Verdifulle kulturlandskap i Tingvoll kommune

Transkript

1 Verdifulle kulturlandskap i Tingvoll kommune Gaarder, G Verdifulle kulturlandskap i Tingvoll kommune. Miljøfaglig Utredning. Rapport 2007:8. ISBN

2 Verdifulle kulturlandskap I TIN GVOLL KOMMUN E

3 Rapport 2007:8 Utførende institusjon: Miljøf aglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Geir Gaarder Prosjektmedarbeider(e): - Oppdragsgiver: Tingv oll kommune Kontaktperson hos oppdragsgiver: Rose Bergslid Referanse: Gaarder, G Verdif ulle kulturlandskap i Tingv oll kommune. Miljøf aglig Utredning, rapport 2007:8. 71 s. + v edlegg Referat: Kunnskapen om biologisk v erdifulle kulturlandskap i Tingv oll kommune er sammenstilt. Hv er lokalitet er beskrev et med tilhørende artslister ov er beitemarkssopp. De mest v erdifulle kulturlandskapsområdene i kommunen er kort kommentert. En enkel generell analyse av biologiske kv aliteter i kulturlandskapet i kommunen i et regionalt og nasjonalt perspektiv er gjort, og f ramtidsutsikter f or dette mangf oldet er v urdert. 4 emneord: Biologisk mangf old Kulturlandskap Tingv oll Rødlistearter

4 Forord har sammenstilt kunnskap om biologisk verdifulle kulturlandskap i Tingvoll kommune, her i praksis avgrenset til slåtteenger og naturbeitemarker. Både rapportarbeid og feltarbeidet, som ligger bak resultatene, er i all hovedsak basert på frivillig arbeid av rapportforfatteren. Tingvoll kommune v/rose Bergslid og Odd Arild Bugge skal ha takk for støtte og hjelp til blant annet mangfoldiggjøring av rapporten. Tingvoll, 16/ Geir Gaarder

5 Innhold FORORD... 4 INNHOLD... 5 SAMMENDRAG INNLEDNING METODE INNSAMLING AV INFORMASJON PRESENTASJON VERDSETTING ORDFORKLARINGER VERDIFULLE LOKALITETER MEISINGSET: ÅKERFALLET MEISINGSET: FJØSEID MEISINGSET: ÅSPRONG MEISINGSET: VENÅS MEISINGSET: SOLVANG AKSNESET: AKSNESET AKSNESET: FYRLYKTA AKSNESET, ILDRIDTRØA HOLMEIDE: STRUPSTAD ØVRE HOLMEIDE: NØSTVOLD HOLMEIDE: GJELEN HOLMEIDE: BAKKÅ HOLMEIDE, VIKAHAMMAREN HOLMEIDE: PLASSBUKTA HOLMEIDE: OPPISTUA - PLEN HOLMEIDE: OPPISTUA - BEITEMARK HOLMEIDE: BÅTNESGEILEN HOLMEIDE: BÅTNESET NORD HOLMEIDE: BEDEHUSET VÅGBØ: VÅGBØ-ØYA VÅGBØ: BREVIKSTRANDA TINGVOLL SENTRUM: KOKSVIK TINGVOLL SENTRUM: ØYGARDSNESET TINGVOLL SENTRUM: SALTKJELEN TINGVOLL SENTRUM: TINGVOLL GARD TINGVOLL SENTRUM: SØRGARDEN TINGVOLL SENTRUM: TINGVOLL-LIA TINGVOLL SENTRUM: LIASLETTA GYL: HAMRAN PÅ BERGEM EIKREM: STRUPNESET EIKREM: SKARAHAUGEN ASPØYA: BOKSASPNESET ASPØYA: ASPA, LOK B STRAUMSNES: NÅLSUND, LOKALITET B STRAUMSNES: NÅLSUND V STRAUMSNES: HAGEN VED KANESTRAUM KAMSVÅG, LOKALITET

6 3.38 KAMSVÅG, LOKALITET KAMSVÅG, LOKALITET RØDLISTEDE ARTER OM RØDLISTA RØDLISTEDE KARPLANTER RØDLISTEDE SOPP SAMLET VERDIVURDERING VIKTIGE DELOMRÅDER Generelle betraktninger Tingvoll sentrum nordside Aksneset/Holmeide/Vågbø Eikrem Venås/Solvang Ulset/Nålsund/Langvatnet KULTURLANDSKAPET I TINGVOLL I ET STØRRE PERSPEKTIV OPPFØLGENDE ARBEID KUNNSKAPSHULL SKJØTSEL OG HENSYN KILDER VEDLEGG ARTSLISTER FOR BEITEMARKSSOPP... 72

7 Sammendrag Tingvoll kommune ligger i midtre fjordstrøk av Møre og Romsdal, sentralt plassert på Nord-Møre. Midtre fjordstrøk er en seksjon som på Vestlandet normalt har forholdsvis lite intakte biologisk verdifulle kulturlandskap. I denne rapporten er det sammenstilt kunnskapen omkring de verdifulle slåtteengene og naturbeitemarkene i Tingvoll. Selv om arealene er begrenset, så viser denne sammenstillingen at kommunen fortsatt har igjen et betydelig antall lokaliteter. Flere av disse er framhever seg både i en regional og nasjonal sammenheng som meget verdifulle, og antall rødlistearter knyttet til dem er stort. Av i alt 39 verdifulle lokaliteter er det snakk om 9 svært viktige (A), fordelt på 5 slåtteenger og 4 naturbeitemarker, 16 viktig (B), fordelt på 10 slåtteenger og 6 naturbeitemarker, samt 14 lokalt viktig (C), fordelt på 4 slåtteenger og 10 naturbeitemarker. Det er grunn til å framheve det store antallet slåtteenger, av til dels høy verdi (i alt 18 stykker), noe som er et betydelig antall i en fylkessammenheng. Et par er riktignok i gjengroing og noen skjøttes som plen, men det er også snakk om minst 7 som skjøttes på tradisjonelt vis (ljåslått, to-hjuls slåmaskin). Tabell 1. Oversikt over registrerte og omtalte verdifulle naturbeitemarker og slåtteenger i Tingvoll kommune, med angivelse av naturtypeverdi og forekomst av rødlistearter. S=slåtteeng (inkludert plener). B=Naturbeitemark. EN=sterkt truet. VU=sårbar. NT=Nær truet. DD=datamangel. Natur- Beite- Rødlistede sopp Nr Navn type Verdi markssopp EN VU NT DD 1 Meisingset: Åkerfallet S B 0 2 Meisingset: Fjøseid B B Meisingset: Åsprong B C Meisingset: Venås B A Meisingset: Solvang B A Aksneset: Akseneset S A Aksneset: Fyrlykta S C 15 8 Aksneset: Ildridtrøa S A Holmeide: Strupstad øvre S B Holmeide: Nøstvold S B Holmeide: Gjelen B B Holmeide: Bakkå S C Holmeide: Vikahammaren S B Holmeide: Plassbukta B B 20 1 Rapport 2007:8 7

