CenSES-energiframskrivinger mot 2050
|
|
- Arve Iversen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 CenSES-energiframskrivinger mot 2050 CenSES årskonferanse, 4-5.desember 2014 Eva Rosenberg og Kari Aa Espegren Institutt for energiteknikk
2 Oversikt og målsetting Målsetting: Utarbeide en referanseframskriving som kan være grunnlag for mer detaljerte studier Innhold: Framskrivning av energibehov Husholdninger Service sektor Industri Transport Framskriving av energibruk TIMES-Norway Analyseforutsetninger Resultater
3 Involverte bruker- og forskningspartnere Arbeidet er diskutert i flere workshops i løpet av det siste året med deltagelse fra mange bruker- og forskningspartnere: Statnett Statkraft NVE Enova Transnova Miljødirektoratet Vestlandsforskning SINTEF Energi SINTEF Teknologi og Samfunn Universitetet i Oslo, TIK-senteret
4 Metodikk Energibehov = energitjenestebehov (input til TIMES-Norway) Energibruk = forbruk av ulike energibærere (utdata fra TIMES-Norway)
5 Grunnlag for framskrivning i husholdninger
6 Antall husholdninger vokser betydelig mer enn befolkningen Areal vokser litt mer enn antall husholdninger Den relativ økningen er størst for flerfamiliehus Driver Befolkning 4,86 6,7 Mill. (SSB MMMM-alt. 2012) Pers./hush. 2,22 2,00 2,0 fra 2040 Antall hush. 2,17 3,34 Mill. Areal Mill. m 2 Andel flerfam. 44 % 44 % Areal flerfam m 2 /bolig Areal enfam m 2 /bolig Renovering 2,0 % 2,0 % Årlig rate Riving 0,3 % 0,3 % Årlig rate
7 Boligarealet øker med 150 mill. m 2 til 2050 Enfamiliehusholdninger vokser med 100 mill. m 2 Flerfamiliehusholdninger vokser med 54 mill. m 2 Årlig nybyggrate faller fra 2,0 % i 2020 til 0,6 % i 2050
8 Inntil 24% etterspørselsreduksjon grunnet forskriftsendringer Oppvarmingsbehovet i nye boliger reduseres til TEK10 Renovert areal bruker 20% mindre energi til oppvarming Energimerkedirektivet gir årlig besparelse 0,5% av elspesifikt forbruk frem til 2030 Utfasing av glødepærer etc. gir årlig besparelse ca. 3 % av el til belysning frem til 2030
9 Husholdninger: 25% økt energibehov i 2050 Energibehovet øker fra 44 TWh i 2010 til 55 TWh i 2050 Areal vokser med 60% fra 2010 til 2050 Uten effekt av renovering, energimerkedirektiv og glødepæreforbud ville økningen vært 7 TWh høyere
10 Energibehov i næringsbygg vokser mindre enn areal og befolkning Fra 2010 til 2050: Øker energibehovet fra 35 TWh til 42 TWh (0,3 % per år) Befolkningsøkningen er 38% (0,6 % per år) Areal vokser med 48% (0,8 % per år) Uten effekt av renovering, energimerkedirektiv og glødepæreforbud ville økningen vært 4 TWh høyere
11 Industri Referansebane = vedtatt politikk Industriens energibehov baseres på vedtatte nedleggelser/utvidelser E = A * I hvor aktiviteten A og indikatoren I er konstant (f.eks. tonn og kwh/kg), alternativt at økningen av A er like stor som reduksjonen av I (målt i kr og kwh/kr) Stor usikkerhet i utviklingen illustreres ved et scenario med høy industriaktivitet og et scenario med lav industriaktivitet Nedlagte bedrifter (etter 2010) Södra Cell Tofte Norske Skog Follum Peterson Linerboard Moss Hunfos fabrikker Sødra Cell Folla REC Scanwafer Porsgrunn Økt aktivitet Hydro Sunndal Ormen Lange Valhall oljeplattform (kraft fra land) Goliat oljeplattform (kraft fra land) Gjøa olje- og gassplattform (kraft fra land) Martin Linge (kraft fra land) Becromal
12 Alternativ utvikling i industrien Scenario med lav aktivitet Kraft fra land reduseres til 0 i treforedlingsbedrifter fra 2020 Nedleggelse i metallindustri -1,7 TWh i ,7 TWh i ,7 TWh i 2040 Redusert energietterspørsel i annen industri Scenario med høy aktivitet Pilotanlegg Hydro Karmøy Nytt fullskala anlegg Hydro Karmøy Økt metallproduksjon & kjemisk ind. Snøhvit: kraft fra land dekker hele behovet tog 1 & 2 Utsira elektrifisering Ny industriaktivitet
13 Nasjonal Transportplan viser sterk vekst 53 % vekst i personbiltransport Dobling av godstransport
