Kommunedelplan vannforsyning og avløp

Transkript

1 Vestre Toten kommune vannforsyning og avløp Vedtatt av kommunestyret Oppdragsnr.:

2 Vestre Toten kommune VA Oppdragsnr.: Revisjon: 4 Resymé Formålet med vannforsyning og avløp er å gi oversikt over eksisterende og framtidige vannforsyningsog avløpsforhold i Vestre Toten kommune. De viktigste utfordringene innenfor vann og avløp i Vestre Toten er knyttet til at deler av det eksisterende VA- ledningsnettet ikke fungerer tilfredsstillende, og stort behov for fornyelse og oppgradering av eksisterende ledningsnett. Noen hovedpunkter i planen: Vestre Toten har i dag et avløpssystem som fungerer dårlig og som fører til forurensningsproblemer i lokale vassdrag. Det tilføres store fremmedvannmengder til avløpsnettet. Dette medfører overløp ved pumpestasjoner på Bøverbru, Roksvoll og ved Breiskallen renseanlegg samt problem for driften av Breiskallen renseanlegg. Det skjer også betydelig utlekking av spillvann via overvannsledninger til Korta og Hunnselva. Lekkasjeandelen i vannledningsnettet er høy og ligger på ca. 50 % av produsert vannmengde. Kommunen har et omfattende ledningsnett for vann og avløp. For å redusere lekkasjeomfanget er det nødvendig at omfang av sanering / utskifting av dårlige ledninger økes betydelig. Problemene er i hovedsak knyttet til avløpsrør av betong og vannledningsrør av stål og støpejern som utgjør ca. 28 km eller ca. 20 % av ledningsnettet. Disse rørene planlegges sanert i løpet av ca. 10 år Drift og lekkasjesøking på ledningsnettet for vann og avløp samt oppfølging av stikkledninger skal intensiveres betydelig. EU's rammedirektiv for vann setter krav til at det skal oppnås god tilstand i vassdragene innen Resipienten Hunnselva tilfredsstiller ikke krav til god økologisk tilstand. Tilstanden er klassifisert til dels dårlig og dels moderat. Grunnlag samlet under fra planarbeidene viser at utslipp fra kommunale avløpsanlegg er en betydelig bidragsyter til forurensning. Einavannet og Hunnselva ligger i landbruksområder og vassdraget belastes også med jordbruksavrenning og utslipp fra private avløpsanlegg. Ved Breiskallen renseanlegg er det behov for noen prosessmessige tiltak samt vedlikehold på kort og lengre sikt. Store mengder fremmedvann som tilføres avløpsnettet bidrar til at Breiskallen renseanlegg dag ikke tilfredsstiller rensekrav fastsatt av Fylkesmannen i Oppland. Vannforsyning skjer fra vannverket ved Skjelbreia med vannbehandling basert på membranfiltrering mm. Membranlegget ble bygget om/ oppgradert i , og vannkvaliteten etter dette har vært god. Det er behov for ombygging av styringsanlegget ved vannverket. Samtidig skal det gjennomføres tiltak for å få bedre kontroll med hygieniske barrierer i vannbehandlingen. Bl.a. skal UV anlegget oppgraderes/ skiftes ut. Ca. 25 % av kommunens innbyggere (ca personer) betjenes av separate avløpsanlegg. Ca. 50 % av de 1400 anleggene består bare av slamavskiller eller er eldre infiltrasjonsanlegg fra før 1972 som erfaringsvis fungerer dårlig. Alle anlegg skal være kartlagt og det skal være sendt ut pålegg i løpet av Kommunens oppfølging finansieres av kontrollgebyr. en inneholder en handlingsplan med tiltak i perioden Årlige investeringer for kommunale VA-anlegg varierer mellom mill. kr. Med nåværende rentenivå forventes VA- gebyrene å ligge omtrent på dagens nivå fram til Gebyrene vil deretter øke slik at beregnet samlet gebyr for vann og avløp i 2022 er beregnet å ligge ca. 20 % høyere enn i For sluttbehandling tfo tei tfo Utlegging til høring tfo tei tfo For behandling i UTP tfo tei tfo For gjennomgang hos oppdragsgiver tfo tei tfo Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Elvegata 19, NO-2609 Lillehammer n:\511\35\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\rapport versjon for sluttbehandling\ rapport kommunedelplan vannforsyning og avløp.docx Side 2 av 121

3 Vestre Toten kommune VA Oppdragsnr.: Revisjon: 4 Innhold 1 Sammendrag og handlingsplan Generelt Hovedutfordringer innen vannforsyning og avløp vannforsyning avløp Handlingsplan for kommunale vannforsyning og avløpsanlegg Beregnet utvikling i gebyrer 19 2 Innledning Gjennomføring av planarbeidene Tiltak gjennomført i perioden Planforutsetninger Planstatus og generelle planforutsetninger Forvaltning av vannforsyningen Forvaltning innenfor avløp 26 4 Kommunale vannforsyningsanlegg målsettinger Hovedmål Delmål Målsettinger for privat vannforsyning Nasjonale målsettinger for vann og helse 31 5 Eksisterende kommunal vannforsyning Generelt Beskrivelse av Skjelbreia vannverk Beskrivelse av Trevatn vannverk 42 6 Valg av hovedløsninger ved kommunale vannforsyningsanlegg Behov for nye hovedanlegg Vannforsyning til brannslokking Tilstand og behov for sanering av vannledningsnettet Lekkasjer og lekkasjekontroll Vannkvalitet og vannbehandling Sikkerhet og beredskap i vannforsyningen Enerigiforbruk innen vannforsyning og avløp 69 7 Private vannforsyningsanlegg Beskrivelse av Sivesind vannverk Evt. overtakelse av deler av Sivesind vannverk Oversikt over vannforsyningsanlegg som omfattes av godkjenningsplikten Andre felles vannverk Vannforsyning i spredt bebyggelse Vannforsyning til hytte- og fritidsbebyggelse 74 n:\511\35\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\rapport versjon for sluttbehandling\ rapport kommunedelplan vannforsyning og avløp.docx Side 3 av 121

4 Vestre Toten kommune VA Oppdragsnr.: Revisjon: Evt. tiltak for kommunal oppfølging av private vannforsyningsanlegg 74 8 Målsettinger avløp Målsettinger for vassdrag Sammenligning mellom målsettinger og tilstanden i vassdragene Avløpstekniske målsettinger 80 9 Forurensningssituasjonen Grunnlag fra klassifisering av vannforekomster Einafjorden og Skjelbreia Hunnselva Elvemusling Andre vassdrag Hunnselva - vurdering avlastingsbehov For næringssalter og behov for tiltak Bidragsytere til forurensningsutslipp Beregning av utslipp av næringssalter Kommunale avløpsanlegg Private avløpsanlegg Valg av hovedløsninger ved kommunale avløpsanlegg Tilstandsbeskrivelse kommunale avløpsanlegg Undersøkelse av forurensninger i overvannsledninger Behov for sanering/ opprusting av ledningsnettet Oppfølging og tiltak ved Breiskallen renseanlegg Tilknytning av randsoner til kommunale avløpsanlegg slambehandling og septikmottak Energiforbruk ved kommunale avløpsanlegg Beredskapsforhold Løsninger for overvannshåndtering Forhold til kunder og abonnenter innen VA Informasjon og service Leveringsbetingelser/ tilknytningsvilkår Vaktordning, klager og avvik Oppfølging av klimaforhold innen VA Kommunens oppfølging av private avløpsanlegg Statusbeskrivelse private avløpsanlegg Retningslinjer for Kommunal oppfølging av private avløpsanlegg Handlingsplan, kostnader og finansiering Kommunens ansvar som forurensnings-myndighet Utslipp til vann og påslipp på kommunale renseanlegg kommunens ansvar Tillatelse til påslipp eller utslipp Referanser og grunnlagsmateriale 120 n:\511\35\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\rapport versjon for sluttbehandling\ rapport kommunedelplan vannforsyning og avløp.docx Side 4 av 121

5 Vestre Toten kommune VA Oppdragsnr.: Revisjon: 4 Vedlegg Vedlegg nr. 1. Nasjonale målsettinger for vann og helse vedtatt av regjeringen 22. mai 2014 og status i Vestre Toten,. 2 Skjelbreia vannverk analysedata Sammenstilling av analyseresulter råvann, rentvann og nettanalyser Kart med nedslagsfelt / soneinndeling Skjelbreia og tilhørende beskyttelsesbestemmelser Dato Rev Vedtatt Oversiktskart avløpsanlegg med avløpssoner hhv. Reinsvoll og Bøverbru, Eina (kart for Raufoss er vist i rapporten) 5 Slokkevannkapasitet område øst for Raufoss og Eina. Utskrifter som viser beregnede kapasiteter Tegninger Tegn. / figur nr. Side 101 Forsyningsområder for kommunale og private vannverk Oversikt eksisterende vannforsyningssystem Vannforsyning Raufoss øst. 47 Beregnet slokkevannkapasitet Raufoss. Etter tiltak 54 n:\511\35\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\rapport versjon for sluttbehandling\ rapport kommunedelplan vannforsyning og avløp.docx Side 5 av 121

6 :Oppdrag : Vestre Toten kommune VA Revisjon. 4: 1 Sammendrag og handlingsplan 1.1 GENERELT Formålet med vannforsyning og avløp er å gi en oversikt over eksisterende og framtidige vannforsyning- og avløps-forhold i Vestre Toten kommune. Basert på kommunens målsettinger presenterer planen framtidig utbygging av VA-anlegg med tilhørende investeringsbehov og konsekvenser for gebyrer. Planen er en revisjon av er for hhv- vannforsyning og avløp fra Planperioden for vannforsyning og avløp er en er utarbeidet i samarbeid mellom Vestre Toten kommune, Teknisk driftsavdeling og Planavdelingen. Styringsgruppe for planarbeidene har bestått av representanter for Formannskapet, Utvalg for teknisk drift og plansaker og administrasjonen i kommunen. Norconsult AS har vært engasjert som rådgiver. Hovedplan vannforsyning og avløp skal rulleres ca. hvert 4. år og minimum i forbindelse med revidering av kommuneplanen. 1.2 HOVEDUTFORDRINGER INNEN VANNFORSYNING OG AVLØP De viktigste utfordringene innenfor vann og avløp i Vestre Toten er knyttet til at det eksisterende VA- ledningsnettet i kommunen ikke fungerer tilfredsstillende og at det er stort behov for fornyelse og oppgradering av eksisterende ledningsnett. Vestre Toten har i dag et dårlig fungerende avløpssystem som fører til forurensningsproblemer i lokale vassdrag. Problemene er i hovedsak knyttet til avløpsrør av betong som utgjør ca. 28 km eller ca. 20 % av ledningsnettet. Det tilføres store fremmedvannmengder til avløpsnettet. Dette medfører overløp ved pumpestasjoner på Bøverbru, Roksvoll og ved Breiskallen renseanlegg samt at det medfører problem for driften av Breiskallen renseanlegg. Det fører også til betydelig utlekking av spillvann via overvannsledninger til Korta og Hunnselva. EU's rammedirektiv for vann setter krav til at det skal oppnås god tilstand i vassdragene innen Resipienten Hunnselva tilfredsstiller ikke krav til god økologisk tilstand. Tilstanden er klassifisert til dels dårlig og dels moderat. Grunnlag samlet under planarbeidene viser at utslipp fra kommunale avløpsanlegg er en vesentlig bidragsyter til forurensning. side 6 av 120

7 :Oppdrag : Vestre Toten kommune VA Revisjon. 4: Einavannet og Hunnselva ligger i landbruksområder og vassdraget belastes også med jordbruksavrenning og utslipp fra private avløpsanlegg. Ved Breiskallen renseanlegg er det behov for oppgradering og vedlikehold på kort og lengre sikt. Store mengder fremmedvann som tilføres avløpsnettet bidrar til at Breiskallen renseanlegg i dag ikke tilfredsstiller de rensekrav som er fastsatt av Fylkesmannen i Oppland. Lekkasjeandelen på vannledningsnettet er høy; ca. 50 %. Kommunen har et omfattende ledningsnett for vann og avløp. For å redusere lekkasjeomfanget er det nødvendig at omfang av sanering / utskifting av dårlige ledninger økes betydelig. Videre er det behov for større innsats mht. oppfølging / drift og lekkasjesøking for ledningsnettet samt oppfølging av stikkledninger. Ca. 25 % av kommunens innbyggere (ca personer) betjenes av separate avløpsanlegg. Ca. 50 % av de 1400 anleggene består bare av slamavskiller eller er eldre infiltrasjonsanlegg fra før 1972 som erfaringsvis fungerer dårlig. Med bakgrunn i de lokale forholdene er det viktig med samlet vurdering av tiltak innenfor vannforsyning og avløp. 1.3 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING Kommunal vannforsyning Generelt Skjelbreia vannverk forsyner ca " bosatte" personer samt Industriparken, institusjoner, skoler mm. Vestre Toten kommune kjøper vann fra Trevatten vannverk for forsyning av Solvollområdet. Ca. 120 personer i Vestre Toten forsynes fra Trevatten vannverk. Trevatten vannverk eies og driftes av Søndre Land kommune. Ca personer i Vestre Toten har forsyning fra Sivesind vannverk (privat andelsvannverk ) Sivesind vannverk kjøper vann fra Østre Toten vannverk (vannkilde i Mjøsa) og forsyner Bøverbru og Reinsvoll mm.. I tillegg har ca personer av kommunens innbyggere forsyning fra andre små private vannforsyningsanlegg, for en stor del er dette enkeltanlegg. Skjelbreia vannverk- vannkvalitet og vannbehandling Skjelbreia vannverk er basert på vannkilden Skjelbreia. Vannverket ble godkjent av Mattilsynet Vannbehandlingen består av siling, membranfiltrering (nanofilter), marmorfilter for ph- justering, desinfeksjon med UV og dosering av natriumhypokloritt. Vannverket ble bygget i og er senere bygget om og oppgradert i flere omganger, sist i med utskifting av membraner og oppgradering av membrananlegget. side 7 av 120

8 :Oppdrag : Vestre Toten kommune VA Revisjon. 4: Skjelbreia vannverk har i hovedsak levert vann av god kvalitet, kfr. dokumentasjon fra analyser ved vannbehandlingsanlegget og på ledningsnettet. Vannkilden vurderes ikke som en hygienisk barriere. Kravet i Drikkevannsforskriften om hygieniske barrierer ivaretas av vannbehandlingen med membranfiltrering ( nanofiltrering), og 2 trinns desinfeksjon bestående av UV-bestråling og klorering. Vannkilden og vannbehandlingen er vurdert etter Norsk Vanns " Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis". Vurderingen viser at eksisterende vannbehandling generelt er tilstrekkelig. Men det er ønskelig å oppgradere styringen slik at en får bedre kontroll med og kan dokumentere funksjonen til de hygieniske barrierene. Det foreslås samtidig å installere 2 nye parallelle UVaggregater dimensjonert etter nye retningslinjer. Vannkilden og beredskap Vannkilden og inntaksanlegget har tilstrekkelig kapasitet i forhold til framtidige behov. Det er viktig å ta vare på vannkilden og ha høy sikkerhet mot hendelser som kan forringe vannkvaliteten eller i verste fall gjøre vannkilden ubrukbar. Det er en viss konflikt mellom landbruksvirksomheten i nedslagsfeltet til Skjelbreia og bruken som vannkilde. Det skal legges økt vekt på å overvåke vannkvaliteten i Skjelbreia. Videre skal det vurderes tiltak for å redusere sannsynligheten for at det kan oppstå akutte utslipp som kan påvirke vannkilden. Aktuelle tiltak er: kontroll og oppfølging av private avløpsanlegg og eventuelle lagertanker for olje. oppfølging av landbruksvirksomheten, tilstand for gjødsellagre mm Ved Skjelbreia vannverk er det tilrettelagt for forenklet vannbehandling og forsyning ved gravitasjon dersom vannbehandlingsanlegget skulle falle ut. Det er også forberedt et provisorisk opplegg for å kunne pumpe vann fra Einavannet til tunnelen ved Amerika. En løsning for å etablere en bedre reserve- eller krise- vannforsyning kan være samarbeid med Østre Toten og Sivesind vannverk. Kommunen skal ta initiativ til å få utført en utredning for å vurdere løsninger og kostnader. Fornyelse av vannledningsnettet Vannledningsnettet består av ca. 176 km kommunale vannledninger og er omfattende i forhold til antall abonnenter som forsynes. Ca. 26 km er rør av støpejern og stål som har dårlig tilstand. Vannledninger av støpejern ligger generelt i samme grøfter som betong avløpsrør og skal saneres samtidig med disse. side 8 av 120

9 :Oppdrag : Vestre Toten kommune VA Revisjon. 4: Figur Fordeling av kommunale vannledninger på materialtyper Det legges opp til fornye/ sanere ca. 3 km VA-ledninger pr år. Dette tilsvarer årlig fornyelse av ca. 1,7 % av eksisterende kommunalt vannledningsnett og ca. 2 % av avløpsnettet. Dette tilsvarer nasjonale målsettinger og er en betydelig økning fra tidligere nivå på ca. 0,5 %. Lekkasjer fra vannledningsnettet Lekkasjeandelen i vannforsyningssystemet er høy og lå i 2013 på ca. 50 % av vannproduksjonen. Lekkasjene medfører uønsket høyt energiforbruk til pumping. Dårlig tilstand på ledningsnettet medfører også økt risiko mht. forurensning av vannet under transport av vannet fram til abonnentene. Figur Fordeling av energiforbruk ved kommunale VA-anlegg i 2013 Samlet energiforbruk ved kommunale VA-anlegg er 2,5 mill. kwh % av energiforbruket brukes til å pumpe vann som lekker ut av vannledninger Målsetting er å redusere lekkasjenes andel av vannproduksjonen fra 50 % til ca. 35% fram til Dette innebærer at lekkasjetapet fordelt på lengde kommunale vannledninger skal reduseres fra gjennomsnittlig 0,15 l/s og km til 0,08 l/s og km, dvs. ca 50 % reduksjon av lekkasjemengdene. side 9 av 120

10 :Oppdrag : Vestre Toten kommune VA Revisjon. 4: Målsettingen krever : at arbeidet med lekkasjekontroll/ lekkasjereduksjon intensiveres. Det skal prioriteres å etablere et fungerende opplegg for sonevannmåling samt opprettes et lekkasjelag som hovedsakelig skal arbeide med oppfølging av lekkasjer og lekkasjereduksjon økt sanering av kommunale vannledninger Utbedring av private vannledninger (stikkledninger) er en viktig del av arbeidet med reduksjon av lekkasjer. Sanering av private vannledninger skal gjøres samtidig med sanering av hovedvannledninger eller ved pålegg som enkeltvedtak. Kapasiteter i vannforsyningssystemet Det ble i forrige planperiode etablert nye høydebassenger Lønnberget og Berger som gir god sikkerhet i forsyningen til Raufoss sentrum og område vest for Raufoss. Nytt høydebasseng ved Gaukom med tilhørende ledningsanlegg skal bygges i Bassenget vil medføre økt sikkerhet og kapasitet for vannforsyning også i områdene øst for Raufoss, dvs. områdene Østvoll, Drager, Ihle og Gaukom mm. En hydraulisk beregningsmodell er etablert og benyttes blant annet for å få oversikt over kapasiteter for slokkevannuttak i vannledningsnettet og dimensjonere nye anlegg. Kapasiteten for slokkevannforsyning er viktig for vurdering av arealplaner og byggesaker mm. Utførte beregninger viser at i Raufoss sentrum er kapasiteten i vannledningsnettet i hovedsak tilfredsstillende. I noen områder skal man gjennom enkle tiltak øke kapasiteten for slokkevann ved større bygg. På Eina er kapasiteten for uttak av slokkevann lavere enn ønskelig. I områder med spredt bebyggelse legges det til grunn at slokkevann skaffes gjennom brannvesenets tankbil. Det opprettes fyllepunkter for tankbil i forbindelse med nye ledningsanlegg. Sikring av vannkvaliteten fram til abonnentene Det skal legges vekt på å ha betryggende kontroll med vannkvaliteten i ledningsnettet fram til abonnentene, dvs. redusere risiko for innsug av forurensninger etc. på ledningsnettet. I dette inngår ulike tiltak som rutiner i situasjoner der det har forekommet trykkløst nett, oppfølging av vannkummer / brannkummer for å redusere risiko for innsug og oppfølging/ innføring av krav til tilbakeslagssikring hos abonnenter mm Private vannforsyningsanlegg Sivesind vannverk Sivesind vannverk er et privat andelsvannverk som har abonnenter både i Østre Toten kommune og Vestre Toten kommune. Vannverket forsyner om lag 3300 personer hvorav ca personer i Vestre Toten kommune. Vannverket kjøper i dag vann fra Østre Toten kommunale vannverk. Sivesind vannverk er foreløpig ikke godkjent i hht til Drikkevannsforskriften. Vannforsyning og herunder slokkevannforsyning til mange institusjoner som skoler, sykehjem og sykehus skjer fra Sivesind vannverk. Vannforsyning til slokkevannforsyning er også viktig i sammenheng med planer og utbygginger mm. side 10 av 120

11 :Oppdrag : Vestre Toten kommune VA Revisjon. 4: Kommunen har i forbindelse med planarbeidet hatt møte med vannverket om oppfølging av slokkevann i forsyningsområdet. Man har nå ikke oversikt over kapasiteter for slokkevannforsyning i forsyningsområdet til Sivesind vannverk. Vestre Toten kommune ønsker å inngå en avtale med Sivesind vannverk som regulerer ansvaret for oppfølging av slokkevannforsyning i deres forsyningsområde. Man ønsker også å innlede forhandlinger med sikte på å overta de deler av Sivesind vannverk som ligger i Vestre Toten. Dette skal evt. samordnes med tilsvarende overtakelse i Østre Toten kommune. Ved kommunal overtagelse av vannverket vil en legge til rette for felles standard for vannforsyningen i kommunen mht. slokkevannforsyning og mht. drift og sikkerhet mm. Privat vannverk ved Slomma I området nedenfor Slomma er det et lokalt privat vannverk basert på inntak i tjernet Slomma som forsyner ca. 17 boliger hovedsakelig i Vestre Toten. Vannskvaliteten i Slomma er ikke egnet til drikkevann, og det er ønske om å undersøke mulighet for å føre fram forsyning fra kommunalt vannverk. Aktuelle løsninger er forsyning fra Østre Toten kommunes ledningsnett i Sletta, forsyning fra Vestre Toten kommune vha. vannledning fra Sillongen, evt.at vannverket bygger eget vannbehandlingsanlegg. Kommunen skal bistå vannverket med å avklare mulighet vannforsyning fra kommunalt nett. Separate vannforsyningsanlegg Ca personer i Vestre Toten kommune forsynes fra separate vannforsyningsanlegg. Dvs. at ca.12 % av befolkningen har vannforsyning gjennom ca. 600 enkeltanlegg. Ansvaret for vannforsyningene påhviler den enkelte eier. Kommunen v/ Miljørettet helsevern kan bistå med informasjon og veiledning om tiltak som kan bedre vannforsyningen evt. ved å henvise til sakkyndige. Kommunen vil sette igang registrering av separate vannforsyningsanlegg samtidig med kartlegging av private avløpsanlegg. Gjennom Miljørettet helsevern vil man søke å få bedre oversikt over tilstanden til de separate anleggene, kfr. Nasjonale målsettinger for vann og helse. I perioden planlegges det å knytte området Sørlien Nyset til kommunal vannforsyning. Andre områder med separate vannforsyningsanlegg er ikke planlagt tilknyttet kommunalt nett i planperioden. side 11 av 120

