Hovedplan vannforsyning og avløp Hovedrapport

Transkript

1 Østre Toten kommune Hovedplan vannforsyning og avløp Dato:

2

3 Kort resyme: Formålet med Hovedplan vannforsyning og avløp er å gi oversikt over eksisterende og framtidige vannforsyningsog avløpsforhold i Østre Toten kommune. Planen er en revidering av Hovedplan vannforsyning og avløp fra Noen hovedpunkter i planen: Vannforsyning skjer fra inntak i Mjøsa via vannbehandlings- og pumpeanlegg ved Kihlestrand. Det er klargjort for krisevannforsyning fra Skjeppsjøen via vannbehandlingsanlegg ved Kjølsethsvea. Anlegget for krisevannforsyning er viktig for sikkerheten i vannforsyningen og skal derfor opprettholdes. Kommunen har et svært omfattende vannledningsnett ( ca. 440 km). En stor andel av ledningsnettet er overtatt fra av private andelsvannverk og tilstanden til disse er dårlig. Det krever omfattende innsats mht. sanering av ledninger for å holde tritt med forfallet i ledningsnettet og begrense/ redusere lekkasjer. Det er vurdert behov for årlig å sanere ca. 1,5 % av vannledningsnettet eller ca. 8 km vannledninger pr. år. Ved fornying/ sanering av vannledninger skal løsninger tilpasses dagens belastninger og krav. I mange områder er det hensiktsmessig å sanere vannledninger og samtidig tilknytte eksisterende områder som har separatanlegg til kommunale avløpsanlegg. Eksisterende kommunale avløpsrenseanlegg ble anlagt på 70- og 80- tallet. Disse har behov for relativt omfattende rehabilitering/oppgraderinger. Det er funnet hensiktsmessig å etablere overføringer til felles renseanlegg i stedet for å oppgradere anleggene. Det er tidligere bestemt at Fjellvold, Lund- Ruud og Kolbu renseanlegg med utslipp i den øvre del av Lenaelva skal legges ned og overføres til Lena, kfr. Hovedplan VA fra 2008 og pågående prosjekter. Lena renseanlegg var tidligere forutsatt å beholdes. Gjennomgåelse av anlegget viste at det er behov for relativt omfattende oppgradering. Løsninger med å oppgradere og utvide kapasiteten ved Lena renseanlegg og overføre til Skreia renseanlegg er derfor sammenlignet, kfr. egen delrapport. Etter vurderinger/ diskusjoner foreslås det at Lena ra overføres til Skreia renseanlegg. Det er bl.a. lagt vekt på resipienthensyn, beliggenhet av Lena renseanlegg i forhold til bebyggelse og muligheter for å legge til rette for næringsvirksomhet. Det forutsettes samarbeid med KIM's om utvidelse av Skreia ra. Ca. 62% av befolkningen i Østre Toten kommune er tilknyttet kommunale renseanlegg, mens ca. 38 % har egne separate avløpsanlegg. Generelt er grunnforholdene i kommunen dårlig egnet for naturbaserte avløpsanlegg. Etablering av overføringsledninger skal samordnes med sanering av vannledninger og tilknytning av eksisterende bebyggelse til kommunale avløpsanlegg. I perioden fram til 2017 planlegges ca. 300 boliger i områder med problematiske avløpsforhold tilknyttet kommunalt renseanlegg. Etter 2017 planlegges ytterligere ca. 600 boliger tilknyttet, kfr. oversiktskart som viser områder som det er aktuelt å tilknytte kommunalt avløp. Tilknytningsgraden vil da øke til ca. 75%. I områder hvor lokale løsninger skal beholdes bekostes tiltak for opprydding i avløpsforholdene av anleggseiere. Kommunens oppfølging finansieres av kontrollgebyr. Tiltakene medfører at forurensningsbelastninger fra kommunale og separate avløpsanlegg til Lenaelva reduseres. Dette vil legge til rette for å oppnå målsetting om vannkvalitet om god vannkvalitet i vassdragene i kommunen. Hovedplanen inneholder en handlingsplan med tiltak i perioden Årlige investeringer for kommunale VA-anlegg varierer mellom mill. kr. Med nåværende rentenivå forventes avløpsgebyrene å ligge omtrent på dagens nivå framover til Vanngebyrene vil ligge omtrent på nåværende nivå til 2015 og vil deretter øke med ca 20 % fram til For politisk behandling tfo poh tfo Grunnlag for intern høring tfo poh tfo For gjennomgang hos ØTK tfo poh tfo Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Norconsult AS Pb. 284, NO-2602 Lillehammer Elvegata 19, NO-2609 Lillehammer Side i

