Notat. Kulturminnefaglig vurdering

Transkript

1 Notat Arkivkode: --- Saksnr. : Til : Bjørn Totland/v Plan, Ole Tonning/v Plan Madeleine Steinert/v Plan, Fra : Gro Persson /v Fagstab kultur og byutvikling Dato : Kopi : Madeleine Steinert/v Plan, Kristin Barvik/v Fagstab kultur og byutvikling Kulturminnefaglig vurdering Saken gjelder Byantikvaren skal ivareta det lokale perspektivet i kulturminneforvaltningen og har på denne bakgrunn foretatt en kulturminnefaglig vurdering av kulturminneinteressene knyttet til forslag til detaljregulering for Kvartalene Gjesdalveien, Langgata, Flintergata, St. Olavsgate, plan Definisjon av kulturmiljø Planforslaget inngår i kulturmiljøet Krossen, Langgata og de omkringliggende kvartaler. Miljøet har stor symbol- og identitetsverdi for Sandnes, og representerer en viktig fase i byutviklingen knyttet til stolte handels- og industritradisjoner. Vedtatt kommunedelplan for Sentrum gir kulturmiljøet høyeste verneverdi. Kulturmiljø er ifølge paragraf 2 i den norske kulturminneloven definert som områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Kulturmiljø utvider det romlige perspektivet på kulturminnene. Kulturmiljø gir sammenhengen eller helheten som enkeltobjektene inngår i. Nye føringer forsterker vernehensyn Etter at gjeldende reguleringsplan for Øglændskvartalet, plan , ble vedtatt foreligger det flere nye momenter som forsterker kulturminnevernet i planområdet og har konsekvenser for den kulturminnefaglige vurderingen av planforslaget: Regionalplan for Jæren , vedtatt Regionalplan for Jæren vurderer kulturminnevern som viktig for bomiljø og kvalitet, og har en egen bestemmelse knyttet til vern: «6.2.3 Ved byomforming eller fortetting skal det tas hensyn til verneverdig historisk bebyggelse og bebyggelsesstrukturer» Regionalplanen og føringer for vern er ikke omtalt av LINK Arkitektur i planbeskrivelsen. Dette svekker det innsendte materialets verdi som Side 1 av 7

2 kunnskapsgrunnlag for politiske beslutninger. Dette fordi prosjektet berører et sentralt kulturmiljø med svært stor symbol og identitetsverdi for Sandnes. Nasjonale verneinteresser Store deler av det historiske sentrum inngår i Riksantikvarens NB!-register og berøres av planforslaget. NB!-registeret er en database over byer og tettsteder i Norge med kulturmiljøer som har nasjonal interesse. NB!-registeret angir områder hvor det må vises særlige hensyn i forbindelse med videre forvaltning og utvikling. Det innebærer ikke formelt vern at et kulturmiljø er med i NB!-registeret, men det kan gi et grunnlag for innsigelse ved nye arealplaner. Det kan heller ikke utelukkes at noen NB!-områder bør fredes eller at det finnes objekter i disse som på sikt kan vise seg å måtte sikres etter kulturminneloven. Riksantikvarens begrunnelse for å gi den historiske bykjernen NB! status er følgende: «Langgata utgjør et særpreget bystrøk med tett bebyggelse i rutenetts mønster etter byplanidealet da Sandnes ble ladested. Bebyggelsen består av hus for bolig, erverv og industri og speiler ulike epoker i utviklingen av byen og handel og industri som stedets viktigste næringsveier. Området fremstår som helhetlig og viser tidsdybden i utviklingen, men er også preget av en del endringer og moderniseringer av eldre bebyggelse, særlig på og 70 tallet. Området er i dag under utbyggingspress med ønske om høyere utnyttelse også inne i kvartalene». NB!-registeret er ikke beskrevet i LINK Arkitekturs DIVE-analyse utover en kartskisse. NB!