtar følgende: 1) Vadsø kommunestyre ber rådmannen vurdere en ny organisering og finansiering av Studiesenteret. Herunder inngår også en vurdering av lokaler og tekniske løsninger. Kommunestyret ber om at denne forelegges til behandling innen juni ) Vadsø kommunestyre ber Øst Finnmark Regionråd initiere en evaluering av Øst Finnmark Kompetansesenter (ØFK). Evalueringen må relateres til ØFKs vedtatte mandat og bør gjennomføres i løpet av Vedlegg: Side 25 av 75

26 Sak 82/12 Bakgrunn: Studiesenteret i Vadsø v/styret har henvendt seg til Vadsø kommune med problemstillinger knyttet til finansiering og videre drift av senteret. Deres brev av blir her gjengitt i sin helhet: Høyere utdanning blir stadig viktigere i en verden hvor høy formalkompetanse kreves i en stadig større del av yrkeslivet. I Vadsø er dette behovet spesielt stort på grunn av den store andelen offentlige kompetansearbeidsplasser, noe som blant annet synliggjøres ved at kommunen har høyest andel personer med lang universitets- og høyskoleutdanning i Nord-Norge med unntak av Tromsø og Bodø. En viktig faktor for jobbtilfredsstillelse for denne gruppen er muligheter for etter- og videreutdanning, noe som også vil gi høyere kvalitet på de tjenester som leveres. Samtidig er Vadsø i en situasjon hvor det er et skrikende behov etter kvalifisert arbeidskraft på en rekke områder både innenfor kommunens virksomhet (lærere, førskolelærere, helsepersonell m.m.) og i øvrig virksomhet (både privat og offentlig). I forhold til nærings- og stedsutvikling er det nå et veldig fokus på betydningen av satsing på kompetansekrevende virksomhet som en forutsetning for framtidig vekst og utvikling. Studiesenteret Vadsø er kommunens viktigste verktøy for en satsing på disse områdene. Studiesenteret leverer et høyere utdanningstilbud lokalt og muliggjør at kommunens innbyggere kan ta kurs og studier på dette nivået uten å måtte flytte ut av kommunen, som for mange er uønsket grunnet livssituasjon, barn og famile med mer. Nyere forskning på området, bl.a. av Gunnar Grepperud - professor ved Universitetet i Tromsø, viser dessuten at de som tar utdanning lokalt fordi de er etablert med jobb, hjem og familie, er en veldig stabil og langsiktig arbeidsressurs der de bor. Forskningen viser at de aller fleste blir i jobb på hjemplassen eller i regionen. Den samme forskningen peker også på at de aller fleste kommuner i Norge i årene framover må påregne og i stor grad utdanne de faggrupper det er behov for fra befolkningen som allerede er innbyggere, det er kun de få store og mest attraktive byene som kan regne med arbeidsinvandring av kompetent arbeidskraft. En del av konklusjonen i denne forskningen er at det for kommunene både vil være helt nødvendig å gi muligheter for utdanning av egne innbyggere, og at dette vil være en mye mer kostnadseffektiv og langsiktig investering en å rekruttere utenfra i det åpne arbeidsmarkedet. Dette til tross har studiesenteret de siste årene i liten grad blitt brukt som et viktig verktøy i kommunenes kompetansestrategi. Dette er nå i ferd med å endre seg. Studiesenteret har lenge hatt et stort ønske om å bidra langt mer offensivt i dette arbeidet, men blir desverre hemmet av dagens finansieringsordning som setter store begrensninger i forhold til hvilke tiltak som kan iverksettes og hvilke tilbud som kan tilbyes. Det er et ønske at finansieringen av senterets drift taes opp til behandling slik at de økonomiske rammene tilpasses det store lokale behovet for senterets tjenester. Dagens finansieringsmodell Studiesenteret ble etablert 1998 og var et ledd i en storstilt satsing på fjernundervisning i samarbeid med blant annet IT-fornebu. Det ble da lagt som fundament at studiesentrene på sikt skulle bli selvfinansierte og drives kommersielt. Det viste seg raskt at det ikke lå noe stort inntektspotensiale i dette og IT-fornebu trakk seg da fra prosjektet. Vadsø kommune bestemte seg likevel for å bygge videre på denne modellen med en forventning om at den kommunale finansieringen skulle bygges gradvis ned og til slutt nå et nivå hvor senteret var selvfinansiert. Dette har i senterets 13 års virksomhet aldri latt seg gjøre, og har de siste årene blitt stadig vanskeligere på grunn av kursleverandørenes endrede vilkår som i en rekke sammenhenger legger store begrensninger på inntektsmuligheten for studiesentrene. I stor grad skyldes disse endringene at høgskolene de siste 3-4 årene i hovedsak har levert tilbud fra sine statsfinansierte studieplasser. Med dette følger det krav om at studiene skal være gratis for studentene, det er derfor ikke tillatt å ta deltakeravgift på disse studietilbudene. I årene Side 26 av 75