8 15 Holmeide: Oppistua - plen S C Holmeide: Oppistua - beite B C Holmeide: Båtnesgeilen B C Holmeide: Båtneset nord B C Holmeide: Bedehuset S C 9 20 Vågbø: Vågbø-øya B B Vågbø: Breivikstranda S B Tingvoll: Koksvik B B Tingvoll: Øygardsneset B B Tingvoll: Saltkjelen B A Tingvoll: Tingvoll gard S A Tingvoll: Sørgarden S B Tingvoll: Tingvoll-lia S/B A Tingvoll: Liasletta S B Gyl: Hamran S B Eikrem: Strupneset B C 2 31 Eikrem: Skarahaugen S A Aspøya: Boksaspneset B C 2 33 Aspøya: Aspa, lok B B C 8 34 Straumsnes: Nålsund, lok B B A Straumsnes: Nålsund V B C Straumsnes: Hagen S B Kamsvåg: Kamsvåg, lok 1 B C Kamsvåg: Kamsvåg, lok 2 S B 5 39 Kamsvåg: Kamsvåg, lok 3 B C 8 Enkelte deler av kommunen skiller seg ut med større hyppighet av interessante kulturlandskapsmiljøer enn andre. I denne rapporten er 5 slike nærmere omtalt; 1. Tingvoll sentrum nordside (med beitemark og plen knyttet til Tingvoll gard, samt slåtteenger m.v. rundt Tingvoll museum), 2. Aksneset/Holmeide/Vågbø (med slåttenga på Aksneset og generelt høy hyppighet av verdifulle miljøer), 3. Solvang/Venås (med den svært artsrike beitemarka på Solvang, samt den rike beitemarka på Venås), 4. Eikrem (med sine bestand av eik) og 5. Ulset/Nålsund/Langvatnet (med sin mosaikk mellom kulturlandskap, våtmark og skog). Rapport 2007:8 8

9 Naturverdiene til de omtalte miljøene er helt avhengig av en tilstrekkelig og riktig skjøtsel, i form av tradisjonelt preget slått og beite (plenklipp er i noen tilfeller egnet erstatning for slått). Mange lokaliteter har i dag en god skjøtsel, men det er eksempler på at lokaliteten gradvis forringes og enkelte har også gått tapt i nyere tid. Figur 1. Oversiktskart over Tingvoll kommune, med grov plassering av omtalte lokaliteter. Selv om nærmere 40 lokaliteter er kjent fra kommunen, så er det fortsatt sannsynlig at en god del verdifulle lokaliteter gjenstår å kartlegge. Potensialet for slike er stort bl.a. på Gyl, i Torjulvågen og på Årsundøya, men det er sannsynlig at det forekommer uoppdagete lokaliteter også andre steder i Tingvoll. Rapport 2007:8 9

10 1 Innledning Tingvoll kommune er på mange måter en typisk fjordkommune i Vestlandssammenheng. Den når ikke ut mot det åpne havet og har bare lokale, mindre tendenser til skjærgård og gruntvannsområder. Den omfatter heller ikke større dalfører som strekker inn mot sentrale fjellstrøk. I stedet er det snakk om et småkupert landskap på ei smal halvøy, avgrenset av fjorder både i sør, nord og vest, mens Sunndal kommune beslaglegger indre del av halvøya. I utgangspunktet var det god grunn til å anta at potensialet for biologisk verdifulle kulturlandskap i kommunen er relativt dårlig. Både seterdaler og kystlyngheier har alltid manglet, to typer kulturlandskap som har hatt kanskje størst oppmerksomhet, og som i fylket nok dekker størst arealer med interessante miljøer i vår tid. Når det i tillegg har vært generelt svakt til fraværende beitetrykk av husdyr i utmarka i lengre tid, og det er få edellauvskogslier med gammel alm (og dermed styvingstrær), så blir det heller lite igjen. Når det likevel er grunnlag for å skrive en hel rapport omkring biologisk verdifulle kulturlandskap i Tingvoll, så er årsaken at undersøkelser har vist at kommunen faktisk fortsatt har en god del verdifulle lokaliteter, både av naturbeitemarker og slåtteenger. Disse er riktig nok stort sett små, men flere av dem har store kvaliteter, ikke bare i en lokal, men også regional og til dels nasjonal sammenheng. Formålet med denne rapporten er derfor ikke bare å gi en praktisk sammenstilling av biologisk verdifulle kulturlandskap i Tingvoll kommune, men også å få fram at kommunen har betydelige verdier i så måte. Det er i tillegg et mål å bruke resultatene fra kommunen som et eksempel på at en ikke må glemme fjordområdene hvis en ønsker å bevare vårt biologiske mangfold knyttet til kulturlandskapet, og dokumentere hva som kan gå tapt hvis det ikke fortsatt opprettholdes et levedyktig og variert landbruk i disse distriktene, med en positiv og bevisst holdning til å ta vare på naturmangfoldet. Rapport 2007:8 10

11 2 Metode Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sin håndbok i kartlegging av biologisk mangfold med seinere revisjon har vært en sentral rettesnor for hvordan arbeidet er blitt lagt opp. Håndboka sine metoder for bl.a. naturtypeinndeling og verdisetting har vært styrende. Bare naturbeitemarker og slåtteenger er behandlet, ikke andre typer verdifulle kulturlandskapsmiljøer. Alle lokaliteter er lagt inn i en database. Som databaseverktøy er NaturkartDA sin base Natur2000 benyttet (denne basererer seg på programmet FileMakerPro). I tillegg er lokalitetene avgrenset manuelt på økonomiske kartblad. Under feltarbeidet har det blitt samlet inn belegg av en del interessante arter som er oversendt botanisk museum i Oslo og Trondheim, spesielt av beitemarkssopp, men også enkelte karplanter. Artsomtaler er basert på vanlig, gjeldende navnsetting og systematikk for de ulike artsgruppene. 2.1 Innsamling av informasjon Det aller meste av resultatene er basert på eget frivillig feltarbeidet, d.v.s. utført i helger og på kveldstid, i perioden Deler av materialet er publisert tidligere, gjennom Gudrun Hagen (2000) sin hovedfagsoppgave om naturtyper i Tingvoll kommune, og fylkesvise kulturlandskapsprosjekt (Jordal & Gaarder 1995,a,b, 1997, 1998b). For flere lokaliteter på Holmeidstranda foreligger i tillegg et upublisert notat (Gaarder 2005). I tillegg til dette har John Bjarne Jordal kartlagt et par lokaliteter i kommunen, publisert i nevnte kulturlandskapslokaliteter, samt Jordal & Sivertsen (1992). Han har også utført en særskilt kartlegging av eikeforekomster i kulturlandskapet på Eikrem (Jordal 1998), men resultatene derfra er ikke trukket inn her, siden det ikke fokuserer på interessante naturbeitemarker og slåtteenger. 2.2 Presentasjon Lokalitetene er presentert fortløpende i geografisk rekkefølge grovt sett fra indre til ytre deler av kommunen. Beskrivelsene kan variere noe etter kunnskapsnivå og naturtilstand, men omfatter normalt en kort stedsangivelse, litt om generelle naturforhold, påvirkningsgrad/forvaltningstilstand, artsmangfold, verdivurdering og forslag til skjøtsel og hensyn. Som egne vedlegg kommer mer omfattende artslister over sopp for hver enkelt lokalitet, samt kart med avgrensing av lokalitetene. Informasjonen er, som tidligere nevnt, også lagt inn i databasen Natur2000, og på sikt kommer forhåpentligvis både den skriftlige delen og digitaliserte kart til å bli lagt inn i Direktoratet for naturforvaltning sin Naturbase. Rapport 2007:8 11

