Tidsbruksutvalget. Bakgrunn

Transkript

1 Til Sentralstyret Kopi til Generalsekretæren, Desisjonskomiteen, Valgkomiteen og Landsstyret Fra Lene Berger Henriksen og Birger Viko Rasmussen, Sentralstyremedlemer Dato 1. februar 2009 Saksnr. SST160-09/10 Tidsbruksutvalget Bakgrunn I desember 2008 nedsatte Kunnskapsdepartementet (KD) et utvalg for å vurdere tidsbruken i grunnskolen ( trinn). Utvalget fikk navnet Tidsbrukutvalget. Mandat Hensikten med utvalgets arbeid er å foreslå tiltak som vil gi bedre utnyttelse av tidsressursene i skolen for at elevene skal få bedre læringsvilkår og gode læringsresultater. I mandatet til Tidsbrukutvalget vektlegges det at lærernes tid bør brukes på kjerneoppgavene i skolen: undervisning, vurdering og planlegging av undervisningen. Utvalget skal videre vurdere hvilke oppgaver som ikke er direkte knyttet til elevenes læring, og om lærerne er pålagt for mange oppgaver. Tidsbrukutvalget skal også komme med konkrete forslag til hvilke oppgaver lærerne kan gjøre mindre av. Utvalget skal også komme med forslag og anbefalinger til organisering og arbeidsformer på kommunalt nivå og på skolenivå for å styrke undervisningen og læringsutbytte. Fordeling mellom ulike yrkesgrupper skal også vurderes. Fremgangsmåte og ressurser Tidsbrukutvalget har gjennom flere undersøkelser* gått inn på lærernes fordeling av arbeidstid mellom oppgaver, lærernes oppfatning om bruk av arbeidstid, oppgaver som kan ivaretas av andre yrkesgrupper eller der læreren kan få avlastning, samt skoleledelsens, skoleeiers og nasjonale myndigheters betydning for lærernes oppgaver og tidsbruk. Utvalget har også kommet med konkrete forslag til hvordan man kan bedre tidsbruken, og hvilken konsekvenser dette har økonomisk og administrativt. Tidsbrukutvalget har delt rapporten inn i kapitler. Kapittel 2 omfavner noen av faktorene som utvalget mener kan ha en påvirkning på tidsbruken, bl.a styringsprinsipper, demografiske utviklingstrekk, økt kunnskap om individuelle rettigheter og ny og endret informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Kapittel 3 går derimot direkte på sanking av informasjon via undersøkelser*, mens kapittel 4 går på utvalgets egne vurderinger og forslag til tiltak. *Undersøkelser som er brukt av Tidsbrukutvalget: -I SØF-undersøkelsen har SINTEF Teknologi og samfunn gjennomført den kvaltitative studien av tidsbruk og organisering, mens SØF har hatt ansvaret for den kvantitative kartleggingen av ressursbruk og tidsbruk og analysen av data fra spørreundersøkelsen til lærere, rektorer og kommuner. -FAFO-undersøkelsen er gjennomført blant medlemmer av Utdanningsforbundet våren 2009 på oppdrag fra Utdanningsforbundet. I følge FAFO er 90% av lærerne i grunnskolen medlemmer av Utdanningsforbundet, og forskerne mener derfor at problemet med manglende representativitet er lite. -TALIS-undersøkelsen som er gjennomført av OECD, gir kunnskap om undervisning og læring, men

2 undersøkelsen inneholder også spørsmål om lærernes oppgaver og om skoleledelse. Undersøkelsen inneholder også et spørsmål om tidsbruk. TALIS er gjennomført blant lærere og skoleledere på ungdomsskoletrinnet i 23 land. Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2007 og våren 2008, og resultatene forelå høsten QuestBack-undersøkelsen er utvalgets egen undersøkelse, og er basert på at lærere og skoleledere på eget initiativ har svart på spørsmål på nettet, og fyller dermed ikke de formelle kravene til en representativ spørreundersøkelse. Felles for alle undersøkelsene er at de er basert på at lærerne selv har rapportert oppgaver og tidsbruk ved hjelp av ulike spørreskjemaer. Funn og vurderinger fra utvalget I kapittel 2 drøfter utvalget sentrale utviklingstrekk som man kan se i sammenheng med lærernes tidsbruk. Under punkt 2.1 styringsprinsipper ser utvalget på at det med kunnskapsløftet kom nye nasjonale læreplaner som forutsetter at det konkrete innholdet i opplæringen, hvordan opplæringen organiseres, og hvilke arbeidsmåter som skal brukes i opplæringen, fastsettes på lokalt nivå. Når man ser på undersøkelsene og konklusjonen til utvalget kan man se at planlegging av læreplaner tar mye tid som lærerne selv vil bruke på andre ting. Under punkt 2.3 økt kunnskap om individuelle rettigheter setter utvalget fokus på at økt vekt på utdanning gjennom lengre skolegang for alle fører til at befolkningens gjennomsnittlige kunnskapsnivå er langt høyere idag enn tidligere. De peker også på at dette er en av grunnene til at kunnskapen om individuelle rettigheter har økt, og at de individuelle rettighetene favner bredere nå enn tidligere. Utvalget peker bl.a. på at opplæringen i henhold til dagens lovverk skal tilpasses den enkelte elevs evner og forutsetninger, samt at dette medfører ekstraoppgaver for lærere når det kommer til å svare på henvendelser fra elever og foresatte. Det pekes også på at elevers og foresattes økte bevissthet om rettigheter fører gjerne til at kravet for å ha et godt system rundt dokumentering er stort. Et tredje punkt som utvalget peker på er punkt 2.4. ny og endret informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Her peker utvalget på at innføringen av ny teknologi på mange måter kan være tidsbesparende, men at det likevel er en utfordring for skolens og lærernes disponering av tid at nye kanaler som SMS, e-post og mobiltelefon senker terskelen for å ta kontakt med skolen. En annen utfordring med ny teknologi er at det endrer læremidlene i skolen. Informasjon som finnes på nettet blir et supplement til læreboken, og i noen tilfeller også en erstatning, samtidig som læremateriell og tester også legges ut elektronisk. Utvalget ser at dette kan gi kvalitetsmessige gevinster, men ser samtidig at det er mer tidskrevende for en lærer å laste ned, skrive ut og kopiere tekst og bilder. I tillegg peker utvalget på at det er krevende å holde god oversikt og sørge for kvalitetssikring med en så stor informasjonsmengde. Til slutt peker utvalget på at ny teknologi trenger brukerkompetanse, noe som betyr at det er tidskrevende å skulle oppdatere lærere i ny teknologi. Det er også tidskrevende å vedlikeholde teknisk utstyr i seg selv, og ved manglende vedlikehold kan dette føre til tidstap for både lærere og elever. I Tidsbrukutvalgets rapport kapittel 3 og 4 kommer det frem at man må styrke fokuset på kjerneoppgavene i skolen, altså undervisning, vurdering og planlegging av undervisning. Det kommer bl.a. frem i kap 3.3 fordeling av arbeidstid mellom ulike oppgaver at det er stor variasjon i lærernes tidsbruk, både totalt og i tid brukt til ulike oppgaver og at mange lærere oppgir at de bruker mye tid på ikke-faglige aktiviteter som å løse konflikter og holde ro og orden. Det kommer også frem at erfarne lærere bruker mindre tid på å holde ro og orden. Som nevnt tidligere bruker også lærere mer tid på å holde kontakt med foreldre/foresatte og med enkeltelever utenom