27 Sak 82/12 før dette, var de fleste kurs/studier vi fikk tilgang til fra høgskolenes avdelinger for kurs og oppdrag, samt fra private høgskoler. Tilbudene vi da fikk var ikke statsfinansiert men hadde deltageravgift som vi lokalt kunne gjøre vårt prispåslag på. Det kan vi ikke lengre gjøre med de statsfinansierte studietilbudene vi nå har fra våre leverandører. For å kompensere for en del av inntektstapet denne situasjonen medførte vedtok styret for 3 år siden og innføre en lokal studiesenteravgift ved Studiesenteret Vadsø. Denne avgiften er lik for alle studenter ved Studiesenteret Vadsø uansett type studie og beregnes pr. studiepoeng studenten tar. Dette er gjort for at avgiften ikke skal bli påklaget som en skjult deltageravgift, derfor er også nivået på avgiften lagt forholdsvis lavt, dog har Studiesenteret Vadsø den høyeste lokale studiesenteravgiften sammenlignet med andre studiesentra som også har innført en slik avgift. Sammenlignet med inntekstmulighetene gjennom de deltageravgifter vi kunne ta tidligere, er ikke den lokale studiesenteravgiften i nærheten av å kunne kompensere for innteksttapet den nye situasjonen de siste 3-4 år har medført. På toppen har også systemet for godtgjøring internt i nettverket Studiesenteret Vadsø er med i blitt endret slik at også her er inntekstmulighetene redusert. En positiv side er det likevel ved de siste års utvikling fordi det har medført at studenter som tar studier ved de ulike studiesentra rundt om i landet nå har fått tilnærmet like økonomiske vilkår som det studentene som studerer direkte tilknyttet den enkelte høgskole har. Finansieringssituasjonen for Studiesenteret Vadsø har de siste årene vært at studiesenteret har fått en årlig bevilgning fra Vadsø kommune på rundt kr ,-. Resten av driftsbudsjettet, dvs. ca. kr ,- skal dekkes inn gjennom inntekter. 4-5 år tilbake i tid lå inntektene mellom kr , ,- årlig. Etter at rammevilkårene fra leverandørene ble endret har inntektene blitt betydelig redusert og er nå rundt halvparten av hva de var, dvs. rundt kr ,-. Uten at tilskuddet fra kommunen har økt i samme periode har det medført at Studiesenteret Vadsø årlig har gått med rundt kr ,- i underskudd selv om alle utgiftsposter har blitt holdt så lave som det er mulig. Utover tilskudd til drift av Studiesenteret Vadsø, har Vadsø kommune årlig de siste årene bevilget kr ,- for deltakelse i det regionale kompetansesenteret (Øst Finnmark Kompetansesenter - ØFK). Hovedutfordringer Ingen rammer for en offensiv satsing Dagens finansieringsordning gjør at senteret ikke har noen økonomisk fleksibilitet og derigjennom mulighet til å være en offensiv aktør med satsing på kurs og tilbud som ikke gir inntekter, som krever nye investeringer eller som har usikkerhet knyttet til inntjeningspotensiale. Eksempelvis har dette ført til at studiesenteret har måttet takke nei til desentralisert lærerutdanning fordi det i motsetning til alle andre studietilbud ikke følger med noen form for godtgjørelse på dette, og heller ikke er tillatt og ta betalt fra studentene. Leverandøren av dette studietilbudet benytter dessuten en annen teknisk plattform enn den Studiesenteret Vadsø har og den som brukes av alle andre leverandører. Kostnaden for denne tekniske plattformen, og dermed inngangsbilletten til dette studietilbudet, ligger på ca. kr ,-. Dette krever også at det avsettes et eget rom for studio til studenter på dette tilbudet, noe det ikke er muligheter for i dagens lokaler. Til tross for et skrikende behov etter lærerutdanning lokalt, har dette tilbudet ikke kunne tas inn innenfor dagens økonomiske rammer. Når vi nå er i en situasjon hvor vi vurderer oppstart fra neste skoleår ser vi at det kreves investeringer i nytt utstyr og ominredning av lokaler som ikke kan dekkes av senterets drift og som det ikke er dekning for i budsjettet. Andre studietilbud det fra tid til annen er tilgang til men som det ikke følger inntekstmuligheter med, har også måtte bli prioritert bort. Dyrere enn nabokommunene Dagens finansieringsordning krever også at Studiesenteret Vadsø tar uforholdsmessig høyt betalt sammenlignet med flere av nabokommunenes studiesentre. Den store utfordringen er at det er store forskjeller her, og flere av studiesentrene i nabokommunene er lokalt fullfinansiert og tar i liten grad betalt fra studentene. Dette fører til at kurs/studier ved Studiesenteret Vadsø er dyrere enn tilsvarende i nabokommunene noe som er uheldig og har skapt reaksjoner hos studentene. I noen tilfeller har studenter valgt og heller delta ved lokalt studiesenter i andre kommuner. Kommunens fordel av høyere Side 27 av 75

