ÅRSPLAN MEAKSMOEN BARNEHAGE

Transkript

1 ÅRSPLAN MEAKSMOEN BARNEHAGE

2 Velkommen til Meaksmoen barnehage Meaksmoen barnehage er en av fem kommunale barnehager i Notodden Kommune. Barnehagen ligger i et område med kort avstand til skog og vann, nærbutikk, barneskole og sykehus. I gangavstand ligger Tinfosområdet med historisk betydning for Notodden med kraftstasjon, Fylkesgalleriet, Lysbuen, Tinfosbadet og Notodden arena. Notodden Bok og Blueshus blir brukt til besøk på biblioteket, konserter, kino og fortellerstunder. Notodden er på UNESCO s Verdensarvliste. Barnehagen har allerede begynt å jobbe med tema om verdensarven. Vi kommer til å fortsette dette også i Barnehagen består av tre avdelinger, som alle har navn fra barnehagens nærmiljø. Bergstugo har hentet navnet sitt fra et gammelt småbruk, som ligger inntil Tinnesåsen bak barnehagen. Avdelingen er for barn i alderen 0 2 år og har mellom barn. Sagafoss har hentet navnet sitt fra en gammel husmannsplass, som lå rett over veien for Dammen i Sagafossveien. Avdelingen er for barn i alderen 1,5 3 år og har mellom barn. Storeskar har hentet navnet sitt fra skaret i Tinnesåsen, der Storeskar skisenter befinner seg. Avdelingen er for barn i alderen 3 6 år og har opp til 25 barn. Barnehagen består av et mangfold med barn og ansatte fra flere land, språk og kulturer. Vi ønsker at alle skal føle tilhørighet til barnehagen uavhengig av sosiale, etniske, kulturelle, religiøse, språklige og funksjonsmessige forutsetninger. Personalgruppa vår består av barnehagelærere, fagarbeidere, assistenter, lærling og en renholder. Vi har stor variasjon i utdanning, alder og erfaring. Barnehagen er øvingsbarnehage for studenter som tar utdanning som barnehagelærere på Høyskolen i Sørøst - Norge. Barnehagen tar også imot elever fra Notodden videregående skole i løpet av året. Vi ser frem til å samarbeide med dere og håper at dere vil trives her hos oss! 2

3 Reggio Emilia inspirasjon i Meaksmoen Barnehage De kommunale barnehagene på Notodden har siden år 2000 latt seg inspirere av filosofien i Reggio Emilia, både ved besøk til barnehager i Stockholm, i Reggio i Italia og ved forelesninger i Reggio nettverket. Grunnleggeren for denne filosofien var Loris Malaguzzi fra Reggio Emilia i nord Italia. Sentralt i denne filosofien er synet på mennesket, synet på kunnskap og læring, noe som også er sentralt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, kapittel 1. Barnet Barn lager sine egne teorier, viktige teorier som de henter inspirasjon i. De har sine egne verdier og meninger, og sitt eget tempo, som både har og gir mening, og som bestemmer retningen på læringsprosessen. Dette tempoet må møtes med forståelse, respekt og støtte, (Carlina Rinaldi I dialog med Reggio Emilia ). I Meaksmoen skal barnet først og fremst bli møtt med omsorg og nære relasjoner. Barnet skal bli sett og hørt og få mulighet til å medvirke, ha innflytelse på eget liv. Vi ønsker at barna skal være «aktive deltakere» som påvirker innholdet i alle aktiviteter og på den måten får medvirke i sin hverdag. Vi ønsker at barna skal delta i planlegging, si sin mening og påvirke valg som blir tatt i deres hverdag(jfr. Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning). Dette må selvfølgelig avpasses alder og funksjonsevne. Personalet skal imidlertid være oppmerksomme på barnas uttrykk og deres intensjoner. Barn uttrykker seg både språklig og kroppslig og skal anerkjennes, og oppmuntres til å uttrykke seg. Bake rundstykker Måke snø Ta valg, si sin mening og påvirke beslutninger Personalet Læreren (personalet) oppgave er å gi retning, mening og verdi i barnehagens og barnas virksomhet. Læreren er den som holder tråden, som bygger opp og utgjør flettverket og forbindelsene, nettet av relasjoner, som forvandler dem til viktige opplevelser av samspill og kommunikasjon Carlina Rinaldi - I dialog med Reggio Emilia. I Meaksmoen barnehage er alle voksne like viktige for barnets trivsel, læring og utvikling. Personalet skal legge til rette for god tilknytning, gode relasjoner og et variert læringsmiljø. Det skal legges til rette for mest mulig utvikling, la barnet få mulighet til og utforske og tolke omgivelsene sine. Personalet skal observere og reflektere over hva barnet er interessert i, veilede og legge til rette for at barnet får brukt egne ressurser. Personalet skal være bevist på barns utrykk og la barna ha innflytelse i sitt eget liv, jfr. Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning. 3