4 Innhold 1 SAMMENDRAG OG HANDLINGSPLAN Generelt Hovedutfordringer innenfor vannforsyning og avløp Hovedplan vannforsyning Hovedplan avløp Handlingsplan for kommunale vannforsynings- og avløpsanlegg Beregnet utvikling i gebyrer 17 2 INNLEDNING Gjennomføring av planarbeidene Tiltak gjennomført i perioden PLANFORUTSETNINGER Planstatus og generelle planforutsetninger Forvaltning av vannforsyningen Forvaltning innenfor avløp 22 4 KOMMUNALE VANNFORSYNINGSANLEGG MÅLSETTINGER 24 5 EKSISTERENDE KOMMUNAL VANNFORSYNING Generelt Vannkildene Vannbehandlingsanlegg og vannkvalitet Energiforbruk 32 6 VALG AV HOVEDLØSNINGER VED KOMMUNALE VANNFORSYNINGS- ANLEGG Nye hovedanlegg for vannforsyning Brannvannforsyning Tilstand og behov for sanering av vannledningsnettet Lekkasjer og lekkasjekontroll Vannkvalitet og vannbehandling Sikkerhet i vannforsyningen 62 7 PRIVATE VANNFORSYNINGSANLEGG Beskrivelse av Sivesind vannverk Evt. overtakelse av deler av Sivesind vannverk 67 8 MÅLSETTINGER AVLØP Målsettinger for vassdrag EU's rammedirektiv for vann Sammenligning mellom målsettinger og tilstanden i vassdragene Avløpstekniske målsettinger Side ii

5 9 FORURENSNINGSSITUASJONEN Generelt Forurensningssituasjonen i Mjøsa Forurensningssituasjonen i Lenaelva og lokale vassdrag BIDRAGSYTERE TIL FORURENSNINGSUTSLIPP Beregning av utslipp av næringssalter Vurdering av utslippet fra Lena renseanlegg i forhold til vannkvalitet i Lenaelva Kommunale avløpsanlegg Private avløpsanlegg VALG AV HOVEDLØSNINGER VED KOMMUNALE AVLØPSANLEGG Vurderinger i forhold til målsettinger for vannkvalitet i resipientene Beregning av kapasitet for eksisterende kommunale renseanlegg Framtidig løsning for Lena renseanlegg og Skreia renseanlegg Tilknytning av eksisterende bebyggelse til kommunale avløpsanlegg Behov for sanering / opprusting av ledningsnettet for avløpsvann Slambehandling og septikmottak Beredskapsforhold Løsninger for overvannshåndtering FORHOLD TIL KUNDER/ ABONNENTER FOR KOMMUNALE VA-ANLEGG Informasjon og service Leveringsbetingelser/ tilknytningsvilkår Vaktordning, klager og avvik OPPFØLGING AV KLIMAFORHOLD INNEN VA KOMMUNENES ENGASJEMENT OVERFOR PRIVATE AVLØPSANLEGG Generelt Anleggstyper Avløpsanlegg per Østre Toten kommune Tiltaksanalyse Parallelle oppgaver Juridiske og administrative virkemidler Lokal forskrift Kostnader og finansiering Avløp fra fritidsbebyggelse på Totenåsen KOMMUNENS ANSVAR SOM FORURENSNINGS-MYNDIGHET Utslipp til vann og påslipp på kommunale renseanlegg kommunens ansvar: Tillatelse til påslipp eller utslipp FORHOLD TIL UTBYGGINGS-OMRÅDER I KOMMUNEPLANEN Side iii