28 Sak 82/12 utdanningsnivå er av en slik art at det virker svært kortsiktig å kreve inntekter på et nivå som gjør at enkeltpersoner avstår fra å benytte seg av ønskede utdanningstilbud. Den samme situasjonen er det i det nasjonale nettverket Studiesenteret.no der Studiesenteret Vadsø er medlem. Også der er en rekke lokale studiesentre lokalt og/eller regionalt fullfinansiert og baserer seg i liten grad på inntekter fra studentene. Også i forhold til mange av disse studiesentrene blir det til dels store forskjeller når det gjelder hva studentene må betale for det samme studiet. Utdaterte løsninger og lokaler Pr. i dag har Studiesenteret Vadsø to videokonferansesystemer som er henholdsvis 6 og 7 år gamle. Dette er lite tilfredsstillende på et område hvor det har vært stor utvikling de siste årene, mest kritisk er det imidlertid at det er en svært høy risiko forbundet med at et av systemene vil kunne slutte å fungere, med de konsekvenser det får for gjennomføring av planlagt undervisning (og uten rammer for å kjøpe inn et nytt). Lokalene framstår som lite fleksible og gir ikke studentene de rammene som bør kunne forventes av et moderne studiesenter. Det er blant annet behov for lese/arbeids plasser for studenter, som også skal kunne benyttes utenom åpningstid om ettermiddag/kveld og i helger. Det er mulig å få til leseplasser innefor dagens lokaler gjennom en ominnredning av lokalene. Ved en tilrettelegging for og oppgradering/utvidelse av eksisterende nøkkelkortsystem ved Studiesenterets lokaler, er det også en enkel sak å gi studentene den nødvendige tilgang til lokalene også utenom åpningstid slik stadig flere andre studiesentre har tilbud om. Studiesenteret Vadsø har ikke rammer som muliggjør en slik satsing. Økonomi Styret i Studiesenteret anbefaler at kommunen gir en årlig bevilgning på kr som årlig justeres etter lønns- og prisvekst. Dette er, slik styret vurderer det, et minimumsbudsjett som sikrer dagens drift og gir en investeringsramme som sikrer at utstyret til en hver tid vil være av tilfredsstillende karakter og gi mulighet til å gjøre de investeringer som forutsettes ved enkelte kurstilbud. (se vedlagte budsjett). Studiesenteret vil fortsatt få noen frie inntekter fra kursavgifter og salg av kurs til eksterne aktører. Vi anbefaler at disse beholdes og disponeres fritt av studiesenteret til investeringer og utvikling. Dette vil gi høye incentiver i forhold til å satse på utvikling av kurs med et inntektspotensiale og vil kunne gi rammer for en langt mer offensiv og fleksibel drift ved senteret. For budsjettåret 2013 anbefales det en tilleggsbevilgning på kr ,- til investeringer i teknisk utstyr som vil sikre at studiesenteret får gjort noen grunnleggende investeringer som i noen grad vil bøte på det etterslepet som har kommet som et resultat av den eksisterende finansieringsordningen. Når det gjelder ominnredning av dagens lokaler med tanke på å få til et eget arbeidsrom for studenter og evt. et studio ekstra innenfor disse, må det gjøres en vurdering av kostnader forbundet med dette før disse kan tallfestes. Det forutsettes at Vadsø kommune v/plan og forvaltning kan forestå en slik kostnadsvurdering i samarbeid med Studiesenteret Vadsø som har ideer til hvordan dette kan løses. Forslag til vedtak Styret i studisenteret ber om at Vadsø kommune gjør følgende vedtak: 1. Studiesenteret Vadsø skal brukes aktivt i kommunens kompetanseplanlegging og være et strategisk instrument for å sikre god tilgjengelighet av nødvendig kompetanse i kommunen. 2. Studiesenteret Vadsø skal være kommunalt fullfinansiert. 3. For budsjettåret 2013 får senteret en tilleggsbevilgning på kr ,- til nødvendige investeringer. 4. Vadsø kommune ved Plan og forvaltning gjør i samråd med Studiesenteret Vadsø en vurdering av mulige løsninger for ominnredning av eksisterende lokaler, og utarbeider med utgangspunkt i dette en kostnadskalkyle. 5. Kommunestyret ber om en evaluering av ØFK og en vurdering av muligheter knyttet til samordning av kursavgifter og et økt regionalt kurstilbud. Side 28 av 75

29 Sak 82/12 Konklusjon Vadsø kommune har et stort behov for en satsing på ulike studietilbud på høyere nivå, og en offensiv og strategisk satsing på dette området vil kunne gi store effekter både i forhold til nærings- og stedsutvikling samt øke kvaliteten på de tjenester kommunen tilbyr sine innbyggere. Studiesenteret er et svært fleksibelt og kostnadseffektivt instrument i en slik satsing. Med små tilleggsbevilgninger vil kommunen få et moderne, effektivt og fleksibelt studiesenter som på sikt vil ha stor betydning for lokalsamfunnet. Vurdering: Det er riktig slik styret hevder at Studiesenteret i Vadsø er ett av kommunens viktigste verktøy i arbeidet med kompetanseutvikling og kompetanseplanlegging. Dette er forankret og kommer klart til uttrykk i Vadsø kommunes Kompetanseplan : Vadsø kommune skal i perioden styrke samarbeidet med Studiesentret og kommunen skal i samarbeid med Studiesenteret og Øst-Finnmark Kompetansesenter jobbe for etablering av desentralisert studietilbud i Vadsø. Studiesenteret gir gjennom sitt nettverk tilgang til et mangfold av utdanningstilbud, både nettbasert og samlingsbasert, levert av høyskoler og universitet i inn- og utland. Kommunens egen erfaring som bestiller i direkte dialog med de ulike utdanningsleverandørene (høyskoler/universitet) er at dette er en særdeles ressurskrevende prosess. Vadsø kommune er derfor svært komfortabel med rollefordelingen mellom kommunen og Studiesenteret der kommunen er bestilleren mens Studiesenteret har rollen som den operative enhet som forhandler med utdanningsleverandør og tilrettelegger for gjennomføring lokalt. Om Studiesenteret Studiesenteret i Vadsø ble etablert i 1998, opprinnelig som et prosjekt knyttet til etableringen av det elektroniske klasserom som var lokalisert til lokalene etter det gamle barnebiblioteket på Sentrum skole. Prosjektet var i utgangspunktet et heleid kommunalt prosjekt, men en søkte de første årene å knytte et nært samarbeid til næringslivet bla hva gjelder finansiering. Til orientering har det ikke lykkes å få næringslivet inn på finansieringssiden. Det ble ansatt en prosjektleder som bla skulle ha ansvaret for kartlegging av utdanningsbehov, bestille utdanningstilbud og være ansvarlig for gjennomføring av disse. Videre ble det etablert en prosjektgruppe bestående av representanter fra næringsliv, kommune og Universitetet i Tromsø. Deres mandat var i hovedsak å være støttespillere for prosjektledelsen både hva gjelder utvikling og organisering av utdanningstilbud, samt finansiering. Samtidig skulle prosjektgruppa representere kontakten til brukerne. I forbindelse med kommunevalget 1999 opprettet Vadsø bystyre et eget styre for Studiesenteret, og rådmannen oppfatter at Studiesenteret i etterkant av dette ikke lengere omtales som et prosjekt men er å betrakte som en permanent enhet. Styret besto den gangen av 3 politikere oppnevnt av bystyret samt 1 representant for Vadsø bys næringsforening. Denne sammensetningen er videreført og gjelder fremdeles. Så vidt rådmannen erfarer så er der ikke vedtatt et eget reglement for styret i Studiesenteret, heller Side 29 av 75