12 2.3 Verdsetting Alle lokaliteter er verdsatt etter Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sitt system, som deler inn lokalitetene i viktige (B) og svært viktige (A) områder. I tillegg kommer områder av lokal be tydnin g (C ) som Direktoratet for naturforvaltning (1999c) har føyd til i etterkant av håndbokarbeidet. Det er satt opp 5 kriterier for verdsetting av lokalitetene: Størrelse og velutviklethet (verdien øker med størrelsen og utviklingsgraden) Grad av tekniske inngrep (tekniske inngrep reduserer verdien) Forekomst av rødlistearter (verdien øker med antall og trusselsgrad) Kontinuitetspreg (verdien øker med miljøets alder) Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å plassere en lokalitet som viktig eller svært viktig, og i håndboka til Direktoratet for naturforvaltning (1999a) er også rødlistearter gitt direkte verdi som viktige (arter i kategorien nær truet og datamangel) eller svært viktige (arter i kategorien direkte truet, sårbar og sjelden). Rødlistekategorienes rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes) : Ex utryddet CR kritisk truet EN sterkt truet VU sårbar NT nær truet DD datamangel For øvrig vises det til Artsdatabanken (Kålås et al. 2006) sin nye rødliste for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i og viktige trusselsfaktorer. For mange tidligere innlagte lokaliteter i Natur2000 for kommunen er rødlistestatus for arter angitt, men da etter den gamle rødlista (Direktoratet for naturforvaltning 1999). Under litt tvil er det bare valgt å beholde teksta for disse uendret i denne rapporten. Dette medfører at de gamle rødlistebetegnelsene (som direkte truet, sjelden og hensynskrevende) er brukt, samtidig som det ikke kommer fram i teksta at en del arter har endret kategori ved siste revisjon (noen har også kommet til mens andre har gått ut). I samletabeller og ved verdivurderinger er derimot bare de nye kategoriene benyttet. Rapport 2007:8 12

13 2.4 Ordforklaringer Her følger korte forklaringer på en del ord og uttrykk som er brukt. Beitemarkssopp: Marklevende sopp som er knyttet til grasmarker som er lite gjødslet, jordbearbeidet og som har langvarig hevd. De har derfor et tyngdepunkt i utbredelsen i naturbeitemarker og naturenger. Biologisk mangfold: Dette er mangfoldet av alt levende. Begrepet skal både omfatte variasjonen av naturtyper, av arter og mellom arter (genetisk variasjon). Det fokuseres ofte sterkt på å bevare artsmangfoldet, men det er viktig å få med seg at vi også må ta vare på variasjonen av naturtyper, selv om disse ikke nødvendigvis er spesielt artsrike eller inneholder truede arter, og at vi ikke bare må ta vare på levedyktige bestander av en art, men også den naturlige, genetiske variasjonen til arten. Naturbeitemark: Gammel beitemark som er lite jordbearbeidet, lite gjødslet og har vært i langvarig hevd. Dette er artsrike miljøer der mangfoldet er avhengig av fortsatt tradisjonell skjøtsel for å overleve. Natureng/slåtteeng: Gamle slåttemarker med liten jordbearbeidingsgrad, lite gjødslet og med langvarig hevd. Dette er artsrike miljøer der mangfoldet er avhengig av fortsatt tradisjonell skjøtsel for å overleve. Naturtype: Naturtyper er et praktisk, forvaltningsrettet verktøy for å kunne dele inn naturen i enheter egnet for avgrensning og kartlegging. Direktoratet for naturforvaltning (1999a) uttrykker det slik i forbindelse med den kommunale kartleggingen: "Naturtypene er et slags felles multiplum der en prøver å fange opp alle de viktigste variasjoner på økosystemnivå". Inndelingen er biologisk basert, men er uten noen enhetlig naturfaglig basis. Det faglige grunnlaget og vinklingen på de kartlagte naturtypene varierer derfor, og det må forventes at inndeling og system kan endres etter hvert som kunnskap og erfaring med systemet bedres. Rødliste: Se egen oversikt i kapittel 2.3. Rødlister representerer ingen fasit for status til artsmangfoldet og de fanger ikke opp hele variasjonsbredden til det biologiske mangfoldet. De har likevel vist seg å få meget stor gjennomslagskraft i miljøforvaltningen i de senere årene, bl.a. fordi de er oversiktlige, konkrete, de rangerer artene og de gir muligheter for å sammenligne arter og områder. Signalart: En art som indikerer miljøer med høye naturverdier. Vegetasjonstyper: Dette er samfunn av planter som stiller ganske like krav til nærings- og fuktighetsforhold, og hvor de samme artene går igjen der disse forholdene oppstår. Rapport 2007:8 13

14 3 Verdifulle lokaliteter 3.1 Meisingset: Åkerfallet UTM: MQ Naturtype: Slåtteeng Verdi: Viktig (B) Undersøkt dato: av Geir Gaarder Områdebeskrivelse Lokaliteten ligger rett på oversiden av vegen opp til gardsbruket Åkerfallet. Den omfatter flere rester av antatt gamle slåtteenger, dels i mosaikk med ung lauvskog, og avgrensingen er litt diffus og trolig noe unøyaktig. Engene har ikke blitt slått på en del år, men er fortsatt ganske artsrike og med høyt innslag av naturengplanter. Den virker bare svakt eller helt ugjødslet, men deler har trolig blitt jordbearbeidet for lenge siden. Mest interessante observerte art er brudespore (NT), som ble funnet med ca 15 blomstrende eksemplar. I tillegg kan nevnes andre naturengplanter som nattfiol (grov eller vanlig), engfrytle, gulaks, tiriltunge, tepperot, småengkall, smalkjempe, blåklokke, finnskjegg, harerug, prestekrage, stor blåfjør, aurikkelsveve, sumpmaure, kvitmaure, kystmyrklegg (uvanlig så langt inn), kjerteløyentrøst og bråtestarr, samt arter som flekkmarihand og rødknapp. Lokaliteten har ikke blitt undersøkt for beitemarkssopp enda, men det må forventes at flere slike forekommer, kanskje også rødlistearter. Det finnes et eldre herbariebelegg av rødlistearten kvitkurle (NT) fra Åkerfallet, men denne er så langt ikke funnet på den avgrensede slåtteenga, og kan være utgått fra området. Verdi: Lokaliteten får verdi viktig (B), fordi det er snakk om ei ganske artsrik slåtteeng med forekomst av minst en rødlisteart. Verdien settes ikke høyere siden den er i gjengroing og det hittil ikke er funnet truede arter i enga. Skjøtsel og hensyn: For å bevare naturverdiene er det helt nødvendig at skøtselen blir gjenopptatt, med årlig slått og fjerning av graset. Gjødsling bør ikke forekomme, da det lett kan ødelegge verdiene helt. Det er også nødvendig med noe rydding av busker og kratt i kantsonene. Etterbeite av husdyr på høsten vil være en fordel. Rapport 2007:8 14