3 undervisningen. Det kommer også tydelig frem at lærere bruker mye tid på praktiske oppgaver som kanskje ikke faller under deres «fagfelt». I kapittel 3.4 Lærernes oppfatning om bruk av arbeidstiden kommer det klart frem hvilke oppgaver lærerne ønsker å ha mer tid til å gjøre, opp mot oppgaver som lærene føler de bruker for mye tid på. Her kommer det blant annet frem at lærerne ønsker å bruke mindre tid på ikke-faglige fellesmøter på skolen, dokumentasjon rundt enkeltelever, lokalt læreplanarbeid, oppfølging og kontakt med elever som går utover opplæringen, samt rapportering til skoleeier og skoleledelse. Det kommer også frem at lærerne vil bruke mer tid til undervisningsrelaterte oppgaver, faglig oppfølging av elever, faglige møter og kompetanseutvikling. Man ser en klar sammenheng med utviklingstrekkene som man har nevnt tidligere. I kapittel 3.5 oppgaver som kan ivaretas av andre yrkesgrupper, eller der lærerne kan få avlastning, kommer det klart frem forslag til hvilke områder som kan delegeres til andre yrkesgrupper og hvor lærerne kan få avlastning. Bl.a. har utvalget kommet frem til at typiske oppgaver der lærerne kan få avlastning er oppgaver som omsorg for enkeltelever, konfliktløsning mellom elever og oppfølging av elever med spesielle behov. Utvalgets forslag til oppgaver som kan ivaretas av andre yrkesgrupper er blant annet vaktmesteroppgaver, rengjøring, kopiering, administrative oppgaver og medisinering. Utvalgets forslag til yrkesgrupper som kan ivareta disse oppgavene er fagpersoner som f.eks. Barnevernspedagoger, miljøarbeidere, helsesøster, kontoradministrativt personale og teknisk personale. Utvalget merket seg veldig at mange lærere ønsket avlastning for oppgaver som er knyttet til enkeltelever med behov for oppfølging. Spesielt kommer det frem elever med atferdsproblemer og konflikthåndtering. I kapittel 3.6 skoleleders betydning for lærernes oppgaver og tidsbruk kommer det frem at ledelse og organisering er veldig viktig for lærernes tidsbruk i skolen. Det kommer også frem som et problem at norske skoleledere er betydelig mer orientert i retning av administrativt enn pedagogisk lederskap. Utvalget ser også problemer med at det er svak evalueringskultur i norsk skole på alle nivåer, og at lærere får lite konkrete tilbakemeldinger på arbeidet sitt. Tilslutt har utvalget tatt for seg skoleeiers og nasjonale myndigheters betydning for lærernes oppgaver og tidsbruk, og også her ser man at det mangler skolefaglig kompetanse på kommunenivå, samt at skoleeier er mer opptatt av budsjettkontroll enn av om ressursbruken bidrar til økt måloppnåelse. Det kommer også frem at det er stor mangelfull forståelse for lover og regelverk på kommunenivå. På nasjonalt nivå har utvalget sett at selv om det blir laget bl.a. statslige strategier og handlingsplaner så er de i liten grad samordnet og prioritert. Man ser også at selv om det blir gjennomført tilsyn hvert år, så finnes det ingen instans som følger opp funnene etter tilsynet. Problemstillinger og drøfting Hensikten til Tidsbrukutvalget er som nevn i innledningen, å foreslå tiltak som vil gi bedre utnyttelse av tidsressursene i skolen for at elevene skal få bedre læringsvilkår og gode læringsresultater. Elevorganisasjonen skal se på disse tiltakene, og eventuelt gi tilbakemelding og innspill på tiltakene. En av tingene man bør tenke gjennom når man ser på tiltakene er om de er reelle tiltak som er spesifikke nok og om noe av det strider mot politikken vår. Er det noen av forslagene vi ikke kan stille oss bak, og er det noen av tiltakene vi kan se på som «svada» for eksempel.

