Mål- og budsjettdokument

Transkript

1 Mål- og budsjettdokument Fylkesrådmannens forslag

2

3 Innhald 1 INNLEIING OG SAMANDRAG SAMANDRAG FYLKESKOMMUNENS ØKONOMI FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 OG ØKONOMIPLAN INVESTERINGSPROGRAM POLITISK STYRING, ADMINISTRASJON, FELLESTENESTER OG FOLKEHELSE MÅL OG PRIORITERINGAR Økt resultatfokus Effektivitet og e-satsing Økt samhandling Andre satsingar FOLKEHELSE VIDAREGÅANDE OPPLÆRING VIDAREGÅANDE OPPLÆRING I SKOLE STATUS OG RESULTAT VIDAREGÅANDE OPPLÆRING I BEDRIFT - STATUS OG RESULTAT FOKUSOMRÅDE 1: AUKA GJENNOMFØRING FOKUSOMRÅDE 2: BETRE LÆRINGSMILJØ OG LÆRINGSUTBYTTE FOKUSOMRÅDE 3: KOMPETANSEHEVING FOKUSOMRÅDE 4: UTVIKLE GODE SAMARBEIDSARENAER TANNHELSE REGIONAL UTVIKLING NÆRINGSUTVIKLING, ATTRAKSJONSKRAFT OG MILJØ STATUS OG RESULTAT NYSKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING KULTUR INTERNASJONALT ARBEID KULTURMINNEVERN DIGITAL INFRASTRUKTUR AREAL OG TRANSPORT KOMMUNAL PLANLEGGING OG OPPFØLGING AV REGIONAL PLANSTRATEGI FYLKESVEGAR KOLLEKTIVTRANSPORT BYSTRATEGI GRENLAND TABELLVEDLEGG... 77

4 1 Innleiing og samandrag Mål- og budsjettdokumentet for Telemark fylkeskommune byggjer på vedtaket om Langtidsprioriteringar (LTP). Denne blir handsama og vedteke kvart år i junitinget. Der saka om Langtidsprioriteringar tar for seg meir langsiktige utfordringar og strategiske grep for å møte desse, ser Mål- og budsjettdokumentet på fylkeskommunen sin økonomi dei neste fire åra, med særskilt fokus på kommande budsjettår. Det er viktig å tydeleggjere utfordringar og risikofaktorar som krev særskild vaktsemd og tilpassing for å oppnå best mogleg ressursutnytting og tydeleg synleggjering av fylkeskommunens prioriteringar kommande år. Regional planstrategi er det einaste obligatoriske elementet for planlegging på regionalt nivå. Regional planstrategi er ei vidareføring av «Bærekraftige Telemark» som blei vedteken av fylkestinget i Statlege og regionale organ skal leggje den regionale planstrategien til grunn for det vidare planarbeidet i Telemark. Hovudsatsingsområda som ligg i regional planstrategi bør også ligge som klåre føringar for dei prioriteringane som blir lagde i mål- og budsjettdokumentet og i oppfølging gjennom LTP. Dette planarbeidet bør vidareførast i 2013, etter endeleg vedtak om planstrategien, og der også systemet for balansert målstyring (BMS) blir kopla på i den heilskapelege målstyringa: Berekraftig miljø: Klima og energi Natur, kulturmiljø og landskap By- og tettstadutvikling Berekraftig økonomi: Verdiskaping og næringsutvikling Samferdsel og infrastruktur Berekraftige sosiale forhold: Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Kompetanse og utdanning Kultur/opplevingar På alle desse områda kan det vere aktuelt å ha eit tettare samarbeid med den einskilde kommunen, støtta av regionråda. Ei samarbeidsavtale mellom den einskilde kommunen og Telemark fylkeskommune, og som er bygd opp ut frå prioriteringane i regional planstrategi, kan vere ein eigna reiskap der begge partar kan synleggjere sine prioriteringar og samstundes vere meir føreseielege i si planlegging. Det skjer mykje innafor samferdsleområdet. Her kan nemnast igangsetting av anleggsarbeidet med Eidangerparsellen, Bystrategiarbeidet, arbeidet med strategi for driftskontraktar på fylkesvegar og tilpassing og utvikling innafor kollektivområdet. Det er investert betydeleg på fylkesvegar dei seinare åra. Likevel er behovet stort. Det er ei særskilt utfordring å styre når prosjekta i for stor grad får overskridingar på kostnadsrammene. Det blir jobba særskilt med dette overfor Statens Vegvesen. Ei utfordring framover blir å rette eventuelle auka tilskot innan samferdsel og kollektivtrafikk inn mot dei aktuelle tiltaka og ikkje inn på andre område som der og då synest å ha trong for ein auke. COWI har i ein fersk rapport, bestilt i FOUoppdrag frå KS, anslått nytteverknaden av å betre samferdslestrukturen for samfunnet generelt, såkalla meir-nytteeffektar. Modellen som er nytta er basert på at tre mekanismar:

5 3 samsvar, deling og læring, bidreg til større og meir integrerte regionar, og gjennom dette leggje til rette for auka produktivitet og verdiskaping omsyn som er viktige å ta med i ei langsiktig samferdsleplanlegging på regionalt nivå. Fylkeskommunen har eit særleg ansvar knytt til fylkesvegar i infrastrukturen, dette er difor eit prioritert område i budsjettframlegget. Telemark treng kompetanse. Dette er merkbart når det gjeld rekruttering både til privat og offentleg verksemd. Fylket ligg lågt med tanke på kor stor del av innbyggjarane som har høgare utdanning. Dette er dels historisk tinga, men vert også tydeleg gjennom offentleg statistikk på nasjonal nivå. Ambisjonen må vere å endre dette biletet. Dette startar allereie i barnehagen og grunnskolen. Kvalitetsarbeidet i vidaregåande opplæring må halde fram og mellom anna rapporterast gjennom «Tilstandsrapporten». Forpliktande samarbeid mellom skoleeigarane er viktig, og bør også kunne takast inn i ei samhandlingsavtale med den einskilde kommunen. Oppfølging av fylkestingets vedtak knytt til framtidig skoletilbod ("Skoletilbod 2020") skal sendast ut på høyring vinteren 2013 og saka skal til politisk handsaming same vår. Denne skal setje rammer for fordeling og dimensjonering av utdanningsprogram på den einskilde skoleeininga framover. Oppfølging av den delen av vedtaket i sak om Langtidprioriteringar som går på skoleanlegg og investeringar ligg inne som del av denne prosessen. Målet om auka gjennomføring og best mogleg kvalitet skjer i all hovudsak i det einskilde klasserommet. Auka elevtal legg press på dei økonomiske rammene. Det er venta ein reduksjon i elevtalet etter 2013, men dette er basert på prognosar knytt til gruppa med ungdomsrett. Dei vidaregåande skolane er prioriterte i budsjettframlegget. Mange aktørar har forventningar til den rolla Telemark fylkeskommune skal ivareta som regional utviklingsaktør. Det trengst og økonomi for å kunne følgje opp dei forventningane som både kommunane, næringslivet, høgskole- og forskingsmiljøet og frivillig sektor har til fylkeskommunen. Det er i dette samspelet vi utviklar regionen vidare i tråd med dei prioriteringane som er gitt gjennom regional planstrategi og dei planane denne blir følgd opp med. Det er viktig å sjå nærare på ressursbruk og korleis vi kan styre og prioritere denne best mogleg. For å sikre betre styring med kostnadsutviklinga og styringa innafor fylkesvegar er det i gang eit arbeid med kartlegging av investeringsprosjekt dei siste fem åra med analyse av årsaks- og rapporteringsforhold, dette er også med som problemstilling i eiga arbeidsgruppe som jobbar med NTP i fylkesrådmannsutvalet. Forslag til Statsbudsjett for 2013 inneber ein realvekst. Med bakgrunn i stram styring gjennom dei innleiande fasane av budsjettprosessen så gjev dette rom for å kunne redusere innstramminga noko på prioriterte område samstundes som det kan sikrast eit visst rom til fri avsetnad. Samla sett inneber forslag til Mål- og budsjett for ei viss innstramming på alle områder, men utan dramatiske reduksjonar samanlikna med inneverande år.. Prognosane framover tilseier ei sterkare prioritering i den oppgåveporteføljen fylkeskommunen har. Der andre fylkeskommunar opplever sterk vekst i folketal og utfordringar for å utvide tenesteproduksjonen i samsvar med dette, er vår utfordring å stramme inn på tenestetilbodet i tråd med lågare statlege overføringar. Særleg gjeld dette innafor vidaregåande opplæring og gruppa år, her syner prognoser på forventa utgiftsbehov ein reduksjon på om lag mill kroner dei kommande åra er eit unnatak med elevtalsvekst. I dette biletet er det viktig å sjå samanhengen mellom dei økonomiske rammene som byggjer på talet på åringar medan ungdom ofte nyttar opp mot 5 år på å fullføre eit vidaregåande løp og har rett til dette. I tillegg er det om lag 2,3 % av

6 4 elevtalet som har brukt opp sin rett men som likevel får eit tilbod innafor våre vidaregåande skolar. For å sikre at vedtekne ambisjonar kan nåast er det heilt avgjerande å evne å prioritere oppgåve- og rolleportefølje strammare og gjennomføre det vedtekne. I tillegg til forventa reduksjon i statlege overføringar kjem økonomiske konsekvensar av eigne vedtekne satsingar der investeringar i veg og skoleanlegg inneber ein betydeleg auke i lånegjelda og slik sett reduserer rammene til drift. Stram sentral styring og solid budsjettdisiplin har vore viktig for å sikre mest mogleg stabilitet i driftsrammene. Etablering av økonomiske reservar er avgjerande for stabilitet. Dei viktigaste utfordringane i den økonomiske styringa er pensjonskostnadene og handsaming av desse samt noverande og forventa rentenivå kopla mot finansforvaltning og lånestruktur. 1.1 Samandrag Fylkeskommunens økonomi er sårbar ut frå fleire perspektiv. Særleg er det viktig å merke seg følgjande forhold: Lånegjelda er høg og overskrid vedtekne rammer for mange investeringsprosjekt. Samstundes ligg det betydelege planar for vidare lånefinansierte prosjekt. Bygging av ny Skien vgs er det dyraste enkeltprosjektet. Dimensjonering og innhald vil bli vurdert inn i saka om framtidig skoletilbod. Ei totalvurdering av investeringsbehov og fylkesrådmannens vurdering og prioritering av desse, vil bli tatt inn i investeringsstrategien som skal rullerast i samband med LTP (24). Prinsipp og føringar for låneforvalting vil bli drøfta i same sak. Arbeidet med å betre styringa med investeringsprosjekt er i gang, i tett samarbeid med Statens Vegvesen. Lågvekstutfordringa verkar inn på inntektssida i fylkeskommunen, då lågare folketalsvekst enn landet gjev lågare rammetilskott sidan dette baserer seg på folketal. Forslag til ny kostnadsnøkkel knytt til statlege overføringar til fylkeskommunane vil bli presentert i samband med Kommuneproposisjonen for Det er usikkert korleis dette vil slå ut for Tfk, men det er varsla at indikatoren for samferdsel blir endra og vekta tyngre som konsekvens av auka vegansvar for fylkeskommunane. Konsekvensane for vårt fylke vil bli særskilt drøfta og belyst så snart dette er kjent. Pensjonskostnadane har vore relativt stabile dei seinare år. Premieavvika har dei seinare år vore positive og reguleringspremien relativt stabil. Det ligg no an til at pensjonskostnaden aukar betydeleg. Dette påverkar direkte fylkeskommunens driftsramme. Vedtaket i samband med årsrekneskapen for 2011 om å sette av premieavviket for å sikre reserve er eit viktig tiltak. Vestviken kollektivtransport AS er i rettssak mot Skatt Sør. Saka dreier seg om selskapet har rett til frådrag på inngåande meirverdiavgift. Dommen frå tingretten er anka av eigarane (Vestfold, Buskerud og Telemark fylkeskommuner). Dersom dommen frå tingretten blir ståande, vil dette innebere eit krav mot selskapet om tilbakebetaling av urettvis frådrag for inngåande mva.. I tillegg krev Skatt sør at selskapet innrettar seg som om dommen skulle vere rettskraftig. Ulike kontraktsformar og vurderingar mellom eigarfylka gjer at Telemark har engasjert ekstern bistand for å sjå på korleis dette kan handterast rett i mellomfasen, og det er dialog med Skatt sør om dette. For å sikre at det ikkje må kuttast i rutetilbodet som følgje av dette, er det sett av 5 mill kroner.

7 5 Følgjande hovudtiltak er foreslått i dokumentet: Samla sett er budsjettforslaget i all hovudsak ei vidareføring av drifta i Statsbudsjettet innebar at område som låg an til betydeleg reduksjon fekk dempa denne. I tillegg er elevtalsutviklinga høgare enn venta. Dei viktigaste prioriteringane er: Fylkesvegar. Ramma til drift og vedlikehald er for låg til å hindre forfall. Forslag til budsjett inneber ein auke i vegvedlikehaldet i 2013 samanlikna med nivået i opprinneleg budsjett Dei vidaregåande skolane. Elevtalet er høgare enn forventa. Ramma til skoletilbodet er auka for å sikre eit best mogleg pedagogisk tilbod til alle elevar. Prioritering av ressursar som skal sikre målsettinga om best mogleg gjennomføring blir lagd til grunn for verksemdenes disponering av tildelt ramme. Midlar til fri avsetning. Det ligg inne forslag om å sette av totalt 10 mill kroner. 2 Fylkeskommunens økonomi Status Netto driftsresultat bør liggje på minimum 3 %. Dette meiner staten indikerer ein sunn økonomi i kommunal forvalting. Telemark hadde eit netto driftsresultat på 3,9 % i 2011, dette er lågare enn snittet for fylkeskommunane. Frie inntekter er inntekter som kommunane kan disponere utan andre bindingar enn gjeldande lovar og forskrifter. Skatt på inntekt og formue og rammetilskott frå staten er frie inntekter. Telemark ligg over snittet i Sør-Noreg når det gjeld frie inntekter, men er svært utsett når det gjeld utviklinga i skatteinngang på landsbasis, sidan inntektsutjamninga utgjer ei betydeleg inntekt. Fylkeskommunen har dei seinare åra tatt grep for å redusere sårbarheita ved svingingar som rentebufferfond og premieavvik knytte til pensjon. Det er bevisst satsa på å byggje reservar:

8 6 Sør- Landet Telemark Telemark V-Agder Buskerud Norge eksl Oslo Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter 2,8 5,8 2,9 3,9 5,2 6,8 Økonomireglementet legg til grunn at ein tredel av lånegjelda skal ha flytande rente, ein tredel ha fastrente medan ein tredel er opp til administrasjonens vurdering. Pr dato ligg omlag halvparten av fylkeskommunens låneportefølje i fastrenteavtaler. Dette vil vurderast fortløpande. Telemark lånefinansierer i større grad sine investeringar enn andre: Sør- Landet Telemark Telemark V-Agder Buskerud Norge eksl Oslo Overføring fra driftsregnskapet, i % av brutto investeringsutgifter 33 10, ,4 22,2 21,1 Tilskudd, refusjoner, salgsinntekter m.v., i % av brutto investeringsutgifter 12,5 7,5 71,1 11,8 31,8 32 Bruk av lån (netto), i % av brutto investeringsutgifter 57, ,4 49,7 43,8 42,8 På driftssida: Sør- Landet Telemark Telemark V-Agder Buskerud Norge eksl Oslo Netto driftsutgifter til videregående opplæring, per innbygger år Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt Netto driftsutgifter til administrasjon og styring, per innb. i kr Økonomisk belastning videregående opplæring i skole per elev Økonomisk belastning 570 fagopplæring i arbeidslivet per lærling/lærekandidat Tabellen viser at Telemark bruker noko meir enn andre på dei fleste område. Vidaregåande opplæring fekk auka ramme i Samla sett syner dei finansielle nøkkeltala at fylkeskommunen har ei relativt styrbar og forsvarleg drift, medan den høge lånegjelda representerer sårbarheit, og forvalting av denne må ha særleg fokus. Gjennom strammare prioritering må "kjerneverksemda" sikrast forsvarlege driftsrammer. Utfordringar Hovudutfordringa er framleis å tilpasse aktivitetsnivå og ressursbruk til dei rammene som er til disposisjon framover. Fylkeskommunen sine styringsdokument bør leggje opp til tydelige prioriteringar som gir best mogleg ressursutnytting. Fokus må vere på dei oppgåvene fylkeskommunen er sett til å ivareta. Det er eit naturleg ønske om å etablere eit varig handlingsrom. Dette må det då vere vilje og evne til å etablere. Organisasjonen har god budsjettdisiplin, dette må halde fram. Investeringsnivået er høgt framover. Auke i finanskostnadene reduserer den økonomiske handlefridomen. Styring av prosjekt innafor vedteken ramme er svært viktig for mest mogleg stabilitet i driftsrammene. Mål Fylkeskommunen skal ha ein sunn økonomi. I tråd med Teknisk beregningsutvalg blir netto driftsresultat nytta som hovudindikator for mål på økonomisk balanse i kommunar og fylkeskommunar. Netto driftsresultat viser årets driftsoverskott etter at renter og avdrag er

9 7 betalte, og er eit uttrykk for kva kommunar og fylkeskommunar har til disposisjon til avsetningar og investeringar. Over tid bør netto driftsresultat utgjere om lag 3 % av inntektene for å sikre stabilitet og handlingsrom. Tiltak Arbeidet må halde fram med tanke på å sikre at økonomien er robust nok til å handtere svingingar. Sentrale grep er: Budsjettere med eit netto driftsresultat på minst 1 % av brutto driftsinntekter, dette må ivaretakast i budsjettprosessen ved berekning og fordeling av rammer. Revisjon av gjeldande investeringsstrategi. Følgje opp vedtak om å sette av premieavvik i samband med årsavslutninga dersom dette er mogleg. Nytte resultat og tilstandsrapportering (bms) til å fastsette ambisjonsnivå, ressursramme og prioriteringar og halde fast ved desse over tid. 3 Forslag til budsjett 2013 og økonomiplan Forskrift om årsbudsjettet - fullmakter Fylkestinget vedtar årsbudsjettet og økonomiplanen på hovudansvar som nettoløyving. Hovudutvala har fullmakt til å fordele fylkestingets løyving på ansvar som nettoløyving innan sitt hovudansvar. Fylkesrådmannen har disposisjonsfullmakt innafor den fordeling på ansvar som hovudutvala har vedtatt. Fylkesrådmannen kan delegere disposisjonsfullmakta vidare. Sidan årsbudsjettet er bindande på det nivået som fylkestinget vedtar det, er følgjande prosess lagt til grunn: Fylkesrådmannen legg fram sitt budsjettforslag med fordeling av nettoløyving på hovudansvar. Som vedlegg følgjer obligatoriske hovudoversikter samt løyvinga i årsbudsjettet fordelt som nettoløyving per ansvar. Fylkesrådmannen sitt forslag blir lagt fram for hovudutvala og deretter fylkesutvalet. Fylkestinget vedtar driftsbudsjettet med fordeling av nettoløyvingar på hovudansvar. Fylkestinget vedtar investeringsbudsjettet med fordeling på prosjekt. Økonomiplanen og årsbudsjettet er sett opp etter Kommunelovas 44 og 45 og forskrift om årsbudsjett av same dato, samt kontoplan som følgjer av forskrift om rapportering frå kommunar og fylkeskommunar (KOSTRA). Forslag til statsbudsjett 2013 Nye anslag for kommunesektorens inntekter og utgifter i 2012 I revidert nasjonalbudsjett 2012 blei realveksten i kommunesektorens samla inntekter i 2012 anslått til 5,1 mrd. kroner, der 3,5 mrd. kroner var frie inntekter. Veksten blei rekna frå rekneskapen for Ny informasjon om skatteinngangen trekkjer i retning av at kommunesektorens skatteinntekter i 2012 kan bli om lag 2,6 mrd. kroner høgare enn lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett Pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren i 2012 (deflator) er

10 8 anslått til 3,2 pst. Den reelle veksten i kommunesektorens samla inntekter i 2012 er anslått etter dette til 6,9 mrd. kroner, tilsvarande 1,9 pst. For dei frie inntektene er det anslått det ein realvekst på 5,4 mrd. kroner, tilsvarande 1,9 pst. Frie inntekter skatt og rammetilskott Fylkeskommunens frie inntekter er skatteinntekter og rammetilskott. Desse inntektene kan disponerast fritt innafor gjeldande lover og reglar. Rammetilskottet består av eit innbyggjartilskott med utgiftsutjamning, ein inntektsutjamnande del og i tillegg eit skjønnstilskott. I statsbudsjettet er veksten i samla inntekter for kommunesektoren på 6,8 mrd kroner (1,8 %). Av desse er 5 mrd kroner vekst i frie inntekter, dette inneber ein realvekst på 1,7 %. For 2013 er berekna meirutgifter knytte til demografiutvikling på 3,5 mrd kroner samla for sektoren (Teknisk beregningsutvalg). Dei frie inntektene er fordelte med 4,2 mrd kroner til kommunane og 0,8 mrd kroner til fylkeskommunane. 0,7 mrd kroner vil bli haldne attende for fylkeskommunane for å sikre reserve mot uforutsette hendingar (same prinsipp som for kommunane). Veksten er samanlikna med overslag over fylkeskommunanes inntekter i revidert nasjonalbudsjett (RNB) for Ved løns- og prisomrekninga av dei frie inntektene frå 2012 til 2013 er det lagt til grunn ein indeks (deflator) på 3,3 %, med ein forventa vekst i løn på 4 % og prisvekst på 1,9 %. Veksten i dei frie inntektene i 2013 for Telemark fylkeskommune er på 5,2 % samanlikna med opprinneleg budsjett Forventa frie inntekter I tabellen nedanfor er det vist korleis dei frie inntektene er forventa å fordele seg i 2013: (tal i 1000 kr) Frie inntekter 2013 Innbyggjar tilskott Skjønnstilskott Inntektsutjamning Skatteinntekter Sum Tilskott med særskilt fordeling Tildelinga til tekniske fagskolar er lagt inn i rammetilskottet. For 2013 er midlane fordelte etter studenttal for Fagskolen i Telemark får 15 mill kroner, dette er same beløp som i Frå 2007 blei det innført avgift på utslepp av Nox. Avgifta vil venteleg føre til auka utgifter for fylkeskommunane ved kjøp av sjøtransporttenester. Telemark mottar 0,26 mill kroner i I budsjettet for 2003 blei midlane til skole- og studentrabatt trekte ut av overgangsordninga. Telemark mottar 0,3 mill kroner i Andre forhold i statsbudsjettet Midlar til regional utvikling frå Kommunal- og regionaldepartementets budsjett kap 551 post 60 er på om lag 59,5 mill kroner. Det kan nyttast inntil 5 % til administrasjon av ordninga.

11 9 I statsbudsjettet for 2010 blei det innført rentekompensasjonsordning knytt til bygg. Denne vil nyttast i samband med bygging av ny Skien vgs. Telemarks ramme er på om lag 130 mill kroner. I tillegg får Telemark rentekompensasjon for inntil 83 mill kroner årleg i veg/transporttiltak. Begge er innarbeidde i vedteke investeringsprogram framover. Tekniske justeringar i budsjettet for 2013 Nytt ansvar 8 Det er oppretta eige ansvar for lønsavsetnad og pensjon, dette har tidlegare vore budsjettert under ansvar 1. Finanskostnader Med bakgrunn i prognoser for kommande 4-års periode er rentenivået på låneporteføljen nedjustert til 4 % i heile perioden. Sosiale utgifter Arbeidsgjevarpremien til Statens pensjonskasse er uendra på 13,09 %. KLP-satsen for 2013 er 8,61 %. I 2012 var satsen 8,59 %. Det er budsjettert med fast prosentsats på budsjettområda, med ein justeringsreserve på 3,4 mill kroner samla på ansvar 1. Løns- og prisføresetnader Det er lagt inn forventa lønsauke på 4 % i samsvar med grunnlaget i statsbudsjettet. Det er rekna 7 månaders effekt i 2013, og 4 månaders effekt i Dette inneber samla lønsavsetnad på 38 mill kroner (budsjettert på nytt ansvar 8). Deflatoren som er lagt til grunn i statsbudsjettet på 3,3 % består av ein lønsvekst på 4 %, og forventa prisvekst på 1,9 %. Følgjande er deflatorjustert: Ansvar 1: Rammeavtale med Telemarksforsking knytt til kommuneøkonomi Ansvar 2: Kjøp av undervisningstenester vaksenopplæring, alternativt opplæringstilbod fagopplæring, teoriopplæring Midlar til særskilt tilrettelagt opplæring Avtaler om kjøp av PP-tenester Avtaler om kjøp av opplæring i sosiale og medisinske institusjonar (Skien kommune og Vinje Kommune) Gjesteelevar og -lærlingar Tenestefrikjøp av prøvenemndsmedlemmer Tilskott til Kvitsund gymnas Ansvar 4: Regiongeologen Telemarksbiblioteket Ymse tilskott til museum Ansvar 5: Kjøp av tenester frå Vestviken kollektivtrafikk AS Vedlikehald av fylkesvegar Andre utgifts- og inntektspostar er prisjusterte.

12 10 Oppsummert budsjett 2013 frie inntekter og forslag til disponering Telemark fylkeskommune har forventa realauke på 22 mill kroner i 2013: BUDSJETT 2013 Auke frie inntekter Lønsvekst 2012, meirkostnad effekt Lønsvekst 2013, 7 mnd effekt i Pris- og deflatorjusteringar Auke pensjonskostnader Realauke Disponering av realauken: Auke samferdsel Auke vidaregåande skolar Auke fri avsetnad (til 10 mill kroner) Disponert Auken i dei frie inntektene dekkjer meirkostnader av lønsoppgjeret 2012, forventa auke i løns- og prisnivå, samt auka i pensjonskostnader. Auka i pensjonskostnader er som følgje av prognoser frå pensjonskassene. Samla er det ein realauke på 22 mill kroner. Realauken blir fordelt hovudsakleg mellom vidaregåande opplæring og areal- og transportområdet for å redusere salderingane vedtekne i LTP Ramma for 2013 i vedteken økonomiplan er lagt til grunn for arbeidet. Deretter er rammene justerte for ny vurdering av rentenivå, justeringar i investeringsprogram, nye behov og oppgåver, elevtal, vedtak og løns- og prisvekst. I tråd med målet om god økonomistyring, kontroll og handlingsrom er det budsjettert eit netto driftsresultat på 2 %. Det ligg ei samla innstramming i rammene på administrasjon, tannhelse og regional utvikling på til saman 3 mill kroner. Statsbudsjettet bidrog til at rammene til vidaregåande opplæring er om lag på same nivå som i 2012 medan samferdsel har fått ei realauke på 5 mill kroner som i all hovudsak går til fylkesvegane. Trass realauke i frie inntekter inneverande år vil dei økonomiske rammene bli strammare framover. Hovudårsakene er auka finanskostnader som følgje av ambisiøst investeringsprogram og forventa reduksjon i statlege overføringar. Samla kapitalkostnader i perioden Nedanfor følgjer tabellar som syner fylkeskommunens rente- og avdragsutgifter i økonomiplanperioden Om lag halvparten av lånegjelda er fastrenteavtaler.

13 11 Tal i 1000 kr Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Renter Renter på lån Rentekompensasjon vegar Rentekompensasjon skolebygg Renteinntekter Sum renter Avdrag Avdrag etter gj.sn. levetid på anleggsmidla Gjeldsutvikling Lånegjeld kvart år Tabellen viser korleis fylkeskommunens lånegjeld vil utvikle seg i perioden. Investeringsprogrammet er ambisiøst og auken i renter og avdrag betydeleg. I all hovudsak er investeringar finansiert ved bruk av lån. Nye lån blir tatt opp på slutten av året, og låna får såleis ingen renteeffekt det året dei blir tekne opp. I budsjettet er det lagt til grunn snittrente på 4 % i heile perioden. Dette med bakgrunn i at prognosar tilseier at renta vil liggje relativt lågt framover. Dette må følgjast nøye og vurderast særskilt i samband med revisjon av investeringsstrategien i Avdraga er vekta i tråd med kommunelovens 50 nr. 1 og nr. 2. Dette inneber at lengda på avdraga er berekna ut frå maksimal løpetid, berekna ved gjennomsnittleg (vekta) levetid for fylkeskommunens anleggsmidlar ved siste årsskifte. Saldering av økonomiplanen Med bakgrunn i vedtak i LTP og dei usikre faktorane som det er gjort greie for innleiingsvis er rammene framover lagt på same nivå som i vedteke LTP Dette inneber ei innstramming på om lag samla sett 20 mill kroner i perioden, eller om lag 1,2 %. Nytt ansvar 8 inneheld pensjonskostnader og lønsavsetnad. Overføring til investering er lagt noko høgare enn i LTP.