6 17 REFERANSER OG GRUNNLAGSMATERIALE 122 Vedlegg 1 Grunnlag om kommunale avløpsrenseanlegg. Renseresultater g vannmengder 2 Østre Toten vannverk analysedata Systematiserte data råvann og rentvann Analysedata fra Lenaelva mht. tarmbakterier (TKB) og total fosfor Data fra prøvetaking ved Skreia travbane Rammeplan Totenvika Tegning nr / 202 Rapporter/ notater utarbeidet i forbindelse med planen (som ikke er vedlagt): Dato a) Østre Toten vannverk Gjennomgang etter Norsk Vann's Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis b) Vurdering av framtidig status for Lena renseanlegg c) Vurdering av ledig kapasitet ved Kapp, Skreia og Lena renseanlegg i Østre Toten kommune d) Beregning av fordeling av nitrogenutslipp Notat Tegninger Figur nr Side Systemkart vannforsyning Oversikt planlagte hovedledninger/ utbyggingsområder i Kommuneplanen Beregnet brannvannkapasitet. Eksisterende situasjon Beregnet brannvannkapasitet. Framtidig situasjon Risikoområder trykkløst nett. Områder med vannforsyning via trykkøkere uten basseng Oversikt tilknytninger avløp 92 Forside: (foto: Østre Toten kommune) Side iv

7 1 SAMMENDRAG OG HANDLINGSPLAN 1.1 GENERELT Formålet med hovedplan vannforsyning og avløp er å gi en oversikt over eksisterende og framtidige vannforsyning og avløpsforhold i Østre Toten kommune. Basert på kommunens målsettinger presenterer planen framtidig utbygging av VA-anlegg med tilhørende investeringsbehov og konsekvenser for gebyrer. Planen er en revidering/ oppdatering av Hovedplan vannforsyning og avløp Kommunedelplan for vassdragsforvaltning fra 1999 er under revisjon, og Hovedplan vannforsyning og avløp gir innspill til de deler av Kommunedelplan vassdragsforvaltning som behandler vannforsyning og forurensning. Hovedplan vannforsyning og avløp er utarbeidet med bakgrunn i Kommuneplanen. Planperioden for hovedplan vannforsyning og avløp er Handlingsplan med beskrivelse av kostnader og tiltak er utarbeidet for perioden Hovedplan vannforsyning og avløp skal rulleres ca. hvert 4. år og minimum i forbindelse med revidering av kommuneplanen eller revidering av Kommunedelplan vassdragsforvaltning. 1.2 HOVEDUTFORDRINGER INNENFOR VANNFORSYNING OG AVLØP De viktigste utfordringene innenfor vann og avløp i kommunen er knyttet til ledningsnettet for vannforsyning, behov for opprydding i områder med separate avløpsanlegg samt utbygging av renseanlegg for framtidige belastninger og rensekrav: Kommunen har et stort og omfattende vannledningsnett. En betydelig del av vannledningsnettet som ble anlagt i regi av private andelsvannverk i perioden har dårlig standard. Lekkasjeomfanget er stort. For å unngå ytterligere aldring av ledningsnettet og akkumulering av saneringsbehovet, må utskiftingstakten opp på et betydelig høyere nivå enn det som hittil har vært tilfelle. Forsyningsopplegget og kapasiteten i vannledningsnettet som har bakgrunn i de private vannverkene, bør oppgraderes i en del områder i samband med sanering av vannledningsnettet. Ca 38 % av kommunens innbyggere (dvs. ca 5500 personer) betjenes av separate avløpsanlegg. Grunnforholdene i kommunen er generelt lite egnet til infiltrasjon av avløpsvann. De separate avløpsanleggene som ble anlagt før og under Mjøsaksjonen, er for en stor del i dårlig stand og medfører forurensning. Det er behov for opprydding innenfor separate avløpsanlegg. I en del områder vil Side 1 av 124