12 :Oppdrag : Vestre Toten kommune VA Revisjon. 4: 1.4 KOMMUNEDELPLAN AVLØP avløp gir oversikt over forurensningssituasjonen og eksisterende avløpsforhold i kommunen. Planen vurderer omfanget av utslipp til vassdragene fra ulike bidragsytere. Tiltaksdelen i planen gjelder kommunale avløpsanlegg og avløpsanlegg i spredt bebyggelse. Planen omfatter ikke tiltak innen landbruk. Hovedmålet med avløpsvirksomheten i kommunen er å unngå at forurensning og sjenerende forhold oppstår som følge av avløps- og overvannshåndtering. Beskrivelse av forurensningssituasjonen I forbindelse med planarbeidet er foreliggende rapporter fra undersøkelser av vassdragene i kommunen gjennomgått. Kommunen har i tillegg som del av planarbeidet utført prøvetaking i Hunnselva og Korta som har gitt nyttig informasjon om tilstanden i disse vassdragene. Vannforekomster er kartlagt og karakterisert i forbindelse Vannforskriften / EU s vassdragsdirektiv, kfr. bl.a. foreliggende Forvaltningsplan for vannregion Glomma og Tiltaksanalyse for vannområde Mjøsa. Iflg tiltaksanalyse for vannområde Mjøsa er 15 av 41 identifiserte vannforekomster i kommunen vurdert å ha dårlig økologisk tilstand, 24 har moderat tilstand og 2 har god tilstand. Alle 41 vannforekomster er vurdert å ha risiko for ikke å nå Vannforskriftens mål om god vannkvalitet innen Innen utgangen av 2020 er målsettingen i hht. Vannforskriften at alle vassdrag og vassdragsnære arealer skal ha en god økologisk status, og derigjennom framstå som rene, levende og mangfoldige økosystem. Hunnselva fra Raufoss og nedover har dårlig vannkvalitet mht. til tarmbakterier og næringssalter. I Korta er det spesielt store forurensningsproblemer forårsaket av utlekking fra avløpsnettet. Hunnselva ble av NIVA samlet vurdert å ha "moderat"økologisk tilstand, kfr. sammenstilling under fra NIVA's Mjøsrapport for Figur Økologisk tilstand i Hunnselva og "naboelver" (fra NIVA, referanse /12/) side 12 av 120

13 :Oppdrag : Vestre Toten kommune VA Revisjon. 4: Vassdragsforbundet for Mjøsa har angitt detaljerte målsettinger til bakteriologiske vannkvalitet i Mjøsas tilløpselver mm. Mht. forurensning av tarmbakterier karakteriseres Hunnselva fra Raufoss og nedover i tilstandsklasse dårlig, kfr. figur Figur Analysedata fra Hunnselva for tarmbakterier utført høsten Utlekking og overløp fra kommunale avløpsanlegg pga. dårlig kvalitet på kommunale avløpsledninger er en betydelig bidragsyter til forurensning i Hunnselva fra Roksvoll og gjennom Raufoss og til Korta. Avrenning fra landbruk og separate avløpsanlegg bidrar også til forurensning, spesielt ved stor avrenning/ vannføring. Figur Beregnet utslipp av total fosfor og biotilgjengelig fosfor til Hunnselva i Vestre Toten (kg P og kg bio P/ år) side 13 av 120

14 :Oppdrag : Vestre Toten kommune VA Revisjon. 4: Strategi for tiltak på avløpsanlegg er: Økt satsing på sanering/ fornying og oppfølging/ drift av det kommunale avløpsnettet. Hensikten er å redusere / fjerne utslipp av urenset spillvann fra utlekking og overløp Videreføre opprydding innenfor separate avløpsanlegg. Kartlegge og gi pålegg om anlegg som har dårlig tilstand/ medfører forurensing for opprydding Tiltakene på kommunale avløpsanlegg forventes å gi betydelig forbedring av hygieniske forhold i Hunnselva og Korta og redusere av utslipp av fosfor spesielt mellom Reinsvoll og Breiskallen. Det er også ønskelig å redusere tilførsel av nitrogen til Hunnselva. Elvemusling er en "rødelisteart" av nasjonal betydning som finnes på strekningen mellom Vestbakken kraftverk og Raufoss. For å kunne legge til rette for reproduksjon av elvemusling bør nitrogeninnholdet i vassdraget iflg. utredning fra NINA tilsvare god tilstand. Målsettingen betinger betydelige reduksjon av nitrogentilførsel fra landbruk. Det bør gjennomføres en egen tiltaksanalyse med vekt på tiltak innen landbruk for nærmere å vurdere kostnader og effekter av aktuelle tiltak. Deretter kan det være aktuelt å vurdere behovet for en revidert målsetting. Tiltak kommunale avløpsanlegg Ca PE er tilknyttet de kommunale renseanleggene på Breiskallen og Eina. Ca 9600 bosatte personer er tilknyttet de kommunale renseanleggene. Dvs. at ca. 75 % av befolkningen i kommunen er tilknyttet kommunale avløpsanlegg. Dette inkluderer ca 150 personer tilknyttet renseanlegg i Søndre Land og Østre Toten. Spillvannsledninger av betongrør er i dårlig forfatning. Dette medfører svært stor tilførsel av fremmedvann til Breiskallen renseanlegg, og i noen områder store problemer med direkte utslipp av spillvann til vassdrag via overvannsledninger og via overløp. Det legges derfor opp til: Årlig fornyelse av 2,0 % av avløpsledningsnettet, dvs at man skal følge statlige målsettinger. Spillvannsledninger av betong (28 km - separatsystem og fellessystem) skal da saneres i løpet av ca 10 år (innen 2025) Økt satsing på drift av ledningsnettet med vekt på lekkasjereduksjon. (innlekking og utlekking). Dette skal omfatte systematisk kartlegging, lekkasjesøking og utbedring av lekkasjer innenfor både vannforsyning og avløp Rehabilitering / oppgradering av pumpestasjoner på Roksvoll og Bøverbu som har overløp Fokus på stikkledninger. Private ledninger skal saneres samtidig med kommunale ledninger eller ved pålegg som enkeltvedtak. Breiskallen renseanlegg har mekanisk kjemisk prosess, mens Eina renseanlegg er mekanisk kjemisk- biologisk (etterfelling med flytende biomedie). Ved Breiskallen renseanlegg er det behov for diverse prosessmessige tiltak på kort sikt. Videre er det behov for å utføre vedlikehold og oppgradering etter hvert som behovet oppstår. Vurderte kostnader innenfor den kommende 10-årsperioden er ca 40 mill. kr. ekskl mva. side 14 av 120

15 :Oppdrag : Vestre Toten kommune VA Revisjon. 4: Breskallen renseanlegg har de senere årene hatt problemer med å tillfredstille gjeldende rensekrav pga. høy andel av fremmedvannn/ stor innlekking på ledningsnettet. Det er vurdert etablering av biologisk rensetrinn ved anlegget. Kostnadene for dette ville imidlertid bli svært høye på grunn av store vannmengder. Det ansees mer fornuftig å legge innsats i å sanere ledningsnettet for å redusere innlekking av fremmedvann fremfor å bygge et biologisk rensetrinn. Eina renseanlegg ble rehabilitert i 2010 og er i god stand. Anlegget fungerer godt og tilfredsstiller rensekravene. Kommunes oppfølging av private avløpsanlegg I løpet av 2015 skal områdene Sørlien - Nyset og Helset - Ihle - Gaukom tilknyttes kommunalt avløp. Områder Blili Eina kirke og Markestadmyra var i forrige forutsatt tilknyttet kommunale VA- anlegg. Beregninger har vist at tilknytning av områdene ville medføre høyere kostnader enn lagt til grunn tidligere. Samtidig medfører problemene med eksisterende kommunale VA anlegg stort investeringsbehov knyttet til sanering. Dette medfører at kommunen ikke har funnet å kunne prioritere tilknytning av disse 2 områdene, og de er tatt ut av handlingsplanen for perioden Ca 3300 personer eller ca 25 % av kommunenes innbyggere er i dag tilknyttet private separate avløpsanlegg. I Vestre Toten er mange anlegg bygd i områder med marginale grunnforhold. Det er mange eldre avløpsananlegg av dårlig kvalitet. En stor del av anleggene er ikke vedlikeholdt i tilstrekkelig grad. Ca 50 % av 1400 eksisterende anlegg har slamavskiller med direkte utslipp eller er eldre infiltrasjonsanlegg med dårlig funksjon. Arbeidene med kartlegging og opprydding i private avløpsanlegg pågår. Det store antallet anlegg og behovet for oppgraderinger i kommunen gjør oppryddingen tidkrevende. Figur Fordeling av separate avløpsanlegg på områder ( antall) Etter 2004 er det sendt ut ca 160 pålegg om oppgradering, derav ca 110 i Einavannets nedslagsfelt side 15 av 120

16 :Oppdrag : Vestre Toten kommune VA Revisjon. 4: Kommunen skal engasjere seg i opprydding innenfor separate avløpsanlegg. En egen stilling er opprettet for å arbeide med dette. Opprydding i avløpsforholdene skal vurderes i sammenheng vannforsyningsforhold. Det gjennomføres registrering/ kartlegging av eksisterende separate avløpsanlegg. Der det er behov skal det utarbeides områdevise saneringsplaner/ rammeplaner for å vurdere løsninger i sammenheng for større områder. Kommunens oppfølging finansieres gjennom kontrollgebyr. Tiltak finansieres av anleggseiere. Det legges til grunn at kartlegging av anlegg og utsending av pålegg for dårlige separate anleggene skal være utført i hele kommunen i løpet av Løsninger for overvann Det skal legges vekt på at tilførsel av overvann til ledningsnett skal begrenses og overvann skal håndteres lokalt der det er mulig. Ved fortetting og utbygging av nye områder skal overvannshåndteringen planlegges og utføres på en slik måte at overvannet ikke overbelaster eksisterende system og slik at man unngår ulemper eller skader på nedenforliggende områder. Planlegging av overvannshåndtering må samordnes med arealplanlegging, det vil si at prinsipper eller løsninger for håndtering av overvann bør vurderes og fastsettes i arealplaner (kommuneplan/ evt. kommunedelplan/ reguleringsplan). I en del områder vil det være behov for å utarbeide egne planer for overvannshåndtering før utbygging/ fortetting kan finne sted. Klimaendringer oppfølging innen VA Framtidige klimaendringer vi gi økte nedbørsmengder og intensiteter. Klimaproblemstillinger i forhold til vann- og avløpsanlegg er behandlet i et eget kapittel. Det er viktig å følge opp vannkildene, overvåke / begrense fremmedvannstilførsel i spillvannsledninger samt å velge overvannsløsninger som begrenser tilrenning til overvannssystemer. Ved bygging av nye anlegg må det utføres flomrisikovurderinger. Andre forhold Kommunen har i dag ikke innført standard abonnementsvilkår for vann og avløp. Dette skal gjøres så snart spørsmål om hjemmel for noen av bestemmelsene er avklart av KS. Kommunen er forurensningsmyndighet for utslipp opp til 2000 personekvivalenter. Videre er kommunen forurensningsmyndighet for påslipp til kommunale avløpsanlegg og for utslipp/ påslipp av oljeholdig og fettholdig avløpsvann, kfr. Forurensningsforskriften. Miljøgifter og andre stoffer som skaper problemer i resipienten eller for avløpsanleggene, skal i størst mulig grad fjernes ved kilden. Krav i forskrifter til tungmetallinnholdet i slam ved renseanleggene har tidvis vært overskredet. Det skal legges vekt på oppfølging av påslipp til kommunalt avløpsnett fra spesielle virksomheter. Påslippsavtaler skal inngås med bedrifter der det vurderes å være behov for det, kfr. bestemmelsene i Forurensningsforskriften 15 A. Kommunen skal innføre en lokal forskrift for påslipp av fettholdig avløpsvann. side 16 av 120

17 :Oppdrag : Vestre Toten kommune VA Revisjon. 4: Kommunens ansvar som forurensningsmyndighet for utslipp av oljeholdig avløpsvann skal følges opp bl.a. ved at det etableres et register over alle anlegg som innebærer utslipp av oljeholdig avløpsvann HANDLINGSPLAN FOR KOMMUNALE VANNFORSYNING OG AVLØPSANLEGG Tiltak i perioden er vist i handlingsplanen på neste side. Tiltakene skal vurderes og prioriteres ved rullering av handlingsplanen. Kostnader er basert på prisnivå 2014 og er angitt uten mva. Handlingsplanen innebærer investeringer innen kommunal vannforsyning og avløp ca. 131 mill. kr. (ekskl. mva.) i perioden , kfr. handlingsplanen på neste side og figur I tillegg til tiltakene angitt i handlingsplanen skal gjennomføres generelle tiltak for oppfølging av viktige forhold innenfor vannforsyning og avløp: Felles Vannforsyning Videre utvikling av servicenivået overfor abonnentene. Økt vekt på dokumentasjon av vannforsynings- og avløpssystemene, kfr. nasjonale mål for vann og helse mm. Innføre av standard abonnementsvilkår (avhenger av avklaring av juridisk grunnlag fra KS) Innføre av SMS-varsling av abonnenter Saneringsplan for ledningsnett vann og avløp Utførelse år Hele perioden Avløp Etablere/ oppgradere system for sonevannmåling Oppfølging av vannbehandling ved vannverket Tiltak for å bedre kontrollen med vannkvaliteten i vannledningsnettet / redusere risiko for innsug av forurensninger i vannforsyningssystemet. (kfr. tabell 6.5.1) Oppfølging av slokkevannkapasitet, mindre tiltak på ledningsnettet Oppfølging reserve-/ krise-vannforsyning. Utrede mulighet for samarbeid med Sivesind og Østre Toten Oppfølging slokkevannsforsyning i Sivesind vannverks forsyningsområde Oppfølging av kommunens oppgaver som forurensningsmyndighet. Oppfølging landbruk og avløpsanlegg i Skjelbreias nedslagsfelt Opprydding i områder med separate avløpsanlegg Oppfølging av påslippsforhold overfor bedrifter Innføre lokal forskrift for fettavskillere Etablere register for oljeavskillere side 17 av 120

18 :Oppdrag : Vestre Toten kommune VA Revisjon. 3: Hovedrapport Tiltak Beskrivelse av tiltak Prosjektkostnad (mill.kr) Upri. tiltak nr Sum Kommentarer INVESTERINGSTILTAK Vannforsyning Vann Avløp Vann Avløp Vann Avløp Vann Avløp Vann Avløp Vann Avløp Høydebasseng Roterud - oppgradering 0,5 0,5 Høydebasseng Eina - oppgradering 0,5 0,5 Hentestasjon vann Prøven 0,3 0,3 Skjelbreia vannverk- oppgradering av styringsanlegg 3,0 3,0 Tidspkt. vurderes opp mot tilgang på reservedeler Skjelbreia vannverk- rehab/ombygging vinduer, UV 3,2 3,2 Skjelbreia vannverk- utskifting av membraner 0,0 5,0 Høydebasseseng Gaukom 2,0 1,6 3,6 ca 3,4 mill videreføres fra 2014 Tilrettelegging for lekkasjekontroll vann: lekkasjesøkingsutstyr, sonevannmåling og driftskontroll Avløp 0,3 0,3 0,3 0,9? Pumpestasjon og pumpeledning spillvann Kalkvovn pst, Bøverbru 0,2 0,2 1,5 Pumpestasjon Roksvoll- oppgradering 1,0 1,0 Oppgradering Breiskallen renseanlegg 2,9 4,5 4,5 4,5 4,5 20,9 18,0 ca 1,9 mill videreføres fra 2014 Rehabilitering av pumpestasjoner 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0 1,5 Sanering vann og avløp Sanering av betong avløpsledninger og støpejern vannledninger 2,0 4,0 3,0 6,0 5,0 10,0 5,0 10,0 5,0 10,0 60,0 25,0 50,0 Sørlienfeltet (Korta), sanering vann og avløpsledninger 2,3 3,5 5,8 ca 2,2 mill videreføres fra 2014 Nye ledningsanlegg/ tilknytning nye områder VA Midtåsen Gotterud, Byggetrinn III 1,0 1,9 2,9 ca 4 mill videreføres fra 2014 Va-ledninger Helset- Gaukom- Sillongen 1,6 1,4 1,6 1,4 5,9 ca 2 mill videreføres fra 2014 Tilnytning Sørlien - Nyset 0,5 0,5 3,1 5,1 9,2 Diverse Driftskontroll utskrifting av radioer og tilknytning av resterende pumpestasjoner spillvann til driftskontroll 0,3 0,6 0,9 Innkjøp driftsutstyr, biler, gravemaskin etc. 1,1 1,5 1,0 1,0 4,6 Mindre tiltak 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 6,0 3,0 3,0 Sum vannforsyning 11,9 15,3 9,1 5,6 5,6 47,5 33,0 Sum avløp 17,5 19,7 15,6 15,6 15,6 83,9 74,0 Samlet sum (ekskl mva) 29,4 34,9 24,7 21,2 21,2 131,4 107,0 side 18 av 120

19 Figur Planlagte årlige investeringer fordelt på vannforsyning og avløp i perioden (ekskl. mva). 1.6 BEREGNET UTVIKLING I GEBYRER Utbygging av vannforsyningsanlegg skal finansieres gjennom gebyrer basert på 100% inndekning av kostnadene. Beregnede årskostnader gir grunnlag for vurdering av framtidige gebyrer. Årskostnader framkommer som summen av driftskostnader (inkl. administrasjonskostnader) og kapitalkostnader (dvs. renter og avskrivninger). I figur er gebyrinntekter i 2013 benyttet som grunnlag ved beregning av relative kostnader framover Figur Beregnet utvikling i årskostnader/ gebyrer for vannforsyning og avløp ved gjennomføring av handlingsplanen angitt relativt i forhold til gebyrinntekter i side 19 av 120

20 Beregningene er basert bl.a. på følgende forutsetninger: Dagens rentenivå, dvs. kalkulasjonsrente 2,5 % Prisnivå er forutsatt Generell prisstigning vil komme i tillegg til beregnede kostnader for framtidige tiltak og driftskostnader Det er lagt til grunn at kostnader for drift av ledningsnettet for vann og avløp økes fra tilsvarende min 2 nye årsverk, kfr behov for økt innsats mht til lekkasjesøking/ lekkasjekontroll og oppfølging av ledningsnettet. Gebyrene vil bl.a. være avhengig av rentenivået og framtidig avtale med Industriparken mm. Med nåværende rentenivå innebærer gjennomføring av handlingsplanen at avløpsgebyrene vil ligge omtrent på samme nivå som i dag fram til Fra 2019 vil gebyrene øke. Dette gjelder spesielt gebyrene for avløp. Samlet gebyrnivå for vann og avløp i 2022 er beregnet å ligge ca. 20 % høyere enn i side 20 av 120

21 2 Innledning 2.1 GJENNOMFØRING AV PLANARBEIDENE Planprogrammet for vannforsyning og avløp ble vedtatt av kommunestyret den Forrige kommunedelplan for vannforsyning og kommuneplan for avløp (for perioden ) ble utarbeidet i I forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel er det påpekt nødvendigheten av å revidere kommunedelplanene for vannforsyning og avløp. Det er ønskelig å samle planer for vannforsyning og avløp i en felles plan. Hensikten med vannforsyning og avløp er å gi samlet oversikt over eksisterende og framtidige vannforsynings- og avløpsforhold i Vestre Toten kommune. Basert på kommunens målsettinger presenteres en plan for fremtidig utbygging av VA-anlegg med tilhørende investeringsbehov. Hovedplan vannforsyning og avløp er utarbeidet av en arbeidsgruppe fra Driftsavdelingen og Planavdelingen i kommunen. Følgende personer har deltatt i arbeidsgruppa: Driftsavdelingen Bodil Dragerengen (ansvarlig for planarbeidet) Vegar Jønson (prosjektleder) Tony Amsrud Viggo Arnesen Odd Bjerke Planavdelingen Anders Kvaløy Olsen Knut Sterten Brannsjef Bjørn Sondra Kjelsrud har gitt viktige synspunkter til kapittelet om slokkevann. Norconsult as v/ Tore Fossum har vært rådgiver for planarbeidene. side 21 av 120

22 Styringsgruppe for planarbeidene har vært følgende personer oppnevnt av kommunestyret: Formannskapet Arild N Ødegård Utvalg for teknisk og plansaker Hege Eriksen Knut Inge Ladegård Administrasjonen Assisterende rådmann Odd Arnvid Bollingmo Driftssjef Bodil Dragerengen 2.2 TILTAK GJENNOMFØRT I PERIODEN Fra forrige kommunedelplaner for vannforsyning og avløp ble utarbeidet i 2006 har Vestre Toten kommune gjennomført betydelige tiltak ved de kommunale VA-anleggene. De viktigste tiltak som er gjennomført eller er under utførelse: Bygging av høydebasseng ved Lønnberget med tilhørende vannledninger fra Prøvenvegen til høydebassenget Bygging av høydebasseng ved Berger med tilhørende vannledninger. Tilknytning av Intek og bebyggelse ved Berger til kommunale VA-anlegg Ledningsanlegg Midtåsen- Gotterud - Berger Tilrettelegge for at bebyggelsen i dette området kan knyttes til til kommunale VA-anlegg Rehabilitering av hovedvannledning Roksvoll - Prøven og sanering hovedvannledning Bruflat - Vestbakken Opprusting / oppgradering av Eina renseanlegg VA-anlegg Eina vest Vannbehandlingsanlegg Skjelbreia. Utskifting av membraner / oppgradering av membrananlegget side 22 av 120

23 3 Planforutsetninger 3.1 PLANSTATUS OG GENERELLE PLANFORUTSETNINGER Planen er utarbeidet som en overordnet plan for vannforsynings- og avløpsvirksomheten i kommunen. Planen er utarbeidet som kommunedelplan. Planforutsetninger for kommuneplanen er også gjeldende for vannforsyning og avløp. vannforsyning og avløp skal gi en oversikt over vannforsyning og avløp i kommunen. Basert på kommunens målsettinger presenteres opplegg for utbygging med tilhørende investeringsbehov og konsekvenser for gebyrer. VA baseres på dagens kjennskap til forholdene innenfor vannforsyning og avløp. På områder hvor det er påkrevet med videre undersøkelser og vurderinger, må planarbeidet kompletteres. Beredskapsplan vannforsyning foreligger (ble vedtatt av kommunestyret 1. februar 2007) en skal revideres i forbindelse med revidering av kommuneplanen eller når endringer i overordnede mål gjør det nødvendig vannforsyning og avløp inneholder handlingsplan og økonomiplan som skal rulleres årlig. Planperiode Planperioden er Handlingsplan er utarbeidet for perioden Hovedplanen skal dekke flere formål: Samordning mot kommunens øvrige planer Strategiske vurderinger med forslag til valg for politisk og administrativ ledelse Angi hvordan kommunen som ansvarlig for vannforsyning - og avløpshåndtering skal oppfylle konkrete krav gitt i lover og forskrifter side 23 av 120

