Strategisk næringsplan for Pilegrimsleden

Transkript

1 Strategisk næringsplan for Pilegrimsleden Nasjonal Pilegrimssenter Mattias Jansson Produktkoordinator

2 1

3 Næringsplan for Pilegrimsleden Innhold Forord... 3 Periode for næringsplanen... 3 Målgruppe for næringsplanen... 3 Bakgrunn... 5 Samarbeid... 5 Satsing på Pilegrimsleden... 5 Bærekraftig utvikling av tilbudene... 5 Hovedutfordringer for Pilegrimsleden Næringsutvikling for Pilegrimsleden... 6 Satsingsområder for næringsarbeidet for Pilegrimsleden... 6 Hovedstrategier... 7 Hovedmål... 9 Delmål... 9 Finansiering... 9 Satsingsområdene i detalj: Led-kvalitet og infrastruktur Kapasitets bearbeiding Kvalitetsutvikling på overnatting og servering Standardisering, pakketering og internasjonalisering av produkter knyttet opp mot Pilegrimsleden Forskning, undersøkelser og utvikling

4 Forord Pilegrimsleden- St.Olavsvegene til Trondheim er godkjente historiske leder som går gjennom flotte natur- og kulturlandskap. Disse skaper muligheter for utvidet næringsutvikling og reiseliv i Norge og med en nasjonal satsing på Pilegrimsleden kan dette bli et fyrtårn i Europeiske sammenhenger. Pilegrimsleden St. Olavsvegene til Trondheim består i dag av 6 godkjente leder i Norge; Gudbrandsdalsleden, St. Olavsleden, Østerdalsleden, Romboleden, Nordleden og Folloleden. En kystpilegrimsled er også under etablering samt tilslutningsleder både i Østfold og i Vestfold. Pilegrimsleden gjennom Danmark, Sverige og Norge ble merket i 1994, og fikk status som Europeisk Kulturveg gjennom Europarådets kulturveiprogram i Statusen setter Trondheim og Norge i en særstilling blant de europeiske vandringsledene sammen med bla. Camino de Santiago. I dag arbeides det med næringsutvikling langs leden på flere nivå. Nasjonal Pilegrimssenter i Trondheim, som en avdeling hos Riksantikvaren, har av Klima- og miljø departementet fått mandat til å lede utviklingen av pilegrimsvirksomheten i Norge, deri også området næringsutvikling og reiseliv. Nasjonal Pilegrimssenter håper at denne næringsplanen skal være en retningsgiver og til hjelp for alle de dyktige aktørene som arbeider innen pilegrimsfeltet både på offentlig, privat og ideelt nivå. Gjennom å tydeligere og samkjøre planverk, tiltak og innsatser får vi en sterkere og mer målrettet utvikling av pilegrimsledene i Norge. Periode for næringsplanen Denne næringsplanen gjelder for perioden 2015 til og med Pilegrimsleden står overfor en spennende utvikling og de tallene vi ser for de siste årene for bruk av leden og de næringsmessige resursene knyttet til denne indikerer en økning for hvert år. Derfor ønsker vi i løpet av disse tre årene å bruke mye resurser og tiltak for næringsutvikling, samt å evaluere disse kontinuerlig for å i 2018 lansere femårige næringsplaner med mer langsiktig fokus, basert på tidligere erfaringer og undersøkelser. Målgruppe for næringsplanen Denne næringsplanen er gjeldende for Nasjonal pilegrimssenter hos Riksantikvaren. Den skal være oppfordrende for de Regionale pilegrimssentrene, samt retningsgivende for fylkeskommuner, kommuner, destinasjonsselskap og andre interessenter. Næringsplanen dekker ikke tiltak eller retningslinjer for markedsføring og kommunikasjon. Dette temaet behandles i en egen markedsplan for National pilegrimssenter (NPS). Markedsplanen for NPS kan virke retningsgivende for tidlige nevnte aktører ved behov og tiltakene bør koordineres både med hensyn til næringsplanen og markedsførings/ kommunikasjonsplanen for å oppnå en helhet. 3

