Høring - langtidsplan for pilegrimssatsingen

Transkript

1 Side 1 av 5 Saksframlegg Arkivreferanse: 1 Saksbehandler: Kate Irene Jellestad Syvertsen Avdeling: Seksjon for kulturarv Høring - langtidsplan for pilegrimssatsingen Sakens gang Saksnummer Møtedato Utvalg Fylkesutvalget Vedlegg: 1 Langtidsplan Pilegrimsleden Sammendrag Utkast til langtidsplan for pilegrimssatsingen er sendt på høring til samarbeidspartnere. Planen inneholder et historisk tilbakeblikk, en gjennomgang av strategien for pilegrimssatsing, status i arbeidet, visjon, mål og delmål for satsingen, prioriteringer fram mot 2037 og en gjennomgang av ressursbehov. Kystpilegrimsleia inngår i planen som en integrert del av den nasjonale pilegrimssatsingen. Med bakgrunn i erfaringene med å bygge opp tilbudet og driften av Gudbrandsdalsleden, blir det også foreslått en modell med fire regionale senter langs Kystpilegrimsleia. Det blir ellers vist til at Kystpilegrimsleia representerer noe nytt i vår tids pilegrimsarbeid, der en tradisjonelt tenker vandringsruter, og at en revitalisering av den historiske pilegrimsruta langs kysten vil bidra til å legge til rette for pilegrimsopplevelser for nye brukergrupper og utvide sesongen for pilegrimsreiser. Fylkesrådmannens innstilling Fylkeskommunen er positiv til at Kystpilegrimsleia blir en del av den statlige pilegrimssatsingen og representert med regionale senter. Fylkeskommunen vil ta stilling til drift og finansiering av regionale sentre langs Kystpilegrimsleia når en modell for ivaretakelse av den helhetlige pilegrimsreisa langs kysten er lagt fram. Inge Smith Dokken fylkesrådmann Rune Thele kultursjef

2 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 5 Bakgrunn for saken Nasjonalt pilegrimssenter (NPS) har siden 2012 ledet arbeidet med den statlig finansierte pilegrimssatsingen. Fram til 2016 var NPS en del av Riksantikvaren, organisert under Klimaog miljøverndepartementet. I dag er NPS en avdeling i Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR), organisert under Kulturdepartementet. For å videreutvikle tilretteleggingen av pilegrimsledene og tilbudet til pilegrimene, har Kulturdepartementet gitt NDR i oppdrag å utarbeide en ny langtidsplan. NDR har bedt Nasjonalt pilegrimsenter utarbeide et konkret forslag og sende dette på høring. I prosjektomtalen er mandatet omtalt slik: «Strategi for pilegrimssatsing fra 2012 fastslår at pilegrimssatsingen skal innrettes slik at den bidrar til å oppfylle sentrale målsettinger på en rekke samfunnsområder (miljø, næring, kirke og kultur.) Disse fire pilarene i pilegrimssatsingen er fortsatt viktige. Når det gjelder fremtidig visjon og målsetting er det avgjørende å se disse pilarene i lys av bærekraft, opplevelse, innovasjon og organisering. Prosjektleder med oppnevnt prosjektgruppe er ansvarlig for gjennomføring, koordinering og ferdigstilling av forslag til ny langtidsplan for pilegrimsarbeidet Prosjektgruppen skal på bakgrunn av innspill fra aktører innen miljø, næring, kirke og kultur sammenfatte en langtidsplan som sendes på høring før endelig ferdigstilling. Prosjektgruppen har et særskilt ansvar for å samkjøre langtidsplanen med NDRs vedtatte langtidsplan for (2030), samt verdidokumentet for nettverket av NPS og RPS-ene av 2017». Problemstilling Utvalget bes om å ta stilling til langtidsplanen for pilegrimssatsingen som er sendt på høring til samarbeidspartnere. Saksopplysninger I utkastet til langtidsplan blir det innledningsvis vist til bakgrunnen for arbeidet og det blir gitt et historisk tilbakeblikk over hva arbeidet med den statlige pilegrimssatsingen i Norge så langt har omfattet. Her blir det vist til utvikling av antall pilegrimsleder over tid og hvordan arbeidet har vært organisert. Arbeidet med å legge til rette for pilegrimsvandringer startet opp i I 2010 ble det etablert regionale pilegrimssenter langs Gudbrandsdalsleden fra Oslo til Trondheim. Disse ble lagt til Oslo, Gran, Hamar, Hundorp og Dovrefjell. Nasjonalt Pilegrimssenter ble oppretta i 2013 som del av en statlig strategi. Antallet vandrere på kortere og lengre turer langs pilegrimsleden har økt år for år, parallelt med at det har blitt etablert stadig flere pilegrimsleder. I tillegg til Gudbrandsdalsleden, er følgende pilegrimsleder godkjent som nasjonale St.Olavsvegar til Trondheim: St.Olavsleden, Østerdalsleden, Romboleden, Nordleden, Folloleden, Valldalsleden og Kystpilegrimsleia. I tillegg er flere leder under utvikling (Pilegrim i Nord, Glåmdalsleden og Tunsbergleden). Kart side 16 i høringsutkastet viser oversikt over ledene. Kap. 7 i høringsutkastet omhandler visjon og mål for den videre pilegrimsatsingen, organisering av arbeidet, samt prioriteringer og tiltak for den neste 5-årsperioden. Visjonen er formulert slik: «Pilegrimsleden - en reise som berører».