24 Definere selvvalgte mål og selvpålagte oppgaver og angi hvordan kommunen skal oppfylle disse. Innen vannforsyning gjelder dette bl.a.: Overordnede vurderinger av sikkerheten i vannforsyningen, Omfang av ledningsfornyelser og lekkasjeutbedring, Servicegrad overfor abonnentene Innenfor avløp gjelder det bl.a: Kommunens oppfølging av Vanndirektivet og foreliggende forvaltningsplan med tiltaksprogram, kfr beskrivelse nedenfor Oppfølging av miljømål/målsettinger for lokale resipienter mht. avløpshåndtering, Omfang av ledningsfornyelser / sanering av ledningsnett. Vurdering av framtidige løsninger for renseanlegg Hvordan kommunen skal følge opp sitt ansvar som forurensningsmyndighet inkl. oppfølging / opplegg for opprydding i områder med separate avløpsanlegg. Forhold til Vanndirektivet, andre sektorer mm Vestre Toten kommune ligger innenfor vannområde Mjøsa som inngår i Vannregion Glomma. Hoveddel av kommunen er beliggende i vannområde Hunnselva. Den østlige del av kommunen har avrenning østover til Lenaelva. avløp vurderer omfanget av utslipp fra de ulike bidragsytere til forurensning av vassdragene. Tiltaksdelen av kommunedelplan avløp omfatter kommunalt avløp og avløp i spredt bebyggelse Landbruk er også av vesentlig betydning for forurensningssituasjonen. Tiltak for å redusere forurensning fra landbruk behandles ikke i denne planen. Det bør utarbeides en egen plan som vurderer tiltak/ tiltaksplan for reduksjon av forurensninger fra landbruk. side 24 av 120

25 3.2 FORVALTNING AV VANNFORSYNINGEN Oversikt over forvaltning av vannforsyning fremgår av etterfølgende tabell Figur Oversikt over forvaltning av vannforsyning. Forvaltningsnivå Kommunalt nivå: Forvaltningsmyndighet Mattilsynet, lokalt nivå (MT-l): Godkjenning og tilsyn etter Drikkevannsforskriften er i hovedsak delegert til lokalt nivå i Mattilsynet. Kommunen: Sentralt nivå: Myndighet til å fatte vedtak iht Kommunehelsetjenesteloven. Høringsinstans (som regel kommunelege I) ifm godkjenning av vannverk. Myndighet til å fatte beslutninger i særlige beredskapssituasjoner. Helsedepartementet (HD): Overordnet ansvar for helsemessige forhold som inngår under Drikkevannsforskriften. Mattilsynet (MT-s): Direktorat for forbruker- og helserettet tilsyn med næringsmidler, herunder drikkevann. Klageorgan for vedtak fattet av det lokale Mattilsynet Øvrige instanser med forvaltningsmessig ansvarsområde og grensesnitt mot vannforsyning er bl.a. Sosial- og helsedirektoratet, Statens helsetilsyn, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Landbruksdepartementet, Statens forurensningstilsyn, Norges vassdrag- og energidirektorat og Direktorat for naturforvaltning. Lover og forskrifter vannforsyning Drikkevannsforskriften er hjemlet i Matloven, Kommunehelsetjenesteloven og lov om Helsemessig og sosial beredskap. Virksomheter som produserer drikkevann er i hovedsak styrt av regelverket innen næringsmiddelforvaltningen. De mest sentrale forskriftene er: Drikkevannsforskriften. Forskrift av 4. desember 2001 om vannforsyning og drikkevann med veileder, sist revidert i Krav til slokkevannforsyning gitt i: Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, sist revidert i 2010 m/ veileder. Økonomi Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg samt forurensningsforskriftens bestemmelser om VA-gebyrer har bl.a. til formål å sikre kommunene en finansieringsordning basert på selvkost side 25 av 120

26 3.3 FORVALTNING INNENFOR AVLØP Figur Oversikt over forvaltning innenfor avløp Forvaltningsnivå Forvaltningsmyndighet Kommunalt nivå: Regionalt nivå: Kommunen: Myndighet for utslipp av kommunalt avløpsvann fra anlegg <2000 pe. Myndighet for påslipp til kommunalt avløpsnett fra bebyggelse og næringsvirksomhet. Myndighet for utslipp/ påslipp av oljeholdig avløpsvann. Fylkesmannen, Miljøvernavdelingen: Myndighet for utslipp av kommunalt avløpsvann fra anlegg >2000 pe. Myndighet fotokjemikalieholdig og amalgamholdig avløpsvann. Klageinstans for avgjørelser fattet av kommunen - for anlegg >50 pe. Vannregionmyndighet for vannregion Glomma og herunder vannområde Mjøsa: Østfold fylkeskommune Sentralt nivå: Miljøverndepartementet (MD) / Miljødirektoratet: Klageinstans for avgjørelser fattet av fylkesmannen. Sentrale lover og forskrifter innenfor avløp Utslipp av avløpsvann samt deponering av slam og ristgods fra renseanlegg er styrt av regelverket innen miljøforvaltningen. Sentrale lover som ligger til grunn for forvaltningen på dette området er: Lov av 13. mars 1981 nr.6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) Med utgangspunkt i denne loven er det laget forskrifter som regulerer den aktuelle avløpshåndteringen: Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften) Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (Avfallsforskriften) Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften) Spesifikke forskrifter og veiledere som berører avløpshåndteringen er: del 4 i Forurensningsforskriften (Avløpsforskriften) kapittel 9 i Avfallsforskriften (Deponiforskriften) m/ Veileder TA-1951/2003 fra Statens forurensningstilsyn (Veileder til deponiforskriften) Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav (regulerer bruk av slam fra avløpsrenseanlegg på jordbruksarealer) Vanndirektivet Vanndirektivet innebærer en helthetlig og økosystembasert forvaltning av vann i Europa. Direktivet ble innlemmet i EØS- avtalen og gjort gjeldende for Norge fra 1.mai Direktivet forutsetter en nedbørfeltorientert og helhetlig forvaltning av vann og vassdrag. Direktivet setter som mål at det skal ivaretas eller oppnås god miljøtilstand i vannforekomstene. side 26 av 120

27 Vannforskriften Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften) gjennomfører EUs rammedirektiv for vann (Vanndirektivet) i norsk rett. Vannforskriften trådte i kraft Lokale forskrifter i Vestre Toten kommune: VA- norm for Toten, Hadeland og Land, (utførelse av kommunale VA- anlegg) Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Vestre Toten kommune av Forskrift om tømming av slamavskillere og tette tanker, Vestre Toten kommune av side 27 av 120

28 4 Kommunale vannforsyningsanlegg målsettinger 4.1 HOVEDMÅL Vestre Toten kommune har følgende hovedmål for kommunal vannforsyning: Vestre Toten kommune skal sørge for at alle abonnenter tilknyttet kommunale vannforsyningsanlegg får: 4.2 DELMÅL Nok vann Vann av tilfredsstillende kvalitet Tilfredsstillende sikkerhet i forsyningen Effektiv vannforsyning mht. forvalting, drift og vedlikehold innenfor rammene for 100 % avgifts inndekning (selvfinansierende). For å oppfylle hovedmålene, er det definert delmål som i større grad er kvantifiserbare og til hjelp for vurdering av måloppnåelse. Tabellen på neste side angir en utdyping av målsettinger med vurderinger av hvorvidt de er oppfylt før og etter at tiltakene i handlingsplanen for perioden er gjennomført. side 28 av 120

29 Mål nr. Beskrivelse av målsettinger Måloppnåelse før / etter gjennomføring av handlingsplanen Kommentarer Før Etter 1 NOK VANN Kommunen skal sikre at alle abonnenter tilknyttet kommunale vannforsyningsanlegg får nok vann. 1.1 Kommunen skal sikre utbygging av vannforsyningssystemer som medfører at det er nok vann for alt boligforbruk og industriforbruk 1.2 Kommunen skal ved utbygging av vannforsyningssystemer sikre at det er nok vann for slokkevannforsyning. Nye anlegg skal normalt dimensjoneres etter anbefalinger i foreliggende forskrifter: 20 l/s i regulerte boligområder 50 l/s i sentrumsområder/ større industriområder etc I områder med spredt boligbebyggelse legges det normalt opp til slokkevanndekning med tankbil. Ja Nei Ja (Ja) Slokkevannskapasitet skal vurderes etter foreliggende forskrifter og stedlige forhold mm. Slokkevannskapasitet vurderes i nært samarbeid med brannvesenet. Det er gjennomført beregninger av slokkevannskapasiteten som viser tilfredsstillende kapasitet i de fleste områder på Raufoss. I en del områder på Raufoss og Eina er det forutsatt tiltak for å øke slokkevannkapasiteten kfr. pkt Kommunen skal sikre utbygging av vannforsyningssystemer som medfører at hagevanning kan tillates fra kommunalt nett hos alle abonnenter, men med evt. nødvendige restriksjoner 1.4 Kommunen skal påse at tiltak gjennomføres slik at vannforbruket kan overvåkes og kontrolleres. Ja Nei Ja Ja Det skal etableres sonevannmåling hvor driftskontrollanlegget benyttes for å få oversikt over, overvåke og redusere lekkasjer 1.5 Tiltak for å redusere lekkasjetapet skal gjennomføres. Målsettingen å redusere lekkasjeandelen fra ca. 50 % til 35 % av den samlede vannproduksjonen innen 2020 Nei Ja Arbeider for å redusere lekkasjer skal intensiveres framover og gjennomføres bl.a. ut fra økonomiske betraktninger. side 29 av 120

30 Mål Beskrivelse av målsettinger Måloppnåelse før/etter gjennom-føring av handlingsplanen Før Etter Kommentarer 2 GODT VANN Kommunen skal sikre at alle abonnenter tilknyttet kommunale vannforsyningsanlegg får vann av tilfredsstillende kvalitet. 2.1 Kvalitetskravene til drikkevann iflg. Forskrift om vannforsyning og drikkevann m.m. skal oppfylles. 2.2 Vannforsyningsanleggene skal være utformet slik at risiko for reduksjon av vannkvaliteten gjennom transportsystemet fram til abonnentene skal være lav. 3 SIKKER VANNFORSYNING Kommunen skal sikre at alle abonnenter tilknyttet kommunale vannforsyningsanlegg har en tilfredsstillende sikker vannforsyning. 3.1 Kommunale vannverk skal være godkjent i hht. forskriftene 3.2 Kommunen skal ha et system for internkontroll ved de kommunale vannverkene som tilfredsstiller forskriftene 3.3 Kommunen skal ha kontinuerlig operativ vaktordning for vannforsyning og avløp 3.4 Beredskapsplan for vannforsyning skal foreligge (Ja) (Ja) Ja Ja Ja Ja Kvalitetskravene har de senere årene ikke vært fullt ut tilfredsstilt., kfr foreliggende analysegrunnlag, p.g.a mangler ved vannbehandlingsanlegget,. Oppgradering av vannbehandlingsanlegget ble ferdigstilt i Det forventes at kvalitetskravene blir tilfredsstilt etter dette. Vannbehandlingsanlegget skal følges opp mht til å overvåke og dokumentere vannbehandling og hygieniske barrierer og redusere risiko for tekniske svikt / uhell Man skal ha fokus på tiltak for redusere risiko for forurensning av vann i transportsystemet ved situasjoner med trykkløst nett. Skjelbreia vannverk ble godkjent Ja Ja IK- system er etablert og revideres årlig. Ja Ja Ja Ja Vaktordning er etablert Foreliggende Beredskapsplan vannforsyning ble vedtatt av kommunestyret 1. februar 2007 som sak 004/ Kommunen skal sikre at det er bassengkapasitet for et totalt normalt forbruk i minimum 12 timer i tilfelle avbrudd i vannforsyningen 3.6 Kommunen skal ha opplegg for krisevannforsyning i forsyningsområdet til Skjelbreia vannverk. Krisevannforsyningen skal være operativ så snart det er gitt varsel til abonnentene og slik at man beholder trykket og unngår å tømme ledningsnettet Nei Ja Ja Ja Høydebassenger ved Lønnberget og Beger/ Intek ble bygget i forrige planperiode. Basseng ved Gaukom planlegges bygget i 2015 Krisevannforsyning er basert på enten a) forenklet vannbehandling og gravitasjon gjennom vannbehandlingsanlegget dersom vannbehandlingsanlegget skulle falle ut b) eller på provisorisk pumping fra inntak i Einavannet til tunnelen ved Amerika. Vurdering av evt. opplegg for samarbeid med Sivesind vannverk og Østre Toten kommune skal utføres side 30 av 120

31 4 EFFEKTIV VANNFORSYNING Kommunen skal forvalte, drifte, vedlikeholde og utvikle vannforsyningen på en kostnadseffektiv måte 4.1 Finansiering av investering og drift av vannforsyningsanleggene skal skje innenfor Ja Ja rammene for 100% avgiftsdekning. 4.2 Vedlikehold og fornying av vannforsyningsanleggene skal ivaretas slik at anleggene ikke forringes. Årlig skal det fornyes ca 2 % av vannledningsnettet. Nei Ja Innsatsen med sanering av ledningsnett for vannforsyning skal intensiveres i samband med sanering av avløpsledninger Vannledningsrør av støpejern skal prioriteres mht. sanering. 4.3 MÅLSETTINGER FOR PRIVAT VANNFORSYNING Vestre Toten kommune har følgende hovedmål for privat vannforsyning: Områder som forsynes av større godkjenningspliktige private vannverk Nr. Beskrivelse av målsettinger Kommentarer 1 Kommunen skal arbeide for at de som forsynes fra større private vannverk skal ha vannforsyning med tilsvarende standard som de som forsynes fra kommunale vannforsyningsanlegg 1.1 Kommunen skal arbeide for å overta den del av Sivesind vannverk som ligger i Vestre Toten Vannforsyning i spredt bebyggelse Nr. Beskrivelse av målsettinger Kommentarer 2 Kommunen skal iht. kommunehelsetjenesteloven og forskrift om miljørettet helsevern ha oversikt over private vannforsyningsanlegg 2.1 Kommunen skal utføre registreringer for å få bedre oversikt over vannforsyning og avløp i spredt bebyggelse. Det er utført registrering av avløpsanlegg i enkelte områder. Det er aktuelt å utvide registreringen til å omfatte flere områder. 2.2 Kommunen (miljørettet helsevern) skal vurdere forholdene i spredt bebyggelse og evt. gi pålegg om utførelse av tiltak for å bedre situasjonen i områder med problematiske vannforsynings- og avløpsforhold. 2.3 Kommunen (miljørettet helsevern) skal formidle generell informasjon til eiere av private anlegg om tiltak som kan bedre vannkvaliteten f.eks.: informasjon og generell veiledning om saksbehandling, tekniske/hygieniske forhold o.l. informasjon om hvordan brønner bør sikres mot tilførsel av overflatevann I den forbindelse er det aktuelt å utføre samtidig registrering av separate vannforsyningsanlegg i disse områdene. 4.4 NASJONALE MÅLSETTINGER FOR VANN OG HELSE Regjeringen vedtok i mai 2014 nye Nasjonale mål for vann og helse i overensstemmelse med WHOs protokoll for vann og helse. Dette er til dels ambisiøse mål og forventninger til måloppnåelse med gitte frister i perioden fram til side 31 av 120

32 I følge Mattilsynet vil det i løpet av høsten 2014 bli utarbeidet en plan for hvordan sentrale myndigheter skal informere om målene og hvordan behovet for rapportering skal bli ivaretatt. Mattilsynet har oppfordret kommuner og andre aktuelle aktører til å allerede nå legge de nasjonale målene til grunn for sitt arbeid. I vedlegg 1 er de nasjonale målsettinger beskrevet, og det er gitt en vurdering av status i Vestre Toten kommune i forhold til de nye målsettingene. side 32 av 120

33 5 Eksisterende kommunal vannforsyning 5.1 GENERELT Vannforsyningen i Vestre Toten kommune er basert på kommunal og privat vannforsyning. Skjelbreia vannverk er kommunens hovedvannverk og forsyner husstander, og industrivirksomhet i Raufoss og Eina tettsteder med omkringliggende områder. Om lag 70% av kommunens innbyggere forsynes fra Skjelbreia vannverk. Det private Sivesind vannverk forsyner abonnenter i Vestre Toten kommune og Østre Toten kommune, samt skoler, institusjoner og hoteller. Sivesind vannverk kjøper vann fra Østre Toten vannverk. I Søndre Land kommune er det etablert kommunal vannforsyning ved Trevatn. Trevatten vannverk forsyner også Solvoll-området i Vestre Toten. Tabell Oversikt over vannforsyning i Vestre Toten kommune Vannverk Eierforhold Forsyner i Vestre Toten Kommentar Skjelbreia vannverk Kommunalt ca personer Trevatn vannverk Kommunalt (Søndre ca 120 personer ca 315 personer totalt inkl. Søndre Land Land) Sivesind vannverk Privat ca personer ca personer totalt inkl. Østre Toten Blå kors Privat ca 50 personer behandlingsanlegg Små private Privat ca personer vannforsyningsanlegg SUM ca personer Vannforsyning til industri og erverv kommer i tillegg Oversikt over forsyningsområder for de ulike vannverkene er vist på vedlagte tegning nr. 101 side 33 av 120

34 TEGNFORKLARING Helårsbolig Eksisterende kommunal vannforsyning Område planlagt tilknyttet kommunal vannforsyning Tidligere vurdert område for tilknytning kommunall vannforsyning Eksisterende forsyning fra større private vannverk Nedslagsfelt Skjelbreia Ihle skole Hørsrud Markestadmyra BØVERBRU Blilisanden - Eina kirke Sivesind v.v. REINSVOLL EINA RAUFOSS Einafjorden Midtåsen - Gotterud Skjelbreia v.v. Sørlien - Nyset Skjelbreia Nedslagsfelt Skjelbreia Trevatn v.v. 0,0 0,5 1,0 1,5 Kilometer 2,0 TEGNING 101 FORSYNINGSOMRÅDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE VANNVERK

35 5.2 BESKRIVELSE AV SKJELBREIA VANNVERK Generelt Skjelbreia vannverk ble bygget ut og tatt i bruk i perioden Senere er vannverket ombygget/utvidet, sist ved oppgradering av membrananlegg og utskifting av membraner i Vannverket består av følgende hovedelementer: vannkilden Skjelbreia vanninntak ca. 400 m fra land, 15 m's dyp vannbehandlingsanlegg ved Skjelbreia overføringsanlegg fra Skjelbreia til Raufoss bassenger og trykkøkingsstasjoner ledningsnett Vannverket ble godkjent av Mattilsynet Vannkilde og klausulering Vannverket er basert på vannkilden Skjelbreia med tilhørende nedslagsfelt. Det er inngått avtale mellom Vestre Toten kommune og Hunnselvens Brugseierforening om levering av vann fra Skjelbreia. Tabell Bakgrunnsopplysninger om vannkilden Skjelbreia Nedslagsfelt 25,3 km 2 Magasinvolum 7,0 mill m 3 Magasinoverflate 2,7 km 2 Gjennomsnittlig dybde ca 7,0 m Reguleringsgrenser HRV 408,68 LRV 406,18 Mulig vannuttak ved 100% regulering 8,8 mill m 3 /år Maksimalt tillatt vannuttak 828 m 3 /h De senere årene har midlere råvannsuttak vært ca. 300 m 3 /h. Kart som viser nedslagsfeltet for Skjelbreia er vist I figur side 35 av 120

36 Figur Nedslagsfelt for vannkilde Skjelbreia side 36 av 120

37 Klausulering Det ble utarbeidet beskyttelsesbestemmelser for Skjelbreias nedslagsfelt i forbindelse med rettslig skjønn avholdt i Revisjon av beskyttelsesbestemmelsene sammen med tilsynsmyndighetene og berørte grunneiere ble gjennomført ca Bestemmelsene ble vedtatt i kommunestyret , sak 0051/05. En mindre revisjon av beskyttelsesbestemmelsene ble vedtatt av kommunestyret i 2011, sak 26/11. Beskyttelsesbestemmelsene er vist i vedlegg 3. Figur Opplysningsskilt ved vannkilden Skjelbreias nedslagsfelt består av ca. 90% skog og utmark og ca. 10% jordbruksareal. I nedslagsfeltet er en god del landbruksaktivitet (ca daa). Akutt utslipp fra landbruksaktivitet kan medføre risiko for forurensing av vannkilden. NIVA har utarbeidet et notat som bl.a. beskriver risiko for algeoppblomstring i Skjelbreia. Forhold omkring lagring, håndtering og spredning av husdyrgjødsel er tidligere drøftet i møte med helsemyndighetene, landbruksmyndighetene og NIVA, kfr. opplysning i vannforsyning fra Vannkilden er en betydelig ressurs som det er svært viktig å bevare. Landbruk, avløpsanlegg og evt. lagertanker for oljeprodukter innenfor vannkildens nedslagsfelt skal følges spesielt opp side 37 av 120

38 5.2.3 Abonnenter og vannforbruk Skjelbreia vannverk forsyner ca personer i tillegg til industri, institusjoner og erverv. Det alt vesentligste av industrivirksomheten utgjøres av Raufoss industripark. Fordeling av vannforbruk i 2013 går fram av tabell Grunnlaget er basert på målt vannproduksjon og vannforbruk hos abonnenter ut fra vannmålere. Vannforbruk til industriparken måles også kontinuerlig. Tabell Fordeling av vannforbruk ved Skjelbreia vannverk i 2013 Årlig forbruk (m 3 ) Midlere vannforbruk (m 3 /døgn) Andel (%) Spesifikt forbruk 1) (l/p og døgn) Solgt vann eget nett (målt) Raufoss industripark Forbruk som ikke måles eget nett (stipulert) Uregistrert forbruk (antatt tap - lekkasjer) SUM ) Beregnet ut fra 9100 personer tilknyttet Forbruket ved Raufoss Industripark utgjorde i 2013 ca. 37% av samlet solgt vannmengde. Vannforbruket ved Skjelbreia vannverk er betydelig redusert siden 1990 tallet pga. reduksjon av lekkasjer. Etter 2007 har vannforbruket vært relativt stabilt. Andelen lekkasjer er fortsatt ca. 50%. Det skal legges stor vekt på å redusere lekkasjeandelen, kfr. kap Figur Utvikling av vannproduksjon/ forbruk Skjelbreia vannverk i perioden side 38 av 120

39 5.2.4 Vannbehandling og vannkvalitet Råvannet pumpes opp i behandlingsanlegget som består av følgende: automatsil - silåpning 50 µ (mikrometer) membranfilter (for fjerning av humus og samtidig hygienisk barriere) 2 parallelle membranrigger marmorfilter (ph-heving av hensyn til korrosjon) desinfeksjon med dosering av natriumhypokloritt og UV-bestråling Membrananlegget ble oppgradert i med utskifting av membraner mm. Vannkvalitet Det er foretatt en gjennomgang av analyseresultater fra rutinemessig prøvetaking for perioden Sammenstilling av analyseresultater for råvann, rentvann og nettprøver er vist i vedlegg 2. Råvannskvalitet: Vannkvaliteten i råvannet er preget av høyt fargetall. Vannverket har derfor etablert membranfiltrering (nanofiltrering) av vannet. Den bakteriologiske råvannskvaliteten dokumentert gjennom analyser fra har vært relativt stabil. I perioden ble det påvist E-koli i 3 av 37 råvannsanalyser. Maks verdi av E-koli var 1/ 100 ml. Koliforme bakterier er påvist i 20 av 37 råvannanalyser. Høyeste verdi var 200/100 ml. Rentvann og nettprøver: Bakteriologiske og fysiske - kjemiske vannkvaliteten dokumentert gjennom vannprøver fra perioden har i hovedsak vært god. Det har vært påvist tarmbakterier i noen nettprøver Tiltak for oppfølging av vannkvalitet og vannbehandling er nærmere beskrevet under pkt Overføringsledninger Fra Skjelbreia overføres vannet til Raufoss sentrum via en tunnel og videre i to parallelle overføringsledninger langs Hunnselva. Tunnel, lengde ca. 850m fra Skjelbreia til Amerika, diameter ca. 2,2m. I tunnelen er det anlagt en reserve ledning i PVC, diameter 315mm Eldre ledning (ca- 1965) på østsiden av Hunnsleva, lengde ca. 9700m fra Amerika til fordelingskum v/k. Løkken, hovedsakelig utført i asbestsement, d= 375mm side 39 av 120

