Prorektor ved Høgskolen i Vestfold, Jorun Ulvestad ønsket velkommen til rådsmøtet, til Vestfold og til Høgskolen i Vestfold

Transkript

1 Referat fra rådsmøte i Nasjonalt råd for lærerutdanning september Sted: Farris Bad Hotell i Larvik, med Høgskolen i Vestfold som vertskap SAKSLISTE NRLU-sak 18/09 Godkjenning av innkalling og saksliste NRLU-sak 19/09 Referat fra møte NRLU-sak 20/09 Orienteringssaker NRLU-sak 21/09 Stortingsmelding 41 ( ) Kvalitet i barnehagen NRLU-sak 22/09 Forskerskole for lærerutdanning NRLU-sak 23/09 Varig system for videreutdanning NRLU-sak 24/09 Rådsmøter i 2010 NRLU-sak 25/09 Arbeidsprogram for NRLU NRLU-sak 26/09 St meld 11 ( ) Læreren rollen og utdanningen NRLU-sak 27/09 Valg av leder og nestleder for perioden NRLU-sak 28/09 Eventuelt Prorektor ved Høgskolen i Vestfold, Jorun Ulvestad ønsket velkommen til rådsmøtet, til Vestfold og til Høgskolen i Vestfold Høgskolen er en middels stor høgskole, med rundt 4500 studenter og ca 400 ansatte. I 2010 skal høgskolen samlokaliseres på Borre. Høgskolen er inne i en utvikling der det regionale samarbeidet øker og det fokuseres på å ivareta samfunnsmandatet på en god måte. Det er etablert flere sentre i regi av høgskolen, som Senter for barnehageutvikling og Senter for pedagogiske tekster. Mer informasjon om høgskolen finnes på Dekan Thorleif Bugge ønsket også rådet velkommen. Han introduserte ordfører i Larvik, Øyvind Riise Jensen og viste til at Larvik kommune har vært forbilledlig med å tilrettelegge for høgskolens virksomhet i kommunen. Øyvind Riise Jenssen: Larvik kommune ønsker å bidra til best mulig samfunnsutvikling gjennom å tilrette legge for kompetanseutvikling. Tilgang på god kompetanse er avgjørende for å lykkes. Dette gjelder ikke bare for kommunen, men også for privat sektor. Det er etablert et forum for høyere utdanning, der utfordringer og mulige løsninger diskuteres fortløpende i en plan som oppdateres annethvert år. Kommunen har godt samarbeid med høgskolen. Tilgang til kompetente lærere er viktig både i et verdi- og et velferdsperspektiv. Lærerutdanning for barnetrinnet (lub) har vært en pilot ved Høgskolen og uten at skoleeierne hadde lagt til rette, så hadde det neppe vært mulig å gjennomføre denne pga praksistyngden. Det gis en spesialtilpasset utdanning til lærerutdannerne i praksisfeltet. Kommunen har som mål at det skal være tre søkere bak hver studieplass i sørfylket. Neste år tas det opp 30 nye lub-studenter. Det går 45 studenter på lubutdanningen i Larvik nå. Skoler står i kø for å være med, i dag er det 10 praksisskoler inne. 1

2 Høgskolen i Vestfold har studentene i fire år, og disse skal så kanskje virke som lærere i 40 år. Skoleeiere burde altså være 10 ganger mer interessert i en god lærerutdanning. Skoleeierne kan ikke legge ansvaret for kvalitet i lærerutdanningen til utdanningen, også skoleeierne må inn delta som premissleverandør og ansvarlig tilrettelegger. Fremtidig rekruttering er en av begrunnelsene for kommunens engasjement. Lub-modellen overføres nå til sykepleie- og tannpleierutdanningene og det er et håp at de skal kunne tilbys i Rådsmøtet startet med presentasjon av deltakerne (liste vedlagt). Møtet ble ledet av Knut Patrick Hanevik. NRLU-sak 18 /09 Godkjenning av innkalling og saksliste Vedtak: Innkalling og saksliste ble godkjent NRLU-sak 19/09 Referat fra rådsmøte Utkast til referat ble sendt på høring til NRLU. Referatet ble deretter publisert på UHRs nettsider Er godkjent per e-post, ingen vedtak NRLU-sak 20/09 Orienteringssaker Det ble orientert om følgende saker: Nye medlemmer i NRLU: Fra Studentenes landsforbund (StL) til NRLU: Emilie Bjerke Melbye (til arbeidsutvalget), Marte Hafr (vara til arbeidsutvalget) og Annebjørg Aalbu. Varamedlemmer til NRLU: Shino Wiberg og Ørjan Arntzen. Fra Norsk studentunion (NSU): Marthe Pande-Rolfsen, NTNU og Anders Rindal, UiO Fra Universitet i Tromsø: Instituttleder Sonni Olsen, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, erstatter Tone Skinningsrud og Vibeke Lundby. Nye observatører: Kunnskapsdepartementet: Torill Fiva, Turid Christensen og Borghild Abusland 2

3 Forskningsrådet: Kari Tonhild Aune Årets nominering av publikasjonskanaler til nivå 2 for 2010 NRLU har tidligere oppnevnt denne arbeidsgruppen som skal foreslå publiseringskanaler for publiseringsnivå 2: Professor Geir Afdal, HiØ Professor Eyvind Elstad, UiO (medlem i UHRs publiseringsutvalg) Førsteamanuensis dr.art. Marit Holm Hopperstad, DMMH Professor Gustav E. Karlsen, HiST Førsteamanuensis Elaine Munthe, UiS (leder) Professor Anne Lise Høstmark Tarrou, HiAk Gruppens hovedmandat er å gi tilbakemelding med forslag til kanaler: som bør tas inn på eller ut av nivå 2 som er tilknyttet feil fag og bør knyttes til et annet fag som bør tas ut av listene over nivå 1 og 2 fordi de ikke er vitenskapelige, har skiftet navn eller er nedlagt Frist for levering av forslag i 2009 er 29.oktober. Gruppen er i gang med arbeidet, og forslag fra gruppen blir behandlet som AU-sak. Oppnevning av medlemmer til Utdanningsdirektoratets råd for inkluderende opplæring NRLU ble invitert til å foreslå kandidater til rådet. NRLU ble bedt om å foreslå kandidater, det kom inn 3 forslag. Disse ble alle nominert, med gjenoppnevning av professor Stein Erik Ohna, UiS som NRLUs første prioritet. Utdanningsdirektoratet har oppnevnt Ohna som fast medlem og førsteamanuensis Rune Andreassen, Høgskolen i Østfold som vara. Oppnevningsperioden er 4 år. Mer informasjon om rådet finner du her: Strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren: Kunnskapsdepartementet har i brev til universiteter og høgskoler med førskolelærerutdanning lyst ut midler til faste studieplasser i videreutdanning for førskolelærere i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen PUB-studier. Søknadsfristen var 1.september. Utredning om etablering av Sentre for fremragende utdanning (SFU) På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har UHR utredet forslaget om etablering av sentre for fremragende utdanning. Forslaget har sin bakgrunn og opprinnelse i NOU nr 3 (2008) Sett under ett. Ny struktur i høyere utdanning (Stjernø-utvalget). Utredningen kan leses på følgende side: 3