3 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 5 Mål for pilegrimsatsingen blir formulert slik: «Pilegrimsledene - St. Olavsvegane til Trondheim skal være en av de viktigste pilegrimsrutene i Europa og en kjent og aktet vandringsled i Norge». I tillegg er det formulert delmål og tiltak for å ivareta den kirkelige forankringen, grunnlaget for bærekraftig næringsutvikling, ivaretakelse av natur, kulturminner og miljø, samt å styrke St.Olavveiene til Trondheim som norsk, nordisk og europeisk kulturarv. Det blir vurdert som avgjørende for satsingen at en tar vare på og bygger opp under vertskapsrollen og det lokale engasjementet. Erfaringer så langt har vist at den regionale koordineringen gjennom regionale pilegrimssenter har vært avgjørende for å kunne spre informasjon, sikre god infrastruktur, bygge kompetanse, skape engasjement og sikre kvalitet og felles eierskap til satsingen. Det blir også vurdert som avgjørende at Nasjonalt pilegrimsenter har en tydelig rolle som merkevarebygger og ansikt og stemme for satsingen, både nasjonalt og internasjonalt. Oppgaver som naturlig vil ligge til Nasjonalt pilegrimsenter er å utvikle felles standarder for skilting, merking og bruk av logo, samt markedsføring og digitale tjenester for turplanlegging. Når det gjelder prioritering av pilegrimsleder, er det foreslått at Gudbrandsdalsleden og St. Olavsleden viderefører sine regionale sentre og at Kystpilegrimsleia og Borgleden oppretter slike. De andre ledene er godkjente leder med lokale interesser og ressursmiljø, men uten formalisert organisering og avtalefestet samarbeid med NPS. Med bakgrunn i erfaringene med å bygge opp tilbudet og driften av Gudbrandsdalsleden, blir det foreslått en modell med fire regionale senter langs Kystpilegrimsleia. Det blir ellers vist til at Kystpilegrimsleia representerer noe nytt i vår tids pilegrimsarbeid, der en tradisjonelt tenker vandringsruter, og at en revitalisering av den historiske pilegrimsruta langs kysten vil bidra til å legge til rette for pilegrimsopplevelser for nye brukergrupper og utvide sesongen for pilegrimsreiser. Det blir også vist til at Fjord Norge og kysten er sentrale reisemål med erfarne aktører innafor reiseliv. Når det gjelder samarbeidsparter i den nasjonale pilegrimssatsingen blir det vist til gode erfaringer med samarbeidet mellom fylke, kommune og regionalt pilegrimssenter i de regionene dette er gjennomført. I tillegg er kirkene en sentral samarbeidspart og en selvstendig innholds-leverandør i pilegrimsarbeidet. Nasjonalt Kyrkjeleg Pilegrimsutvalg er et bindeledd mellom kirken og den nasjonale satsingen og en viktig ressurs for NPS. Av andre samarbeidsparter er pilegrimsforeninger, lag og organisasjoner sentrale, da de legger ned en omfattende frivillig innsats for å nå målsetningene om at pilegrimsledene skal være gode veier å gå på og at pilegrimene skal få gode opplevelser underveis. Andre sentrale samarbeidsaktører er Innovasjon Norge (lokal næringsutvikling/bedriftsnettverk) og de regionale destinasjonsselskapene (tilrettelegging av reiselivsvirksomhet/bookingløsninger og pakketilbud). Kap. 8 i høringsutkastet omhandler ressursbehov for innretting av statlig finansiering. Nasjonalt pilegrimsenter viser til at de ikke har fått økning i sine økonomiske rammer i takt med at pilegrimstrafikken har vært i kontinuerlig vekst og det er kommet til flere godkjente leder. I finansieringsforslaget som foreligger, er årlig driftskostnad for et regionalt pilegrimssenter stipulert til 2 mill. kr, med en forventning om statlig dekning på 60% (dvs. 1,2 mill. kr). Videre er det lagt inn behov for 2 nye stillinger ved Nasjonalt Pilegrimsenter og 2 mill. kr totalt til oppfølging av leder ellers som ikke har regionale senter. Totalt sett er dette en økning i statlig dekning av pilegrimssatsingen på omlag 11 mill. kr (frå 11,038 til 22,7 mill. kr).