14 12 Saldert økonomiplan Finansiering Tal i 1000 kr Økonomiplan Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Ansvar 9 oppr Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Merverdiavgiftskompensasjon Andre generelle statstilskudd*) Rente- gebyrinntekter og utbytte Renteutg., provisjon, finansutgifter Avdrag på lån/bruk av lån Ubundne avsetninger/bruk av avsetn Overføring til investeringsregnskapet Til fordeling drift *) Rentekompensasjon for skolebygg og veg inngår i Andre generelle statstilskudd. Fordeling drift Tal i 1000 kr Økonomiplan Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett oppr Administrasjon, styring og fellesutgifter Videregående opplæring Tannhelse Regional utvikling Samferdsel Pensjon og lønnsavsetting* Sum forbruk DRIFT

15 13 4 Investeringsprogram Status og resultat Det har vore ei bevisst prioritering å investere innafor skoleanlegg og veg. Utfordringar Hovudutfordringa er å utarbeide gode nok kostnadsoverslag for investeringsprosjekta før dei blir vedtekne av fylkestinget, og deretter å styre prosjekta innafor dei vedtekne rammene. Nye reglar knytte til budsjettering og oppfølging av prosjekt inneber økt fokus på realistisk årsbudsjett. Investeringsramme er fordelt på år i samsvar med framdrift på prosjekta. Det inneber ei midlertidig nedjustering for ubrukte budsjettmidlar og oppjustering året etter. I kommande sak om Langtidsprioriteringar vil revisjon av investeringsstrategien omfatte ei totalvurdering av investeringsbehov på fylkeskommunale bygg og anlegg. Mål Følgje opp vedteke investeringsprogram og strategi og i størst mogleg grad stabilisere belastninga på driftsramma som følgje av auka gjeldsnivå. Tal i 1000 kr Investeringstiltak\ Budsjettår Større utstyr skolar Utstyr Søve Totalt Utstyr skole Tannhelse - oppgradering utstyr Totalt Utstyr tannhelse IT-investering felles Totalt IT Rest investeringsramme veg Tiltak strategisk vei Gang- og sykkelvegar Trafikksikkerhetstiltak Miljø- og servicetiltak Kollektivtiltak og universell utforming Grunnerverv og planlegging Totalt Veg Søve vgs - parkering, veg og gangveg til Rv 1800 Skien vgs (T-skolene 2010) Idrettshall Bø vgs Oppgradering brann og tekn.anlegg Universell utforming (UU) Totalt Bygg Investering anleggsmidler Eigenkapitalinnskott KLP Sum investeringsprogram

16 14 Tal i 1000 kr Finansiering Sum investeringsrprogram Bruk av fond Overføring fra drift Ubrukte lånemidler bygg Ubrukte lånemidler vei Momskompensasjon investering utstyr/bygg Momskompensasjon investering vei Mva komp benyttet i drift avvikles fom Refusjon fra staten, Vabakken Salg Tinnes Sum nye låneopptak Tiltak Investeringsstrategi I sak om Langtidsprioriteringar (Ft-sak 25/11) blei investeringsstrategi for vedteke. Det blei i same sak vedteke at fylkesveginvesteringane i 2014 skal reduserast frå 150 mill til 100 mill Denne reduksjonen inneber ikkje ein tilsvarande reduksjon i tiltak og aktivitet, men føreset at 50 mill kroner meir av prosjektet fv32 Lilleelvgate i Porsgrunn i 2014 blir finansierast gjennom brukarfinansiering. Det er gjort nokre justeringar: Innafor fylkesvegar er ytterlegare meirkostnader på fv 37 Tinnsjøtunnelane på om lag 18 mill kroner foreslått finansiert ved bruk av fond i sak om tertialrapport pr Det er lagt inn årleg 2 mill kroner til universell utforming bygg. Dette inkluderer tilrettelegging for enkeltelevar med særskilte behov. Naudsynte tiltak knytte til brannsikring er forserte og lagt inn med 18 mill kroner i Samla ramme blir halden fast. Omtale av dei enkelte prosjekta Utstyr skolane Det er lagt inn 1,5 mill kroner til undervisningsutstyr og mindre bygningsmessige tilpassingar i samband med skoletilbodet og utskifting av større utstyr. I tillegg er det sett av 0,5 mill kroner til utstyr på Søve vgs. Tannhelse Det er lagt inn 0,5 mill kroner i 2013 til naudsynt utskifting av større utstyr. IT For dei neste åra er det sett av 4 mill kroner årleg opprusting av serverpark, infrastruktur og innføring av nye fagapplikasjonar. Nytt intranett for TFK og pasientjournalsystem for tannhelse er satsingar i Det blir sett av 1 mill kroner til nytt intranett. Det blir sett av 1,5 mill kroner i 2013 til utvikling av elektronisk pasientjournalsystem for å innfri krav til sikkerhet og kvalitet. Satsingsområde ved utvikling vil være folkehelsearbeidet

17 15 og nye samarbeidsformer som følgje av samhandlingsreforma. Prosjektet er eit samarbeid med seks fylkeskommunar (Vest-Agder, Vestfold, Buskerud, Akershus og Østfold). Systemet skal vere ferdig i Fylkesvegar I fylkesvegplan for Telemark var det i investeringsprogrammet sett av 150 mill kroner årleg til investeringstiltak på fylkesvegane, noko som ga ei totalramme på 600 mill kroner i perioden. I FT-sak 25/11 vart det vedteke å senke totalramma til 550 mill kroner. Tiltaka i investeringsprogrammet skulle likevel oppretthaldast ved at dei 50 mill kroner i innsparing skulle hentast frå tiltaket Fv32 Lilleelvgate, der andelen brukarfinansiering vart auka. I MoB 2012 blei totalramma fordelt med 139 mill kroner i 2012 og 2013 og 112 mill kroner i I løpet av 2012 blei det varsla meirforbruk og forsinka framdrift på fleire av investeringsprosjekta. Det største varsla meirforbruket i 2012 var på Fv 37 Tinnsjøtunellane anslått til 18 mill kroner. Ved tertialrapporteringa blei det og varsla meirforbruk på Fv 756 Mårem-Steinsbøle med 7,5 mill kroner. I oktober blei prognosen ytterlegare auka. Prognosen for prosjektet er framleis særs usikker og det er derfor ikkje tatt omsyn til ei auke utover 7,5 mill kroner i budsjettforslaget. På rassikringsprosjekt på Fv 38 Maristigen blei det varsla meirforbruk på 0,9 mill kroner. Sykkelby Notodden, Fv 601 Heddalsvegen, blei ved 2.tertial 2012 foreslått redusert tilbake til opphavleg ramme på 2 mill kroner og vil bli gjennomført i 2013 om det blir vedtatt. GS-prosjektet på Fv 152 Folkestad bru-sommarland vil få forsinka oppstart og høgare kostnader. Det er framleis stor usikkerheit knytt til naudsynt totalramme. Beste anslag er 30 mill kroner 7 mill kroner over opphavleg ramme. På grunn av forseinkingar vil denne auka bli lagt som binding i investeringsbudsjettet for Som følgje av forsinka framdrift på fleire prosjekt i 2012 er budsjettet i 2012 foreslått justert ned ved 2.tertial. Budsjettet for 2013 vil bli oppjustert tilsvarande. Tinnsjøtunellane er eit særskilt tiltak som det av tryggleiksomsyn var naudsynt å gjennomføre, trass i at det dei siste åra har bandlagt store delar av investeringsbudsjettet. Ved 2.tertial 2012 er det foreslått tilleggsfinansiering for å dekkje meirforbruket på prosjektet. Dei andre naudsynte innsparingane knytte til meirforbruk på Mårem Steinsbøle og Rassikring Maristien er ved 2.tertial 2012 foreslått dekte gjennom reduksjonar i prosjekta Fv38 Merkebekk jernbaneundergang, Fv 359 Lunde Bø, inkl Kleppe Bru, Sykkelbyen Notodden, samt Støytiltak/ vassforvalting. Dette er innarbeidd i revidert investeringsprogram i vedlegg 7. Bygg Søve vgs parkering, veg og gangveg Vedtatt prosjektramme frå budsjett for 2010 er 4 mill kroner. Av denne ramma er 1,8 mill kroner sett av til å ferdigstille prosjektet i Skien vgs - samlokalisering Prosjektet omfattar samlokalisering av Skien vgs med ei samla ramme på 588 mill kroner. Sak med endeleg dimensjonering og innhald vil bli fremma for politisk handsaming etter at

18 16 saka om framtidig skoletilbod og struktur er vedteken. Denne skal etter planen til politisk handsaming våren Denne saka vil kunne gje endringar i rammene for prosjektet ny Skien vgs. Idrettshall Bø vgs Prosjektet er vedteke med ei ramme på 44,4 mill kroner. Det er avtala langsiktig leigeavtale med Bø kommune. Berekna ferdigstilling er Oppgradering av brann og teknisk installasjonar Brannsikkerheit er vurdert som det viktigaste området å prioritere då dette går direkte på personsikkerheiten ved eventuell brann. Planlagde tiltak er anslått til 18 mill kroner. Det er ønskeleg at prosjekta blir gjennomført i 2013 utan at ramme for brannsikring endras. Sjå vedlegg 8 for dei konkrete tiltaka i perioden. Universell utforming Det er sett av ei årleg ramme på 2 mill kroner for bygningsmessige tilpassingar for universell utforming. I 2013 er det behov for ombygging for å legge til rette for elev med funksjonshemningar ved Vest-Telemark vgs. Eigenkapitalinnskott i KLP KLP har oppgitt at det blir kravd eigenkapitalinnskott og for Summen ligg ikkje føre ennå, men det blir sett av 2 mill kroner årleg til dette. Summen skal førast i investeringsbudsjettet, men det er ikkje høve til å finansiere eigenkapitalinnskottet ved lån. Utgiftene blir dekt frå investeringsfondet.

19 17 5 Politisk styring, administrasjon, fellestenester og folkehelse I tillegg til det politiske apparatet, omfattar budsjettområdet fellesutgifter for organisasjonen og administrasjonen på Fylkeshuset (eksklusiv administrasjon på avdelingane). Økonomisk ramme (tal i heile tusen) Budsjett Budsjett Endring %vis endring 2013 oppr til Fylkestinget Fylkesutvalget Kontrollutvalget Telemark ungdomsting Eldrerådet Klagenemnder Fylkesordfører Fylkesvaraordfører Administrasjonsutvalget Tilskudd til politiske parti Hovedutvalg næringsutvikling Hovedutvalg kultur Hovedutvalg kompetanse Hovedutvalg samferdsel Råd for funksjonshemmede Fylkesrådmannen og lederteamet Analyse og utredning Folkehelse Juridisk politisk sekreteriat Økonomi Innkjøp Elevombud Personal og lønn Hms Stillingsbanken Personalutvikling Fagforeningstillitsvalgte Lærlinger Forsikringer It Data/Telefonitjenester Kommunikasjon Arkiv

20 18 Budsjett Budsjett Endring %vis endring 2013 oppr til Sentralbord Renhold Vaktmester Fellesdrift fylkeshuset Kantine Tfk Eiendom-interimsansvar Forvaltningsreformen TUF - refusjon lønn Konsesjonskraftstyret lønn Sum ansvar 1 *) % *) Lønnsavsetning og pensjon var i 2012 en del av ansvar 1, men er flytta til ansvar 8 i Forklaring til tala: Pensjonskostnader og avsetning til lønnsoppgjer er flytta til eit nytt hovudansvar 8. Budsjettet for politiske områder er samla auka med 0,7 mill kroner netto. Inkludert i endringa er: o justering av godtgjeringar ihht reglement o dekning av breibandsutgifter o studietur for hovedutvala for næring og kompetanse o kostnader knytt til Stortingsvalet 2013 o auka budsjett for kontrollutvalet med 0,15 mill kroner i tråd med kontrollutvalets vedtak i sakene 46/12 (budsjett 2013) og 53/12 (studietur o budsjett til administrasjonsutvalet er flytta til eige ansvar og fylkesutvalet er redusert tilsvarande (0,4 mill kroner). Budsjett til fylkesrådmannen og leiarteam er redusert med 0,4 mill kroner som følgje av flytting av lønnsressurs etter avslutta konstitueringsfase og auka med 0,2 mill kroner til markering av stemmerettsjubileet. Team analyse og utredning er redusert med 1 mill kroner som følgje av flytting av lønsressursar til vidaregåande opplæring og regional utvikling. Team økonomi og team kommunikasjon er auka med hhv 0,4 mill kroner og 0,8 mill kroner som følgje av flytting av lønnsressurs i samband med endra konstitueringsperiode. Team økonomi er samstundes redusert med eitt årsverk i 2012 og vidare som eit innsparingstiltak. Budsjett til data/telefoni er samla auka med 0,3 mill kroner. Endringa omfattar auke på 1 mill kroner til elev pc-ar (ihht LTP) og 0,2 mill til deltaking i KommIT, og eit innsparingstiltak på 0,6 mill på diverse vedlikehaldslisensar som no blir ivaretatt av internt IT-personell. Budsjett til stillingsbanken er redusert med 1 mill kroner ihht LTP Budsjett til team arkiv er auka med 1 mill kroner som følgje av ny stilling, auka kontingent til IKA Kongsberg og arbeid med digitalt arkiv og felles postmottak. Budsjettet til team personal og lønn er auka med 1,1 mill kroner som følgje av auka kontingent til KS (0,74 mill kroner) stillingsannonser og EK-tenester. HMS er redusert med 0,2 mill kroner som eit innsparingstiltak.

21 19 Budsjett til lærlingar er auka med 0,7 mill kroner som følgje av forpliktande lærekontraktar. Frå 2013 vil det bli tatt inn 10 lærlingar årleg slik at budsjettet i løpet av 2014 kan justerast tilbake til normalnivå. Budsjetta for reinhald, vaktmester og sentralbord er flytta til budsjett for fellesdrift fylkeshuset og det er tilført 50 % lønnsressurs til teamleiar (0,4 mill kroner). Husleige til TFK Eigedom for fylkeshuset er auka med 0,4 mill kroner i tråd med FT vedtak 58/ Mål og prioriteringar Med bakgrunn i langtidsprioriteringane frå juni 2012, følgjer fylkesrådmannen opp med å vektleggje følgjande tre hovudmål: 1. Økt resultatfokus 2. Effektivitet og e-satsing 3. Økt samhandling 4. Det pågår også andre satsingar, som vil halde fram i økonomiplanperioden. Desse er omtalte som eige punkt Økt resultatfokus Balansert målstyring (BMS) Status og resultat: Innføring av balansert målstyring er eit av tiltaka som skal bidra til at verksemda blir styrt mot rett kvalitet og at resultata av aktiviteten blir systematisk vurdert. Arbeidet med å utvikle måleindikatorar skal vere sluttført hausten Utfordringar: Det vil vere ei særskilt utfordring i 2013 å nytte mål- og resultatstyring som grunnlag for budsjettarbeidet, slik at politiske styringsorgan får betre rapportering om resultat, analyse av desse og vurdering av vidare innretning. Mål: Ein organisasjon som er kjenneteikna av tydelege ambisjonar og som aktivt og kontinuerleg styrer ressursbruken mot å oppnå ønskjelege resultat. Tiltak: Anvende mål- og resultatstyring som grunnlag for budsjettarbeidet Effektivitet og e-satsing a) Digital fylkeskommune Status og resultat: Den digitale infrastrukturen i fylkeskommunen er i dag særs bra, dvs. vi har ein sikker infrastruktur med god kapasitet, moderne utstyr, oppdaterte fagsystem og god dekning med lisensar. Utfordringa nå er å sikre at organisasjonen utnytter høva dette gir til å jobbe smartare og meir effektivt internt og eksternt. Vi ønskjer å sikre at verktøy og løysingar blir godt utnytta, vite om det er ytterlegare vinst å hente ved å kople informasjon frå ulike fagsystem og i kva grad organisasjonen har tilstrekkeleg kompetanse til å planlegge og gjennomføre arbeidsprosessar ved hjelp av teknologi. Mål: Oppnå gevinstar for organisasjonen, brukarar og samarbeidspartnarar ved å auke utnyttinga av teknologiske løysingar. Tiltak:Gjennomføre ein forstudie som skal: Avklare kva organisatoriske utfordringar som må løysast for at fylkeskommunen skal lukkast med å nå prosjektets mål herunder strategisk kompetanse/kapasitet, forankring/forståing mv Identifisere arbeidsprosessar der bruk av digitale løysingar kan bidra til å nå prosjektets mål.

