Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato. Komite kultur, næring og miljø 96/

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Joachim Engan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø 96/ Komite kultur, næring og miljø Stjørdal Kommune deleier og bidragsyter til Regionalt Pilegrimssenter Stiklestad Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: 1. Stjørdal Kommune går inn som deleier og bidragsyter i Regionalt Pilegrimssenter Stiklestad 2. Stjørdal Kommune går inn med en aksjekapital på kr ,- til Regionalt Pilegrimssenter AS. 3. Driftstilskudd til Regionalt Pilegrimssenter AS på kr ,- for 2016, ,- for 2017 og ,- for 2018 settes av i økonomiplanen som økt ramme for etat kultur. Vedlegg: 1. Virksomhetsplan for RPS

2 2. Aksjonæravtale RPSS 3. Invitasjon til stiftelsesmøte RPSS 4. Vedtekter for RPSS 5. Virksomhetsplan kapittel 4 revidert 6. Interregprosjektet "Green smart regions Mid-Scandinavia" Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Sammendrag: Saksopplysninger Opprinnelige opplysninger i sak til behandling : På 1990-tallet startet arbeidet med å ta opp igjen de gjengrodde Pilegrimsveiene våre. Flere av de gamle ledene i Norge ble forsøkt merket på kart og i terrenget. Sakte men sikkert begynte det å vandre pilegrimer langs ledene. I 2010 etablerte myndighetene i Norge fem Regionale pilegrimssentere som alle i hovedsak er finansiert over statsbudsjettet. Alle de fem sentrene ble lagt langs Gudbrandsdalsleden sør for Trondheim. De siste årenes økte bruk av pilegrimsledene nord/øst for Trondheim har avdekket behovet for et regionalt pilegrimssenter også nord for Trondheim. Stiklestads helt spesielle plass i historien om Olav den Hellige gjør dette stedet til et naturlig valg for plasseringen av et slikt senter. Regionalt Pilegrimssenter Stiklestad(RPS) planlegges med fem hovedaktiviteter: utvikling av innhold i pilegrimsvandringene, mottak av pilegrimer, bedriftsnettverk for næringsdrivende langs ledene, vedlikehold av ledene og markedsføring. RPS er tenkt organisert som et aksjeselskap der kommunene langs leden, Stiklestad nasjonale kultursenter(snk), Nidaros bispedømmeråd, Nasjonalt pilegrimssenter(nps) og Nord- Trøndelag Fylkeskommune(NTFK) inviteres til å bli eiere.

3 RPS planlegges oppsatt med to hele stillinger: en daglig leder og en pilegrimsprest. Totalbudsjett blir på kr ,- RPS planlegges organisert som et aksjeselskap. Forslaget fra styringsgruppen for utviklingsprosjektet er at kommunene langs leden i tillegg til Nidaros bispedømme og Stiklestad nasjonale kultursenter går inn som eiere i aksjeselskapet. Tilskuddsyterne Nasjonalt pilgrimssenter (NPS) og Nord-Trøndelag fylkeskommne(ntfk) inviteres også til eierskap. Dersom NPS og NTFK ikke går inn som eiere er følgende fordelingsnøkkel til en aksjekapital på kr ,- foreslått: Verdal kommune kr ,- Stiklestad nasjonale kultursenter kr ,- Levanger kommune kr ,- Stjørdal kommune kr ,- Frosta kommune kr ,- Malvik kommune kr ,- Nidaros bidpedømmeråd kr ,- RPSS vil i utgangspunktet ha begrensede muligheter til inntekter basert på egen virksomhet. Senteret er defor helt avhengig av offentlig finansiering. Etter tilbakemeldingene fra de som er invitert til å yte driftsmidler blir budsjettskissen som følger: Budsjettskisse (3% økning er lagt inn hvert år. (Lønns og prisvekst)) Utgifter Lønn til daglig leder i 75 % stilling (inkl sosiale utgifter) Leie av kontor, inkl. kontormøbler IKTmateriell etc. Møtekostnader, møtegodtgjørelse, styre, nettverk etc Reisekostnader ansatte Markedsføring Presentasjonsstrategi og materiell Vedlikehold av ledene Fagseminarer bedriftsnettverk Regnskapstjenester Revisjon Styrehonorar Totalt