4 Danning gjennom omsorg, lek og læring Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evnen til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati jfr. Rammeplan. Danning foregår i samhandling med andre mennesker, i møte med ulike kulturer, i møte med nærmiljø og med verden omkring. Notodden som sted er i stadig endring og dette får betydning for barnets dannelse og utvikling. I Meaksmoen er vi så heldige at vi blir kjent med mennesker fra ulike land og kulturer. Vi får kjennskap til mattradisjoner og om landet barna og/ eller deres foreldre kommer fra. Barnehagen bidrar til at barna blir kjent med den norske kulturen, men samtidig gjør vi oss kjent med andre kulturer og levemåter. Verdensarvstatus vil føre til at vi skal bli bedre kjent med Notoddens kulturarv, blant annet gjennom fagområde Nærmiljø og samfunn som legger vekt på kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet. Gjennom samspill mellom barna og personalet, i samtaler, lek og aktiviteter skal barnehagen legge til rette for læring, kunnskap og ferdigheter tilpasset barnets alder og forutsetning. De fleste barna oppsøker læring på egen hånd gjennom og utforske, leke og undre seg i det fysiske læringsmiljøet. Barn som trenger det skal få støtte til å oppsøke læring, enten det er i utforsking, lek og opplevelser i det fysiske læringsmiljø. Læring er i følge Rammeplanen; Læring skal foregå i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet og være nært sammenvevd med omsorg, lek og danning. Vennskap og tilrettelegging for gode relasjoner har betydning for barns læring. Barnehagen skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap (K.E. Jansen). Meaksmoen barnehage skal legge til rette for læring ved å jobbe med de sju fagområdene i Rammeplanen, videreutvikle det fysiske læringsmiljøet og gi barna opplevelser, kunnskap og aktiviteter som stimulerer læring. Innholdet i fagområdene skal finnes i aktivitetene, ofte vil flere fagområder være representert samtidig i prosjekter, turer, samlingsstunder, og lek. I arbeidet med å gjøre seg kjent med områdene knyttet til Notodden som en del av Verdensarven får barna opplevelser, kunnskap, oppleve vennskap, ta hensyn til hverandre, oppleve glede ved å leke på ulike steder, ta valg og gå for å komme dit de har valgt. 4

5 Beredskap og førstehjelp Hvert år i april deltar alle barnehagene i Notodden i beredskapsuke for å øke personalets kunnskap om førstehjelp og uønskede hendelser. I april 2016 var tema vold og overgrep mot barn. I forbindelse med beredskapsuken ble det utarbeidet en Håndbok som beskriver hva som skal gjøres ved mistanke om vold og overgrep mot barn. Du kan også lese mer om tema på Personalet snakker med barna om det å bli hørt og respektert av voksne og barn. Barnehagen skal også bidra til at barna utvikler forståelse og respekt for egen kropp og andres kropp og for at alle er forskjellige, jfr. Kropp, bevegelse og helse i Rammeplan. Personalet får jevnlig opplæring/ oppfrisking om hvordan vi skal ta vare på barnas helse og sikkerhet og kunne utføre førstehjelp (jfr. Kompetanseplan). Røde kors har gitt oss «Henrydokka» med plansjer for å snakke med barna om førstehjelp. Aktuelle tema er skrubbsår, flis i fingeren og klemme seg. Forebygging av mobbing Notodden kommune har utarbeidet Vennskap mot mobbing der det heter: Alle barn og unge skal ha et godt og inkluderende oppvekst og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Du kan lese mer om dette på de kommunale barnehagene. Alle avdelingene har jevnlige samtaler om hvordan man skal være mot hverandre. Storeskar - barna har brukt sang om vennskap og det å stå utenfor. Her er refrenget Stopp! Ikke mobb! Stopp, ikke mobb! Dette her er kammeraten min. Ikke finn på noe tull. Vennen min er god som gull. Nå vil jeg bare si ifra. En for alle Alle for en. Så nå vil jeg slå fast svart på hvitt: Her er mobbefritt!! 5