30 Sak 82/12 ingen vedtekter. Rådmannen tolker derfor dette som at prosjektgruppens mandat fra 1998 er overført og ivaretas nå av det til enhver tid sittende styre. Det har i alle år vært budsjettert med kommunale midler til drift av Studiesenteret. I budsjett 2012 er denne summen kr Dette har i følge styret ikke vært tilstrekkelig, jf brevet overfor, og senteret har de siste årene hatt et årlig underskudd omkring kr Rådmannen erfarer at merforbruket, eller underskuddet som styrer referer til, har vært dekket av Vadsø kommune. Mao har Studiesenteret i praksis vært å betrakte som en kommunal driftsenhet på linje med andre enheter i den kommunale organisasjonen. Ut fra dette perspektivet synes det nødvendig å se nærmere på Studiesenterets driftsstruktur og økonomi, og hvorvidt der er behov for en organisasjonsmessig endring. Studiesenteret og ØFK De to siste årene har Studiesenteret hatt en viktig rolle i etableringen av Øst Finnmark Kompetansesenter (ØFK). ØFK ble initiert av Øst Finnmark Regionråd og etablert i 2010 med Tana som vertskommune, og med følgende mandat: Vadsø bystyre vedtok den , i sak 22/10, tilskudd til drift av ØFK. I 2012 utgjør dette kr I forkant av dette hadde samtlige kommuner tilknyttet Øst-Finnmark regionråd vedtatt at de slutter seg til ØFK ved at hver kommune skal 1) opprette et kompetanseforum 2) etablere et lyd-/bildestudio 3) melde seg inn i Studiesenteret.no 4) ansette en stedsansvarlig For Vadsøs vedkommende var disse rammebetingelsene, med unntak av kompetanseforumet, allerede på plass gjennom Studiesenteret. Kompetanseforumet ble opprettet høsten Side 30 av 75

31 Sak 82/12 Vadsø kommune hadde ved etableringen av ØFK en forventning om at når flere kommuner går sammen om bestillerrollen vil presset på utdanningsleverandøren bli større, og dermed vil tilgjengeligheten til de ulike utdanningstilbud bli bedre, og videre at Studiesenteret kunne fungere som en operativ enhet for ØFKs aktivitet i Vadsø. Det regionale samarbeidet omkring ØFK har hittil ikke vært gjenstand for en grundig evaluering, men slik rådmannen vurderer det så har samarbeidet hittil ikke svart til Vadsø kommunes forventninger. Der har ikke tilfalt Vadsø kommune flere utdanningstilbud gjennom ØFK, og rådmannen er heller ikke kjent med at der hittil har vært konkrete samarbeidsprosjekter mellom ØFK og Studiesenteret. Årsaken til dette kan trolig være flere, både av organisatorisk- og av finansiell karakter, men det synes helt klart nødvendig å gjennomføre en grundig evaluering av ØFK-samarbeidet. For Vadsø kommune vil det være viktig med tanke på hvilke veivalg og strategiske grep som vil være mest hensiktsmessig og gi størst uttelling hva gjelder tilgang på grunn-,videre- og etterutdanningstilbud i Vadsø kommune. Rådmannens anbefaling Rådmannens erfaring er at organiseringen av Studiesenteret fremstår som uklar, og at der er behov for en ny organisasjonsmessig vurdering. Studiesenteret gikk på et tidspunkt (omkring 1999) fra å være et prosjekt til å bli en permanent enhet med et eget styre. Det er særdeles uklart hvilket mandat og hvilke fullmakter styret har. Økonomien inngår i sin helhet i kommunens øvrige driftsbudsjett, og merforbruket de siste årene har vært dekket av kommunen. En ny organisering er avhengig av hva Vadsø kommune ønsker at Studiesenteret skal være. Rådmannen er av den oppfatning at målsettingen i 2012 ikke er ulik målet kommunen hadde ved etableringen av det elektroniske klasserommet i 1998, nemlig å kunne tilby kommunens bedrifter, offentlige instanser, foreninger og enkeltpersoner muligheten til å kunne følge undervisningen fra etablerte høyskoler og universitet i Vadsø. I tillegg til rent fysisk å være kommunens elektroniske klasserom og lyd/bilde studio, er Studiesenteret i dag også kommunens operative enhet hva gjelder å forhandle med utdanningsleverandører og tilrettelegge for undervisning. Til orientering er Studiesenteret lokalisert i kommunens egne lokaler på Vadsøya, og har ingen kostnader knyttet til husleie. Studiesenteret kan mao betraktes som et viktig infrastrukturtiltak i kommunes arbeid med kompetanseutvikling både av egne ansatte og kommunens innbyggere. Det er derfor mye som taler for å implementere Studiesenteret i kommunens ordinære drift som en selvstendig enhet. Det vil i så fall være en enhet som må sikres en kommunal grunnfinansiering men som i stor grad også vil basere sin virksomhet på eksterne inntekter. I så måte kan Studiesenteret til en viss grad sammenlignes med andre kommunale funksjoner av infrastrukturell karakter som f.eks. kino, basseng, Øst Finnmark Laboratorietjeneste. Side 31 av 75