4 Inntekter Tilskudd fra Green highways (interreg) Tilskudd fra Verdal kommune Tilskudd fra Stiklestad nasjonale kultursenter Tilskudd fra Levanger kommune Tilskudd fra Stjørdal kommune Tilskudd fra Malvik kommune Tilskudd fra Frosta kommune Tilskudd fra Nidaros bispedømmeråd Egne inntekter Totalt Første henvendelse til Stjørdal Kommune om å bli med som deleier i Regionalt Pilegrimsenter AS kom i Rådmannen stilte den gang noen spørsmål rundt deltakelse i RPS og gjennom dette har det følgelig gått noe tid. Under denne tiden har prosjektet gått videre og alle kommuner som er aktuelle til å være med som medeiere har svart positivt på dette. Som en følge av det er det blitt utlyst en stilling som daglig leder i RPS og en person er blitt tilbudt stillingen. Prosjektet går derfor nå inn i siste fase og et stiftelsesmøte skal avholdes 30. november Stjørdal Kommune er blitt kontaktet og bedt om igjen å vurdere å være med som deleier i Regionalt Pilegrimsenter AS. Nye opplysninger til saken som skal til behandling : Komite kultur, næring og miljø behandlet i sitt møte den søknad fra Regionalt pilegrimssenter Stiklestad om medeierskap og driftstilskudd til Regionalt pilegrimsenter Stiklestad AS. Saken ble vedtatt utsatt da komite KNM ønsket mer informasjon om senteres forankring på det nasjonale nivået, og med ønske om et mer solid budsjett for drift av det nye senteret. Nasjonalt pilegrimsenter behandlet søknad fra Regionalt pilegrimsenter Stiklestad (RPSS) i sitt møte 26. januar De gjorde følgende vedtak: Styret har merket seg det sterke engasjementet i kommunene og i bispedømmet for Regionalt pilegrimssenter Stiklestad og de positive resultatene som er skapt i utviklingsprosjektet. Under forutsetning av at driften av senteret fullfinansieres i 2016, bevilger styret kr ,- til driften av senteret i år. NPS er også innstilt på å bistå senteret på andre måter i dialog med senteret.

5 Med bakgrunn i dette vedtaket, i sluttregnskapet for utviklingsprosjektet og i salg av to pilegrimsvandringer har RPSS sendt inn et nytt budsjett som er styrket med kr ,- for Senteret har nå et totalbudsjett på kr ,- for 2016, og har dermed økonomi til å tilsette daglig leder i 100% stilling. Med bakgrunn i disse nye opplysningene fremmes saken på nytt for komite Kultur, næring og miljø. Med bakgrunn i virksomhetsplanen til planlagt Regionalt pilegrimsenter Stiklestad (RPSS) kan det nå opplyses at kommunene Frosta, Levanger, Verdal og Malvik har innvilget aksjekapital og driftsmidler til det nye senteret. Det har også Stiklestad nasjonale kultursenter og Nidaros bispedømmeråd. Alle tilsagnene om driftstilskudd og aksjekapital er gjort under forutsetning av at alle kommunene langs St.Olavsleden er med. Trondheim kommune deltar gjennom Interregprosjektet «Smart Green region Mid-Scandinavia». Dette prosjektet har stor betydning for utviklingsarbeidet i St.Olavsleden. Interregprosjektet har et totalbudsjett på EUR ,-. Av disse vil kr ,- bli brukt til å utvikle St.Olavsleden, der kr ,- allerede er vedtatt som driftsmidler til RPSS hvert år i tre år. (Se vedlegg 6 for mer informasjon om hva interregprosjektet sier om målsettingene de har for arbeidet med St.Olavsleden) Nasjonalt pilegrimssenter går inn med driftsmidler. Nytt budsjett for RPSS Inntekter Tilskudd fra Smart Green Regions Mid Scandinavia. (interreg) Tilskudd fra Verdal kommune Tilskudd fra Stiklestad nasjonale kultursenter Tilskudd fra Nasjonalt pilegrimssenter * * Tilskudd fra Levanger kommune Tilskudd fra Stjørdal kommune Tilskudd fra Malvik kommune * * Tilskudd fra Frosta kommune Tilskudd fra Nidaros bispedømmeråd Egne inntekter Overskudd fra utviklingsprosjektet Prosjektmidler fra Innovasjon Norge / * * NTFK Totalt *under forutsetning av tilsagn Utgifter Lønn til daglig leder i 100 % stilling (inkl. sosiale utgifter)