6 Hovedområder Barnehagens arbeid har noen emner som er sentrale og som gjentas hvert år. Emnene vil gå igjen i oppstartsamtaler med foreldrene, på foreldremøte, foreldresamtaler, nyhetsbrev, dokumentasjoner og personalarbeid/ kompetanseheving. Emnene er: - Tilknytning, omsorg, relasjoner, vennskap - Lek; samlingsstunder, fysisk læringsmiljø og bevegelsesglede - Mangfold; danning, kulturformidling, språkstimulering, verdensarv - Overgang barnehage - skole Tilknytning og omsorg Oppstart i barnehage er en overgang f or både foreldre og barn uansett alder på barnet. God tid til tilvenning er viktig. For at oppstart skal bli best mulig skal personalet gjøre seg godt kjent med nye barn og foreldre. Dette gjelder også barn som har byttet avdeling. Tilknytning: barn har en medfødt evne til å søke, og holde seg i nærheten av en, eller noen få voksne, og på denne måten sikre sin egen trygghet og overlevelse. Tilknytning handler om fysisk nærhet og overlevelse. Det handler også om psykologisk utvikling, jfr. Brandtzæg, Torsteinson og Øiestad, Se barnet innenfra. De første ukene jobbes det for at barnet skal få tiiknytning tii personalet, barna på avdelingen, rutinene og aktivitetene som foregår på avdelingen. Faste gjøremål og rutiner er med på å skape tilknytning, forutsigbarhet, trygghet og tilhørighet. I Meaksmoen jobbes det med lek og andre aktiviteter i små grupper deler av dagen, for å legge til rette for vennskap og gode relasjoner. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barnet lærer, i stell, måltider og påkledning. Omsorg er nært knyttet til oppdragelse, helse og trygghet, og er samtidig en viktig forutsetning for barns utvikling og læring (Rammeplan s. 25) 6

7 - Barnet søker omsorg, den voksne gir omsorg - Barnet trenger en trygg base, - Den voksne setter seg ned ved leken og er en trygg base - Vi kan ha det fint sammen - Vi kan leke sammen - Barnet ønsker og utforske, den voksne forsker sammen med barnet - Den voksne støtter barnet, nok til at barnet får utfordring, opplever mestring og trygghet. Vi viser glede over barnets initiativ! - Barnet utvikles og dannes i møte med en «kvalifiserende og omsorgsgivende praksis» I Meaksmoen arbeider vi for at barna skal utvikle sin sosiale kompetanse ved å delta i positive opplevelser sammen med andre barn og voksne. Fellesskap i små og store barnegrupper skal prege hverdagen. Barna skal få hjelp og støtte til å vise omsorg for hverandre, vise medfølelse og utvikle evne til å løse konflikter. På Storeskar jobbes det med tema vennskap og sosial kompetanse i samlingsstunder og på grupperaktiviteter. Temaplakater om Haren og pinnsvinet blir ofte brukt. Innholdet er å dele, å roe seg ned, å hjelpe, si stopp, vente på tur, lytte og å bli enige. Overgang til annen avdeling Barnehagen legger til rette for god overgang til ny avdeling ved at barnet får komme på besøk for å gjøre seg kjent. Så langt det er mulig vil en av personalet følge barnet over ved oppstart om høsten. Avdelingslederne har overgangssamtaler hvor nødvendig informasjon gis videre. I tillegg er skjema fra foreldresamtaler nyttig i forbindelse med overganger til annen avdeling. 7

8 Lek Rammeplan sier at lek er en naturlig del av barns liv og væremåte og skal ha stor plass i hverdagen i barnehagen. Barnet leker for lekens skyld, det er noe som «bare skjer». Gjennom leken tar barnet ansvar for egen læring og utvikling fordi barnet velger å delta. Leken utvikler barns sosiale og språklige ferdigheter, motoriske ferdigheter, barnet eksperimenterer og den gir spenning. Lek er en frivillig aktivitet, den er lystbetont og «på liksom», jfr. Lillemyr. Barn som ikke kan leke skal få hjelp til å lære å leke, lære lekesignaler og hvordan starte og holde vedlike lek. Det kan gjøres sammen med en voksen, sammen med et barn til eller i en lekegruppe. Leken består av det uventede, det spontane og det improviseres og endres. Leken lar seg ikke planlegge, nye elementer dukker opp, barnet prøver ut ulike roller, det som skjer i møtet med sanden, spaden eller bøttene kan ikke planlegges, det bare skjer, tar uante veier, og plutselig er det borte, like fort som det oppstod. «Lek er den mest dominerende form for virksomhet hos barn særlig fordi den har så stor betydning for barns fysiske og psykiske utvikling. Gjennom leken skaffer barnet seg erfaring og gjør seg kjent med omgivelsene. Ofte blir barnet helt oppslukt i leken. I en god lek vil barnet bli "hevet" til et nivå utenfor seg selv, denne opplevelsen kan også kalles "flyt" (flow}, der det er opplevelsen eller aktiviteten i seg selv som betyr noe og som gir mening» (Csikszentmihalyi, 2005) Samlingsstund I samlingsstund møter barna drama, sanger og fortellinger, begreper, kultur, samhørighet og fellesskap. Innholdet er tilpasset alder slik at det blir en progresjon i innhold og varighet. Barna lærer å lytte, samtidig som de kan komme med sine uttrykk og meninger. Samlingsstund er nært knyttet til fagområdene Kunst, kultur og kreativitet og Kommunikasjon, språk og tekst, men de møter også Etikk, religion og filosofi og Antall, rom og form. Innholdet tilpasses barnas alder og interesser. Ofte ser vi at barnas engasjement påvirker innholdet gjennom året. Målet er at innhold og tema i samlingsstund skal gi næring til lek og aktivitet! Alle avdelingene presenterer barnas og personalets navn i løpet av samlingsstund. På Storeskar møter barna navn på ukedagene, dato, måned og klokkeslett. Samlingsstund kan også være en måte å gi barna oversikt over dagen på; grupper deles inn, tur planlegges og vi snakker om hva slags vær det er ute og hva slags klær vi må bruke. Barnas fødselsdag blir markert i samlingsstund med bursdagssang, krone og barnet får velge noe godt å spise til ettermiddagsmåltidet. Det kan være smoothie, fruktsalat eller fruktspyd med litt ekstra bær og vanilje - kesam. I Meaksmoen barnehage skal personalet legge til rette for et godt og variert lekemiljø som fremmer barnas lek. Voksne skal være tilgjengelige for barn i lek, voksne kan starte lek, verne lek og bidra til at barna får videreutvikle leken sin, jfr. Terje Melaas. 8