5 4

6 Bakgrunn Pilegrimsvandring samt de verdier og produkter knyttet til denne har i de senere årene blitt mer og mer populært. Arbeidet med pilegrimsledene i Norge ble startet i 1994 og har pågått kontinuerlig siden den gang med etablering av flere leder og et økt antall tilbydere av tjenester langs disse. Siden 2013 er det etablert et permanent Nasjonalt pilegrimssenter i Trondheim i tillegg til de 6 regionale sentrene som finnes på strekningen Oslo-Trondheim. Den mengden pilegrimer som har vandret deler eller hele leder har lenge vært moderat, men de siste årene har det skjedd en stor økning av både antall overnattingsdøgn, vandrere langs ledene og ikke minst antall Olavsbrev og diplomer. Dette viser at pilegrimsvandring er et område med utviklingspotensial og et viktig område for å utvide næringsskapning, særlig i distriktene. Av de vandrere vi finner langs pilegrimsleden er størsteparten fra Norge, men en stadig større gruppe kommer fra utlandet og da spesielt fra Tyskland. Vandrere fra andre land som Sverige, Danmark, Nederland og USA er også representert og viser at dette er et produkt som har et internasjonalt potensial. Samarbeid Pilegrimsleden er et satsingsområde hos Visit Norway, som et reiselivsprodukt som eksponeres ut mot ulike kundegrupper. I den nasjonale reiselivsstrategien fra regjeringen 2012 satses det på økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen generelt. Pilegrimsleden er trukket fram som et av satsingsområdene og som en viktig kulturbærer og bidragsyter til bærekraftig utvikling av reiselivs-norge. Nærings- og handelsdepartementet har gått inn spesifikt i satsingen av et Nasjonalt pilegrimssenter med et tydelig ønske om fokus på næringsutvikling langs leden. Per i dag er det et stort antall aktører som arbeider godt med Pilegrimsleden. Fra et næringsperspektiv på overordnet nivå kan man nevne de regionale Pilegrimssentrene, Fylkeskommunene og kommunene langs leden, Fylkesmennene og Innovasjon Norge. På det operative nivået har vi næringsaktørene selv, destinasjons- og lokale reiselivs selskap samt næringsforeninger og de to Pilegrimsforeningene; Pilegrimsfelleskapet St.Olav og Pilegrimsfelleskapet St.Jacob. Satsing på Pilegrimsleden Som tidligere nevnt kommer det stadig flere vandrere på leden. Samtidig ser vi tendenser til at begrepet «Pilegrim» utvider seg og at behovene for å tilby et mangfold av fasiliteter øker. Det er sannsynlig at mengden pilegrimer som går leden kommer til å øke i årene framover. Ved å sammenligne de første årene da Camino de Santiago i Spania ble populær på 1990 tallet, kan vi se at St.Olavsvegene til Trondheim har en liknende økning i antall besøkere per år. Per i dag går det årlig ca pilegrimer hvert år de siste 10 milene til Santiago de Compostela. Det er ikke å vente at tallene til Trondheim blir like store på grunn av værforhold, kostnadsnivå etc., men vi må ta høyde for en økning fra i dag og bør derfor allerede nå arbeide med en realistisk, kontrollert og planlagt kapasitetsutvidelse for å til enhver tid kunne tilby våre pilegrimer nødvendig infrastruktur som overnatting, tilgang på mat og en kvalitativ og sikker vandringsled. Bærekraftig utvikling av tilbudene Nasjonalt Pilegrimssenter har et sterkt ønske om at utviklingen innen pilegrimsfeltet skal skje på en bærekraftig måte. Med det mener vi at det skal tas hensyn til både miljømessige, kulturelle og økonomiske faktorer. 5