15 Figur 2. Avgrensing av slåttemarksområdet på Åkerfallet. NB! Grensa er nokså grov og kan være noe unøyaktig (trolig er avgrenset areal noe for stort og inkluderer en del ungskog). 3.2 Meisingset: Fjøseid UTM: MQ Naturtype: Naturbeitemark Verdi: Viktig (B) Undersøkt dato: av Geir Gaarder Områdebeskrivelse Omtalen er her tatt direkte ut fra Tingvoll kommune sin database Natur2000. Lokalitetsskrivelse innlagt av GGa den : Omtalen er ut frå eige besøk Lokaliteten utgjer nokre kantsonar til beitemarka ned mot sjøen på Fjøseid. Det meste av denne har vori oppdyrka, gjødsla og er artsfattig og biologisk lite interessant. Desse to adskilte kantsonane fråviker derimot tydeleg frå dette. Den eine deler en engrest ute på neset, mens andre delen ligg ved foten av lia inn mot nokre granplantingar og er småkupert. Karplantefloraen er ikkje særleg rik, men av beitemarkssopp førekjem fleire kravfulle og dels raudlista artar. Særleg funn av slike som fiolett greinkøllesopp (sårbar) og raud honningsvokssopp (sårbar) dreg verdien opp. Rapport 2007:8 15

16 Det beste for naturverdiane er å oppretthalde eit minst like godt beitetrykk som no. Dei avgrensa kantsonane til beitemarka bør helst ikkje gjødslast, da dette vil øydeleggje verdiane. Det hadde vori ein fordel om noko ung lauvskog vart fjerna ute på neset (i kanten og dels inne på beitemarka), samt noe granplantinger i kanten på beitemarka lengre inne. Bakgrunn for prioritering: Sjølv om lokaliteten er liten, er den nokså artsrik og inneheld fleire kravfulle og truga artar. Den får difor VERDI B som viktig. Figur 3. Avgrensing av verdifulle beitemarkspartier på Fjøseid. Det er egentlig snakk om to delvis adskilte partier, som her av mer praktiske årsaker er satt sammen til en lokalitet. 3.3 Meisingset: Åsprong UTM: MQ Naturtype: Naturbeitemark Verdi: Lokalt viktig (C) Undersøkt dato: John Bjarne Jordal i 1992, se Jordal & Sivertsen (1992), samt Geir Gaarder Områdebeskrivelse Omtalen er her tatt direkte ut fra Tingvoll kommune sin database Natur2000. Områdebeskrivelse innlagt av Gudrun Hagen den : Lokaliteten ligg ved garden Åsprong på Meisingset. Dette er ei kalkfattig fukt- og tørreng med noko einer og oppslag av or, som er rydda og vert beita av storfe (Jor- Rapport 2007:8 16

17 dal & Sivertsen 1992). Lokaliteten var prega av tørke ved besøket i 1992, og det er difor ikkje teke planteliste for lokaliteten, jfr Jordal & Sivertsen (1992). Artane i lista for spesielle artar er såkalla beitemarksopp, som er grasmarksoppar knytta til gamle beite- og slåttemarker med låg jordbearbeidingsgrad, langvarig hevd og låg gjødslingsintensitet, jfr. Jordal (1997). Den mest interessante er den hensynskrevande (DC) arten skifervokssopp. Andre soppartar enn dei som er spesielt knytta til naturtypen er ikkje teke med i artslistene, men står oppført i henvist litteratur Supplerende informasjon innlagt av GGa den , ut frå eigen tur : Det vart da funne einskilde naturengplanter og beitemarkssopp, inkludert skjelljordtunge, samt sumpvokssopp. Bør vurderast ut i frå dagens bruk. Bakgrunn for prioritering: Lokaliteten er i fortsatt hevd og inneheld nokre få artar av beitemarkssopp, m.a. 1 hensynskrevande (DC) art. Det er potensiale for funn av fleire interessante artar. Lokaliteten får VERDI C som lokalt viktig. Avgrensing: Avgrensinga er grovt angjeve og mindre god. Figur 4. Avgrensing av den verdifulle beitemarka på Åsrprong. Et kryss nede ved sjøen angir et parti med naturbeitemarkspreg med bl.a. gjeldkarve som ikke er nærmere verdisatt eller avgrenset. Krysset sørvest for beitemarka gjelder et annet beitemarksareal der det hittil ikke er påvist verdier som forsvarer spesiell omtale og verdisetting, men der en ikke skal utelukke at slike finnes. Rapport 2007:8 17

18 3.4 Meisingset: Venås UTM: MQ Naturtype: Naturbeitemark Verdi: Svært viktig (A) Undersøkt dato: , , av Geir Gaarder Områdebeskrivelse Venås ligger på vestre del av Meisingset, litt ovenfor riksvegen i ei sørvendt li. Like nordøst for gardsbruket er et litt større kulturlandskapsområde som nå benyttes som beitemark. Deler av det har ganske sikkert vært jordbearbeidet tidligere, spesielt vestre del, men også et felt i sørøst. Andre partier bærer preg av å være gammel beitemark uten forsøk på oppdyrking. Det står litt spredt med ungskog på enkelte deler av beitemarka. Skjøtsel har i nyere tid vært med noe ulike dyreslag, og trolig noe variert beitetrykk, men de siste par årene har området vært godt nedbeitet, dels av sau og dels av ungdyr. En god del av beitemarka har nok mottatt en del gjødsel tidligere, og de vestre partiene virker såpass sterkt oppgjødslet at de ikke er inkludert i avgrenset lokalitet. Enkelte utkantområder og mer tungt tilgjengelige partier (bratte bakker m.v.) har derimot sannsynligvis bare fått små mengder gjødsel eller ikke noe. Det er for det meste snakk om friske engtyper, men også med tendenser til tørrbakker i øvre deler. Karplantefloraen er ufullstendig undersøkt, men virker forholdsvis artsfattig, der bare mer vanlige naturengplanter som tepperot, blåknapp, finnskjegg, gulaks og blåklokke er observert. Det er derimot en relativt god forekomst av beitemarkssopp. I alt 44 arter er påvist, hvorav 10 rødlistearter (9 som NT og en DDart). Det er en tydelig dominans av de minst kravfulle artene, men mer sjeldne og rødlistede arter er sparsomme og opptrer primært i kantsoner. Trolig er dette som en følge av tidligere gjødsling. Verdi: Lokaliteten får under litt tvil verdi som svært viktig (A). Årsaken til verdien er at det er snakk om et middels stort areal med stor forekomst av beitemarkssopp, inkludert mange rødlistearter. Skjøtsel og hensyn: Det er nødvendig å opprettholde dagens gode hevd. Primært ungdyrbeite er nok det beste, særlig av hensyn til urteplantene, men lokaliteten virker i utgangspunktet ikke mer urterik enn at også sauebeite kan være tilstrekkelig. Det anbefales at avgrenset lokalitet ikke tilføres gjødsel ut over det dyrene selv legger igjen, mens moderat gjødsling av øvrig beiteareal ikke bør virke inn på verdiene. En viss utvidelse av beitearealet mot sør vil være klart positivt, da det her ligger gjengroende og artsrike beitemarker som trolig i noen grad kan restaureres. Rydding av trær og busker vil være nødvendig år om annet, og det er en fordel om deler av granskogen på nordøstsiden ikke blir stående for tett nær lokaliteten. Rapport 2007:8 18