9 Personalet har, gjennom et treårig prosjekt i samarbeid med Høyskolen hatt fokus på kompetanse om lek og barnehagens praksis i arbeidet med lek. Lekens vilkår har stor sammenheng med det fysiske læringsmiljø i barnehagen. Avdelingene jobber med å tilrettelegge best mulig for lek på mange måter; Fysisk miljø som stimulerer til lek, tilgjengelig materiell for ulike typer lek Organisering som fremmer lek, god tid til at leken utvikles Personalet som har kunnskap og fokus på lek Utetid som fremmer lek Opplevelser som fremmer lek, turer i nærmiljø, tema om Verdensarven Samlingsstunder som fremmer lek Fysisk læringsmiljø og bevegelsesglede Det fysiske læringsmiljø: defineres som det som omgir barnet, og skal være en læringsarena for alle barn. Læringsmiljøet skal inspirere til undring, forskning, lek og læring. Miljøet skal fremme alle barns utvikling, jfr. Rammeplan for barnehager. Det fysiske læringsmiljø, enten det er inne, på lekeplassen, i Havnehagen eller i nærmiljø inviterer barnet til ulike typer handlinger og fører dermed til ulike typer erfaringer. Læringsmiljø skal gi barna erfaringer innen alle Rammeplanens sju fagområder. Her ser vi hvordan barna har hentet inspirasjon i nærmiljøet sitt, og hvordan de jobber videre med dette i barnehagen. 9