14 Sterk reduksjon av kostnadene for nye typer personbiler Basert på dagens avgiftspolitikk blir investeringskostnaden for biodieselbiler lavest Batteri-elektriske biler har en sterk kostnadsreduksjon og blir blant de rimeligste fremover Brenselcellebiler blir rimeligere enn «vanlige» forbrenningsmotorer og plug-in Kilde: JRC (Joint Research Centre, The European Commission s in-house science service)
15 Metodikk Energibehov = energitjenestebehov (input til TIMES-Norway) Energibruk = forbruk av ulike energibærere (utdata fra TIMES-Norway)
16 TIMES-Norway
17 Forutsetninger for analysene Energipriser konstante («innkjøpte» energibærere) Et scenario med økende energipriser basert på WEO2013 «Current policy scenario» Dagens avgiftspolitikk Energiavgifter 2014, konstante til 2050 Biodieselavgifter = fossil diesel etter 2020 Utslippsfrie biler fritatt for engangsavgift og merverdiavgift til 2020 Engangsavgift beregnes på grunnlag av CO 2 - utslipp, motoreffekt og vekt til 2050 Varighetskurve Annet: Diskonteringsrente 4 % (høyere for en del sluttbruksteknologier) Enova s støtteordninger frem til 2020 Eloppvarming begrenses basert på TEK10
18 REF og alternative scenarier Scenario Industri Husholdninger Service Transport REF EEtiltak Nei Energipriser Konstante REF-EE EE EE EE Lavere transportbehov Ja Konstante FROZEN Ikke effekt av renovering, energimerkedirektiv, glødepæreforbud Ikke effekt av renovering, energimerkedirektiv, glødepæreforbud Samme type biler som i dag (bensin & diesel) Nei Konstante HØY Høyere aktivitet Ingen begrensing for elbilandel Nei Konstante LAV Lavere aktivitet EE EE EE Lavere transportbehov Ja Økende (WEO2013) EE = energieffektiviseringstiltak (varmepumper i alle scenariene) Lavere transportbehov = transportveksten følger befolkningsveksten Begrensing av elbilandel til 50% i alle scenarier, unntatt HØY
19 Stasjonær etterspørsel øker med 11%, energibruk med 8% Etterspørsel < energibruk i næringsbygg pga økt bruk av bioenergikjeler Etterspørsel > energibruk i husholdninger pga økt bruk av varmepumper Størst forskjell i etterspørsel og bruk for personbiler pga betydelig bedre virkningsgrad Total energibruk øker med 13%
20 Økt bruk av elektrisitet i Norge I referansebanen øker elforbruket med 21 TWh i 2050 sammenlignet med i dag Med høy industriaktivitet og ingen begrensinger i bruk av elbiler øker elforbruket med 36 TWh til 2050 Med lav industriaktivitet, høye energipriser og lavere transportvekst blir elforbruket 6 TWh lavere i 2050 sammenlignet med i dag
21 Utvikling i elforbruk NOU 2006: økning på 71 TWh ( ) Energiutvalget: økning på 20 TWh ( ) REF: økning på 21 TWh ( )
22 Sammenligning av industriscenarier Høy industriaktivitet gir 14 TWh økt elforbruk sammenlignet med referansebanen i 2050 Lav industriaktivitet og høye energipriser gir 19 TWh lavere elforbruk sammenlignet med referansebanen i 2050 Lønnsomme energieffektiviseringstiltak kan redusere elforbruket med 10 TWh
23 Personbiler har potensial til betydelig reduksjon i energibruk Med dagens fordeling av biltyper blir forbruket 25 TWh i 2050 I referansebanen er energibruken halvert Med ubegrenset bruk av elbiler reduseres energibruken ytterligere
24 Kraftproduksjon og -handel Vindkraftproduksjon er avhengig av elsertifikater; 11 TWh i men ingen reinvestering i vindkraft når sertifikatene opphører Økende vannkraftproduksjon Nettoeksport av kraft i hele perioden
25 Oppsummering Referansebane: Stasjonært behov øker med 11%, energibruk med 8% Total energibruk øker med 29 TWh (13%) Elforbruk øker med 21TWh Betydelige variasjoner med ulike forutsetninger Videre analyser f.eks. Sensitivitetsanalyser Energipolitiske virkemidler Priser Proveny-nøytralitet Diskonteringsrente CO 2 -begrensinger
26 Takk! For ytterligere informasjon:
Energiframskrivning mot 2050
Energiframskrining mot 2050 Norges Energidager 22-23. oktober 2015 Kari Aamodt Espegren Institutt for energiteknikk Utikling a en referansebane for energibruk i Norge mot 2050 Det finnes ingen energiframskrining
DetaljerHvordan fremtidig energibruk påvirker fornybarbrøken