22 20 b) Digitalt arkiv og felles postmottak Status og resultat: I tillegg til administrasjonen på Fylkeshuset får Telemarkskanalen, Konsesjonskraftstyret og Telemark Utviklingsfond sin post via postmottaket på fylkeshuset. TFK sin arkivstruktur omfattar 23 verksemder/journaleiningar. 19 av desse fører post sjølve og 13 av dei skannar ikkje posten inn i det elektroniske systemet. Her er berre utgåande korrespondanse elektronisk. Prosjekt Digitalt arkiv er i gang. Arbeidsgruppe er nedsett og forstudie er planlagt gjennomført innan utgang av 2012/primo Utfordringar: Avklare kost-nytte-effektar og andre konsekvensar av å etablere eit fulldigitalt arkiv og felles postmottak i fylkeskommunen. Mål: Ei meir effektiv løysing for post og arkiv, som oppfyller krava til arkivfagleg kvalitet. Tiltak: Gjennomføre forstudie om digitalt arkiv for å kartlegge moglegheitene i et felles postmottak og grunnlag for framtidig heilelektronisk arkivløysning c) E-handel Status og resultat: E-handelsprosjektet starta hausten Systemet inneber betre effektivitet og kontroll på innkjøpsprosessen. I september 2012 har heile TFK tatt i bruk ehandel til sine innkjøp der det er mogeleg. Første driftsår blei bestillingar for 13,4 mill kroner gjort via ehandel. Drifta av ehandel er stabil. Utfordringar: Lojalitet til bruk av ehandel er avgjerande for å lukkast. Kvaliteten på katalogar og leveransar frå leverandørar er varierande. Dette svekker tilliten til ehandelsystemet. Ehandel skal gje forenkla fakturabehandling. Avvik mellom bestilling og faktura må bli færre. Arbeid med å få gode rutinar for blant anna varemottak skal ha fokus vidare. For å oppnå heilelektronisk prosess frå bestilling til betaling må Tfk kunne ta imot efaktura. Talet på efakturaer må aukast. Mål: I 2013 skal volumet via ehandel auke med 10 % til 15 mill kroner. Talet på leverandørar i ehandel skal auke med 4 til 24 i løpet av Etablere heilelektronisk mottak av efaktura våren Tiltak: Auke bruken av ehandel ved oppfølging av bestillarar og innkjøparar. I samarbeid med BTV Innkjøp skal talet på leverandørar med rammeavtaler i ehandel aukast. I tillegg skal det leggjas til rette for å få leverandørar utan avtale tilgjengelige på ehandel. Implementering av meldingssentral vil automatisere import av efaktura og vil gje ein heilelektronisk prosess frå bestilling til betaling Økt samhandling a) Intern samhandling Status og resultat: Det er trong for å auke samhandlinga på tvers av fag og ansvarsområde t.d. innan regional planlegging, folkehelse og internasjonalt arbeid. Det er også frå kommunane etterspurt meir heilskap og samordning av den samla ressursinnsatsen frå fylkeskommunen. Samhandling på tvers av fagområde er nøkkelen til auka kvalitet, og til å finne betre løysingar. Utfordringar: Fruktbar samhandling krev at det er avklart kva som er prioriterte fellessatsingar. Det krev god regi t.d. for å sikre effektiv bruk av tid og kompetanse.

23 21 Mål: Prioriterte tverrfaglege satsingar kjenneteikna av høg fagleg kvalitet i alle ledd. Etablere samhandling og kunnskapsdeling som eit kjenneteikn på god bedriftskultur i fylkeskommunen. Tiltak: - Etablere ordningar for auka samhandling på tvers av fag- og ansvarsområde (jfr også den digitale satsinga) - Nytt intranett for alle tilsette i fylkeskommunen m.a. med løysingar for dialog og samhandling b) Ekstern samhandling Status og resultat: Telemark fylkeskommune har dei siste åra vore oppteken av å styrke kontakten og samarbeidet med kommunane i fylket. Både administrativt og politisk har det vore gjennomført dialogmøte med alle kommunane. På folkehelseområdet har vi også formelle partnarskapsavtaler med kommunane. Utfordringar: Det er uttrykt forventningar frå kommunane om at dialogmøta vert følgde opp. Det er samtidig uttrykt forventningar om sterkare samordna satsingar og verkemiddelbruk. Mål: Ein tydelegare og samordna kontakt med kommunane i fylket Tiltak: Avklare grunnlaget for meir forpliktande samarbeidsordningar med kommunane Andre satsingar Kommunikasjon Status og resultat: Eit nytt og meir brukarorientert nettsted vart lansert i august Samtidig er aktivitetsnivået auka i sosiale mediar. Nettportalen og sosiale mediar utgjer til saman eit kraftfullt verktøy for kommunikasjon og dialog med innbyggjarane i Telemark, våre samarbeidspartnarar og media. Nettportalen og fylkeskommunens nærvær i sosiale media er under kontinuerleg utvikling. Det er utarbeidd ein strategi med tilhøyrande tiltak for å betre fylkeskommunens eksterne kommunikasjon. Utfordringar: Det demokratiske systemet krev at fylkeskommunen er kjend, tydeleg og synleg for veljarar, brukarar og samarbeidspartnarar. Det er og ei utfordring å kommunisere fylkets interesser for nasjonale beslutningstakarar. Fylkeskommunen må lukkast med dialog i sosiale media. Mål: Fylkeskommunens prioriterte satsingar og oppnådde resultat skal vere godt synlege og tydelege i mediebildet, og innbyggjarane skal ha gode moglegheiter til dialog med fylkeskommunen. I nyheitssaker der fylkeskommunen har ei nøkkelrolle, skal dette komme klart fram av saka. Stortingsrepresentantane og andre sentrale aktørar skal vere løpande orienterte om dei viktigaste sakene for samfunnsutviklinga i Telemark. Tiltak: Informasjonsløysing for Stortingsrepresentantane frå Telemark. Kompetanseheving blant leiarar og sentrale saksbehandlarar når det gjeld kommunikasjonsplanlegging og medierelasjonar. Vidareutvikling av og sosiale media. Miljøfyrtårn Status og resultat: Fylkeshuset vart miljøfyrtårnsertifisert våren Sertifisering gjeld 3 år frå dato. Det blir nå jobba med å melde 4 vidaregåande skolar til sertifisering (Bø vgs begge avdelingane, Hjalmar Johansen vgs og Skogmo vgs) og 4 nye skolar startar arbeidet med mål om sertifisering innan våren 2013 (Lunde vgs, Søve vgs, Rjukan vgs og Bamble vgs). Arbeidet med å sertifisere Skien tannklinikk tar til hausten 2012.

24 22 Utfordringar: Dei viktigsta utfordringa er framleis forbetringar innafor redusert energiforbruk (straum og CO2-avtrykk), betra grad av kjeldesortering og strengare krav til leverandørane våre om bruk og retur av emballasje. Ei viktig årsak til at arbeidet tek lengre tid enn først berekna, er at arbeidet er meir omfattande enn først trudd. Fylkeskommunen representerer vidt forskjellige fagområde som skole, administrasjon og tannhelse. Kvar einskild verksemd krev mykje opplæring i miljøfyrtårnarbeidet og ein lokal ressursperson ved den einskilde eining må og oppnemnast og lærast opp for å kunne følgje opp. Mål: 1. Alle verksemder i TFK skal ha tatt til med arbeidet med å bli miljøsertifisert innan utgangen av Alle verksemder skal behalde miljøsertifikatet etter resertifisering. Tiltak: Følgje opp den planen som er utarbeida for arbeidet med sertifisering og å bistå verksemdene i arbeidet mot sertifisering og vedlikehald samt opplæring av interne ressurspersonar. Kompetanseutvikling Status og resultat: For å møte framtidas behov for kompetanse blir det arbeida på fleire område med tiltak for å synkronisere kompetanse med dei oppgåvene fylkeskommunen skal løyse. Fylkeskommunens overordna kompetansestrategi blei politisk vedtatt våren Utfordringar: Utvikle handlingsplanar for dei ulike områda på bakgrunn av vedtatt kompetansestrategi. Mål: Auke fylkeskommunens samla kompetanse på leiing og innan dei ulike fagområda, særleg når det gjeld analyse, samhandling, kommunikasjon, digital kompetanse, saksbehandling, klasseleiing og vurdering. Tiltak: Utarbeide og iverksette handlingsplanar for kompetanse. KvalitetsLosen - elektronisk kvalitetssystem Kvalitetsstyrings-verktøyet er heilskapleg, elektronisk, og er ein nettsky-applikasjon. Dette betyr at serverar og data ligg hos KvalitetsLosen og er tilgjengeleg for dei tilsette gjennom internett og nettlesar. Verktøyet vil vere ei viktig brikke i eit heilskapleg kvalitetsstyringssystem. I hovudsak består systemet av modulane: Dokumentasjon: Samlar alt av organisasjonens prosedyrar, dokumentasjon, lovsamlingar og styrande dokument. Enkel tilgang sikrar alle tilsette tilgang til relevant informasjon. Avvik og varsling: Ein viktig del av internkontroll er avvik og tiltaksoppfølging. Tilsette kan enkelt melde inn avvik til sin næraste leiar, og følgje vidare behandling av avviksmeldinga. Leiarar kan tildele tilsette arbeidsoppgåver ved lukking av avvik. Lovpålagt varslingsrutine etter arbeidsmiljøloven 2-4, 2-5 og 3-6, er ein del av løysinga. ROS: Krav om kommunal Risiko og sårbarhets-vurdering (ROS) er sentralt innafor lovgivinga, og i samsvar med anbefalt modell for internkontroll, Coso. Kommunal ROSvurdering skal dekkje alle verksemdsområde og gje leiinga eit overordna risikobilde for organisasjonen. Status og resultat: Systemet er vedteke innkjøpt og vil bli tatt bruk i HMS frå 1. januar Utfordringar: Avgrensing overfor kvalitetssystemet i PULS. Konvertering frå TQM hos dei einingane som har tatt det i bruk og til KvalitetsLosen. Utrulling av systemet vil skje gradvis. Mål: Innføre elektronisk kvalitetssystem i TFK. Tiltak: I første omgang vil kvalitetssystemet bli brukt på HMS-området. Plan for vidare bruk av verktøyet vil bli utarbeida. Nedsette arbeidsgruppe som skal sjå på forholdet til PULS.

25 23 6 Folkehelse Folkehelse er eit sektorovergripande område og alle sektorars ansvar. Ei god forståing av samanhengen mellom det å satse på helsefremjande og førebyggjande arbeid og det nå mål om ei berekraftig økonomisk og sosial utvikling, er avgjerande for eit resultatet i tråd med intensjonane i samhandlingsreforma. Folkehelsebudsjettet er på 5,27 mill kroner. Dette er på om lag same nivå som i Status og resultat Prioriterte område 2012: Samhandlingsreforma implementering av nytt lovverk og ny forskrift Planstrategiprosessen regionalt og kommunalt - Helseoversikter og -utfordringar Det nære kvardagsfriluftsliv - tilrettelegging Helsefremjande barnehagar og skoler og Den gode skolehelsetjenesten Aktiv Senior Telemark demografisk utvikling I juli 2012 kom ein NIBR-rapport om status for folkehelsearbeidet regionalt og lokalt med fokus på organisering og koordinering en baseline før iverksetting av Folkehelseloven Denne konkludera m.a. med at det har skjedd mykje i fylkeskommunanes folkehelsearbeid sidan oppgåva blei lovpålagd. Rapporten avgrensar kjerneområda i folkehelsepolitikken til fysisk aktivitet, ernæring, tobakk, rus, tannhelse og seksuell helse når det gjeld levevaner. Planforankring - folkehelseprofilar og regionalt og kommunalt planstrategiarbeid Folkehelseutfordringane har vore kommunisert i arbeidet med regional planstrategi, samt i god dialog med om lag halvparten av kommunane i deira planstrategiprosessar. Arbeidet blir oppgradert og intensivera ved tilføring av ny kompetanse innan statistikk og analyse, der òg rettleiingsrolla i høve til kommunane blir styrka. Andre satsingar Helsefremjande barnehagar og skular (HEFRES) har i samband med vidareutviklinga av Telemarksmodellen prioritert Forskingsbasert folkehelsearbeid, prosjektet Sunne kantiner, helsefremjande dialog ved dei vidaregåande skulane og vore pådrivar for ulike program for psykisk helse i skolen. Telemark blir nasjonal pilot innan kantinene i vidaregåande skole Telemark som eit heilskapleg Fiskesprellfylke. Etter forprosjektet Den gode skolehelsetjenesten er det 2-årig hovudprosjektet med prosjektleiar i halv stilling godt i gong med finansiering frå Helsedirektoratet. Aktiv Senior Telemark -satsinga er avslutta og prosjektrapport lagt fram. Tilrettelegging for det nære kvardagsfriluftsliv som del av stedsutviklinga med utgangspunkt i barnehagar, skular og sjukeheimar. Partnarskap og nettverk Alle kommunane er invitert til å delta i folkehelsenettverket og til nye avtalar/ partnarskap om folkehelse. Det regionale partnarskapet har dessutan uttrykt ønskje om å løfte fram nokre få

26 24 kommunar som eksempel på god forståing og handling når det gjeld folkehelse. Nesten alle kommunane er no med i nettverket (unnatak Kviteseid, Bø og Sauherad) er det siste året i gjeldande strategiperiode, og avtaleperioden for det regionale partnarskapet går ut. Partnarskapet blir evaluera hausten 2012 som grunnlag for eventuelt nytt partnarskap i ny strategiperiode. Utfordringar Folkehelse er fellesansvar for myndigheiter, arbeidsliv, frivillige organisasjonar og den einskilde innbyggjar. Fylkeskommunen skal fortsette si rolle som aktiv koordinator og påverknadssaktør for betre folkehelse i fylket vårt, men er avhengig av aktivt samarbeid med andre aktørar både nasjonalt, regionalt og med kommunane. Det blir sentralt i det komande folkehelsearbeidet å vidareutvikle samspelet mellom fylkeskommunen og kommunane (NIBR-rapport publisert ), men òg internt i fylkeskommunen ( Helse i alt vi gjør ). Det er naudsynt å få til eit kunnskapsbasert folkehelsearbeid med systematisk arbeid innan alle sektorar. Mål Helse i alt vi gjer - helseomsyn skal integrerast i Telemark fylkeskommunes beslutningsprosessar og i utøving av rolla som eigar av verksemd, eigedom, arbeidsgjevar, utviklingsaktør og tenesteytar på grunnlag av definerte folkehelseutfordringar. Tydeleg og synleg leiing av folkehelsearbeidet i fylket regionalt og lokalt Alle kommunar tek del i folkehelsesamarbeidet Tiltak Utvikle ein kunnskapsoversikt over helsetilstanden i tråd med ny Folkehelseforskrift Utvikle ny regional strategi for folkehelse. Strategien skal vise korleis vi mest effektivt kan møte Telemarks viktigaste folkehelseutfordringar og korleis vi kan påverke utviklinga i ei positiv retning. Strategien skal vektleggje samhandling og tydeleggjere innsatsen frå dei ulike aktørane. Regional delplan for oppvekst og kompetanse, jfr forslag til ny regional planstrategi Helsefremmende barnehagar og skoler (HEFRES). Vidareutvikling av Telemarksmodellen ved m.a. forskingsbasert folkehelsearbeid i vidaregåande skole, og utviding av Fiskesprellsatsinga heilt opp i vidaregåande skole. «Sunne kantiner» og Friluftsliv i skolen. Den gode skolehelsetjenesten (del av utviklinga av Telemarksmodellen) Fullføre 2-årig prosjekt: Forvalte økonomiske tilskot og stimulere til lokale tiltak Etablere og leie det regionale partnarskapet for folkehelse, inkl. å gjennomføre konferansar og fagseminar for kompetanseoverføring Fysisk tilrettelegging for det nære kvardagsfriluftsliv som del av stadsutviklinga.