4 pdf Departementet har bestemt at utredningen skal sendes på høring, og det planlegges en høringskonferanse høsten 09. Tidspunktet er enda ikke fastsatt. Tildeling av midler til konferanse og sekretariat for rekruttering til samisk høyere utdanning Brev fra Kunnskapsdepartementet Siktemålet er å utarbeide en strategi for rekruttering til høyere samiske studier, med særlig vekt på lærerutdanning og samiske språk. Sekretariat og ledelse for strategien legges til Samisk høgskole. Samisk høgskole har også sagt seg interessert i å stå som arrangør av en bredt anlagt konferanse. Departementet stiller 1, 2 mill kroner til disposisjon til sekretariat, ledelse og konferanse. Arbeidsgruppen skal utarbeide en helhetlig rekrutteringsstrategi til samisk høyere utdanning. Frist for å ferdigstille rekrutteringsstrategien er utgangen av Konferansen er ment som en oppstartskonferanse som skal gi innspill til arbeidsgruppen og må arrangeres tidlig høsten Godkjenning nytt masterstudium Høgskolen i Vestfold har fått godkjent masterstudium i pedagogikk med vekt på utdanningsledelse. Mer informasjon: Studietur for arbeidsutvalget 2010 I henhold til arbeidsplanen for NRLU, og som et ledd i internasjonaliseringsarbeidet, skal arbeidsutvalget til NRLU på en årlig studietur utenlands og rådet en gang annet hvert år. AUs studietur brukes som forberedelse til rådets studietur, dersom AU finner at det faglige utbyttet er slik at hele rådet antas å ha interesse av det. For 2010 vurderer AU å dra til New York for å besøke Bank Street College of Education ( til Boston College ( der blant annet en av våre mest kjente lærerutdanningsforskere, Marylin Cochran-Smith er ansatt. Samtidig ville det være mulig å legge inn et besøk ved Harvard University ( Et annet alternativ er Stanford ( der blant annet Linda Darling-Hammond er tilsatt. Dette kan kobles til et besøk ved Berkeley ( også til San Diego ( Bolognaprosessen og det europeiske samarbeidet gjør også Brüssel til aktuelt mål for en studietur. Arbeidsutvalget vil starte diskusjoner med tanke på en studietur våren 2010, og deretter en studietur for hele rådet i

5 PPU konferanse ved NTNU Per Ramberg orienterte om konferansen som skal holdes ved NTNU Arbeidsutvalget til NRLU vil delta i videre planlegging av program, og det er en tanke at slike konferanser skal være årlige og fokusere på kvalitetsutvikling av PPU. Per Ramberg ba om innspill fra rådsmedlemmene til aktuelle best practice innlegg på konferansen. Vedtak: Nasjonalt råd for lærerutdanning tar sakene til orientering NRLU-sak 21/09 Stortingsmelding 41 ( ) Kvalitet i barnehagen Stortingsmeldingen ble godkjent i statsråd 29. mai I påvente av valget og Stortingets behandling av meldingen fremlegges den til en foreløpig diskusjon i rådet. Diskusjonen ble også knyttet til evalueringsprosjektet som prosjektleder Solveig Østrem fra Høgskolen i Vestfold orienterte om. Det vises til foiler fra denne presentasjonen, som legges ut på NRLUs nettsider. Noen hovedpunkter fra meldingen: Flere førskolelærere og økt kompetanse fremheves som det viktigste tiltaket i meldingen. Tallet på studieplasser innen førskolelærerutdanningen økes med 940 i Det foreslås å gi alle nyutdannede førskolelærere veiledning fra Regjeringen vil oppnevne et offentlig utvalg om pedagogisk tilbud til alle førskolebarn. Utvalget skal blant annet se på hvordan tilbudet før skolestart er organisert i dag og vurdere ulike ordninger for et pedagogisk tilbud i førskolealder samt peke på fordeler og ulemper ved slike tilbud. Meldingen inneholder også flere forslag til tiltak for å styrke læringsmiljøet i barnehagene, som språkkartlegging og overføring av skriftlige dokumentasjon om barnas interesser, lek læring og utvikling fra barnehagen til skolen. Foreslår å endre tittelen førskolelærer til barnehagelærer Det foreslås å opprette et FUB for barnehagene, tilsvarende FUG for grunnopplæringen Det foreslås videre å utvikle et nasjonalt system for å følge med på utviklingen av kvalitet i barnehagesektoren, utarbeide årlige nasjonale rapporter om tilstanden i barnehagen og initiere eller støtte longitudinelle studier om kvalitet og langsiktige effekter av barnehagetilbudet og opprette en nettportal om og for barnehager. Det foreslås også å etablere en nasjonal forskerskole for stipendiater i lærerutdanningene. Videre vurderes endringer i forskriften om familiebarnehager og vurdering av om kompetansen hos lokale barnehagemyndigheter og tilsyn med barnehagene. Det tas sikte på å delegere oppgaver fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet. 5