7 Mange som vandrer i Norge har naturen som grunnleggende motivator for sitt besøk. Derfor er det viktig at de tiltak som gjennomføres både skjer på en måte som bevarer naturens estetiske perspektiv uten store inngrep, samt at naturens biomangfold tas vare på. Vi ønsker at flere aktører skal ha miljøprogram innarbeidet i systemet og at flere slutter sig til sertifiseringsordninger som eksempelvis Norsk økoturisme eller Miljøfyrtårn. En av de unike faktorene med Pilegrimsleden er at den passerer gjennom bygder og områder med et rikt kulturliv og kulturhistorie. Disse verdier er det viktig at vi tar vare på, samt synliggjør for våre pilegrimer. NPS har en gjennomgående holdning til «vern gjennom bruk». Derfor ønsker vi at det arbeid som gjøres skjer i samråd med de fagmiljøer som finnes i Norge hos eksempelvis Riksantikvaren, Norsk kulturminnefond og Fortidsminneforeningen. Gjennom å sikre kulturen både i bygg og tradisjon bevarer vi den på en bærekraftig måte også for framtidens pilegrimer. I forhold til næringsutvikling er de økonomiske faktorene meget viktige. En god økonomi bygger på langsiktige investeringer fra næringsaktørene. Det bygger også på riktig prissetting i forhold til utgiftene og at kvaliteten står i forhold til forventningene hos pilegrimene og kommunikasjonen som gis. Dette skaper en langsiktig opplevelse for brukene. Ingen er tjent med at aktørene priser seg ned slik at driften ikke kan forsvares i lengden. Derfor ønsker vi å arbeide kontinuerlig med bedriftsutvikling og forretningsmodeller for en mer lønnsom drift og å kople fagmiljøer innenfor dette temaet opp mot bedriftene, samt å arbeide enda tettere i bedriftsnettverk. Hovedutfordringer for Pilegrimsleden. Mulighetene for Pilegrimsleden er mange, men vi kan også se en del utfordringer som det hele tiden er viktig å ha i bevisstheten for å utvikle fremtidens pilegrimsled og næring knyttet til denne. Utfordringene kan være: Stor variasjon i led-kvalitet, stor variasjon i infrastruktur langs leden med vekselvis turer i bygdemiljøer og i mer villmarkspregede områder. Stor klimamessig variasjon langs leden både geografisk og sesongmessig. Relativt stor variasjon i kunnskapsnivå om friluftsliv hos pilegrimene. En samfunnsmessig infrastruktur som stort sett baserer seg på norsk som formidlingsspråk. Et lavt befolkningstall som i seg selv ikke skaper de store tilbudene i distriktet. Relativt mange aktører som engasjerer seg i pilegrimsarbeidet med dertil ulike standarder og prosedyrer. Et relativt høyt prisnivå generelt i Norge. Næringsutvikling for Pilegrimsleden Klassisk inndeling i reiselivet bygger ofte på de direkte innsatsfaktorene som overnatting, servering, transport og attraksjoner. Disse er de viktigste grunnpilarene også i pilegrimssatsingen. Dette kan være pilegrimsspesifikk overnatting og mat som serveres langs leden, samt museer, kirker og opplevelseselementer. Dette er det primære nivået som ofte blir målt for å se hvilke resultater som arbeidet med pilegrimsarbeidet gir. For å se mer nyansert og helhetlig på hvilke effekter satsingen gir er det også viktig å få med de indirekte effektene av pilegrimer som bruker større hoteller og de vanlige serveringstilbudene som finnes i nærområdet, og fremfor alt ved start og 6