-området er heller ikke kommunisert i planbeskrivelsen. Dette er en stor svakhet iplanbeskrivelsen da konsekvensene av prosjektet i forhold til nasjonale verneinteresser bør gjøres rede for. Kommunedelplan, vedtatt av bystyret 6.desember 2011 Kommunedelplan for sentrum gir det historiske bymiljøet et sterkere vern ved at området er satt av som hensynssone C, det vil si et særlig verneverdig kulturmiljø som skal tas hensyn til i byutviklingen. Planen henviser til at Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer skal legges til grunn for kulturminneforvaltningen i sentrum. Planen presiserer følgende: Kulturminner og kulturmiljøer skal være premissgivende i byutviklingen. I kulturminner og kulturmiljøers nærhet skal nye bygninger, anlegg og andre tiltak tilpasses i henhold til kulturminneplanens retningslinjer. Hensikten med planen er å bevare, videreutvikle og til dels gjenopprette de kulturhistoriske, arkitektoniske og miljømessige verdier. Nybygg kan godkjennes innenfor hensynssone C under forutsetning av at kulturmiljøets verneverdi ikke reduseres. Hverken LINK Arkitekturs DIVE-analyse, eller planbeskrivelse redegjør for konsekvensene av tiltaket for kulturmiljøet som helhet. Illustrasjonen sett fra Krossen. Avdekker at høyhuset vil ruve betydelig i det historiske miljøet. Illustrasjonene i saken underkommuniserer høyhusets ruvende virkning da høyhuset framstilles som luftig og nærmest transparent. Status SEFRAK kulturminner 2012 Riksantikvaren har i sitt miljøovervåkningsprogram avdekket at hele 39 prosent av de SEFRAK-registrerte kulturminnene i Sandnes har gått tapt. Registreringen ble Side 2 av 7

3 gjennomført i perioden og omfatter bygninger eldre enn Tapstallene i Sandnes er svært høye i forhold til nasjonale mål: «Det årlige tapet av verneverdig kulturminner og kulturmiljøer skal ikke overstige 0,5% innen 2020.» (St.meld.nr ) Innsendt materiale redegjør ikke tilstrekkelig for prosjektets konsekvenser når det gjelder SEFRAK-kulturminner. Hvor mange går tapt og hvilke konsekvenser har dette i forhold til nasjonale mål? Revisjon av kulturminneplan, planprogram vedtatt av bystyret Kommunedelplan for Kulturmiljø og kulturminner tar i hovedsak utgangspunkt i registreringer av bygg fra før Registreringene ble utført tidlig på 1980-tallet. For den neste 114-års perioden er det mangelfulle registreringer. Dette er svært uheldig fordi dette er en historisk viktig periode for den unge industribyen Sandnes. Manglende oversikt over nyere tids kulturminner, kombinert med sterkt utbyggingspress bidrar til at viktige kulturminner fra nyere tid er sterkt truet. Helt siden første kulturminnevernplan ble vedtatt i begynnelsen av tallet har det vært et mål å få gjennomført en registrering av nyere tids kulturminner. Dette er et omfattende arbeid som ikke har vært prioritert inntil nå. Revisjonen av kulturminneplanen er igangsatt og vil bli premissgivende for neste kommuneplanrevisjon. Konsulenten ble gjort oppmerksom på mangler i registeret, og ble bedt om å kvalitetssjekke opplysningene. På grunn av mangelfull oversikt over nyere tids kulturminner ble LINK Arkitekturs bedt om å vektlegge endringskapasitet, opplevelsesverdi og kunnskapsverdi for nyere-tids kulturminner i DIVE-analysen. Øglænd sine industribygninger er blant disse og representerer en næringshistorie som har hatt stor lokal- og nasjonal betydning. Konfeksjonsfabrikken var i sin tid Norges og Skandinavias største konfeksjonsfabrikk. Konfeksjonsfabrikken ble flyttet til nye lokaler i Vågen i DIVE-analysen er svært tynn generelt, men særlig når det gjelder vurdering og analyse av industriens kulturminner. F.eks. omtales fasadenes potensiale som «relativt ok», og formulerer en vurdering som sidestiller konsulenten Arkitektkontorets Vest rolle i bygningens historiske utvikling med Øglænd sin betydelige industrihistorie. Byantikvaren savner også en utdypning av industribygningenes arkitektoniske- og estetiske verdi, da disse er tidstypiske eksempler på datidens industribygninger. Gamle industribygninger av denne typen har vist seg å ha stor endringskapasitet. I Sandnes har «Ullvaren» blitt til kino, hotell og kjøpesenter. Sykkelfabrikken har blitt til museum, møbelbutikk, apotek, sykkelbutikk og leiligheter. I DIVE-analysen avdekker LINK Arkitektur at eierne har forsømt vedlikeholdet og latt bygningen forfalle betydelig over flere år. Dermed reduseres disse kulturhistorisk viktige bygningenes endringspotensiale. Bygningene har imidlertid fortsatt samme endringspotensiale som den gamle kamgarnbygningen i Vågen hadde i sin tid, nå Side 3 av 7

