Norsk Journalistlags arbeidsmiljøundersøkelse blant journalister som jobber flermedialt eller med kontinuerlig deadline 2007.
|
|
- Stig Håland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Norsk Journalistlags arbeidsmiljøundersøkelse blant journalister som jobber flermedialt eller med kontinuerlig deadline «Takk Gud for Skup, la NJ holde den faglige debatten hellig, og måtte utbyttekåte blåruss brenne i troen på at det ikke er noen forskjell på en pølsebod og en avis. Ellers har jeg det bra!» Kommentar fra en av de spurte.
2 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 3: Innledning Side 4: Hovedtendenser og konklusjoner Side 7: Organisering Side 10: Belastninger Side 14: Kvalitet og etikk Side 17: Fysisk arbeidsmiljø Side 19: Hvem er de spurte? Side 20: Metoderapport Vedlegg: Rapport med tabeller og kommentarer fra meningsmålingsinstituttet Synovate. 2
3 Innledning Spørsmålet Har internett kommet for å bli? er blitt en ironisk bemerkning, en latterliggjøring av nittitallets etternølere, de som ikke tok fremtidsutsiktene på alvor. Norske mediefolk var aldri egentlig blant skeptikerne. Det var kanskje noen få her og der som satte spørsmålstegn ved World Wide Webs framtid, men jevnt over var det blankpolert fremtidsoptimisme. Vi har bejublet både muligheten til å bringe nyheter i ny kanal, og muligheten til å benytte nettet som et arbeidsverktøy. Medieeiere har investert i den nye publiseringskanalen og journalistene har kontinuerlig utviklet nettjournalistikken. Norske journalister har sågar vært i forkant når det gjelder å utvikle og utnytte Internett som kommunikasjons- og informasjonskanal. Da journalistene på NRKs distriktskontorer begynte å produsere både for tv, radio og tekst-tv i 1993, fantes knapt ordet flermedial i det norske vokabularet. 15 år etter er flermedialitet hverdagen i hele NRK, og alle reportere har nettvakter i turnusen. De siste tre-fire årene er flermedialitet og nettpublisering ikke lenger er forbeholdt nasjonale og regionale mediehus. Det er ikke lenger bare de store aktørene som legger om driften til kontinuerlig publisering i flere kanaler. Stadig flere små og mellomstore mediebedrifter gjør det også. I løpet av et drøyt tiår med forandring er viktige spørsmål om journalisters arbeidsforhold blitt relansert. Man har begynt å snakke høyere om forholdet mellom krav til produksjonstempo og arbeidsmiljø. Man har begynt å snakke mer om forholdet mellom produktivitet og kvalitet. Det er et behov for å fokusere enda sterkere på dette nå. Det må jobbes mer fokusert for de medlemmene som er midt oppi denne utviklingen. Landsmøtet i 2007 ga blant annet NJs ledelse i oppdrag å utføre en arbeidsmiljøundersøkelse for å stille noen viktige spørsmål til disse medlemmene. Denne rapporten gir noen viktige svar. Med vennlig hilsen Cecilie Klem, Hege Lyngved Odinsen, Eivind Molde, Mona Askerød 3
4 Hovedtendenser og konklusjoner: ET JA TIL MER KVALITET Det er en markant avstand mellom arbeidsforholdene til journalister som jobber flermedialt eller med kontinuerlig deadline og den øvrige arbeidsstokken i det norske samfunnet. NJ må styrke lokallag og klubbers evne til å påvirke arbeidsforholdene med sikte på å sikre arbeidsmiljøet, bedre arbeidsforholdene og opprettholde den journalistiske kvaliteten. Det er noen av konklusjonene etter gjennomføringen av NJs Arbeidsmiljøundersøkelse for journalister som jobber flermedialt og/eller med kontinuerlig deadline. (Denne gruppen journalister vil heretter bli omtalt som hovedgruppen eller de spurte. Undersøkelsen omfatter også en kontrollgruppe. Den nevnes der det er hensiktsmessig å sammenligne hoved- og kontrollgruppe.) TIDSPRESS Vår undersøkelse: Samtidig som et flertall av de spurte opplever at arbeidsmengden har økt som følge av de nye arbeidsmåtene, oppgir over halvparten at kravene til produksjonsmengde svekker kvaliteten på det de leverer. Så mange som 58 prosent sier i tillegg at de har større arbeidsoppgaver enn de har tid til å utføre. I kontrollgruppen er tilsvarende tall 42 prosent. Det utgjør en signifikant avstand statistisk. I Statistisk Sentralbyrås Levekårsundersøkelse fra 2006 oppgir kun 28 prosent at de ikke har tid til å utføre arbeidet skikkelig. 53 prosent sier at de i svært høy eller høy grad kan bestemme arbeidstempo selv. OMSKIFTELIG HVERDAG Vår undersøkelse: 51 prosent i hovedgruppen sier de føler seg presset til å yte mer enn de kompenseres for. Tilsvarende tall i kontrollgruppen er 40 prosent. Det er igjen en signifikant forskjell i statistikken. 76 prosent oppgir at det blir forventet at de er fleksible utover oppsatt vaktplan. Levekårsundersøkelsen: Hele 37 prosent oppgir at de daglig har mulighet til å velge når arbeidsoppgaver skal gjøres, og i hvilket tempo. GJØR TING DE IKKE KAN Vår undersøkelse: 29 prosent mener de blir presset til å påta seg oppgaver som ikke er innenfor deres kompetanseområde. Levekårsundersøkelsen: Kun 3 prosent oppgir at de daglig må utføre oppgaver uten god nok opplæring. 4
5 YRKESRELATERTE PSYKISKE PLAGER Vår undersøkelse: 43 prosent er delvis eller helt enig i at arbeidet deres er psykisk belastende. I kontrollgruppen svarer 38 prosent det samme. 15 prosent oppgir at de har hatt plaget med nervøsitet og angst som kan relateres til deres arbeidssituasjon det siste halve året. 16 prosent oppgir utbrenthet som en arbeidsrelatert plage. Andre undersøkelser: I Levekårsundersøkelsen oppgir kun 2 prosent at de har vært plaget av angst relatert til yrket. 1 prosent har vært plaget av depresjon eller følt seg nedtrykt. I en undersøkelse fra 2007, utført av det svenske statistisk sentralbyrå, oppgir cirka 10 prosent at de har hatt plager på grunn av stress eller andre psykiske belastninger. Et flertall av de spurte mener privatliv og jobb er en dårlig kombinasjon. Her er det ingen signifikant forskjell mellom hoved- og kontrollgruppe. YRKESRELATERTE FYSISKE PLAGER Vår undersøkelse: Cirka 37 prosent melder om plager i nakke, skuldre eller øvre del av ryggen. 