4 Utvalgssakens nummer: Side 4 av 5 Fylkesrådmannens vurderinger Fylkesrådmannen vurderer det som positivt at Kystpilegrimsleia nå har fått en sentral plass i den nasjonale satsingen og at det er vurdert et konkret behov for regionale sentre langs Kystpilegrimsleia. Dette er og i tråd med fylkeskommunens budsjettvedtak for 2019 om å gå i gang med et forprosjekt for å utrede Avaldsnes som slikt kystpilegrimssenter. Strekningen fra Egersund i sør til Trondheim i nord omfatter et stort geografisk område og må sikres med tilstrekkelig infrastruktur og formidling underveis. Her vil regionale sentre ha viktige og nødvendige koordinerende funksjoner. Kystpilegrimsleia har vært høyt prioritert i alle de fem fylkeskommunene langs kysten og det har vært et stort engasjement både fra kirken, kommunene, destinasjonsselskapene, reiselivsbedriftene og frivillige lag og organisasjoner langs kysten for å løfte fram Kystpilegrimsleia. Med godkjenning som nasjonal pilegrimsvei og Europeisk Kulturveg i 2017, og identifiseringen av 26 sentrale nøkkelsteder langs leia, er det lagt et godt grunnlag for videre arbeid med utvikling av leia. Det står nå igjen et arbeid med å operasjonalisere leia, slik at leia kan presenteres som et helhetlig produkt for den som vil oppleve kysten som pilegrimsled. I 2019 arbeider prosjektet Kystpilegrimsleia med to delprosjekt: Delprosjekt 1: «Kystpilegrimsleia over i en ny fase» Prosjektet skal finne en interregional modell for finansiering, organisering og drift av Kystpilegrimsleia. I driftsmodellen skal det omtales hva oppdrag, oppgaver, ansvar og myndighet som skal legges til Kystpilegrimsleia og hva som skal sentraliseres til Nasjonalt Pilegrimsenter. I finansieringsmodellen skal det omtales hvordan driften av Kystpilegrimsleia skal finansieres og hvem som skal finansiere (budsjettmodell). I tillegg skal det i arbeidet velges ut regionale pilegrimssentre langs leia. For Rogaland sin del ble det i forbindelse med budsjett for 2019 vedtatt å gå i gang med et forprosjekt som skulle utrede Avaldsnes som et slikt senter. En forutsetning var at Karmøy kommune bevilget tilsvarende ressurser til forprosjektet. Sentrene vil få tildelt ansvar for et naturlig antall nøkkelsteder. Som del av arbeidet skal det også utformes forslag til langsiktige arbeidsavtaler mellom Nasjonalt Pilegrimsenter og de enkelte regionale sentrene. Avtalene skal speile hvilket oppdrag, oppgaver, ansvar og myndighet de regionale pilegrimssentrene skal ha, samt inneholde en plan for drift og finansiering med årlig oppfølging med tanke på mål, resultat, statistikk m.m. Arbeidet skal basere seg på føringer/rammer for det statlige arbeidet fra Kulturdepartementet og på den nye langtidsplanen som er forventet ferdigstilt i Prosjektleder for dette delprosjektet er ansatt ved Nasjonalt pilegrimsenter. Stillingen er finansiert av fylkeskommunene (avsatte prosjektmidler) og prosjektleder rapporterer til styringsgruppa for Kystpilegrimsleia. Resultatet av dette arbeidet, herunder finansiering av regionale sentre, vil bli lagt fram i egen politisk sak senere. Delprosjekt 2: «Kystpilegrimsleia fase 2» Fjord Norge sin produktutviklingsavdeling NCE Tourism arbeidet i 2017/18, på oppdrag fra prosjektet Kystpilegrimsleia, med å utvikle Kystpilegrimsleia som reiselivsprodukt. Det er utviklet en hovedtur som tar 11 dager og forslag til 4 etappeturer. Det står likevel igjen arbeid med å følge opp markedssiden og legge til rette videre slik at publikum kan planlegge, bestille og gjennomføre turene. Dette vil omfatte pakking både for individuelt reisende og i form av organiserte turer. NCE Tourism har nå fått i oppdrag å arbeide fram dette, i samarbeid med Nasjonalt pilegrimssenter og de fem fylkeskommunene. Arbeidet blir finansiert av

5 Utvalgssakens nummer: Side 5 av 5 fylkeskommunene (avsatte prosjektmidler) og prosjektleder hos NCE rapporterer til styringsgruppa for Kystpilegrimsleia. Konklusjon Fylkesrådmannen vurderer det som positivt at Kystpilegrimsleia nå er foreslått som en integrert del av den nasjonale pilegrimssatsingen og at det foreligger et konkret forslag om å etablere regionale sentre langs Kystpilegrimsleia. Fylkesrådmannen vurderer videre at det er godt samsvar mellom hovedtrekkene som kommer fram i høringsutkastet til langtidsplanen for pilegrimssatsingen og det arbeidet som fylkeskommunene langs Kystpilegrimsleia nå arbeider sammen om å realisere. Dette dokumentet er elektronisk godkjent.