40 Nyere ledning (ca 1980), lengde ca.9900m fra Amerika til fordelingskum v/k. Løkken samt ledning til Lønnberget høydebasseng. Hovedsakelig utført av Hobas-rør (glassfiberarmert polyester). Enkelte strekninger av disse rørene har hatt problemer med hyppige ledningsbrudd. Deler av strekningen er rehabilitert med eller omlagt til PE-rør. Kfr. for øvrig kap Distribusjonssystem Høydebassenger og trykkøkningsstasjoner Det er etablert 4 høydebasseng. I tillegg fungerer tunnelen ved Amerika som utjevningsmagasin. Oversikt over høydebassenger er vist på tegning nr. 102 på neste side. Det er etablert 15 trykkøkningsstasjoner. Oversikt over stasjoner er også vist på vedlagte tegning nr. 102 Ledningsnett Ledningsnettet ved Skjelbreia vannverk og Trevatten vannverk består av ca. 178 km kommunale vannledninger. Dette inkluderer overføringsledninger fra vannverket til Eina og Raufoss. Tabell Oversikt materialtyper i vannledningsnettet Rørmateriale Galvanisert stål Grått støpejern (u/sementforing) Duktilt støpejern Plast ( PVC og PE) GUP Asbestsement SUM Lengde (km) 3,0 0,7 22,1 135,6 4,6 12,0 178 Figur Høydebasseng Eina side 40 av 120

41 TRYKKØKNINGSSTASJONER Nr./navn V02/Breiskallen Forsyningsområde Ant. pumper Gamlevegen Nord 2 stk. V04/Gamlevegen Elton 2 stk ,0/6,5 bar ca 389 ca 455 V05/Roterud Østvold etc. Sangnes 2,2/6 bar ca 374 ca /10 bar ca 384 ca stk ,5/8,0 bar ca 343 ca 423 V10/Sørlien Solvoll 2 stk ,3/9,3 bar ca 485 ca 494 LH Lønnberget Lønnberget, Badeland, Sagvoll Sagvoll 3 stk ,6/3 bar ca 392 ca stk ,1/6,8 bar ca 411 ca 471 Midtåsen-GotterudSagvoll (ikke i drift) 3 stk /5bar ca 469 ca 473 Lokalt ved Kværnum Ihle, Sillongen, Gaukom/Hørsrud, Eriksrud etc. Ringvoll 3 stk. 1965/82 1,0/5,8 bar ca 398 ca stk ,7/8,0 bar ca 440 ca ,8/8,0 bar /8bar stk ,0/7,5 bar ca 400 ca 475 V29/Kværnum V30/Tollefsen V6 Ringvold 1 V /88 V27/Lindland BØVERBRU Trykk ut kote 3 stk. BH Berger Hørsrud Kote stasjon 3 stk. V16/Roseth Ihle skole Trykk inn/ut Drager v.v. mot Helset etc. V08/Grimsrudveien Grimsrud V07/Drager V30 Byggeår V9 Ringvold 2 (Løken) Ringvoll V37/Vadet Eina 1980 ca 352 Ringvold Drager Sivesind v.v. V6 V04 V07 V05 REINSVOLL V02 V08 RAUFOSS V27 EINA V14 V37 Einafjorden Tun V29 nel V15 V16 LH Lønnberget V34 Skjelbreia v.v. 0,0 BH Berger 0,5 Skjelbreia 1,0 1,5 2,0 Kilometer HØYDEBASSENGER Nr./navn Forsyningsområde Vannvolum (m 3) HRV/LRV Byggeår Type Antall kammer LH Lønnberget V05/Roterud V34/Eina Tunnel BH Berger SH Solvoll Raufoss (sone 1) Eina 400 Raufoss (sone 1) Raufoss (sone 3) 200 Paulsrud 5000 Raufoss øst (sone 2) / / / ,96/ ,7/ Plasstøpt Plasstøpt Plasstøpt I fjell Prefabrikkert glassfiber 2 Tegnforklaring Vannverk Plasstøpt 2 V10 SH Solvoll Basseng Pumpestasjon Trevatn v.v. Kommunal vannledning Privat vannledning TEGNING 102 OVERSIKT EKSISTERENDE VANNFORSYNINGSSYSTEM

42 5.3 BESKRIVELSE AV TREVATN VANNVERK Generelt Trevatn vannverk eies og drives av Søndre Land kommune og forsyner abonnenter i Søndre Land og Vestre Toten kommune. Vannverket ble etablert i 1982/83. Vestre Toten kommune kjøper vann til sine abonnenter i Solvoll-området. Vannverket består av følgende hovedelementer: vannkilde (4 fjellbrønner med dybde ca. 100 m og 1 brønn i løsmasser med dybde ca. 15 m) vannbehandlingsanlegg inkl. lavreservoar med lufting og filter for fjerning av jern og mangan samt dosering av natriumhypokloritt (i beredskap) to trykkøkningsstasjoner i serie og ett høydebasseng ledningsnett Vannet pumpes via lavreservoaret til trykkøkningsstasjon med 3 stk. frekvensstyrte pumper med samlet kapasitet 400 m 3 /døgn. Videre pumpes vannet til trykkøkningsstasjon og til høydebasseng i Vestre Toten kommune. Vannverket ble i desember 2014 gitt godkjenning av Mattilsynet Abonnenter og vannforbruk Trevatn vannverk forsyner om lag 300 bosatte personer fordelt på 190 personer i Søndre Land og 110 personer i Vestre Toten (Solvoll-området). I tillegg forsynes noe erverv, institusjoner og gårdsbruk. Vannverket her en kapasitet på ca 400 m 3 /d. Det totale vannforbruket for 2013 er oppgitt til m 3 eller 66 m 3 / døgn. Dette tilsvarer et spesifikt forbruk på ca 220 l/p*d. Vannforbruket i forsyningsområdet i Vestre Toten blir ikke målt Vannbehandling og vannkvalitet Vannbehandlingen består av lufting, filter for fjerning av jern og mangan (installert i 2005) og dosering av natriumhypokloritt (i beredskap) Analyseresultater fra rutinemessig prøvetaking utført av Søndre Land kommune for levert vann i som er rapportert til Mattilsynet viser tilfredsstillende resultater. Analyseresultatene viser for bakteriologiske parametere og andre analyserte parametere ( ph, farge, turbiditet) ikke avvik iht. kravene i Drikkevannsforskriften, dvs. i forhold til forskriftskrav. side 42 av 120

43 5.3.4 Distribusjonssystem Det er etablert ett høydebasseng i forsyningsområdet for Vestre Toten kommune ved Paulsrud. Bassenget er utført i plasstøpt betong og har volum 400 m 3. I tillegg til pumpeutrustningen i lavreservoaret, er det etablert en trykkøkningsstasjon ved Eid (Søndre Land) som pumper videre til en trykkøkningsstasjon ved Sørlien (Vestre Toten). Ledningsnettet ved Trevatn vannverk består av totalt ca. 7,0 km vannledninger. Ledningsnettet er utført av plastrør (ca. 6,0 km PVC-rør og ca. 1,0 km PE-rør) Aktuelle tiltak ved vannverket Høydebassenget fungerer som reservevolum for forsyningsområdet i Vestre Toten kommune. Evt. mulighet for å ta i bruk bassenget som reserve for større deler av forsyningsområdet (i Søndre Land) kan være aktuelt å vurdere nærmere. Følgende tiltak bør vurderes/gjennomføres: Beskrivelse av tiltak Etablere vannbehandling med desinfeksjon ( UV) for å tilfredsstille krav til 2 hygieniske barrierer Tiltaket må gjennomføres av Søndre Land kommune. side 43 av 120

44 6 Valg av hovedløsninger ved kommunale vannforsyningsanlegg 6.1 BEHOV FOR NYE HOVEDANLEGG Generelt Det er i perioden fra forrige hovedplan i 2005/2006 blitt utført viktige tiltak på transportsystemet som øker sikkerheten i vannforsyningen. De viktigste tiltakene er: o Nytt høydebasseng Lønnberget ( 5000 m 3 ) Dekker nedre trykksone Raufoss og trykksone Lønnberget. o Nytt høydebasseng Berger / Intek ( 2 x100 m 3 ). Dekker områdene Roset Sagvoll og Midtåsen Gotterud- o o o Fornyelse av overføringsledningen/ hovedledningen på østsida av Hunnsleva fra Prøven og sørover. På strekningen var det tidligere glassfiberrør av dårlig kvalitet med hyppige ledningsbrudd på hovedvannledningen. Rehabilitering utført ved inntrekking av PE-rør d= 400 mm Omlegging av vannledning på strekningen Bruflat Vestbakken (560 mm PE SDR 13,6, lengde ca. 950 m) Etablering av fast nødstrømsaggregater i trykkøkere Lønnberget, Berger, Roterud og Grimsrud. Tilrettelagt for tilkobling av aggregater i Drager og Tollefsrud trykkøkere. Forsyningsområdet er delt inn i ulike trykksoner og vannet pumpes i flere trinn via trykkøkningsstasjoner fra den nedre delen av forsyningsområdet i Raufoss og opp til de øvre områdene. Ved driftsstans i trykkøkningsstasjoner vil abonnentene bli uten vannforsyning og vannledningsnettet blir trykkløst. side 44 av 120

45 6.1.2 Forsyning i Raufoss sentrum og område vest for Raufoss Gjennom tiltakene beskrevet i pkt er det etablert tilfredsstillende sikkerhet i forsyningen til Raufoss sentrum ( nedre trykksone og områdene på vestsiden av Raufoss). Ved utbygging av Raufosskogen skal det etableres gjennomgående vannledninger for sone 1 og sone 2 mellom Badeland og Lønnberget. Dermed vil vannledningen med sone 1- trykk som tidligere var lagt opp til Badeland forbindes med høydebassenget og Raufoss sentrum får 2 forbindelser fra Lønnberget høydebasseng. Videre forutsettes etablering av kommunal vannforsyning til område Sørlien - Nyset Forsyning i områdene øst for Raufoss Det mangler bassengdekning på østsiden av Raufoss over sone 1. Eksisterende forsyning øst for Raufoss er basert på trykkøkningsstasjoner som pumper i serie uten at det er etablert høydebasseng. For området Drager, Ihle og Eriksrud skal det det derfor bygges høydebasseng ved Gaukom ( ca. kote 385). Bassenget med tilhørende ledningsanlegg planlegges bygget i 2015, kfr. tegning. nr Bassenget ved Gaukom forutsettes bygget med 2 kamre og volum 500 m 3. Dvs. bassenget dimensjoneres for også å kunne dekke Østvold-området, Øvre Vestrumenga og Elton mm (via reduksjon i Drager trykkøkningsstasjon) mht. til sikkerhetsvolum. I ventilkammeret i høydebasseng Gaukom forutsettes etablert trykkøkningsstasjon for videre pumping til sone 4 - Gaukom/Hørsrud. Eksisterende trykkøkningsstasjon Tollefsen skal legges ned når høydebassenget er bygget. Samtidig med bassenget bygges ny vannledning og spillvannsledning på strekningen Helset - Ihle skole- Gaukom. I perioden foreslås etablert vannledning for å binde sammen forsyningsområdet øst for Raufoss slik at hele området øst for Raufoss får bassengdekning fra Gaukom med unntak av område som forsynes i trykkøker i Gaukom ( Hørsrud mm). Dette vil innebære en betydelig styrking av vannforsyningen øst for Raufoss. Andre vurderte tiltak Tiltak som har vært diskutert, men som ikke prioriteres er ( kfr. tegning nr ): Sammenkobling av områdene Drager, Ringvold og Gamlevegen / Elton ved ny vannledning Malterud - Ringvoll, lengde ca og vannledning Ringstad Elton lengde (ca. 1100m) samt evt. vannledning Drager - Ringvold trykkøker. Tiltaket ville medføre: o o o Økt sikkerhet og kapasitet i forsyningen (to-veis forsyning). Hele området øst for Raufoss får bassengdekning, også områdene Elton/Landheim og Ringvoll Økt kapasitet for slokkevannforsyning Trykkøkere Ringvold 1 og muligens Ringvold 2 kan legges ned/ utgå side 45 av 120

46 o Legger til rette for tilknytning av område med problematiske vannforsyning og avløpsforhold (Markestadmyra) Tiltaket er ikke prioritert i handlingsplanperioden, men vil være aktuelt på sikt Høydebasseng ved Drager, dvs. eget basseng for sone 2 (trykksone Grimsrud og Østvoll mm) Bassenget vurderes ikke aktuelt å bygge. Tilfredsstillende kapasitet og sikkerhet oppnås ved å etablere å etablere høydebasseng Gaukom og gjennomføre diverse andre tiltak for kapasitetsøkning mht. slokkevannforsyning til områder, kfr. pkt Vannledninger (2 stk parallelle. for sone 3 og 4) fra Stor-Kyset til Gaukom, lengde m, kfr. tegning nr 104. Området mellom Stor-Kyset og Gaukom kunne da bli forsynt fra trykkøkningsstasjon i nytt høydebasseng ved Gaukom (sone 4). Tiltaket ses i sammenheng med evt. overtakelse av Sivesind vannverk og behovet for å etablere kommunal forsyning for strekningen mellom Gaukom og Storkyset. (kfr. kap. 8.2). Tiltaket prioriteres ikke i handlingsplanperioden. Tabellen nedenfor viser eksisterende og framtidig forsyningssituasjon på østsiden av Raufoss. Tabell Eksisterende og framtidig forsyning Raufoss øst Eksist. forsyningsområde Forsyning i dag Framtidig forsyning Trykksone 1 Opp til ca kote 350 Høydebasseng ved Lønnberget Som før Trykksone 2 Grimsrud ca kote Grimsrudvegen trykkøkningsstasjon Ved pumpestans Forsyning kan opprettholdes med red. trykk fra Lønnberget hb evt. fra Gaukom via reduksjon. Trykksone 2 Østvoll ca kote Roterud trykkøkningsstasjon Ved pumpestans: forsyning fra nytt Gaukom hb via reduksjon ved Drager Trykksone 2 Øvre Vestrumenga ca kote Roterud trykkøkermed trykkreduksjon Som over Trykksone 3 Drager - Helset - Eriksrud mm ca kote Drager trykkøkningsstasjon (via Grimsrudvegen trykkøker) Forsyning fra Gaukom høydebasseng Trykksone 3 og 4 Ringvold ca kote Ringvold trykkøkningsstasjon 1 og 2 (via Roterud trykkøkningsstasjon) Nødstrømsaggregater for forsyning ved strømstans. Sone Ringvold 1 forsynes fra høydebasseng ved Gaukom (på lengre sikt etter at evt. ledning Malterud - Ringvold er etablert) Trykksone 3 Gamlevegen og Elton ca kote Gamlevegen trykkøkningsstasjon (via Roterud trykkøkningsstasjon) Nødstrømsaggregat for forsyning ved strømstans ved pumpestans: Forsyning: fra høydebasseng ved Gaukom (etter at evt. ledninger Malterud Ringvold og Ringstad Landheim evt. er etablert) Trykksone 4 Gaukom, Sillongen og Hørsrud ca kote Tollefsen trykkøkningsstasjon (via Grimsrudvegen trykkøker og Drager trykkøker) Ny trykkøkningsstasjon i høydebasseng ved Gaukom. Nødstrømsaggregat for å opprettholde forsyning ved strømstans side 46 av 120

47 TEGNFORKLARING Eks. høydebasseng Ny vannledning Helårsbolig Eks. trykkøker vann Ny spillvannsledning Eksisterende kommunal vannforsyning Nytt høydebasseng Vurdert tiltak, ikke prioritert Tidligere vurdert område for tilknytning kommunall vannforsyning Ny trykkøker vann Ny reduksjonsventil Ny pumpestasjon avløp Eks. vannledning Eks. spillvannsledning Forsyning fra større private vannverk V30 TOLLEFSEN LEGGES NED Ihle skole Helset EKS. VL 160 NYTT HB GAUKOM Hørsrud Pumpest. SP EKS. VL 110 Markestadmyra Red. vent. VL 160 PS 90 SP 160 Landheim VL 160 Ringstad EKS. VL 160 Ringvoll VL 160 Malterud EKS. VL 160 EKS. SP 200 RINGVOLD 2 Storkyset RINGVOLD 1 V07 DRAGER V04 GAMLEVEGEN V05 ROTERUD REINSVOLL

48 6.1.4 Forsyning til områder som i dag ikke har kommunal forsyning Tilknytning av randsoner / områder med private vannforsyningsanlegg til kommunal vannforsyning kan være ønskelig hvor det er problematiske vannforsyningsforhold. Dette kan f.eks. bestå i: dårlig vannforsyning pga. dårlig vannkvalitet, utilfredsstillende kapasitet eller forurensning av grunnvannet fra landbruk eller avløpsanlegg avløpsanlegg som ikke fungerer tilfredsstillende pga. tekniske mangler, dårlige grunnforhold etc. Område Sørlien Nyset mm Området Sørlien. Nyset planlegges tilknyttet kommunale vannforsynings- og avløpsanlegg i løpet av Området har problematiske vannforsynings- og avløpsforhold i dag. Områder Blilisanden Eina kirke og Markestadmyra Tilknytning av randsonene Markestadmyra og Blilisanden - Eina kirke var i forrige kommunedelplaner for vannforsyning og avløp forutsatt tilknyttet kommunale VA- anlegg i Kostnadsberegninger har vist at tilknytning av områdene vil medføre betydelig høyere kostnader enn lagt til grunn tidligere. Stort behov for sanering av eksisterende kommunale VA- anlegg har medført at kommunen finner å måtte rydde i opp i eksisterende kommunale anlegg før utvidelse av forsyningen til nye områder. De 2 områdene er derfor ikke med i handlingsplanen for perioden Dette ble behandlet av utvalg for teknisk drift og plansaker som egen sak i august 2014 Slomma vannverk Et privat vannverk forsyner 17 husstander med drikkevann fra Slomma. Eiendommene ligger i hovedsak i Vestre Toten, men det er også et par eiendommer i Østre Toten tilknyttet vannverket. Forsyningsområdet er vist i figur Råvannskvaliteten er ikke egnet til drikkevann, og vannverket står foran en stor investeringskostnad for å få dette utbedret. Vannverket er interessert i å få tilgang til kommunal vannforsyning, i stedet for å etablere et omfattende vannbehandlingsanlegg. Forsyning fra kommunalt vannverk kan etableres på 2 måter: 1. Forsyning fra Vestre Totens ledningsnettet ved Sillongen. Forutsetter tilknytning til d= 110 mm vannledning ved Sillongen. Traselengde ny vannledning til ca m. Det bør vurderes om parallell vannledning gjennom Sillongen bør legges samtidig med planlagt pumpeledning for spillvann (av kapasitets- og sikkerhets-hensyn). 2. Forsyning fra Østre Totens vannledningsnett via trykkøker i Sletta høydebasseng (kote 384), utløpstrykk trykkøker ca. kote 440. Traselengde nye vannledninger ca. 800 m. side 48 av 120

49 Det er innhentet synspunkter fra Østre Toten kommune på alternativ 2, kfr. møte Det kan synes som alt. 2 er det minst kostnadskrevende tiltaket, og Østre Toten kommune stiller seg i utgangspunktet positivt til å kunne forsyne området med drikkevann. Man tenker seg at det private vannverket skal bestå og skal kjøpe vann fra Vestre Toten kommune. Det etableres et grensesnitt mellom offentlig og privat nett. Vannverket blir da ansvarlig for vedlikehold av egne ledninger. Det er behov for å avklare forutsetninger for å føre fram vannledning fra kommunalt nett til det private vannverket. Videre oppfølging av denne saken vil skje senere. Figur Område som har forsyning fra privat vannverk ved Slomma side 49 av 120

50 6.2 VANNFORSYNING TIL BRANNSLOKKING Kommunens roller og ansvar Kommunen har ulike ansvar og roller i forbindelse med slokkevannforsyning: Kommunen som beredskapsansvarlig Kommunen har det overordnede sikkerhetsansvaret i kommunen. Brann- og eksplosjonsvernloven krever at kommunen som beredskapsansvarlig har ansvaret for å utarbeide ROS-analyser og må dermed forsikre seg om at det er tilstrekkelig tilgang på vann til brannslokking. Kommunen som planmyndighet og byggesaksmyndighet Kommunen skal tilrettelegge for næringsvirksomhet. Slokkevann kan i denne sammenheng være et viktig punkt. Oppføring av bygninger, planering av grunn m.v. skal etter nærmere regler i Plan- og bygningsloven behandles av kommunens byggesaksbehandlere. Vannforsyning til brannslokking er et vesentlig punkt og bør avklares tidlig i et byggeprosjekt. ( kfr 27-1 ) Kommunen som tilsynsetat Tilsyn som utføres av brannvesenet, er det offentliges periodiske tilsyn av eier og brukers systematiske internkontrollarbeid i forbindelse med brannsikring. Videre har kommunen og andre ansvar som: Vannverkseier I Vestre Toten kommune sørger Skjelbreia vannverk og Sivesind vannverk for slokkevannforsyning til ulike områder og bygninger. Bygningseier/ anleggseier Kommunen eier mange viktige bygninger /brannobjekter. Eier har ansvaret for det bygningsmessige brannvernet. side 50 av 120

51 6.2.2 Lover og forskrifter mm. Grunnlaget mht. slokkevannforsyning er angitt i: Plan- og bygningsloven setter krav til tilstrekkelig forsyning av slokkevann. Teknisk forskrift til Plan og bygningsloven ( TEK 10) med veileder 11-1, og 15-9 gir nærmere grunnlag Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn med veiledning fra Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap ( DSB) Se 5.4 NS-EN 12845:2004+A2:2009 Faste brannslokkesystemer Automatiske sprinklersystemer Dimensjonering, installering og vedlikehold NS-INSTA 900-1:2009 Boligsprinkler: Del 1: Dimensjonering, installering og vedlikehold. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn med veileder angir at den kommunale vannforsyningen frem til tomtegrense i tettbygd strøk skal være tilstrekkelig til å dekke brannvesenets behov for slokkevann: "Preaksepterte løsninger" i TEK 10 angir generelt følgende vannmengder: Boligbebyggelse: 20 l/s Annen bebyggelse: 50 l/s I boligstrøk og lignende hvor spredningsfaren er liten er det tilstrekkelig at kommunens brannvesen disponerer passende brannbil. I områder som reguleres til virksomhet hvor sprinkling er aktuelt, skal kommunen sørge for at det er tilstrekkelig vannforsyning til å dekke dette behovet. Det skal ikke regnes med samtidig uttak av slokkevann til sprinkleranlegg og brannvesen. Muligheter for etablering av bassenger/åpne kilder bør inngå i vurderingene som følge av krav til økonomi, drikkevannskvalitet i ledningsnettet mm. Sprinkleranlegg Det er i dag flere sprinkleranlegg som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet i Vestre Toten kommune. Dette gjelder i første rekke bedrifter i Raufoss industripark. I tillegg er det sprinkleranlegg tilknyttet Sivesind vannverk. Der det legges opp til virksomheter med krav til sprinkling må vannforsyningen vurderes i hvert enkelt tilfelle ut i fra type virksomhet. For nye områder der det er aktuelt med sprinkleranlegg, bør vannforsyningen legges opp slik at ledningsnettet skal tåle uttak fra sprinkleranlegg. side 51 av 120