19 3.5 Meisingset: Solvang UTM: MQ Naturtype: Naturbeitemark Verdi: Svært viktig (A) Undersøkt dato: , , , , , , , , , , , av Geir Gaarder Områdebeskrivelse Lokaliteten omfatter øvre halvdel av ei beitemark som ligger på nordsiden av riksvegen, lengst vest på Meisingset. Deler av beitemarka er ganske slak, mens andre deler er mer småkupert. De småkuperte partiene har spredt innslag av busker, særlig småfuru, og i sørøstre hjørne står en liten bestand med eldre furu. Området benyttes i dag som ungdyrbeite, gjerne med relativt seint påslipp, og hevden er god. Tidligere brukshistorie er ikke nærmere undersøkt. Det er gravd grøft i nedkant for noen ti-år siden, samt tilsvarende grøft også mer sentralt ned gjennom lokaliteten i øvre halvdel. I tillegg er det rester etter en gammel ferdselsveg mellom Solvang og Venås midt gjennom beitemarka. Det er sannsynlig at noen av de slakere partiene har vært jordbearbeidet tidligere, i det minste overflatedyrket. Trolig blir ikke området gjødslet nå, men det ut fra artssammensetningen virker det tvilsomt om de mer kuperte delene overhodet har vært gjødslet, mens det er sannsynlig at enkelte slakere partier, særlig mot vest, har vært tilført noe gjødsel før. Vegetasjonstyper varierer noe. For det meste er det snakk om friske engsamfunn, men det er også mindre innslag av tørrbakker, samt fuktenger som nesten har myrpreg. Mye av de friske engsamfunnene hører nok best hjemme som gulaksengkvein-eng, men det er også relativt urterike partier. Fuktengpartiene er også stedvis urterike, selv om blåknapp-eng trolig er riktig type. Tørrengene er ganske fragmentariske og dårlig utviklet, dels med innslag av lyng. Når det gjelder artsmangfold, så er dette den rikeste beitemarkssopp-lokaliteten i Tingvoll kommune, og en av de absolutt rikeste og mest interessante i Møre og Romsdal, kanskje den beste som er kjent fra fjordstrøkene i fylket. Også karplantefloraen er relativt rik, og bl.a. er dette den eineste kjente intakte lokaliteten med kvitkurle (NT) i kommunen. Opptil 25 eksemplarer er funnet blomstrende (seinest i 2006) og arten ser ut til å trives godt med dagens hevd. Den blomstrer spesielt i fuktengpartier og enkelte litt mer friske engsamfunn i østre deler av lokaliteten. I tillegg kommer en lang rekke andre naturengplanter, inkludert marinøkkel (NT), kystmyrklegg, småengkall og fløyelsmarikåpe. Når det gjelder beitemarkssopp, så er det så langt påvist hele 60 arter, deriblant 19 rødlistearter, noe som også er et meget høyt antall. Flere av disse er høyt rødlistet og både regionalt, nasjonalt og dels internasjonalt sjeldne. Blant de mest interessante artene kan nevnes Clavaria incarnata (EN) (eneste kjente lokalitet i fylket og eneste sterkt truede beitemarks- Rapport 2007:8 19

20 sopp som hittil er funnet i Tingvoll), praktrødskivesopp (VU) (3-4 mycel, en av de beste lokalitetene i fylket), sauevokssopp (VU) (2 mycel), grå narrremusserong (VU) og Entoloma cf allochroum (DD) (nasjonalt sjelden art, men vanskelig bestembar). Flere av artene indikerer noe baserike forhold, selv om det neppe er snakk om et markert kalkinnslag. Verdi: Lokaliteten har en klar verdi som svært viktig (A). Det store artsmangfoldet og en rekke høyt rødlistede arter gir en fullgod begrunnelse for dette, men også god hevd er med på å forklare verdien. Skjøtsel og hensyn: Det er svært viktig å opprettholde dagens gode hevd. Fortsatt ugndyrbeite virker i overkommelig framtid som en meget god hevdsform. Veksling med andre husdyr kan være aktuelt, men f.eks. sau og tunge mjølkekyr er eksempler på skjøtsel som fortsatt vil gi alvorlige skadevirkninger. Alle former for gjødsling ut over det dyrene selv legger igjen, er svært negativt (også tilleggsforing må unngås). Det er viktig å holde et åpent til halvåpent preg, og en bør derfor sørge for å rydde busker og trær i kantsonene av og til, samtidig som en del av furubuskene ute på beitemarka helst burde vært fjernet i løpet av få år. Figur 5. Avgrensing av de to beitemarkene på Solvang og Venås. Rapport 2007:8 20

21 3.6 Aksneset: Aksneset UTM: MQ Naturtype: Slåtteeng Verdi: Svært viktig (A) Undersøkt dato: , , , , , , , , , , alle av Geir Gaarder Områdebeskrivelse Lokaliteten er ei slåtteeng som ligger på selve Aksneset, rett på oversiden av det første (vestre) bruket der. Enga har antagelig ikke vært gjødslet tidligere. Samtidig er delene nærmest huset blitt holdt kontinuerlig i hevd med tradisjonell ljåslått helt fram til nå. Til å være såpass liten er enga usedvanlig artsrik, med funn av flere sjeldne og kravfulle engplanter, som brudespore (NT), vill-lin og marinøkkel (NT). For brudespore er dette en av svært få slåtteengforekomster i distriktet (ca 15 blomstrende eks. sett i 2005), for vill-lin er dette eneste slåtteengforekomst i distriktet (og regionen?), mens marinøkkel er noe vanligere, men har her en relativt god forekomst, med flere delbestander. Av andre naturengplanter kan nevnes hårsveve, kornstarr, tiriltunge, smalkjempe, blåknapp, blåklokke, tepperot, grov nattfiol og storblåfjør. I følge eier skal det tidligere også ha vært kattefot her. I tillegg er det meget god forekomst av beitemarkssopp (34 arter), inkludert flere kravfulle og rødlistede arter. Spesielt er det grunn til å trekke fram flere mycel av den sårbare arten Entoloma sacchariolens. Også funn av sauevokssopp (VU) (2 mycel), melrødskivesopp (NT), grå duftrødskivesopp (NT), vrangtunge (NT) og Clavulinopsis cinereoides (NT) er interessante funn. Enga er for rik til å høre inn under gulaks-engkveinengene, og flere av artene indikerer et noe sesongfuktig og ganske baserikt preg. I kantsoner er det bl.a. en del røsslyng, trolig som følge av at marka er relativt grunnlendt og periodevis ganske tørr. Verdi: Dette er den mest artsrike (i forhold til størrelsen) og best bevarte slåtteenga som er kjent på Tingvoll, og også en av de mest interessante som er kjent fra fjordstrøkene i Møre og Romsdal. Funn av mange rødlistearter, inkludert flere høyt rødlistede arter, gjør at verdien opplagt blir svært viktig (A). Skjøtsel og hensyn: Den tradisjonelle slåtten med påfølgende fjerning av graset bør fortsette. En viss rydding av kantsoner for trær og kratt er ønskelig (dette har delvis skjedd i løpet av de siste par årene, da deler av tidligere gjengroende engareal har fått gjenopptatt skjøtselen). En ytterligere økning av engarealet mot vest, samt en del rydding av lauvskog i den retningen vil være positivt. Rapport 2007:8 21