4 Sandnes kulturhus. Her det opprinnelige arkitektoniske uttrykket ivaretatt i en ny bygningskropp, og den opprinnelige fabrikkpipen inngår som et viktig element. Svak DIVE-analyse En DIVE-analyse skal gi et grunnlag for kvalifiserte vurderinger basert på historie og fakta. Dessverre er LINK Arkitektur sin DIVE-analyse svært svak og dermed et dårlig kunnskapsgrunnlag for politiske beslutninger. Analysen bærer preg av et hastverksarbeid der konsulentens personlige fascinasjon av detaljer som ikke er vesentlige i denne fasen av prosessen, og heller ikke skal besluttes på dette plannivået, framheves. F.eks. vies interiøret i «Øglændshuset», et interiør som ikke lengre eksisterer, mer plass enn beskrivelse og analyse av viktige historiske enkeltbygg innenfor planområdet. Fascinasjonen av detaljer gjenspeiler seg også i planbeskrivelsen der skulpturen «Gutten med sykkel» etterlyses og konsulenten spør leseren «Er det noen som vet hvor denne befinner seg nå?» samtidig som det under kapittelet «planområdet» ikke nevnes et ord om at planområdet inngår i Sandnes sitt viktigste kulturmiljø. I DIVE analysen er det flere fakta feil, noe bruk av den imponerende listen av oppgitte kilder kunne ha forhindret. F.eks. ville en rask titt i byggesaksmappen, eller byantikvarens opptegninger av fasadene i Langgata kunne fortelle at Langata 1-3 ikke er bygget i 1965, men i 1900 som en todelt bygning til bruk for handel- og boligformål. Og at på samme måten som «Aaslandsbygget» har bygget et stort endringspotensiale. Det gamle bygget og smauene, ligger gjemt bak fasadeplatene. Bygget kan tilbakeføres til det praktbygget det engang var, og vil kunne tilføre Langgata både en estetisk- og arkitektoniskverdi. I tillegg vil en tilbakeføring kunne tilføre miljøet en kunnskapsverdi om den rådende byggeskikken i Langgata etter den store bybrannen i På samme måte som Gamlaværket utnytter smau og gårdsrom med glassoverdekningen ville et tilbakeført Langgata 1-3 kunne bli en fin inngang til et større bakenforliggende nybygg. Endringspotensialet gjelder også Langgata 1a bygget i 1866, og som er den eldste bygningen i Krossen. Byggeåret er registrert som ukjent i DIVE-analysen. Byantikvarens vurdering av innsendt planforslag. Byantikvaren er positiv til at planforslaget legger opp til at kulturmiljøet blir premissgiver for dimensjonering av nye bygningsvolum mot Langgata, og at viktige kulturminner som «Øglændshuset» og «Aaslandshuset» blir bevart. Å tilrettelegge for hotell og boliger i området er også positivt under forutsetning av at utformingen tar hensyn til det verneverdige bygningsmiljøet. Et hotellprosjekt i området, tilpasset den historiske bykjernen, vil kunne bidra til å vitalisere det verneverdige kulturmiljøet og styrke næringslivet i Sandnes sentrum. Kritisk til høyder Byantikvaren er svært kritisk til planens foreslåtte høyhus og byggehøyder mot St.Olavsgate. Etter byantikvarens oppfatning vil et slikt grep medføre store og uheldige konsekvenser for Sandnes sitt viktigste kulturmiljø. Tillates et slikt markant landemerke lokalisert i området, vil dette bety betydelige endringer i bylandskapet og et uheldig brudd med den historisk verneverdige bystrukturen. Høyhuset representerer store skala forskyvninger og sterke kontraster, både i form og materialbruk, og som vil bidra til at områdets kulturhistoriske kvaliteter blir undergravet. Det gamle miljøet vil bli fragmentert og smuldret opp på grunn av «vekten» av det nye. Side 4 av 7