32 Sak 82/12 Studiesenterets styre forslår ingen ny organisering av senteret, men ber om at Studiesenteret sikres kommunal fullfinansiering. I følge styret betyr dette en bevilgning på kr for budsjettåret Videre ber styret om en tilleggsbevilgning på kr til nødvendige investeringer. Rådmannen ser ikke at der er rom for å øke budsjettrammen for Studiesenteret i 2013, men vil anbefale kommunestyret å gjøre en helhetlig vurdering av Studiesenterets driftsstruktur og økonomi der både organisering, finansiering, lokaliteter og tekniske løsninger inngår. En slik helhetlig vurdering vil kunne legges frem for kommunestyret innen juni 2013 med sikte på en evt implementering fom høsten Rådmannen vil videre anbefale kommunestyret å følge opp styrets anmodning om evaluering av ØFK, og foreslår at kommunestyret ber om at denne blir gjennomført i løpet av Jens R. Betsi Rådmann Side 32 av 75

33 RAPPORT- SAMHANDLING I ØST- FINNMARK Saksbehandler: Fiona Thorvaldsen Arkivkode: G20 Arkivsaksnr.: 12/2143 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 9/12 Hovedutvalget for helse, rehabilitering og omsorg /12 Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: 1. Kommunestyret tar til etterretning rapport om Samhandling i Øst-Finnmark med vedlegg og ber hovedutvalget for helse, rehabilitering og omsorg om å arbeide videre med mulige samarbeidsprosjekter. Utredninger om konkrete interkommunale samarbeidsområder/forslag til avtaler legges fram for kommunestyret til beslutning. 2. Det forutsettes at det videre arbeidet avklarer faglige, praktiske og økonomiske forhold og at aktuelle samarbeidspartnere får fram sine synspunkter på de ulike samarbeidsområdene. 3. Kommunestyret ber hovedutvalget for helse, rehabilitering og omsorg arbeide videre med konseptet Lokalmedisinsk senter Vadsø. Hovedutvalget for helse, rehabilitering og omsorgs behandling den sak 9/12: Administrasjonens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalget for helse, rehabilitering og omsorgs vedtak den sak 9/12: 1. Kommunestyret tar til etterretning rapport om Samhandling i Øst-Finnmark med vedlegg og ber hovedutvalget for helse, rehabilitering og omsorg om å arbeide videre med mulige samarbeidsprosjekter. Utredninger om konkrete interkommunale samarbeidsområder/forslag til avtaler legges fram for kommunestyret til beslutning. 2. Det forutsettes at det videre arbeidet avklarer faglige, praktiske og økonomiske forhold og at aktuelle samarbeidspartnere får fram sine synspunkter på de ulike samarbeidsområdene. 3. Kommunestyret ber hovedutvalget for helse, rehabilitering og omsorg arbeide videre med konseptet Lokalmedisinsk senter Vadsø. Side 33 av 75

34 Sak 83/12 Vedlegg: Rapport: Samhandling i Øst-Finnmark Bakgrunn: Prosjektet Samhandling i Øst-Finnmark kom i stand som følge av et felles ønske fra kommunene i Øst-Finnmark om å utrede mulighetene for et interkommunalt samarbeid om helse- og omsorgstjenester. Dette som en strategi for å styrke den enkelte kommunes evne til å møte utfordringene i samhandlingsreformen, som trådte kraft 1.januar i år. Etter initiativ fra Vadsø kommune ble det i desember 2010 holdet et fellesmøte mellom kommunene der denne problemstillingen var tema. De deltakende kommunene var Sør- Varanger, Tana, Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord og Berlevåg. Det ble enighet om å samarbeide om et slikt utredningsarbeid, sammen med Helse Finnmark. Med dette som utgangspunkt ble det nedsatt en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utarbeide forslag til prosjektbeskrivelse. Arbeidsgruppen besto av representanter fra Sør-Varanger, Tana, Båtsfjord og Vadsø, og la fram sitt forslag i januar Prosjektbeskrivelsen, med forslag til mål, organisering og finansiering, ble i løpet av vinteren 2011 politisk behandlet og vedtatt i samtlige av de nevnte kommuner, og en signert samarbeidsavtale mellom de 7 kommunene forelå i april Prosjektet ble avsluttet i august Fra sluttrapportens sammendrag refereres noen viktige erfaringspunkter: Prosjektet har vært en positiv erfaring og nyttig arena for deltakerne å møtes kommunene seg i mellom, og sammen med helseforetaket. Arbeidet har vært preget av en del usikkerhet i forhold til hva slags konkrete nye faglige og kapasitetsmessige utfordringer kommunene kommer til å få, hvem som får ansvaret for hva, samt hva slags økonomiske konsekvenser samhandlingsreformen kommer til å gi. I starten av prosjektet var det mye fokus på samarbeidsavtalene mellom kommunene og Helse Finnmark. Det har vært utfordrende å se hvor grensen går mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. En videreføring av prosjektet kan bidra til å klargjøre denne rollefordelingen bedre, når samhandlingsreformen har fått virket en tid. Prosjektet har gjennom opprettelse av arbeidsgrupper fremskaffet en del informasjon og data om status på de enkelte kommunenes ressurser innen helsesektoren (fag, personell, kapasitet etc.). Dette er et godt og verdifull grunnlag for videre samarbeid mellom kommunene, samt mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Rapportene fra arbeidsgruppene ble av forskjellige årsaker ferdigstilt seint i prosjektet. Dette er nok hovedårsakene til at prosjektet ikke har kunnet pekt på så mange konkrete områder for samhandling mellom kommunene, og mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Prosjektet har ikke benyttet alle midlene som var disponible. Det foreslås derfor at restmidler brukes til opprettelse av fagnettverk mellom de 7 kommunene og helseforetaket, samt å vurdere nærmere de innspillene som rapportene fra Side 34 av 75