27 25 7 Vidaregåande opplæring Økonomisk ramme (tal i heile tusen) Budsjett Budsjett Endring %vis endring 2013 oppr til Kompetanse - egne prosjekter Skoletilbudsteam Inntak Skoletilbudet (Justert klassetall) Oppfølgingstjenesten Voksenopplæringen Koordinator for karriereveiledning Fagskoleutdanning Skolefaglig team Særskilt tilrettelagt opplæring Pedagogisk psykologisk tjeneste (Ppt) Opplæring i sos.med.inst Gjesteelever It - Skolesystemer Kunnskapsløftet Utgår - Privatisteksamen - yrkesfag Privatisteksamen Puls Fagopplæringsteam Fagopplæring Y-nemnda Teoriopplæringen Prøvenemnder Ass. Fylkesopplæringssjef Div. formål opplæring Lederforum vgs Felles teamkostnader Karrieresenteret Stimuleringstilskudd Sommerskolen Kask Smile Vg3 - grunnkompetanse Kragerø vgs Bamble vgs Croftholmen vgs Fagskolen Telemark Fagskolen Telemark-kursvirksomhet

28 26 Budsjett Budsjett Endring %vis endring 2013 oppr til Porsgrunn vgs Porsgrunn vgs - Ib-Diploma program Skogmo vgs Skogmo vgs. - kursvirksomhet Hjalmar Johansen vgs Hjalmar Johansen vgs - fengselsunderv Skien vgs Skien vgs. - kursvirksomhet Skien vgs - Tyrili sør Søve vgs Søve vgs kursvirksomhet Søve vgs gardsbruk Søve vgs skog/øvingsgård Søve vgs internat/kantine Søve vgs park/vei Lunde vgs Lunde vgs Amo-senteret Lunde vgs kursvirksomhet Bø vgs Bø vgs - internat Seljord Notodden vgs Notodden vgs - ressurssenter Notodden vgs - landslinje Vest-Telemark vgs Vest-Telemark vgs - ressursssenter Vest-Telemark vgs - fengselsundervisning Rjukan vgs Rjukan vgs - kursvirksomhet Sum ansvar % Forklaring til tala Skoletilbod, skolefagleg, fagopplæring og diverse formål opplæring: Det har vore rokkeringar av tilsette i mellom teama i vidaregåande opplæring, og lønnsmidlar er blitt justert i henhold til dette. Oppfølgingstenesta har fått styrka sitt budsjett med 0,2 mill kroner som skal dekke husleige. Tenesta er no samlokalisert med PP-tenesta i nye lokale sentralt i Skien. Midlar til særskilt tilrettelagt opplæring er auka med 1 mill kroner. Auka gjelder midlar avsett til elevar som skiftar skole i løpet av skoleåret. Nyoppretta PP-teneste for nedre inntaksområde er no organisert som ein fylkeskommunal teneste. Inntil avklaring om ansvar for spesialpedagogisk teneste knytt til innsøking til vidaregåande skole er avklart, ligg det inne ressursar til 4 stillingar for å ivareta denne oppgåva. It-skolesystem har fått redusert si ramme med 0,6 mill kroner for å delfinansiere nytt felles skoleadministrativt system. Eksamenskontoret som tidligare var budsjettert på to ansvar, er no slått saman til eit ansvar Teoriopplæring har overført 0,5 mill kroner til Fagopplæringsteamet for å finansiere eit årsverk. Det er oppretta eit nytt ansvar Ass. Fylkesopplæringssjef» der utgifter og inntekter knytta til denne er

29 27 budsjettert. Under ansvar diverse formål opplæring er det trekt ut tildeling med 4,3 mill kroner gitt i FT-sak 60/11. Karrieresenteret, som er eit samarbeid mellom NAV og Tfk, vert finansiert med 50 % frå kvar, og budsjettet er på same nivå som i Stimuleringstilskott har fått redusert si ramme med 0,4 mill kroner for å delfinansiere nytt felles skoleadministrativt system. Sommerskolen var i 2012 opprinnelig budsjettert under «Diverse formål opplæring». Vg3 grunnkompetanse har et budsjett på 4,8 mill kroner til å drifte Arbeidssenteret med 19 elevar. Fagskolen er finansiert med eigen post i statsbudsjettet og tildeling i 2013 blir 15,1 mill kroner, som er om lag same nivå som Området har om lag same realøkonomisk ramme som Dei vidaregåande skolane: Budsjetta på dei vidaregåande skolane er basert på vedteke skoletilbod for 2012/2013 med 6530 elevar. Dette er ei auke frå førre skoleår med 146 elevar. Det er no 150 elevar i vidaregåande opplæring som har brukt opp sin ungdomsrett. Desse er finansiert gjennom skoletilbodet etter elevtelling 1.10, og dette utgjer om lag 12 mill kroner. Budsjetta til dei vidaregåande skolane er redusert med 7 mill kroner, det vil si 1 % av totalramma, og salderinga er effektuert ved å redusere budsjettet til kapasitetsutnytting. Fylkestinget vedtok i sak 61/10 ein ny budsjettfordelingsmodell for dei vidaregåande skolane. Modellen er justert, jfr sak 2/12 i Hovedutval for Kompetanse. Justeringa gjekk ut på å gå bort frå grunnsum og heller legge kapasitetsutnytting til grunn ved fordeling av ressursar. Modellen er bygd opp slik: 1. Kapasitetsutnytting er forholdet mellom elevar og elevplassar. Skular med høg kapasitetsutnytting får ein lågare sum enn skular med låg kapasitetsutnytting. Skular med høg kapasitetsutnytting har god oppfylling og dermed ein betre finansiering i klassane. Potten satt av til kapasitetsutnytting vil bli brukt til å saldere budsjetta til dei vidaregåande skulane mot ramma. 2. Undervisningsrelaterte utgifter er basert på Kostrasats per elev per utdanningsprogram for Satsane for dei 12 utdanningsprogramma er vekta 50/50 med Kostratal for Telemark og Kostratal for landsgjennomsnittet utanom Oslo. Det er berekna eigne satsar for elevar med studiespesialisering med kvardagslivstrening/arbeidslivstrening. 3. Andre utgifter er finansiert med ein Kostrasats per elev (funksjonane ) som omfattar utgifter til administrasjon, vaktmester, reinhald m.m. 4. Særskilt tilrettelegging i ordinære grupper er basert på ein modell utarbeida av AUT (arbeidsutvalet for T-leiarar) med vekt på karakterar, elevplassar og tildeling siste 4 år. 5. Husleige til TFK og andre er basert på løpande leigekontraktar. 6. Energiutgifter er basert på gjennomsnittleg energiutgifter dei to siste åra. Skoletilbod 2020 Arbeidet med oppfølging av fylkestingets vedtak med å vurdere framtidig fordeling av utdanningsprogram og vurdere talet på skoleanlegg pågår. Bakgrunnen er å få til fagleg robusthet, betre ressursbruk og eit skoletilbod tilpassa samfunnets behov. Forslaget vil bli sendt ut på høyring vinter 2013, med politisk handsaming vår Fylkestinget sitt vedtak er omfattande, og det leggjast opp til ei brei vurdering av de ulike områda/alternativa.

30 Vidaregåande opplæring i skole status og resultat Vest- Gj.snitt fk Gj.snitt Utvalde nøkkeltal Kostra Telemark Agder Buskerud Oppland Hedmark eksl Oslo alle fk Netto driftsutg. Til vgo per innbyggjar år Del av elevar som har fått oppfylt førsteønske til utdanningsprogram 86,6 89,6 85,7 88,7 87, ,3 Dei økonomiske rammene er utfordrande for vidaregåande opplæring i Telemark. Tal frå Kostra 2011 syner at Telemark har ei netto driftsutgift til vidaregåande opplæring per innbyggjar år som ligg på kr , medan gjennomsnitt for landet(utan Oslo) ligg på kr På landsbasis er fordelinga mellom Studieførebuande og yrkesfagleg utdanningsprogram 47-53, og tal frå skoleåret syner at Telemark ligg akkurat på gjennomsnittet. Som tabellen under syner, er den økonomiske belastninga per elev høgare på dei yrkesfaglege utdanningsprogramma enn dei studieførebuande. Telemark har lågare økonomisk belastning på alle utdanningsprogramma samanlikna med gjennomsnittet. Fagopplæring i arbeidslivet hadde i 2011 forbruk knytt til alternative VG 3 og utbetaling av ekstratilskott knytt til nedlegging av REC på Herøya som samla utgjorde ca. 5,5 millionar kroner. Når ein ser nærare på elevar innan Vg2 Yrkesfagleg utdanningsprogram, og om dei går vidare ut i lære eller til påbygging, syner tala at 24,6 % vel påbygging mens gjennomsnitt for landet ligg på 28,5 % Andelen elvar på Vg2 som går ut i lære, ligg i Telemark på 36,5 % medan snittet for landet ligg på 33 %.

31 29 Talet på avgangselevar frå grunnskolen vil i 2013 være 100 lågare enn i Talet i 2012 var 2263 elevar medan inntaket til VG1 var 2794 elevar. Av desse er 103 elevar med store tilretteleggingsbehov som går 2, 3, 4 eller eit 5. år på VG1-nivå På bakgrunn av vedvarande lave tall for gjennomføring i vidaregåande opplæring, etablerte Staten ved Kunnskapsdepartementet saman med KS og Utdanningsforbundet i 2010 eit treårig prosjekt, Ny GIV, som eit målretta reiskap for å styrke gjennomføringa: Auka gjennomføring Fokus innan auka gjennomføring har vore særleg retta i høve til: Ny GIV Overgangsprosjektet: Prosjektet har som mål å skape permanente samarbeidsrelasjonar mellom kommunane og fylkeskommunane om dei svakast presterande elevane. Alle kommunar i fylket deltar. Ny GIV Oppfølgingsprosjektet: Prosjektet har mellom anna hatt fokus på å innføre avklaringsmøter mellom dei vidaregåande skulane og OT for å sikre tidleg innsats i oppfølgingsarbeidet. Ein har også arbeidd med utvikling av samarbeidsavtale på fagområder mellom Fylkeskommunen og NAV. Vidare har prosjektet engasjert ein masterstudent ved Universitetet i Kristiansand for å analysere korleis tidlegare lærekandidatar i Telemark lukkas i arbeid-/samfunnsliv. I tråd med statlege føringar i Ny GIV Oppfølgingsprosjektet, oppretta Hovudutval for Kompetanse (sak 26/12) eit eige Ny GIV-tiltak som held til ved Arbeidssenteret som fylkeskommunen har etablert i Skien. Talentar for framtida kortsiktig løp: Innafor samarbeidsprosjektet Talentar for framtida, kortsiktig løp, som no er avslutta, blei det etablert eit tiltak kalla Teorieinheten som skal motivere og hjelpe ungdom tilbake til skolen. Tiltaket, er fram til 2013 finansiert gjennom regionale utviklingsmidlar, og lokalisert ved Skogmo vidaregåande skole. Telemark fylkeskommune har eit tett samarbeid med NAV omkring Teorieinheten. Karriererettleiing: Mykje av fokus er retta mot oppgåvene til dei lokale LVU ane, som er å samordne, utvikle og koordinere karriererettleiing i området, samt å skape ein smidig overgang mellom skoleslaga. LVU har i aukande grad eit samarbeid med det lokale næringslivet, og organiserer også praksiskurs, det vil seie hospitering av elevar frå grunnskolen i vidaregåande skole, to dagar i 9. klasse og ein dag i 10. klasse. Det inngås i desse dagar ein forlenging av avtalene med kommunane om praksiskurs. Det er samarbeid med Kompetansesenter Telemark om fagfeltet, og likeeins med Høgskolen i Telemark. Minoritetsspråklege: Mange har svært liten skolebakgrunn frå heimlandet. Dersom dei startar opplæringa seint i ungdomsskolen, vil dei ha rett til vidaregåande opplæring, sjølv om dei kanskje har berre to år i grunnskolen. For at minoritetsspråklege i større grad skal kunne gjennomføre og bestå vidaregåande opplæring, er det oppretta førebuande kurs for minoritetsspråklege ved noen skular. I Midt-Telemark er det samarbeid mellom Bø vidaregåande skole og nærliggande kommunar. Sommar- og haustskole: Sommaren og hausten 2012 blei det halde sommar- og haustskole i noen fellesfag ved noen av dei vidaregåande skulane i fylket. Dette er tredje året med sommarskole og andre året med haustskole, og tilbodet gjeld fyrst og fremst elevar som

32 30 har stryk i eit av dei aktuelle faga. Det føreligg enno ikkje resultat i form av statistikk frå dette året. På siste sommarskole var det 23 deltakarar og på haustskolen har 150 elevar fått eit tilbod. Fleksible opplæringsmodellar: Det blir gitt tilbod om ulike fleksible opplæringsmodellar innafor yrkesfaglege studieprogram. Tilbodet er aktuelt i distrikta og for elevar som kan ha større utbytte av ein tidleg praktisk retning på utdanninga. Prosjektet Frå talent til fagarbeidar er eit pilotprosjekt organisert som ein fleksibel opplæringsmodell, der avgangselever blir henta direkte frå grunnskolen til en fireårs opplæring i bedrift med mål om fag- eller sveinebrev. Læringsmiljø Elevundersøkinga viser at elevane opplever stort sett et godt læringsmiljø i vidaregåande opplæring i Telemark. Det er likevel ei utfordring at mange elevar er mindre motivert for læring. Sjølv om mange elevar får innfridd sitt fyrsteval til utdanning, er det for mange som ikkje klarer å oppretthalde motivasjonen. Dette er primært ein pedagogisk utfordring for den einskilde skole. Stille krav, skape arbeidsro, handheve gjeldande regler, ta elevane med på planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisninga og følgje opp den enkelte elev, er områder med eit forbetringspotensiale. Det er viktig å halde fram med arbeidet med vurdering, og gi elevane forståing av kva som blir vurdert, samt motivere for læring gjennom vurdering. Noen vidaregåande skular har kome langt i sitt arbeid med å betre læringsmiljøet og læringstrykk ved mellom anna å nyttiggjøre seg miljøarbeidarar ved eigen skole. Helsefremjande barnehagar og skular (HEFRES) har i samband med vidareutviklinga av Telemarksmodellen, desse resultata i perioden: Forprosjekt til Forskingsbasert folkehelsearbeid er ferdig, to pilotkantiner er i gang på avdelingane Brekkeby og Klosterskogen, det er oppretta kostgrupper på fire skular, gjennomført to samlingar i eit helsesøsternettverk i vidaregåande skole og helsefremjande dialog med alle skulane er gjennomført i løpet av hausten Dessutan er det 2-årige prosjektet Den gode skolehelsetenesta (DGS) sett i gang. Læringsutbytte Læringsutbytte er knytt til læringsmål og læringsresultat. Læringsmåla beskriver forventa læringsutbytte, mens læringsresultata beskriver i kva grad elevane og lærlingane/lærekandidatane har tileigna seg dei kunnskapar, ferdigheiter og haldningar som er omtala i læringsmåla (kompetansemåla). Læringsresultata kommer til uttrykk gjennom standpunktkarakterar, eksamensresultat og resultat frå fag- og sveineprøver. Påfølgjande oversikt viser resultata til eksamen i sentrale eksamensfag. Oversikten gjelder for eksamen 2011 og 2012 og er sett i høve til nasjonalt nivå. Telemark Nasjonalt Fag/år Matematikk yrkesfag 1P 2,8 3,1 2,9 3,1 Engelsk yrkesfag 2,8 3,3 3,0 3,0 Matematikk 2 P Y - påbygg 2,6 1,9 2,5 2,1 Studieføreb. - fellesfag Matematikk 1 P 2,6 2,2 2,4 2,6 Matematikk 1 T 3,4 3,2 3,1 3,1 Matematikk 2 P 2,4 2,8 2,7 2,6 Engelsk 3,6 3,7 3,7 3,7