31 prosent melder om hodepine. Levekårsundersøkelsen: 11 (15) prosent sier de har plager i nakke, skuldre og øvre del av ryggen. 4 (3) prosent melder om hodepine (tall for mennesker med kontoryrker.) ENTUSIASME I MØTE MED DE NYE PRODUKSJONSFORMENE Samtidig liker de spurte å jobbe flermedialt og/eller med kontinuerlig deadline: - De fleste mener det preger forholdet til kollegene på en positiv måte. - De fleste mener det bedrer forholdet til sjefen. - De fleste har godt tilpasset arbeidsverktøy. - De fleste trives ikke dårligere i jobben som følge av de nye arbeidsmåtene. Det et flertall av deltakerne i undersøkelsen etterlyser er arbeidsforhold som gjør det mulig å lage enda bedre journalistikk: - De ønsker bedre bemanning. - De ønsker mer faglig diskusjon. - De ønsker anledning til å fordype seg i egne og selvvalgte saker - De ønsker bedre rutiner for tilbakemeldinger og evaluering. - De ønsker mer tid til redaksjonelt samarbeid med kolleger. MER FERIE OG BEDRE OVERTIDSBETALT: I tillegg mener 27 til 38 prosent at arbeidsforholdene ville blitt bedre hvis de fikk: - Kompensasjon for ulemper ved flermedial produksjon. - Fysioterapi i arbeidstida. - Mulighet til å jobb hjemme - Mer ferie. - Forebygging av arbeidsrelaterte plager. - Bedre overtidsbetalt. - Mer fritid. 5
6 MELLOMLEDERKLEMMA Undersøkelsen bekrefter at NJ har en jobb å gjøre for mellomlederne i denne delen av mediebransjen. Urovekkende mange mellomlederne som jobber flermedialt sier at flermedialitet har gjort jobben som mellomleder vanskelig. Ser man på totaltallet for hvor mange som ofte får motstridende beskjeder fra sine overordnete, tegnes det et bilde av en krevende mellom barken og veden -posisjon. FOTOJOURNALISTIKKEN I FARE Fotografenes arbeidsforhold kan sies å være en lakmustest på redaksjonell kvalitet. Fotojournalistikk krever både tid og ressurser. Det undersøkelsen gir av tall for fotografer og videojournalister gir et skremmende bilde på hva som er i ferd med å skje med arbeidsforholdene for denne yrkesgruppen. 6
7 { ORGANISERING AV ARBEIDET Jeg har for mye å gjøre. Jeg er sjef. Fra en av kommentarene i undersøkelsen. Ikke godt nok organisert Ny mediehverdag krever nye organisasjonsformer som ikke forringer arbeidsforholdene. Det må bli mulig for flere mellomledere å gjøre en god jobb. Undersøkelsen viser at den nye mediehverdagen er hakket mer forvirrende og dårlig organisert enn den gamle: Bare halvparten av de spurte mener arbeidet er godt organisert. Mellomlederne mener flermedialitet og kontinuerlig deadline gjør lederjobben vanskelig. 43 prosent av de spurte får ofte motstridende beskjeder fra sine nærmeste ledere. Til sammenlikning: I Statistisk Sentralbyrås levekårsundersøkelse fra 2006 meldte bare 9 prosent at de ofte/alltid fikk motstridende forespørsler fra to eller flere personer. Omlegging til flermedial produksjon eller kontinuerlig deadline har ført til store og gjentatte omorganiseringer i små og store mediebedrifter. Det siste året har det pågått omfattende prosesser blant annet i Aftenposten, Drammens Tidende og NRK. Også Dagbladet står foran organisatoriske endringer på veien til et mer integrert avishus. Svarene fra mellomlederne i undersøkelsen reiser spørsmålet om hvor vellykket omorganiseringene har vært. Det kan se ut som om mellomlederne får trøkket når mediehusene bruker prøve- og feilemetoden for å tilpasse terrenget ifølge det nye mediekartet. Å jobbe mer hjelper ikke nødvendigvis den pressete mellomlederen. Jo mer mellomledere jobber, jo vanskeligere synes de det er med flermedial produksjon. KONKLUSJON Organiseringen av flermediale mediehus har åpenbart forbedringspotensial. Det må være et mål at organisering av arbeidet i flermediale og kontinuerlige redaksjoner ikke skal forringe arbeidsforholdene. Det er ikke tilfredsstillende at bare halvparten av de spurte er fornøyd med hvordan arbeidet er organisert. 7
8 Fra undersøkelsen: Flermedial produksjon gjør jobben som mellomleder vanskelig 46,5 Kontinuerlig deadline gjør jobben som mellomleder vanskelig Jeg får ofte motstridende beskjeder fra ulike ledere. 43 Alt i alt er arbeidet godt organisert i min avdeling Hovedgruppen Lyspunkt: Følelsen av trøbbel med mellomlederjobben på grunn av flermedialitet synker jo flere års erfaring med flermedialitet mellomlederen har. 8
9 Kommentarer fra de spurte Ser at andre jobber/sliter hardt, og ser også at jeg selv får stadig mer å gjøre i den redaksjonelle mellomlederjobben. Det er blitt veldig krevende å jobbe i et mediehus som er ambisiøst, men samtidig sparer på alle kanter ( ). Jeg jobber ikke flermedialt. Jeg har for mye å gjøre. Jeg er sjef. Tall-detaljer FLERMEDIAL PRODUKSJON GJØR JOBBEN SOM MELLOMLEDER VANSKELIG. Snitt enig: 47 % Enda mer enig: Mellomleder i avis: 68 % Nord-Norge: 63 % KONTINUERLIG DEADLINE GJØR JOBBEN SOM MELLOMLEDER VANSKELIG. Snitt enig: 33 % Enda mer enig: Avis: 60 % 5-9 års erfaring i mediebransjen: 47 % JEG FÅR OFTE MOTSTRIDENDE BESKJEDER FRA ULIKE LEDERE. Snitt: 33 % Enda mer enig: De som kun periodevis jobber med kontinuerlig deadline: 47 % ALT I ALT ER ARBEIDET GODT ORGANISERT I MIN AVDELING Snitt enig: 51 % Enda mer enig: - De som går i kvelds- og nattturnus: 83 % (har alle de som lager kaos gått hjem?). - De med over 10 års erfaring med flermedialitet: 59 % 9