35 Sak 83/12 arbeidsgruppene skisserer når mer erfaringer fra samhandlingsreformen foreligger. Det foreslås også at det søkes prosjektmidler for videreføring av prosjekt Samhandling Øst-Finnmark. Erfaringer fra prosjektet: vanskelig å se hvor grensen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten uklart hva sømløsheten er? Kanskje videreføring av prosjektet kan klargjøre denne rollefordelingen her. behov for tydelig rolleavklaring. kompetanseoverføring fra spes.h.tj. til kommunehelsetjenesten, eks innen diabetes (refr Nordkyn-prosjektet). Behov for å beskrive konkret hva som er minstestandard innen eks diabetes som en kommune skal stille med? Dette er blitt beskrevet i Nordkyn-prosjektet. behov for en dialog innen flere områder for å klargjøre hva som kreves av minstestandarden. rapportene fra arbeidsgr. kom sent av forskjellige praktiske grunner, viktig datagrunnlag for å kunne konkludere og komme med innspill. Flere områder som rapportene peker på som det kan gjøres mer konkret samhandling innenfor. For å forestå utredningen av hovedpunktene i et mulig samarbeid ble det opprettet arbeidsgrupper med fagpersoner fra de forskjellige kommunene. Disse gruppene hadde som oppdrag å gjennomgå og fremme forslag til tiltak innenfor sine respektive fagfelt. Disse arbeidsgruppene avla følgende rapporter: Intermediære senger i Øst-Finnmark Mulighet for interkommunalt samarbeid. Somatiske tjenester og legevaktsamarbeid. Rusomsorg/psykisk helsevern. Rådmannen vil henvise til de tre grundige rapportene, som alle peker på tiltak som er aktuelle og som det bør arbeides videre med sikte på interkommunale tilbud til befolkningen. De tiltakene som er aktuelle for Vadsø innenfor de enkelte områder er beskrevet nedenfor: Somatiske tjenester: 1. Interkommunalt samarbeid om forebygging av diabetessykdommer. Rådmannen foreslår opprettelse av 100 % stilling som diabetessykepleier i Vadsø som hvis ønskelig også kan betjene Vardø etter avtale 2. Interkommunalt samarbeid om cellegiftbehandling. Rådmannen foreslår at tilbudet i Vadsø vurderes utvidet for å kunne betjene flere kommuner etter avtale hvis ønskelig 3. Legevakttelefonsamarbeid. Arbeidsgruppa har ikke kommet fram til klare alternativ som endrer dagens situasjon. Etter at prosjektet ble avsluttet har nye forhold dukket opp, blant annet at nytt nødnett kan komme til å gjøre det Side 35 av 75