6 Leie av kontor, inkl. kontormøbler IKTmateriell etc. Møtekostnader, møtegodtgjørelse, styre, nettverk etc Reisekostnader ansatte Markedsføring Presentasjonsstrategi og materiell Vedlikehold av ledene Fagseminarer bedriftsnettverk Regnskapstjenester Revisjon Styrehonorar Totalt Vurdering Vurderinger i opprinnelig sak : Stjørdal kommune har siden starten merket og vedlikeholdt sin del av St.Olavsleden som går igjennom kommunen. Dette har enhet kultur hatt ansvaret, men har aldri hatt noen gode rutiner for vedlikehold av leden. Deler av leden ligger i fjellet, og det har vært vanskelig å få lag og foreninger til å hjelpe til i arbeidet. Det har heller aldri vært satt av midler i budsjettene til dette arbeidet. Leden har derfor vært i dårlig forfatning enkelte steder og merkingen har vært dårlig. Dette har ført til at vandrende langs leden har hatt problemer med å komme seg frem, samt at de har vært i tvil hvor de skal gå på grunn av manglende merking. Økende trafikk av vandrende langs leden de siste årene har ført til mer fokus på leden og enhet Kultur har foretatt en betydelig oppgradering av leden ved hjelp av lag og foreninger. Denne fremstår nå som veldig god, men fremdeles har man ikke gode nok rutiner på plass for et årlig vedlikehold av leden. Enhet Kultur har heller ikke kapasitet til å «ta seg av» næringsvirksomheter langs leden, utvikling og markedsføring av tilbudet. Stjørdal kommune har i dag behov for fokus på vedlikehold av leden, rekruttering av frivillige lag og organisasjoner til å utføre vedlikeholdsarbeidet på en rimelig måte, noen som kan bidra til å markedsføre pilegrimsleden samt ha kontakt med de næringsdrivende langs leden. Med økende trafikk i leden burde også kommunen ta ansvar for å legge til rette for ny næringsvirksomhet og å skape nye arbeidsplasser langs leden. Stjørdal Kommune bruker i dag små ressurser på å vedlikeholde og utvikle leden gjennom kommunen, men med et økt fokus på dette kunne aktiviteten i og langs leden øke. Regionalt Pilegrimsenter Stiklestad skal bæres av fem hovedaktiviteter:

7 1. Skape innhold i pilegrimsvandringer 2. Mottak av pilgrimer 3. Markedsføring 4. Vedlikehold av ledene 5. Bygge bedriftsnettverk Dette er oppgaver som Stjørdal kommune pr. i dag ikke har kunnet prioritere, men har sett nytten av i og med at aktiviteten i leden har økt i takt med den nasjonale satsingen på landets leder. Det at en ekstern aktør nå ønsker å komme inn å sette fokus på pilegrimsleden gjennom sine fem hovedaktiviteter vil være av stor betydning for leden gjennom vår kommune og dens aktører langs leden. Stjørdal kommune har forpliktet seg til å videreføre leden fra våre grenser og frem til Nidaros, og ser nytten av et samarbeid med et pilegrimssenter med kompetanse på flere områder innenfor Pilegrimsvandring. Ved å tilby et godt innhold i vandringene, et godt mottak for pilegrimene, god markedsføring, vedlikehold av leden og bedriftsnettverk for næringsaktørene langs leden vil RPS kunne bli en drivkraft i en reiselivssatsing der trøndersk åndelighet, natur, kultur, historie og gjestfrihet gir moderne mennesker livgivende opplevelser. Fra et næringsståsted er det viktig at grunnstrukturene er på plass. Det må være et godt produkt med innbydende pilegrimsleder tilrettelagt for ferdsel til fots, god merking og grei avstand mellom mat- og overnattingstilbud. Regionalt pilegrimssenter (RPS) ønsker å ta et ansvar for å ivareta og koordinere arbeid med dette. Når grunnstrukturene er på plass øker muligheten for å få en god opplevelse for pilegrimene samtidig som det legger til rette for å lykkes for ulike næringsaktører langs ledene. RPS har stor fokus på næringsutvikling i tilknytning til pilegrimsledene. Næringsaktører langs pilegrimsleden blir definert som sekundærmålgruppe i virksomhetsplanen til RPS ut i fra et ønske om å gi pilegrimene et best mulig tilbud både i forhold til servering, overnatting og opplevelser underveis. En av hovedaktivitetene som er skissert i virksomhetsplanen er å bygge et bedriftsnettverk hvor viktige oppgaver vil bli å rekruttere næringsaktører langs ledene, organisere bedriftsnettverk, arrangere faglige seminarer og drive individuell veiledning overfor de ulike næringsutøverne. Rådmannens vurdering er at dette en er god fremgangsmåte for å utvikle næringsaktivitet langs ledene. Gjennom nettverk kan næringsaktørene finne sammen og utvikle gode tilbud både hver for seg og i fellesskap. Blant annet kan det legges til rette for utvikling av gode pakketilbud gjennom et samarbeid mellom flere tilbydere. Samarbeid på markedsføringssiden kan være en annen gevinst som kan hentes ut av et slikt nettverk.