10 { BELASTNINGER følelse av mestring, av å levere et godt produkt, er kanskje den viktigste psykologiske faktoren på en arbeidsplass. Dette blir truet av at man blir pålagt flere oppgaver enn man klarer å gjøre skikkelig Fra en av kommentarene i undersøkelsen UAKSEPTABELT STRESSNIVÅ Journalistisk virke i en ny medieverden ser ut til å være uforenlig med middels god livskvalitet. 58 prosent av de spurte mener at de ofte har arbeidsoppgaver som ikke lar seg løse i løpet av den tiden de har til rådighet. Tallet for flermediale redaksjoner er hele 65 prosent. Blant de som jobber tradisjonelt (kontrollgruppen) er tallet kun 42 prosent. Til sammenligning viser Levekårsundersøkelsen fra 2006 at de ikke har tid til å utføre arbeidet skikkelig. En undersøkelse i dansk arbeidsliv fra 2006 viser at kun 25 prosent oppgir at de sjelden eller aldri har nok tid til sine arbeidsoppgaver. RIMELIG TIDSPRESS Tidspress er ikke et negativt fenomen i seg selv. Tidspress og høyt produksjonstempo definerer journalistikk som fag. Men en rimelig balanse mellom produksjon og tid til produksjon, skal ikke bare sikre kvaliteten på det som publiseres. Den skal sikre gode arbeidsforhold. HVA ER STRESS? Å ha oppgaver som må gjøres, men ikke lar seg løse, er en av mange definisjoner på stress innenfor arbeidspsykologien. Stressproblemet øker når medarbeiderens ambisjonsnivå er høyere enn muligheten til å etterleve det. I tillegg vil denne typen stress bli verre hvis det å mislykkes har store konsekvenser. Fordi mange journalister produserer signerte åndsverk ment for offentliggjøring, vil det å mislykkes være en stor belastning. Når jobben i tillegg er vanskelig å kombinere med privatlivet for tre av ti, blir det en døgnkontinuerlig utfordring å bevare livskvaliteten. HARDE TAK I tillegg får bare halvparten av de spurte tilfredsstilt behovet for journalistfaglige utfordringer, og hele 45 % mener arbeidet er psykisk belastende. KONKLUSJON At godt over halvparten ofte opplever negativt stress i arbeidssituasjonen, og at nesten halvparten mener arbeidet er psykisk belastende, betyr at de nye journalistenes arbeidsvilkår er langt fra akseptable. 10
11 Fra undersøkelsen Jeg har ofte arbeidsoppgaver som er større eller mer omfattende enn jeg synes jeg behersker innenfor den gitte tidsrammen 58 Det blir forventet at jeg er fleksibel utover oppsatt vaktplan/ ordinær arbeidstid Lyspunkt: Erfaring har en positiv effekt på mestringsfølelsen. Bare 43 prosent av de med mer enn 20 års medieerfaring sier de har for store arbeidsoppgaver. Arbeidsforholdene lar seg fint kombinere med mitt privatliv 58 Jeg føler meg presset til å yte mer enn jeg kompenseres for. 51 Mitt arbeid er psykisk belastende Også oppsiktvekkende: - Fotografer og videojournalister dårligere enn de andre spurte på grunn av flermedial produksjon, henholdsvis 35 og 26 % % er uenig i at de alltid rekker å ta lunsjpause. Overrepresentert: De som alltid har kontinuerlig deadline, journalister i flermediale redaksjoner, radiojournalister, fotografer og videojournalister. 11
12 Kommentarer fra de spurte Problemet består i alle hovedsak i underbemanning i forhold til arbeidsmengde i redaksjonen. Mer tid når man jobber flermedielt. Det tar mer tid å lage radio, tv og nett enn bare radio - og man skal omstille seg til de forskjellige mediene. Vår redaksjon preges av jakten på unike brukere og klikk - vi har liten mulighet til å legge langsiktige planer og strategier. Størst er savnet etter å få jobbet i fred med større saker man fordyper seg i. Faglig og sosialt trives jeg veldig godt. ( ) Arbeidsoppgavene har blitt flere og mer krevende, men vi er færre folk enn før Maskineriet går på 120% kontinuerlig og vi har altfor tynn bemanning i forhold til de sendeflatene vi skal produsere. Vi er underbemannet ( ). Man tenker på alle sidene som skal fylles, og hvor få som skal gjøre det. Man må kort og godt ha en god dag hver dag, og det er slitsomt. ( ) følelse av mestring, av å levere et godt produkt, er kanskje den viktigste psykologiske faktoren på en arbeidsplass. Dette blir truet av at man blir pålagt flere oppgaver enn man klarer å gjøre skikkelig innen en gitt tidsramme. Bra at NJ følger med på denne problemstillingen! Kort oppsummert: For mye å gjøre hver eneste dag. For stort arbeidspress. For få ansatte i redaksjonen ( ) Hadde jeg vært yngre, hadde jeg funnet på noe annet å gjøre. Hvis dette kjøret fortsetter, vil det få følger for rekrutteringen til yrket ( ). Kravene øker. Bemanningen synker. Yrket blir mindre attraktivt på grunn av økende arbeidsmengde og store forventninger. har ikke tid til dette, det skulle si det meste 12
13 Talldetaljer JEG HAR OFTE ARBEIDSOPPGAVER SOM ER STØRRE/MER OMFATTENDE ENN DET JEG SYNES JEG BEHERSKER INNENFOR DEN GITTE TIDSRAMMEN. Snitt enig: 58 prosent. Enda mer enige: Flermediale: 60 % Kontinuerlig deadline i perioder: 60 % Radio: 63 % Flermedial red.: 65 % Vaktsjef/deskleder etc.: 60 % Vj : 72 % De som jobber 50 t eller mer: 69 % LYSPUNKT: Erfarne medarbeidere med 20 år eller mer i bransjen: 43 % helt/delvis uenig i påstanden (mot totaltall uenig 34 %). NRK: 64 % enig i påstanden. TV2: 46 % JEG REKKER ALLTID Å TA LUNSJPAUSE Snitt: 58 % uenig Enda mer uenige: De som alltid har kontinuerlig deadline Journalister i flermediale redaksjoner Radiojournalister Fotografer: 72 % Videojournalister: 79% JEG TRIVES DÅRLIGERE I JOBBEN PGA AV FLERMEDIAL PRODUKSJON Snitt enig: 16 Mer enig: Fotografer og videojournalister: 35 og 26 %. De som jobber over 50 t: 26 % NRK: 23 % FLERMEDIAL PRODUKSJON PÅVIRKER FORHOLDET TIL KOLLEGENE POSITIVT Snitt uenig: 16 NRK: 28 %. 13
14 { KVALITET OG ETIKK ( ) ledelsen er mer opptatt av å publisere på mest mulig plattformer, enn hva vi publiserer. Fra en av kommentarene. BLÅTT LYS FOR KVALITETEN Det fires på kravene til journalistisk kvalitet i den nye mediehverdagen. Skremmende mange av de spurte mener produksjonsmengde prioriteres på bekostning av kvaliteten. 73 prosent av de spurte mener at kravet om høy produksjonsmengde svekker kvaliteten på det redaksjonelle produktet. Et nesten like stort flertall sier de ville brukt flere kilder hvis de hadde hatt tid. Under halvparten rekker å utøve kildekritikk i den grad de ønsker. Over halvparten av de spurte mener produksjon for flere mediekanaler eller kontinuerlig deadline svekker kvaliteten på arbeidet. 73 prosent i gruppen journalister/reportere bruker færre kilder enn de ønsker. SÆRLIG DE SOM JOBBER I FLERMEDIALE REDAKSJONER ER BEKYMRET FOR KVALITETEN: 69 % mener at produksjon for flere mediekanaler svekker kvaliteten. 