8 løsningen være tilknytning til kommunale avløpsanlegg, mens i andre områder skal fortsatt benyttes separate avløpsløsninger. Renseanleggene i kommunen vil bli tilført økte belastninger som følge av tilknytning av nye områder mm. Særlig Lena renseanlegg vil bli tilført økte belastninger. Et viktig spørsmål er om Lena renseanlegg skal utvides og oppgraderes eller om anlegget skal legges ned og overføres til Skreia renseanlegg. EU's rammedirektiv for vann setter krav til at man skal oppnå god tilstand i vassdragene. Innen 2020/ 2021 skal god økologisk tilstand være oppnådd. Lenavassdraget ligger i landbruksområder og belastes i tillegg til jordbruksavrenning med utslipp fra kommunale og private avløpsanlegg. Hvilke tiltak som er nødvendig for å oppnå god økologisk status i hht EU s rammedirektiv skal utredes innen I Lenavassdraget vil dette kunne innebære omfattende tiltak innen de ulike sektorer inkl. kommunale avløpsanlegg. Med bakgrunn i disse forholdene er det viktig med samlet vurdering av tiltak innenfor vannforsyning og avløp. 1.3 HOVEDPLAN VANNFORSYNING Kommunal vannforsyning Generelt Vannforsyningen i Østre Toten skjer hovedsakelig fra Østre Toten vannverk og dels fra Sivesind vannverk. Østre Toten vannverk forsyner ca personer. Av dette forsynes ca personer gjennom eget forsyningsnett. Ca personer i Østre Toten og Vestre Toten forsynes gjennom Sivesind vannverks fordelingsnett. Videre leveres vann til Gjøvik kommunes Hasle vannverk som forsyner ca 14 husstander i området ved Steinsjå. Inkl. forsyning til institusjoner, skoler mm antas Østre Toten vannverk å forsyne ca personenheter (PE). Østre Toten vannverk Vannkilde for Østre Toten vannverk er Mjøsa med inntak på 195 m s dyp utenfor Kihlestrand. Vannverket ved Kihlestrand ble bygget i 1992 og ble oppgradert/ bygget om i 2000/ Vannverket ble godkjent av Mattilsynet Vannbehandlingen består av siling, desinfeksjon med UV og dosering av natriumhypokloritt samt dosering av vannglass for korrosjonskontroll. Østre Toten vannverk leverer vann med stabil og god vannkvalitet, kfr. dokumentasjon fra prøvetaking ved vannbehandlingsanlegget og på ledningsnettet. I råvannet (dvs. før vannbehandling) blir det jevnlig påvist tarmbakterier, men i lave konsentrasjoner. Vannkilden vurderes derfor ikke som en fullgod hygienisk barriere Side 2 av 124

9 NIVA utarbeidet i 2008 en sårbarhetsanalyse av vanninntakene til kommunale vannverk i Mjøsa, herunder inntaket til Østre Toten vannverk. Det ble ved hjelp av en matematisk strøm- og spredningsmodell simulert bakteriologiske forurensninger i Mjøsa. Beregningene viste at inntaket til Østre Toten vannverk er gunstig plassert, men ved sammenfallende uheldige omstendigheter kan inntaket likevel bli utsatt for bakteriologisk påvirkning fra utslipp fra kommunale renseanlegg mm. Kravet i Drikkevannsforskriften om 2 hygieniske barrierer ivaretas av inntaket / vannkvaliteten på dypt vann i Mjøsa og vannbehandlingen med 2 trinns desinfeksjon bestående av UV-bestråling og klorering. Vannkilden og vannbehandlingen er vurdert etter Norsk Vanns " Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis". Vurderingen viser at eksisterende vannbehandling er tilstrekkelig. Det er imidlertid behov for tiltak for å øke UV-dosen og få bedre kontroll over UV desinfeksjonen. Dette innebærer at styringsopplegget endres slik at det er ett mer UV-aggregater enn antall råvannspumper i drift. Det foreslås også mer omfattende overvåking for dokumentasjon av råvannskvaliteten mht. UV transmisjon. Vannkilden og inntaksanlegget har tilstrekkelig kapasitet i forhold til framtidige behov. Anlegg for krisevannforsyning fra Skjeppsjøen / Kjølsetsvea Østre Toten vannverk har opplegg for krisevannforsyning fra inntak i Skjeppsjøen via vannbehandlingsanlegget ved Kjølsethsvea. Forsyning fra Skjeppsjøen/ Kjølsetsvea kan skje til store deler av kommunen uten pumping. Krisevannkilden ved Skjeppsjøen har betydelig dårligere bruksmessig vannkvalitet enn hovedvannkilden Mjøsa, p.g.a. høyere fargetall/ innhold av humus. Det ble i 2008 vurdert en løsning hvor vannbehandlingsanlegget ved Kjølsetsvea bygges ut slik at forsyningen fra Skjeppsjøen/ Kjølsetsvea kan tas i bruk som parallell hovedvannforsyning til forsyningen fra Mjøsa / Kihlestrand. Ved denne løsningen ble det lagt til grunn at anlegget ved Kjølsetsvea skulle utvides med vannbehandling for fargefjerning/ reduksjon av humusinnhold i form av membranfiltrering mm. Ved evt. forsyning fra Skjeppsjøen / Kjølsetsvea vil man redusere energikostnadene i forhold til nåværende opplegg med forsyning fra Mjøsa. Besparelsen i energikostnader ved redusert pumping fra Mjøsa er imidlertid ikke så store at de vil dekke økte kapitalkostnader og driftskostnader ved en utbygging av vannbehandlingsanlegget ved Kjølsethsvea. Ut fra vurdering av investeringsbehovet innenfor vannforsyning og overordnet vurdering av sikkerheten i forsyningen, er en utbygging av parallell hovedvannforsyning fra Skjeppsjøen / Kjølsetsvea ikke prioritert i handlingsplanen. Anleggene for krisevannforsyning ved Skjeppsjøen/ Kjølsetsvea er viktig for sikkerheten i vannforsyningen. Anleggene skal beholdes og nødvendig vedlikehold skal utføres. Det er behov for å sanere store deler av vannledningen fra Skjeppsjøen via Kjølsetsvea og til Sluken. Videre er det behov for vedlikehold ved vannbehandlingsanlegget ved Kjølsetsvea mm. vannforsyning og avlop- rev docx Side 3 av 124