8 stoppepunktene. De bruker både fly, tog og båt for å komme seg til og fra leden. Det blir også handlet i matbutikker, sportsbutikker og bensinstasjoner langs veien. Dette er betydelige beløp og spesielt i distriktet kan dette bidra positivt for næringa. På det siste, induserte nivået har vi den økonomiske verdiskapingen til støttefunksjonene i området som ofte kan være stor. Det er viktig at vi har hele verdikjeden i tankene når vi arbeider med verdiskaping og at vi arbeider ut fra et helhets-perspektiv. Satsingsområder for næringsarbeidet for Pilegrimsleden Nasjonal pilegrimssenter kommer de følgende tre årene til å ha fem hovedsatsingsområder når det gjelder næringsutvikling og reiseliv: 1. Led-kvalitet og infrastruktur 2. Kapasitets bearbeiding 3. Kvalitetsutvikling på overnatting og servering 4. Standardisering, pakketering og internasjonalisering av produkter knyttet opp mot Pilegrimsleden. 5. Forskning, undersøkelser og utvikling. Hovedstrategier Utgangspunktet for Nasjonalt pilegrimssenter er å være en katalysator, nettverksbygger og koordinator for pilegrimsarbeidet. For å få dette til er samarbeid en av de viktige hovedstrategiene. Nasjonal pilegrimssenter har en stab og et budsjett som skal oppfylle deler av målet for satsingen. Arbeidet er mer krevende enn hva en aktør alene kan utføre, derfor er et utbredt samarbeid en viktig nøkkel til suksess. For å utvikle næringen generelt og reiselivet spesielt er det viktig med et nasjonalt samarbeid med overordnede aktører. Å ha et tett samarbeid om tiltak og strategier med aktører som Innovasjon Norge, Norsk kulturminnefond samt NHO reiseliv er av betydning både for kunnskap, nettverk og for operative tiltak. Viktig å nevne er også samarbeidet med de to frivillighetsforeningene som opererer på et nasjonalt nivå, Pilegrimsfelleskapet St.Olav og Pilegrimsfelleskapet St.Jacob. For å få til flere operative og salgsmessige tiltak er det nødvendig med et regionalt samarbeid opp mot de respektive pilegrimssentrene samt de regionale reiselivsselskapene som finnes i de regioner der leden passerer. Det er også behov for et utstrakt samarbeid med Fylkeskommunenes utviklingsavdelinger, og kulturavdelingene. I enkelte regioner er også Fylkesmannen en viktig samarbeidsaktør, både når det gjelder miljøaspektet og på landbruksog bygde utviklingsavdelingene. Satsingen på Pilegrimsleden har siden starten vært et tiltak sterkt knyttet opp mot lokal kultur og identitet med et dypt engasjement hos kommunene og hos de lokale lagene og foreningene. Derfor er også arbeidet ut mot det lokale nivået, og selvsagt mot næringen selv av stor betydning. Nasjonal Pilegrimssenter kommer også til å søke aktører til et «Tematisk samarbeid» i enkelte prosjekter. Dette kan særlig være i saker som omhandler kulturutvikling som næringspotensial. 7

9 8

10 Hovedmål Hovedmålet med næringssatsingen den kommende tiårsperioden er å på en tydelig og strukturert måte styrke Pilegrimsleden- St.Olavsvegene til Trondheim som produkt og som en vandringsled med kvalitet. Vi ønsker å ha et livskraftig næringsliv langs leden som kan formidle norsk kultur og norske verdier til de vandrende pilegrimene og til en pris som bærer seg over tid, både for tilbyderne og for pilegrimene. Vi ønsker å øke antallet pilegrimer som går langs leden samt å utvide sesongen da dette skjer. Delmål Arbeidet med pilegrimsleden bør skje systematisk og strukturert. Det er ikke å forvente at alle de 6 godkjente ledene de første tre årene skal få fullt hus med pilegrimer. For å kanalisere inn trafikken på en led og å gjøre den operativ, samt å skape «best practise» eksempler rettes resursene primært inn på Gudbrandsdalsleden og særlig de siste 20 milene fra Dovrefjell til Trondheim. Dette motvirker ikke at utvikling skjer samtidig på de andre ledene og ulike tiltak og initiativ kommer alltid at oppmuntres. Finansiering Nasjonal pilegrimssenter har et begrenset budsjett når det gjelder å få til den utviklingen som kreves langs ledene i Norge. Verdiskapingen som skjer, og særlig den økonomiske utviklingen foregår på et lokal og regional nivå. Nasjonalt pilegrimssenter s rolle er å virke som katalysator, organisator og koordinator for de tiltakene som skal skje. De ulike tiltakene bør i størst mulig grad finansieres av de i hovedmålene nevnte aktørene, sammen med næringsaktørene selv. Satsingsområdene i detalj: 1. Led-kvalitet og infrastruktur Pilegrimsleden som struktur er den viktigste enkelt-faktoren i arbeidet med pilegrimstematikken. Per i dag finnes det 6 godkjente leder i Norge; Gudbrandsdalsleden, St. Olavsleden, Østerdalsleden, Romboleden, Nordleden og Folloleden. En kystpilegrimsled er også under etablering samt tilslutningsleder både i Østfold og i Vestfold. For å ha mulighet til å utvikle en god næringsstruktur langs leden er det helt essensielt at selve leden er i god stand. Derfor kommer det til å arbeides aktivt for å holde en god standard. Gudbrandsdalsleden er hoved leden, og den led med best kvalitet og flest fasiliteter. Det er av stor betydning at den er av en jevn god kvalitet da bruken og opplevelsen knyttet til leden legger grunnen for de næringer som ligger langs denne. Derfor er det å arbeide kontinuerlig med ledkvaliteten et av de viktigste momentene for også å kunne utvikle næring i større grad. I mandatet for arbeidet hos NPS, prioriteres de siste 20 milene mot Trondheim på Gudbrandsdalsleden. Dette innebærer i praksis Hjerkinn-Trondheim. Status per i dag: Per i dag brukes en eldre versjon av merkehandboka for merking og skjøtsel av leden. Ansvaret for rydding og merking ligger hos hver enkelt kommune. Dette arbeidet har blitt koordinert av kommunene selv og på noen leder av de regionale sentrene. Merking og skjøtselen er av variert kvalitet og på enkelte steder har vær og vind satt sitt preg på merkene slik at disse bør byttes ut 9