75 % mener krav om høy produksjon svekker kvaliteten 75 % mener de ofte ender opp med å bruke færre kilder enn de ønsker Presseorganisasjonene i Norge har sammen laget Tekstreklameplakaten og Vær Varsom-plakaten.. Disse etiske retningslinjer setter opp noen kriterier for journalistisk kvalitet. I lys av undersøkelsen er flere av disse under sterkt press: Mangfoldighet i kildebruk, tid til uavhengig journalistisk vurdering, samt tid og kunnskap til å stå imot press fra en stadig større informasjonsbransje. Denne undersøkelsen er ikke en kvantitativ måling av journalistisk kvalitet i de nye mediene. Tallene viser journalistenes egen vurdering av det de produserer. Det gjør ikke tallene mindre sterke. Når journalistisk kvalitet diskuteres ligger definisjonsmakten først og fremst i bransjen. Det er forutsetningen for en fri presse. KONKLUSJON Tendensene i undersøkelsen tyder på at de nye journalistene selv mener kvaliteten på det de lager er for lav, og at det de mangler er tid og bemanning. Problemet gjelder både journalistfaglig kvalitet og etikk. 14
15 Fra undersøkelsen Produksjon for flere mediekanaler svekker kvaliteten på arbeidet jeg gjør 53 Produksjon med kontinuerlig deadline svekker kvaliteten på arbeidet jeg gjør 55 Krav om høy produksjonsmengde svekker kvaliteten på arbeidet jeg gjør 73 Jeg ender ofte opp med å bruke færre kilder enn ønsket p.g.a. tidspress NRK måler oppsiktvekkende dårlig: 72 prosent mener at prod. for flere kanaler svekker kvaliteten. 72 prosent mener at kontinuerlig deadline svekker kvaliteten. 85 prosent mener at kravet om høy produktivitet svekker kvaliteten. 80 prosent mener de ofte ender opp med å bruke færre kilder enn ønsket. Journalister/reportere bekymret for etikk og kildebruk Det er ikke løpende etiske diskusjoner i min redaksjon Jeg ender ofte opp med å bruke færre kilder enn ønsket p.g.a. tidspress Hovedgruppen Journalister og reportere 15
16 Kommentarer fra de spurte Stort sett fornøyd, men tempoet er høyt. Det skal produseres mye stoff av få journalister. Dette kan gå utover kvaliteten på produktet. Altfor stort fokus på klikk, og alt for lite på kvalitet ( ). Kommersielle interesser er langt viktigere enn kvalitet i denne bedriften. Kvaliteten på innholdet blir lavt prioritert i en hverdag med fokus på trafikktall ( ). ( ) Takk Gud for Skup, la NJ holde den faglige debatten hellig, og måtte utbyttekåte blåruss brenne i troen på at det ikke er noen forskjell på en pølsebod og en avis. Ellers har jeg det bra! Jobben er utfordrende og på mange måter tilfredsstillende, men ledelsen er mer opptatt av å publisere på mest mulig plattformer, enn hva vi publiserer. Talldetaljer PRODUKSJON FOR FLERE MEDIEKANALER SVEKKER KVALITETEN Snitt enig: 53 % NRK: 72 % Fotografer: 70 % Flermediale redaksjoner: 69 % De som jobber dag, kveld, natt: 63 % PRODUKSJON MED KONTINUERLIG DEADLINE SVEKKER KVALITETEN Snitt enig: 55 % Radio: 70 % Desk: 77 % Dag,kveld,natt: 59 % NRK: 72 % KRAV OM HØY PRODUKSJONSMENGDE SVEKKER KVALITETEN Snitt enig: 71 NRK: 85 % De som jobber i flermediale redaksjoner: 82 % Nord-Norge: 81 % Flermediale: 75 % De som har kontinuerlig deadline (alltid og av og til): 75 % JEG ENDER OFTE OPP MED Å BRUKE FÆRRE KILDER ENN JEG ØNSKER Snitt enig: 62 % Radio: 82 % NRK 80 % Bedrifter under 40 ansatte: 76 % Flermediale redaksjoner. 75 % Journalister/reportere: 73 % Nettredaksjoner: 70 % De med under 5 års erfaring i bransjen. 69 % De som produserer flermedialt: 68 % 16
17 { FYSISK ARBEIDSMILJØ Forby åpne kontorlandskap ( ) man får aldri fred og ro til å konsentrere seg/gjøre jobben sin skikkelig. Fra kommentarene i undersøkselsen. PLAGET PÅ ARBEIDET Journalister vinner antagelig konkurransen om hvem i landet som har mest hodepine og smerter i skuldrene. Hele 38 prosent av de spurte har arbeidsrelaterte smerter i armer og eller skuldre. Det er ti prosent høyere enn for dem som jobber på gamlemåten og fire ganger høyere enn i arbeidslivet for øvrig. I Levekårsundersøkelsen fra 2006 oppga 11 prosent smerter i nakke og skuldre. 5 prosent oppga smerter i armene. 1 av 10 sier de har vært sykmeldt på grunn av arbeidsrelaterte plager det siste halve året. Det er et høyt tall. I Levekårsundersøkelsen fra 2006 melder kun 7 prosent om det samme. Nettredaksjonene melder om dårligere fysisk arbeidsmiljø enn resten av de spurte. HVEM ER MEST SYKEMELDT? De som har over ti års erfaring med å produsere flermedialt. De som alltid har kontinuerlig deadline. Journalister i flermediale redaksjoner. Oppsiktvekkende mange (48 prosent) melder om en arbeidsplass preget av støy, ugunstig temperatur og plassmangel. I kommentarene i undersøkelsen nevner mange åpent landskap som et arbeidsmiljøproblem. De spurte er plaget av støy og manglende mulighet til å jobbe skjermet og uforstyrret. Til sammenlikning melder 6 prosent i Levekårsundersøkelsen om støyplager. KONKLUSJON Summen av svarene for både fysiske plager grunnet arbeidet og journalistenes fysiske omgivelser, er oppsiktsvekkende både på generelt grunnlag og sett i forhold til hvordan det er i norsk arbeidsliv for øvrig. 17
18 Fra undersøkelsen Har du opplevd fysiske og/eller psykiske plager det siste halve året som kan relateres til din arbeidssituasjon? I så fall hvilke? Smerter i armer og skuldre. Nakkesmerter Tretthet Hodepine Søvnvansker Sviende øyne Ryggsmerter Utbrenthet Nervøsitet/angst Mitt fysiske arbeidsmiljø preges av: Støy 48 Ugunstig temperatur 32 Trange arbeidsplasser Dårlig tilpassete lokaler Dårlig belysning