10 Bevegelsesglede: Mennesker er skapt for å være i bevegelse. Barnas bevegelsesglede er stor og selvfølgelig. Rammeplanen sier; gjennom kroppslig aktivitet lærer barn seg selv og verden å kjenne. Personalet må ivareta denne gleden ved å være deltagende og legge til rette for at barna opplever glede ved å være i aktivitet og bevegelse (Bevegelsesglede i barnehagen, s ). Bevegelsesglede for liten og stor vil være i fokus både inne og ute dette barnehageåret. Personalet skal øke sin kompetanse slik at vi blir flinkere til å legge til rette for bevegelse i spontane aktiviteter og planlagte aktiviteter. Bergstugo er organisert med tanke på stor gulvplass for motoriske erfaringer og lek hvor kroppslig bevegelse er sentralt. Både barna og personalet tilbringer mye tid på gulvet i lek og samvær. Her møter barna fagområdet kropp, bevegelse og helse. Barn er kroppslig aktive, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen, jfr. Rammeplan s. 35. Det er tilrettelagt for sang, fortellinger, omsorg, trøst og nærhet til personalet. I læringsmiljøet møter barna fagområdet antall, rom og form. De sorterer, putter bokser oppi hverandre, stabler og river ned, rydder, samler ulike leker i vesker og bøtter. Møter begreper som liten/stor, mange/ en, telle, farger og ulike geometriske former. Sagafoss er organisert med ulike områder for lek; dukkekrok med kjøkken og utkledningstøy, togbane og duplo, lek med biler, lek med ulike figurer og dyr. Barna kan tegne, lekeskrive og fargelegge ved bordet. Motorisk lek gjøres i samlinger, på gulvet og i garderoben med gymmoduler og matter. På Storeskar møter barna tall og bokstaver, formingsmaterialer, konstruksjonslek med treklosser og byggematerialer. Ofte kombineres flere typer materialer i barnas lek. Barna gjør seg kjent med ulike materialer ved å ta de i bruk i leken sin. For denne aldersgruppen vil det være mest naturlig å bruke uterommet til motorisk lek. Uteområdet er barnehagens største lekerom! Uterommet skal gi erfaringer med uteliv og motorisk utfoldelse til alle årstider og i all slags vær. Aktiv bruk av uterommet har betydning for barnas helse og for barnas adferd og personlighetsutvikling (Rammeplan for barnehager, Nordin Hultman, Eli Torbergsen mfl.). Meaksmoen barnehage fortsetter å utvikle uteområdet sitt dette barnehageåret. Området bak barnehagen er et område som kan benyttes mer, og vi har allerede begynt å planlegge hva som kan tilføres for å gjøre det til et godt læringsmiljø. Personalet har og skal tilegne seg kunnskap spesielt med tanke på bruk av uterommet til bevegelsesglede og aktivitet. Vi håper på fortsatt tett samarbeid med FAU (foreldrenes arbeidsutvalg) i dette arbeidet. Barnehagen har fått god hjelp med tilrettelegging av uteområdet på dugnader. Nytt av året er UFO huska som bidrar til bevegelse, aktivitet og samarbeid barna imellom. Stort utstyr koster mye penger, derfor er det helt nødvendig at vi legger til rette for bevegelseslek uten bruk av mye utstyr. Bruk av egen kropp og nærmiljø vil også være viktig for å skape bevegelsesglede. Nærmiljøet vårt er variert, vi har tilgang til gymsal på Tinnesmoen skole og lekeplassen på skolen er også i bruk til fysisk aktivitet. 10

11 Bevegelsesglede og lek * Havnehagen; smyge, gå på stubber, krabbe, bevege seg på ujevnt underlag, klatre. Havnehagen er «tur» for de aller minste barna på Bergstugo. * Haugen; skli, ake, rulle, trille ball, kaste ball, gå, løpe, krabbe * Sklia; gå opp bakken eller på dekkene, skli ned på magen, ryggen eller rumpa * Husker; klatre opp, finne balansen, ta fart, stoppe farte, hoppe fra huska, stå på huska * Stokker og stubber; balansere, løfte, stable, dumpe * Tau; henge, slenge, klatre, balansere, hoppe, gå, gynge * Gymsal; løpe, hoppe, kaste, rulle, klatre, henge og slenge * Vinter; bevege seg på glatt underlag og i snø * På tur; til Tinfos, til skolens gapahuk på Tinnesåsen, eller helt på toppen av Storeskar Sandkasselek; bil - lek, utforsking, bøtte/spade, teknikk, rollelek, symbollek Butikklek: med kasser, bøtter, naturmaterialer Kjøkkenkrok: mengde, former, begreper Grillhytta; spise, fortellerstund, opplevelse, spenning, synge Havnehagen: bygge hytter, gjemme seg, finne ro, rolleleik 11

12 Mangfold Mangfold omhandler å lære, utforske og respektere forskjellene innad i en gruppe eller et samfunn. Å forstå konseptet mangfold omhandler å erkjenne likheter, men verdsette ulikheter. I Meaksmoen barnehage er vi så heldige å ha barn, foreldre og ansatte som representerer ulike kulturer og ulike språk. Barn og foreldre kan ha tilknytning til flere land og kulturer uten at dette skaper motsetninger for barnet. Et flerkulturelt aspekt kan være en del av barnets virkelighet og identitet( Gjervan 2006). Barn, foreldre og personalet blir kjent med ulike kulturer i samtaler i det daglige, på foreldremøter og på sommerfesten. Tanker om hva mennesker fra ulike kulturer har felles: - Glede og humor - Omsorg for barn, familie og venner - Hjelpsomhet - Lekende fellesskap - Glede over sang og musikk - Markere religiøse høytider - Spise sammen - Sommerfest med mat fra mange land Barnehagen skal introdusere barn og foreldre for den norske kulturen ved å: - Bruke sanger og fortellinger - Bruke nærmiljø, gå på tur, leke - La barna bli kjent med norske tradisjoner; høsting av bær i nærmiljø, vinteraktiviteter og markering av norske høytider. Barnehagen markerer advent, jul og påske I adventstiden i desember har vi fellessamlinger hver mandag hvor vi tenner lys og sier adventsvers, synger julesanger og har fortellinger om julefeiring. Påske markeres med sanger og fortellinger knyttet til påske. - Markere Norges nasjonaldag som er 17. mai. Denne dagen i 1814 underskrev og beseglet medlemmene av Riksforsamlingen på Eidsvoll landets grunnlov. I barnehagen markeres dette på forhånd, med barnetog rundt kvartalet, pølsefest og is. Meaksmoen barnehage deltar i et prosjekt om mangfold igangsatt av Fylkesmannen i Telemark og Høyskolen i Sørøst Norge. Mangfoldprosjektet skal gi de ansatte mer kompetanse og forståelse for ulike kulturer og for inkludering. 12