22 3.7 Aksneset: Fyrlykta UTM: MQ Naturtype: Slåtteeng Verdi: Lokalt viktig (C) Undersøkt dato: , , , og , alle av Geir Gaarder Områdebeskrivelse Lokaliteten ligger helt ute på odden ved fyrlykta på Aksneset, og består av små engfragmenter der. Det er bare snakk om et par ti-talls kvm. med eng. Dette er trolig gamle slåtteengrester, men som har ligget for kronglete til å bli innlemmet i kulturenga ovenfor, og der både ferdsel, nærhet til sjøen og grunnlendt mark har ført til at de ikke har grodd særlig igjen, selv om de har vært uten hevd av betydning i mange år. I de siste 3 årene er de derimot igjen blitt slått på tradisjonelt vis med ljå eller to-hjuls slåmaskin. Engpartiet er ganske artsrikt, og inneholder både enkelte kravfulle arter som marinøkkel (NT) og vanlig nattfiol, samt gulaks, harerug, tepperot, tiriltunge, smalkjempe, knegras, engfrytle, småengkall, blåknapp, grov nattfiol, legeveronika, geitsvingel, finnskjegg, kornstarr og aurikkelsveve. Det er trolig dels snakk om friske gulaks-engkveinenger, men med overgang mot fukteng med blåknappdominans. Også en art som finnskjegg opptrer. I tillegg er det ganske god forekomst av beitemarkssopp her (15 arter), men for det meste av de mest vanlige og minst kravfulle arter. Lokaliteten brukes en god del til friluftsliv, da neset ikke minst er en meget populær fiskeplass. Det står ellers enkelte bjørketrær på neset, samt noen tornekratt. Brukshistoria er ikke nærmere kjent, men det virker sannsynlig at den i liten grad er blitt gjødslet tidligere. Verdi: Enga er lita, ikke spesielt artsrik og bare funn av en rødlisteart. Det er likevel snakk om ei eng som nå skjøttes som slåtteeng og som preges av typiske engplanter. Verdien settes derfor til lokalt viktig (C). Skjøtsel og hensyn: Den tradisjonelle slåtten med påfølgende fjerning av graset bør fortsette. Ytterligere noe rydding av busker og kratt er ønskelig. Skånsomt friluftsliv er greitt, men en bør unngå at lokaliteten forsøples, brukes til bålplass o.l. Rapport 2007:8 22

23 Figur 6. Avgrensing av de to slåttengene på Aksneset. 3.8 Aksneset, Ildridtrøa UTM: MQ Naturtype: Slåtteeng Verdi: Svært viktig (A) Undersøkt dato: , , , , , alle av Geir Gaarder Områdebeskrivelse Lokaliteten er ei lita slåtteeng som ligger inntil sørsida av gamlevegen ut til Aksneset. Enga har fått gro gradvis igjen de siste årene?, men fortsatt inneholder den en god del typiske arter for gamle, artsrike engsamfunn. Trolig har den bare vært svakt gjødslet tidligere. Slått ble gjenopptatt sommeren 2004 og graset fjernet etterpå, noe som også ble videreført de neste to årene. Av engplanter forekommer bl.a. en del orkideer, som skogmarihand og grov nattfiol, litt marinøkkel (NT), samt diverse andre vanlige naturengplanter (som hvitmaure, tiriltunge, blåknapp, gulaks, tepperot). I tillegg fruktifiserer en god del beitemarkssopp her, og 28 arter er funnet, inkludert flere rødlistearter som Entoloma cruentatum (VU), melrødskivesopp (NT), røykkøllesopp (NT), rødskivevokssopp (NT ) og gul limvokssopp (NT). Rapport 2007:8 23

24 Verdi: Lokaliteten verdsettes som svært viktig (A), siden det er snakk om ei slåtteeng som nå er velhevdet og med et ganske intakt artsmangfold med en del kravfulle engplanter og beitemarksssopp, inkludert flere rødlistearter. Skjøtsel og hensyn: Hvis slåtten i framtida utføres årlig, graset fjernes og enga ikke gjødsles, kan en forvente en gradvis bedring av kvaliteten og mangfoldet på enga. Allerede etter et år med gjenopptatt skjøtsel kunne en positiv effekt observeres, og mens verdien i 2004 ble vurdert som viktig (B), er den siden hevet. 3.9 Holmeide: Strupstad øvre UTM: MQ Naturtype: Slåtteeng Verdi: Viktig (B) Undersøkt dato: , , og Områdebeskrivelse Lokaliteten omfatter øvre del av et engparti i skogen ovenfor Strupstad. Hoveddelen av enga her er ei oppdyrket, artsfattig og intensivt utnyttet kultureng. Den øverste delen bærer derimot ikke preg av å ha vært jordbearbeidet i nyere tid og ligger som en liten knaus inn mot granplantefeltet ovenfor. Det står et par yngre bjørketrær på enga, og den hadde trolig grodd gradvis igjen i en god del år, før slåtten på ny ble tatt opp igjen i 2005 (og videreført i 2006). Det er snakk om ei gulaks-engkveineng med overganger mot kalkfattig tørreng med arter som gjeldkarve og rødknapp. Av andre naturengplanter kan nevnes legeveronika, smalkjempe, teppeort, bråtestarr, tiriltunge, engfiol, prestekrage og jonsokkoll. Bare et fåtall beitemarkssopp er påvist, men dette inkluderer rødlisteartene røykkøllesopp (NT), melrødskivesopp (NT) og rødnende lutvokssopp (NT). Det virker lite trolig at det har vært gjødslet noe av betydning her tidligere. Verdi: Lokaliteten er liten og ikke spesielt artsrik. Funn av flere nokså kravfulle og rødlistede arter gir likevel en relativt klar verdi som viktig (B). Skjøtsel og hensyn: Tradisjonell slått og gjerne også litt etterbeite år om annet er nødvendig for å bevare naturverdiene. I tillegg bør de fleste og helst alle bjørketrærne fjernes. Det er også ønskelig å ta vekk noe av skyggende plantefelt og skog rundt enga, for å få god solinnstråling og unngå at tretilknyttede mykhorrizasopp konkurrerer ut beitemarkssoppene. Rapport 2007:8 24

25 Figur 7. Avgrensing av slåtteengene på Ildridttrøa og øvre Strupstad Holmeide: Nøstvold UTM: MQ Naturtype: Slåtteeng Verdi: Viktig (B) Undersøkt dato: , , , og Områdebeskrivelse Lokaliteten omfatter engene på småbruket Nøstvold, som er nedlagt, men benyttes til feriehus. Det er snakk om hagepregede partier (med enkelte frukttrær) både ovenfor og på nedsiden av tunet. Det er for det meste gulaks-engkveinenger, men også mindre partier med tørrengpreg (med mye hårsveve) på nedsiden og litt mer fuktige enger på øversiden av tunet. Det er grunn til å anta at en del av engene har blitt gjødslet og jordbearbeidet tidligere, men at de i lengre tid bare er blitt slått (dette er ikke nærmere sjekket med eier). Karplantefloraen er ikke spesielt artsrik, men inneholder enkelte naturengplanter, inkludert sparsomt med marinøkkel (NT). I tillegg kan nevnes engfiol, smalkjempe, gulaks, engfrytle, blåknapp, grov nattfiol, tepperot, harerug, bråtestorr, tiriltunge, blåklokke, legeveronika, jonsokkoll, prestekrage og hårsveve. I tillegg er det en god del beitemarkssopp, og i alt 27 arter er så langt funnet, inkludert 5 rødlistearter (alle NT). Det er få arter på øvre deler, men litt gulfotvokssopp (NT). På nedre deler er flere arter funnet, men mest vanlige arter. Verdi: Det er snakk om slåtteenger som er i ganske god hevd og med innslag av en del engarter, inkludert enkelte rødlistede arter. Verdien settes derfor til viktig (B). Skjøtsel og hensyn: Fortsatt årlig slått er nødvendig for å bevare verdiene (dels plenslått er helt i orden). Gjødsling bør helst ikke forekomme. Rapport 2007:8 25

