Etikk og etikkrefleksjon

Transkript

1 Etikk og etikkrefleksjon Fagdag «Livets siste dager», 13.mai 2016 Tune Rådhus, møterom Gandalf, Grålum. Lillian Lillemoen og Anne Kari Tolo Heggestad Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo

2 Hvem er vi - og hva gjør vi? SME, en avdeling ved Institutt for helse og samfunn, medisinsk fakultet, ved UiO Vi arbeider med: Forskning Formidling Konferanser Foredrag Veiledning Yter etikk-støtte ERG og kliniske etikk-komiteer/etikkråd Veiledning og støtte til lokale etikk-prosjekter 5/18/2016 Lillian Lillemoen & Anne Kari Tolo Heggestad, SME

3 Hva er etikk? Moral er praksisen vår Moral kommer til uttrykk i det vi gjør. Moralen har sin basis i hva vi oppfatter som godt eller ondt, rett eller galt, rettferdig eller urettferdig. Moral er, på linje med språket, et kulturuniversale vi lærer det som medlemmer av et samfunn (sosialisering, erfaringer og allmennmoral) Etikk er refleksjonen Etikk kommer til uttrykk i vår tenkning. Etikk er systematisk og teoretisk refleksjon over våre moralske erfaringer og oppfatninger. I refleksjonen etterspør vi de verdimessige begrunnelsene for handling 5/18/2016 Lillian Lillemoen & Anne Kari Tolo Heggestad, SME

4 Hva forstår vi med et etisk spørsmål/problem? Etikk dreier seg om verdispørsmål: Et etisk problem/utfordring oppstår når det er tvil, usikkerhet eller uenighet om hva som er godt, rett og rettferdig. Når verdier kommer i klem. Et etisk dilemma innebærer en valgsituasjon hvor vi, uansett hva vi velger, krenker verdier vi anser som viktige/er forpliktet på. Det finnes gode argumenter mot ethvert handlingsalternativ. Det blir moralsk galt uansett hva vi gjør 5/18/2016 Lillian Lillemoen & Anne Kari Tolo Heggestad, SME

5 Noen karakteristika ved etisk utfordrende situasjoner Usikkerhet/tvil Viktig avgjørelse Ulike/motstridende interesser Dilemma; jeg må velge mellom to onder Når det er tvil, usikkerhet eller uenighet om hva som er rett eller galt, godt eller ondt, rettferdig eller urettferdig. 5/18/2016 Lillian Lillemoen & Anne Kari Tolo Heggestad, SME

6 Hva er etisk refleksjon? Refleksjon er å tenke etter, tenke i gjennom, etterspørre begrunnelser Hvordan kan jeg faglig (teoretisk) forklare eller begrunne at dette er den måten situasjonen bør håndteres? Etisk refleksjon er å tenke etter, tenke igjennom, etterspørre verdimessige begrunnelser Hvordan kan jeg etisk (teoretisk) argumentere for/begrunne at dette er måten situasjonen bør håndteres? 5/18/2016 Lillian Lillemoen & Anne Kari Tolo Heggestad, SME

7 En modell for systematisk drøfting av etiske spørsmål 1. Hva er de(t) etiske problem(et)? - Normativt formulert; «bør jeg», «må jeg» 2. Hva er fakta i saken? Legger grunnlaget for drøftingen Medisinsk-, pleiefaglige, annet Hva sier tjenestemottaker? Hvor sikker og relevant er denne kunnskapen? Kan hun/han ha skiftet mening? Er hun/han samtykkekompetent? Hva vet en om tjenestemottakers preferanser? Usikkerhet må erkjennes 5/18/2016 Lillian Lillemoen & Anne Kari Tolo Heggestad, SME

8 3. Hvem er de berørte parter, - hva er deres syn, og interesser i saken? Hvordan skaffe rede på partenes syn og interesser Partene som deltakere i drøftingen? 4Hvilke verdier, etiske prinsipper, normer og lover aktualiseres? Hva står på spill i situasjonen? Verdier/prinsipper i konflikt med hverandre? Andre normative føringer som har relevans? (Helselovgivningen angir gjerne minstekrav, mens etikken er det som hjelper en til å sikre god praksis) 5Hvilke handlingsalternativer har vi? Usikkerhet på trinn 1 overføres ofte til trinn 6 Hvordan er sammenhengen mellom mulige handlinger, berørte parter (deres syn og interesser) og verdier, etiske prinsipper, normer? 6Helhetsdrøfting Vekting av alle de faktorer som er kommet fram i løpet av drøftingen. Hva skal veie tyngst og hvorfor? 5/18/2016 Lillian Lillemoen & Anne Kari Tolo Heggestad, SME

