Områderegulering for Gamle Drøbak

Transkript

1 Områderegulering for Gamle Drøbak Presentasjon av planleggere og byantikvar v/ Enhet for samfunnsutvikling - Frogn kommune -Jochen Cæsar, Mari Magnus og Liv Lund Nygaard 23. januar 2017

2 Innhold i presentasjonen: Innledning viktige bakgrunnsforhold Del 1 Rådmannens forslag til områderegulering bestemmelser 1-12 Inkl. konsekvenser på partienes forslag 2 til 11 Del 2 Rådmannens vurdering av konsekvensene av partienes forslag til endringer av bestemmelsene 1 og 12

3 Innledning -Tre viktige forhold : 1) Drøbak har nasjonal og regional verneinteresse som historisk trehusby. 2) Reguleringsplaner for bevaring av Drøbak ) Vedtatt planprogram til reguleringsforslaget. Gamle Drøbak er et kulturmiljø i særklasse og som Riksantikvaren har oppført på sin liste over historiske byer og tettsteder i Norge av nasjonal verneinteresse (NB! Områder) Området er identisk med reguleringsområde.

4 Riksantikvarens begrunnelsefor at Drøbak har nasjonal verneinteresse Drøbak er i dag en av de viktigste trebyenei Oslofjordområdet med mange viktige enkeltbygninger og bygningsmiljøer fra 17-og 1800-tallet og utover på 1900-tallet. Den selvgrodde bebyggelsesstrukturen med et kronglete gatenett og mange små pittoreske bygninger er fremdeles godt ivaretatt i dag. Drøbak kjennetegnes av flere store handelsbygninger i 2 etasjer som går tilbake til 1700-og 1800-tallet. Typisk for bygningene er høye ubrutte takflater med svai ved gesimsen. Denne bygningstypen har Drøbak flere eksemplarer av enn noen av de andre kystbyene langs Oslofjorden. Det er også knyttet nasjonal interesse til Drøbak som eldre bade-og ferieby. Dampskipskaia og sommervillaene øst og sør for denne er vesentlige elementer i denne historien.

5 Riksantikvarens formål og veileder for de nasjonal kulturhistoriske verneområdene - NB! områdene Formål: - å sikre spesielt viktige kulturmiljøer av nasjonal kulturhistorisk verneinteresse. Veileder: - Endringer og nye tiltak viderefører og forsterker relasjonen til de historiske omgivelsene. - NB! områdes verdier ivaretas gjennom arealplaner, bestemmelser og byggesaker. Regional kulturminneforvaltning /Akershus fylkeskommune har ansvaret for dette. - Kommunen og andre myndigheter setter rammene for endring, innenfor tålegrense av endringer. - Innsigelse vurderes der det er konflikt mellom tiltak/bestemmelser og ivaretagelse av nasjonale kulturminneinteresser.

6 3 viktige reguleringsplaner i Gamle Drøbak Hva er forskjellen på disse 3 planene? 1978-Første reguleringsplan for verneområdet i Drøbak. Planens hovedfokus var å vise konkrete eksempler på hvordan hele gateløp med nye tiltak skulle se ut i harmoni med den eldre trehusbebyggelsen. Hele husrekker ble detaljert tegnet opp gjeldende plan «Antikvarisk spesialområde Drøbak» etter pblfra Det sentrale grepet her er: Det skal legges særlig vekt på å ivareta Drøbaks mangfoldige bygningstradisjon og miljø. I bygningstradisjonen inngår bygninger fra alle stilperioder, selv om bevaring av tallets bygninger skal særlig etterstrebes.

7 Nåværende planforslag Rådmannens hovedgrep er å løfte fram Drøbaks særpreg som historisk trehusby-vokst fram på tallet, og de viktige kulturminnene oppført utover på 1900-tallet. Bebyggelsen som forteller om Drøbaks særegne kulturhistorie fram til rundt 1950 er tillagt større verdi enn det som er oppført senere.

8 Vedtatt planprogram Reguleringsplanens målsetning er å styrke følgende forhold: Øke kunnskapenom Gamle Drøbaks kulturminneverdier. Ivareta og nyttegjøreseg av kulturminneverdiene i et samfunn i endring på vernets premisser. Tilstrebe en mer forutsigbar forvaltning av verdifulle kulturminner, kulturmiljøer og landskap.

9 Vedtatt planprogram fortsettelse Planprogrammet vedtatt (forrige kommunestyre) Plangrensen ble redusert: samsvarer med gjeldende plan Protokolltilførsler fra Høyre og Sv Høyre: Trehusbebyggelsen i Drøbak må tas vare på for ettertiden. Samtidig er det viktig at de som bor der, får muligheter til å innrette seg slik at deres hus blir beboelig. Det må utarbeides enkle og forutsigbare retningslinjer som gjør det lettere å utføre nødvendige forandringer innenfor eksisterende miljø. Høyre mener at de ulike tiltakene må vurderes enkeltvis. Gode kopier må kunne aksepteres. Verneplanen må sikrer et levende bomiljø og næringsliv i gamle Drøbak. SV: fokus på bevaring, annet plannavn og et høyt- ikke moderat ambisjonsnivå.

10 Kort om reguleringsplan Planprogram= vår oppgavebeskrivelse Reguleringsplan= kart, bestemmelser og beskrivelse. Kartet må utformes ihht kartforskriftenikke nødvendigvis pedagogisk eller intuitivt. Bestemmelsene må følge regler i pbl. Ikke alt kan reguleres/bestemmes. Skal framfor bør, eksakte tall eller prosent framfor i størst mulig grad. Bestemmelser knyttet til tiltak som krever detaljplan kan være litt rundere. Veileder er et nyttig verktøy for alle parter.