11 og merkingen generelt forbedres. Det er i årene framover viktig at resurser kanaliseres for å på generell basis forbedre merkingen. Dette arbeidet bør styres av NPS med samarbeid til de regionale sentrene, Fylkeskommunene og kommunene. Utarbeiding av led-kvalitet og hvordan dette bør gjøres omhandles i egen merkehandbok som ferdigstilles fra Nasjonal pilegrimssenter i samarbeid med representanter fra de regionale pilegrimssentrene i januar Utover selve merkingen bør følgende tiltak gjennomføres under perioden: Hva skal til: Gapahuk: For å øke komforten for pilegrimene, og for å øke muligheten for å få en bredere brukergruppe langs leden, bør det settes opp gaupahuk med jevne mellomrom. Dette kan også bidra til å utvide pilegrimssesongen. Store deler av Pilegrimsleden går i naturterreng som til tider kan være utsatt av vær og vind og det kan på mange plasser være langt mellom mulighetene til å få tak over hodet ved rast og kortere hvilepauser. De kommende to årene bør det etableres minst en gaupahuk langs hver led i respektive kommune der leden passerer. Det optimale hadde vært å ha en gaupahuk hver 20 kilometer. Gapahukene kan også brukes av de offentlige aktørene for å fremme lokalt friluftsliv, ikke minst kan skoleklasser og barnehager bruke disse i perioder da pilegrimstrafikken er lavere er Friluftslivets år i Norge. Det hadde da vært flott at få til dette tiltaket som en markering rundt om i landet. Ansvarlige for å finansiere dette tiltaket er respektive Fylkeskommune i samarbeid med kommunene langs ledene. Arbeidet koordineres på overordnet nivå av NPS. «Trailheads»: For å gjøre det enklere og mer attraktivt å bruke Pilegrimsleden som en vandringsled for kortere turer, både for pilegrimer og andre brukergrupper, er det viktig med etablerte vel synlige start og stoppepunkter langs leden. Disse bør inneholde en litt større og estetisk utformet informasjonstavle med tekst på tre språk samt kart og bilder. Disse punktene bør være plassert med ca. 3-4 mils avstand med nærhet til offentlig transport, bilparkering og overnattings eller serveringstilbud. Plassene bør være plassert slik at turen ved startpunktet virker attraktiv at gå. Disse punktene kan også være positive for de langvandrende pilegrimene som får informasjon langs veien, noe som kan gjøre turen mer interessant. Dette er et tiltak som kan styrke pilegrimsledens posisjon bland lokalbefolkningen, og som igjen kan bidra til å forbedre vertskapsrollen hos disse. Videre kan startpunktene bidra til økt lokal bruk og bedre folkehelse. Ansvarlige for å finansiere dette tiltaket er respektive Fylkeskommune i samarbeid med kommunene langs ledene. Arbeidet koordineres på overordnet nivå av NPS, som kan ordne med del finansiering fra eksempelvis stiftelser, Norsk kulturminnefond og andre interessenter/ samarbeidspartnere. Denne liste med tiltak hindrer ikke at lokale lag og organisasjoner, bedrifter eller andre offentlige aktører setter opp skilter, infotavler eller gjør andre typer av tiltak. For best mulig resultat er det ønskelig att NPS blir kontaktet i forkant av større tiltak for at samkjøre lokalisering og design. 10