4 Når man skal se på forslag til tiltak er det også relevant å tenke over hvor man vil med disse tiltakene. Siden det idag ikke finnes noen spesifikk forskning på hva god tidsbruk faktisk er, og siden man heller ikke har noen konkret forskning å vise til om disse tiltakene faktisk vil gi bedre læringsresultater og læringsvilkår. Er alle disse forslagene tiltak til bedre tidsbruk eller kan man se på denne rapporten som en side av saken siden det kun er tatt i betraktning hva lærerne og skolelederne mener om det. En annen ting som bør taes i betraktning når man skal se på tiltakene er hva som er en pedagogs egentlige oppgave, og hva som faktisk faller utenfor. Det nevnes i rapporten at selvfølgelige ting som vaktmesteroppgaver ikke er en pedagogs jobb, og dette kan vi klart si oss enige i. Men når utvalget kommer til punktet om dokumentasjon kommer det klart frem at verken lærere eller utvalget klarer å definere hva som faktisk burde tilhøre en lærers tidsbruk, og hva som er sløs av tid som kunne vært brukt på noe viktigere. Man ser for eksempel at mange lærere sier under undersøkelsene at de bruker for mye tid på testing av elever og dokumentasjon av elevvurdering, men at de samme lærerne også mener at de bruker for lite tid på tilbakemelding til elevene om deres læring. Grunnen til at dette kommer frem slik er at hele rapporten baserer seg kun på lærere og skoleeieres svar på undersøkelser. Utvalget har ikke lagt til grunn noe utgangspunkt for hvor de vil med rapporten. Når man skal se på tiltakene bør man også tenke på at rapporten ikke har noe elevperspektiv, og at man bør tenke over om disse tiltakene faktisk vil gagne elevene og ikke bare lette presset på lærerne. Vil mindre dokumentasjon føre til mindre rettsikkerhet for elevene for eksempel? Kan noen av tiltakene være mer destruktive for elevene i stedet for å faktisk gjøre opplæringen bedre? Og man må også se om tiltakene er reelle og gjennomførbare, eller om vi ønsker at de skal utdypes mer og konkretiseres mer. Punkter til diskusjon Er tiltakene konkrete og utfyllende nok slik som de står nå? Er det noen av tiltakene vi ikke kan stille oss bak i det hele tatt? Har utvalget ivaretatt elevenes interesser godt nok i tiltakene? Er tiltakene en faktisk bedring av tidsbruk eller bare forslag til mindre arbeid for lærerne? Hvor går grensen for hva som er en pedagogs oppgave og ikke? Forslag til vedtak: F1 Elevorganisasjonen stiller seg bak tiltakene som er foreslått av Tidsbrukutvalget. Med vennlig hilsen Lene Berger Henriksen Sentralstyremedlem Birger Viko Rasmussen Sentralstyremedlem

5 Tegnforklaringer: -? vet ikke helt hva vi syns om det -! tiltaket må konkretiseres mer - =) vi har allerede politikk på det <3 vi kan klart stille oss bak X vi kan ikke stille oss bak Utvalgets forslag til tiltak: Saksbehandlernes vurdering: fellesmøter på skolen Tiltak for skoleleder: - utvikle god og effektiv møtestruktur og <3 møtekultur i samarbeid med lærerkollegiet Tiltak for lærer: <3 - bidra aktivt til god møtekultur Konfliktløsning og uro i klassen - utvikle tilbud om etter- og videreutdanning i klasseledelse petansemiljøer <3 og utvikling av forskningsbasert kompetanse til skoleeiere og skoler - sørge for mer aktiv og tilgjengelig formidling av forskningsresultater <3 - styrke voksentettheten i grunnskolen <3 - bruke andre yrkesgrupper mer målrettet! - bør ikke stå under skoleeiere - sørge for at personalet har kompetanse på klasseledelse og håndtering <3 av konflikter og atferdsproblemer - sørge for kollegaveiledning? - bruke andre yrkesgrupper mer målrettet! - arbeide med felles verdier og holdninger i personalet ved å innføre et <3 forebyggingsprogram som alle forplikter seg til å praktisere - sørge for at skolen har et felles system og rutiner for håndtering og <3 oppfølging av elever når problemer oppstår - sørge for gode rutiner for foreldresamarbeid? - arbeide systematisk med å dele sine erfaringer <3 - ha god samhandling med elever og foreldre/foresatte for å håndtere <3 konflikter og uro oppfølging av enkeltelever - sørge for god kompetanse om lov og forskrifter <3 - gi skoleledere veiledning i tolkning og forståelse av lov og forskrifter <3 - sørge for velfungerende PPT <3 - sørge for at tiltak for elever med spesielle behov blir satt inn tidlig <3 - etablere gode overgangsrutiner mellom barnehage og skole, <3 barnetrinn og ungdomstrinn og ungdomstrinn og videregående opplæring Tiltak for skoleleder: - sørge for god kompetanse om lov og forskrifter <3 - sørge for at det blir avsatt tid til oppfølging av elever med spesielle behov <3 - sørge for gode rutiner for samarbeid med PPT og andre faginstanser <3 - bidra til gode overgangsrutiner mellom barnehage og skole, barnetrinn <3 og ungdomstrinn og ungdomstrinn og videregående opplæring - sørge for å ha god kompetanse om lov og forskrifter <3 - skaffe seg kompetanse til å identifisere og følge opp når elever <3 har behov for særlige tiltak - bidra til gode overgangsrutiner mellom barnehage og skole,! - bør ikke stå under tiltak for lærere for de er barnetrinn og ungdomstrinn og ungdomstrinn og videregående opplæring en oppgave for høyere organer.