13 Språkstimulering Fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst sier: Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Å ha flere språk i barnehagen representerer en ressurs. Språklig mangfold er et ypperlig utgangspunkt for språkglede og lek med språk, for fokus på gode samtaler om språk og dermed naturlig å ha som utgangspunkt i arbeidet med språklig bevissthet (Tras s. 123). Barnehagen jobber systematisk med språkstimulering i sitt pedagogiske arbeid. Tydelig språk i alle daglige gjøremål er sentralt. Personalet skal være gode forbilder for barna, samtidig som de skal legge til rette for aktiviteter som stimulerer språkutviklingen. Barnet tilegner seg ord, begreper og uttrykk gjennom konkrete opplevelser i hverdagen, samlingsstunder, ved at personalet setter ord på hva de gjør (benevning), deltagelse i leik og aktiviteter, samtaler, arbeid med Verdensarven og turer i barnehagens nærmiljø. «Språktilegnelse skjer i et miljø som stimulerer og fremmer utviklingen. Å tilegne seg språk innebærer å forstå hva ord betyr, men også hvordan det kan brukes i ulike sammenhenger.» (Språk i barnehagen, mye mer enn bare prat; Utdanningsdirektoratet) De fleste barn som begynner i barnehagen forstår allerede mange ord uten at de kan snakke. Dette er helt normalt. Etter hvert klarer barnet enkeltord; mamma, pappa, lys, bil, ut. Barnet bruker også mye kroppsspråk for å gjøre seg forstått; peking, riste på hodet, hoppe, håndlede (ta i hånda for å vise hvor barnet mener) I 2-3 årsalderen kommer stadig flere ord og barnet lager setninger med to eller flere ord. Barnet kan stille spørsmål, bruke ord mens det leker, ta imot beskjeder og utføre enkle oppgaver. Når barnet er 3-4 år blir språket mer komplisert. De vet at eple, banan og appelsin er frukt, bil, traktor og moped er kjøretøy. De kan fortelle om noe som har skjedd før. Barnet må stimuleres til å si meningen sin, eller uttrykke følelser; være lei seg, glad, spent. I 4-5 årsalderen blir barnet stadig mer vitebegjærlig. De stiller og svarer på spørsmål, planlegger hva de skal gjøre, hvordan leken skal være, tildeler roller i leken, rimer, lekeleser, tøyser og tuller med språket (hva rimer på ris.).her kan personalet, eller foreldrene stille spørsmål; hva hendte da, når skjedde det, hvorfor skjedde det? Språkstimulering foregår når voksne viser interesse for det barnet forteller, det fremmer selvstendighet, troen på seg selv og respekt for seg selv og andre (Språkveilederen, Bretvedt kompetansesenter 2007). Barn som skal lære seg flere språk samtidig bruker vanligvis lengre tid på språkutviklingen enn barn som kun lærer ett språk. Morsmålet er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen. Barnehagen oppfordrer foreldrene til å bruke morsmålet sitt i samvær med barna sine. Hjemme bør barnet lære morsmålet og i barnehagen lærer barnet norsk. Barnehagen skal støtte barna til å bruke morsmålet sitt og samtidig arbeide aktivt for å fremme barnas norskspråklige kompetanse, jfr Rammeplan. Å lære seg et andrespråk handler om mye mer enn å tilegne seg ord og uttrykk. Det handler om å tilegne seg en hel kultur (Tras s. 126). 13