26 Figur 8. Avgrensing av slåtteenga på Nøstvold Holmeide: Gjelen UTM: MQ Naturtype: Naturbeitemark Verdi: Viktig (B) Undersøkt dato: , og av Geir Gaarder Områdebeskrivelse Lokaliteten er ei lita beitemark på nedsiden av bygdevegen, rett etter snuplassen ovenfor Tessvikbukta. Hevden har vært ujevn en periode, og inntil 2005 var området noe preget av gjengroing, men de to siste årene har hester beitet her periodevis på sommeren. Nedre deler har spor etter plogfurer og har tydeligvis vært jordbearbeidet, mens øvre halvdel trolig bare har vært overflateryddet eng og beitemark. Lokaliteten virker ikke særlig artsrik, og indifferente og nitrofile engplanter dominerer, Lokalt er det også noe naturengplanter, dels med bl.a. en del legeveronika opp mot vegen, samt i øvre kant mot den tidligere opp-pløyde beitemarka også andre arter som smalkjempe, blåknapp, tepperot, kornstarr og gulaks. I sistnevnte parti ble det i tilegg ved besøket funnet spredt med beitemarkssopp (13 arter), inkludert de to rødlisteartene gulbrun narrevokssopp (NT) og musserongvokssopp (NT). Det virker mest sannsynlig at deler av beitemarka har blitt noe gjødslet tidligere, men at deler av den bare har mottatt små mengder. Rapport 2007:8 26

27 Verdi: Det virker riktig å gi lokaliteten verdi viktig (B), spesielt fordi to nokså kravfulle rødlistearter er påvist. Få andre interessante arter og relativt lite areal gjør at noen høyere verdi er lite aktuell, men ganske god, gjenopptatt hevd trekker i positiv retning. Skjøtsel og hensyn: Det er viktig å sørge for en årlig god nedbeiting. Noe variasjon i husdyrslag, f.eks. bruk av ungdyr enkelte år er sannsynligvis positivt. Enga bør helst ikke gjødsles, i hvert fall ikke de artsrike partiene. Fortsatt rydding av busker og trær i kantsonene er en fordel Holmeide: Bakkå UTM: MQ Naturtype: Slåtteeng Verdi: Lokalt viktig (C) Undersøkt dato: , , , av Geir Gaarder Områdebeskrivelse Dette er snakk om partier av ei boligtomt med plen og kantsoner mot bygdevegen i nedkant. Alder på plenen er ikke nærmere kjent, men den er trolig noen ti-år gammel. Det er ikke nærmere sjekket om den har vært gjødslet, men den bærer i liten grad preg av dette. De interessante partiene begrenser seg til ei lita kantsone nær oppkjørsla i øst, der det bl.a. vokser marinøkkel (NT) og enkelte beitemarkssopp som lutvokssopp. I tillegg kommer nedre deler av vestre deler av plenen som har færre naturengplanter, men flere vanlige arter beitemarkssopp (14 arter). Dagens hevd virker god for lokaliteten. Det er også innslag av naturengplanter, inkludert noe grov nattfiol i øvre del av tomta, men disse arealene holdes ikke i hevd og gror langsomt igjen og inkluderes derfor ikke i lokaliteten. Verdi: Ut fra funn av en rødlisteart så burde kanskje verdien vært satt til viktig (B), men lokaliteten er såpass liten og potensialet for å finne flere rødlistearter virker såpass svakt, at verdien her under tvil bare settes til lokalt viktig (C). Skjøtsel og hensyn: Fortsatt skjøtsel som plen vil ivareta verdiene, så sant partiene ikke blir gjødslet. En bør unngå jordbearbeiding, tilplanting og lignende inngrep. Rapport 2007:8 27

28 3.13 Holmeide, Vikahammaren UTM: MQ Naturtype: Slåtteeng Verdi: Viktig (B) Undersøkt dato: , , , , , , , alle av Geir Gaarder Områdebeskrivelse Lokaliteten omfatter deler ei hyttetomt ute på Vikahammaren mellom Tessvikbukta og Plassbukta på Holmeide. Engpartiene her forvaltes som plen og klippes jevnlig. Deler av plenen er trolig nokså ung, men det er tydelig også partier som må være rester av gammel beitemark eller slåttemark. Plenen blir ikke gjødslet. Særlig partier inntil nordsiden av det ytre huset er ganske artsrike og inneholder enkelte kravfulle naturengplanter som harerug og marinøkkel (NT). Av andre arter er det funnet smalkjempe, tiriltunge, legeveronika, engfrytle, tepperot, blåknapp og kornstarr. I tillegg er det her god forekomst av beitemarkssopp (18 arter), inkludert funn av rødlisteartene elegant småfingersopp (NT), lillagrå rødskivesopp (NT) og Entoloma velenovskyi (NT ). Vegetasjonstype er noe vanskelig å vurdere, men den kan kanskje plasseres som ei gulaks-engkveineng. Hevden har vært ganske god med moderat plenklipp tidligere. Eiendommen skifter eier i 2005, og det er ukjent hvordan de nyere eierne forholder seg til verdiene her. Verdi: Lokaliteten verdsettes som viktig (B), siden flere kravfulle engplanter og beitemarksssopp er påvist, inkludert to rødlistearter. Skjøtsel og hensyn: Det er viktig med fortsatt årlig slått/plenklipp, og helst at graset fjernes. Bruk av gjødsel eller sprøytemidler vil raskt kunne ødelegge naturverdiene. Det samme gjelder jordbearbeiding Holmeide: Plassbukta UTM: MQ Naturtype: Naturbeitemark Verdi: Viktig (B) Undersøkt dato: , , , , , , alle av Geir Gaarder Områdebeskrivelse Det meste av engene og beitet mellom Holmeidelva, vegen, sjøen og Tessvikbukta i øst består av intensivt utnyttede og godt oppgjødslede enger ned mot sjøen, samt litt småskog med blanding av bl.a. furu, bjørk og gråor. Svartor finnes også sparsomt, men i liten grad innenfor avgrenset lokalitet. Den østligste delen, samt partier Rapport 2007:8 28

29 mellom sjøen og småskogen i Plassbukta har derimot et noe bedre innslag av naturengplant er og virker generelt svakere gjødslet. Også her er det likevel litt preg av gjødsling. En del beitemarkssopp er likevel funnet her, i alt 20 arter, inkludert rødlistearten rødskivevokssopp (NT). Deler av enga har karakter av gulaksengkveineng i øvre deler, der det foruten nevnte arter også vokser finnskjegg, legeveronika, aurikkelsveve, engfiol, smalkjempe, blåklokke, tepperot, engfrytle, kornstarr, grov nattfiol, harerug, bråtestarr og tepperot, mens det blir overgang mot mer urterik strandeng ned mot sjøen med bl.a. en del smalkjempe, blåknapp og tiriltunge. Noen strandeng er det lite av, men bl.a. rustsivaks opptrer sparsomt. Dagens beitetrykk med storfe er godt. Verdi: Lokaliteten vurderes under litt tvil som viktig (B). Den inneholder enkelte klare kvaliteter inkludert en rødlisteart, men er nokså liten, artsfattig, og litt preget av gjødsling. Skjøtsel og hensyn: Fortsatt godt beite er nødvendig. Noe rydding av trær og busker år om annet vil også være nødvendig. De engpartiene som har mottatt minst gjødsel tidligere, bør helst ikke gjødsles i framtida. Figur 9. Avgrensing av beitemarker og slåtteenger mellom Holmeide og Strupstad. Slåtteenger tilknyttet hytte- og boligtomter er registrert på Vikahammaren og Bakkå, mens det er beitemark i Plassabukta og på Gjelen. Rapport 2007:8 29