6 4.1.4 Hjem-skole-samarbeidet og samarbeid med elevene - etablere gode rutiner og rammer for samarbeid og kommunikasjon? - hvordan skal skoleledere gjøre dette? mellom hjem og skole - involvere elevrådet for å sikre at elevene blir hørt når det gjelder <3 effektiv tidsbruk i undervisningen, inkludert elevenes medansvar for dette - ha nær dialog med foreldre/foresatte og aktivt bruke deres kunnskap? - vi mener at dialog med eleven selv er viktigere om egne barn som en ressurs Læreplanarbeid - være tilbakeholden med store endringer i læreplanverket <3 - utarbeide veiledninger som angir kompetansemål på alle trinn og i alle fag <3 - sørge for at veiledninger til læreplaner foreligger før implementeringen <3 - utrede den tidsmessige konsekvensen for lærerne før store endringer <3 i skolen blir gjennomført - sørge for nødvendig kompetanse i læreplananalyse på kommunalt <3 nivå og skolenivå - sette av tid til læreplanarbeid <3 - sørge for god sammenheng mellom læreplaner og skolens <3 øvrige planer - bidra til at lokale læreplaner blir korte, tydelige og gode <3 planleggingsverktøy i undervisningsplanleggingen Krav til kartlegging og dokumentasjon - tydeliggjøre nasjonale krav til kartlegging og dokumentasjon? - være tilbakeholden med lokale krav til kartlegging og dokumentasjon? ut over det som kreves i forskriftene til opplæringsloven - avsette tid og ressurser til gjennomføring av og etterarbeid ved <3 kartlegging og dokumentasjon - utvikle et felles opplegg for dokumentasjon og oppfølging av <3 resultater i samarbeid med lærerne Kompetanseutvikling - bevilge midler til det varige systemet for videreutdanning av lærere <3 - bevilge midler til utdanning av veiledere for nyutdannede lærere? - kartlegge kompetansen i kommunen og utarbeide og følge opp plan <3 for kompetanseutvikling, i tråd med føringene i opplæringsloven sørge for introduksjonsprogram for nytilsatte <3 - sørge for veiledning og systematisk oppfølging av nyutdannede lærere <3 - etablere stimuleringstiltak for å beholde og bruke erfarne? - her er det litt uklart hva de egentlig mener læreres kompetanse - stimulere til samarbeid mellom skoler? - kartlegge og vurdere lærernes kompetanse, utarbeide kompetanseplan! - hva er hensikten med dette? og gjennomføre tiltak

7 prioritere ressurser til kompetanseutvikling og sørge for vikarordninger! etablere gode rutiner for erfaringsdeling - prioritere deltakelse i kompetanseutvikling <3 - dele sin kompetanse med kolleger < Vurdering av tiltak for å få andre yrkesgrupper inn i skolen - styrke skolehelsetjenesten! - hvordan skal man gjøre dette, økonomisk? - styrke den merkantile støtten i skolen? - sørge for en god vaktmester- og renholdstjeneste! - er dette skoleeiers eller skoleleders jobb? - ha rutiner og tilstrekkelige ressurser for vedlikehold! - dette er også kanskje skoleleders jobb? og oppdatering av alt teknisk utstyr - se muligheten for å kombinere ansatte i SFO og <3 barneskolen for å utnytte tiden bedre - tilrettelegge for at relevant kompetanse fra andre <3 yrkesgrupper kan benyttes i skolen - vurdere kompetansebehov og få den riktige <3 personalsammensetningen - samarbeide med elevrådet om tilrettelegging <3 av praktiske oppgaver - sørge for god koordinering, rolleavklaring og? er ikke dette en del av jobben allerede? helhetlig personalledelse - melde behov for avlastning eller