12 2. Kapasitets bearbeiding Langs de 6 godkjente pilegrimsledene finnes det et utvalg av overnattingsplasser og serveringssteder. Da flere av de etablerte pilegrimsledene vender seg til pilegrimsvandrere som går uten telt og primus, er det av viktig at det finnes en godt utbygd infrastruktur langs leden. Et godt utvalg av serveringssteder samt overnattingsplasser bidrar til å høyne opplevelsen hos pilegrimen. Disse bør ligge på riktig avstand i forhold til hverandre slik at dagsetappene kan holdes på et rimelig nivå for pilegrimer flest. Det er viktigt at det er en lik kapasitet langs hele leden slik at samme antallet pilegrimer kan vandre på enhver etappe og at det er en gradvis økt tetthet de siste 10 milene inn mot Trondheim. Pilegrimene bør kunne kjenne seg trygge på at de alltid kan komme seg i hus og få en plass å sove, samt muligheter til å kjøpe eller selv lage varm mat. Status per i dag: Per i dag er det en blandet sammensetting av pilegrimer som vandrer langs leden. En del går enkeltvis og bestiller etterhvert som turen gjennomføres. Enkelte møter uanmeldt opp på overnattingsplassen for å få en seng. Det er også de som vandrer i grupper og booker på forhånd, samtidig som det er et økende antall organiserte pakketurer med reiselivsaktører eller foreninger som før-booker all overnatting. Det er viktig at alle disse brukerne får en god erfaring av pilegrimsleden ved at behovene for mat og overnatting blir tilfredsstilt. Det er derfor helt nødvendig at kapasiteten er på et slikt nivå at alle kan få plass på de ulike herbergene. Langs pilegrimsledene finnes det i dag et utvalg av ulike overnattings og serveringssteder. Mange av disse har en lang fartstid mens andre er relativt nyetablerte. Det er en stor forskjell i kvalitet og pris på de ulike stedene og det er litt ulikt hvordan disse ligger plassert i forhold til dagsavstand for vandreren. Gudbrandsdalsleden er relativt godt utbygget mens det på de andre ledene er mer variert. En av de store utfordringene, selv på Gudbrandsdalsleden er at det er relativt varierende avstand mellom plassene, noe som gjør at pilegrimene har små muligheter til at alternere lengden på dagsmarsjene. På flere steder er det også stor variasjon på det antall senger som finnes på hver enkelt overnattingsplass. Hva skal til: Langs primært Gudbrandsdalsleden bør det hver 25 km til enhver tid under sesong finnes en samlet sum av minst 30 sengeplasser med servering/ matlagings og sanitærforhold som er anpasset dette. 10 stk. av disse sengeplassene bør være tilgjengelige for vandrende pilegrimer på drop-in basis. På steder der det er lengre en 20 km mellom hver butikk med dagligvarer/ åpent serveringssted bør det etableres alternativer med selvbetjening for mat-kjøp på de ulike overnattingsplassene som ikke tilbyr matservering. Det er en fordel om dette systemet er relativt likt i hele landet, da det kan forenkle innkjøp, logistikk og forståelse hos pilegrimene. En mer detaljert plan for organisering av dette kommer som eget vedlegg fra NPS. I utgangspunktet er det overnattingsplassens ansvar og interesse at få i stand dette tiltaket. Nasjonalt Pilegrimssenter kommer til å utarbeide en egen plan for utvikling av selvbetjening og hvordan dette kan gjøres, for å bistå aktørene i denne saken for lettere koordinering og iverksetting. Denne planen skal foreligge innen 1 mai 2015 og en prøveordning bør etableres på utvalgte steder sommeren 2015 for senere evaluering og være i full drift i løpet av sommeren