6 Departementet vil vurdere om målene tilknyttet fagområdene i rammeplanen kan tydeliggjøres, ha fokus på likestillingsarbeidet og avsette midler til utvikling av språkkompetanse og kompetanse i samisk tradisjonelt arbeid. Det tas sikte på å oppnå likeverdig behandling av kommunale og ikkekommunale barnehager for å sikre lik kvalitet i tilbudet Departementet ønsker å utarbeide nye bestemmelser om dokumentasjon og vurdering av enkeltbarn og barnehagens pedagogiske arbeid, utarbeide faglige kriterier for å sikre god kvalitet i dokumentasjons- og vurderingsarbeidet og utarbeide en veileder om kartlegging, dokumentasjon og vurdering Departementet ønsker å utarbeide en veileder om samarbeid mellom barnehage og barneverntjenesten Av særlig interesse for NRLU er punktene som omhandler førskolelærerutdanningen og behov for kompetanse i barnehagene. Hvordan bør et varig system for etter- og videreutdanning for førskolelærere etableres også sett i forhold til likestilling og likeverdighet med systemet som nå utarbeides for skolen? Hvordan oppnår vi en tettere kobling mellom GNIST og kompetanse og - rekrutteringstiltakene som ligger i meldingen? Mener rådet noe om hvordan veiledningstilbudet for nyansatte bør være, både når det gjelder innhold og ressurser? De nye systemene for dokumentasjon vil stille større krav til kompetanse hos barnehagepersonalet. Når er det realistisk å innføre disse og bør NRLU be om å bli involvert i dette arbeidet? Tittelen barnehagelærer? Et evalueringsprosjekt på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet etter innføring av ny rammeplan for barnehagene: Alle teller mer. Rapporten kan leses eller bestilles her: Noen punkter fra presentasjonen: Barns medvirkning har blitt gitt større oppmerksomhet. Satsingen på kompetanse og kvalitet i barnehagen veldig liten i forhold til satsingen som gjøres i skolen. Det er gitt 25 millioner til implementeringen av rammeplanen. Dette er bra med tanke på at det ikke ble gitt noen midler til implementeringen ved forrige rammeplansendring. Samtidig ble det gitt 400 millioner til implementeringen av Kunnskapsløftet. 2 millioner ble avsatt til evaluering av barnehagerammeplanen, 70 millioner til evaluering av Kunnskapsløftet. Vi står i fare for å få et barnehageløft uten et reelt kompetanseløft. Det mangler kompetanse på alle nivå og områder som er med i undersøkelsen. Førskolelærere bruker mer tid på papirarbeid og får mindre tid med barna. Kommunene er kanskje det mest bekymringsfulle nivået. Kun et fåtall av informantene der har førskolelærerutdanning som bakgrunn. Barnehageutvikling ledes av personer med skolefaglig kompetanse 6

7 Alle respondentene sier at langsiktige tiltak er nødvendig for å oppnå reell kompetanseheving, men at kompetanseheving ikke er mulig innenfor gitte økonomiske rammer. I personalets tilbakemeldinger på hva som er viktig er læring (som skoleforberedelse, for eksempel) styrket, mens oppdragelse er nedtonet. Lek og omsorg nevnes også. Flere førskolelærere opplever et press fra foreldre ift å være klar for skolen. Effekt av barnehage har fått større betydning. Vi ser en utvikling fra et mer helhetlig syn på lek, læring, omsorg og oppdragelse til sterkere vektlegging av målbare ferdigheter og skoleforberedelse og sterkere fokus på det enkelte individ Førskolegrupper for 5-åringene finnes i alle barnehagene. Vokser dette frem som en institusjon i institusjonen og uten bevisst tenkning bak? Det ser ut som om disse gruppene har mindre innflytelse enn de minste barna. Særlig språk og matematikk er tema i førskolegruppene. De yngste barna andelen 1-2 åringer har økt sterkt. Barnehagene melder behov for kompetanse knyttet til de minste barna. 1-åringene fyller barnehagene mens kommunene ønsker å forberede femåringene for skolen. Omfattende bruk av kartlegging knyttet til enkeltbarn, noe som ikke er intensjonen i rammeplanen. Noen kommuner tar TRAS på alle barn og sender dokumentasjonen over på skolen. Kommuner ignorerer barnehagens metodefrihet og pålegger bruk av bestemte kartleggingsverktøy. Det er relativt lite refleksjon rundt personvern og etikk. Det oppleves både faglig og didaktisk usikkerhet hos førskolelærerne. Kartlegging omtales som en tidstyv. Utfordringer for førskolelærerutdanningene: Å utdanne nok førskolelærere Å gi en bedre utdanning, særlig forholdet mellom fag og pedagogikk de pedagogiske utfordringene må gjennomsyre arbeidet med fagene. Det må satses sterkere på etter- og videreutdanninger Det er behov for flere ansatte med utdanning utover bachelornivå. Må en snart begynne å snakke om femårige førskolelærerutdanningene? Hvordan kan høgskolene bli premissleverandører? Rapport - I diskusjonen etter innlegget ble det blant annet uttrykt bekymring for den økende kartleggingen av barn som gjennomføres av personer uten tilstrekkelig kompetanse. Også synet på læring er bekymringsfullt, og minner litt om Pisa. Hvis ikke vi får bedre balanse så står vi i ferd med å utvikle en barnehagekultur som vi ikke hadde intensjoner om. Er det riktig at barnehagen er over i KD når utviklingen har gått slik den har nå? Barnehagelærere er ikke med i etter- og videreutdanningssatsingen og det er også foreløpig usikkert om de er med i Gnistsatsingen eller ikke. Hva mener vi med kvalitet i barnehagen? Vi må ut med forskningen til profesjonen. NOKUT evaluerer nå førskolelærerutdanningen, det blir møter i oktober og konferanse i januar. 7