10 Fornyelse av vannledningsnettet Vannledningsnettet består av ca. 460 km kommunale vannledninger og er svært omfattende i forhold til antall abonnenter som forsynes. Årsaken er stort omfang av spredt bebyggelse som har kommunal vannforsyning. Nesten all bebyggelse i kommunen er tilknyttet kommunal vannforsyning. Store deler av vannledningsnettet ble anlagt i regi av private vannverk fra 1950 og utover. En betydelig del av disse vannledningene har relativt dårlig tilstand. Spesielt vannledninger av stål (galvaniserte rør ), tidlige plastrør ( unormert plast - dimensjonert for 6 bars trykk ), rør av grått støpejern og ledninger av asbestsement har stort fornyelsesbehov. Grått støpejern 13 % Duktilt støpejern 9 % Stålrør ( JUT, MGA og MST) 13 % PEL, unormert 11 % Asbestsemet 10 % PVC 24 % PEL, øvrig 8 % PE og PEH 12 % Figur Fordeling av kommunale vannledninger på materialtyper Det er behov for årlig å fornye ca. 8 km vannledninger for hindre uakseptabel økning i aldring av vannledningsnettet, dvs. årlig fornyelse av ca. 1,5 % av eksisterende kommunalt vannledningsnett. Figur Brudd på hovedvannledning ved Kjølsetsvea i Side 4 av 124

11 Behov for sanering / nye VA- ledningsanlegg er stipulert å utgjøre en årlig kostnad på ca. 25 mill.kr/år (ekskl. mva.) framover. Kostnaden er inkl. avløpsledninger som legges i samme grøft som vannledningene. Konsekvenser dersom man ikke gjennomfører en betydelig økt sanering av vannledningsnettet vil bl.a. være at saneringsbehovet akkumuleres og man legger høye kostnader over på kommende generasjoner. Lekkasjer fra vannledninger Lekkasjetapet i forsyningssystemet ligger på ca. 54 % av vannproduksjonen. Lekkasjetapet fordelt på lengde vannledninger er likevel lavere enn i de fleste andre kommuner, kfr. at omfanget av kommunale vannledninger er svært høyt. Lekkasjene medfører uønsket høyt energiforbruk til pumping. Dårlig kvalitet på ledningsnettet medfører også økt risiko mht. forurensning av vannet under transport av vannet fram til abonnentene. Fordeling av energiforbruk innen VA % Kihlestrand vannverk 35 % 35 % Trykkøkere vannforsyning Renseanlegg 26 % Pumpestasjoner avløp Figur Fordeling av energiforbruk ved kommunale VA-anlegg i Samlet energiforbruk ved kommunale VA-anlegg var i 2010 ca. 7,1 mill. kwh. 30 % av energiforbruket brukes til pumpe av vann som lekker ut av vannledningene. (dvs ca. 2,0 mill. kwh/ år) Systematisering av data fra sonevannmålere viser at Lena sentrum, Skreia og Totenvika, Kapp sentrum og til dels Kolbu (områder som kan forsynes fra Sethneenga høydebasseng) er områder med høye lekkasjenivåer. Målsetting er å redusere lekkasjeandelen av vannproduksjonen fra dagens 54 % til ca 40 % fram til Dette tilsvarer at lekkasjetapet fordelt på lengde kommunale vannledninger skal reduseres fra gjennomsnittlig 0,08 l/s og km til 0,04 l/s og km, dvs. en halvering av lekkasjemengdene. Dette er en ambisiøs målsetting som krever: at arbeidet med lekkasjekontroll/ lekkasjereduksjon intensiveres. Det forutsettes opprettet et lekkasjelag som hovedsakelig skal arbeide med oppfølging av lekkasjer og lekkasjesøking økt sanering av kommunale vannledninger Side 5 av 124

