Lona Parken B5 LANDSKAP. Konsept planforslag

Transkript

1 Lona Parken B5 LANDSKAP F2 Konsept planforslag Landskapsplanen for B5 tar utgangspunkt i den eksisterende vegetasjonen i Åsaneområdet med særlig fokus på det karakteristiske myr og skogområdet. Ønsket er at denne vegetasjonstypen vil fargelegge grøntanlegget ved B5 som har nær tilknytning til den nye Ulsetlona. Karakteren fra det eksisterende bekkedraget skal sette tonen for landskapsutformingen ved Lonaparken. Landskapet ligger på et lokk over parkeringskjeller for områdets beboere. Målet er å oppnå et dynamisk, frodig og grønt område mellom husene. Uterommene gis et utbredt vegetasjonsdekke fra husvegg til husvegg, og med en variert og mangfoldig vegetasjonsbruk oppstår et mykt og levende landskap. Slik vil uteområdene gi en god og funksjonell kontrast til den stramme og forholdsvis tettbygde arkitekturen. Uteområdene tilbyr friske, grønne oppholdsrom for uteaktiviteter av høy kvalitet, og vil gi beboerne avslappende og varierte pusterom for folk i alle aldre. Konseptdiagram for landskapsplanen ved B5 Ved boligområdet Lonaparken er det ønskelig å oppnå en variasjon, både i bruk og romlig karakter. Eksempelvis skaper det blågrønne offentlige bekkedraget, Ulsetlona, en levende kontrast til det mer urbane gateløpet som strekker seg gjennom boligområdet. Gågaten leder til torg og plasser for opphold og tilhørende aktiviteter.

2 Diagrammet over viser forholdet mellom den urbane aksen gjennom boligfeltet og Ulsetlonas blågrønne streng. Den ulike karakteren ved disse strekkene øker orienterbarheten i området og ulikhetene gir området en spennende variasjon. Atkomst og trafikk: Hele boligområdet er planlagt som et gang og sykkelområde. Biltrafikk er kun tillatt i forbindelse med vedlikehold, snømåking, flyttebiler og utrykning. Uteområdet fungerer på denne måten som en stor park mellom husene, med forbindelseslinjer mellom de viktigste funksjonene. Atkomst for gående og syklende er fra sør via kjøpesenteret og langsmed turvei ved Ulsetlonas østre bredd. Det er også flere atkomster fra nordvest og nordøst inn i boligområdet. Alle disse atkomstene utformes universelt som gir alle brukergrupper god tilgang. For B5 vil hovedatkomst være fra sør. Parkering for personbiler ledes ned i parkeringskjeller under boligområdet. Det legges opp til direkte atkomst fra parkeringskjelleren opp i bygninger. Sykkelparkering er for B5 i hovedsak

3 plassert i kjeller og i bod. Det er avsatt noen få sykkelparkeringsplasser utenfor hver blokk Totalt er det 73 sykkelparkeringer, 2 parkeringsplasser for sykkel pr 100m2 bolig. Dette byggetrinnet har 3618,8 m2 til sammen. Uteoppholdsareal: Uteoppholdsareal: For å ivareta krav om uteoppholdsareal er det både lagt opp til private balkonger/terrasser og deler av uteoppholdsarealet tilknyttet B6 kan benyttes som uteoppholdsareal. Videre kan deler av parken/vassdraget benyttes til opphold. I LonaParken er det fokus på å skape uterom og fellesarealer som tilrettelegger for variert bruk og beboeres ulike behov. Private oppholdssoner på mellom 6 15m 2 ivaretas gjennom terrasser og balkonger i direkte tilknytning til boligene. Terrassene på bakkeplan skjermes for sjenerende innsyn i hovedsak gjennom bruk av romdannende vegetasjon. Gårdsrommene mellom husene skal kunne brukes av fotgjengere som gjennomfartsvei mellom ulike mål, og som egne halvoffentlige uterom for sameiene. For B5 vil utearealet til B6 på østsiden av boligene fremstå som et offentlig tilgjengelig uterom med lek og oppholdsplasser innpasset i et utfyllende grønt parkdrag. Fellesarealet mellom B6 og B5 og deler av grøntområdet langsmed Lona. Lekeområder for B5 ivaretas i tilgrensende grøntområder. Diagram som viser areal definert som felles uteoppholdsareal for bolig.