8 Problemet er utviklingen av et lærings- og kunnskapssyn som oppleves som å bli mer og mer snevert, samtidig som testsystemet blir større og større. Men dette handler også om hvordan vi utdanner barnehagelærere og her ligger vår sterkeste påvirkningskraft. Vedtak: NRLU takker for orienteringen og følger denne saken videre NRLU-sak 22/09 Forskerskole for lærerutdanningene I statsbudsjettet for 2009 ble det varslet at KD ønsker å opprette en forskerskole i lærerutdanning. Departementet ga Forskningsrådet i oppdrag å lyse ut en slik forskerskole. Denne ble lyst ut med søknadsfrist 4. juni Det kom to søknader. Forskningsrådet valgte å knytte forskerskolen til forskningsprogrammet Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning (PraksisFoU). PraksisFoUs programstyre tildelte forskerskolen til NAFOL, med NTNU som vertskapsinstitusjon, i møte 2. september Leder for Program for lærerutdanning ved NTNU, Per Ramberg, orienterte om det videre arbeidet med forskerskolen: Dette kan endre situasjonen med at høgskolene sender siden beste hoder til universitetene. Skal forskerskolen bli en suksess, så kreves det legitimitet i lærerutdanningsinstitusjonene. Det skal opprettes et styre med Kari Smith, Universitetet i Bergen som styreleder og Anna Lena Östern, NTNU som daglig leder. Det skal være ytterligere fem representanter til i styret i tillegg til tre møtende vara. Forskerskolen er først og fremst et redskap for å høyne kompetansen i høgskolene. Vi skal ikke lage en kopi av forskerskolen innen utdanningsvitenskap, NATED, men skal samarbeide godt med den. Det skal også være mulig for folk som går i retning førstelektor å ta deler av kursene i forskerskolen. 22 institusjoner står bak søknaden. NTNU har ambisjoner og ønske og at dette blir alle lærerutdanningenes forskerskole. Det ble bedt om innspill fra NRLUs medlemmer til den videre styresammensettingen. Det ble også bedt om tilbakemeldinger på når institusjonene mener man kan komme i gang med forskerskolen. 16 institusjoner meldte at de allerede hadde stipendiater som kan knyttes til forskerskolen fra januar Fra diskusjonen: NRLU er på en måte sterk part i dette, gjennom innstillingen vi leverte til KD. Men vi skal ikke si noe om hvem som skal sitte i styret. Vi har sagt at legitimiteten til forskerskolen hviler på at det er en forskerskole for alle lærerutdanningsinstitusjonene. Det innebærer at vi må ha representanter inn i styret fra lærerutdanninger som gir alle typer av lærerutdanning. Hvordan får vi til det? Rådene fra NRLU kan være ivaretakelse av geografisk spredning, fagkompetanse fra flere lærerutdanninger og sterk representasjon fra høgskolene. Vedtak: NRLU tar saken til orientering 8

9 NRLU-sak 23/09 Varig system for videreutdanning av lærere Saksdokumenter Mer informasjon på Utdanningsdirektoratets nettsider: Utdanningsdirektoratet ga en muntlig orientering om erfaringer som er gjort i oppstarten av det varige systemet for videreutdanning, med vekt på forhold som er relevant for lærerutdanningsinstitusjonene. Det vises til foiler som legges ut på NRLUs nettside (og som også ble delt ut på møtet). Mer informasjon: Ca 1000 lærere tar videreutdanning med et omfang på 30 stp i år. Dette initiativet har generert mange spørsmål, mye mer enn forrige runde med tildeling av kompetansemidler. Direktoratet så at de var for seint ute med informasjon, og dette er også en av tilbakemeldingene som har kommet. Det er problematisk at det ikke alltid er samsvar mellom søknader og tilbud. Det er store fylkesvise ulikheter og lærerne opplever at tilgjengelige fagene ikke er de som de ønsker å ta. Fortsatt er situasjonen at staten har betalt for plasser som ikke er i bruk. Direktoratet skal ha en samling for tilbyderne 5. november. Strategien er veldig rigid slik den er nå. Kan den gjøres mer fleksibel og det lokale handlingsrommet styrkes? Kan den bygge opp under den pågående regionaliseringsprosessen? Bør det gis større rom for samarbeid mellom høgskolen og skoleeier? Kan man prioritere fagene annerledes? Yrkesfagene, for eksempel? Vil ta kontakt med KD om dette, ved store endringer vil KD da ta kontakt med partene, ellers går strategien videre. Fra diskusjonen: Tidligere har utdanningsinstitusjonene kunne lage tilbud til regionen ut fra de behov som de faktisk har. Det ble sterkt tatt til orde for å videreføre det tette samarbeidet som allerede finnes og gi institusjonene mer fleksibilitet. Dette kan for eksempel oppnås ved å legge ut oppdragene til de nye, utvidede regionene. Da vil en både kunne sikre regional forankring og bedre samarbeidet. Det vil også bidra til at det ikke blir så lange reiser for å delta på utdanningstilbudene. I en kommune vil det, eksempelvis, ta 65 år før alle lærerne har fått videreutdanning på 30 studiepoeng med dagens satsing. De som har et godt samspill med regionene sine i dag bør får fortsette med dette, og så må en bygge ut der det ikke er et slikt samarbeid. Regionaliseringsprosessen bør være utgangspunktet. Samtidig må det ikke stenges for et nasjonalt samarbeid. Det må være åpninger også for dette. 9

10 Vedtak: NRLU tar saken til orientering NRLU-sak 24/09: Rådsmøtene 2010 NRLU har årlig hatt tre møter. To av disse i vårsemesteret, februar og april, og ett i høstsemesteret. Tidspunkt og vertskap for møtene må fastsettes nå. Oversikt over hvilke medlemsinstitusjoner som har vært vertskap for rådsmøtene: 1998: Etablering i Oslo, ansvar UHR sentralt (Kommunenes Hus) 1999: Hedmark, Bodø, Høgskolen i Oslo 2000: Finnmark, Alta inkl besøk på Samisk høgskole, Vestfold 2001: Høgskolene i Østfold, Bergen, Agder og NHH 2002: Akershus, Bodø, HiST og NTNU 2003: H og U i Tromsø, Volda, Oslo (Kunsthøgskolen) 2004: Brüssel (studietur), Stavanger, Telemark 2005: Sør-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Høgskolen i Bergen 2006: Nord-Trøndelag, Paris (Studietur), Høgskolen i Oslo 2007: Hedmark, Nesna, Norges Musikkhøgskole 2008: Østfold, UMB, Oslo (10-årsjubileum) 2009: Høgskolen i Sør-Trøndelag, Skottland (studietur), høgskolen i Vestfold Vedtak: NRLUs rådsmøter i 2010 avholdes: 8-9. februar med Dronning Maud Minne Høgskolen som vertskap april med Samisk høgskole som vertskap XX-XX. september med Høgskolen Stord/Haugesund som vertskap (dato for det siste møtet fastsettes senere) NRLU-sak 25/09 Arbeidsprogram NRLU Rapport og rullering I henhold til tidligere vedtak, skal NRLUs arbeidsprogram godkjennes for en periode på fire år. Inneværende plan gjelder for perioden Det er også vedtatt at planene skal revideres årlig. Basert på diskusjoner i arbeidsutvalget ble forslag til revidert plan delt ut på møtet. Hovedsatsingsområdene står fast. Det har blitt tatt inn et nytt punkt om at NRLU ønsker å bidra til en mer helhetlig behandling av lærerutdanningene. Trykket på grunnskolelærerutdanningen er nå stort, men dette vil også få konsekvenser for de andre utdanningene og vi trenger også å ha et blikk på dette. 10

