Øyer kommune - reguleringsplan for H5 og H6 områdene i Hafjell - høring

Transkript

1 Øyer kommune Kongsvegen Øyer Deres referanse 15/1599 Dato Vår referanse 2014/ OMD Saksbehandler Olav Malmedal, tlf Øyer kommune - reguleringsplan for H5 og H6 områdene i Hafjell - høring Fylkesmannen ser det som positivt at områdereguleringen dekker et såpass stort område, og at planen fastsetter en overordna struktur og legger til rette for videre detaljplanlegging av de enkelte utbyggingsområdene. Det er gjort mange gode vurderinger og lagt hensiktsmessige føringer for områdene som skal detaljplanlegges. Noen forhold må og bør det imidlertid jobbes videre med. Fylkesmannen fremmer innsigelse til planen på grunn av manglende oppfølging av flomfare. Når det gjelder klima- og energiløsninger så mener Fylkesmannen at dette nye utbyggingstrinnet kan være aktuelt som prosjekt for utvikling av bærekraftige hytteog reiselivsløsninger i fylket, gjerne med realisering av landets første klimapositive hytteby, og oppfordrer utbygger og kommunen til å vurdere dette. Fylkesmannen har også andre faglige råd om endringer i planforslaget. Vi viser til deres brev av 14. juni 2016, hvor områderegulering for H5- og H6-områdene i Hafjell er sendt på høring. Planområdet er på drøyt 1780 daa. Formålet med planen er å legge til rette for utbyggingsområder for fritidsbebyggelse med grønnstruktur, ski-/skliløyper, turstier og atkomstveger i tråd med kommunedelplanen for Øyer sør. Videre avklares traseer for vann og avløp via B12- områdene og opp til hytteområdene på sørsiden av Hafjell. Planen setter også krav om detaljregulering av de enkelte delområdene og gir føringer for detaljplanleggingen. Fylkesmannen ga innspill til oppstart av planarbeidet i brev av 15. desember Forhold til kommunedelplan og konsekvensutredning Planforslaget er i grove trekk i tråd med kommunedelplanen, men det er gjort noen justeringer av blant annet utbyggingsområdene og løypetraseer. Endringene er vurdert i forhold til konsekvensutredningsforskriften og det er konkludert med at planarbeidet ikke utløser krav om planprogram og konsekvensutredning. Fylkesmannen har ingen merknader til dette i forhold til egne fagområder. Naturmangfold Det er en del registreringer av rødlista arter innenfor planområdet, men disse ligger delvis utenfor utbyggingsområder eller er tilfeldige registreringer, hovedsakelig av fugl. Fylkesmannen mener planen avklarer forholdet til naturmangfoldloven og interesser knyttet til denne på en tilfredsstillende måte gjennom bruk av tilgjengelig kunnskapsgrunnlag. Besøksadresse: Gudbrandsdalsvegen 186, 2619 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2604 Lillehammer Telefon: Telefaks: E-post: fmoppost@fylkesmannen.no Org.nr:

2 Landskap og terreng Utbyggingsområdet er delvis svært bratt, med fall opp til mellom 1:3 og 1:4. Vi registrerer at reguleringsbestemmelsene på dette området langt på veg tar høyde for denne situasjonen. Vi oppfordrer likevel kommunen til å arbeide videre med dette ved detaljregulering av de bratteste delområdene. Også for dette utbyggingsområdet kan det være aktuelt med f.eks. konkrete modeller og maler for bygningstyper, terrengforming etc. Dette må følges opp med mer presise føringer for terrengforming og bygningsutforming i kommende bestemmelser i detaljreguleringsplan. Vi viser for øvrig også til Miljøverndepartementets veileder T-1450 fra 2005, Planlegging av fritidsbebyggelse. Denne er fortsatt aktuell og nyttig ved detaljplanlegging av fritidsbebyggelse. Vassdrag Bekkene innenfor planområdet er i hovedsak godt sikra gjennom hensynssone og tilhørende bestemmelser. Vi ber kommunen likevel vurdere å etablere en sone på noen meter med grønnstruktur mot vassdraget, med bestemmelser om sikring av kantvegetasjon, jf. 11 i vannressursloven. For Stubberudbekken er det delvis lagt nedfartsløype over en strekning på snaut 300 m helt eller delvis inntil bekkeløpet. Vi ber kommunen sørge for at dette flyttes noe, slik at det i en sone på min 5 10 m legges til rette for sikring av kantvegetasjon. Slik kantvegetasjon har både en biologisk funksjon og en flomdempende funksjon. Klima- og energiløsninger Fylkesmannen mener det er en vesentlig mangel i planmaterialet at ikke vedtatte retningslinjer for byggeområdene i kommunedelplan for Øyer sør som gjelder energibruk og energiforsyning følges opp og vurderes, jf. pkt Fylkesmannen oppfordrer til høyt fokus på energi- og klima i det videre arbeidet med område- og detaljregulering. Selv om det i plan- og bygningsloven er begrenset rom for å fastsette energi- og klimamål i reguleringsplaner som strekker seg ut over gjeldende tekniske standarder, kan kommunen som planmyndighet signalisere sine ambisjoner og samarbeide med utbyggere for å skape engasjement og interesse for å oppnå langsiktige klimamål, forankret i egen energi- og klimaplan. Store utbygginger gir gode muligheter for å integrere framtidsrettede og klimavennlige energiløsninger og materialvalg fra dag en i planleggingen. Dette innebærer bruk av kjent og tilgjengelig teknologi for lokal energiproduksjon, energieffektivisering, integrert planlegging av energiløsninger, bevisst valg av byggemateriale mm. Reguleringsarbeidet omfatter et stort uutbygd område i Hafjell som etter Fylkesmannens vurdering gir et godt utgangspunkt for å legge til rette for bærekraftige løsninger. Fylkesmannen viser til sitt innspill til arbeidet med en regional planstrategi for Oppland på dette området, i brev av 19. februar 2016, se sitat nedenfor. Fylkesmannen påpeker at det nye utbyggingstrinnet kan være aktuelt som prosjekt for utvikling av bærekraftige hytteog reiselivsløsninger i fylket, gjerne med realisering av landets første klimapositive hytteby, og oppfordrer utbygger og kommunen til å vurdere dette. Sitat fra Fylkesmannens innspill: Bærekraftige hytteog reiselivsdestinasjoner Oppland er Norges største hyttefylke. Utbyggingen fortsetter og reiselivsnæringen har en positiv utvikling. For å utnytte dette potensialet best mulig, og sikre en bærekraftig utvikling framover, oppfordrer vi til å definere en strategi eller et prosjekt for videre hytteog reiselivssatsing i fylket. Vi har et godt utgangspunkt for å utvikle Norges første klimapositive hytteby, med tilbud om klimavennlig transport. Å konsentrere arealinngrep og sette langsiktige utbyggingsgrenser for destinasjonene er sentralt for å sikre viktige arealverdier rundt. Å ta vare på Opplands landbruksnatur-, kulturlandskaps- og friluftslivsverdier ivaretar også opplevelsesverdiene for brukerne av hytteog reiselivsdestinasjonene. 2

3 Denne områdereguleringen er lokalisert få hundre meter over foreliggende forslag til områdereguleringsplan for B12 Bjørge-Skalmstad og disse to planene bør kunne sees i sammenheng når det gjelder transport og energiløsninger. Vi minner om helt nylig oppdatert veileder for klima- og energiplanlegging på miljokommune.no, som nok i hovedsak er innrettet mot kommunale temaplaner men også kan ha verdi ved større feltutbygginger: Samordna bolig-, areal- og transportplanlegging Fylkesmannen forutsetter at kommunen sammen med plankonsulent/utbygger ser på muligheter for å betjene utbyggingsområdet med kollektivtransport, dvs. gode bussforbindelser. Vi minner også om grunnlaget på dette området som allerede ligger i ØF-notat 12/2013, om klimavennlige transportløsninger for hytteog reiselivsområder i Oppland. Denne rapporten brukte altså Hafjell som case i sin vurdering. Landbrukshensyn Planforslaget medfører omdisponering av < 1 daa dyrka og ca. 90 daa dyrkbart areal. I Fylkesmannens innspill ved oppstart av planarbeidet ba vi om at det må det lages et arealregnskap i planbeskrivelsen som viser omdisponering av dyrka og dyrkbart areal, og til hvilke arealformål disse arealene omdisponeres. Bakgrunnen for dette er blant annet at tallene skal innrapporteres i KOSTRA. En slik oppgave mangler, arealene er omtalt under «Virkninger for miljø og samfunn», men det er kun laget en arealoppgave over arealformål. Fylkesmannen forutsetter at det blir laget en arealoppgave som viser hva dyrka og dyrkbart areal blir regulert til, og at arealoppgava tas inn i planbeskrivelsen før planen blir vedtatt. I planbestemmelsene pkt. 5.1 Landbruksformål er det i avsnitt to og tre tatt inn diverse tiltak som kan tillates innen arealformålet. Flere av disse tiltakene er av et slikt omfang at de klart ikke er i tråd med arealformålet, og da de ikke tillates uten en eventuell dispensasjonsbehandling. Det kan blant annet være tiltak som krever terrengarbeid, eller som f.eks. utelukker normal landbruksaktivitet. Høydebasseng og atkomstveg til dette vil heller ikke kunne etableres her sjøl om det ligger en hensynssone for det. Når det gjelder nedgravde anlegg så kommer de utenom så lenge landbruksaktivitet fortsatt kan foregå over disse. Fylkesmannen legger til grunn at bestemmelsene endres slik at de blir i tråd med formålet. Samfunnssikkerhet og beredskap ROS-analysen beskriver områder med risiko- og sårbarhet på en tilfredsstillende måte. Vi mener imidlertid at ROS-analysen på området flomfare ikke blir fulgt godt nok opp i planbestemmelsene når det gjelder krav til dimensjonering og utforming for vassdragskryssinger av trasèer for både skliløyper, skiløyper og sykkelstier etc. som det er flere av i planområdet. Graden av opparbeidelse av både skiløyper, skliløyper og sykkelstier mm. vil etter vår oppfatning være søknadspliktig i disse tilfellene og TEK 10 vil gjelde. Vassdragskryssingene må utformes på en slik måte at uønskede hendelser unngås i planområdet og nedstrøms utenfor planområdet. Det må dimensjoneres for å kunne ta unna en 200-års flom. Det står i planbeskrivelsen og i planbestemmelsene 6.1 Sikringssone flomvern (H190-Flom), at naturlige bekkeløp skal beholdes. Det er regulert et areal på 20 m på hver side av bekkene gjennom området, som innebærer at det ikke er krav om vannlinjeberegninger. Men i 5.1 Landbruksformål, åpnes det for at det kan tilrettelegges for skiløyper samt andre arealer for lek- og friluftsaktiviteter. Dette kan komme i konflikt med bestemmelsen om at naturlige bekkeløp skal holdes åpne. Vi mener det er mest ryddig at bekkene vises som eget arealformål på kartet med hensynssone flomfare H 320 med tilhørende bestemmelser. Dette vil gi en tydeligere framstilling på plankartet og i planen for øvrig og man unngår mulige misforståelser på detaljreguleringsplannivå og evt. dispensasjonssøknader senere. Vi mener også at planbestemmelsene må være tydeligere på at det ikke er tillatt 3