Hvordan fremtidig energibruk påvirker fornybarbrøken CenSES årskonferanse 9. 10. desember 2013 Eva Rosenberg, Arne Lind og Kari Espegren Institutt for energiteknikk Artikkelens innhold Metodikk Energiframskrivninger
DetaljerHvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem
Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger
DetaljerEn vei mot et karbonnøytralt Skandinavia i 2050
En ei mot et karbonnøytralt Skandinaia i 2050 Pernille Merethe Sire Seljom & Ea Rosenberg Adeling Energisystemer Institutt for energiteknikk (IFE) CenSES årskonferanse Oslo, 7. desember 2017 Bakgrunn Publikasjon,
DetaljerFremtidsstudie av energibruk i bygninger
Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger
DetaljerNorwegian Energy Road Map KPN-prosjekt ( )
Norwegian Energy Road Map KPN-prosjekt (2016-2019) Ingeborg Graabak, SINTEF Energiforskning SINTEF Energy Research Bakgrunn Norske målsetteringer Klimaforliket: Norge skal ære karbonnøytralt i 2050, Regjeringsplattformen:
DetaljerUtviklingen i varmemarkedet og etterspørsel etter skogindustriprodukter.
Utviklingen i varmemarkedet og etterspørsel etter skogindustriprodukter. Erik Trømborg Møte Bionext 7. juni 2017 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 BAKGRUNN Ca halvparten av energiforbruket
DetaljerKraftgjenvinning fra industriell røykgass
Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:
DetaljerAlternativer for en miljøvennlig utvikling av energisystemet i Norden
Alternativer for en miljøvennlig utvikling av energisystemet i Norden Audun Fidje Institutt for energiteknikk, Kjeller Presentasjon på NVEs energidager 2007 10.10.2007 Bakgrunn Forskningsprosjektet TRANSES
DetaljerHVORDAN PÅVIRKER ELEKTRIFISERING AV VEITRANSPORT FORNYBARANDELEN? Anders Lund Eriksrud, Christoffer Noreng og Berit Tennbakk, THEMA Consulting Group
En analyse for Energi Norge HVORDAN PÅVIRKER ELEKTRIFISERING AV VEITRANSPORT FORNYBARANDELEN? Anders Lund Eriksrud, Christoffer Noreng og Berit Tennbakk, Elektrifisering av transport øker fornybarandelen
DetaljerHva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE
Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Workshop energibruk hos Enova, 6. oktober 2009 Utfordringer knyttet til energibruk Økt fokus på klima/miljø Stadige endringer i energibruksutvikling
DetaljerEnergi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi
DetaljerTRANSES Final Workshop Energiprognoser til 2035 - Har forbruksveksten stagnert? Bjørn Grinden SINTEF Energiforskning AS
TRANSES Final Workshop Energiprognoser til 2035 - Har forbruksveksten stagnert? Bjørn Grinden SINTEF Energiforskning AS Innledning Resultater fra forskjellige prosjekter Modellutvikling (eplan og TRANSES)
DetaljerTa kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014
Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk! Mer fornybar energi er nødvendig for å erstatte fossil energibruk Felles europeisk energimarked med norsk deltakelse
DetaljerNaturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009
Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel
DetaljerGrønn logistikk og byutvikling krever offentlig privat samspill
Trinn 1 Regional utvikling Grønn logistikk og byutvikling krever offentlig privat samspill Store klimagevinster ved ny politikk NHP Eiendom AS Øyvind Christensen 15.11.2012 Norsk Klimapolitikk Grønn Logistikk
DetaljerKjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)
DetaljerProduksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder
Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i
DetaljerGrønn logistikk og byutvikling krever offentlig privat samspill. Store klimagevinster ved ny politikk
Grønn logistikk og byutvikling krever offentlig privat samspill Store klimagevinster ved ny politikk Norsk Klimapolitikk Grønn Logistikk Fra Tilfeldig virksomhet på tilgjengelig tomt til Rett virksomhet
DetaljerIFE/KR/E-2014/003. CenSESenergiframskrivinger. mot 2050
CenSESenergiframskrivinger mot 2050 i Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon... 1 2 Metodikk... 2 2.1 REFERANSEBANE... 2 2.2 ENERGIEFFEKTIVISERING... 3 2.3 SCENARIER... 3 3 Framskrivning av energibehov...