52 6.2.3 Retningslinjer for slokkevannforsyning i Vestre Toten Ved utbygging nye områder og framføring av hovedledninger skal kapasiteten for slokkevannforsyning vurderes ut fra foreliggende forskrifter med veiledere: Følgende forutsetninger legges til grunn: A. Sentrumsområder, tette boligområder og regulerte områder der det kan forventes virksomheter med behov for større uttak til slokkevann (industri) mm. dimensjonerende vannmengde 50 l/s min. trykk 1,5 bar B. Sprinkleranlegg i sentrumsområder og næringsområder. Store bygninger Dimensjonerende vannmengde 50 l/s Trenger sprinkleranlegget mer vann enn 50 l/s, må bygget ha egen tank og pumpe C. Boligbygg / rekkehus med 3 til 9 boenheter og opp til 3 plan/ etasjer over terreng dimensjonerende vannmengde 40 l/s min. trykk 1,5 bar D. Boligområder med 1- og 2 mannsboliger dimensjonerende vannmengde 20 l/s min. trykk 1,5 bar E. Spredt bebyggelse på landsbygda Slokkevann skal normalt tas fra tankbil. Det skal etableres fyllepunkter for tankbil på steder med god kapasitet på hovedledning I regulerte industriområder der kommunen vil stå fritt til å ta i mot ulike typer industrivirksomhet kan det i særskilte tilfeller være aktuelt å vurdere dimensjonerende kapasiteter utover det som er angitt i pkt. A og B. I utgangspunktet skal det opprettholdes positivt trykk i øvrige deler av ledningsnettet ved uttak av slokkevann Status og tiltak i forbindelse med kommunens oppfølging av forsyningskapasitet for slokkevannforsyning Status i områder som forsynes fra kommunale vannverk Det er etablert en hydraulisk beregningsmodell for vannledningsnettet i områder som forsynes fra Skjelbreia vannverk, dvs. for Raufoss, områder øst for Raufoss og Eina. Det er utarbeidet et eget notat/rapport for beregning av slokkevannkapasitet, kfr. referanse /4/. Videre er det innhentet opplysninger fra brannvesenet om slokkevannbehov for de ulike deler av forsyningsområdet. Utførte beregninger ved bruk av EDB- programmet WaterCad viser følgende: side 52 av 120

53 Raufoss-området Vannledningsnettet i Raufoss har tilfredsstillende kapasitet mht. slokkevann i store deler av forsyningsområdet. I en del områder er det imidlertid ønskelig å øke slokkevannkapasiteten. Det er foreslått tiltak som vil øke slokkevannkapasiteten til området ved Raufoss videregående skole og i trykksone Grimsrud ( Korta skole mm). Eina-området Beregnet slokkevannkapasitet er ca. 20 l/s i Eina sentrum og ca l/s ved Thune skole. Aktuelt tiltak for å øke slokkevannkapasiteten noe på Eina er øking av pumpekapasiteten i Vadet pumpestasjon Beregnet slokkevannkapasitet i Raufoss etter gjennomføring av tiltak beskrevet under er vist på neste side. Aktuelle tiltak Følgende tiltak er forutsatt for å øke slokkevannkapasiteter i ulike områder: Generelt Nedre trykksone Trykksone Grimsrud Trykksone Lønnberget Elton mm Eina 1. Etablere lufte-/ innsugingsventiler på steder hvor det kan oppstå undertrykk ved uttak av store vannmengder som ved brann, ledningsbrudd etc ( gjelder ved trykkøkningsstasjoner på lavtrykksiden i pumpestasjoner, høybrekk og evt andre sårbare punkter) 2. Vannforsyningen til Raufoss videregående skole Etablering av opplegg med reduksjon ved Prøven slik at man får tosidig forsyning til Raufoss videregående skole mm (dvs. også kan få forsyning sydfra) 3. Etablere forbindelse fra Gaukom høydebasseng via trykksone Østvoll vha. ny reduksjonsventil i Korta skoleveg 4. Etablering av nye ledninger fra høydebasseng Lønnberget til Badeland 5. Etablere reduksjonsventil ved Roset trykkøker for supplerende forsyning fra Berger høydebasseng. Dette vil medføre økt sikkerhet i forsyningen mellom Roset og Lønnberget langs Sagvollvegen. 6. Etablere vannledning fra Helsetsvingen via trykksone Ringvold til Elton slik at disse områdene kan få direkte forsyning fra Gaukom høydebasseng (kfr. tegn nr ) 7. Øke pumpekapasiteten ved Vadet pumpestasjon. Utføres ved flytting av trykkøker til høydebasseng som blir aktuelt i forbindelse med etablering av boligfelt i området Status i områder som forsynes fra Sivesind vannverk Flere større brannobjekter så som skoler, institusjoner etc. er tilknyttet Sivesind vannverk. Kommunen har ikke oversikt over status for slokkevannforsyning ved Sivesind vannverk. Det har vært avholdt møte med Sivesind vannverk. Det bør etableres en beregningsmodell for vannledningsnettet for å få oversikt over slokkevannkapasitet i forsyningsområdet. Det skal gjennomføres tiltak for å øke kapasiteten på Reinsvoll og Bøverbru ved å etablere supplerende forsyning fra Vestre Toten kommune via trykkøker V27 Lindland på Reinsvoll. side 53 av 120

54 Kommunen ønsker å inngå en avtale med Sivesind vannverk som regulerer ansvar for oppfølging av slokkevannforsyning i deres forsyningsområde. På sikt ønsker Vestre Toten kommune å overta vannverket, kfr. pkt. 7. side 54 av 120

55 Scenario: BF-1 Brannberegning - framtidig system med tiltak - vanlig forbruk Raufoss Beregning Raufoss wtg Norconsult as Tore Fossum Bentley WaterCAD V8i (SELECTseries 4) [ ] Page 1 of 1

56 Lengde (m) Oppdragsnr.: TILSTAND OG BEHOV FOR SANERING AV VANNLEDNINGSNETTET Generell beskrivelse av vannledningsnettet Kommunen har ca.176 km kommunale vannledninger. Fordeling av vannledningsnett mht. ulike materialtyper er angitt i figur Figur Oversikt fordeling av vannledningsnett på materialtyper og alder Ledninger av stål og støpejern er prioritert mht. sanering GUP 3 % Galv. stål (MGA) 2 % Grått støpejern (SJG) 0 % Duktilt støpejern (SJK) 12 % Asbest sement (AAS) 7 % PVC 49 % PE 27 % side 56 av 120

57 Beskrivelse Saneringsbehov Rør av grått støpejern (SJG) eller duktilt (SJK ) Ble lagt i perioden ca Rørene er preget av utvendig korrosjon (dels pga. at de er lagt i myrjord) Høye lekkasjer disse rørene er et hovedproblem En betydelig andel av rørene er i dårlig forfatning. Ligger normalt sammen med betongrør spillvann og betongrør fellessystem Stort Stålrør ( MGA- galvaniserte stålrør) Korrosjonsproblemer, rustproblemer Stort Rør av asbestsement (AAS) Gjelder ledningen på østsida av Hunnselva fra Amerika til Raufoss samt en del andre strekninger. Rør har utvendig asfaltbelegg, men ingen innvendig beskyttelse. Målinger av veggtykkelse i forbindelse med brudd tyder ikke på spesielle problemer med innvendig tæring. Rørene ble lagt på tallet. Bruddhyppighet ca. 1 brudd i året. Saneres samtidig med spillvannsledninger På lengre sikt bør alle rør saneres Tilførselsledning til Raufoss Industripark fra syd har saneringsbehov. Ledningen tilhører industriparken og er derfor ikke tatt med i handlingsplanen. Helsemessige forhold i forbindelse med vannledninger av asbestsement er vurdert av Folkehelsa (kfr. rapporten Drikkevannsledninger av asbest. Mulig kreftrisiko. ). Konklusjonen er at den helsemessige risikoen er svært liten. PVC PVC-rør er benyttet fra ca Gode erfaringer, har god tilstand/ lite problemer. Dette gjelder også tidlige PVC- rør (1. generasjons plastrør). Har ikke hatt akutte lekkasjer de siste 3 årene. Ikke saneringsbehov PE God tilstand Ikke saneringsbehov GUP rør Status er god etter at fornyelse av problemledninger ble utført. Har da ikke hatt ledningsbrudd på hovedvannledningen mellom Amerika og Raufoss. Ikke saneringsbehov side 57 av 120

58 6.3.2 Vurdering av behov for sanering av vannledningsnettet Problemrør er støpejernsrør og stålrør (galvaniserte rør). Disse prioriteres ved sanering. Samlet lengde for disse rørene er ca. 26 km. Vannledningsrør av støpejern ligger i generelt i samme grøft som betongavløpsrør og saneres derfor samtidig med disse med disse. Felleskummer vil bli sanert samtidig med dette og erstattet med separate kummer for vann og spillvann. Det planlegges sanert ca. 3 km ledninger pr år, kfr. pkt LEKKASJER OG LEKKASJEKONTROLL Omfang og konsekvenser av lekkasjer i vannledningsnettet Vannforbruket ved Skjelbreia vannverk antas å fordele seg slik: Figur Fordeling av vannforbruk 2013 Skjellbreia vannverk- fordeling vannforbruk 2013 Raufoss Industripark 19% Uregistrert forbruk (tap/lekkasje ) 51% Forbruk som ikke målesstipulert 1% Solgt vann - eget nett 29% Tilnærmet alle abonnenter har installert mengdemålere. Vannforbruk pr. abonnent tilknyttet kommunes nett er forholdsvis lavt. Figur Utvikling og fordeling av vannforbruk Skjelbreia vannverk side 58 av 120

59 Vannforbruket ble redusert en god del fra pga. reduksjon i lekkasjer. Tap / lekkasjer utgjorde i 2013 ca. 51 % av vannproduksjonen. I tabell er lekkasjenivået angitt på ulike måter. Figur Lekkasjemengde og lekkasjenivå for Skjelbreia vannverk angitt på ulike måter (data fra 2013). Ikke fakturert vannmengde (antatt tap/ lekkasjer) m 3 /år Ikke fakturert vannmengde (antatt tap/ lekkasjer) 96 m 3 /h Lekkasjeandel 51 % Tap pr tilknyting (antall boliger tilknyttet) 630 l/ bolig og døgn Tap fordelt på lengde komm. vannledninger Tap fordelt på lengde komm. vannledninger Energiforbruk vannforsynig totalt kwh Anslått energiforbruk til lekkasjer kwh Energi forbruk fordelt på produsert vannmengde 0,96 kwh/m 3 Energi forbruk fordelt på solgt vannmengde 2,0 kwh/m 3 0,54 m 3 /h km komm. vannledning 0,15 l/s km komm. vannledning Lekkasjeandelen på ca. 50 % er høy. Pga. det omfattende vannledningsnettet er lekkasjer fordelt på lengde vannledninger imidlertid relativt lavt sammenlignet med mange andre kommuner, kfr. figur Figur Lekkasjeandel av vannproduksjonen og lekkasjer fordelt på vannledningsnettet sammenlignet med andre kommuner (data for andre kommuner basert på Norsk Vannrapport 171/2009) Lekkasjekostnader pr år er samlet anslått til ca. 1,5 mill. kr pr fordelt på: Energikostnader ved pumping av vannet ca. 1,0 mill. kr Reparasjoner/ brudd etc.stipulert ca. 0,5 mill. kr Lekkasjereduksjon er viktig ut fra: Hygienisk sikker transport av vannet til abonnentene. Lekkasjer og utbedring av ledningsbrudd medfører driftsstans i vannforsyningen og redusert hygienisk sikkerhet for abonnentene. Et tettere vannledningsnett reduserer risikoen for innsug av bakteriell forurensning i vannledningsnettet. side 59 av 120

60 Driftskostnader Det er potensial for reduksjon av driftskostnader (kostnader til vannbehandling og pumping ) ved reduksjon av lekkasjer. I tillegg kommer evt. kostnader ved utbedring av ledningsbrudd samt evt. følgeskader for 3. part (dvs. skader på bolig/ eiendom) Rensekostnader/ forurensningsforhold avløp. Deler av vannet som lekker ut fra vannledninger lekker inn i spillvannsledninger og føres til renseanlegg Strategi for reduksjon av lekkasjer Arbeid med å redusere lekkasjene skal intensiveres. Lekkasjesøking skal innarbeides som en del av drift av vannforsyningsanleggene. Det er viktig med realistiske målsettinger og systematisk tilnærming for å oppnå langsiktige forbedringer. Lekkasjene fordeler seg på kommunale vannledninger og private stikkledninger. Utbedring av lekkasjer i private vannledninger (stikkledninger) er en viktig del av arbeidet med reduksjon av lekkasjer. Sanering av private vannledninger skal gjøres sammen med sanering av hovedvannledninger og / eller ved pålegg som enkeltvedtak etter sanitærreglementet. Boken Water Loss reduction (Bentley 2011) opererer med begrepet "uunngåelig tap", kfr. figuren nedenfor. Dette beregnes ut fra omfang av ledninger, lengde stikkledninger, antall tilknytninger og trykknivå i ledningsnettet. Beregnet "uunngåelig tap" for Vestre Totens vannledningsnett kan ut fra denne boken stipuleres til 0,02 l/s km hovedvannledning. Det tilsvarer en lekkasjeandel på ca. 10 % ved nåværende vannforbruk hos abonnenter. Målsettingen er å redusere lekkasjeadelen til 35 % innen Dette tilsvarer at lekkasjer skal reduseres med ca. 50 % i forhold til i dagens nivå ( 2013), kfr. tabellen under. Nåværende situasjon Kommunens målsetting Nasjonal målsetting 2) Tap/ lekkasjeandel i forhold til vannproduksjon 1) 51 % 35 % 25 % Lekkasje fordelt på lengde hovedvannledninger (l/s pr. km) 0,15 0,08 0,00 Lekkasjemengde (m 3 /år) ) Beregnet ut fra solgt vannmengde 2013,dvs ca m 3 / år 2) Iflg "Nasjonale mål - vann og helse" vedtatt av av regjeringen side 60 av 120

61 Målsetting om reduksjonen i lekkasjeandeler/ lekkasjeprosent til 35 % vil kreve betydelig en innsats. Dette pga. omfattende vannledningsnett og at man i dag har et relativt lavt lekkasjenivå i forhold til lengde/ omfang av vannledningsnettet. Nasjonale målsettinger om 25 % lekkasjeandel ville innebære at man skal ned på et lekkasjenivå på 0,05 l/s pr km hovedvannledning og redusere lekkasjevannmengden med ca. 70 %. Dette vurderes ikke å være praktisk mulig innen I tillegg til økt omfang av sanering av vannledningsnettet forutsettes følgende tiltak: 1. Intensivere arbeider med systematisk lekkasjesøking og utbedring av lekkasjer: 2. Utvikle fungerende opplegg for sonevannmåling. 3. Oppfølging mht. sanering av stikkledninger / reduksjon av lekkasjer på stikkledninger Kommentarer til tiltakene: Utvikling / utvidelse av opplegg for sonevannmåling Områder med høye lekkasjer prioriteres mht. lekkasjereduksjon. Systematisk oppfølging av sonevise lekkasjevannmengder er en nødvendig for å redusere lekkasjenivåer. Etablering av et fungerende opplegg for sonevannmåling er derfor viktig. Prinsippet som legges til grunn er at det foretas mengdemåling inn og ut av ulike målesoner/ trykksoner. Dvs at det monteres mengdemålere ved nye reduksjoner, trykkøkere og to-veismåling ved høydebassenger. Vannmålere skal tilknyttes driftskontrollanlegget.. Opplegg slik at driftspersonalet kontinuerlig får tilgang til og oversikt over sonevise vannforbruk og lekkasjeforhold skal etter hvert etableres. Driftskontrollanlegget skal ha et automatisert opplegg for lekkasjekontroll og systematisering av driftsdata fra sonevannmålere. Via fjernkontrollsystemet skal da sonemålerne etter hvert benyttes til kontinuerlig overvåking av lekkasjesituasjonen (nattforbruk), til lekkasjesøking, rørbruddsvarsling samt lagring av måledata som er viktige for planleggingsformål. Sanering og oppfølging av vannledningsnett Det vises til pkt. 6.3 mht. sanering av vannledningsnettet. Man har inntrykk av at en betydelig del av lekkasjene i hovedledningsnettet er knyttet til punktfeil som er mulig å lokalisere og utbedre. Man planlegger en betydelig økt innsats på arbeider med lokalisering og utbedring av punktfeil/ lekkasjepunkter på ledningsnettet. Det skal etableres et lekkasjelag som skal arbeide med lekkasjesøking. Det skal benyttes egnet utstyr og sørges for opplæring av personalet. Samarbeid med nabokommuner skal vurderes. side 61 av 120

62 Oppfølging av private stikkledninger Utbedring av private vannledninger (stikkledninger) er en viktig del av arbeidet med reduksjon av lekkasjene. Tiltak for oppfølging og reduksjon av lekkasjer på stikkledninger bør utføres parallelt med tiltak på hovedledningsnettet. Utbedringer av private stikkledninger gjøres sammen med sanering av hovedvannledninger eller ved pålegg som enkeltvedtak. " Standard abonnementsvilkår for vann og avløp" ønskes innført så snart som mulig. Innledende kartlegging av problemledninger skal forsøkes utført i forbindelse med utskifting av husvannmålere. Vurdering av tiltak for å redusere vanntrykket Deler av forsyningssystemet har høyt vanntrykk i vannledningsnettet. Reduksjon av vanntrykk vil kunne medføre reduksjon av lekkasjer og redusere belastninger på vannledningsnettet. Dette er vurdert og kommunen ser ikke at det er områder der det er aktuelt å redusere trykket. 6.5 VANNKVALITET OG VANNBEHANDLING Vannkvalitet og vannbehandling i forhold til hygienisk sikkerhet Vannbehandlingsanlegget ved Skjelbreia ble bygget i I ettertid er det gjort diverse tilpasninger og utbedringer av anlegget, sist med utskifting av membraner/ oppgradering av membrananlegget i Råvannet i Skjelbreia er preget av høyt fargetall. Det er derfor etablert membranfiltrering (nanofiltrering) av vannet. I tillegg til membranfiltrering er det etablert desinfeksjon med dosering av hypokloritt og UV bestråling. Datagrunnlag for vannkvalitet ved Skjelbreia vannverk fra (råvannsanalyser, rentvannskvalitet ved vannbehandlingsanlegget og nettprøver) er vist i vedlegg 2.. Analyser av rentvann og nettprøver har i hovedsak vært tilfredsstillende resultater både mht bakteriologiske parametere og fysisk - kjemiske parametere for behandlet vann. I 2011 forekom imidlertid en periode bakteriologisk forurensning av nettprøver. Etter dette satte man i gang desinfeksjon med hypokloritt. Før utskifting av membraner i ble det også registret høyere fargetall enn kravene i Drikkevannsforskriften. Etter den siste oppgradering av vannbehandlingsanlegget har man fra 2012 hatt god vannkvalitet mht. både bakteriologiske parametere og fysiske kjemiske parametere Vurdering av vannbehandlingen etter "God desinfeksjonspraksis" Etter hendelsen i Bergen i 2004 har det vært generelt stort fokus på oppfølging av hygieniske barrierer og "nye" sykdomsfremkallende organismer (parasitter og bakteriesporer). NORSK VANN s Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis anviser en beregningsmetode ( verktøykasse ) for å vurdere at vannbehandling/ desinfeksjonstiltak skal gi nødvendig inaktivering av mikroorganismer. side 62 av 120

63 Kfr. notat vedrørende " - Skjelbreia vannverk vurdering etter Norsk Vann's Veiledning til god desinfeksjonspraksis" ( ref. / 2/). Beregninger / vurderinger for Skjelbreia vannverk er oppsummert i figur 6.5.1: Beregningene viser at når man tar hensyn til prosessene som inngår i vannbehandlingen tilfredsstiller man barrierekravene. I dag mangler imidlertid overvåking av prosessene med alarmer slik at feil umiddelbart kan rettes opp. Figur Oppsummering av beregninger etter "God desinfeksjonspraksis". Beregnet "dekning av barrierehøyder" for vannbehandlingen for ulike typer mikroorganismer ved ulike forutsetninger. Det forventes at det snart vil blir problemer å få tak reservedeler for eksisterende styringssystem. Man planlegger derfor å skifte ut PLS'er/ styringssystemet i vannverket i nær framtid. Det foreslås samtidig utført oppgradering av desinfeksjonsanlegget for å få bedre kontroll med vannbehandlingen slik at man kan overvåke kontinuerlig og dokumentere funksjoner til hygieniske barrierer i vannbehandlingen.: Vannet transporteres etter vannbehandlingsanlegget gjennom en råsprengt tunnel fram til Amerika. Dette tilsier at man bør opprettholde 2- trinns desinfeksjon med klorrest fram til min etter tunnelen. UV desinfeksjonsanlegget forutsettes oppgradert ved at det etableres 2 parallelle UV- aggregater slik at man kan opprettholde funksjonen dersom ett UV- aggregat faller ut samt installere aggregater dimensjonert etter nyere regler som har høyere stråledose. I den forbindelse er det behov for en gjennomgang av forutsetninger for dimensjonering av UV aggregatene. side 63 av 120

64 6.5.3 Tiltak for sikring av vannkvaliteten i ledningsnettet fram til abonnentene Drikkevannsforskriften setter krav til: 2 hygieniske barrierer for å sikre vannkvaliteten Det er forbudt å forurense vannforsyningssystem og fordelingsnett ( 4) " Vannverkseier skal påse at drikkevannet tilfredsstiller kravene til kvalitet, mengde og leveringssikkerhet når det leveres til mottaker" ( 5) At man skal ha kontroll med kritiske punkter i vannforsyningen. De siste årene er det er blitt rettet større oppmerksomhet mot forhold som kan medføre risiko for forurensning av drikkevannet i ledningsnettet. Foreliggende bakteriologiske analyser av nettprøver viser i hovedsak stabil og god bakteriologiske vannkvalitet på nettet, kfr. tabell og vedlegg 2. Vannforsyningsnettet til Skjelbreia vannverk er utført slik at for store deler av nettet bedømmes risikoen for at vannet skal forurenses på vei til abonnentene som liten. Det er en klar fordel at mesteparten av forsyningsområdene nå har forsyning som dekkes av høydebassenger. En del områder forsynes gjennom trykkøkere og mangler basseng slik at det ved feil i pumpestasjoner, strømstans etc. er risiko for miste forsyningen og tømme vannledningsnettet. Nødstrømsaggregater er imidlertid 2014 blitt installert i de viktigste trykkøkere. Disse skal starte automatisk ved strømstans. Det er identifisert kritiske forhold i transportsystemet som bør håndteres bevisst mht. risiko for forurensning av drikkevannsystemene. Det skal gjennomføres tiltak i forbindelse med dette som vist i tabell side 64 av 120