33 31 Studiespes. - programfag Matematikk R 1 3,5 3,0 3,4 3,0 Matematikk R 2 2,9 3,0 3,4 3,3 Matematikk S 1 3,1 2,6 3,0 2,8 Matematikk S 2 2,3 2,6 2,9 3,0 Fellesfaget matematikk har vært eitt av satsingsområda i Telemark dei siste åra. Målsettinga er ikkje å ha eit avvik på meir enn 0,2 karaktereiningar i matematikk til eksamen i høve til landsgjennomsnittet. Årets resultat syner eit større avvik i praktisk matematikk på VG1 i studieførebuande utdanningsprogram dei andre resultata i matematikk ligg jamt over på eit akseptabelt nivå samanlikna med heile landet. Resultata i R 2 og S 2 særleg svake. Både resultata i fellesfaga og i programfaga matematikk syner at det er rett å satse vidare på tiltak som kan betre resultata i desse faga. Alle elevar på VG1 vil få eige digitalt utstyr frå skoleåret 2012/13. Det er viktig at lærarane sikras kompetanse i tråd med dette. Dette er bakgrunnen for at fylkeskommunane har gått saman i arbeidet med å utvikle digitale læremiddel, kalla Nasjonal Digital Lærings Arena (NDLA). Digitale læringsmiddel er nå tilgjengeleg i over 20 fag. IKT-pilotordninga er eit anna tiltak i den digitale satsinga i fylkeskommunen. Ordninga ble avslutta sommaren 2012, og er nå erstatta av en ny satsing på tre einskildområder innan pedagogisk bruk av IKT. Fem IKT-pedagogar og ein IKT-koordinator jobbar nå målretta innanfor områda video, deling og digitalt utstyr. Vaksenopplæringa vil og nyte godt av satsinga på auka bruk av ulik digital kompetanse. Kompetansegruppa i Østlandssamarbeidet har laga forslag til eit forskingsprosjekt for å finne ut i kva for grad bruk av IKT fører til auka læringsutbytte og kva som kjenneteiknar læringsfremjande bruk av IKT. Prosjektet startar hausten 2012 og skal finansieras av Kommunenes Sentralforbund (KS). Universitetet i Bergen er tildelt forskingsoppdraget. Kompetanseheving Kompetanseheving av lærerar er eit nasjonalt satsingsområde. Gjennom Kompetanse for kvalitet, gir Utdanningsdirektoratet i samarbeid med skoleeigar vidareutdanning med frikjøp av tidsressurs. I var 9 lærerar frå våre skular med i ordninga. Frå vil 17 lærerar være med i ordninga. I tillegg fekk nyutdanna lærerar ein særlig rett til rettleiing dei 2 første åra i skolen. Våren 2012 avslutta 12 lærerar vidareutdanning i Pedagogisk rettleiing. Denne utdanninga er særskilt meint å gi rettleiing til nyutdanna lærarar. I tillegg avslutta 23 lærarar vidareutdanning i spesialpedagogikk. Ytterlegare 9 vil avslutte tilsvarande utdanning våren lærarar vil vidareutdanne seg i Vurdering i elevenes læringsarbeid i vidaregåande skole. Betre vurderingsarbeid er eit satsingsområde for auka læringsutbytte både nasjonalt og innan for TFK. I er det arrangert to kursdagar for alle lærarar med fokus på IKT i undervisninga. Ytterlegare ein dag vil bli halden med same fokus hausten Opplæring i klasseleiing i det digitale klasserommet vil være eit av tilboda. Syv leiarar i vidaregåande skole skal i delta på 30 studiepoengs leiarutdanning, kalla Rektorskolen, i regi av Utdanningsdirektoratet. Hausten 2010 vart arbeidet med eksamen samla på Fylkeshuset. Dette har gitt gode resultatet gjennom betre samordning av oppgåvene og mykje betre service til skolane.

34 32 Nye retningsliner i samband med dokumentasjon inneber at også lærlingar skal ha vitnemål. Dette arbeidet er no i godt i gang, og knytt til arbeidet med eksamen. Telemark er godt i gang med den praktiske gjennomføringa av matematikkprosjektet SMILE der fire vidaregåande skular, ein ungdoms- og barneskole, i tillegg til NHO og Naturfagsenteret deltar. 7.2 Vidaregåande opplæring i bedrift - status og resultat Det blei teikna 693 kontraktar knytt til bedriftsopplæring i Telemark i Totalt var det 764 søkjarar til bedriftsopplæring 1. mars det året. Rekruttering til industrien er mellom anna prega av situasjonen knytt til nedlegginga av REC sin wafer produksjon på Herøya. Dei andre industribedriftene i Grenland har i stor grad vert villige til å ta inn ungdom som har vert ramma av nedlegginga. Sjølv om situasjonen innafor industriteknologifaga har vært spesiell, så er det strukturelle endringar innafor deler av denne industrien som må få konsekvensar for dimensjonering innafor TIP området (teknikk og industriell produksjon). Andre bransjar er prega av at dei ikkje får tak i nok ungdom. Innafor design og handverk er det spesielt kritisk i forhold til frisørfaget, der bransjen ikkje får tak i nok kvalifiserte lærlingar. I 2011 blei det satt i gang to VG3 løp for søkjarar som ikkje fikk læreplass; innan Barne- og ungdomsarbeidarfag og IKT driftsfag. 77 % av elevane har gjennom dei 3 siste åra gjennomført og bestått. Arbeidet med å etablere samfunnskontraktar er godt i gang i tett samarbeid med partane i arbeidslivet. Det er gjort langsiktige kartleggingar av det framtidige rekrutteringsbehovet i kommunane, innafor reiselivet og elektrobransjen så langt. Desse vil danne grunnlag for eit vidare forpliktande samarbeid og være grunnlag for fylkeskommunen sitt skuletilbod framover. Skolering av ressurspersonar innafor opplæring i bedrift er den fremste kvalitetsførebyggjande faktoren for bedriftsopplæringa i vidaregåande opplæring. Det har vært gjennomført felles kompetansehevingstiltak for prøvenemnder i samarbeid med Vestfold og Østfold gjennom Østlandssamarbeidet. Responsen på kompetansehevingstiltaka for faglege leiarar og instruktørar blir godt mottatt. Årsrapportane frå lærebedriftene indikerer at avvik knytt til kvalitet er størst i bedriftene som ikkje har deltatt i kompetansehevingstiltaka. Skolering av faglege leiarar, instruktørar, yrkesfaglærarar og prøvenemndsmedlemmer er eit av dei viktigaste tiltaka for å utvikle kvalitet i lærebedriftene og i vurderingsarbeidet. Det er også blitt gitt tilskot frå fylkesmannen til skolering av yrkesfaglærarar gjennom hospitering i bedrift. Kunnskapsløftet og faget Prosjekt til fordjuping har som intensjon å koble dei 4 opplæringsåra innafor dei yrkesfaglege utdanningsprogramma saman. Ambisjonen er å få utarbeidd ein heilskapleg plan for samarbeidet mellom skolane og arbeidslivet på dette området. Innafor yrkesretta utdanningsprogram har dei fleste skolane tradisjonelt eit godt og nært samarbeid både med lokalt næringsliv og offentlege verksemder. Gjennom fagforum innafor dei yrkesretta utdanningsprogramma er det etablert ein permanent arena som bidrar til å fremme samarbeidet mellom aktørane innafor vidaregåande opplæring.

35 33 I det vidare blir vidaregåande opplæring omtala samla med utfordringane, måla og tiltaka for dei fire prioriterte satsingsområda: Auka gjennomføring Betre læringsmiljø og læringsutbytte Kompetanseheving Utvikle gode samarbeidsarenaer 7.3 Fokusområde 1: Auka gjennomføring Utfordringar Hovudutfordringa for vidaregåande opplæring er auka gjennomføring. Om Telemark fylkeskommune skal klare å auke gjennomføringsprosenten frå dagens 68 %, til fylkeskommunen sitt (og nasjonalt) måltal, som er 75 % gjennomføring i løpet av fem år, må fylkeskommunen ha ei rad av strategiar og tiltak. Utviding av retten Ein strategi kan være, som andre fylkeskommunar gjer, å vurdere om det er økonomisk mogeleg og effektivt i forhold til målsettinga, å utvide ungdomsretten for visse søkjargrupper. Då er det viktig å prioritere søkjarar som har mist ungdomsretten. Ein annan strategi gjeld tildeling av ledige plassar. Strukturelle grep Når det gjeld gjennomføring er det også viktig å vurdere strukturelle grep i form av oppretting av større skoleeiningar, med eit breiare tilbod, - eventuelt ei samling av bestemte utdanningsprogram ved einskilde skular. Sett i eit gjennomføringsperspektiv er overgangar i opplæringa, både mellom skoleslag og mellom Vg1 og Vg2, kritiske, jfr. NY GIV overgangsprosjektet. Påbyggingstilbodet Mange elevar på yrkesfag vel Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse etter Vg2, i staden for å fullføre med fag- eller sveinebrev eller anna yrkeskompetanse. På dette utdanningstilbodet er talet på dei som ikkje består svært stor; nær halvparten (47 %). Mange oppnår verken yrkeskompetanse eller studiekompetanse. Noen fylker har sett nærare på bruken og innretninga av dette tilbodet i ein større samanheng, dette må og vurderast i Telemark. Fråfall på yrkesfag Fråfallet i vidaregåande opplæring er størst innafor yrkesfaglege utdanningsprogram, og det er store skilnader utdanningsprogramma imellom. Derfor er det spesielt viktig å rette innsatsen inn mot dei utdanningsprogramma der behovet er størst, til dømes helse- og sosialfag. Dette utfordrar mellom anna til tettare samhandling mellom skole og arbeidsliv, og at elevane får delta i bedriftsopplæring før VG 3. NY GIV

36 34 For NY GIV Overgangsprosjektet kan det peikast på følgjande utfordringar: Gjennomgang og evaluering av tiltak som er gjennomført og utprøvd så langt, vil danne grunnlag for å peke på element som skal bestå, eventuelt forkastast. Betre «inngangsverdien» til vidaregåande opplæring. Dette er først og fremst kommunane/grunnskolen sitt ansvar, men det er viktig med samarbeid om denne utfordringa. Når det gjeld NY GIV Oppfølgingsprosjektet i Telemark har ein mellom anna desse utfordringane: Styrke samarbeidet mellom dei vidaregåande skulane, Oppfølgingstenesta, fagopplæring og NAV, mellom anna ved å etablere samarbeidsavtaler og vidareutvikling av rutinar. Prøve ut eit alternativt og fleksibelt fylkeskommunalt tiltak for elevar som står i fare for å slutte. I Telemark gjeld dette eit eige tiltak ved Arbeidssenteret i Skien. Vidareutvikle avklaringsmøter mellom vidaregåande skole, Oppfølgingstenesta, fagopplæringa og NAV, for ungdom som står i fare for å avbryte vidaregåande opplæring Få til læreplanmålretting av ungdomstiltaka i NAV. Tilby kompetanseheving/vidareutdanning for tilsette i Oppfølgingstenesta. Begge NY GIV-prosjekta, både Overgangsprosjektet og Oppfølgingsprosjektet, er nå halvvegs i den treårige prosjektperioden. Dette er ei satsing som handlar om heilt sentrale element når det gjeld gjennomføring. Skal dette bli av varig verdi for fylkeskommunen og for elevane, er det heilt avgjerande at gode erfaringar og positive tiltak knytt til prosjekta, blir vidareført. Grunnkompetanse Elevar som går eit planlagt opplæringsløp med grunnkompetanse som mål, vil etter dagens system ikkje bli registrert som gjennomført og bestått opplæring, sjølv om dei har nådd si eiga målsetting. Denne elevgruppa vil derfor ikkje gi utslag på økt gjennomføring. Omtrent halvparten av elevane som går eit grunnkompetanseløp er formidlingsbare til opplæring i bedrift som lærekandidatar. Dei resterande får retten innfridd på eit tredje opplæringsår i skole. Det er nedsett ei arbeidsgruppe som skal kartlegge innhaldet i opplæringa for dette skoleløpet, for å få betre rutinar og ivareta opplæringa betre for denne elevgruppa. For denne gruppa er det ikkje minst mykje å hente på ein meir praktisk innretning av opplæringa. Teorieininga eit tiltak innafor prosjektet Talentar for framtida Tiltaket som blir kalla Teorieininga, er lokalisert til Skogmo vidaregåande skole og finansiert ved regionale utviklingsmidlar, blir evaluert og eventuelt vidareført frå Karriererettleiing Det er viktig å ha blikk for heilskapen og systematikken i karriererettleiinga. Rent konkret er den største utfordringa å styrke og vidareutvikle Partnarskap for karriererettleiing i fylket. Her er spesielt kommunane viktige partnarar. Fylkeskommunen kan bidra med å gi godt innhald i faget utdanningsval i grunnskolen, og hjelp til å sjå faget i samanheng med individuelle samtalar, deltaking i praksiskurs, open skole og andre tiltak. Karrieresenter Telemark er ein viktig samarbeidsaktør når det gjeld kompetanseheving innafor interesseutforsking. Karrieresenter Telemark bør også brukast inn mot Lokale veiledningsutval (LVU) for å støtte opp om kvaliteten i den individuelle karriererettleiinga. Tradisjonelt har det vært eit sterkare fokus på karriererettleiing i grunnopplæringa enn frå

37 35 vidaregåande opplæring og til høgskular og universitet. Det bør derfor i perioden leggast opp til en styrking av kompetansen til rådgjevarar i vidaregåande skular og i Oppfølgingstenesta. Minoritetsspråklege Minoritetsspråklege i opplæringa er ein viktig målgruppe når det gjeld å få til betre gjennomføring i vidaregåande opplæring. Det er viktig å finne ut korleis Telemark fylkeskommune saman med skulane kan oppfylle lova sine krav overfor denne gruppa i den ordinære opplæringa. Elevar med særlege utfordringar Ungdom med store åtferdsproblem og rusmisbruk er ei marginal gruppe som det knyter seg store utfordringar til. Dei har rett til å søkje seg inn i vidaregåande opplæring og har krav på å få eit opplæringstilbod. For denne gruppa er det naudsynt at det lagast eigne system og spesielle tilbod, også for at andre elevar og lærarar skal kunne kjenne seg trygge i sin skolekvardag. Lukkast ein ikkje med det, kan problema lett hope seg opp, og mange fleire blir taparar i skolekvardagen. Entreprenørskap Dei vidaregåande skulane i Telemark har lenge vært langt framme i arbeidet med entreprenørskap i skolen, men satsinga mellom anna på Ungdomsbedriftsprogrammet i vidaregåande skole i Telemark har blitt mindre frå den einskild skole. Det verkar i for stor grad tilfeldig og er i for stor grad fundert på eldsjeler, og i mindre grad på etablert system og strukturer som legg til rette for aktivitetar. Sommar- og haustskol Sommar- og haustskole har god gjennom gjennomføringseffekt. Fleksible opplæringsmodellar For å få komme vidare i arbeidet med å utvikle og ta i bruk fleksible opplæringsmodellar, er ein avhengig av at det lokale arbeidslivet i større grad blir trekt med som aktive støttespelarar. Mål 75 % av elevene skal gjennomføre og bestå vidaregåande opplæring i løpet av fem år. Tiltak Vurdere ein utviding av ungdomsretten for søkjargrupper som vil føre til økt gjennomføring i opplæringa og dermed betre måloppnåing. Vurdere strukturelle grep i form av oppretting av større skoleeiningar, med eit breiare tilbod, - eventuelt ei samling av bestemte studieprogram ved enkelte skular, jf. arbeidet med skolestruktur og tilbodsstruktur. Opprette ei arbeidsgruppe som skal sjå på Telemark fylkeskommune sitt tilbod om påbygging til generell studiekompetanse i eit gjennomføringsperspektiv. Gruppa skal også kartlegge ulike strategiar og tiltak i andre fylkeskommunar. Vurdere dei yrkesfaglege utdanningsprogramma som har størst fråfall, og rette innsatsen mot dei bransjane der behovet for samarbeid mellom skole og arbeidsliv er størst. Sikre at gode erfaringar og positive tiltak knytt til dei to NY GIV-prosjekta, blir vidareført når prosjektperioden/finansieringa tar slutt. Følgjande må sikrast: o Avtaler om samarbeidsformer og rutinar mellom aktørane.