11 Integrerte femårige lærerutdanninger skal også inn som et eget punkt i planen Internasjonalisering hjemme bør inn som nytt punkt under internasjonalisering. Vi bør bli flinkere å internasjonalisere selve utdanningen. Det kan virke litt passivt og ikke ha forskning opp som hovedtema. Bør tydeliggjøre at forskning er et tema som en vil jobbe konstant med. Det bør være mer aktive formuleringer her. Vedtak: NRLUs kommentarer innarbeides i utkastet til arbeidsplan. Planen sendes ut sammen med referat fra rådsmøtet med en ukes responsfrist. Planen tas også opp som orienteringssak på neste rådsmøte. NRLU-sak 26/09 St meld 11 ( ) Læreren rollen og utdanningen Oppfølging av stortingsmelding 11 er tidligere behandlet både i rådet og i arbeidsutvalget. NRLU har som intensjon at oppfølgingsarbeidet jevnlig skal diskuteres, og at rådet til enhver tid skal være best mulig oppdatert på de mest sentrale punktene og kunne bidra med synspunkter i utviklingsarbeidet. Grethe Sofie Bratlie har, sammen med Rolf Larsen, ansvar for reformen i KD. Bratlie orienterte om arbeidet. Foilene fra orienteringen er sendt rådsmedlemmene og vil bli lagt ut på NRLUs nettsider. Bratlie konsentrerte seg om generell informasjon om reformen og utviklingen av det regionale samarbeidet. Det er knyttet store ambisjoner til den nye lærerutdanningen. Konsekvensene av ambisjonene er at det kreves betydelige endringer. Det skal bygges opp to ulike løp som også har et fellesområde i spennet (5-7). Det er store forventninger til helhetstenkningen, programtenkningen og progresjon. Det krever tett samarbeid mellom sentrale aktører for å få dette til. Det forventes også at lærerutdanningsmiljøene styrker forskningsforankringen. Det er under utvikling en rekke mastere innenfor høyere utdanning, også innenfor lærerutdanning. Dette er en utvikling KD ikkje ønsker å stoppe. Samtidig er den høyeste prioriteten for KD nå å få på plass de to nye grunnskolelærerutdanningene og utvikle disse programmene med høy kvalitet. Forutsetninger knyttet til å lykkes med reformen: KD er opptatt av at nasjonale og regionale behov for lærere sikres. Det er KDs ansvar å sikre dette, og det kan komme til å kreve tydeligere koordinering og styring fra departementets side enn institusjonene har vært vant til de siste årene. Panelet som gjennomførte NOKUT-evalueringen, rådet KD til å sette en nedre grense på ca 20 studenter for å kunne sette i gang et kull. Som kjent har departementet varslet at det vurderes å innføre en slik grense. Aktivitetskrav har ikke vært stilt på en stund, men nå kommer de tilbake. De blir imidlertid ikke fastsatt ensidig fra KD før de nye løpene har startet og institusjonene har gjort noen erfaringer 11

12 med studenttilstrømning og gjennomføring av studiene. Det vil ta et par år før aktivitetskravene er klare, men KD regner med at institusjonene har en dimensjonering som tilsvarer det som var aktivitetskravene da de ble stilt. Det er viktig å utvikle robuste og kvalitativt gode fagmiljøer. Fagmiljøene må være av en slik karakter at det er mulig å drive forskning og utdanning av høy kvalitet. KD mener derfor at det er nødvendig med gjennomgang av kapasitet og fagportefølje. Det har som konsekvens at man må se på fagmiljøene og deres størrelser og fagprofil. Hvor kan den enkelte lærerutdanning bli en kvalitetsmessig sterk aktør? KD håper miljøene selv benytter denne anledningen til en litt selvransakende og kritisk gjennomgang fra miljøene selv. Departementet mener det er helt nødvendig med samarbeid regionalt og hadde store forventninger til brevene som ble sendt fra institusjonene i juli. Håpet var at responsen på disse skulle gi grunnlag for å tegne Norgeskartet for lærerutdanningene. Det var imidlertid ikke mulig. Antagelig og forhåpentlig - er det gjort mer konkret tenkning enn det som ble synliggjort i brevet. KD kan ikke tegne Norgeskartet for lærerutdanning alene. Derfor ønsker departementet nærmere dialog med lærerutdanningsinstitusjonene og har, som kjent, invitert til møter i oktober. Etter disse møtene gis institusjonene en frist på to uker til å gi ny tilbakemelding til KD, som da forventer konkrete tilbakemeldinger om: Hvordan vil regionen/samarbeidskonstellasjonen helt konkret å levere de to grunnskolelærerutdanningene i felleskap Hvem tilbyr hvilke fag og hvem er ansvarlig for hva? Det er satt av ca 20 millioner i en stimuleringspott som vil bli brukt til å støtte opp om samarbeidet i de ulike regionene. Pengene vil bli fordelt etter at institusjonene har gitt sine tilbakemeldinger og møtene har blitt gjennomført. Det skal ikke søkes om disse midlene, men det vil bli noen diskusjoner i møtene om hva det er behov for i den enkelte region for å lykkes med samarbeidet. Det står fast at lærerstudentene skal tas opp til de nye utdanningene fra høsten Dagsorden for møtene i oktober, som vil ha en varighet fra ca14.30: Før lunsj: KD om forventninger til samarbeidet i regionen som er i møtet. Nasjonale virkemidler, ansvarsdeling KD, institusjonene og regionene. Deretter utfordres regionen på å presentere de konkrete samarbeidsplanene som er utviklet. Før lunsj er det tenkt å identifisere problemstillingene og etter lunsj diskutere nærmere hva disse problemstillingene innebærer og hvordan de kan løses. Møtet vil bli avsluttet med en samtale om hvordan problemstillingene kan tas videre og hva KD venter i tilbakemeldingene som skal være klare innen to uker etter møtet. Det ble presisert at ledelsesnivået på institusjonene må stå helt sentralt for å gjennomføre en vellykket implementering av reformen. Bratlie understreket at det ikke er tatt noen beslutninger i departementet om fordeling av studieprogram(mer) og fag mellom institusjonene. KD oppfordrer alle til å løfte blikket og se litt ut over ens eget institusjon og region. Det som er bra for institusjoner i fellesskap vil etter all sannsynlighet også være bra for den enkelte institusjon og for regionen. Følgegruppe for implementeringen av ny lærerutdanning KD ønsker å legge sekretariatet for følgegruppen av implementeringen av den nye lærerutdanningen til Universitetet i Stavanger. Tanken er at følgegruppen skal være et redskap for 12