65 Tabell Problemstillinger og tiltak i forbindelse med hygienisk sikring av vannkvaliteten på forsyningsnettet Problemstilling Status Aktuelt tiltak 1. Driftsstans eller strømbrudd ved pumpestasjoner kan i en del områder medføre at abonnentene blir uten vann og kan resultere i undertrykk og risiko for innsug av forurensninger i vannledningsnettet. Gjelder spesielt områder som forsynes fra trykkøkningsstasjoner uten basseng. Ledningsbrudd eller store tappinger i forbindelse med f.eks brann kan også medføre at ledningsnettet utsettes for undertrykk. 2. Risiko for forurensning av vannledninger i forbindelse med ledningsbrudd og reparasjonsarbeider som har medført trykkløst nett. 3. Risiko for tilbakestrømning/ tilbakeslag til vannledningsnettet fra abonnenter. Eksempel på abonnenter med høy risiko er kommunale avløpsanlegg, sykehjem, forsyning til fjøs, bensinstasjoner med vaskehaller mm 4. Risiko for forurensning via vannkummer (brannventiler, lufteventiler mm) Fortsatt forsynes deler av forsyningsområdet via trykkøkningsstasjoner som ikke er dekket av bassenger. Nødstrømsaggregater er under installasjon i flere trykkøkere Ivaretas gjennom internkontroll / foreliggende rutiner. Kommunen har ikke retningslinjer for tilbakeslagssikring utover plan- og bygningslovens bestemmelser ved etablering av nye anlegg. Brannventiler og lufteventiler medfører risiko for innsug av forurenset vann i ledningsnettet. Gjelder spesielt i vannkummer som kan være vannfylte eller dreneres til spillvannskummer. Det er mange felles kummer for vann og spillvann. Følgende tiltak skal gjennomføres: a. Etablering av basseng ved Gaukom og reduksjonsventiler slik at størst mulig del av området øst for Raufoss kan dekkes av det nye bassenget. Etter hvert etablere ledningsanlegg slik at også områder ved Ringvold og Elton mm kan dekkes fra Gaukombassenget., b. Vurdere behov for etablering av lufteventiler i ledningsnettet. Bør monteres på sugesiden i trykkøkere og evt. andre deler av ledningsnettet som kan utsettes for undertrykk. Bør plasseres i trykkøkere og evt. i kummer med god sikring i forhold til fare for tilførsel av forurensninger Følge rutiner/ instrukser for håndtering av situasjoner hvor det kan/ har forekommet trykkløst nett bl.a. mht. desinfisering av ledningsnettet før det settes i drift. a. Følge opp krav til tilbakeslagssikring (NS EN 1717) for nye anlegg, evt. innføre regler i hht. "Standard abonnementsvilkår for vann og avløp" b. Kartlegge risikoabonnenter. Informere og vurdere pålegg om tiltak overfor eksisterende abonnenter a. Kartlegge alle vannkummer/brannkummer mht hygienisk sikkerhet Sanere/ fjerne felleskummer for vann og spillvann Vurdere å fjerne brannventiler som er spesielt utsatt for risiko for forurensning/ evt. etablere tilbakeslagssikring på slike brannventiler. b. Vurdere å benytte stengbare brannventiler for nye ledningsanlegg side 65 av 120

66 6.6 SIKKERHET OG BEREDSKAP I VANNFORSYNINGEN Generelt "Beredskapsplan vannforsyning" ble vedtatt av kommunestyret (kfr. ref. /33/). Beredskapsplanen skal oppdateres ved behov. I beredskapsplanen er det angitt følgende målsetting: "Vestre Toten kommunes beredskap for Skjelbreia vannverk skal bygge på en Risiko- og Sårbarhetsanalyse (ROS) med tilhørende Definerte Fare- og Ulykkeshendelser (DFU). Beredskapen skal oppfylle myndighetskrav, og den skal være tilrettelagt for effektivt samvirke med samfunnets øvrige beredskap i fredstid og krig. Kommentar: Det følger av denne strategien at beredskapens omfang skal stå i et rimelig forhold til risiko for uønskede hendelser. Således er en god og sikker vannforsyning under normale driftsforhold det beste utgangspunktet for å forebygge uønskede hendelser." Vurdering av risikoforhold og behov for tiltak Følgende er i beredskapsplanen pekt på som forhold som bidrar til å begrense risiko for uønskede hendelser ved Skjelbreia vannverk : Det er innført egne beskyttelsesbestemmelser for vannkilden og nedslagsfeltet. Aktiviteten i nedslagsfeltet er relativt begrenset. Råvannet gjennomgår omfattende vannbehandling Vannbehandlingsanlegget er utstyrt med nødstrømsaggregat Kommunen har nå også etablert nødstrømsaggregater i flere trykkøkere/ pumpestasjoner. Det er lagt til rette for omløp forbi vannbehandlingsanlegget ved Skjelbreia som kan benyttes sammen med desinfeksjon (klor) i beredskap i en evt. krisesituasjon Overføringssystemet fra Skjelbreia til Raufoss består av to parallelle overføringsledninger Etter at beredskapsplanen ble utarbeidet er det i tillegg utført viktige tiltak som begrenser risiko. Bygging av nye høydebassenger ved Lønnberget og Berger (Intek). En strekning av overføringsledningen fra Skjelbreia til Raufoss som tidligere var utsatt for hyppige brudd er blitt rehabilitert. Nytt høydebasseng ved Gaukom er planlagt bygget i Med bakgrunn i ROS- analysen i beredskapsplanen mm er det imidlertid fortsatt behov for oppfølging av viktige administrative og tekniske tiltak for å redusere /begrense riskoen: side 66 av 120

67 VANNKILDEN PÅ SKJELBREIA Oppfølging av beskyttelsesbestemmelser 1. Gjennomgang av landbruksvirksomheten i nedbørsfeltet. Vurdere behov for og evt. gjennomføre tiltak for å redusere risiko for forurensningstilførsel fra landbruket 2. Pålegg om utbedring av gjødsellager/silolager og evt lagertanker for oljeprodukter etc. som ikke er godkjent inkl. regelmessig kontroll av gjødsellager/silolager (utføres av landbrukskontoret) 3. Ferdigstille arbeid med oppfølging av og sanering av private avløpsanlegg. Gjennomføre inspeksjoner, sende ut og følge opp pålegg. 4. Vurdere behov for bedre overvåking av råvannskvaliteten og vassdraget/vannkilden, evt. i samarbeid med NIVA VANNBEHANDLINGS-ANLEGG SKJELBREIA 5. Oppgradering av vannbehandlingen for å få bedre kontroll med og oppfølging av hygieniske barrierer og redusere risiko for teknisk svikt/uhell skal få konsekvenser for vannkvaliteten. Kfr. beskrivelse i pkt Oppfølging av brannsikkerhet ved vannbehandlingsanlegget HØYDEBASSENG OG TRYKKØKNINGS-STASJONER 1. Etablere basseng for området øst for Raufoss, kfr planlagt basseng ved Gaukom. Oppfølging av ledningsnettet. LEDNINGSNETT FRAM TIL ABONNENTENE Kfr. beskrivelse i pkt Sanere vannledninger med lekkasjer/høy risiko for ledningsbrudd 2. Følge opp rutiner for håndtering av situasjoner hvor det har forekommet situasjoner med trykkløst nett 3. Redusere risiko for forurensning via vannkummer. Inspisere og risikovurdere og utbedre kummer. 4. Etablere lufteventiler med innsugingsfunksjon ved aktuelle høybrekk og oppstrøms (nedenfor) trykkøkningstasjoner 5. Oppfølging av risiko for tilbakestrømning/ tilbakeslag fra abonnenter side 67 av 120

68 6.6.3 Krisevannforsyning/alternative vannkilder Eksisterende opplegg krisevannforsyning Eksisterende muligheter for alternativ forsyning er følgende: a. Forenklede løsninger for vannbehandling ved Skjelbreia vannverk i. by-pass utenom vannbehandlingsanlegget ii. forenklet vannbehandling med siling og klorering b. Dersom inntaket og/eller overføringstunnelen er satt ut av drift, er det tilgjengelige senkbare pumper og slanger for å pumpe vannet forbi vannbehandlingsanlegget og evt. tunnel. I tillegg utføres klorering for desinfeksjon. c. Opplegget for provisorisk pumping kan også benyttes ved inntak i nordenden av Einavannet for pumping til Amerika (nordenden av tunnelen) Opplegget er forelagt Mattilsynet. Evt. framtidig opplegg for reserve/ krisevannforsyning I ROS-analysen i forbindelse med beredskapsplanen ble ulike mulige hendelser som kan true vannkilden eller vannbehandlingsanlegget vurdert. Det er angitt middels risiko som høyeste risikofaktor for aktuelle hendelser. Dette innebærer at risikoen er på et akseptabelt nivå, men at risikoreduserende tiltak bør vurderes. Sannsynligheten for at vannkilden eller vannbehandlingsanlegget skal bli slått ut på en slik måte at vannforsyningen opphører helt eller delvis er vurdert som relativt lav. Konsekvensene ved at vannkilden blir slått ut, vil imidlertid bli alvorlige. Alternativ mulighet for å skaffe en bedre reserve- eller krise- vannforsyning er samarbeid med Østre Toten kommune og Sivesind vannverk. Dette kan man tenke seg kan gjøres slik: Etablering av tilstrekkelig forbindelse mellom Østre Toten vannverk og Skjelbreia vannverk via Sivesind vannverk. Forsyning fra Østre Toten vannverk fortrinnsvis fra hovedkilden Mjøsa og/eller evt. krisevannkilden Skjeppsjøen med tilhørende vannbehandlingsanlegg. Kommentarer: Eksisterende distribusjonsnett mellom Østre Toten vannverk og Skjelbreia vannverk har for liten kapasitet. Behovet for oppgradering/utbygging er uoversiktlig. Det vil trolig være behov for relativt omfattende tiltak for å oppgradere distribusjonsnettet. Østre Toten vannverk har egen kriseforsyning fra Skjeppsjøen og det er usikkert hvilken nytte de vurderer å ha i samarbeid om reserveløsninger Det er i første omgang behov for avklaring av følgende hovedspørsmål: 1. Innledende utredning av reserve- eller krise-forsyning basert på samarbeid med Østre Toten vannverk og Sivesind vannverk. Hvilke løsninger, omfang og kostnader vil det innebære. 2. Er nåværende provisoriske opplegg for krisevannforsyning tilstrekkelige for et så stort vannverk. Hvilke løsning skal evt. velges for framtidig krisevannforsyning,. side 68 av 120

69 Utredning av pkt. 1 skal utføres i samarbeid med Østre Toten kommune i løpet av Evt. kommunal overtagelse av Sivesind vannverk som ligger både i Vestre Toten kommune og Østre Toten kommune vil kunne legge til rette for et samarbeid. 6.7 ENERIGIFORBRUK INNEN VANNFORSYNING OG AVLØP Energiforbruk ved kommunale VA-anlegg er: Årlig samlet energiforbruk (mill kwh) Energiforbruk fordelt på antall boliger (kwh / år) Vannforsyning 1, Avløp 1,0 300 SUM 2, Fordeling av energiforbruk ved kommunale VA-anlegg i 2010 er vist i figur Energiforbruket innenfor vannforsyning er i stor grad hovedsak knyttet til vannbehandlingsanlegget på Skjelbreia og pumping av vannet i forbindelse med membranbehandlingsanlegget. Med en lekkasjeandel i vannforsyningssystemet på ca. 50 % er potensiale for å redusere energiforbruket gjennom tiltak for lekkasjereduksjon. Betydelig lekkasjereduksjon er derfor det klart viktigste tiltaket for reduksjon av energiforbruk ved kommunale VA- anlegg. I kommuneplanen for har Vestre Toten kommune vedtatt mål om å redusere klimagassutslipp med 10 % i forhold til dagens nivå (2008) innen utgangen av Det langsiktige målet er å nå 30 % reduksjon innen Videre ble det i energi- og klimaplan vedtatt å redusere energiforbruket i kommunens egen bygningsmasse med 10 % fra dagens nivå (2008) innen side 69 av 120

70 7 Private vannforsyningsanlegg 7.1 BESKRIVELSE AV SIVESIND VANNVERK Sivesind vannverk er et privat vannverk som kjøper vann fra kommunalt vannverk og distribuerer vannet via eget forsyningssystem. Vannverket er organisert som andelslag. Basert på opplysninger fra vannverksregisteret mm er det i tabellen nedenfor angitt diverse opplysninger om Sivesind vannverk: Figur Opplysninger om Sivesind vannverk (fra Vannverksregisteret) Vannkilde Østre Toten vannverk/ inntak i Mjøsa Tilknytninger antall personer (p) 3150 totalt (derav ca 900 i ØTK) erverv (pe) 900 samlet (PE) 4050 Spesifikt vannforbruk inkl. lekkasje 440 l/p og døgn Bassenger 1 stk - volum 1000 m 3 Trykkøkningsstasjoner Ledningsnett Status godkjenning Opplysninger ikke angitt Opplysninger ikke angitt Ikke godkjent side 70 av 120

71 Utvikling av vannforbruket er angitt i figuren nedenfor: Figur Årlig vannforbruk ved Sivesind vannverk basert på data for solgt/levert vann fra Østre Toten vannverk. 7.2 EVT. OVERTAKELSE AV DELER AV SIVESIND VANNVERK Sivesind vannverk forsynes generelt fra Østre Toten vannverk, men kan også forsynes fra Skjelbreia vannverk. Vannverket har hoveddelen av abonnentene i Vestre Toten kommune ( forsyner ca personer), men forsyner også ca. 900 personer i Østre Toten. Sivesind vannverk forsyner Reinsvoll og Bøverbru inkl. flere viktige institusjoner, skoler etc. i Vestre Toten kommune. Det er aktuelt å overta de deler av forsyningsområdet for Sivesind vannverk som ligger i Vestre Toten kommune. Kommunal overtagelse er fordelaktig for å oppnå felles standard for vannforsyningen. Sikkerhet i vannforsyningen I forhold til sikkerhet i forsyningen, vil det være fordelaktig med felles vannforsyning. Dette gjelder blant mht. til håndtering av vannforsyningen i krisesituasjoner. Slokkevannforsyning Ansvarsforhold vedr. slokkevannforsyning er sammensatt kfr. kap Kommunen har et overordnet ansvar som beredskapsansvarlig, planmyndighet/ byggesaksmyndighet og tilsynsetat. For et privat vannverk er ansvar i forhold til å tilfredsstille tekniske retningslinjer og kravspesifikasjoner for slokkevannforsyning er mer uoversiktlig. Innenfor Sivesind vannverks forsyningsområde er det flere viktige brannobjekter. Kommunen har hatt et møte med Sivesind vannverk for å gjennomgå status for slokkevannforsyning. Det er behov for å etablere en beregningsmodell for å få oversikt over slokkevannkapasiteter. side 71 av 120

72 Kommunen ønsker å inngå en avtale med vannverket som gjelder oppfølging av ansvar for slokkevannforsyning. Ved kommunal evt. overtagelse av vannverket får kommunen et samlet ansvar for slokkevannforsyningen og en unngår at det evt. oppstår uheldige situasjoner/uklare ansvarsforhold vedr. slokkevannforsyningen. Ressursmessige forhold Den kommunale vannforsyningen rår over større økonomiske, tekniske og personellmessige ressurser enn de private vannverkene og er bedre rustet til å møte uforutsette hendelser, nødvendige tiltak etc. Formelle forhold Godkjenningspliktige vannverk har bl.a. krav til systemer og rutiner for dokumentasjon, kvalitetskontroll/internkontroll, etc. Sivesind vannverk som forsyner viktige abonnenter som Sykehuset innlandet, Gimle og skoler mm i Vestre Toten er pr dato ikke godkjent i hht Drikkevannsforskriften. Det vil være rasjonelt å innlemme vannverket i kommunal forsyning mht. å oppfylle gjeldende forskrifter og følge opp statlige målsettinger. Det kan også være uheldig med ulikt avgiftsnivå/avgiftspolitikk for abonnenter tilknyttet kommunal vannforsyning og abonnenter tilknyttet privat vannverk. Forholdene omkring overtagelse av Sivesind vannverk skal vurderes nærmere i samarbeid med Østre Toten kommune. Det tas sikte på å gjennomføre forhandlinger om overtagelse av de deler av forsyningsområdet for Sivesind vannverk som ligger i Vestre Toten kommune i løpewt av planperioden. 7.3 OVERSIKT OVER VANNFORSYNINGSANLEGG SOM OMFATTES AV GODKJENNINGSPLIKTEN Iht. Drikkevannsforskriften skal et vannforsyningssystem godkjennes når det forsyner: 1. Minst 20 husstander herunder hytter eller minst 50 personer 2. helseinstitusjon eller skole/barnehage Nedenfor er det angitt en oversikt over vannforsyningsanlegg i Vestre Toten kommune som er godkjenningspliktige. Oversikten er basert på opplysninger fra Teknisk driftsavdeling samt Mattilsynets register over godkjenningspliktige vannverk. side 72 av 120

73 Tabell Oversikt over godkjenningspliktige vannverk NAVN VANNKILDE FORSYNER STATUS GODKJENNING MERKNADER Sivesind vannverk Østre Toten vannverk Boligbebyggelse, erverv og institusjoner Ikke godkjent Abonnenter både i Østre Toten og Vestre Toten Blå Kors Behandlingssenter, Eina Einafjorden Institusjon Ikke godkjent Løvlien vannverk (Sørlien/Nyseth) Grunnvann Boligbebyggelse 19 hus/55 personer Ikke godkjent Forutsettes tilknyttet kommunal vannforsyning, kfr. kap. 6.1 Raufoss industripark ( Dalkia) Skjelbreia vannverk Industriområde/ næringsvirksomhetv Ikke godkjent Lunde gårdsbarnehage Borebrønn fjell Godkjent Kan evt. tilkobles kommunalt nett relativt enkelt Hugin barnevernstiltak as Ikke godkjent 7.4 ANDRE FELLES VANNVERK I tillegg til de vannverkene som er angitt foran, finnes noen mindre fellesvannverk basert på ulike typer vannkilder. Heksum og Slomma vannverk er slike vannverk. Slomma vannverk er beskrevet i pkt For øvrig finnes det ingen samlet oversikt over slike vannverk i kommunen. 7.5 VANNFORSYNING I SPREDT BEBYGGELSE Vannforsyning i spredt bebyggelse er i hovedsak basert på private enkeltanlegg. Om lag 1500 personer (ca 12 % av befolkningen) forsynes fra slike anlegg. Det antas å være ca 600 private vannforsyningsanlegg i forbindelse med spredt boligbebyggelse. Dette omfatter også gårdsbruk. Det finnes ingen samlet oversikt over vannforsyningsanlegg i spredt boligbebyggelse mht. typer vannkilder, vannkvalitet etc. Kjennskapen til disse anleggene er derfor begrenset. Anleggene antas i hovedsak å være basert på grunnvannsbrønner i fjell, men det forekommer også overflatekilder, oppkommer og gravde brønner. I NGU-rapport nr er det angitt om lag 300 borebrønner i fjell i Vestre Toten kommune. Det alt vesentligste av disse er brønner i forbindelse med vannforsyning i spredt boligbebyggelse. I samme NGU-rapport er det gitt følgende generelle beskrivelse av vannkvaliteten for grunnvann i fjell: Syd og vest i kommunen består fjellgrunnen av ulike grunnfjellgneiser. Dette er hovedsakelig middels gode vanngivere med vanlig ytelse mellom 500 og 2000 liter/time(l/t) i en borebrønn. Vannkvaliteten vil oftest være god. Østdelen av kommunen består av yngre sedimenter, hovedsakelig kalkstein, skifer og sandstein. side 73 av 120

74 Kalksteinene er gode vanngivere som oftest gir mer enn 200 l/t pr. borebrønn, mens sandstein og skifer er dårlige vanngivere. Ofte ligger kapasiteten i borebrønner her mellom 0 og 500 l/t. Grunnvannet i kalksteinene er hardt, og grunnvannet i mørke skifere har ofte høye innhold av jern mangan og svovel. I sandstein og lyse skifere er kvaliteten oftest god. 7.6 VANNFORSYNING TIL HYTTE- OG FRITIDSBEBYGGELSE Det er anslagsvis 300 hytter og fritidsboliger i Vestre Toten kommune. Det foreligger ingen opplysninger om vannforsyningen for disse. Det er ikke rapportert om spesielle problemer i tilknytning til vannforsyning for hytte- og fritidsbebyggelse. 7.7 EVT. TILTAK FOR KOMMUNAL OPPFØLGING AV PRIVATE VANNFORSYNINGSANLEGG I samarbeid med og på vegne av kommuneoverlegene/kommunehelsetjenestene i Gjøvik, Østre Toten og Vestre Toten kommuner er det inngått et interkommunalt samarbeid om miljørettet helsevern. Miljørettet helsevern arbeider bl.a. med saker som omhandler drikkevann og forurensning. I områder i spredt bebyggelse med problematisk vannforsyning eller forurensningsforhold, blir Miljørettet helsevern involvert for å foreta kontroll og gi råd og veiledning. Miljørettet helsevern skal: vurdere forholdene i spredt bebyggelse og evt. gi pålegg om utførelse av tiltak for å bedre situasjonen i områder med problematiske vannforsynings- og avløpsforhold. formidle generell informasjon til eiere av private anlegg om tiltak som kan bedre vannkvaliteten f.eks.: informasjon og generell veiledning om saksbehandling, tekniske/hygieniske forhold o.l. informasjon om hvordan brønner bør sikres mot tilførsel av overflatevann Miljørettet helsevern mangler i dag oversikt over privat vannforsyning i kommunen. Det er utført registrering av avløpsanlegg i enkelte områder. Det er aktuelt å utvide registreringen til å omfatte flere områder. I den forbindelse er det aktuelt å utføre samtidig registrering av separate vannforsyningsanlegg i disse områdene. Registreringen forutsettes i første omgang å omfatte beliggenhet (bruk av GPS) av vannkilde/vannforsyning samt fastlegge type vannkilde. Opplysningene vil være nyttige i forhold til kommunal planlegging, evt. forurensningsproblemer som oppstår etc. Dataene forutsettes systematisert og innarbeidet i tilgjengelig GIS-verktøy. side 74 av 120

75 8 Målsettinger avløp 8.1 MÅLSETTINGER FOR VASSDRAG Bakgrunn Vanndirektivet og den norske vannforskriften forutsetter at tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. Dette betyr at i vannforekomster der miljømålene ikke er tilfredsstilt, må miljøforbedrende og/eller gjenopprettende tiltak iverksettes. Forebyggende tiltak for å hindre forringelse i de vannforekomstene som i dag tilfredsstiller miljømålene (god eller svært god tilstand) må også vurderes. Med VA-plan ansees det som naturlig å velge næringssaltene fosfor og nitrogen, samt TKB, som parameter for mål på vannkvalitet. Fra "Veileder for klassifisering av Miljøtilstand", utgitt av Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet, finner vi følgende konsentrasjoner for klassifisering av miljøtilstand i vannforekomster: side 75 av 120