14 Verdensarv Verdensarven en del av kulturen vår Notodden som industristed medførte behov for kompetanse, kapital og arbeidskraft. Ingeniører, forskere, arkitekter, rallare og andre fagfolk kom til landet. Mennesker fra ulike land kom til Notodden for å jobbe og etablere seg. Norsk Hydro ble etablert 13. februar 1903 etter et møte mellom Sam Eyde, Kristian Birkeland og statsråd Gunnar Knudsen. Kontakt med andre land og kulturer påvirket byggeskikk og levesett i byene og på landsbygda. Overgangen fra bondesamfunn til industrisamfunn medførte at folk fikk «fritid», som igjen førte til at folk begynte å bruke naturen i fritidssammenheng. (Nominasjonsdokument verdensarven) Verdensarvsang Sam og Kristian, Sam og Kristian Var no n smarte menn. Ville tjene penger, bygde krafttuneller, Svelgfoss kraftverk, Tinfos kraftverk og på Rjukan med. Grønnebyen, Hyttebyen og et Admini. Her var mange fester, med de beste gjester. Kongen var der, dronning var der Og no n keisere Ta i bruk steder i nærmiljø som er knyttet til verdensarven: - Hydroelektrisk kraftproduksjon: Svælgfos og Tinfos med kanalen - Industri: Ovnshus og tårnhus i Hydroparken - Transport: jernbane og båt - Bysamfunn: Hydro by, arkitekturstil, hagebykonsepter (Hyttebyen, Grønnebyen) - Rallarparken Gjødsel ble det, tømmer ble det Og en togstasjon Rallarene jobba, uten å bli robba. Folk fikk jobber, bønder jobber, Der ble VERDENSARV! Melodi: Bjørnen sover. Tekst: Kate og barna på Storeskar 14

15 I følge Rammeplanen skal barnehagen legge vekt på å styrke kunnskap om lokalsamfunnet. Barna skal bli kjent med historiske endringer i lokalmiljø gjennom deltakelse og erfaringer. Barnehagebarn tar lokalmiljøet i bruk først og fremst ved å leke der, senere ved å få kunnskap. Samtaler om det barna opplever bidrar til språkstimulering ved konkrete erfaringer og bearbeidelse av barnas inntrykk. Barna introduseres først for områder i barnehagens nærmiljø. Flere barn som gikk på Bergstugo i fjor har vært for å se på skulpturen av Rallar n. De snakket om tog og bygging av togbaner. Det vil være naturlig at dette tema følger dem i overgangen til Sagafoss. Barna på Sagafoss og Storeskar har gjort seg kjent med Hyttebyen, Tinfos kraftstasjon, Admini og områdene ved Notodden stasjon og i Hydroparken. Barna har fått inspirasjon til å leke med vann, vannrør og vannhjul i barnehagen. Sanger og fortellinger laget av personalet sammen med barna, ord og uttrykk og mye kunnskap har både barn og personalet tilegnet seg. Å jobbe med Verdensarv som tema betyr at barna tilegner seg kunnskap om stedet de besøker. Dette skjer ved at barna «tar stedet i bruk» til lek og aktivitet. Barn lærer best gjennom kroppslige erfaringer, ved å ta på, gå på, lukte på, leke på. Det er derfor fint å oppsøke steder der barna kan få gjøre dette. Lek = læring! I vår har pedagogene vært på fagdag om Verdensarven og vi ser fram til å jobbe videre med dette tema. 15

16 Dokumentasjon og vurdering Årsplanen er et arbeidsverktøy for personalet og informasjon til eiere og foresatte om barnehagens pedagogiske arbeid. Hoved - emner som barnehagen skal jobbe etter i barnehageåret er beskrevet i denne årsplanen. Arbeidet på avdelingene skal tilpasses barnas alder og modning. Lek skal være sentralt igjennom hele året. Barnehagens arbeid skal vurderes, det vil si beskrives, analyseres og tolkes i forhold til kriterier gitt i barnehageloven og i lokale planer. Årsplan, nyhetsbrev, dokumentasjoner er en del av dette arbeidet. Vurderingsarbeidet legger grunnlaget for barnehagens videre arbeid som en organisasjon i stadig utvikling og læring. Avdelingene dokumenterer og henger opp bilder og tekst fra opplevelser barna har vært med på. Dette til refleksjon og inspirasjon for alle på avdelingen og i barnehagen. Nyhetsbrev Hver avdeling lager nyhetsbrev med jevne mellomrom som inneholder beskrivelse av det pedagogiske arbeidet på avdelingen. Det kan ta for seg aktiviteter som har foregått, og hva som er planer for neste periode. I nyhetsbrevet får du oversikt over små og store hendelser på din avdeling. Dokumentasjon Meaksmoen er en lærende organisasjon, både barn og personalet lærer sammen og hver for seg. Dokumentasjon skal synliggjøre læring hos barn og personalet. Personalet dokumenterer noe av det barnet gjør og lærer i barnehagen. Dokumentasjon kan fortelle oss hva barnet kan, hva barnet tenker og hvordan barnet lærer. Dokumentasjon foretas ved bruk av tekst/ praksisfortellinger, bilder, video og produkter som barnet har laget. Dokumentasjoner finner du på veggen på avdelingen, på billedtavle, i barnets perm og på barnehagens uteområde. En viktig del av dokumentasjonsarbeidet finner du i skjema som brukes til foreldresamtaler. Utgangspunktet for foreldresamtalene er punktene i barnehagens emneplan. Praksisfortellinger brukes i planlegging og evaluering av arbeidet på avdelingene, på personalmøter og i foreldresamtaler. Praksisfortellinger finner du sammen med bilder, enten på avdelingen eller i barnets perm. Årshjul og emneplan For å få oversikt og helhet over barnehagens arbeid bruker vi Årshjul og emneplan. Dette vil først og fremst være et verktøy for personalet i planlegging, gjennomføring og evaluering av arbeidet vårt. 16