13 å innhente og analysere informasjon om reformen ved ulike læresteder og nasjonalt. Se blant annet på resultatene de nye utdanningsprogrammene gir. Følgegruppen skal være et redskap både for institusjonene, regionene og KD. Den overtar ikke styringen av reformen, men vil kunne gi viktig underlagsmateriale til styringen og videreutviklingen som skjer lokalt. KD jobber med mandatet nå og ser blant annet på hva som gjøres i andre land. Følgegruppen vil ventelig bli oppnevnt for en periode på minst fem år. Arbeidsutvalgene i Gnist og NRLU vil bli konsultert i utarbeidelsen av mandatet. Fra diskusjonen: Tidsplanen er vanskelig. KD skal ha tilbakemelding 14 dager etter møtet. KD skal styre løpene, men så skal styrene ved institusjonene ta en beslutning og deretter skal studietilbudet meldes til Samordnet Opptak innen Dette er problematisk. Dersom det ikke er fag som skal gis så må det gjøres noe med de fagpersonene som sitter i disse stillingene. Det er seint å komme med forventninger til samarbeidet i møtene, denne informasjonen må gis i forkant slik at vi utnytter tiden best mulig. Svar fra KD: Det sendes ut et nytt brev med detaljert dagsorden og tidsramme i forkant av møtet. Forventningene fra KD er uttrykt i brev som er sendt ut tidligere, men vil bli vurdert presisert på nytt i brevet som sendes ut tidlig i oktober. Det er gitt signal om at alle institusjoner ikke kan regne med å kunne tilby begge løpene eller alle fagene. Institusjonene er nå utfordret på å sette seg sammen og helt konkret se hvordan dette kan gjøres innen regionen. 2 ukers fristen er muligheten for å gi en ny tilbakemelding, men håpet er at planene som presenteres i møtene er så konkrete at KD bare kan si at arbeidet som er gjort gir grunn for å sette i gang arbeidet regionen har planlagt. Samtidig kan det hende at KD må sikre noen hensyn som ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Hvis KD må skjære gjennom, er det også noe som må skje i rimelig tid før institusjonenes frist for å melde studietilbud til Samordnet Opptak. Det må kommuniseres en tilbakemelding fra KDs side. Vi er i en tidsklemme, men jo bedre forberedelse - jo mindre diskusjoner i ettertid. KD påpekte at institusjonene selv er ansvarlige for å lage en plan for behandling av saken internt etter dialogmøtet slik at tilbakemeldingsfristen på to uker kan overholdes. Styret, rektor og ledere for lærerutdanningene skal være med på møtene i KD. Petter Aasen, leder av rammeplanutvalget Foiler brukt i presentasjonen vil bli ut på rammeplanutvalgets hjemmeside: Rammeplanutvalget startet sitt arbeid midt i juni. Det er i dag rundt 100 mennesker involvert gjennom arbeidet i faggruppene. Faggruppelederne møter rammeplanutvalget regelmessig for å spille inn til utvalget, men også for å få tilbakemelding med tilbake til faggruppene. 13

14 Det er bestemt at det skal være opptak til en av to grunnskolelærerutdanninger, det skal ikke samkjøres felles opptak eller være et felles første år i studiet. Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) skal gå over tre år. Fagdidaktikk skal være reelt integrert i fagene. Det skal være det samme som ligger i utdanningene det vil si at samfunnsfag ett år skal være likt, uavhengig av institusjon. Skal man få en bærekraftig lærerutdanning i Norge, så må det samarbeides. Det regionale samarbeidet har blitt tydeligere og tydeligere i utviklingen. En klar progresjon gjennom utdanningsløpet er en utfordring. I dag kan fag velges i for eksempel 4. eller 2. året. Progresjon i praksis legges det også vekt på praksis i alle fire årene. Fagene skal være lærerutdanningsfag i dag kan det velges andre fag, det vil ikke være mulig i ny lærerutdanning. Bacheloroppgaven skal forankres i PEL-faget, men også i undervisningsfaget. Sømløs overgang til master behandles senere. Praksisgruppen og faggruppene arbeider med praksisforankring nå, det vil si hvordan samarbeidet bør skje og omfang. Det diskuteres også et internasjonalt semester og hvordan det eventuelt kan passes inn. Dette har bl.a. med innpassing av praksis å gjøre. Omfang på bahceloroppgaven kommer. Hvordan skal bacheloroppgaven sikre at både fag og PEL ivaretas? Denne diskusjonen kommer med utgangspunkt i å bygge den faglige kvalifiseringen. Det skal være føringer relatert til faget. Universitetene har ofte krav om 80 studiepoeng fordypning for opptak til mastergrad. KD aksepterer 60 studiepoeng innen profesjonsfag. Lærerutdanningen er en integrert utdanning, så det må da forventes at det dekker kravet. Flere punkter som står sentralt i det videre arbeidet den nærmeste tiden: Rammeplan skal være en forskrift. Hvordan skal en slik forskrift formuleres? Innholdet i Pedagogikk og elevkunnskap? Organiseringen av praksis? Integrasjonen PEL og fag, fagdidaktikk og praksis? Faglig progresjon Forskningsbasert lærerutdanning hvordan? Internasjonalisering Obligatoriske emner Tverrgående perspektiv noe som skal gå på tvers i hele utdanningen Overlappsproblematikken mellom kull. For å ha kapasitet nok ved institusjonene kan det være ønskelig å blande kull noe som skaper problemer ved andre institusjoner. Kobling grunnskolelærerstudenter og andre studenter? Overlapp mellom de to utdanningene? Bacheloroppgaven 14