38 36 o Evaluering av følgjande prosjekt våren 2013 med tanke på mogleg vidare finansiering og drift frå hausten 2013: Grunnkompetanseprosjektet ved Arbeidssenteret. Ny GIV-prosjektet ved Arbeidssenteret. Evaluere og eventuelt vidareføre tiltaket med den såkalla Teorienheten ved Skogmo vidaregåande skole. Vidareutvikle samarbeidet med kommunane for å betre resultata knytt til karriererettleiing. Opprette ei arbeidsgruppe som skal utgreie og komme med forslag til strategi og tiltak i høve til følgjande målgrupper: o Minoritetsspråklege. o Ungdom med store åtferdsproblem og rusmisbruk. Vurdere følgjande tiltak innafor entreprenørskap: o Få fleire lærarar til å gjennomføre anten kurs i Ungdomsbedrift eller ta etterutdanningstilbodet i entreprenørskap, 15 studiepoeng frå Høgskolen i Telemark. o Innføre rapportering om faktisk gjennomført entreprenørskapsaktivitet i dei vidaregåande skulane. o Nytte programma i Ungt Entreprenørskap i mykje større grad både i Ungdomsskole og NY GIV Overgangsprosjektet, samt i den vidaregåande skole generelt. Utfordre dei tre skulane i fylket som har utdanningsprogrammet Service og samferdsel (Skien, Notodden og Bamble), til å etablere eit samarbeid om meir praktisk innretning på opplæringa. Auke talet på fleksible opplæringsmodellar, i nært samarbeid med lokalt arbeidsliv. 7.4 Fokusområde 2: Betre læringsmiljø og læringsutbytte Utfordringar Det er ei større utfordring å tolke dei kvalitative resultata som kjem fram i elevundersøkinga enn karakterar til eksamen. Elevundersøkinga er ei der og da undersøking om elevane si oppleving av skolemiljøet og kan være hefta med ein viss grad av subjektiv oppleving eller korleis relasjonen til medelevar er denne spesielle dagen. Samanlikningar over år er også vanskeleg fordi elevgruppa endrar seg heile tida. Samanlikningar med nasjonalt nivå og mellom skoler er derfor den mest hensiktsmessige målemetoden. Karakterane må også sjåast i samanheng med dei såkalla inngangsverdiane våre elevar har frå ungdomstrinnet. Skolebidraget frå vidaregåande opplæring kan derfor være like interessant å vurdere som dei reine karakterane til eksamen. Læringsmiljøet i vidaregåande opplæring er etter elevane si oppfatning godt i Telemark. Det er ei utfordring at mange elevar er mindre motivert for læring. Sjølv om mange elevar får innfridd sitt fyrsteval til utdanning er det for mange som ikkje klarer å oppretthalde motivasjonen. Dette er primært ein pedagogisk utfordring for den enkelte skole. Stille krav, skape arbeidsro, handheve gjeldande regler, ta elevane med på planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisninga og følgje opp den enkelte elev er områder der vi har eit forbetringspotensiale. Det er viktig å halde fram med arbeidet med vurdering, og gi elevane forståing av kva som blir vurdert og motivere for læring gjennom vurdering.

39 37 Det er ein utfordring å sette realistiske mål for læringsutbyttet fordi vi får nye elevar kvart år og inngangsverdien til elevene varierer. Utfordringa blir å holde eit stabilt nivå i forhold til landsgjennomsnittet og ha minimale skolevise avvik. Ei anna utfordring er å måle effekten av dei tiltaka som blir sett i verk og finne tiltak som på sikt verkar inn på læringsutbyttet. Telemark ligger fortsatt under landsgjennomsnittet i fleire eksamensfag. Det er derfor ein utfordring å betre resultata generelt til eksamen. Vi har sett ei viss betring i matematikk, men ei svakare utvikling t.d. i framandspråk. Det er også ein høy strykprosent i enkelte fag, og det er en utfordring å få fleire til å bestå til eksamen og dermed auke gjennomføringsprosenten sjå anna fokusområde. Resultata ved fag- og sveineprøver er svært god med over 94 % som består. Her er utfordringa særlig å sjå til at færre hever lærekontrakten. Mål Ingen indikatorar ved læringsmiljøet skal gi negativt resultat, det vil seie rødt på analysen av elevundersøkinga som Læringslaben/Conexus presenterer. Ingen av fellesfaga i matematikk skal ha eit negativt avvik på meir enn 0,2 karaktereiningar til eksamen i høve til landsgjennomsnittet. Dagens nivå med over 94 % beståtte fag-/sveineprøver haldast ved lag og talet på heva lærekontraktar skal ikkje være meir enn 5 % av dei totale lærekontraktane kvart år. Tiltak Dei fleste tiltaka henger saman. Tiltak for å betre læringsmiljøet vil normalt verke inn på læringsutbyttet og omvendt. Mange av tiltaka berører også andre fokusområder og kan være omtalt der. Vektleggje kulturbygging og tiltak retta mot god planlegging av undervisninga, metodevariasjon, grensesetting, felles forståing og lik praksis av reglar for alle lærarar. Vidareføre arbeidet med fagleg/pedagogiske tiltak innan fellesfaga, med særleg vekt på matematikkfaget. Prioritere tiltak på nokre skular for betre å kunne måle effektar av tiltak. Etablere og vidareutvikle alternative læringsarenaer og opplæringslaup i samarbeid med ulike næringar for å fremme eit betre læringsmiljø og læringsutbytte. Vidareføre kompetanseheving med fokus på læraren som leiar i klasserommet. Vektlegge kulturbygging, god planlegging av opplæringa og medbestemming, metodevariasjon, grensesetting (skape ro i læringsmiljøet) og felles forståing av lik praksis for alle lærarar på skolen. Såkalla Tett-på-midlar er etter søknad fordelt til dei vidaregåande skulane med om lag 3 millionar kroner. Prosjektet skulle styrke opplæringa for svake elevar, og Telemark har spesielt prioritert faget matematikk. Prosjektet blir avslutta i løpet av 2012, og det er fordelt restmidlar til skulane for bruk skoleåret Vurdering for læring er eit statleg finansiert tiltak med fokus på å få best mogleg læringseffekt ut i frå vurderingsarbeidet. Satsinga vil bli vidareført som ein del av kvalitetsarbeidet ut mot skulane og det blir viktig å involvere elev/lærling, lærar og instruktør i det vidare arbeidet. Resultata blir kartlagd og etterpurt på styringsdialogane på skulane og i rapporteringane frå bedriftane. Gjennomføre årlege styringsdialogar på skulane, der ein mellom anna etterspør resultat med bakgrunn i vedtekne satsingar. Innan fagopplæringa etablere rutinar for rettleiing og oppfølging av opplæringskontor og lærebedrifter ut frå funn/avvik i analysen av den årlege rapporteringa frå opplæringskontor, medlemsbedrifter og andre lærebedrifter. Drive systematisk skolering av prøvenemnder for å betre vurderingskompetansen. Etablere rutinar for drift av dei etablerte fagforuma. Etablere rutinar for dialog og samarbeidsmøter med

40 38 opplæringskontora, samt styrke opplæringa av alle faglege leiarar og instruktørar i bedriftene. Gjennomføre lærling- og instruktørundersøkinga i 2013 og 2015 og følgje opp resultata frå desse. Få til ein meir operativ skolehelseteneste med helsesøster som er meir til stades på den einskilde skole. Tilby elevane sunn og trendy kantinemat og få til meir bruk av skulane sine idrettsfasilitetar både ute og inne, samt effektuere den tobakksfrie (røyk/snus) skole som følgje av Fylkestingsvedtak. 7.5 Fokusområde 3: Kompetanseheving Utfordringar Digitale hjelpemiddel gir mange nye moglegheiter i læringsarbeidet, og digitale ferdigheiter er ein av dei grunnleggjande ferdigheitene i opplæringa. Fylkeskommunen har ambisjonar om å bli nasjonalt leiande på pedagogisk bruk av IKT innanfor tre områder. Desse satsingsområda er video, delingskultur og målretta val av digitalt utstyr. Utfordringa er stor og krevjande. Fem lærarar med spesielt god kompetanse og stort engasjement er plukka ut til å jobbe med desse tre satsingsområda, i tillegg til ein IKT-koordinator. Med ein ny digital fagarena kjem ein ny dimensjon i arbeidet med tilpassa opplæring. Elevane får moglegheiter for å ta i bruk fleire sansar i læringsarbeidet og kan nytte dei læringsstrategiane som passar best for den einskilde. NDLA jobbar systematisk for å syte for gode pedagogiske digitale løysingar både til undervisning og for å skape ein god delingskultur mellom lærarane. Utfordringa i ein hektisk skolekvardag er å få lærarane til å nytte seg av tilbodet. Det er viktig å utvikle kompetansen til lærarane i bruk av digitalt utstyr, samt å utvikle den fagdidaktiske bruken av digitale ressursar til å bli ein naturleg del av undervisninga. Skulane må sjølv gi grunnleggjande opplæring i bruk av IKT-verktøy til lærar som trenger det, men den største utfordringa ligg i å finne god pedagogisk bruk av dei digitale ressursane. Elevar freistas til å bruke det digitale utstyret til utanomfaglege aktivitetar, og mange lærarar opplever dette som problematisk. I noen fylkeskommunar har det blitt forsøkt å leggje inn tekniske sperrer for å hindre utanomfagleg bruk, men det har vist seg at det er vanskeleg å få til slike sperrer på ein god måte. Tydelege retningsliner og god klasseleiing ser ut til å være ein høveleg tilnærming til utfordringa, men klasseleiing i såkalla teknologitette klasserom er krevjande. Utviklingsarbeid når det gjeld nettbasert opplæring i Vaksenopplæringa, spesielt knytt til Notodden ressurssenter, har relevans for tilrettelagt opplæring i høve til livssituasjon. Dette kan gi moglegheiter og perspektiv for at fleire lærarar kan jobbe i vaksenopplæringa. Det er også unge menneske som søkjer seg til vaksenopplæringa som ønskjer å nytte seg av mogligheitene for nettbasert undervisning med utgangspunkt i eigen livssituasjon. Det kan være eit stort potensiale i å utnytte nettundervisning i dei vidaregåande skulane i Telemark, men metodane frå vaksenopplæring og høgskole kan ikkje utan vidare overførast

41 39 til det ordinære skoletilbodet for ungdom. Innan satsingsområdet video vil det bli sett spesielt på dette. Prosjektet SMILE er og ei viktig brikke i arbeidet med digital utvikling i skolen. SMILE er eit prosjekt i samarbeid med Halland i Sverige og Silkeborg i Danmark som satsar på å auke interessa og rekrutteringa til realfag og der IKT er ei sentral brikke. Dette vil føre til kompetanseheving innan bruk av IKT i pedagogikken både for lærarar og elevar. Heile utdanningslaupet frå barnehagen til og med vidaregåande skole er deltakarar her. Fokusområda i SMIL(E) er IKT i undervisinga, innovative læringsmiljø og relasjonen mellom grunnopplæringa og høgskole / næringsliv. Dei vidaregåande skulane melder at mange lærarar treng etter- og vidareutdanning for å gi god undervisning til elevane. Det løyvast kvart år eit beløp over statsbudsjettet til dette, men det er og eigenandelar for arbeidsgjevar. I den nasjonale frikjøpsordninga innan vidareutdanning, Kompetanse for kvalitet, er det i skoleåret prioritert 17 lærarar. Utfordringa er at både lærarane sjølve, skulane og skoleeigar ønskjer at langt fleire får moglegheit til pedagogisk vidareutdanning. Det vil bli viktig å planleggje og avsette ressursar til vidare og langsiktig kompetanseheving av lærarar. I førre perioden fant det ikkje stad noko konkret i samband med sensorskolering. I løpet av skoleåret vil ein utarbeide planar for framdrifta av denne skoleringa. Utfordringa for sensoroppgåva er å skape ein kultur mellom lærarane der karaktersetting opplevast som ein naturleg og motiverande del av skoleåret. Mange R94-elevar har framleis ikkje fullført og bestått 3-årig opplæring. Ein del av desse ønskjer no å fullføre med det resultat at alle deira beståtte fag frå R94 må konverterast til Kunnskapsløftet. Det kjem opp ei rekke innfløkte problemstillingar/fagkombinasjonar knytt til dette. Det er eit stort behov for å kompetanseheve faglege leiarar, instruktørar, prøvenemndsmedlemmer og lærarar i yrkesfag og fellesfag. For å få til gode overgangar mellom nivåa og kvalitet i faget Prosjekt til fordjuping, er det viktig at og yrkesfaglærarane og fellesfaglærarar deltek på kompetansehevingstiltaka saman med aktørane frå arbeidslivet. Det vil vere viktig både med eigne og statlege midlar i det vidare arbeidet. I 2012 blei det ny oppnemning av prøvenemnder innan fagopplæringa og desse må ha ekstra kompetanseheving, mellom anna innanfor vurderingsarbeid. Nytt skoleadministrativt system kan bli innført i løpet av denne planperioden. Dette vil krevje omfattande kompetanseheving både på skolenivå og i fylkesadministrasjonen. Mål Målet er gjennom egne kompetansemidlar og tiltaket Kompetanse for kvalitet, å gje relevante etter og vidareutdanningstilbod. Tilboda skal samstundes spegle nasjonale føringar på pedagogisk utvikling i skolen og vil bli innarbeida i fylkeskommunen sin handlingsplan for kompetanseutvikling. Yrkesfaglærarar skal få tilbod om å praktisere/hospitere i bedrift og lærarar, instruktørar, faglege leiarar og prøvenemndsmedlemmer skal få tilbod om kompetanseheving som gir auka fagleg og pedagogisk kompetanse.