4 med tiltak innenfor hensynssonene for flom og at naturlige bekkeløp ikke bare skal beholdes, men forbli åpne. Fylkesmannen har innsigelse til planen på grunn av manglende oppfølging av flomfare. For å imøtekomme innsigelsen må følgende punkter følges opp: Planforslaget har en fullverdig ROS-analyse, men sikkerhetskravet i TEK flomfare er ikke fulgt opp i tilstrekkelig grad i planbestemmelsene. Bekkene må vises som egne arealformål med hensynssone flom H 320 i plankartet og det må tas inn planbestemmelser knyttet til hensynssonene for hvordan potensiell flomfare skal håndteres med krav om dimensjonering og utforming av vassdragskryssinger av aktuelle veger, ski-, skliløyper og sykkelstier i planområdet. Vassdragskryssingene må inneholde krav om dimensjonering og utforming som kan ta unna en 200-års flom. Det må presiseres tydeligere at naturlige bekkeløp skal forbli åpne og at det ikke tillates byggetiltak innenfor hensynssoner for flom. Grunnlaget for innsigelsen er DSBs retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse for å ivareta samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, ref. kapittel 4. Kriterier for innsigelse, som gjelder pkt. 5 underpkt. ii og iii: «Hensynssoner med tilhørende bestemmelser ( 12-6), herunder om potensielle fareområder er vist som hensynssoner og oppfølging av teknisk forskrift» Konklusjon: Fylkesmannen ser det som positivt at områdereguleringen dekker et såpass stort område, og at planen fastsetter en overordna struktur og legger til rette for videre detaljplanlegging av de enkelte utbyggingsområdene. Det er gjort mange gode vurderinger og lagt hensiktsmessige føringer for områdene som skal detaljplanlegges. Noen forhold må og bør det imidlertid jobbes videre med. Fylkesmannen fremmer innsigelse til planen på grunn av manglende oppfølging av flomfare iht. sikkerhetskrav i TEK 10 i planbestemmelsene. Fylkesmannen har følgende faglige råd: Landskap og terreng bør følges opp med mer presise føringer for terrengforming og bygningsutforming i kommende bestemmelser i detaljreguleringsplan. Mot vassdrag bør det settes av en grønnstruktursone med bestemmelser om sikring av kantvegetasjon. Mot Stubberudbekken medfører dette at nedfartsløype bør flyttes noen meter (5 10m) over en strekning på ca. 300 m. Når det gjelder klima- og energiløsninger så mener Fylkesmannen at dette nye utbyggingstrinnet kan være aktuelt som prosjekt for utvikling av bærekraftige hytteog reiselivsløsninger i fylket, gjerne med realisering av landets første klimapositive hytteby, og oppfordrer utbygger og kommunen til å vurdere dette. Fylkesmannen forutsetter at kommunen sammen med plankonsulent/utbygger ser på muligheter for å betjene utbyggingsområdet med kollektivtransport, dvs. gode bussforbindelser. Fylkesmannen forutsetter at det blir laget en arealoppgave som viser hva dyrka og dyrkbart areal blir regulert til, og at denne blir tatt inn i planbeskrivelsen før planen blir vedtatt. Fylkesmannen peker på at planbestemmelsen må endres slik at de blir i tråd med arealformålet de hører til. Med hilsen 4

5 Sigurd Tremoen Runa Bø fagdirektør Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift. Kopi til: Statens vegvesen Region Øst Postboks Lillehammer Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Oppland fylkeskommune Postboks Lillehammer 5