15 Sømløs overgang til master. Dette skaper ikke problemer dersom PEL med 60 studiepoeng kan brukes som fundament men hva med fagdidaktikkens plass? Beskrivelse av læringsutbytte på utdanningsnivå og fagnivå. Overgangsordning mellom utdanningene Fra rammeplan til programplan Utvikling av indikatorer (frist ) KD holder på å utforme et brev i samarbeid med Samordnet Opptak. Dette sendes institusjonene om kort tid. Tilbakemelding fra regionene etter gruppearbeid: Midt-Norge: Departementet skisserer to løp med mulige mastergradsløp i begge og ønsker å få bredes mulig fagportefølje i begge løp. Det ville sannsynligvis vært lurt å se alle institusjonene i regionen samlet også når det gjelder mastertilbud i fag. Høgskolene i Sør- og Nord-Trøndelag må for eksempel også se på NTNU og DMMH. Det vil være vanskelig å sitte på møtet i KD og forplikte NTNU og DMMH til å tilby fag. Sannsynligvis vil det være lurt at også ledelsen på de andre institusjonene i regionen er med på møtene. I regionen er møter med rektor og dekannivå gjennomført. Det skal lages et mandat til arbeidsgruppene for HiST og HiNT der det skal ses se på portefølje, to løp og fag. Får de også med PLU, NTNU og DMMH og ser hva som da kan tilbys. Det vil da sannsynligvis kunne gis et mye rikere og mer mangfoldig tilbud. Vestnorsk nettverk: Har avtalt et møte 2. oktober der også rektorene skal være med. Må konkretisere tydeligere det som er sagt om fordeling av fag og faglig styrke prøver å gripe fatt i dette og har tro på det som er sagt før om bør, må og kan fag noe bør finnes alle steder, noe noen steder og noe kanskje bare ett sted. Agder, Telemark og Stavanger: Skal ha møte 24.september på institusjonsnivå. Dette blir det første offisielle møtet i denne omgang. I tillegg til valg og fag som finnes, styrker og svakheter vil også muligheten for regionen å se på forsøksvirksomhet og prøve ut ulike ting som de i fellesskap vil utvikle bli diskutert. De er også inne på å kartlegge kompetanse se på hvilken kompetanse som finnes og hvilken forskningsforankring som finnes. Oslofjordalliansen: Har jatt jevnlige møter og skal ha nytt møte 30. sept og deretter 7. oktober. De er inne i et tett løp og begynner å avklare programfordelingen. Når det gjelder valgfagene ser de at de fort kommer inn i problematiske avveininger. Tre sett risikofaktorer: Søkeratferd som vi vet lite om 15

16 Gjør noen forutsetninger om som de ikke vet om holder, institusjonsledelsen vil ikke nødvendigvis være enige i disse Det personalpolitiske feltet avvikling av valgfag betyr avvikling av ansettelsesforhold Oslo Nord: Har begynt å skissere modell slik at det ikke startes med ulik planlegging ved ulike institusjoner. Modellen harmonerer med rammeplanutvalgets modeller. Hedmark og Oslo har tenkt å kjøre begge løpene begge steder, men må diskutere ulik profilering. Alle fag skal ikke tilbys alle steder? Hva skal til for å kunne tilby et fag? Skal det være et krav at man har førstekompetanse i fag som tilbys? Vil også invitere institusjoner med andre, relevante utdanninger, som kunst og håndverk og idrett osv inn i arbeidet. Nord-Norge: Samarbeidet har pågått en tid, gjennom arbeidet med Pilot i Nord, initiert av Universitetet i Tromsø. Det har blitt jobbet med å finne frem til faglige styrker og hvordan de ulike institusjonene kan fylle kravene. Landsdelen har særlige utfordringer knyttet til geografi og rekruttering. Desentralisering av lærerutdanning er et middel til å sikre at lærere blir på stedet. Vi må finne gode modeller som sikrer studenter for hele utdanningsløpet. 1-7 og 5-10 er bra, men for de små, fådelte skolene hvilken kompetanse skal disse lærerne ha? Regionen er ikke i havn med å konkretisere hvem som gjør hva. De små institusjonene må få støtte av de store regionen kan ikke jobbe slik med dette prosjektet at landsdelen utarmes. Fra diskusjonen: Vi står overfor store utfordringer. Blant annet hvordan denne politiske beslutningen får konsekvenser også for andre felt enn selve lærerutdanningen. Det distriktspolitiske alvoret ligger i kommentarene hvordan balanserer vi mellom et lærerutdanningskvalitetsprosjekt og det å rekruttere og beholde lærere i distriktene? Dette er en vanskelig oppgave. Hvor går grensen for at dette er ødeleggende for distriktene? Dette er også viktig i dialogene med KD. Det ble stilt spørsmål ved om mastersamarbeid også kommer opp som tema nå? Departementet vil nå først og fremst fokusere på etablering og implementering av de nye lærerutdanningene. Hva slags fagmiljø kreves for å ivareta et fag i lærerutdanningen? Det går på kompetanse og hvor høy vertikal søyle fagmiljøet kan bære. Frem i tid kan nok de fleste/alle lærerutdanningene bære masterutdanning. Bjørn Berg - Overgangsproblematikk mellom allmennlærerutdanningen og den nye utdanningen Høgskolen i Hedmark har kartlagt hva studentenes ønsker ved å gjennomføre en spørreundersøkelse i 1. og 2. kull på allmennlærerutdanningene. Studentene ble spurt om hvilken type grunnskolelærerutdanning de ville ha begynt på. Det var ikke noen forskjell mellom kullene. 16