9 SME-modellen Hva er det etiske spørsmålet: Hva er fakta i saken Hvem er berørte parter og hva er deres syn og interesser Hvilke verdier, prinsipper, normer og lover aktualiseres Hvilke handlingsalternativer finnes Helhetsdrøfting 5/18/2016 Lillian Lillemoen & Anne Kari Tolo Heggestad, SME

10 Hensikten med refleksjonsmodellen Bidra til at flest mulig sider av saken som er oppe til drøfting identifiseres og belyses Bidra til en systematisk gjennomgang av den aktuelle problemstillingen Bidra til at en finner fram til vesentlig informasjon som har betydning for saken Bidra til økt mulighet for et godt resultat av refleksjonsprosessen (mer enn å tenke tanker en allerede har tenkt) 5/18/2016 Lillian Lillemoen & Anne Kari Tolo Heggestad, SME

11 Case (refleksjon i plenum) Bakgrunnsinformasjon Frida Hvermansen, 87 år, har på grunn av sykdom bodd på sykehjemmet det siste året. MMS (Mini Mental Status Examination) score er 19 og tilsvarer en moderat demens. For øvrig fungerer hun godt. Fru Hvermansen er enke, hun har to sønner og en bror som besøker henne ofte. Ola Nordmann, 92 år er fortsatt fysisk aktiv, men på grunn av demens og annen sykdom bor også han på sykehjemmet. MMS er 21. Ola Nordmann har bodd på sykehjemmet de siste fem månedene, han er enkemann, men i tillegg til en datter som bor i nærmiljøet har han en kjæreste som bor i egen leilighet. Personalet opplever at de kan føre meningsfulle samtaler med både fru Hvermansen og herr Nordmann. Det aktuelle Fru Hvermansen og herr Nordmann er blitt kjærester og er rause med kjærtegn overfor hverandre. I avdelingen er de ikke til sjenanse for noen ettersom de, når de skal være intime, er på rommene sine. De omtaler begge herr Nordmanns kjæreste utenfor sykehjemmet som hans eks. Selv om det selvsagt er noen av personalet som reagerer negativt på dette, fungerer det tilsynelatende greit. Nå har imidlertid herr Nordmanns familie oppdaget kjæresteforholdet og reagerer sterkt på dette. De vil at personalet skal ordne opp i dette og sørge for en slutt på forholdet. 5/18/2016 Lillian Lillemoen & Anne Kari Tolo Heggestad, SME

12 Bakgrunnsinformasjon Lars Larsen; 78 år fikk etter flere måneder med utredning vite at han har sykdommen ALS (Amyotrofisk lateralsklerose) med bulbær parese (tale- og svelgvansker), en uhelbredelig nervesykdom som angriper motoriske nerveceller i ryggmargen og hjernen. Larsen har nå betydelig svekket allmenntilstand og på grunn av svelgvanskene med fare for aspirasjon til lungene er det operert inn en Peg-sonde (PEG=perkutan endoskopisk gastrostomi). All mat og væske settes nå i sonden. Larsen har på grunn av sykdommen vanskelig for å uttrykke seg og han er avhengig av rullestol for å forflytte seg. Både Larsen og hans nære familie er kjent med at sykdommen er progredierende og han har takket nei til tracheostomi og respiratorbehandling. På grunn av den sterkt reduserte lungefunksjonen og påfølgende pustevansker har imidlertid Larsen maskebasert ventilasjonsstøtte (non-invasiv) ved hjelp av en CPAP- maskin. Som hjelp til å få opp slim, har Larsen god effekt av en hostemaskin (Cough Assist). I tillegg til hjelp fra sin kone bidrar fysioterapeut og hjemmesykepleien når denne brukes. 5/18/2016 Lillian Lillemoen & Anne Kari Tolo Heggestad, SME

13 Det aktuelle Lars Larsen bor i egen bolig sammen med sin jevnaldrende kone. Boligen som har en god standard er ikke tilpasset Larsens endrede livssituasjon. Hjemmesykepleien som har bistått Larsen gjennom hele sykdomsperioden opplever situasjonen som krevende, særlig fordi Larsens kone hele tiden legger seg opp i arbeidet de gjør. Situasjonen totalt sett gjør at de nå vurderer at en sykehjemsplass ville være det beste alternativet. De er imidlertid kjent med at dette ikke er i overensstemmelse med Larsen og hans families uttrykte ønske. 5/18/2016 Lillian Lillemoen & Anne Kari Tolo Heggestad, SME

14