36 nødvendig å se gjennom disse spørsmålene på nytt. Vadsø har signalisert at det kan være aktuelt med et samarbeid med for eksempel Vardø om dette. Rådmannen foreslår at dette utredes nærmere. 4. Ambulerende/desentraliserte spesialisttjenester. I Vadsø er det i dag tilbud om ambulerende hudlege/lysbehandling og dialyse. Forholdene ligger til rette for å utvide tilbudet forutsatt avtaler med Helse Finnmark. Rådmannen foreslår at Vadsø kommune arbeider videre for å utvide spesialisttjenestetilbudet. Sak 83/12 Psykiatri/rus: 5. Interkommunale døgnplasser i Tana knyttet til psykiatri/rus. I utredningen er det gjennomgått 3 alternativer for slike intermediærsengeplasser. Prosjektgruppen anbefaler ikke oppbygging av et slikt tilbud, og legger til grunn at det psykiatriske tilbudet i Øst-Finnmark videreføres med dagens organisering. 6. Samarbeid om forsterket varig botilbud i Tana for alvorlig psykisk syke/rus. Det pekes på at denne pasientgruppen betinger god kompetanse innen fagfeltet, noe som finnes i den enkelte kommune. 7. Samarbeid mellom kommunene og helseforetaket om ambulante team. Her ser en for seg både rent interkommunale team innenfor de forpliktelser kommunene allerede har gjennom gjeldende lovgiving, men også et tettere samarbeid med foretaket hvor en er i inngrep med det ambulante akutteamet som VPP Tana har ansvaret for. 8. Samarbeid om kommunepsykologtjenester. Ulike samarbeidsmodeller er skissert, fra de helt enkle hvor en større kommune selger slike tjenester til andre ved behov, til mer formelle samarbeid hvor to eller flere kommuner går sammen om psykologstilling (-er). 9. Kompetansebygging og nettverk. Det er antydet en rekke muligheter for etablering av interkommunale nettverk innen barnevern og psykisk helsearbeid for barn og unge. Rådmannen anbefaler at det arbeides videre med ovennevnte forslag pkt 7-9. Intermediære sengeplasser: 10. Intermediær avdeling. Prosjektgruppen peker på at behovet for nye plasser i tillegg til eksisterende sykestueplasser er begrenset samlet sett. En påbygning av sykestuetilbudet med en mer målrettet rehabiliteringsfunksjon anbefales for å møte samhandlingsreformens krav. Rådmannen anbefaler at spørsmålet om intermediære plasser ses i sammenheng med spørsmålet om inngåelse av nye avtaler for sykestueplasser. Vurdering: Mulighetene for at kommuner i Øst-Finnmark kan dra nytte av flere av de nevnte samarbeidstiltakene er relativt gode. Utfordringen er imidlertid en betydelig usikkerhet om tiltakene økonomisk lar seg realisere. Særlig innenfor fagfeltet som omfatter rus og psykiatri har Regjeringen ikke lagt fram finansieringsordningene for fagfeltet, noe som gjør det vanskelig å gå videre med planlegging av slike interkommunale samarbeidsprosjekter. Det er imidlertid grunn til å starte arbeidet med avklaring av noen Side 36 av 75

37 av de ovennevnte foreslåtte samarbeidsmuligheter. Rådmannen viser til anbefalingene under de enkelte punkter. Sak 83/12 Erfaringene fra prosjektarbeidet viser at det på en del områder fortsatt er vanskelig å konkretisere hvordan et eventuelt interkommunalt samarbeid kan foregå; både mht områder og samarbeidskommuner. Dette vil sannsynligvis bli enklere etter hvert som vi har konkrete erfaringer med samhandlingsreformen, og når enkelte økonomiske forhold er avklart. Uavhengig av videre planlegging mht interkommunalt samarbeid, er det etter rådmannens oppfatning viktig å arbeide videre med en konkretisering og realisering av konseptet om et lokalmedisinsk senter i Vadsø. Prosjektgruppen viser til at det sannsynligvis vil være ubenyttede midler igjen på prosjektet og foreslår at disse benyttes til fagnettverk mellom de deltakende 7 kommuner og helseforetaket samt til å vurdere nærmere de innspill som rapportene fra arbeidsgruppen skisserer. Prosjektgruppen foreslår også at det søkes om prosjektmidler for videreføring av prosjekt Samhandling i Øst-Finnmark. Rådmannen støtter disse forslagene, men gjør oppmerksom på at Vadsø kommune ikke kan påta seg koordineringsrollen for dette fremover. Det anbefales at en evt. videreføring av prosjektet diskuteres i Øst-Finnmark Regionråd. Jens R. Betsi Rådmann Side 37 av 75

38 STRATEGI FOR REKRUTERING AV LÆRERE Saksbehandler: Bente Kjæreng-Amundsen Arkivkode: 410 Arkivsaksnr.: 12/1871 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 123/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: 1. Kommunestyret viser til Administrasjonsutvalget og Hovedutvalget for KUO sin vurdering og vedtar Strategi for rekruttering av lærere, samt Årlig handlingsplan Utdanningsstipend a totalt kr ,- finansieres gjennom avsatte budsjettmidler ved sentral styring. Formannskapets behandling den sak 123/12: Administrasjonens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak den sak 123/12: 1. Kommunestyret viser til Administrasjonsutvalget og Hovedutvalget for KUO sin vurdering og vedtar Strategi for rekruttering av lærere, samt Årlig handlingsplan Utdanningsstipend a totalt kr ,- finansieres gjennom avsatte budsjettmidler ved sentral styring. Vedlegg: Utkast Strategi for rekruttering av lærere Side 38 av 75

39 Sak 84/12 Bakgrunn: Vadsø kommunestyre ba i møte i forbindelse med behandling av sak 112/11 kompetanseplan om følgende: Kommunestyret ber om at det utarbeides en strategi for rekruttering av lærere til kommunen. Første utkast til strategien ble av hovedutvalget for KUO og utvalget hadde følgende kommentar: Tilbakemelding fra Hovedutvalget KUO: Hovedutvalg KUO har hatt utkastet Strategi for rekruttering av lærere til Vadsø kommune til behandling. Hovedutvalget anser dokumentet å være uferdig i sin form, og ber om at det sendes tilbake. Hovedutvalget ber om å få utkastet til behandling i forkant av innstilling til administrasjonsutvalget. Videre fremmet formannskapet i møte følgende fellesforslag: Saken utsettes, og sendes tilbake til KUO og Administrasjonsutvalget. Formannskapet ber KUO og Administrasjonsutvalget i samarbeid utarbeide et nytt felles forslag til strategi. Ny sak fremmes til formannskapet før kommunestyret i desember. Votering: Det ble votert over administrasjonens forslag til vedtak og fellesforslaget fra Formannskapet. Formannskapets fellesforslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes, og sendes tilbake til KUO og Administrasjonsutvalget. Formannskapet ber KUO og Administrasjonsutvalget i samarbeid utarbeide et nytt felles forslag til strategi. Ny sak fremmes til formannskapet før kommunestyret i desember. Administrasjonen innkalte Administrasjonsutvalget og KUO til arbeidsmøte 22. november for å utarbeide et felles forslag til strategi. Utkastet ble sendt til utvalgene for kommentarer før endelig forslag ble ferdigstilt. Fagleder for personal har ført forslaget i pennen. Vurdering: I følge Vadsø kommunes kompetanseplan skal kommunen til enhver tid ha den kompetanse som er nødvendig for å løse kommunens oppgaver på en effektiv og rasjonell måte. Vi har i dag et gap på ca 30 lærere, noe som tilsvarer at 25 % av undervisningen på barne- og ungdomsskolen gis av ufaglærte lærere. Tall fra SSB viser at vi på landsbasis vil mangle mellom og lærere i Det utdannes for få lærere til å dekke dette behovet, og distriktene vil bli hardest rammet av denne mangelen. Det er derfor nødvendig at Vadsø kommune både tilegner seg denne kompetanse, samtidig som vi beholder de lærerne vi har. Strategi for rekruttering av lærere er to-delt. Første del er en generell del som Visjonen for arbeidet med rekruttering av lærere er at Vadsø kommune skal være best i Finnmark på rekruttering av lærere. Side 39 av 75