17 60% ville ta utdanningen for trinnene 5-10, resten for 1-7. Høgskolen har to typer lærerutdanning en campusbasert og en samlings- og nettbasert. På den samlings- og nettbaserte fordelte studentene seg 50%-50% på de to lærerutdanningene. På spørsmål om hvilke fag de ville prioritere velger studentene strategisk, basert på hva de svarer på det første spørsmålet. Norsk og matematikk for 1-7, og de vil gjerne bygge ut til 60 studiepoeng i disse fagene. Deretter følger samfunnsfag, naturfag og kroppsøving som er omtrent like store etterfulgt av RLE, engelsk og mat og helse. For 5-10 var samfunnsfag det suverent største faget, deretter fulgte matematikk og norsk, før RLE, kroppsøving, naturfag, engelsk og musikk. Matte og norsk lå ganske høyt men ellers var det ikke så stor avstand til de andre fagene. Fra diskusjonen: Vi kan risikere å avvikle en del fagmiljø og fagtilbud i miljøene mens vi venter på kompetanseforskriften og hvilke fag den omfavner. Høgskolen i Vestfold har hatt opptak til sin lærerutdanning (med større praksisforankring) i to år, til 5-10 og i år til 1-7. Det bekrefter at flest gutter velger I valget mellom norsk og matematikk har 2/3 av studentene to år på rad valgt matematikk. Det er nedsatt en intern gruppe i KD som skal arbeide med kompetanseforskriften. Det er jo sagt en god del i meldingen om endringer som vil bli foreslått og det er usikkert om det kommer noe mer. Vedtak: Tatt til orientering NRLU-sak 27/09 Valg leder og nestleder Høsten 2007 ble det gjennomført valg på leder, nestleder, arbeidsutvalgsmedlemmer og eksterne institusjoner til Nasjonalt råd for lærerutdanning. Valgene ble gjort for den neste fireårsperioden, med unntak av leder og nestleder som velges for to år om gangen. Det betyr at det skal velges ny leder og nestleder for på rådsmøtet høsten Valg av leder, nestleder og arbeidsutvalg ble foretatt på grunnlag av innstilling fra en valgkomitéen bestående av Rakel Christina Granaas, Høgskulen i Volda, Hans Erik Lefdal, UMB og Harald Lien, Høgskolen i Finnmark. Deres innstilling ble sendt ut sammen med sakspapirene til rådsmøtet og muntlig presentert på møtet. 17

18 Vedtak: Nasjonalt råd for lærerutdanning velger leder og nestleder i rådet og for perioden Følgende personer er valgt: Leder: Knut Patrick Hanevik ( ) Nestleder: Per Ramberg ( ) NRLU-sak 28/09 Eventuelt Ingen saker Avslutningsvis ble Høgskolen i Vestfold takket både for godt vertskap og for å ha bidratt til interessante tema til diskusjon på rådsmøtet. Ytterligere faglige tema på rådsmøtet: Høgskolen i Vestfold presenterte sin studiemodell for lærerutdanning for ungdomstrinnet: HiVe har et par år hatt en egen studiemodell for ungdomstrinnet. Professor Willy Ågren, prosjektansvarlig ga en kort informasjon og presenterte en ny bok om prosjektet. Møtedeltakerne fikk denne utdelt. Det som er vektlagt i prosjektet er 60 stp pedagogikk + 60stp norsk eller matematikk. Det er utviklet en bestemt måte å utvikle profesjonskunnskap på, gjennom møter med ungdom ansikt til ansikt. De kommende ungdomsskolelærerne må være godt kompetente på ungdommens uttrykk og medium. Studiet er forskningsbasert gjennom at studentene har gjort intervjuer og bearbeidet disse i ettertid. Med dette prosjektet ligger Vestfold 2 år foran de fleste andre når det gjelder flere av endringene som nå kommer i innføring av ny lærerutdanning. Kvalifikasjonsrammeverk og arbeidsformer i lærerutdanningene. Innledning v/marte Bratseth Johansen, leder for den universitetspedagogiske seksjonen ved NTNU. Det vises til egne foiler fra denne presentasjonen, som legges ut på NRLUs nettsider. 18

19 Tilstede på rådsmøtet: Milena Adam, Utdanningsforbundet Elin Alvestrand, Dronning Maud Minne Høgskolen Eystein Arntzen, Høgskolen i Østfold Emilie Bjerke, Studentenes Landsforbund Bjørn Berg, Høgskolen i Hedmark Thorleif Bugge, Høgskolen i Vestfold Inger Aashild By, Norges Idrettshøgskole Julie Eira, Sametinget Sissel Øiestad Grande, Høgskolen i Akershus Rakel Christina Granaas, Høgskulen i Volda Liv Reidun Grimstvedt, Høgskolen Stord/Haugesund Marte Hafr, Studentenes Landsforbund Knut Patrick Hanevik, Høgskolen i Oslo Margret Hovland, Høgskolen i Sør-Trøndelag Ann Gøril Hugaas, Høgskolen i Bodø Signe Kalsnes, Norsk Musikkhøgskole Bjarne Kvam, Norsk Lærerakademi Hans Erik Lefdal, UMB Harald Lien, Høgskolen i Finnmark Hein Lindquist, Høgskolen i Buskerud Rolf Mikkelsen, Universitetet i Oslo Elaine Munthe, Universitetet i Stavanger Jørgen Nicolaysen, Utdanningsdirektoratet Margrethe Nordheim, Høgskolen i Nesna Sonni Olsen, Universitetet i Tromsø Per Ramberg, NTNU Marte Pande Rolfsen, Norsk Studentunion Bjørg Kristin Selvik, Høgskolen i Bergen Birte Simonsen, Universitetet i Agder Anne Solberg, Høgskolen i Telemark Egil Solli, Høgskolen i Nord-Trøndelag Rasmus Stokke, Høgskulen i Sogn og Fjordane Annebjørg Aalbu, Studentenes Landsforbund Sekretariatet: Ingrid Denk, Universitets- og høgskolerådet Kjærstin Åstveit, Universitets- og høgskolerådet Observatører/gjester: Borghild Abusland, Kunnskapsdepartementet Turid Christensen, Kunnskapsdepartementet Toril Fiva, Kunnskapsdepartementet Ola Stave, Universitets- og høgskolerådet (dag 2) Meldt fravær: 19

20 Kari Tonhild Aune (observatør), Forskningsrådet Veslemøy Ellefsen, Kunsthøgskolen i Oslo Tove Kjellerød, KS 20