42 40 Innan karaktersetting og sensorarbeid skal vi spreie retningsliner og vurderingskompetanse på ein slik måte at vurderinga følgjer forskriftene og oppfattas som einskapleg. Målsetninga er å bli nasjonalt leiande innan pedagogisk bruk av video, delingskultur og målretta val av digitalt utstyr. IKT skal bli ein naturleg og integrert del av den vidaregåande opplæringa, og digitale læremiddel skal nyttas i alle fag og av alle elevar og lærarar. Målet for NDLA er at bruken på skulane skal auke kvart år i heile perioden. Det førast detaljert statistikk over bruken av dei digitale læremidla i NDLA. Tiltak Utarbeide ein kurskatalog med 6 ulike etter- og vidareutdanningstilbod både innan digital kompetanse, pedagogisk rettleiing, entreprenørskap og tilpassa opplæring. Godt samarbeid med høgskole og universitetsmiljøa er ein føresetnad. God marknadsføring av tilboda til skolen si leiing og direkte til den einskilde lærar er ein føresetnad i arbeidet. For har TFK prioritert høgt vidareutdanning innanfor IKT i vurdering og læring. Her koplast IKT kompetanse og pedagogisk kompetanse på ein god måte. 17 lærarar er med i Kompetanse for kvalitet i og tek 30 studiepoeng. Sju leiarar frå vidaregåande skole er deltek på Rektorskolen og tar 30 studiepoeng innanfor utdanningsleiing. Fem IKT-pedagogar og ein IKT-koordinator vil være viktige pådrivarar i arbeidet med utvikling av pedagogiske metodar og ressursar. Det satsas spesielt på områda video, deling og målretta val av digitalt utstyr. Det vil bli gitt tilbod om vidareutdanning på høgskolenivå innan IKT i læring og vurdering for lærarane. Leiinga på skulane har ei viktig oppgåve i motivasjonsarbeidet og leiinga må saman med dei tilsette prioritere og sette i verk tiltak for å auke bruken av IKT i arbeidet på eigen skole. IKT-forum i skulane og styringsverktøyet SkoleMentor skal nyttast i dette arbeidet. Styrke innsatsen med å gjøre tilbodet frå NDLA kjent for alle lærarar. Klasseleiing skal være tema for ein av dei felles kursdagane i skulane, og det vil bli vurdert å tilby eit meir omfattande kurs i klasseleiing med IKT. Hospiteringsordninga for lærarar i yrkesfag utvidas til også å gjelde fellesfaglærarar som underviser yrkesfagelevar, det vil seie inntil 75 yrkesfag- og 25 fellesfaglærarar. Prøvenemndsmedlemmer samlast til felles skolering med dei andre fylka i Østlandssamarbeidet. Fagforum i utdanningsprogramma skal arbeide med kompetanseheving i vurderingsarbeidet for skole, lærebedriftar og prøvenemnder. Kvart år gjennomføre kurs for nye faglege leiarar og instruktørar i bedrift. Utarbeide plan for rekruttering av sensorar i løpet av Være forberedt og oppdatert til implementering av nytt skoleadministrativt system. I samband med styringsdialogane som skoleeigar held med skulane, vil arbeidet ved kompetanseheving bli etterspurt generelt og spesielt innanfor utviklinga av digitale ferdigheiter. Gjennomføre kompetansehevingstiltak når resultata frå satsinga Vurdering for læring ligg føre.

43 Fokusområde 4: Utvikle gode samarbeidsarenaer Utfordringar Karriererettleiing blir eit viktig satsingsområde. Ungdomskulla går ned i åra framover og godt tilpassa dimensjonering vil være avgjerande for at bedriftene i fylket skal få rett kompetanse dei neste åra. Alle aktivitetar knytt til karriererettleiing må samordnast. Spesielt viktig vil det bli å få arbeidslivet til å være aktiv bidragsytar inn i karriererettleiinga. Samarbeidet med kommunane knytt til utdanning må styrkast. Overgangen mellom grunnskole og vidaregåande opplæring er kritisk i forhold til økt gjennomføring. Det vil bli viktig at fylkeskommunen som skoleeigar aktivt tar initiativ til samarbeid med kommunane og kommuneregionane i fylket. Utdanningstilbodet i Telemark over vidaregåande nivå er viktig for ungdommens val av utdanning. Utdanningsmoglegheitene og behovet for arbeidskraft må synleggjerast betre, og det bør formaliserast eit samarbeid mellom HIT og fylkeskommunen i høve til eksisterande partnarskapsavtale. Tilgangen til læreplassar er prega av omstillingar i næringslivet og av at dimensjoneringa innanfor noen utdanningsprogram trenger ein meir kritisk gjennomgang. Innanfor TIP er det spesielt i industriteknologifaga det over tid har blitt nødvendig å gi søkarane alternative tilbod. Dette skuldas strukturelle endringar innanfor verkstadindustrien, men nedlegginga av REC sin Wafer-produksjon på Herøya har medverka til å forverre situasjonen. Innan Helse- og oppvekstfaga og Barne- og ungdomsarbeidar spesielt bør tilbodet vurderast. Dette vil være avgjerande for at fylkeskommunen skal kunne dimensjonere eit skoletilbod der elevar og lærlingar/lærekandidatar skal gis ein moglegheit til å fullføre påbegynt utdanningslaup. Innanfor dei yrkesfaglege utdanningsprogramma blir det ein utfordring å få til eit forpliktande samarbeid med arbeidslivet i åra framover. Eit slikt samarbeid skal ikkje berre sikre læreplassar og praksisplassar, men er like viktig for å vidareutvikle kvaliteten på den vidaregåande opplæringa på alle nivå. Kvaliteten sikrast best når innhaldet i opplæringa utviklast i samarbeid med det nivået som skal overta eleven frå skolen. Det er med andre ord arbeidslivet som har best føresetnad for å kunne uttale seg om dugleiken som blir forventa av den eleven som seinare skal ut som lærling i ein bedrift. Faget Prosjekt til fordjuping er viktig for å få til eit samarbeid mellom skole og bedrift og ikkje minst for å sikre overgangen mellom skole og bedriftsopplæring. Skal ein løyse dei utfordringane ein har innanfor vidaregåande opplæring i åra framover og nå måla om at fleire gjennomfører og består opplæringa, blir det viktig at Telemark har eit arbeidsliv som aktivt tar del i den vidaregåande opplæringa. Det er for få bedrifter i fylket som bidrar til dette samfunnsansvaret, og det trengs fleire kvalitative læringsarenaer i praksisfeltet. Det vil også i åra framover bli aktuelt å gi alternative VG3 tilbod innanfor noen fag. For at alternative tilbod til læreplass skal være gode og hensiktsmessige, må slike tilbod være praksisnære. Dette er avgjerande for å få elevane til å gjennomføre og for at opplæringa skal være relevant for seinare yrkesdeltaking. Utfordringa er at slike tilbod vil krevje meir

44 42 ressursar enn eit ordinært skoletilbod og det føresett at enda fleire bedrifter i fylket blir arena for å utdanne elevane, lærlingane og lærekandidatane. Fylkeskommunen bør legge til rette for fagskoletilbod som kan bidra til å bygge kompetanse i tråd med samfunnet sitt behov. Fagskolen Telemark er eit av fylkeskommunen sine verksemder i rollen som regional utviklingsaktør. Skulane si rolle i regional utvikling knytt til lokalsamfunnet er viktig. Fylkeskommunen sine skolebygg er ein viktig arena i lokalsamfunnet. Dette kan dreie seg om stadsutvikling, friluftsliv, folkehelse, kultur, idrett osv. Mål Etablere nye møteplassar og samarbeidsarenaer mellom vidaregåande opplæring og andre samfunnsaktørar. Auke talet på lærebedrifter i Telemark frå 1000 til Etablere formelle samarbeidsarenaer innanfor alle utdanningsprogram. Tiltak Utarbeide forpliktande intensjonsavtaler med kommunane i Telemark kor desse i sin innkjøpspolitikk legg til grunn at leverandørar til kommunen skal være godkjent som lærebedrift. Etablere forpliktande samfunnskontraktar om dimensjonering, praksisopplæring og inntak av lærlingar/ lærekandidatar innanfor privat og offentleg sektor. Vidareutvikle partnerskapssamarbeidet med bedrifter. Utvikle en overordna plan for faget Prosjekt til fordjuping (PTF). Etablere formelle permanente nettverk mellom kommune, grunnskole og arbeidsliv. Rullere partnerskapsavtale med HIT, for å innarbeide eit godt og operativt samarbeid. (Jfr. kapitel team nyskaping). Det vurderast oppretta eit fagskoleråd i Telemark. Det gjennomførast ein kartlegging, og vurderast tiltak for korleis skolebygga betre kan brukas som eit tilbod for lokalsamfunnet.

45 43 8 Tannhelse Økonomisk ramme (tal i heile tusen) Budsjett Budsjett Endring %vis endring 2013 oppr til Tannhelsetjenesten Fylkestannlegen Sum Tannhelsetj. og Fylkestannlegen % 3410 Sør-Telemark T.H.D Tannklinikken Stathelle Tannklinikken Drangedal Tannklinikken Kragerø Tannklinikken Porsgrunn Sum Sør-Telemark THD % 3420 Indre Telemark T.H.D Tannklinikken Bø Tannklinikken Ulefoss Tannklinikken Sauland Tannklinikken Notodden Tannklinikken Rjukan Vest-Telemark T.H.D Tannklinikken Edland Tannklinikken Seljord Tannklinikken Dalen Tannklinikken Vinje Tannklinikken Høydalsmo Tannklinikken Treungen Fyresdal (Privat) Sum Vest og Indre Telemark THD % 3440 Skien T.H.D Tannklinikken Skien Tannklinikken Siljan Spesialisttannklinikken Sum Skien THD % 3460 Skien fengsel Skogsleiren Fyresdal Tannlegevakta Rustannklinikken Narkose sykehuset Sum øvrige klinikker % Sum ansvar %

46 44 Forklaring til tala: 3400: Meirforbruk frå tidlegare år er innarbeida i budsjettet. Tidlegare meirforbruk skal dekkas inn med 1,5 mill kroner i fire år. Utgifter til endospesialist under utdanning fell bort i Omstrukturering av budsjett gjev færre store fellespostar på ansvar : Fylkestannlegens si lønn er overført til leiarteamet (ansvar 1). Generelt for distrikta: Poster som er knytt til leiing av distriktet, kurs- og tanntekniske utgifter er samla på eit overordna nivå for distrikt i staden for på klinikkane. Sør Telemark THD: Stathelle har auka lønnsutgifter til tannhelsesekretær med 0,4 mill kroner. Drangedal har auka inntektskrav med 1,2 mill kroner som følgje av ekstra tannlegestilling Kragerø har auka driftsutgifter på 0,7 mill kroner. Indre/ Vest Telemark THD: Bø har auka inntektskrav på 0,7 mill kroner. Aktiviteten i Sauland leggas ned og ansvaret overføras til Notodden. Rjukan har auka driftsutgifter med 0,5 mill kroner på grunn av vikar. Andre klinikkar i distriktet har mindre endringar. I budsjettet ligg det ei forventning om at aktiviteten på den nye tannklinikken i Vinje skal auke. Skien THD: Endospesialisten ved Skien tannklinikk gjev auka lønsutgifter, men og inntekter. Reforhandla drifts- og framleieavtalar vil redusere driftskostnadane. Totalt inneber dette at budsjettet for tannklinikken i Skien reduserast med 2 mill kroner. Andre klinikkar: Som følgje av forventa aktivitet har Skien fengsel, rusklinikken og narkoseklinikken til saman fått eit auka utgiftsbudsjett på 0,9 mill kroner. Status og resultat Tannhelsetenesta i Telemark har no eit særs godt tilbod av tannhelsetenester. I dag er det 10 hovudklinikkar, 6 småklinikkar, ein narkoseklinikk på sjukehuset i Porsgrunn og ein klinikk ved fengselet i Skien. Frå 2013 vil klinikken i Sauland bli lagd ned. Klinikken i Vinje vil halde fram to dagar per veke i to år framover. Vinje kommune vil gi finansiell støtte og ein set føre at klinikken vert sjølvfinansiert gjennom inntekter frå betalande pasientar. Tannklinikken i Skien har ved utgangen av året styrka si stilling med eit bredt tilbod av spesialisttenester. Det er no ein kjeveortoped og ein endodontispesialist tilsett i full stilling i fylkeskommunen som arbeidar der. I tillegg er det inngått avtalar med periodontispesialist og oralkirurg slik at befolkninga i Telemark no har eit bredt tilbod av spesialisttenester. Det nære samarbeidet med Kompetansesenter Sør er styrka gjennom ein forskingskoordinator som no har kontor på Tannklinikken Skien. Rolla som Universitetsklinikk krev ekstra tid og ressursar, men investeringa har gjeve mange positive resultat, faglege impulsar og ein god tilgang på kandidatar til ledige stillingar, ikkje bare i Skien, men i heile fylket.

47 45 Ved årets utgang er det forventa full bemanning i alle stillingar. Telemark fylkeskommune har få tannpleiarar jamført med regjeringa si målsetting, og ein vil (søke å) auke talet med ein tannpleiar frå 11 til 12 i Detta kan forsvaras ved at 4 tannlegestillingar har vore ubesette dei siste åra. Nøkkeltal Kostratala visar at drifta av tannhelsetenesta er høgre i Telemark enn alle fylker det er naturleg å samanlikne seg med. Det går føre forvaltingsrevisjon av området og denne bør gje innspel til kvifor og kvar tannhelsetenesta i for liten grad driv effektivt. Effektiviteten må ikkje gå på bekostning av kvaliteten og tilbodet til prioriterte grupper. Bruk av samla tannhelsekompetanse er sentralt; Telemark har fleire tannlegar, men færre tannpleiarar enn gjennomsnittet. Telemark fylkeskommune har investert mykje i nye klinikkar og utstyr dei siste åra, noko som enno ikkje er gjort i fleire nabofylker. Samstundes vil ein i 2013 trenge midlar til utvikling av ny elektronisk pasientjournal, eit samarbeid som omfattar fleire fylke i Sør-Noreg; Akershus, Aust-Agder, Vest-Agder, Buskerud, Telemark, Vestfold og Østfold. Kostnadsramma er førebels vanskeleg å fastsette, men dei fleste fylka har avsett 1 million kroner til dette i 2013 etter opplysningar gitt på eit fellesmøte i Tønsberg i august Utfordringar Regjeringa har i St.mld. nr. 35 ( ) pekt på at det er nødvendig å sikre differensierte førebyggjande tiltak og behandlingstilbod til alle prioriterte grupper med mål om resultatlikskap, ikkje berre tilbodslikskap. Dei som treng det mest må søkast opp aktivt på fleire arenaer. Tannhelsa før referansegruppene på 5, 12 og 18 år er framleis ei hovudmålsetting. Sjølv om gjennomsnittstala er blitt betre er det undergrupper som framleis har særs dårleg tannhelse. I sum har tannhelseteneste i Telemark ei utfordring om å ligge på eller over landsgjennomsnittet. Balanse i økonomien har vore ei utfordring dei seinare åra og god budsjett kontroll og økonomisk styring er eit mål samstundes som at tannhelsetenesta i Telemark skal tilby god behandling av høg kvalitet til alle prioriterte grupper og befolkninga i rimeleg monn, og i distrikta. Tannhelsesekretærane står framfør eit generasjonsskifte. Alt i dag er det ei utfordring å få kvalifisert personell i disse stillingane. Saman med låg interesse før faget i den vidaregåande skolen er dette ei utfordring ein må ta på alvor.