13 Når det gjelder utvikling av flere eller større overnattingssteder er dette et mer krevende tiltak da det er forent med relativt store investeringer. De regionale sentrene får i ansvar å sammen med NPS utarbeide en kapasitets og ekspansjonsplan for sin respektive del av Gudbrandsdalsleden. Etter det skjer iverksetting av planen i samarbeid med de ulike fylkeskommunene og kommunene langs leden. Selve gjennomføringen av utvalgte deler av planen gjøres med de ulike næringsaktørene og grunneierne. Finansieringen av disse tiltakene kan skje i et spleiselag mellom eierne, offentlige aktører, stiftelser samt Norsk kulturminnefond. Arbeidet bør igangsettes sommeren 2015 og plan for ekspansjon bør foreligge NPS og styret innen 1. oktober Arbeidet med utvidelse av overnattingskapasiteten bør startes våren (Arbeidet med Ryphusan-området i Oppdal kommune kommer at skje allerede høsten 2014) 3. Kvalitetsutvikling på overnatting og servering Opplevelsen av å overnatte i et autentisk miljø, og å nyte et enkel men vellaget måltid med lokale råvarer hos et hyggelig vertskap, kan være en av de store opplevelsene for våre pilegrimer. Status per i dag: Langs pilegrimsleden finnes det et variert tilbud av overnattings- og serveringsplasser med ulik standard. Mange plasser holder et veldig godt nivå, mens på andre steder er nivået lavere. Noen har et betydelig utviklingspotensial, mens andre kun behøver små justeringer for å oppfylle forventningene. Det er viktig at pilegrimen selv kan velge både standard og prisnivå etter eget ønske. Derfor trenger vi både enkle og rimelige herberger, hytter og rom på fjellstuer og hoteller. Disse overnattingsplassene bør holde en standard som står i forhold til prisen. Per i dag er det ikke alle overnattingsplassene som er kreditert av Nasjonal pilegrimssenter. Hva skal til: Fra NPS sin side er det viktig at det langs hver 25 kilometersetappe finnes et utvalg av overnattingssteder som til sammen skaper disse 30 overnattingsplassene, se punkt 2. Derfor bør vi forsøke å få etablert differensierte tilbud langs leden og oppmuntre til at flere aktører etablerer seg innen hver 25 km etappe om det ikke finnes nok fra før. Vi ønsker å arbeide aktivt for å få flere aktører kreditert med «Godkjent pilegrimsherberge» På tiltaksnivå bør hvert serverings og overnattingssted få besøk fra NPS eller de regionale sentrene hvert år. Dette for at kunne diskutere behov som driverne har og samtidig se over fasilitetene slik at vi kan arbeide med disse utover året. Vi skal en gang per år, fortrinnsvis i mai invitere samtlige aktører på en fler-dagers»pilegrims kick-off» for å sammen diskutere utvikling, muligheter etc. og samtidig ha en del faglig påfyll og nettverksarbeid innfor sommeren. Det blir organisert en samling i nord-området og en samling i sør-området. Disse to samlingene kan ses som et komplement til andre regionale samlinger som eksempelvis den årlige Dovrefjellskonferansen som skjer hver høst. Kick-off samlingen blir arrangert og finansiert av NPS. 12

14 Vi skal arrangere et kurs per år for aktørene for å bidra til økt kunnskap og motivasjon. Dette kurset gjennomføres på flere steder i landet med mange aktører samlet ved hvert tilfelle. Dette kurset arrangeres i samarbeid med Innovasjon Norge samt destinasjonsselskapene i respektive region. Kurset finansieres i et spleiselag mellom NPS, Innovasjon Norge og egenandel for deltakerne. Foreløpig kurskalender er: Bærekraft-kurs, Pakking salg og distribusjons -kurs og Vertskaps-kurs. 4. Standardisering, pakketering og internasjonalisering av produkter knyttet opp mot Pilegrimsleden. For at infrastrukturen langs Pilegrimsleden skal fungere på en optimal måte i forhold til dagens nivå av pilegrimer, og for en tiltenkt økning, er det viktig at visse momenter standardiseres. For å motivere til å legge ressurser på produktutvikling trengs det et visst antall pilegrimer for at det skal forsvare driften. Gjennom å utarbeide pakker både hos den enkelte bedriften men også ved at flere aktører går sammen, eller at en turoperatør med både grossistfunksjon og sluttbrukerfunksjon setter sammen produkter, kan vi høyne volumet på leden. Vi ser i dag at en stadig større del av pilegrimene kommer fra utlandet. Derfor er det også viktig å tenke internasjonalt i utvikling av tilbudene. Status per i dag: Tilbudene langs ledene i dag er av variert kvalitet. Mange aktører har gode produkter som vender seg til en bredde av pilegrimstrafikken både nordmenn, og de fra utlandet. Andre aktører har et tilbud som kun oppnår minimumsforventningene fra nordmenn og som ikke er nok forankret i forståelsen eller behovet fra utenlandske pilegrimer. Det er en stor variasjon i standarder mellom ulike plasser og vi ser et behov for å standardisere flere momenter for å gjøre det lettere for både pilegrimer og for vertskapet. De pakkeproduktene som finnes på markedet i dag holder en generelt god kvalitet. Her er det behov for å utvikle flere avganger og en enda større differensiering av tilbudet, samt flere turer på skuldersesongene. Det er et stort behov for selvguidede pakker der pilegrimen selv på forhånd kan kjøpe et opplegg av varierende varighet og pris. Det er også behov for pakkeprodukter ut mot grossistleddet i utlandet. Hva skal til: Nasjonal pilegrimssenter skal arbeide aktivt sammen med de regionale sentrene for å få flere overnattingsplasser til å sertifisere seg med pilegrimsherberge skiltet som innebærer en standardisering av krav og hva som tilbys pilegrimen. Det skal også i løpet av 2015 utarbeides en håndbok for overnattings og serveringsbedrifter med tips, blueprints og sjekklister for en enkel håndtering av gjester og for utvikling av stedet. Denne listen skal utarbeides av NPS og foreligge innen 31. desember Det viktige for pilegrimen er at standarden føles som lik innen respektive prisnivå, uansett hvor på leden man befinner seg. Når det gjelder standardisering bør også de regionale og lokale reiselivslagene arbeide aktivt med standarder. Et fint eksempel på dette er i Røros der Røros reiseliv har standardisert all reiseliv- og vertskapsvirksomhet og premierer godkjente bedrifter med en «hestesko-pinn» som gjestene kan se. Ansvar for å skape liknende system langs pilegrimsleden er Reiselivslagene langs leden. Det er svært viktig å få opp enda flere pakker både for det norske og det utenlandske marked. Dette kan være rene pilegrimspakker eller rundreisepakker der en pilegrimsvandring under et 13