DetaljerHvordan påvirker begrenset fremsyn investeringer i norsk vindkraft?
Hordan påirker begrenset fremsyn inesteringer i norsk indkraft? CREE Modellforum (14/05-2016) Arne Lind & Ea Rosenberg Del 1: Innledning Oersikt Innledning Motiasjon Metodikk TIMES-Norway Begrenset fremsyn
DetaljerKonsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008
LØSNINGER FOR FREMTIDEN Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008 NØKKELTALL NTE 2007 (2006) MILL KR. OMSETNING: 2209(1870) DRIFTSESULTAT: 465(465) TOTALKAPITAL. 8074 (7165) EGENKAPITAL: 4274(3791) NTE
DetaljerKlimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?
Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan
DetaljerMålsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?
Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus
DetaljerVannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014
Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn
DetaljerMulige effektutfordringer på forbrukssiden. Dag Spilde Energiavdelingen i NVE
Mulige effektutfordringer på forbrukssiden Dag Spilde Energiavdelingen i NVE Flere nye effektrekorder siden år 2000 25 Effekt - time i året med høyest elbruk i sentralnettet Siste rekord 23. januar 2013
DetaljerMuligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en
DetaljerKUNNSKAPSGRUNNLAG MOTIVASJON
KUNNSKAPSGRUNNLAG MOTIVASJON HVORFOR? Kortere tid på å lage klima- og energiplaner Kvalitetssikring av prosessen Lettere å finne riktige tiltak Lettere å se hva andre har gjort Lettere å koordinere med
DetaljerKommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil
- Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil Snorre Kverndokk, Frischsenteret Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk
DetaljerEnergi, klima og miljø
Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800
DetaljerVarmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn
Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier
DetaljerEuropeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk
Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27
DetaljerHYDROGEN I EN FREMTIDIG FORNYBARNASJON. Peter Bernhard Energi- og miljørådgiver Asplan Viak AS
HYDROGEN I EN FREMTIDIG FORNYBARNASJON Peter Bernhard Energi- og miljørådgiver Asplan Viak AS ASPLAN VIAK - VISJON Vi skal være: Den fremste arena for samfunnsutvikling FORDELING AV KLIMAGASSUTSLIPP ETTER
DetaljerKlimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.
Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak
DetaljerVarme i fremtidens energisystem
Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til
DetaljerIFE/KR/E 2009/006. ENOva-IFE
IFE/KR/E 09/006 ENERgiscENaRIOanalysER ENOva-IFE Innhold 1 Innledning 1 2 Fremskrivning av energietterspørsel 1 2.1 Metodikk...1 2.2 Industri...1 2.3 Husholdninger...4 2.4 Tjenesteytende sektor...7 2.5
DetaljerKlimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet
Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet Agenda Norges klimamål og status Dagens virkemidler og dems effekt Vedtatte
DetaljerDen grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot 2050 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Seminar 4. mai 2009 18 16 14 Alle land
DetaljerKlima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Samarbeidsseminar DN-NVE 18. november
DetaljerFornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-
DetaljerVarmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011
Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte
DetaljerEnerginasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng
Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng Odd Roger Enoksen Olje- og energiminister Klimaforum 29. mai Kilder til norske utslipp av CO 2 2004 Andre industriprosessar 18 % Kysttrafikk og fiske
DetaljerProsjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy
Rica Hell hotell 8. mai 2014 Arne Stokka, Avd. Anvendt økonomi Regionale virkninger av energipolitikk: Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Samarbeidsprosjekt mellom SINTEF, NTNU og IFE
DetaljerUnderlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms
11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW
DetaljerFornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder
Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag
DetaljerGrunnlagsnotat norske elsertifikatkvoter
Grunnlagsnotat norske elsertifikatkvoter Fastsettelsen av kvotekurven har vært gjort i dialog med NVE som fagmyndighet. Dette er svært markedssensitiv informasjon og dialogen har ikke vært offentlig. I
DetaljerHovedpunkter nye energikrav i TEK
Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming
DetaljerBioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB
Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet
DetaljerLokal energiutredning
Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune
DetaljerKjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge
DetaljerKlimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009
Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser
DetaljerHvordan ser EBL på klimautfordringen? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Hvordan ser EBL på klimautfordringen? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Næringspolitikk Produksjon og miljø, EBL Transes Workshop 27. mars 2008 Energi er Norges
DetaljerCO2-besparelser av forsert innfasing av lastebiler med fornybare fremdriftsløsninger
Sammendrag: CO2-besparelser av forsert innfasing av lastebiler med fornybare fremdriftsløsninger TØI rapport 1479/2016 Forfatter(e): Inger Beate Hovi og Daniel Ruben Pinchasik Oslo 2016 37 sider Tungtransporten
DetaljerODYSSEE-MURE. Utvikling i energibruk og indikatorer. Eva Rosenberg Institutt for energiteknikk
ODYSSEE-MURE Utvikling i energibruk og indikatorer Eva Rosenberg Institutt for energiteknikk 02.10.2007 1 ODYSSEE-prosjektet Målsetting: Utvikle og vedlikeholde indikatorer som muliggjør resultatmåling
DetaljerKlimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!
Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008
DetaljerREBOUND, PREBOUND OG LOCK-IN VED ENERGIEFFEKTIVISERING I BOLIGER. LITTERATURSTUDIE OG VIRKEMIDDELANALYSE.
Oslo, 23. januar 2014 REBOUND, PREBOUND OG LOCK-IN VED ENERGIEFFEKTIVISERING I BOLIGER. LITTERATURSTUDIE OG VIRKEMIDDELANALYSE. v. Berit Tennbakk, THEMA Consulting Group Energiforbruk Estimert initialt
DetaljerRammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets
DetaljerEnergiproduksjon - Status og utfordringer
Energiproduksjon - Status og utfordringer Nordland Fylkeskommunes KLIMA- OG ENERGISEMINAR 26. og 27. februar 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Geir Taugbøl Bodø 26.februar 2009
DetaljerElektrisitetens fremtidsrolle
Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk
DetaljerTilsig av vann og el-produksjon over året
Tilsig av vann og el-produksjon over året 7 6 5 Fylling av magasinene Kraftproduksjon Tilsig TWh 4 3 2 1 Tapping av magasinene 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Uke Fakta 22 figur 2.1 Kilde:
DetaljerSaksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger
Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet
DetaljerRiktig bruk av biomasse til energiformål
Riktig bruk av biomasse til energiformål TREFF Tre For Fremtiden Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Skogtiltaksfondet, Utviklingsfondet for skogbruket og Treforsk Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen
DetaljerBioenergi i lavutslippssamfunnet
Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere
DetaljerTEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS
TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE Monica Havskjold Statkraft AS Vi ser tilbake før vi ser fremover (1) (2) (3) 2000 2014 2030 2 År 2000: Frykt for knapphet på elektrisitet Anstrengt
DetaljerNæringspolitisk Verksted Nettregulering 1. april Nettpolitikk. Einar Westre, EBL
Næringspolitisk Verksted Nettregulering 1. april 2009 Nettpolitikk Einar Westre, EBL Nettpolitikk ny diagnose, men samme medisin? Ny energi- og klimapolitisk dagsorden krever ny nettpolitikk Nettpolitikken
DetaljerKlimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi
Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Nettkonferansen 2008.12.03 Fremtidens energibærere er CO 2 -frie
DetaljerMARKEDSUTVIKLING Hvordan tilpasse oss framtidas markeder?