17 Kompetanseplan for personalet i Meaksmoen barnehage Tema Hva Hvem Mangfold Kurs i regi av Høyskolen i Sørøst Norge Regelverkssamling Språkopplæring Foreldresamarbeid Hele personalet Styrer og pedagog (juni 2016) Alle Alle Bevegelsesglede og Planleggingsdag og Hele personalgruppa helsefremmende arbeid personalmøter Beredskap Førstehjelp Beredskapsuke i april 2017 Førstehjelpskurs Hele personalet Fast personale og faste vikarer Verdensarv Fagdag Pedagoger (mai 2016) Data og bruk av digitale verktøy Personalmøter Opplæring Hele personalgruppa Hele personalgruppa Foreldreråd og samarbeidsutvalg For å sikre samarbeidet med barnas hjem skal hver barnehage ha f oreldreråd og samarbeidsutvalg. Foreldrerådet (FAU) består av f oreldrenei f oresatte til alle barna og skal f remme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og f oreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. På foreldremøte om høsten velges det en foreldrerepresentant med vara fra hver avdeling. Disse utgjør Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og møter i samarbeidsutvalget (SU) sammen med representanter for de ansatte og eier av barnehagen. Overgang barnehage skole Notodden kommune har utarbeidet en plan for overgang barnehage skole, den har som mål å legge til rette for en god og trygg overgang for barna som skal på skole. Målet er å skape ett felles oppvekstgrunnlag for barn og unge i kommunen. Planen er forpliktende mellom barnehagene og skolene. I løpet av året blir det samtaler med foreldre/ foresatte, besøk på skolen, turer og utflukter med skolestarterne fra de andre kommunale barnehagene og førskoledag. På våren blir det gjennomført overgangsmøter mellom barnehagen og skolene. Skolestart er en stor begivenhet i alle barns liv. I Meaksmoen barnehage er det førskolegruppe med egne aktiviteter for de største. Barnehagen er det første steget i et langt opplæringsløp. I løpet av året skal barnet ta avskjed med barnehagen, lære seg nye rutiner og arbeidsmåter, få nye venner, nye relasjoner og gå ifra å være eldst til å være yngst. 17

18 A ugust Årshjul for overgang barnehage - skole Informasjon til hjemmet om ordni ng f or overgang Oktober November Desember Foreldresamtaler i barnehagen - utfylling av samtaleskjema Innskriving på skolen April Foreldresamtaler i barnehagen justering av samtykke til overføring i skolen Juni Førskoledag for barn og foreldre/ foresatte A ugust Første skoledag Barnehagens samarbeidspartnere Nedenfor presentere vi noen av samarbeidspartnerne barnehagen har: S eksjon for oppvekst er opptatt av å skape gode arenaer f or læring og sosial utvikling. Seksjonen lager føringer og følger opp arbeidet i barnehagen, har ansvar f or opptak og svarer på små og store spørsmål vi måtte ha. Grunnskolen og barnehagen skal i nært samarbeid med f oreldrene legge til rette f or barnets overgang til skole. Helsestasjonen driver generelt f orebyggende arbeid. Helsestasjonen kan bistå med råd og veiledning og er en samarbeidspartner i forhold til tilrettelegging f or barn med spesielle behov. Barnevernet sin hovedmålsetning er å skape trygge oppvekstsvilkår f or barn og kan bidra med nødvendig hjelp og omsorg f or barn som er i en vanskelig situasjon. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) er et veiledende og sakkyndig organ som kan bistå barnehagen og foreldrene, dersom det ønskes samarbeid om og hjelp til barnet. Felles hjelpetjenester (FHT) et tverrfaglig lavterskeltilbud f or å gi tidlig hjelp til barn og deres familie. 18

19 Mine hender Det hender du blir lei deg, Fordi jeg er så liten. Jeg setter merker alle steder, Og gjør deg ganske sliten. Men hver dag blir jeg større, Ja, en dag blir jeg stor. Og alle mine avtrykk, Blir bare svake spor. Her er mitt lille avtrykk, Så du kan huske, og forstå. Hvor søte mine hender var, Den gang da de var små. Seksjon for oppvekst, Notodden kommune. 19

20 20