12 økt sanering av private stikkledninger Figur Montering av vannkum for trykkreduksjon- og sonevannmåling i Fagerlundkrysset i 2011 Utbedring av private vannledninger (stikkledninger) er en viktig del av arbeidet med reduksjon av lekkasjer. Sanering av private vannledninger skal gjøres sammen med sanering av hovedvannledninger og / eller ved pålegg som enkeltvedtak etter regler i "Standard abonnementsvilkår for vann og avløp". Kapasitetsforhold i vannforsyningssystemet Det er opprettet en hydraulisk beregningsmodell som blant annet benyttes for beregning av kapasiteter i vannforsyningsnettet. Utførte beregninger viser generelt at Lena sentrum og industriområdet på Krabyskogen stort sett har tilfredsstillende kapasitet mht. brannvannforsyning. På Skreia og Kapp er brannvannkapasiteten lavere enn ønskelig. På Skreia vil man gjennom å legge om forsyningen etter bygging av nytt Sluken høydebasseng øke brannvannkapasiteten betydelig. På Kapp er det behov for mer omfattende tiltak. Tiltak for å øke brannvannkapasiteten er nødvendig i forbindelse med aktuelle utbygginger. Alternative løsninger er vurdert. Bygging av nytt høydebasseng med tilhørende vannledninger er lagt til grunn ut fra forsyningssikkerhet og driftsmessige forhold. Tiltak for å øke brannvannskapasiteter i forbindelse med utbygginger finansieres av utbyggerne eller av utbyggere i samarbeid med kommunen. I mange andre områder er det liten eller ingen kapasitet for brannvannforsyning gjennom vannforsyningsnettet. Mange hydranter er etablert i områder der ledningsnettet ikke har kapasitet for brannvannforsyning. I disse områdene legges det til grunn at brannvann skaffes gjennom brannvesenets tankbil. Kapasiteten i forsyningen mot Kolbu gjennom pumpeanleggene ved Schøll, Borglund og Fjeldstad er til tider fullt utnyttet. Ny vannledningsforbindelse slik at det etableres en alternativ forsyningsmulighet fra Lensbygda mot Kolbu og Sethneenga er under etablering. Dette skjer i samband med fornyelse av eksisterende vannledninger og legging av avløpsledninger slik at eksisterende bebyggelse kan tilknyttes kommunalt avløp og Fjellvoll renseanlegg og Lund Ruud renseanlegg kan legges ned og overføres til Lena eller evt. Skreia renseanlegg Side 6 av 124