MARKEDSUTVIKLING Hvordan tilpasse oss framtidas markeder? Bjarne Hønningstad Dette er Moelven Gir folk gode rom Et av Skandinavias største tremekaniske konsern 52 operative enheter i Norge, Sverige og
DetaljerEnergi- og prosessindustriens betydning for veien videre
Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent
DetaljerVerdiskaping, energi og klima
Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet
DetaljerEnergi og klima politikkens store utfordring
Energi og klima politikkens store utfordring Asgeir Tomasgard Professor Norwegian University of science and technology, Dept. of industrial economics Director, FME CenSES Centre for Sustainable Energy
DetaljerAlternativer til nettinvesteringer i Oslo og Akershus
Alternativer til nettinvesteringer i Oslo og Akershus Trond Jensen, Statnett En studie fra Xrgia Agenda Hvilke tiltak er egnet? Forbruket i topplast Nett - investering Forbruker - tiltak Potensialer Kan
Detaljer10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)
10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes
DetaljerVISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog
FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10
DetaljerGLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund
GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund Mangel på balanserte scenarier Illustrert utfallsrom i analyser for grønn teknologiutbredelse Grønn teknologiutbredelse
DetaljerKlimakur 2020 Lars Petter Bingh. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland
Klimakur 2020 Lars Petter Bingh Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland Klimamål 2030 Karbonnøytralitet: Norge skal sørge for globale utslippsreduksjoner
DetaljerKjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 UiO 26. februar 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge
DetaljerSvar på skriftlig spørsmål om «Klimagassutslipp fra Kristiansand»
Mira Svartnes Thorsen Tutalmoen 28 4619 Mosby Kristiansand, 2. april 2019 Svar på skriftlig spørsmål om «Klimagassutslipp fra Kristiansand» Jeg viser til ditt spørsmål som lød (lett omskrevet): Kan dere
DetaljerTid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet
Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon
DetaljerR I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O
R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O M L A N G S I K T I 2015 bidro medlemsbedriftene til
DetaljerEnergiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.
Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.
DetaljerRammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter
Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan
DetaljerOpprinnelsesgarantier for fornybar energi
Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning
DetaljerElektrifisering, Ladestasjoner m.m.
Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler
DetaljerMiljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon
1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for
DetaljerNorge som batteri i et klimaperspektiv
Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?
DetaljerKan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen?
Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen? Potensial for energieffektivisering og energiomlegging for norske bygninger Bjorn.J.Wachenfeldt@sintef.no Igor.Sartori@ntnu.no Bakgrunn Bygningssektoren står
DetaljerHvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?
Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Skog og Tre 2011 Substitusjon
DetaljerKrafttak for riktig kraftbruk
Krafttak for riktig kraftbruk Holger Schlaupitz fagleder energi, klima og samferdsel Norges Naturvernforbund (Hele rapporten ligger på www.naturvernforbundet.no under Aktuelt og nyheter og Rapporter...
DetaljerRobuste strategier for usikker framtid - Trade-off mellom miljø og kostnad
Robuste strategier for usikker framtid - Trade-off mellom miljø og kostnad Audun Fidje Institutt for energiteknikk, Kjeller TRANSES avslutningskonferanse Statkraft 27. mars 2008 2008-03-28 Innhold Trade-off
DetaljerEnergimøte Levanger kommune 2011.02.09
Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift
DetaljerHei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.
Fra: Ole Johnny Bråten Sendt: 13. mars 2015 16:12 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 Høring nye energikrav til bygg/ TEK-15 Vedlegg: Innspill til TEK-15.pdf; Eliaden 2014 Elvarme
DetaljerMulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011
Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Enova og ny teknologi Energiomleggingen er rettet mot kjente energiløsninger som ennå ikke er konkurransedyktige
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen
Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet
DetaljerLokal energiutredning for Songdalen kommune
Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.
DetaljerGlobale utslipp av klimagasser
Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet
DetaljerMidt-Norge som pilotregion for passivhus satsing
Midt-Norge som pilotregion for passivhus satsing Potensialstudie Bjorn.J.Wachenfeldt@sintef.no Igor.Sartori@ntnu.no 1 Bakgrunn Ifølge Statnett er forventet forbruksøkning i Midt-Norge er en av hovedutfordringene
DetaljerFornybardirektivet et viktig redskap
Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet
DetaljerVeikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. dir., EBL Energirådet, 26. mai 2008 Innhold EUs
DetaljerStort energi- og miljøpotensiale
Hvorfor bør vi satse på ved? Edvard Karlsvik Stort energi- og miljøpotensiale Fordobling av vedforbruket til 15 TWh/år Reduksjon av partikkelutslipp med 90% Stasjonær energiproduksjon i Norge 2001 Energiproduksjon
DetaljerNettmessige implikasjoner av fornybarsatsingen
Nettmessige implikasjoner av fornybarsatsingen Censes årskonferanse 14. oktober 2011 Seniorrådgiver Trond Jensen Statnett har ansvar for utvikling og drift av sentralnettet Statnett skal sørge for at produksjon
Detaljer