8 Dette er imidlertid et langsiktig arbeid og i en startfase vil tiltaket ha begrenset betydning for næringslivet i kommunen. I Stjørdal er det pr dato etablert to overnattingsherberger for pilegrimer; Ersgard og Borås gård. Med den tilretteleggingen og markedsføringen som vil skje i regi av RPS er det grunn til å tro at antall pilegrimer vil øke og at det vil bli behov for ytterligere tilbud til pilegrimene. Etablering av ny ytre pilegrimsled fra Stiklestad til Nidaros, som vil gå via Frosta til Håmmårsbukta over Skatval til kommunegrensa i sør, vil også bidra til et økt fokus på pilegrimsvandring og forhåpentligvis flere pilegrimer langs ledene i kommunen/regionen. Tilbud om overnatting, mat og opplevelser til pilegrimer kan som nevnt i virksomhetsplanen være en kjærkommen mulighet for tilleggsnæring for gårder langs leden. Rådmannen vurderer at tiltaket med å etablere et regionalt pilegrimssenter på Stiklestad er et godt tiltak for å utvikle leden i Stjørdal. De økonomiske bidragene kan forsvares ut fra de positive ringvirkningene senteret vil ha for Stjørdal Kommune gjennom å sikre at leden blir vedlikeholdt og markedsført på en helt annen måte enn hva man har klart så langt. Pilegrimene og resten av brukerne vil nå i større grad bli tatt i mot på en god måte, næringsaktører langs leden blir tatt vare på og man vil på sikt kunne utvikle nye næringer og arbeidsplasser langs leden. Det vurderes at forholdet med de samarbeidende kommunene blir satt i fokus slik at man sikrer fremtidig drift av senteret, men at man også vurderer andre inntektskilder for å opprettholde og utvikle tilbudet ytterligere. Prosjektet har som nevnt gått inn i siste fase der et stiftelsesmøte avholdes 30. november på Stiklestad. Dette er noe tidligere enn hva som først er blitt sagt, og det fører til at Stjørdal kommune ikke får behandlet politisk sak før etter stiftelsesmøtet. Stjørdal Kommune ved rådmannen vil derfor delta på stiftelsesmøte og gå inn for å skrive under som deleier i RPS, men med forbehold om at underskriften først er gyldig ved et eventuelt positivt politisk vedtak i Stjørdal Kommune. Ny vurdering med bakgrunn i nye opplysninger til sak : Stjørdal kommune er den siste av de inviterte partene som behandler invitasjonen. Kommunen er invitert til å bidra med kr ,- i aksjekapital og kr ,- i årlig driftstilskudd i tre år (med 3% økning hvert år for å ta høyde for prisvekst). Dersom Stjørdal går med, vil alle kommunene langs den norske delen av St.Olavsleden være medeiere og bidragsytere til pilegrimssenteret. RPSS vil da få et budsjett på kr ,- for 2016, og ha økonomi til å