19 { HVEM HAR VI SPURT? De nye journalistene har lang og bred erfaring fra mediebransjen. De har høy utdannelse og har en snittalder på 39. HVOR ER DE ANSATT? Nettredaksjon: 33 % Jobber flermedialt eller med kontinuerlig deadline i avisredaksjon: 25 % Flermedial redaksjon: 23 % Jobber flermedialt eller med kontinuerlig deadline i TV: 12 % HVILKE MEDIEKANALER PRODUSERER DE FOR? Nett: 93 % Avis: 56 % TV: 42 % Radio: 27 % Wap/mobil: 25 % Ukeblad: 3 % TURNUS? 49 % har turnus med dag- og kveldsvakter. UTDANNING: 68 % har universitets- eller høyskoleutdanning på bachelornivå. HVILKEN ERFARING HAR DE? 70 % av de spurte har 5-19 års erfaring fra mediebransjen. 44 % har mellom fire og 14 års erfaring med flermedial produksjon og/eller kontinuerlig deadline, hvorav hele 26 prosent har fem til ni års erfaring. SIVILSTAND OG ALDER: Snittalderen er 39 år og litt under halvparten er gift. KJØNN: I hovedgruppen er 62 % menn og 38 % kvinner. I kontrollgruppen er 58 % menn og 42 % kvinner. I tillegg viser arbeidsgruppens uformelle undersøkelse at det er en overveldende andel menn i sjefsstillingene både på redaktør og mellomledernivå. Dessuten viser arbeidsgruppens uformelle undersøkelse at det er en overveldende andel menn i sjefsstillingene både på redaktør og mellomledernivå. HVEM ER HVEM? Hovedgruppen utgjør 78 % av de spurte, kontrollgruppen 22 %. Halvparten av kontrollgruppen jobber i TV2. I hovedgruppen er 70 % reportere/journalister. 89 % er fast ansatt. 19
20 { RAPPORT ARBEIDSMETODE Arbeidsmiljøundersøkelsen blant journalister som jobber flermedialt eller med kontinuerlig deadline er gjennomført på oppdrag fra NJs landsmøte Den er utført i samarbeid mellom meningsmålingsinstituttet Synovate og Norsk Journalistlag. En arbeidsgruppe bestående av Hege Lyngved Odinsen i NJs landsstyre/vg.no, Eivind Molde i NRK, Mona Askerød i sekretariatet i NJ og Cecilie Klem fra NJs landsstyre/kk har ledet arbeidet med undersøkelsen. I tillegg har en referansegruppe jobbet med innhold, forankring og kvalitetssikring i utformingen av undersøkelsen. Den har bestått av Arve Uglum fra NRK Sogn og Fjordane, Linda Stølen fra kk.no, Stein Sneve fra Avisa Nordland. Innsamlingen av mottakere av undersøkelsen er utført av Mona Askerød og Cecilie Klem. Etter undersøkelser utført på epost og telefon, ble det hentet inn epostadresser til journalister som jobber flermedialt eller med kontinuerlig deadline fra alle aktuelle typer mediebedrifter i hele Norge. Utvalget av mediebedrifter spenner vidt, fra NRK og VG til småaviser med helt ned til under ti ansatte. Synovate har levert tabellversjon og rapport med grafikk. Arbeidsgruppen har levert konkluderende og oppsummerende rapport som tolker resultatet av undersøkelsen og gir konkrete forslag til tiltak. Materialet vil i sin helhet bli lagt ut på NJs nettsider og sendt til klubber og lag ved forespørsel. Det legger dessuten grunnlag for en muntlig fremføring til bruk på tillitsråd og i andre fora i organisasjonen. 20
Arbeidsmiljø blant journalister med kontinuerlig deadline og flermedial produksjon
Arbeidsmiljø blant journalister med kontinuerlig deadline og flermedial produksjon Gjennomført for Norsk Journalistlag Rapport fra Synovate Januar 2008 Prosjektinformasjon På vegne av Norsk Journalistlag
DetaljerMEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006
MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt
DetaljerTiltaksplanen
Tiltaksplanen 2007-2009 1. Journalistisk kvalitet NJ skal fremme journalistisk kvalitet på alle plattformer. NJ vil aktivt jobbe mot at døgnkontinuerlig produksjon og flermedial publisering svekker redaksjonenes
DetaljerMuskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?
Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på
DetaljerUndersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg. Gjennomført av Opinion, Desember 2007
1 Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg Gjennomført av Opinion, Desember 2007 Om undersøkelsen Det er gjennomført 1003 intervjuer med et landsdekkende og representativt utvalg av ungdom mellom
DetaljerMEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008
MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2008-8.1.2009 Sendt til 2 707 personer (2 703 i 2007) Mottatt
DetaljerMedarbeiderundersøkelsen UiS 2008
Medarbeiderundersøkelsen UiS 2008 Bakgrunnsinformasjon A Alder 19-30 31-40 41-50 51-62 Over 62 B Kjønn Kvinne Mann C Antall år tilsatt ved UiS/AM 0-1 2-4 5-10 11-15 16-20 Mer enn 20 år D Hvilke type stilling
DetaljerHvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?
Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende
DetaljerLikestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive
Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser
DetaljerMEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007
MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2007-6.1.2008 Sendt til 2 503 personer (2 456 i 2006) Mottatt
DetaljerNorsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening Den store kvalitetsundersøkelsen 2015 (Journalistdelen)
Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening Den store kvalitetsundersøkelsen 015 (Journalistdelen) Harald Sørgaard Djupvik, TNS Gallup februar 015 Om undersøkelsen Undersøkelsen ble send ut til 791 journalister
DetaljerMediefolk og sosiale medier
Mediefolk og sosiale medier En undersøkelse om journalister og redaktørers forhold til sosiale medier i Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland. Sommerkonferansen 28. august 2010 Undersøkelsen Questback-undersøkelse
DetaljerSmått er godt - kanskje
Smått er godt - kanskje Småredaksjonsutvalgets innstilling 29. januar 2007 09.03.2007 Side 1 Innledning Småredaksjonsutvalget ble nedsatt etter klare innspill på lokallagslederkonferansen våren 2006. ene
DetaljerVold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad
Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse
DetaljerKHIO arbeidsmiljøundersøkelse 2009
KHIO arbeidsmiljøundersøkelse 2009 Publisert fra 04.03.2009 til 22.03.2009 199 respondenter 1. Jeg arbeider ved 2. Min primære arbeidsplass 1 2 3. Min funksjon 4. Ansettelsesforhold 3 5. Stillingsbrøk
DetaljerHIHM MU 2012 STILLING
HIHM MU 2012. stilling Antall svar: 230 Svarprosent: 77 HIHM MU 2012 STILLING RESULTATER PER 01 HOVEDOMRÅDE Nedenfor vises resultatene på undersøkelsens hovedområder. Hvert hovedområde består av flere
DetaljerMEDARBEIDERUNDERSØKELSE
MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål
DetaljerAVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA
AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.