4 Terreng: Det er planfri atkomst til boligene fra nordvest siden. Byggene ligger langsmed Ulsetlona og vassdraget/parken. På grunn av flomsikring og vassdrag legges det opp til en høydeforskjell mellom privat uteplass for boligene og offentlig uteoppholdsareal/parkdrag. Høydeforskjellen mellom det private uteoppholdsarealet og g/s tas opp med terreng med vegetasjon der det er mulig. Noen steder tas høydeforskjellen opp med en mur. Dette for å ivareta brannoppstillingsplasser. Murene kombineres stedvis med sitte oppholdsplasser. Der det er behov legges det inn flettverksgjerder eller tilsvarende inni vegetasjonensikkerhetsmessig, som med tiden vil skjules av vegetasjonen her. I rommet mellom bygg B og C legges det opp til en snarvei ned til park/ vassdraget. På grunn av P kjelleren under blokkene og høydeforskjellen ned til park/vassdraget vil denne forbindelsen ikke oppfylle krav til UU. På en 5 meters strekning får den en stigning på 1:15. Dette anses som ok da snarveien er av sekundær art og det er lagt opp til universelle adkomster ned til vassdraget i begge ender av B5. Mellom bygg B og C legges det opp til lavere kanter langsmed snarveien for å sikre mulighet for vegetasjon her over P kjeller Materialbruk: Det skal benyttes robuste og herdige materialer som tilpasses LonaParkens ulike områders karakter og bruk. Asfaltdekke kantet med granittrenner og 12/25 kantstein brukes på gangog sykkelveier internt i området. Atkomstsonene legges med betongheller i ulike formater. Sykkelparkering med smågatestein. I de private sonene benyttes tredekke. Kanter er foreslått utformet i granitt/betong. Alle benker gjøres attraktive med treavdekking. Lekearealer vil ha gressdekke der bruken tillater det. Fallunderlag av plasstøpte gummidekker og/eller fallsand benyttes der det er nødvendig. Belysning: Det legges opp til parkbelysning tilsvarende som beskrevet for B6 langsmed den offentlige g/s i parken. På inngangssiden vil belysning beskrevet i B6 gi tilstrekkelig lys for den interne veien her. I tillegg vil det være naturlig å tenke seg lys ved inngangene til byggene. Overvannshåndtering: Tette, harde belegninger holdes til et minimum i boligfeltet slik at avrenningen begrenses ved store regnskyll. Avrenning til harde flater ledes til plantefelt eller i åpne renner gjennom

5 boligområdet. Overskytende avrenning fra plantefelt og renner går til sluk, som leder overvannet videre ned i et lokalt fordrøyningsmagasin. Ved å lede avrenning til plantefelt vil regnvannet gi noe vanning til planter i grøntanlegget og behovet for kunstig vanning reduseres. Fordrøyningsmagasinet avlaster belastningen på det offentlige ledningsnettet. Beplantning/vegetasjonsbruk Vegetasjonsvalget tar utgangspunkt i stedegne vegetasjonstyper. Disse vegetasjonstypene gir oss en palett av stedegne arter som egner seg langs Ulsetlona og noe mellom bebyggelsen. Vegetasjonen og plantevekst på dekker og landskapslokk over parkeringskjeller vil søke å etterligne det opprinnelige uttrykket som eksisterte i området før utbygging. Bunnsjikt kan bestå av arter som gress, eng, siv og strå. Busksjikt og tresjikt vil også være sammensatt av et utvalg arter for å oppnå en sammensatt variasjon. Lek og oppholdsplasser i området rundt B5 integreres i de grønne uteområdene på en sømløs måte. Runde og ellipseformete felter i gress danner ramme for ulik bruk og lekeaktiviteter. Uterommene mellom byggene har alle ulik karakter. Vegetasjonsbruken tilpasses de enkelte uterommenes egenart, solforhold, ønsker for bruk og behov. Slik kan gårdsrom og områder gis sin egen identitet og gi variasjon i boligfeltet. Ulsetlona er en blågrønn hovedstreng gjennom Lona Parken. Områder som kombinerer kontakt med vann og vegetasjon tilbyr uteområder av spesielt høy kvalitet. Denne blågrønne strengen har våtmarksvegetasjon, åpne gressområder for lek, aktivitet og opphold og enkelte områder med kanter og trinn som gir tilkomst og ulike møter med vannet. Vegetasjonsbruken deles opp i to hovedgrupper: 1. Ulsetlona: våtmarksplanter/ blågrønn struktur 2. Vegetasjon mellom bebyggelsen: stedegnede arter med fritt/friskt/dynamisk preg Vegtasjonsbruk B5 Vegetasjon som er tenkt brukt innenfor området B5 er valgt ut fra ønske om vakre høstfarger og stedstilpasning. Trær som er valgt er hjertetre og rogn. Busker er tenkt som skjerming av private soner. Her videreføres noe av den samme type vegetasjon som brukt i B6 som blant annet Svartsurbær, i tillegg er det valgt ut typer som er mer tilpasset vegetasjonen i nærheten av Ulsetlona, som rognspirea, rødpil samt et utvalgt av stauder/gressarter som Hagerørkvein og Strutsevinge.