76 Figur Tabell viser grenseverdier for Tot-N for klassifisering forskjellige vannforekomster. Hunnselva er definert som humøs og kalkrik (elvetype 18). For å oppnå god biologisk tilstand med hensyn på Totalt nitrogen må vi ligge på et nivå < 0,475 mg/l. Dette er mer enn en halvering fra dagens nivå. Figur Tabell viser grenseverdier for Tot-P for klassifisering forskjellige vannforekomster. Hunnselva er definert som humøs og kalkrik (elvetype 18). For å oppnå god biologisk tilstand med hensyn på Totalt fosfor må vi ligge på et nivå < 17μg/l. Hunnselva er elvetype 18, dvs. moderat kalkrik, klar, skog og over 200 meter. side 76 av 120

77 8.1.2 Målsettinger for vassdrag Generelt for alle vannforekomster skal vi ha et mål om god biologisk tilstand iht Vanndirektivet Einafjorden: Vannet på mer enn 15 meters dyp skal bakteriologisk være egnet som drikkevann (råvann). Vannet på mer enn 15 meters dyp skal være godt egnet for jordvanning. Overflatelaget langs midten av innsjøen skal være egnet for jordvanning. Einafjorden skal overalt være godt egnet for bading og rekreasjon. Vannkvaliteten skal være godt egnet for fritidsfiske og krepsing. Skjelbreia: Skjelbreia skal ha et innhold av tarmbakterier som er mindre enn 5 TKB/100 ml. og en turbiditet mindre enn 0,7 FTU. Hunnselva Hunnselva skal være godt egnet til fritidsfiske. Hunnselva skal være godt egnet til bading og rekreasjon ovenfor Reinsvoll. Nedenfor Reinsvoll skal egnethet for bading og rekreasjon ikke være dårligere enn klasse 3, "mindre egnet". Hunnselva skal være i økologisk balanse nær naturtilstanden med stor biodiversitet. Sideelver / bekker skal tilfredsstille de samme kravene som Hunnselva der de munner ut i denne. Andre elver, bekker og tjern: Sillongen og Holetjernet skal være godt egnet for bading og rekreasjon. For de øvrige vannforekomstene skal egnethet for bading og rekreasjon ikke være dårligere enn klasse 3, "mindre egnet". Alle innsjøer og tjern skal være godt egnet til fritidsfiske. side 77 av 120

78 8.1.3 Målsetting for konsentrasjoner av næringssalter i Hunnselva Kommunen har i samarbeid med Fylkesmannen og med bakgrunn i tiltaksanalyse bestemt følgende målsettinger for konsentrasjoner for fosfor og nitrogen i Hunnselva: Fosfor Innen 2021 skal Hunnselva ovenfor Raufoss ha < 15 µg P / l Innen 2021 skal Hunnselva nedenfor Breiskallen ha < 21 µg P / l Innen 2027 skal Hunnselva nedenfor Breiskallen ha < 17 µg P / l Nitrogen Innen 2017 skal Hunnselva ved Roksvoll bru ha < 1000 µg Tot N / l Innen 2021 skal Hunnselva ved Roksvoll bru ha < 700 µg Tot N / l Innen 2027 skal Hunnselva ved Roksvoll bru ha < 500 µg Tot N / l Innen 2030 skal Hunnselva ved Roksvoll bru ha < 400 µg Tot N / l Målsettinger er ambisiøse, spesielt målsetting for nitrogen. Målsettinger for nitrogen er satt med bakgrunn i å beholde bestand av elvemusling. Det vises til nærmere beskrivelse i pkt side 78 av 120

79 8.2 SAMMENLIGNING MELLOM MÅLSETTINGER OG TILSTANDEN I VASSDRAGENE Det foreligger en god del data fra undersøkelser i Hunnselva og øvrige vassdrag. Tilstandsbeskrivelse for resipienter er nærmere beskrevet under kapittel 9. Vurdering av status for vannkvalitet i vassdragene, i forhold til målsettinger i for de mest aktuelle forurensningsparametere (tarmbakterier og total fosfor) er gjort i tabell Det vil innebære omfattende tiltak å innfri målene Tilstandsklasser Einafjorden dypt vann Bakteriologi ( TKB) 1) Næringssalter (fosfor) I Svært god 2 God 3 Moderat/ Mindre god 4 Dårlig 5 Svært dårlig Einafjorden overflatevann/ badeplasser Bakteriologi Hunnselva (ovenfor Roksvoll) Bakteriologi Næringssalter (fosfor) Hunnselva (fra Roksvoll til Raufoss) Bakteriologi Næringssalter (fosfor) Hunnselva (fom. Raufoss) Bakteriologi Næringssalter (fosfor) Skjelbreia Bakteriologi 2) Målsetting: Målsetting iflg. vassdragsforbundet for Mjøsa Dagens tilstand: 1) Basert på analysedata fra Blåkorshjemmet vannverk mm 2) Basert på analysedata fra Skjelbreia vannverk side 79 av 120

80 8.3 AVLØPSTEKNISKE MÅLSETTINGER Hovedmål: Avløpsanleggene i Vestre Toten kommune, både kommunale og private, skal være funksjonssikre, slik at det ved påregnelige driftsforhold ikke oppstår skadelige oversvømmelser, lokal forurensing eller andre miljøulemper. Det er utarbeidet målbare delmål for å identifisere om hovedmålene allerede er oppnådd eller vil bli oppnådd i løpet av planperioden. Avløpstekniske målsettinger med kommentarer i forhold til status for måloppnåelse før/etter gjennomføring av tiltak i handlingsplanen: Mål Beskrivelse av målsettinger 1 KOMMUNALE AVLØPSANLEGG 1.01 Renseanleggene skal driftes slik at man tilfredsstiller gjeldende utslippskrav. Måloppnåelse før/etter tiltak i handlingsplanen Før Etter Kommentarer Eina renseanlegg tilfredsstiller i dag utslippskravene. Breiskallen renseanlegg tilfredstiller ikke krav til rensegrad for fosfor Nei Usikk ert Pga. høy andel av fremmedvann i ledningsnettet er det ved Breiskallen ra ikke mulig å tilfredsstille gjeldende rensekravet for fosfor på 95 %. Rensekravet er drøftet med fylkesmannen. Utslippene fra renseanleggene tilfredsstiller for øvrig i hovedsak nåværende utslippskrav, (kfr årsrapport fra 2012 og 2013) Det skal tilstrebes høy virkningsgrad for de kommunale avløpsanleggene (andeler av forurensninger som kommer fram til renseanlegget). Avløpsanleggene (renseanlegg, pumpestasjoner og ledningsanlegg) skal fungere med et minimum av lekkasjer, overløp og driftsstans som medfører utslipp av urenset spillvann. (øke virkningsgraden) Nei (Ja) 1.03 Tranportsystemet skal ha en standard slik at avløpsvann føres fra den enkelte abonnent til renseanlegget uten vesentlige ulemper eller sjenanse for omgivelsene. Spesielt skal små vannforekomster og vassdrag med brukerinteresser til knyttet rekreasjon eller bading skjermes mot utslipp Nei ( Ja) Registrering av overløp ved pumpestasjoner og renseanlegg og prøvetaking i Hunnselva og Korta og viser at tap av forurensninger i transportsystemet i dag medfører forurensningsproblemer Stor fremmedvannstilførsel og lekkasje av spillvann til overvannsledninger medfører utslipp av spillvann til Korta og Hunnselva mm. Fra 2016 legges det opp til 3 km sanering av spillvannsledninger. Det tilsvarer ca 2 % årlig fornying i forhold til hele spillvannsnettet. Dette tilsier at det vil ta ca 10 år å sanere avløpsledninger av betong. Det skal legges større vekt på drift og oppfølging av transportsystemet side 80 av 120

81 Mål Beskrivelse av målsettinger 1.03 Det skal arbeides for en høy tilknytningsgrad til kommunale avløpsanlegg. Måloppnåelse før/etter tiltak i handlingsplanen Før Etter Kommentarer Eksisterende tilknytningsgrad til kommunale avløpsanlegg utgjør ca 75 % (andel av befolkning i kommunen tilknyttet kommunale avløpsanlegg) 1.05 Abonnentene skal få fullverdige avløpstjenester og god service. Mål og servicegrad skal så langt mulig være konkret beskrevet 1.06 Kommunen skal utøve nødvendig kontroll ovenfor virksomheter med påslipp til kommunalt nett Innholdet av miljøgifter / tungmetaller i avløpsvannet skal være så lavt at det ikke medfører fare for resipientene eller reduserer anvendelsesmulighetene for slammet. Ja Ja Nei Nei 1.08 Avløpsslammet skal gis en behandling som oppfyller kravene i slamforskriften Ja Ja Ja Ja Ja Ja Tilknytninger til kommunale avløpsanlegg av bebyggelse utenfor eksisterende rensedistrikter skal økes etter hver som det legges fram ledninger til nye områder, kfr tiltakene i handlingsplanen Dette vil være et langsiktig arbeid. Påslipp fra prioriterte bedrifter som kan ha stor innvirkning på driften av renseanleggene eller forurense det ytre miljø skal følges opp i hht til forurensningsforskriften. Virksomheter med påslipp av fettholdig eller oljeholdig avløpsvann skal ha nødvendige rensetiltak og kunne dokumentere dette. Holdningsskapende tiltak er gjennomført og skal følges opp Høye konsentrasjoner av bly har periodevis forekommet i innløpsvannet og slammet ved Breiskallen ra- Påslipp fra prioriterte bedrifter som kan forurense skal følges opp i hht til forurensningsforskriften. Holdningsskapende tiltak for å for å redusere utslipp av miljøgifter skal vurderes i samarbeid med nabokommunene og Vassdragsforbundet Slammet kjøres Gjøvik renseanlegg og viderebehandles der Kommunen skal ha et system for internkontroll ved de kommunale avløpsanleggene som tilfredsstiller kravene i forskriftene 1.10 Ved kommunale avløpsanlegg skal arbeidsmiljøet tilfredsstille Arbeidstilsynets forskrifter og ikke utsette personalet for unødvendige belastninger. Personalets krav til helse, miljø og sikkerhet skal være ivaretatt iht. Arbeidstilsynets bestemmelser. Ja Nei Ja Ja Opplegg for internkontroll for SHA (sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) og internkontroll for oppfylling av funksjonskrav i forhold til ytre miljø foreligger. Ved Breiskallen ra skal slamutlastingen forbedres side 81 av 120

82 Mål Beskrivelse av målsettinger Måloppnåelse før/etter tiltak i handlingsplanen Før Etter Kommentarer 2 SPREDT BEBYGGELSE / SEPARATE AVLØPSANLEGG 2.01 Det skal ved ny bebyggelse velges Renseløsninger som også ivaretar avløpsløsninger som ikke skaper bakteriologisk vannkvalitet er viktig for Ja Ja forurensningsproblemer innfrielse av målsettinger for vannkvalitet i 2.02 I områder der det er nødvendig for å oppnå tilfredsstillende vannkvalitet i lokale vassdrag skal det foretas opprydding i avløpsforholdene. Separate avløpsanlegg som medfører forurensning skal utbedres eller tilknyttes kommunale avløpsanlegg Ved opprydding i avløpsforholdene skal løsninger for vannforsyning og avløp vurderes i sammenheng for større områder. Nei Ja Ja Ja vassdrag Målsettingen er ambisiøs og vil være vanskelig å oppnå i løpet av handlingsplanperioden, Tilstand for en stor andel av de separate avløpsanleggene er dårlig. Den forurensingsmessige betydning kan variere. Det foretas kartlegging av separate avløpsanlegg og undersøkelser i vassdragene. Arbeidene skal finansieres gjennom kontrollgebyr. Opprydding i avløpsforholdene gjennomføres på bakgrunn av disse undersøkelsene. Det skal utarbeides rammeplaner, dvs. planer der løsninger for avløp og vannforsyning vurderes i sammenheng for større områder der dette anses nødvendig side 82 av 120

83 9 Forurensningssituasjonen 9.1 GRUNNLAG FRA KLASSIFISERING AV VANNFOREKOMSTER Vannområde Mjøsa omfatter bl.a. Einavannet, Hunnselva, og Lenaelva. Hunnselva var opprinnelig et eget vannområde som var med i første planperiode for gjennomføring av Vanndirektivet, men er nå en del av vannområde Mjøsa.. Forvaltningsplan for vannregion Glomma ble fredag 11. juni 2010 godkjent av Kongen i statsråd. Iflg forordet til forvaltningsplanen er den en samlet og bearbeidet oversikt over tilstanden i utvalgte vann og vassdrag. Den beskriver miljømål for vassdragene og skisserer hvilke tiltak som er nødvendig for å nå disse målene innen Beskrivelse av status Det er i tiltaksplanen for vannområde Mjøsa foretatt klassifisering og karakterisering av vannforekomster innenfor vannområdet. ( referanse /10/) Karakteriseringen angir bl.a. vannforekomster som er i risiko for å ikke oppfylle vannforskriftens mål om god vannkvalitet. Basert på tilgjengelige data er hver vannforekomst rapportert som I) Risiko, II) mulig risiko og III) ingen risiko for å nå miljømålene. Oversikt over vannforekomster i Vestre Toten kommune med resultater fra karakterisering er gitt tabell Grunnlaget er hentet fra Tiltaksanalyse for vannområde Mjøsa ( ref /.10/) Mht risiko, tilstand og type påvirkning for vannforekomstene i Vestre Toten kan følgene oppsummeres, kfr 15 av 41vannforekomster har iflg grunnlaget dårlig økologisk tilstand, 24 har moderat tilstand og 2 har god tilstand For 22 av vannforekomstene er forurensing hovedpåvirkningen, mens de andre 17 er hovedproblemet fysiske inngrep Alle 41 vannforekomstene er vurdert å ha risiko for ikke nå miljømålet i 2020 Det nevnes at økologisk tilstand i denne sammenheng innbefatter mer enn bare vannkjemi, for eksempel fremmede arter og fysiske inngrep. Dette gjør at godt drikkevann kan få dårlig økologisk tilstand i tiltaksanalysen." side 83 av 120

84 Tabell Oversikt vannforekomster i Vestre Toten med risiko, tilstand og hovedtype påvirkning(fra tiltaksanalyse for vannområde Mjøsa) Vannforekomst ID Vannforekomst navn Delområde Kommune Risikovurdering Økologisk tilstand Påvirkning SMVF? Miljømål R Konglestadelva Hunnselva Gjøvik, Vestre Toten Risiko Dårlig Fysiske inngrep Ja GØP R Hunnselva, Åmot-Breiskallen Hunnselva Gjøvik, Vestre Toten Risiko Dårlig Fysiske inngrep Ja GØP R Grøndalen Hunnselva Vestre Toten Risiko Moderat Forurensning Nei GØT R Veltmannåa Hunnselva - Breiskallen Gjøvik, Vestre Toten Risiko Moderat Fysiske inngrep Nei GØT R Hunnselva, Breiskallen til Korta Hunnselva - Breiskallen Vestre Toten Risiko Moderat Forurensning Nei GØT R Korta nederst Hunnselva - Breiskallen Vestre Toten Risiko Dårlig Forurensning Ja GØP R Korta Hunnselva - Breiskallen Vestre Toten Risiko Moderat Forurensning Nei GØT R Presteseterbekken Hunnselva - Breiskallen Vestre Toten Risiko Moderat Fysiske inngrep Nei GØT R Bekk nordøst Reinsvoll Hunnselva - Breiskallen Vestre Toten Risiko Moderat Fysiske inngrep Nei GØT R Brennbekken Hunnselva - Breiskallen Vestre Toten Risiko Moderat Forurensning Nei GØT R Sivesindbekken Hunnselva - Breiskallen Vestre Toten Risiko Dårlig Fysiske inngrep Nei GØT R Raufossbekken Hunnselva - Breiskallen Vestre Toten Risiko Dårlig Fysiske inngrep Ja GØP R Hunnselva Fiskvoll-Vestbakken Hunnselva - Breiskallen Vestre Toten Risiko Moderat Fysiske inngrep Ja GØP R Hunnselva, utløp Vestbakken - Reinsvolldammen Hunnselva - Breiskallen Vestre Toten Risiko Moderat Fysiske inngrep Nei GØT R Hunnselva, Reinsvolldammen - Kildal Hunnselva - Breiskallen Vestre Toten Risiko Moderat Fysiske inngrep Nei GØT R Hunnselva, Kildal-Korta Hunnselva - Breiskallen Vestre Toten Risiko Moderat Fysiske inngrep Nei GØT R Hunnselva, forbi Vestbakken kraftverk Hunnselva - Breiskallen Vestre Toten Risiko Moderat Fysiske inngrep Ja GØP R Hunnselva oppstrøms Fiskvolldammen Hunnselva - Breiskallen Vestre Toten Risiko Moderat Fysiske inngrep Ja GØP R Blåvarpbekken Hunnselva - Breiskallen Vestre Toten Risiko Dårlig Fysiske inngrep Nei GØT L Einavatnet Hunnselva - Einavatnet Vestre Toten Risiko Dårlig Forurensning Nei GØT R Skillebekk Hunnselva - Einavatnet Vestre Toten Risiko Moderat Forurensning Nei GØT R Sangnæsbekken Hunnselva - Einavatnet Vestre Toten Risiko Moderat Forurensning Nei GØT R Sangnæsbekken - nord Hunnselva - Einavatnet Vestre Toten Risiko Moderat Forurensning Nei GØT R Jutulrudbekken Hunnselva - Einavatnet Vestre Toten Risiko Dårlig Fysiske inngrep Nei GØT R Strømstadelva Hunnselva - Einavatnet Vestre Toten Risiko Dårlig Fysiske inngrep Ja GØP R Elva mellom Sillongen og Slomma Lenaelva Vestre Toten Risiko Moderat Forurensning Nei GØT R Elva mellom Kauserudtjernet og Slomma Lenaelva Vestre Toten Risiko Moderat Forurensning Nei GØT R Ihlebekken Lenaelva Vestre Toten Risiko Dårlig Forurensning Nei GØT R Hørsrudbekken Lenaelva Vestre Toten Risiko Dårlig Forurensning Nei GØT L Sillongen Lenaelva Vestre Toten Risiko Moderat Forurensning Nei GØT L Slomma Lenaelva Vestre Toten Risiko God Forurensning Nei GØT L Kauserudtjernet Lenaelva Vestre Toten Risiko Dårlig Forurensning Nei GØT R Steinsjåbekken? Gjøvik, Vestre Toten Risiko Dårlig Forurensning Nei GØT L Eiriksrudtjernet Heggshuselva Vestre Toten Risiko Moderat Forurensning Nei GØT L Helsetjernet Heggshuselva Vestre Toten Risiko God Forurensning Nei GØT 9.2 EINAFJORDEN OG SKJELBREIA Vannkvaliteten i Einafjorden er ikke undersøkt siden siste delplanperiode. Kommunen har fått bevilget midler fra Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver til å foreta vannprøvetakning av Einafjorden og noen tilløpsbekker. Prøvetakningen startet våren (Beskrivelse av Einafjorden og Skjelbreida er fra forrige delplan) Einafjorden har god fysisk-kjemisk vannkvalitet. Innhold av fosfor i vannet er forholdsvis lavt, ca. 7 μg/l. Innhold av nitrogen ligger høyt, på ca μg/l. Innhold av næringssaltene fosfor og nitrogen samsvarer også med undersøkelser som er foretatt av planteplankton i vannet. Disse viser at Einafjorden har en næringsfattig karakter, men med en viss overgjødslingseffekt. Det ble gjort grundige undersøkelser av tarmbakterier i Einafjorden i Innholdet av termotolerante koliforme bakterier (TKB) var forholdsvis lavt, og tilsvarte tilstandsklasse I II. ("meget god" "god"). I 2003 ble den hygieniske tilstanden til 32 tilløpsbekker til Einafjorden undersøkt. Enkelte av disse hadde høyt innhold av E.Coli. Både TKB og E.coli er indikatorer på fersk forurensning fra mennesker eller dyr. På mer enn 15 meters dyp er den bakteriologiske vannkvaliteten i Einafjorden egnet til alle bruksformål. slik som råvann for drikkevann og jordvanning. P.g.a. relativt naturlig høyt fargetall/ humusinnhold må imidlertid vannkvaliteten i Einafjorden karakteriseres som ikke egnet for drikkevann. Fargetallet medfører bruksmessige ulemper for bruk av vannet til drikkevann. side 84 av 120

85 I overflaten langs midten av innsjøen er den egnet til bading / rekreasjon og jordvanning. Langs breddene vil også Einafjorden for det meste være godt egnet for bading og rekreasjon, men vannkvaliteten kan bli påvirket negativt av tilløpsbekker. I Skjelbreia har man god oversikt over vannkvaliteten for det vannet som benyttes som råvann for drikkevann. Dette vannet har relativt god hygienisk vannkvalitet. Vannets fargetall er likevel så høyt at vannet ikke er egnet til råvann for vannforsyning med kun enkel vannbehandling. Med den avanserte vannbehandlingen en har ved Skjelbreia Vannverk, er vannet godt egnet som råvann. 9.3 HUNNSELVA Vannkvaliteten i Hunnselva er god i øvre del, men blir gradvis dårligere nedover i vassdraget. Basert på biologiske forhold er Hunnselva fra Einafjorden til Reinsvoll lite påvirket og har nærmest rentvannskarakter. På strekningen fra Reinsvoll til Breiskallen bidrar tilførsler av næringssalter til stor forekomst av høyere vegetasjon langs de mer stilleflytende partier og markert algebegroing i strykpartiene. På strekningen fra Raufoss til Breiskallen er det stor forekomst av fastsittende alger. Det er spesielt stor forekomst av vasspest i Reinsvolldammen og til dels også i Skoledammen. NIVA har i samarbeid med Vassdragsforbundet gjennomført undersøkelser i Hunnselva over mange år, sist i Resultater er oppsummert i figur Figur Økologisk tilstand (eutrofi/organisk belastning) med tidsutvikling ved Gjøvik gård nederst i Hunnselva. ( fra NIVA, referanse /12/) side 85 av 120