13 I Totenvika er det utarbeidet en rammeplan for vannforsyning, kfr. planlagt oppgradering av fv 33 som medfører behov for omlegging av vannledninger syd for Totenvika kirke. Forsyningen i høyereliggende områder er i dag sårbar for strømstans og kapasiteten på forsyningen er lav. Forsyningen til disse områdene skal bindes sammen i et felles ledningsnett og det skal etableres et nytt høydebasseng som kan dekke forsyningen mellom Helgestad og Hammerstad. Dette gjennomføres i samband med sanering/ fornyelse av vannledninger i området. Nytt forsyningssystem innebærer videre at sone med lavere vanntrykk etableres nedenfor fylkesveg 33. Dette vil være gunstig lekkasjemessig mm. Dagens vannforsyning mot Nordlia og Steinsjå er sårbar. Tilførselen fra Apelsvoll høydebasseng mot Nordlia har begrenset kapasitet, og vannledningene har saneringsbehov. Ved utbygginger som fører til særlig større vannforbruk vil kapasiteten måtte økes. En sjøledning fra Kapp eller Kihlestrand og nordover til Askjum vurderes å være en aktuell løsning. Tiltaket er forutsatt utført i perioden Sikring av vannkvaliteten fram til abonnentene Det skal legges vekt på å ha betryggende kontroll med vannkvaliteten i ledningsnettet fram til abonnentene, dvs. redusere risiko for innsug av forurensninger etc. på ledningsnettet. I dette inngår ulike tiltak som rutiner i situasjoner der det har forekommet trykkløst nett, oppfølging av vannkummer / brannkummer for å redusere risiko for innsug og oppfølging/ innføring av krav til tilbakeslagssikring hos abonnenter mm. Andre forhold Vannforsynings- og avløpssystemene representerer svært store verdier. Det skal legges økt vekt på dokumentasjon av systemene. Videre skal servicenivået overfor abonnentene utvikles videre Sivesind vannverk Sivesind vannverk er et privat vannverk som har abonnenter både i Østre Toten kommune og Vestre Toten kommune. Vannverket forsyner om lag 3300 personer hvorav ca. 900 personer i Østre Toten kommune. Vannverket kjøper i dag vann fra Østre Toten kommunale vannverk. Sivesind vannverk har bl.a. ansvar for vannforsyning og brannvannforsyning til mange institusjoner som skoler, sykehjem og sykehus i de 2 kommunene. I Østre Toten forsyner Sivesind vannverk Kolbu sentrum og Kolbu skole mm. Sivesind vannverk er ikke godkjent i hht til Drikkevannsforskriften. Østre Toten kommune ønsker å innlede forhandlinger med sikte på å overta de deler av Sivesind vannverk som ligger i Østre Toten. Dette skal samordnes med tilsvarende overtakelse i Vestre Toten kommune. Ved kommunal overtagelse av vannverket vil en legge til rette for felles standard for vannforsyningen i kommunen mht. drift, sikkerhet etc. og mht. brannvannforsyning mm Side 7 av 124

14 1.4 HOVEDPLAN AVLØP Generelt Hovedplan avløp gir oversikt over forurensningssituasjonen og eksisterende avløpsforhold i kommunen. Tiltaksdelen i denne planen gjelder kommunale avløpsanlegg og avløpsanlegg i spredt bebyggelse og omfatter ikke tiltak innen landbruk. Planen vurderer omfanget av utslipp forurensning av vassdragene fra ulike bidragsytere til inkl. landbruk. Hovedmålet med avløpsvirksomheten i kommunen er å unngå at forurensning og sjenerende forhold oppstår som følge av avløps- og overvannshåndtering. Forurensningssituasjonen I forbindelse med planarbeidet er utførte undersøkelser i Lenaelva gjennomgått / systematisert. Det er registrert tydelig forbedring av forurensningssituasjonen i Lenaelva de senere år. Dette som følge av nye kommunale avløpsanlegg, tilknytning av industri til kommunale renseanlegg, nedleggelse av utslippet fra NOPO på Lena samt tiltak innenfor landbruk. Det har medført at Lenaelva nå vurderes som en god fiskeelv. Kommunedelplan for vassdragsforvaltning angir følgende generelle målsettinger for vannkvalitet i vassdragene: Innen utgangen av 2020 skal vassdrag og vassdragsnære arealer ha en god økologisk status i hht. Vannforskriften, og framstå som rene, levende og mangfoldige økosystem. Vassdragene skal bidra til trivsel og grunnlag for økt bosetting og næringsutvikling i kommunen. Vassdragsforbundet for Mjøsa har angitt detaljerte målsettinger til bakteriologiske vannkvalitet mm. Forurensningssituasjonen i Mjøsa mht sentrale parametere for forurensning fra avløpsanlegg er tilfredsstillende. Tilstanden i Lenaelva ble av NIVA i 2009 samlet vurdert i klasse "moderat", kfr. sammenstilling under fra NIVA's Mjøsrapport for Begroing Bunndyr Tot-P Tot-N Totalt Lenaelva G-M M M SD M Tilstandsklasser: Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Karakterisering av vassdragene i forbindelse med Vanndirektivet pågår og skal foreligge i løpet av Lenaelva gjennom bebygde områder / jordbruksområder og elver og større bekker som har en del av sitt nedslagsfelt på dyrket mark er i all hovedsak karakterisert som moderat økologisk tilstand Side 8 av 124