5 Ut fra vernehensyn vil høyhus lokalisert i transformasjonsområdene på østsiden av jernbanen være mindre problematisk enn lokalisert i den historiske bykjernen. Vern versus utvikling - kulturmiljøet som næringsstrategi I opinionen er det ofte en frykt for at bevaring er synonymt med stagnasjon og at man må velge mellom utvikling og stagnasjon. En utstrakt oppfatning er at vern innebærer at kulturmiljøer «fryses» og at kulturmiljøet kun lever videre i en stivnet og musealform, der ingen endringer tillates. Det er ikke slik at man må velge mellom vern eller utvikling. Vern er en form for utvikling innenfor en angitt ramme. I den historiske bykjernen i Sandnes finner vi mange gode eksempler på at vern og utvikling går hånd i hånd, bla «Gamlaværket» og «Charles og de» i Aase-bygget. Vitenfabrikken må nevnes spesielt. Et helt moderne og stort bygningsvolum som er tilpasset den historiske bygningsstrukturen. Nybygget «syr» sammen på en god måte den fredningsverdig Havremølla og Øglænd s tidligere sykkelfabrikk til en helt unik og særpreget kulturinstitusjon som knytter fortiden sammen med framtiden. Kulturmiljøet har en betydelig næringsverdi som en unik ramme for sentrumshandel, kultur, ute- og reiseliv. Undersøkelser gjennomført av OECD og EU, samt studier i blant annet Sverige og Norge, viser at et steds eller regionens beste sjanse til å hevde seg i en stadig mer globalutvikling, er å dyrke sitt særpreg og utnytte konkurransefortrinnene. Erfaringsmessig har de lokalsamfunnene og regionene som har utnyttet potensiale som ligger i kulturarv og stedets historie hatt sterk vekst. Med bakgrunn i OECD s og EU s anbefalinger blir det stadig viktigere å trekke fram Sandnes sin stolte handels- og industrihistorie i byutviklingen og ikke minst i byens merkevarebygging. Konkurransefortrinnet Langgata har i forhold til de store kjøpesentrene er nettopp det historiske bygningsmiljøet. LINK Arkitektur hevder i sin planbeskrivelse at det har skjedd lite nytt i området omkring Krossen siden 80-tallet og at området er preget av «forfall og tristesse». Videre argumenterer konsulentene for et høyhus, dette fordi området trenger et «oppbyggelig tiltak» som «sprøyter inn nye penger og nytt blod i området». Byantikvaren er uenig i at høyhus er løsningen på problemet. Viktigere er det at Øglændshuset, som en sentral hjørnebygning med en lang fasade mot Gjesdalsveien, istandsettes og tas i bruk. Eierne har latt Øglændsbygget forfalle kraftig over mange år, noe som er hovedårsaken til områdets tristesse, og overskygger at det faktisk har skjedd svært mye positivt i nærområdet siden F.eks. Ivar Skei musikkhandel har tilbakeført sin fasade, og videreutviklet eiendommen og etablert et populært konsertlokale i tillegg til butikken Gjesdalsveien Conditori AS, har utnyttet det verneverdige bygget og etablert et særpreget serveringsted og bakeriutsalg. Gjesdalsveien 23 tjener som lokaler for Phan-Thai Asiatisk mat og grønnsaker, som sammen med Sandnes Frukt og Grønt på motsatt side, er en viktig møteplass for det flerkulturelle Sandnes og i tillegg bidrar til spennende og mangfoldig vareutvalg i sentrum. Sæland Optikk har tilbakeført sin fasade og har utnyttet arealene til en konkurransedyktig spesialbutikk Side 5 av 7