9 ansette daglig leder i 100% stilling som var målet for utviklingsprosjektet. Ved forrige behandling i Komite KNM ble saken utsatt på bakgrunn av manglende bidrag fra Nasjonalt pilegrimssenter og dermed også usikkerhet omkring stødigheten i økonomien. Gjennom vedtaket i nasjonalt pilegrimssenter signaliseres det nå nasjonalt at man ønsker et regionalt pilegrimssenter på Stiklestad. Stjørdal kommune mener dette er et godt signal som bidrar til et mer solid fundament som er viktig for driften av det nye senteret, og er glad for at Nasjonalt Pilegrimssenter er kommet på banen. Stjørdal kommune ønsker at det blir jobbet for å øke inntektene til senteret ytterligere i tiden som kommer. En av de viktigste grunnene til at budsjettet er redusert fra kr ,- som fremkom i opplysninger i forrige sak til kr ,- er Nord-Trøndelag fylkeskommune sin (NTFK) vedtatte policy om ikke å gå inn som eier og driver av ny ekstern virksomhet. NTFK har imidlertid, i møter med prosjektledelsen, gitt informasjon om at de støtter denne type utviklingsarbeid gjennom å finansiere tidsbegrensede prosjekter. NTFK har vedtatt at fylket skal prioriter natur og kulturbaserte reiselivsprosjekter. RPSS har dermed gode muligheter til å få støtte til prosjekter som senteret organiserer. Det vil bli utarbeidet og sendt inn en søknad allerede i Det har blitt sett på hva utviklingsprosjektet har hatt å si for St.Olavsleden så langt, og det er klart at prosjektet har bidratt til å generere en stor vekst i aktiviteten på leden. Leden er nå godt merket fra Svenskegrensa til Trondheim. Prosjektet har fått støtte fra Gjensidigestiftelsen og NTFK for å gjennomføre merking med stedsnavn og avstandsanvisning etter nasjonale standarder. I Stjørdal har RPSS samarbeidet med Stjørdal Rotary og kommunen for å gjennomføre merkingen. Det er bygget opp et nettverk av pilegrimsherberger som tilbyr overnatting og mat til pilegrimene. Herbergene er en blanding av gårder, kirkestuer og større overnattingsbedrifter. Stjørdal kommune har to pilegrimsherberger: Borås gård og Ersgard. Borås gård hadde 109 pilegrimsovernattinger i 2015 (66 i 2014) Ersgard hadde 116 (55 i 2014) Sesongen 2015 ble det registret 1237 overnattingsdøgn på pilegrimsherbergene langs St. Olavsleden i Norge. Dette var en økning på 90 % i forhold til 2014 Da utviklingsprosjektet startet var det svært få pilegrimer som brukte St. Olavsleden. Antallet pilegrimer registrert på Nidaros pilegrimsgård var 293 i Økningen fra 2014 til 2015 var på 30 % (Det reelle antallet som bruker ledene er høyere da pilegrimer som har andre mål enn Trondheim ikke blir registrert) 22 % av Olavsbrevene (diplom til dem som har gått mer enn 100 km) som ble delt ut på Nidaros pilegrimsgård i 2015 var til pilegrimer som hadde vandret St: Olavsleden. (18 % i 2014)