11 Rådmannens forslag-kort oppsummert Revisjon av gjeldende reguleringsplan. Oppdatert: følger ny plan- og bygningslov (pbl) fra 2010 Merdetaljerte bevaringsbestemmelser Flere tiltak er unntatt søknadsplikt skaper mer forutsigbarhet for både utbyggere/ huseiere og interessegrupper. Enklere og mer forutsigbar saksbehandling Noen overordnede nye grep for å belyse utviklingsmuligheteri Gamle Drøbak. Tiltak og videreutvikling skal skje i samsvarmed områdets kulturhistoriske verdier.

12 PLANENS HOVEDINTENSJON-rådmannens forslag Bevare og styrke Gamle Drøbaks særegne kulturminner og kulturmiljøer, med hovedvekt på den gamle trehusbyen fra 17-og tallet, inkludert murhus, og verdifulle kulturminner fra 1900-tallet og fram til i dag. Bevare og styrke områdets kulturhistoriske og arkitektoniske kvaliteter, slik at kunnskapsverdier, opplevelsesverdier og bruksverdier ikke forringes eller går tapt. Bevare og styrke kulturminner som positivt bidrag til et godt bomiljø og til lokal verdiskapning. Sikre at tiltak og videreutvikling skjer på kulturminnenes premisser.

13 Planens hovedintensjon 1 Hva er så Drøbaks særpreg? Drøbaks kulturhistorie som er bevart i bebyggelsen gir stedet særpreg og egenart i dag.

14 Hva er så Drøbaks særpreg?

15 Hva er så Drøbaks særpreg? særpreg?

16 Byggeskikk / eldre bygninger ikke plassert brattere enn 1:3

17 Viktige arealgrep Sentrumssone:. Utvikling langs sjølinjen Åpne for mulighetertil endring Sikre ekspropriasjonsretttil viktige områder og forbindelser

18 2.1 -Plankrav Krav til detaljregulering for alle tiltak der det søkes om: Fradeling. Nybygg med unntak av frittliggende bygning inntil 50 m 2 BRA/ BYA som ikke brukes til varig opphold. Parkeringsanlegg under bakkenivå. Mer enn 10 nye båtplasser i SB. Vesentlig terrenginngrep. Større utfylling i sjø/ nye kaianlegg. Tiltak der plan-og bygningsmyndigheten mener det er behov for detaljregulering.

19 6 Bebyggelse og anlegg Som hovedregel ikke flate tak ikke forbud Foreslått tatt ut Generelt om nybygg og ombygging av eksisterende bebyggelse og anlegg Tiltak skal ikke forringe verneverdige bygningene og kulturmiljøet. Som hovedregel ikke flate tak.

20 Parkering og uteopphold I dag: kommuneplanen gjelder Planforslag: Lavere krav Slår inn ved: nybygg, bruksendring og fradeling Sykkelparkering og maks antall parkeringsplasser= viktige virkemidler for å nå klimamål. Andre tall kan fastsettes i reguleringsplan. Kun krav om 7 m2 uteoppholdsareal Parkering Bestemmelsene gjelder ved oppføring og bruksendring av bygninger og ved fradeling av grunneiendom, med mindre annet fastsettes eller er fastsatt i reguleringsplan.

21 Skal benyttes til bolig Åpner for næring-om det har vært næring tidligere Bolig-og sentrumsformål skal styrkes hver for seg Bratt terreng: børbestemmelse som åpner for vurdering (jfr plankrav) 6.2 Boligområdene Områdene skal benyttes til bolig. For noen av bygningene har det historisk sett vært noe småskala næring tidligere. Det er derfor åpnet for at næring kan tillates der det kan fremlegges dokumentasjon på at det har vært næring i bebyggelsen tidligere. Detaljreguleringsplaner i boligområdene skal styrke karakteristisk boligstruktur i området og tilpasse seg eksisterende bygningsvolum, høyde, formspråk, materialbruk og farger, jfdive analyse datert november Det bør ikke tillates nye boenheter på tomter brattere enn 1:3. For øvrig vises til bestemmelsene i 12

22 6. 3 sentrum 70/30 fordeling bolig/næring: som i dag. I tillegg: krav om utadrettet virksomhet-mot torg og gate Formålet er utvidet mot sjøen, men likevel samlet. Dette er viktige grep for å sikre et levende bomiljø og næringsliv i gamle Drøbak. Vil sterkt fraråde å ta ut % fordeling! Ingen hjemmel for å avslå søknad om bruksendring Tilstrekkelig og godt lokalisert næringsareal er kommunens viktigste virkemiddel som planmyndighet. Eksisterende boliger i sentrumsområdet må ikke endre formål, men det er gitt mulighet til det Formål Med sentrumsformål menes forretning, kontor, tjenesteyting, boliger, hotell, overnatting og bevertning, herunder nødvendig grøntareal til bebyggelsen. Bruksendring i sentrumsområdene (fra ett sentrumsformål til ett annet) kan kun tillates dersom det er forenlig med vernehensynet og får tilslutning fra kommunens kulturminnefaglig sakkyndige og/eller regional kulturminneforvaltning. Innenfor områdene skal boligandelikke overstige 70 % av total BRA i det enkelte bygg/område. Felt BS10 BS14 er unntatt dette kravet Krav om publikumsrettede virksomheter Mot gater og torg skal det på gateplan ligge forretning, kultur, bevertning eller andre utadrettede publikumsvirksomheter. Ved nybygg skal virksomhetene henvende seg mot, og ha inngang fra gate/ torg. Unntak kan gjøres der det av vernehensyn ikke er tilrådelig med inngang fra gate/ torg. Vindusflater mot gater/ torg skal ikke tildekkes.