DetaljerSAK 10 NOTAT FRA ELIN FLOBERGHAGEN
SAK 10 NOTAT FRA ELIN FLOBERGHAGEN Tiltaksplanen status desember 07 1. Journalistisk kvalitet NJ skal fremme journalistisk kvalitet på alle plattformer. NJ vil aktivt jobbe mot at døgnkontinuerlig produksjon
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerMyter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012
Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012 Jeg er journalist i IT-bransjens nettavis digi.no, som også er Norges første nettavis uten en papirutgave i ryggen. Før det var jeg webansvarlig,
DetaljerSide 1 av 5 Hedmark og Oppland ØNSKER DEBATT: Professor ved Høgskolen i Lillehammer, Rolf Rønning, mener undersøkelsen hans om sykefravær bør føre til debatt om dagens sykemeldingsordning. Foto: Reidar
Detaljer3. Arbeidsvilkår, stress og mestring
3. Arbeidsvilkår, stress og mestring Barometerverdien for arbeidsvilkår, stress og mestring har steget jevnt de tre siste årene. Hovedårsaken til dette er at flere har selvstendig arbeid og flere oppgir
DetaljerEksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst.
Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst. Hvor mange ganger i løpet av én måned jobber du vanligvis på kveldstid (minst to timer
DetaljerMEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2005
MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2005 Lillehammer kommune - samlet resultat Balansert virksomhetsstyring i Lillehammer kommune Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1). Åpen 9.12.2005-9.1.2006
DetaljerLæreryrket: utfordrende og belastende*
Læreryrket: utfordrende og belastende* Samarbeidsklimaet i skolen er dårligere enn generelt på andre arbeidsplasser. er mer utsatt for vold eller trusler om vold og de opplever i større grad enn andre
DetaljerHvem skal ut? Kommentar fra Stein Langeland NAV
AFI forum 14. februar 2013 Hvem skal ut? Kommentar fra Stein Langeland NAV Generelle kommentarer til opplegg og metode for undersøkelsen Undersøkelsen gir meget interessante og tankevekkende resultater
Detaljer9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme
Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det
DetaljerFunnreferanse for lokal arbeidsmiljøundersøkelse
Funnreferanse for lokal arbeidsmiljøundersøkelse De nasjonale svarene fra AFI-undersøkelsen (både samlet, blant fellesrådsansatte og bispedømmeansatte) i 2012 er her presentert for at de som ønsker å sammenligne
DetaljerHIHM MU 2015 STILLING
Antall svar: 30 Svarprosent: 81 HIHM MU 2015 STILLING RESULTATER PER HOVEDOMRÅDE 01 Nedenfor vises resultatene på undersøkelsens hovedområder. Hvert hovedområde består av flere enkeltspørsmål, og fremgår
DetaljerSeniorer og seniorpolitikk i statlige virksomheter IA-frokostseminar i regi av KMD og hovedsammenslutningene i staten 8. juni 2017
Seniorer og seniorpolitikk i statlige virksomheter IA-frokostseminar i regi av KMD og hovedsammenslutningene i staten 8. juni 2017 Seniorforsker Tove Midtsundstad Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning
DetaljerHvor ble medlemmene av og hvor kan vi finne nye?
NOTAT Til: Landsstyret Dato: 09.10.2012 Saksnummer: 12-533 Rekruttering strategi 2012 Hvor ble medlemmene av og hvor kan vi finne nye? Antallet medlemmer i NJ økte jevn og trutt frem til 2009. Man så opplevde
DetaljerNorsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening Den store kvalitetsundersøkelsen 2013 (Journalistdelen)
Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening Den store kvalitetsundersøkelsen 013 (Journalistdelen) Harald Sørgaard Djupvik, TNS Gallup februar 013 Om undersøkelsen Undersøkelsen ble send ut til 7146
DetaljerNOTAT. Undersøkelsen er gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), med seniorforsker Asbjørn Grimsmo som faglig ansvarlig.
NOTAT Til: Fra: Landsstyret Arbeidsmiljøutvalget Dato: 21.01.2013 Saksnummer: 11-529 Rapport fra Arbeidsmiljøutvalget Forslag til tiltak Her følger Arbeidsmiljøutvalgets rapport til Landsstyret med en
DetaljerDette har IJ gjort SWOT-analyse Brukerundersøkelser. Strategiarbeid IJ. SWOT 2006: Dette er IJs svakheter: SWOT 2006: Dette er IJs styrke:
Strategiarbeid IJ IJ-styret jobber med ny strategi for instituttet Avsluttes desember 06 LS/LR-innspill september/november Brukerundersøkelser/dybdeintervju + swotanalyse Dette har IJ gjort SWOT-analyse
DetaljerEgenvurdering. Ressurser og muligheter
Egenvurdering Ressurser og muligheter // Egenvurdering Hvilke ressurser har jeg? Hvordan kan jeg best gjøre bruk av min kunnskap og erfaring? Hvordan og når kan jeg komme i ønsket arbeid eller aktivitet?
DetaljerStudentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening
Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...
DetaljerSD2 3 0 0 1 1. Ikke skriv i felt merket: 7 X KODE. Utdanning etter avsluttet høgskoleutdanning
SD2 3 0 0 1 1 ID-NUMMER Dette skjemaet skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. Bruk blå / svart penn. Tallene skal se slik ut: 6 7 8 9 0 Sett kryss slik: Ikke slik: Eliminere feil avkryssing
DetaljerFå indikasjoner på økt arbeidspress generelt i arbeidslivet
Få indikasjoner på økt arbeidspress generelt i arbeidslivet Levekårsundersøkelsen med arbeidsmiljø som tema har flere spørsmål som skal fange opp om presset i arbeidslivet øker. I motsetning til den allmenne
Detaljer01.12.2009 09:10 QuestBack eksport - Sosiale medier
Sosiale medier Publisert fra 19.10.2009 til 02.11.2009 826 respondenter (1 unike) 1. Din alder: 1 Under 15 0,0 % 0 2 15-19 3,9 % 32 3 20-24 11,7 % 97 4 25-29 22,0 % 182 5 30-39 36,2 % 299 6 40-49 18,4
DetaljerDu leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)
Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (01) ««Å lese Frisk Nakke har gitt meg stor tro på at jeg kan mestre nakkeplagene mine, og noen kraftfulle verktøy for å bli kvitt dem. Boken er spekket med relevant
DetaljerEr det farlig å arbeide?