støtte fra andre yrkesgrupper! - konkretisere hvilke tilfeller dette er greit - samarbeide og ha god dialog med andre yrkesgrupper i skolen < Statlige handlingsplaner og strategier - redusere antall handlingsplaner og strategier? - er dette ment faglig eller politiske planer? - vurdere konsekvenser for tidsbruken i skolen ved? innføring av reformer, handlingsplaner og strategier - ta stilling til hvordan sentrale satsinger skal følges?! - dette er ikke et tiltak men et mål opp på skolenivå Tilsyn - det er ønskelig at tilsyn fra sentrale myndigheter <3 følges opp med veiledning, og krav til oppfølging av skoleeier - det bør vurderes hvorvidt tilsyn også bør omfatte <3 alle disse er grei så lenge man ikke skaper læreplanrelaterte temaer og elevenes læringsutbytte registre og rangeringer - det bør gjennomføres statlig tilsyn med hvordan <3 kommunene følger opp kravet om skolefaglig kompetanse Opplæringsloven - gjennomgå lov- og regelverket med sikte på å gjøre det <3 enklere, tydeligere og lettere tilgjengelig - gi veiledning om regelverket <3 - følge opp med konkretisering og veiledning om konsekvensene <3 av opplæringsloven mht. vurdering, kartlegging og dokumentasjon - gi skoleeiere god tid til gjennomføring av nye forskrifter <3 - avklare hvilken vurderingsdokumentasjon som er <3 tilstrekkelig i henhold til lovens krav

8 4.3.4 Ny lærerutdanning - sørge for at lærerutdanningen fanger opp utfordringer! - her ønsker vi at det skal konkretiseres hvordan m i praksisfeltet slik at nyutdannede har nødvendig kompetanse man skal gjøre dette, selv om vi absolutt kan i klasseledelse, konfliktløsning, atferdsproblematikk, stille oss bak samarbeidslinjer, hjelpeapparat, hjem skole-samarbeid og god kunnskap om lov og forskrifter Nasjonalt utdanningstilbud for rektor - sikre at den nasjonale skolelederutdanningen <3 her er vi enige men mener at det kan har tilstrekkelig kapasitet og høy kvalitet. Utdanningen spesifiseres enda mer hva den skal inneholde bør ha en praktisk tilnærming, og juridiske problemstillinger må være et viktig tema System for kvalitetssikring - skoleeiers forsvarlige system iht. Opplæringsloven <3 må også ha til hensikt å lette lærernes tidsbruk blant annet gjennom utarbeidelse av gode maler, rutiner og retningslinjer - sørge for at skolene har tilstrekkelig med ressurser til å <3 hvor skal man få ressursene fra? følge opp kravene i opplæringsloven ( 13-10) - skoleeieransvaret tydeliggjøres som en del av folkevalgtopplæringen < Kommunal organisering og skolefaglig kompetanse - vurdere om opplæringslovens bestemmelse 13-1 om skolefaglig <3 kompetanse er tydelig nok - sørge for at kommunen har den kompetansen som kreves! - hvordan skal man sørge for dette? iht. opplæringsloven sørge for at skolelederne har forsvarlig lederressurs! - hvordan? - sørge for at skolelederne har den nødvendige kompetansen! - hvordan? - følge opp med ressurser og veiledning når myndighet og/eller! - hvordan følge opp? oppgaver delegeres til den enkelte rektor - utvikle gode systemer for støtte, veiledning og oppfølging av skoleleder! - spesifisere disse punktene mer Medbestemmelse og organisasjonutvikling - praktisere gode medbestemmelsesordninger <3 - delta aktivt på skolen når retningslinjer og standarder utarbeides, <3 og bruke retten til medbestemmelse - delta aktivt i fora der lærere har medbestemmelse <3

9