40 Sak 84/12 Hovedmålene for strategien er: - Å rekruttere nok dyktige lærere, - Å beholde dyktige lærere. Delmål rekruttere: 1. Vadsø kommune har som mål å rekruttere 7 nye/eksterne lærere pr år 2. Vadsø kommune skal legge til rette for at 5 ufaglærte kan utdanne seg til lærer pr år Delmål beholde 1. Lærere ansatt i Vadsø kommune skal motiveres til å jobbe til fylte 67 år. 2. Vadsø kommune skal maksimum ha en turnover på tre lærere per år, inkludert uførepensjon, alderspensjon og AFP. Strategier og tiltak Som tidligere nevnt utdannes det på landsbasis for få lærere til å dekke behovet, og distriktene antas å tape kampen om lærerkrefter. Gjennom å etablere et godt og stabilt desentralisert utdanningstilbud i Vadsø kommune, via Studiesentret.no vil vi kunne sikre stabil arbeidskraft og langsiktig arbeidsressurs. Medarbeidere eller andre innbyggere i kommunen som er etablert med jobb, hjem og familie vil ha et utdanningstilbud som kvalifiserer på lik linje som studietilbud gitt ved høgskole eller universitet. Et desentralisert grunnskolelærertilbud vil være en langsiktig og god investering. Like viktig som å utdanne lærere, er det å komme i kontakt med ungdom og studenter, og fange opp lærertalenter. Vadsø kommune skal være på høyde med tiden, og kontaktfora som sosiale medier (eks Facebook, Twitter) kan være viktige rekrutteringsarenaer i fremtiden. Boliger blir også et viktig element i å rekruttere og beholde lærere. For å klare å beholde de lærerne vi har, er det viktig å fortsette arbeidet med å videreutvikle seniorpolitikken, og ikke minst tilby deltidsansatte full stilling der det er mulig. Også etter- og videreutdanning, samt konkurransedyktig lønn i form av økt kontaktlærertillegg kan være et ledd i arbeidet med å beholde lærere. Som arbeidsgiver har Vadsø kommune flere økonomiske virkemidler som kan stimulere til grunnutdanning, eller videreutdanning. Permisjon med lønn for hele utdanningsperioden er et virkemiddel. I tillegg kan bruk av kommunale stipend til grunnskolelærerutdanning, samt etter- og videreutdanning være gode virkemidler i dette arbeidet. Ved tildeling av stipend, utarbeides det bindingstid. Ett års bindingstid tilsvarer ,-. Maksimal bindingstid er to år. I arbeidet med å rekruttere og beholde lærere forutsettes det dyktige ledere i skolen. Rektorer som til enhver tid har den kompetansen som de behøver, og som vet hva som forventes, blir også dyktige støttespillere for sine ansatte. DEL II Årlig handlingsplan Handlingsplanen bygger på Vadsø kommunes kompetanseplan og rekrutteringsstrategi. Handlingsplanen er utarbeidet på bakgrunn av gap analyse. Side 40 av 75

41 Sak 84/12 Revisjon. Strategiens generelle del I revideres i tråd med kompetanseplanen hvert 3. år og oppdateres for øvrig med generelle endringer. Første revisjon skjer i Handlingsplanen revideres årlig. Jens R. Betsi Rådmann Side 41 av 75

42 KOMPETANSEPLAN Saksbehandler: Bente Kjæreng-Amundsen Arkivkode: 430 Arkivsaksnr.: 12/2022 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 13/12 Administrasjonsutvalget /12 Formannskapet /12 Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: 1) Vadsø kommunestyre viser til rådmannens vurdering og vedtar Kompetanseplanen Handlingsplan for Handlingsplanen finansieres av avsatte budsjettmidler ved sentral styring, jf konsekvensjustert budsjett Formannskapets behandling den sak 124/12: Administrasjonens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak den sak 124/12: 1) Vadsø kommunestyre viser til rådmannens vurdering og vedtar Kompetanseplanen Handlingsplan for Handlingsplanen finansieres av avsatte budsjettmidler ved sentral styring, jf konsekvensjustert budsjett Vedlegg: Utkast til Kompetanseplan Handlingsplan 2013 Side 42 av 75