10 Det er etablert samarbeid med de som arbeider med St. Olavsleden på svensk side. Høsten 2015 ble det produsert en dokumentarfilm om pilegrimsvandring langs St. Olavsleden. Filmen har visningsavtale med NRK og gode muligheter for visning i SVT gjennom Norvisjonsavtalen. Filmen vil bli vist på NRK vinteren Dette forventes å ha en positiv effekt for antall pilegrimer som bruker St. Olavsleden. Hva kan så RPSS bety for Stjørdal? Vedlikehold: I 1997 gjenåpnet kronprins Haakon Magnus St. Olavsveiene til Nidaros. Det var da fem godkjente pilegrimsleder i Norge. En av dem går altså gjennom Stjørdal: St. Olavsleden. Kommunene fikk ansvar for å vedlikeholde ledene. Erfaringene siden 1997 er at kommunene skjøtter dette ansvaret svært ulikt. Dersom ledene ikke vedlikeholdes kontinuerlig, forfaller de. Da utviklingsprosjektet startet i 2012 var leden, mange steder, ikke merket i det hele tatt. Følgen av dette var at det var få pilegrimer som kom. Erfaringen viser at en pilegrimsled er avhengig av et koordinerende ledd for å kvalitetssikre ledene for vandrerne. Dersom Stjørdal kommune går inn med kr i RPSS vil senteret ta seg av produksjon og distribusjon av merkeutstyr. Senteret vil også sørge for det kontinuerlige vedlikeholdet av leden blir utført uten at kommunen trenger å bruke mer ressurser til dette. Dersom kommunen skulle stått for dette arbeidet selv, måtte vi uansett ha brukt ressurser som fort hadde nærmet seg det beløpet som vi nå blir bedt om å bidra med til RPSS. Næringsutvikling: Det største pilegrimsmålet i Europa er Santiago de Compostella i Nord-Spania. I 1985 var det registrert drøye 2000 pilegrimer i Santiago. På denne tiden fikk pilegrimsveiene til Santiago status som Europeisk kulturvei og det ble investert i infrastruktur for vandrerne. 30 år senere passerte antallet pilegrimer Pilegrimsturismen har skapt ny næringsvirksomhet og ny vitalitet i mange små landsbyer langs leden. Myndighetene, reiselivsbransjen og pilegrimsmiljøene i Norge har tro på at noe av den samme utviklingen kan skapes i Norge. Denne formen for reiseliv har i Europa vært i kontinuerlig vekst de siste 30 årene og har vist seg å ha et stort potensiale for næringsutvikling i distriktene. Herbergene i Stjørdal melder, etter sesongen 2015, at de allerede nå har opplevd kapasitetsproblemer i høysesongen. I løpet av de neste to årene vil det, dersom veksten fortsetter, være behov for minst to nye herberger i Stjørdal. En av oppgavene til RPSS er å sørge for at tilbudet vokser i takt med antallet vandrere.

11 Sesongen 2015 var det fire forskjellige små og store reiseoperatører som solgte pakketurer langs St. Olavsleden. Potensiale: Satsingen på pilegrimsturisme har et langsiktig perspektiv. Dersom antallet pilegrimer vokser med 10 % i året, vil man i 2030 passere 1100 pilegrimer som vandrer gjennom Stjørdal hver sommer. Disse pilegrimene karakteriseres i RPSS sin virksomhetsplan som «drømmeturisten for Nordtrønderske kommuner» fordi de beveger seg langsomt gjennom våre lokalsamfunn og etterspør det vi har aller mest lyst til å vise frem: lokal mat, historie, kultur og natur. Den siste tiden har fallende kronekurs gjort det billigere for utenlandske turister å feriere i Norge. Dette forventes å virke positivt inn på antallet pilegrimer. Visit Innherred var til stede på den store reiselivsmessen Vakantiebeurs i Nederland januar Daglig leder Anne Haga ble der kontaktet av to reiseoperatører som ville selge turer langs St. Olavsleden allerede sommeren Nederlandske NCRC-reizen har allerede vandringer i sin katalog for I 2030 er det 1000 år siden slaget på Stiklestad. Dette jubileet kommer til å få nasjonal oppmerksomhet og historien om Olav den Hellige vil få stort fokus frem mot jubileet. Dette fokuset kan utnyttes til å gjøre vandring i Olav den helliges fotspor fra Stiklestad til Trondheim til en attraktiv opplevelsesreise for pilegrimsturister. St.Olavsleden går gjennom seks kommuner. Utviklingsarbeid at et slikt reiselivsprodukt forutsetter at alle involverte parter er med. Som det fremgår av de nye opplysningene er Stjørdal Kommune den siste av de inviterte samarbeidspartnerne som behandler saken. Dersom Stjørdal blir med vil Regionalt pilegrimsenter Stiklestad AS bli en realitet. Det har blitt opplyst at dersom Stjørdal kommune ikke blir med på spleiselaget så vil RPSS etter all sannsynlighet bli lagt ned.