6 «Idland» hjørnet har tilbakeført sine fasader og utnyttet lagerbygningene og 2.etasje til en attraktiv klesbutikk med særpregede butikklokaler, der annen næringsvirksomhet i annen etasje gir synergi til handelen i første etasje. Bærheim prep, en spesialbutikk, har rehabilitert St. Olavsgate 27 på en forbilledlig måte. Bygningen er en barokkinspirert bygning fra 1910 med jugendstilsdetaljer på ark og spir. En bygningstype som er svært sjelden i Sandnes. Pastabakeriet har etablert seg i to små trehus i Flintergata og utviklet eiendommen til et svært populært spisested i Sandnes Og enda flere tiltak kan nevnes. Felles for disse er at de er spesialbutikker og særpregede utesteder som ikke ser vernet som et hinder, men som en ressurs for sin næringsvirksomhet. Dette er attraktive tilbud som den stadig økende befolkning i Sandnes sentrum vil etterspørre mer av. Avgrensing av kulturmiljøet LINK Arkitektur argumenterer i sin planbeskrivelse at volumoppbyggingen mot St. Olavsgate skal bidra til å bygge bro mellom den høyere utnyttelsen på østsiden av jernbanelinjen og den lavere bebyggelsen i Langgata. Etter byantikvarens oppfatning er dette en feil tilnærming, da kulturmiljøet i sentrum må betraktes som ett kulturminne med et eget særpreg, en helhet i seg selv, forskjellig fra andre områder av byen. Høybanen er et naturlig skille mellom det småskalige historiske bysenteret og den nye bastante bystrukturen på østsiden av jernbanen. Da jernbanen ble regulert med høybane på slutten av 1940-tallet var det nettopp dette Professor Sverre Pedersen hadde i tankene da han utarbeidet en ny visjonær plan for Sandnes. Professoren så ikke høybanen som en fysisk barriere, en Berlin mur, men som en «smidig bue som markerte skille og forbindelseslinjer mellom forretningsbyen vest for banen, og industribyen øst for banen» og utformet som en «vakkert ornamentert grunnmur». Professoren var svært begeistret over jernbanens fart gjennom byen og formulerte dette: «et vakker formet jernbanetog og som løper på en vakkert formet høibane gjennom en by er en moderne kunstnytelse». Sverre Pedersen var professor i byplanlegging ved Norges tekniske høgskole (NTH) i over 30 år. Han var en internasjonalt orientert byplanlegger, og var en nybrottsmann på sitt felt. Pedersen sto bak mer enn 100 reguleringsplaner for norske byer og tettsteder, og har hatt stor betydning for byplanleggingen i Norge. Det er derfor kulturhistorisk svært interessant at Pedersen også har preget Sandnes med sine visjoner. Slik byantikvaren ser det bør professorens syn på jernbanefyllingen tas fram igjen. Høybanen med sine åpninger har kvaliteter som det er verdt å trekke fram. Konklusjon og anbefaling Kulturminner og kulturmiljøer er en begrenset og ikke-fornybar ressurs som alle har ansvar for å sikre slik at de kan gi kunnskap, opplevelse og grunnlag for verdiskaping også i framtida. Et høyhus lokalisert i det historiske sentrum vil medføre store og uheldige konsekvenser for Sandnes sitt viktigste kulturmiljø. Høyhuset representerer store skalaforskyvninger og sterke Side 6 av 7

7 kontraster, både i form og materialbruk, og som medfører at områdets kulturhistoriske kvaliteter undergraves. Opplevelsen av det gamle miljøet blir fragmentert og smuldres opp på grunn av «vekten» av det nye. Beslutningen som tas om utviklingen av Aaslands- og Øglændskvartalet vil ha stor betydning for både byutviklingen i Sandnes i framtiden, og for byens identitet og særpreg. Det er derfor viktig at ulike utviklingsalternativer belyses tilstrekkelig før beslutningstakerne fatter det endelige vedtaket. Byantikvaren anbefaler på sterkeste at det utarbeides et framtidsrettet og robust alternativ til innsendt forslag, i tråd med gjeldende regionalplan for Jæren og vedtatt kommunedelplan. En plan som, både tar hensyn til næringsinteressene i området og som samtidig ivaretar hensynet til det verneverdige kulturmiljøet. Et slikt alternativt der byens egenart vektlegges støtter opp om OECD og EU s anbefalinger om å styrke stedenes særpreg og historie som grunnlag for attraktive steder og regioner og et konkurransedyktig næringsliv. Gro Persson Byantikvar Dokumentet er ikke signert da Sandnes kommune benytter elektronisk godkjenning. Side 7 av 7