30 3.15 Holmeide: Oppistua - plen UTM: MQ Naturtype: Slåtteeng Verdi: Viktig (B) Undersøkt dato: Jevnlig i perioden av Geir Gaarder Områdebeskrivelse Lokaliteten ligger på Holmeide, på gardsbruket Oppistua, og omfatter en liten plenflekk på vestsiden av hovedbygningen. Det er snakk om et parti med frisk gulaksengkveineng som de siste par årene er blitt slått, og som tidligere sannsynligvis i stor grad er blitt skjøttet som en plen. Enkelte naturengplanter forekommer sparsomt, som gulaks, tepperot, engfrytle, blåknapp og legeveronika. Grov nattfiol vokser i andre engpartier på garden, men ikke i denne enga. Alder på enga er ukjent, men trolig er den ganske gammel. Mest sannsynlig har den nok vært litt gjødslet tidligere, men ikke mer enn at en del naturengplanter og beitemarkssopp kan vokse her. Av sistnevnte gruppe er 9 arter påvist. For det meste er det snakk om de mest vanlige og minst kravfulle artene, men også rødlistearten mørkskjellet vokssopp (NT) ble funnet her i Verdi: Lokaliteten vurderes under tvil som viktig (B). Den er liten og ganske fattig på naturengplanter, men det er en del beitemarkssopp, inkludert en rødlisteart. Skjøtsel og hensyn: Fortsatt årlig slått og ingen gjødsling er mest aktuelle og praktiske form for skjøtsel. I den grad det er mulig vil litt etterbeite av husdyr bare være en fordel. En bør unngå kjøring med tunge maskiner på enga og gjenlegging av gardsredskap m.v Holmeide: Oppistua - beitemark UTM: MQ Naturtype: Naturbeitemark Verdi: Lokalt viktig (C) Undersøkt dato: og av Geir Gaarder Områdebeskrivelse Lokaliteten ligger på Holmeide, på gardsbruket Oppistua, og omfatter et beitemarksareal på nedsiden av bygdevegen, ned mot sjøen. Østre deler av engene her er jordbearbeidete og artsfattige kulturenger. Det vestligste engstykket har derimot tydeligvis i lengre tid vært beitemark, selv om arealet nok i noen år har fått gro igjen. De siste par årene har det derimot gått hester her som til dels har sørget for god nedbeiting. Beitemarka må sies å være gjennomgående ganske artsfattig og har opplagt vært en del gjødslet tidligere. Omfanget av gjødslingen har tydeligvis like- Rapport 2007:8 30

31 vel ikke vært større enn at en del av de vanlige artene med beitemarkssopp har overlevd på deler av beitemarka (eller har kunnet reetablere seg etter at gjødslinga har gått tilbake), og 14 arter er funnet. De seinere årene er det ikke blitt gjødslet her. Det er lite av naturengplanter, og dels er det snakk om fattige utforminger av friske til fuktige, basefattige enger. I vegkanten opptrer derimot noe flere naturengplanter, knyttet til friske til tørre enger, ikke minst smalkjempe. På oversiden av vegen, rett øst for avgrenset lokalitet er det dessuten en ganske artsrik vegkant med flere naturengplanter som grov natttfiol, blåklokke, legeveronika, tiriltunge m.v., samt at et eksemplar av brudespore (NT) har blomstret her et par år. Verdi: Lokaliteten har en ganske grei verdi som lokalt viktig (C). Den er ikke spesielt stor og har hatt dårlig hevd i en del år, samtidig som ingen spesielt sjeldne og kravfulle arter er påvist. Nå er likevel hevden igjen ganske god, og det finnes tross alt flere typiske arter for naturbeitemark her, til dels i gode bestander. Skjøtsel og hensyn: Fortsatt godt beite er nødvendig. Noe rydding av trær og busker i nedkant av enga vil være en fordel. Skal de biologiske verdiene opprettholdes, er det i tillegg en fordel om de mest artsrike delene av beitemarka i liten grad blir gjødslet med kunstgjødsel, gylle o.l. Figur 10. Avgrensing av slåtteenga og beitemarka på Oppistua, Holmeide. Rapport 2007:8 31

32 3.17 Holmeide: Båtnesgeilen UTM: MQ Naturtype: Naturbeitemark Verdi: Lokalt viktig (C) Undersøkt dato: og av Geir Gaarder Områdebeskrivelse Lokaliteten ligger på Holmeide, på oversiden av bygdevegen litt øst for Båtneset. Her er det et beitemarksområde som er blitt noe beitet av hest de siste to årene. Tidligere har trolig hevden vært noe ujevn i perioder, men området har ikke virket særlig gjengrodd. De åpne beitemarkspartiene er gjennomgående artsfattige og kan trolig delvis betegnes som sølvbunkeenger (men også strandrør er stedvis vanlig). Sannsynligvis har de vært en del gjødslet tidligere og deler av dem har også vært jordbearbeidet i nyere tid. Mindre partier er likevel mer artsrike, bl.a. med en del beitemarkssopp (17 arter funnet), og har sannsynligvis ganske gammel eng som i noe mindre grad er blitt tilført gjødsel. Dette gjelder særlig en lav, liten knaus inn til bygdevegen, samt et litt mer bortgjemt parti på nordre del av beitemarka. På førstnevnte sted er bl.a. rødlistearten lillagrå rødskivesopp (NT) påvist. Her vokser for øvrig også en del engfiol, samt smalkjempe. Verdi: Lokaliteten får verdi som lokalt viktig (C). Det er bare små flekker med litt mer artsrike partier her, og på disse er for det meste ganske trivielle arter påvist. En rødlisteart er også funnet, men sparsomt. Skjøtsel og hensyn: Fortsatt godt beite er nødvendig, men en bør samtidig helst unngå for mye tråkkskader i kantsoner mot vegen. Gjødsling bør unngås på de små, mer artsrike partiene Holmeide: Båtneset nord UTM: MQ Naturtype: Naturbeitemark Verdi: Lokalt viktig (C) Undersøkt dato: av Geir Gaarder Områdebeskrivelse Lokaliteten ligger på Holmeide, på oversiden av bygdevegen rett øst for Båtneset. Her er det et beitemarksområde som er blitt noe beitet av hest de siste par årene. Det er mulig hevden har vært litt mer ujevn tidligere, men området har nå et uvanlig pent beitemarkspreg, med godt nedbeitet eng med spredte busker og trær. Beitemarka virker ikke særlig jordbearbeidet i nyere tid, og har lite innslag av nitrofile arter som indikerer sterk gjødsling. Det er likevel overraskende sparsomt med Rapport 2007:8 32