86 Figur Økologisk tilstand i Hunnselva og "naboelver" i 2012 (neqr) i henhold til Veileder 01:2009. (fra NIVA, referanse /12/) Vesleelva Hunnselva Lena Begroing, PIT, neqr 0,78 0,58 Bunndyr, ASTP, neqr 0,69 0,47 Tot-P, µg/l: (24) Tot-P, neqr (0,54) 0,59 0,55 Tot-N, µg/l: (1010) Tot-N, neqr (0,25) 0,15 0,07 Samlet God M oderat M oderat Tilstandsklasser (Veileder 01:2009): Svært god God M oderat Dårlig Svært dårlig Resultatene viser at Hunnselva har hatt en gunstig utvikling fra tallet, kfr figur 8.1. Men den den økologiske tilstanden i den nedre delen av Hunnselva karakteriseres i 2012 som moderat, dvs. tilfredsstiller ikke krav til god vannkvalitet etter Vannforskriften. Den bakteriologiske vannkvaliteten i Hunnselva ved Gjøvik gård ut fra prøvetaking i er meget dårlig, kfr. tabell Tabell Sammenstilling av analyser av tarmbakterier (E.koli) i Hunnselva ved Gjøvik gård (fra NIVA, referanse /12/) 10 % 90 % Median Tilstandsklasse kde/100 ml kde/100 ml kde/100 ml Hunnselva V Meget dårlig Hunnselva V Meget dårlig Hunnselva V Meget dårlig I november desember 2013 ble det tatt ut 3 prøverunder i Hunnselva på 5 steder fra Roksvoll til Breiskallen bru. Resultater for analyser på tarmbakterier (TKB), total fosfor (tot. P) og total nitrogen (tot N) sammenlignet med tilstandsklasser er vist i figur Resultatene tyder på at fra Raufoss og nedover er vannkvaliteten samstemmende med dataene fra Gjøvik. Mht. total fosfor er Hunnselva fra Raufoss i klasse moderat. Ovenfor Roksvoll er Hunnselva imidlertid i klasse god / svært god. For tarmbakterier er Hunnselva fra Raufoss og nedover i tilstandsklasse meget dårlig, mens ovenfor Raufoss tilsvarte vannkvaliteten tilstandsklasse god ved 2 prøverunder. Ved siste prøvetaking ( ) var kommunens hovedpumpestasjon ved Roksvoll ute av drift på grunn av feil i strømforsyningen. Dette medførte stor påvirkning nedenfor Roksvoll. Undersøkelser viser at vannkvaliteten i Hunnselva påvirkes betydelig av utslipp fra kommunale avløpsanlegg gjennom Raufoss. Det ble samtidig tatt ut prøver fra utløpsvannet ved Breiskallen renseanlegg. Dataene viser at ved lavvannføring er påvirkningen på vannkvaliteten i Hunnselva fra renseanlegget mht. tarmbakterier og nitrogen betydelig. Relativ påvirkning av fosfor er mindre. side 86 av 120

87 Gjøvik Breiskallen bru Nedenfor Korta Bru ved Rema Prøven bru Roksvoll bru Total nitrogen [mg P/l] Gjøvik Breiskallen bru Nedenfor Korta Bru ved Rema Prøven bru Roksvoll bru Total fosfor [μg P/l] Gjøvik Breiskallen bru Nedenfor Korta Bru ved Rema Prøven bru Roksvoll bru TKB [ant./100ml] Oppdragsnr.: Grunnlag for nitrogen viser at nitrogentilførsler til Einafjorden og Hunnselva er høye. Hovedårsaken er arealavrenning fra landbruk, kfr. pkt. 10. Nitrogen vurderes å ha mindre betydning enn fosfor i innlandsvassdrag da det er fosfor som er begrensende for algevekst. Men nitrogen har betydning for elvemusling. Figur Analysedata fra prøvetaking i Hunnselva i Vestre Toten høsten 2013 sammenlignet med tilstandsklasser Hunnselva- TKB Dato Ikke egnet Mindre egnet Egnet Dato Dato Hunnselva- total fosfor Dato God Dårlig Meget God Moderat Dato Dato Hunnselva- total nitrogen Dato ,5 Dato Meget dårlig Dato ,5 Dårlig 1 0,5 0 Moderat God Meget God side 87 av 120

88 Figur Hunnselva ved Raufoss ( foto : Vestre Toten kommune) Øvre del av Korta ser ut til å være lite påvirket, mens det i nedre del nærme Raufoss sentrum observeres direkteutslipp av kloakk. (Forurensningssituasjonen i Mjøsa med tilløpselver Rapport L.nr ). Kommunen utførte prøvetaking i overvannsledninger og i Korta i 2013, kfr. beskrivelse i pkt Både mht. tarmbakterier, fosfor og nitrogen / ammonium må Korta ut fra foreliggende veiledere for klassifisering av miljøkvalitet karakteriseres som svært dårlig. Forurensningssituasjonen er hygienisk og estetisk ikke tilfredsstillende. 9.4 ELVEMUSLING Hunnselva er levested for elvemusling. Arten er regnet som sårbar i Norsk rødliste. Elvemuslingen har en spennende livssyklus med et parasittisk larvestadium på gjellene til enten ørret eller laks. Sør for Dovre har de fleste bestandene i Norge tilpasset seg den lokale ørretstammen og er således avhengig av sitt spesifikke habitat forflytning av bestanden er vanskelig. Det er i de senere årene ikke observert unge individer av elvemusling i Hunnselva. Bestanden har tilsynelatende ikke klart å reprodusere seg og står i fare for å dø ut. Grunnene til dette kan være sammensatte, men vannkvalitet ser ut til å være en viktig forutsetning for en vital bestand av elvemusling. I et forsøk på å redde bestanden er det igangsatt et prosjekt med å kultivere elvemusling fra Hunnselva. Prosjektet har som mål å produsere yngel for gjenutsetting i elva. Unge individer vil være positivt for bestanden og man håper at dette kan berger besteanden, i påvente av at elva får en god biologisk tilstand og klarer seg selv. I St.meld, Nr. 21 ( ) har Norge vedtatt mål om å redusere tapet av biologisk mangfold. Det er utarbeidet en egen handlingsplan for hvordan vi skal bevare elvemuslingen hvor forbedring av vannkvalitet er et viktig tiltak. (Handlingsplan for elvemusling - DN rapport ). side 88 av 120

89 9.5 ANDRE VASSDRAG Det foreligger en rapport "Innsjøer i Ihle - Bøverbru - området. Overvåking 2011" (referanse /13/) med beskrivelse av undersøkelser av innsjøer Sillongen, Kauserudtjern, Slomma, Nordtjern og Helsetjernet inkl. noen tilførselsbekker. Vurdert økologisk tilstand for tjernene er vist i figurene under (klasse 1: Svært god, klasse 2: God, klasse 3: Moderat, klasse 4: Dårlig og klasse 5: Svært dårlig). Klassifisering Sillongen / Ihlebekken Klassifisering Kauserudtjern Hørsrudbekken: Klassifisering Slomma: Klassifisering Nordtjern Klassifisering Helsettjern side 89 av 120

90 Ihlebekken og til dels Sillongen har dårligere økologisk tilstand enn ønskelig. Etablering av avløpsanlegg i området Gaukom Ihle - Helset som er planlagt gjennomført i vil redusere forurensningstilførselen i dette området Niva undersøkte 3 bekker i Vestre Toten i Dette er Presteseterbekken, "bekk nordøst Reinsvoll" og Sivesindbekken, kfr. utklipp av tabell som oppsummerer undersøkelse nedenfor (NIVA, referanse /14/) Vurdert mht eutrofiering ( PIT) er den økologiske tilstanden i de tre undersøkte lokalitetene dårlig i Presteseterbekken og moderat tilstand i Sivesindbekken og bekk nordøst for Reinsvoll. NIVA sier i rapporten at disse lokalitetene er påvirket av avrenning fra dyrka mark samt noe spredte avløp. Mht. til forsuring (AIP) er tilstanden i bekkene god. 9.6 HUNNSELVA - VURDERING AVLASTINGSBEHOV FOR NÆRINGSSALTER OG BEHOV FOR TILTAK I tiltaksanalyse for Mjøsa ( referanse /12/ ) er det beregnet avlastningsbehov for fosfor og nitrogen for en del vassdrag i vannområde Mjøsa. Vurderinger for Hunnselva er gjennomgått ut fra grunnlag og registreringer som er innhentet ved arbeidene med VA samt fra data fra prøvetaking i Hunnselva som gjennomføres av Vassdragsforbundet NIVA. Tabell Prøvetaking i Hunnselva gjennomført ved Gjøvik. Middel og medianverdi for perioden sammenlignet med mål for god vannkvalitet. Tot-P Tot-N TKB µg P/l µg N/l kde/100 ml Middel 27, Median Grense for god vannvannkvaliet 1) Reduksjonsbehov fra middelverdi (%) % 1) Iflg veilder "Klassifisering av miljøtilstand i vann", elvetype 18 Fosfor Beregninger av utslipp av fosfor til Hunnselva i Vestre Toten for total fosfor og biotilgjengelig fosfor er oppsummert i figur side 90 av 120

91 Figur Tilførsels regnskap for total fosfor og biotilgjengelig fosfor til Hunnselva i Vestre Toten. Ut fra analysedata i Hunnselva ved Gjøvik kan det antydes et avlastingsbehov i Hunnselva for å oppnå god vannkvalitet mht. til fosfor på ca. 40 %. Det finnes vannføringsmåler i Hunnselva ved Beritknappen som driftes av VOKKS. Ut fra analysedata, data om vannføring fra mengdemåling og underlag om nedslagsfelter kan forurensningstransporten beregnes/ anslås. Den var Roksvoll pumpestasjon ute av drift slik at spillvann fra Bøverbru og Reinsvoll gikk i overløp slik at denne dagen ikke er representativ. Prøvetaking er utført som stikkprøver slik at dataene er usikre. Grunnlaget viser at det skjer betydelig tilførsel av forurensninger til vassdraget gjennom Raufoss. Analysedata for tarmbakterier og nitrogen bekrefter dette. Figur Beregnet fosfor transport av i Hunnselva ved prøvetaking utført høsten 2013 Vurderinger fosfor Grunnlag som er samlet i forbindelse med kommuneplan avløp kan tyde på følgende: For å kunne vurdere tilstand og tiltak i Hunnselva er det ikke nok å ta prøver ved utløpet, man bør ha tilgang til analyser fra ulike steder langs vassdraget. Prøvetaking på forskjellige steder side 91 av 120

92 langs elva har gitt et forståelse av hvor hovedproblemene ligger. Dette skal nå følges nå opp av kommunen Ovenfor Raufoss er fosforinnholdet i Hunnselva ved normale vannføringer tilfredsstillende (god tilstand) -dvs. når Roksvoll pst er i drift og ikke går i overløp. Økning av fosforinnhold gjennom Raufoss er betydelig. Fjerning av forurensningstap fra kommunale avløpsanlegg (utslipp via overvannsledninger og overløp) skal prioriteres høyt. Grunnlaget tyder på at dette vil utgjøre en merkbar reduksjon av tilførsel av biotilgjengelig fosfor ved tørrvær til i Hunnselva. Beregninger kan tyde at fjerning av direkte utslipp fra kommunale avløpsanlegg anslagsvis kan redusere fosforbelastningen til Hunnselva med 10% mht. total fosfor. Regnet i forhold til biotilgjengelig fosfor utgjør reduksjonen ca. 20 %. Beregnede tilførsler og beregnet avlastningsbehov for fosfor tilsier at det også er behov for betydelige reduksjoner innenfor separate avløpsanlegg. Beregninger av utslipp fra ulike sektorer kan være usikre. Utslipp fra kommunale anlegg har man relativt god kontroll med. Det er større usikkerheter bl.a. når det gjelder beregnede utslipp fra separate avløpsanlegg. Dette kan tilsi at det bør gjennomføres kartlegging av forurensningsforholdene i lokale resipienter for nærmere å klarlegge hva de separate avløpsanleggene medfører av forurensning. I dette bør også inngå kartlegging av problemer med vannforsyning i områder med separate vannforsyningsanlegg. Vurderinger nitrogen Tilførselsberegning av nitrogen er utført i "Lokal tiltaksanalyse for Vannområde Mjøsa. kfr. figuren under. Beregningen viser at oppstrøms Breiskallen ra er det bakgrunnsavrenning og landbruk som medfører hoveddelen av nitrogentilførseler i vassdraget. Figur Tilførselsregnskap for total nitrogen i 2012 for Hunnselva ( fra referanse /12/). Tallene er basert på beregninger i TEOTIL- modell og sammenstilt av Fylkesmannen i Oppland. side 92 av 120

93 Nitrogen er en viktig parameter først og fremst for elvemusling som er aktuelt i Hunnselva ned til Korta. Nitrogen vurderes i innlandsvassdrag å ha mindre betydning for biologisk vekst. Det er i pkt. 8 angitt målsetting mht. nitrogenkonsentrasjon for den øvre del av vassdraget basert på å legge vannkvaliteten til rette for å beholde elvemusling i vassdraget. Vurderinger av grunnlaget tyder mht. nitrogen på følgende: Ved prøvetaking i Hunnselva ovenfor Raufoss i 2013 (kfr. figur ) var konsentrasjonene av nitrogen i størrelsesorden 1400 µg/ l. Det kan ut fra dette antydes et avlastningsbehov for nitrogen til den øvre del Hunnselva på ca % av dagens tilførsel for å oppnå god vannkvalitet. Det er i tiltaksanalyse for Mjøsa beregnet av nitrogentilførsel til Hunnselva, kfr ref / 12/. Denne viser at det må det skje en betydelig reduksjon av i tilførsel av nitrogen fra jordbruk. Tiltak innenfor kommunale anlegg vil ha begrenset betydning for nitrogenkonsentrasjoner i øvre del av vassdraget. Målsetting for nitrogen synes svært ambisiøs. Det bør gjennomføres egen tiltaksanalyse med vekt på tiltak innen landbruk for nærmere å vurdere hvordan dette evt. kan gjennomføres eller evt. å vurdere en revidert målsetting. Dersom det skal oppnås god vannkvalitet mht. til nitrogen i Hunnselva nedstrøms Breiskallen ville det betinge etablering av renseprosess for nitrogenfjerning i Breiskallen renseanlegg eller evt. flytting av renseanlegget. Dette ville medføre svært høye kostnader og vurderes ikke å være aktuelt. side 93 av 120

94 10 Bidragsytere til forurensningsutslipp 10.1 BEREGNING AV UTSLIPP AV NÆRINGSSALTER Det er beregnet utslipp av fosfor fra ulike bidragsytere ut fra foreliggende bakgrunnsmateriale. Tilførsler av fosfor medfører eutrofiering / algevekst og er derfor en viktig parameter for vassdragsøkologien. Utslipp av fosfor fra kommunale avløpsanlegg og separate avløpsanlegg er basert på beregninger utført i forbindelse med planarbeidene. Beregninger av utslipp fra separate avløpsanlegg er utført av Vestre Toten kommune ved hjelp av Bioforsk sitt datasystem WebGIS avløp. For landbruk til Einafjorden er data fra Jordforskrapport 98/ 54 lagt til grunn. For arealavrenning fra tettsteder og bakgrunnsavrenning er beregnede data fra kommunedelplan avløp 2005 benyttet. Dette er overslagsmessige beregninger som angir størrelsesorden av utslipp til Einafjorden og Hunnselva. Utslipp utenom Hunnselvas nedslagsfelt er ikke inkludert i beregningen. Biotilgjengelig fosfor er den andelen av total fosfor som er tilgjengelig for biologisk omsetning og derfor har forurensningsmessig betydning. Andel av biotilgjengelig fosfor varierer avhengig av type utslipp (ref./21/). Figur Beregnet årlig utslipp av total fosfor og biotilgjengelig fosfor fra ulike sektorer til Hunnselva og Einafjorden (kg P/ år) For kommunale avløpsanlegg er utslipp gjennom overløp og tap via overvannsledninger etc. angitt med rødt i figur Nærmere grunnlag om data for utslipp fra kommunale avløpsanlegg er beskrevet i pkt side 94 av 120

95 10.2 KOMMUNALE AVLØPSANLEGG Vestre Toten kommune har 2 kommunale renseanlegg. Dessuten er mindre områder tilknyttet kommunale renseanlegg i Østre Toten og Søndre Land. Fordeling av bosatte personer Tilknyttet Breiskallen renseanlegg personer Tilknyttet Eina renseanlegg 710 Tilknyttet kommunale anlegg i Søndre Land 90 Tilknyttet kommunale anlegg i Østre Toten 50 Tilknyttet mindre avløpsanlegg med egne utslipp Total innbyggertall personer Ca 75 % (9 600 personer) av en samlet befolkning i kommunen på ca personer er tilknyttet kommunale avløpsanlegg. Den øvrige del betjenes av separate avløpsanlegg, kfr. pkt og pkt.14. Tilknytningen til de 2 kommunale avløpsanleggene utgjør ca PE, kfr. tabell nedenfor. Rensedistrikt Tilknytninger Bosatte Erverv Sum p pe PE Breiskallen Eina Sum Breiskallen renseanlegg er mekanisk kjemisk prosess, mens Eina renseanlegg er mekanisk kjemisk- biologisk (etterfelling med flytende biomedie). Eina renseanlegg ble rehabilitert i 2010 og er i god stand. Anlegget fungerer godt og tilfredsstiller rensekravene. I Breiskallen rensedistrikt er det problemer pga. svært stor andel av fremmedvann. Dette medfører overløpsutslipp ved renseanlegget og pumpestasjoner og medfører at man ikke i dag ikke greier å oppfylle gjeldende utslippskrav for fosfor. Dette er beskrevet nærmere i kapittel 11. Breiskallen renseanlegg driftes godt og er i relativt god stand. Det er behov for å gjennomføre prosessmessige tiltak ved anlegget og foreta oppgraderinger og vedlikehold. side 95 av 120

96 Tabell Oversikt over kommunale renseanlegg med utslippskrav Utslippskrav Renseanlegg Tilknytninger (hydraul. pe) Forurensningsmyndighet Prosess Resipient Organisk stoff Fosfor BOF 5 KOF cr Tot P mgo 2/l % mgo 2/l % mg/l %. Breiskallen 1) Fylkesmannen Mekanisk. kjemisk Hunnselva <0, ) Eina 2) 760 Kommunen Mekanisk kjemiskbiologisk Einafjorden ) 125 2) 75 <0, ) 1) Rensekrav er fastsatt av Fylkesmannen i Oppland. Fosforkravet skal oppfylles både som konsentrasjon og som % renseeffekt, mens dette er valgfritt for BOF5 og KOF. 2) Kommunen er forurensningsmyndighet og stiller rensekrav for anlegg < 2000 PE. De angitte rensekrav er tidligere foreslått av Fylkesmannen i Oppland for anlegg < 2000 PE side 96 av 120

97 10.3 PRIVATE AVLØPSANLEGG I kommunen er det 1408 husstander som har private avløpsanlegg med egne utslipp på < 25 pe. Det er også 62 fritidsboliger med avløpsløsning som krever slamtømming. Tabell viser oversikt over antall private avløpsanlegg fordelt på delnedbørfelt og type. I Einafjordens og Skjelbreias nedbørfelter ble det sommeren 2004 gjort en registrering av samtlige anlegg, jfr. Jordforsk rapport nr. 98/04. Rapporten beskriver tilstanden for anleggene i Einafjordens og Skjelbreias nedbørfelter. I tiltaksfasen i ettertid er det gitt 110 pålegg om utbedring. Kartlegging av resten av kommunens avløpsanlegg i spredt bebyggelse er påbegynt og 53 huseiere har mottatt pålegg om utbedring av sine avløpsanlegg. Tabell Private avløpsanlegg i Vestre Toten kommune fordelt på delnedbørfelt og type. Einafjorden Skjelbreia Hunnselva Resten av kommunen Sum Bare slamavskiller 1) Infiltrasjonsanlegg Minirenseanlegg Tett tank og infiltrasjon SUM ) I anlegg angitt som "bare slamavskiller" inngår også eldre infiltrasjonsanlegg (fra før 1972) I Vestre Toten er mange anlegg bygd i områder med marginale grunnforhold. En stor del av anleggene er heller ikke vedlikeholdt i tilstrekkelig grad. Sannsynligvis er derfor renseevnen til disse anleggene en god del redusert i forhold til det den burde være. I tillegg til anleggene <50 pe er det 5 større private avløpsanlegg med egne utslipp til vann i kommunen. Disse er: Raufoss Industriservice A/S har tillatelse datert til utslipp til Hunnselva. Hydal Aluminium Profiler A/S har tillatelse datert til utslipp til Hunnselva. Eina Jordbær har tillatelse datert til utslipp til grunnen. Blåkorshjemmet har tillatelse fra 1982 til utslipp til Einafjorden. Vestre Toten kommune bruker Bioforsk sitt datasystem WebGIS avløp for estimering av utslipp fra spredt avløp. Tabellen nedenfor viser beregnede årlig utslipp i Hunnselvas nedslagsfelt. Tabell Beregnede årlige utslipp fra separate avløpsanlegg Nedbørsfelt Antall avløpsanlegg Nitrogen kg/år Fosfor kg/år TOC kg/år Skjelbreia Einafjorden Hunnselva side 97 av 120

98 Vestre Toten kommune Bolighus med KomTek-abonnement Tegnforklaring Septik 2.hvert år Septik Gråvann Septik Ordinært Ab.geb. Avløp Bolig Dato:

99 11 Valg av hovedløsninger ved kommunale avløpsanlegg 11.1 TILSTANDSBESKRIVELSE KOMMUNALE AVLØPSANLEGG Kommunen har et omfattende VA-ledningsnett. Deler av avløpsnettet har dårlig kvalitet. Dette gjelder spillvannsledninger av betong (separatsystem og felles system) har dårlig kvalitet. Samlet utgjør disse ledningene ca. 29 km av samlet ledningslengde ca. 152 km, kfr. nærmere beskrivelse i pkt Denne delen av avløpsnettet har dårlig virkningsgrad ( medfører tap av forurensninger) og har svært stor fremmedvannstilførsel/ innlekking av fremmedvann: Spillvann renner over i overvannsledninger og direkte ut i vassdragene. Dette skjer i områder med separatsystem av gamle betongrør, og medfører forurensningsproblemer i Korta og i Hunnselva. Hovedproblemet er ledninger med separatsystem av betongrør. Bl.a. er kumutførelser med felles kummer for overvann og spillvann årsak til problemer. Stor innlekking av fremmedvann medfører at spillvann føres til overløp ved pumpestasjoner på Bøverbru ( Kalkovn pst) og Roksvoll samt ved Breiskallen renseanlegg. Stor innlekking med "svært tynt" spillvann medfører problemer ved renseanlegget mht å fullt ut oppnå rensekrav for fosfor. Rensekravet for fosfor er satt svært høyt, kfr. pkt 11.3 Omfanget av overløpsdrift ved pumpestasjoner (varighet) registrert i driftskontrollanlegget går fram av figur Ved pumpestasjoner Roksvoll og Kalkovn på Bøverbru har det årlig vært overløpsdrift mellom ca. 10 og 50 døgn pr. år. Figir Overløpsdrift ved pumpestasjonene Roksvoll og Kalkovn på Bøvebru i (driftstid som døgn pr år) side 99 av 120

100 Vannmengdedata fra Breiskallen renseanlegg viser at fremmedvanntilførselen er svært stor og medfører at spillvann føres i overløp. Figur Behandlet vannmengde og overløp ved Breiskallen RA ( månedsvis som m 3 /døgn) I figur er det vist beregnede utslipp av fosfor fra kommunale avløpsanlegg i Breiskallen rensedistrikt med fordeling. Som det går fram er utslippet via overløp og tap via overvannsledninger betydelig. Dårlig funksjon på deler av avløpsnettet har forurensningsmessige konsekvenser, spesielt i Korta og Hunnselva fra Raufoss og nedover, kfr. pkt. 9 og 11.2 Figur Beregnede fosforutslipp i Breiskallen rensedistrikt med fordeling Ved å fjerne overløp og utlekking fra de kommunale ledningsnettet kan man avlaste resipientene for et fosforutslipp på ca. 400 kg P pr. år. Det ville medføre stor forbedring av den hygieniske vannkvalitet i Hunnselva og fjerne lokale forurensningsproblemer/ forsøpling langs Korta. side 100 av 120