15 visst antall dager er en del av pakken. Nasjonal pilegrimssenter har ansvar for å stimulere til utvikling av disse pakkerne. Dette kan skje sammen med RPS ene og destinasjonsselskapene. For å stimulere til salg av pakker så skal følgende momenter iverksettes: Selge pakker aktivt på den årlige «Norwegian travel workshop». Ansvar NPS sammen med representant fra RPS Delta i Innovasjon Norges internasjonale vandrekampanje. ( Se markedsføringsplan) Aktivt delta på salg på «Vildmarksmässan» i Stockholm sammen med Innovasjon Norge og en representant fra turoperatørene i mars hvert år. Vi skal også delta på en liknende sluttbruker messe i Tyskland hvert år. Ansvar NPS. Delta på den årlige «Norwegen workshop» i Tyskland hvert år opp mot grossistleddet. Ansvar NPS. Gjennomføre flere visningsturer langs leden for turoperatører og media med spesielt fokus på næringsaktørene for å fremme salg hvert år. Ansvar NPS, RPS og destinasjonsselskapene. Nasjonal pilegrimssenter oppfordrer næringsaktørene selv til å delta på ulike messer og workshops. NPS kan være behjelpelig med konsultasjon og utlån av materiell og brosjyrer etc. 5. Forskning, undersøkelser og utvikling. Alle aktører som i Norge arbeider innen feltet «Pilegrim» har behov av å vite mer om pilegrimer som brukergruppe, både når det gjelder bakgrunn, motiver og behov. Vi trenger også å vite hva som trengs nå og hva som kreves i framtiden av infrastruktur og logistikk. Videre trenger vi å vite hvordan servise- og tilbydersidens oppfatter systemet, av det offentlige som premissleverandør og om pilegrimer som kundegruppe. Kunnskap om hvordan landskapet rundt oss forholder seg og hvordan det kan komme å endres framover er av stor betydning for at kunne lage langsiktige planverk og strategier, samt en bærekraftig næring. Derfor bør spørreundersøkelser med vitenskapelig forankring, masteroppgaver eller forskningsprosjekt støttes i form av resurser om dette finnes tilgengelig. Det er viktig at resultatene av disse tiltakene spres til relevante aktører i systemet etterpå slik at læringseffekten blir så stor som mulig. Ønskelig er at alle bøker og undersøkelsesrapporter finnes på den kommende Intranettsiden til Nasjonal pilegrimssenter. Trondheim 20. september 2014 Mattias Jansson Produktkoordinator Nasjonalt pilegrimssenter Kjøpmansgata Trondheim Tlf: (+47) E-post: mattias.jansson@pilegrimsleden.no Nett: 14

16 15