Er det farlig å arbeide? Helsefremmende arbeidsplasser Lillestrøm 6-7 nov 2002 Hans Torvatn SINTEF 1 Presentasjon av foredragsholder! Seniorforsker ved SINTEF, Ny praksis! Jeg har forsket på! Arbeidsmiljø!
DetaljerPresentasjon av Fafo-rapport på Fafoseminaret «Sjefen ser deg» Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted. Mona Bråten, Fafo 15.
Presentasjon av Fafo-rapport på Fafoseminaret «Sjefen ser deg» Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted Mona Bråten, Fafo 15. oktober 2012 1 2 Datamateriale Representativ undersøkelse blant norske
DetaljerBakteppet: Eldre og frivillighet
Bakteppet: Eldre og frivillighet Dag Wollebæk UNI Rokkansenteret Frivillig arbeid: Like mange årsverk, men færre deltar 1997 29 Fulltidsårsverk (1) 115 1 15 Andel av økonomisk aktiv befolkning b 4,5% 4,1%
DetaljerNorsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening Den store kvalitetsundersøkelsen 2010 (Redaktørdelen)
Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening Den store kvalitetsundersøkelsen 2010 (Redaktørdelen) Harald Sørgaard Djupvik, TNS Gallup mai 2010 Først Først litt bakgrunnstoff litt bakgrunnsstoff Norsk
DetaljerFASE 1 BEHOVET: JOBBANALYSE
FASE 1 BEHOVET: JOBBANALYSE Stilling Avdeling Dato Beskrivelse av stillingen Mål Mål/formål med stillingen? (i dag og om 1-2 år) Resultatkrav Krav til resultater? (kvalitativt/kvantitativt) Oppgaver e
DetaljerAFF FRA 1952 TIL 2012
AFF FRA 1952 TIL 2012 AFFS LEDERUNDERSØKELSER TEMA Hva er ledere i dag opptatt av og hva utfordres de på? noen myter om ledere AFFs LEDERUNDERSØKELSE 2011 Utgangspunktet for et representativt utvalg av
DetaljerInnkomne forslag til landsmøtet med landsstyrets innstilling
Forslag Innkomne forslag til landsmøtet med landsstyrets innstilling Nr 31, 32, 33 Landsmøtet 2013 12.-14. mars, Gardermoen TIL LM Innkomne forslag til landsmøtet med landsstyrets innstilling Forslag til
DetaljerNOTAT. Innstilling fra arbeidsutvalget for forslagene til NJs landsmøtet
NOTAT Til: Fra: Landsstyret Arbeidsutvalget Dato: 18.01.2017 Innstilling fra arbeidsutvalget for forslagene til NJs landsmøtet Arbeidsutvalget har behandlet alle forslagene som kom inn fra organisasjonen
DetaljerBrukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011
Brukerundersøkelse om medievaktordningen Januar 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er en evaluering av medievaktordningen ILKO. Medievaktordningen er en døgnkontinuerlig telefonvakttjeneste som har vært
DetaljerMEDIEBEDRIFTENES LANDSFORENING
MEDIEBEDRIFTENES LANDSFORENING i samarbeid med NJ NORSK JOURNALISTLAG Veiledning for utfylling av lønnsstatistikk for redaksjonelle medarbeidere 08.01.2016 bruk-1 Mediebedriftene Veiledning for utfylling
DetaljerSosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt
Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Levekår på Svalbard Befolkningen i har gjenomgående færre helseplager enn befolkningen på fastlandet. Kun 1 prosent i vurderer egen helsetilstand som dårlig
DetaljerAVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA
AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen
DetaljerEtikk i en ny mediehverdag
Etikk i en ny mediehverdag 05.0.018 1 NRK PowerPointmal NKRFs Kontrollutvalgskonferanse, 8. februar 018 Per Arne Kalbakk, etikkredaktør Yrkesetikk i norske medier Redaktørstyrte medier forplikter seg til
DetaljerForedrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den
Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer
DetaljerQuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008
Redaktør 8 Publisert fra.8.8 til 4..8 64 respondenter (64 unike) Sammenligning: : Kjønn. Utviklingen innen medier og journalistikk. Hvor enig eller uenig er du i utsagnene nedenfor? Den kritiske journalistikken
DetaljerStyret 2008-2009 Styret i Oppland Journalistlag (OJ) har i arbeidsåret hatt denne sammensetning:
Årsmelding 2008-2009 Styret 2008-2009 Styret i Oppland Journalistlag (OJ) har i arbeidsåret hatt denne sammensetning: Leder: Karine Bogsti, GD Nestleder: Dag Kessel, NRK Kasserer: Arve Danielsen, Fjuken
DetaljerFÅ TING GJORT MED OUTLOOK
FÅ TING GJORT SAMMENDRAG Hvor mye ville din bedrift tjent hvis alle de ansatte fikk 2-10 timer ekstra hver uke? Basert på David Allen sine GTDprinsipper vil Outlook og hverdagen oppleves helt annerledes
DetaljerMedarbeiderundersøkelse i staten 2010 for Difi/FAD. Tabellbilag. Rambøll Management Consulting
undersøkelse i staten 21 for Difi/FAD Tabellbilag Rambøll Management Consulting 1. Frekvenser med OM DEG OG DITT ARBEID 1. Hvilken type etat arbeider du i nå? Departementene Direktorat, tilsyn, o.a. 133
DetaljerÅpen post: innmeldte saker og aktuelle saker
Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker KURS ATV-VGO 15.-16.3.2011 Kurs ATV-VGO 24.-25.mars 2010, Tromsø E-post og sikkerhet Seniortiltak Medlemstall og verving Medlemsundersøkelsen Ny e-postløsning
DetaljerHOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR
HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR Skjemaet er på 4 sider og spørsmålene er delt inn i 4 seksjoner (A-D). TEMA A. OM DEG A1. Hvilken kommune bor du i? A2. Er du kvinne eller mann? Kvinne Mann A3. Hva er din alder?
DetaljerKLIKK MOTOR Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Desember 2008
KLIKK MOTOR Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Desember 2008 Om undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført på web lagt ut som sak og annonse på klikk.no/motor Undersøkelsen
DetaljerBefolkningsundersøkelse om akupunktur
Befolkningsundersøkelse om akupunktur Webundersøkelse gjennomført for Norsk Akupunkturforening Oslo Prosjektbeskrivelse Undersøkelsen ble gjennomført på web i juni 2006 blant Totalt besvarte 1036 personer
DetaljerNOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse
NOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse Cecilie Aagestad Anne Mette Bjerkan Hans Magne Gravseth Vårt formål Vi har en populasjonsrepresentativ arbeidsmiljøundersøkelse i Norge SSB-LKU. Den forteller
DetaljerKLIKK TEKNOLOGI Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Januar 2009
KLIKK TEKNOLOGI Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Januar 2009 Om undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført på web lagt ut som sak og annonse på klikk.no/teknologi Undersøkelsen
DetaljerArven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!
Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle
DetaljerNorsk Redaktørforening. Lønnsstatistikk 2012
Norsk Redaktørforening Lønnsstatistikk 2012 1 Lønnsstatistikk 2012 Norsk Redaktørforening 1. Innledning Høsten 2012 gjennomførte NR-sekretariatet en undersøkelse av lønn og enkelte andre arbeidsvilkår
DetaljerPERSONALBISTAND Når arbeidslivet byr på vanskeligheter
Et unikt tilbud til virksomheter i Mosseregionen Arbeidsplassen er en viktig arena for utvikling og selvrealisering. Her møter vi gleder og sorger, her får vi ris og ros og her knytter vi viktige sosiale
DetaljerStudData SD1-3. Skjema for personer med høgskoleutdanning. Høgskoleutdanningen din. Har ikke fullført denne utdanningen
StudData SD1-3 913 1 ID-NUMMER Dette skjemaet skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. Bruk blå / svart penn. Tallene skal se slik ut: 1234567890 Sett kryss slik: Ikke slik: Eliminere feil avkryssing
DetaljerSaksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014
Journalpost:14/32602 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Høring - NRK-plakaten Sammendrag Kulturdepartementet har sendt NRK-plakaten på høring. Fylkesrådet i Nordland
DetaljerDet fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU
Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Barndommens tid og foreldres arbeidsliv Brita Bungum NTNU Forskning om familie og arbeid har hatt hovedfokus på hvordan foreldre opplever å kombinere
DetaljerOBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
DetaljerArbeidsmiljøundersøkelsen 2005
Arbeidsmiljøundersøkelsen I grafene er fordelingene fremstilt i skalaen antall personer. I alt har personer besvart spørreskjemaet. På noen få spørsmål er det litt frafall. Resultatene skal fortolkes som
DetaljerFYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN
FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og
DetaljerFaktaboka Arbeidsmiljø og helse i Norge
Faktaboka 2018 - Arbeidsmiljø og helse i Norge Hvordan står det til på norske arbeidsplasser i dag? Hvordan kan dere som verneombud bruke Faktaboka og NOAs nettside i det forebyggende arbeidet? Berit Bakke
DetaljerMEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2009
MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2009 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 14.12.2009-20.1.2010 Sendt til 2 720 personer (2 707 i 2008) Mottatt
Detaljerviews personlig overblikk over preferanser
views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no
DetaljerForberedelse til første samtale
Forberedelse til første samtale Velkommen til emeistring Raskere Tilbake! Teksten og øvelsene du her får tilbud om er ment som en hjelp til deg som har en arbeidsplass å gå tilbake til og som enten står
DetaljerMedievaner blant journalister
Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:
DetaljerMedarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis
Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Plan for innlegget 1. Kort om medarbeiderdrevet innovasjon 2. Om jakten på beste praksis 3. Jaktens resultater 4. Seks råd for å lykkes med MDI 5. Medarbeiderdrevet
DetaljerDigital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning. Raymond Karlsen og Eirik Øvernes
Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning Raymond Karlsen og Eirik Øvernes 5500 350 70 Utdanninger Utdanning s- beskrivels er Artikler og støtteinformasjo n 850 550 550 Læresteder
DetaljerGrensen mellom privat og profesjonelt viskes ut på Facebook
Grensen mellom privat og profesjonelt viskes ut på Facebook I Manpowers undersøkelse Work Life 2011 viser resultatene at privatliv og yrkesliv flyter inn i hverandre. Mange ansatte besøker de private nettverkene
DetaljerUng i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking
Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Vestfold var første fylke med egen Ungdata- rapport på fylkesnivå Vestfold fylkeskommune var pådriver for å gjennomføre undersøkelsen, og ansvarlig
DetaljerNorsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-12-03 AJ
Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-12-03 AJ Sak 2013-69: Høringssaker NR-styret gjorde i sitt møte 3. november 2013 følgende vedtak: «Sekretariatet får fullmakt til å avgi høringsuttalelse om rapportering
DetaljerTema: Medarbeidersamtale/personvurdering
Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering Innledning En medarbeidersamtale er en regelmessig, organisert form for samtale mellom medarbeider og nærmeste overordnede, der en samtaler om arbeidsoppgaver,
DetaljerNasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker?
Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Finnes det risikoutsatte grupper i petroleumssektoren? Seminar Petroleumstilsynet 4. Desember 08 Steinar
DetaljerSolvaner i den norske befolkningen
Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Kreftforeningen April 2012 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Oppsummering av folks solvaner... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på
DetaljerKonsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår
Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår Ann Cecilie Bergene Forskningsleder og seniorforsker Arbeidsforskningsinstituttet, HiOA www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet
DetaljerSak: Oppfølging av tiltaksplanen
NOTAT Til: Landsstyret Dato: 27.05.2009 Saksnummer: 09-290 Fra Elin Floberghagen/Thomas Spence Sak: Oppfølging av tiltaksplanen 2009-2011 Journalistisk kvalitet og journalistenes arbeidsvilkår er de to
DetaljerVEDLEGG. Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting. Innhold i vedlegg:
VEDLEGG Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting Innhold i vedlegg: Side Konsentrere deg om skolefag 1 Motstå press fra jevnaldrende om å drikke øl, vin eller sprit 2
DetaljerFør du bestemmer deg...
Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011
DetaljerBenytter du dine rettigheter?
Benytter du dine rettigheter? Om innsyn, opplysningsplikt og personvernerklæringer Delrapport 3 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...
DetaljerVedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover.
Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1 Ikke intensjoner om å bli leder. Spurt. Veldig eierskap. Min «baby». Jentene hans. Var som en
DetaljerSMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER
Hvordan skape medarbeiderengasjement i SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER Dale Carnegie Training White Paper www.dalecarnegie.no Copyright 2014 Dale Carnegie & Associates, Inc. All rights reserved. small_business_102914_wp_norway
DetaljerSTRESSRELATERTE PLAGER
STRESSRELATERTE PLAGER Mestring av helseplager 27 % Psykososialt arbeidsmiljø 5 % Prestasjonsfremmende ledelse 0.3 % Mestring av arbeidet 0.2 % Internt samarbeid 0.2 % Ekstern samhandling 0.3 % Mobbeforebygging
DetaljerKarriereveiledning i Norge 2011
Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning
DetaljerMedarbeiderundersøkelsen 2010. Resultater for Lillehammer kommune sett under ett
Medarbeiderundersøkelsen 2010 Resultater for Lillehammer kommune sett under ett Endringer i forhold til tidligere år Tatt i bruk ny undersøkelse og nytt verktøy (bedrekommune.no fra KS/KF) Ikke grunnlag
DetaljerSMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år
FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.
DetaljerSTUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21
STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du
Detaljer