15 EU s rammedirektiv for vann innebærer at innen 2015 skal det foreligge planer for hvordan god økologisk tilstand skal oppnås, og innen 2021 skal god økologisk status oppnås i vassdragene.. Foreliggende grunnlag tyder på at forurensningssituasjonen ikke er tilfredsstillende. Lenaelva og mindre elver/ bekker tilfredsstiller ikke målsettinger om god tilstand i vassdragene. Mht. forurensning av tarmbakterier karakteriseres Lenaelva med sidebekker i tilstandsklasse dårlig. Elver og bekker har i dag en vannkvalitet som karakteriseres som mindre egnet eller ikke egnet til bruksformål som bading/ rekreasjon og jordvanning. Lenaelva renner gjennom landbruksområder og belastes med utslipp fra kommunale og private avløpsanlegg samt landbruk. Antagelig vil det vil være behov for å redusere utslippene fra alle sektorer (landbruk, kommunale og private avløpsanlegg) for å nå målsettinger om god tilstand. I tillegg bør det være ønskelig å øke og kontrollere minstevannføringene i Lenaelva. Tiltak skal avklares gjennom Kommunedelplan for vassdragsforvaltning og Forvaltningsplan og Tiltaksplan for vannområde Glomma. Kommunale avløpsrenseanlegg og separate avløpsanlegg er viktige bidragsytere til bakteriologisk forurensning i vassdragene. Avrenning fra landbruk og diffus overflateavrenning er også betydelige bidragsytere, spesielt ved stor avrenning/ vannføring. Mht utslipp av fosfor skjer de største tilførslene fra landbruk og separate avløpsanlegg. De kommunale avløpsanleggene har beskjedne utslipp i forhold til samlede tilførsler over året til Mjøsa og i Lenavassdraget, kfr figuren under. Ved lave vannføringer i Lenaelva bidrar imidlertid de kommunale renseanleggene med betydelige andel av forurensningsbelastninger i Lenaelva. Figur Beregnet utslipp av biotilgjengelig fosfor i Lenavassdraget ( kg bio - P/ år) Opprydding i områder med separate avløpsanlegg Ca 38 % av kommunens innbyggere er tilknyttet separate avløpsanlegg (ca 5500 personer). Grunnforholdene er generelt lite egnet mht. infiltrasjon Side 9 av 124

16 Ca 2600 boliger i kommunen har separate avløpsanlegg. En betydelig andel av anleggene har direkte utslipp etter slamavskiller eller er infiltrasjonsanlegg med tvilsom standard/ funksjonsevne. Kontroll og oppfølging av separate avløpsanlegg har ikke vært gjort siden Mjøsaksjonen. Kommunen er forurensningsmyndighet for utslipp av avløpsvann fra anlegg tilknyttet mindre enn 2000 PE. Opprydding innenfor separate avløpsanlegg er nødvendig for å innfri målsettinger for vannkvalitet i vassdragene. Opprydding kan skje enten i form av tilknytning til kommunale avløpsanlegg eller ved lokale løsninger. Tilknytning til kommunale avløpsanlegg vurderes som den beste løsningen for resipientene og bør prioriteres der det er økonomisk gjennomførbart. Kommunen skal engasjere seg i opprydding innenfor separate avløpsanlegg. En egen stilling er opprettet f.o.m for å arbeide med dette. Opprydding i avløpsforholdene skal vurderes i sammenheng med sanering av vannledninger. Det skal gjennomføres registrering / kartlegging av eksisterende separate avløpsanlegg. Videre skal det utarbeides områdevise saneringsplaner/ rammeplaner for å vurdere løsninger i sammenheng for større områder. Kommunens oppfølging finansieres gjennom kontrollgebyr. Tiltak skal finansieres av anleggseiere. Det legges til grunn at opprydding innenfor separate avløpsanlegg i hele kommunen i hovedsak skal være utført innen Tiltak innenfor kommunale avløpsanlegg Ca PE er tilknyttet de kommunale renseanleggene, kfr. tabellen på neste side. Av dette er ca 9000 bosatte personer, dvs. at ca. 62% av befolkningen i Østre Toten kommune er tilknyttet kommunale avløpsanlegg. Den øvrige del av tilknytningene utgjøres av industri og utslipp fra arbeidsplasser, skoler mm. Hydraulisk belastning til Skreia renseanlegg fra KIMs er antatt til ca 2500 pe, mens organisk belastning fra KIM's tilsvarer ca pe. Kommunen har i dag 7 renseanlegg. 4 av disse har Lenaelva som resipient. Alle renseanleggene er mekanisk biologisk kjemiske renseanlegg. Fjellvoll renseanlegg tilfredsstiller ikke dagens krav til standard verken mht. drift eller arbeidsmiljø. Renseanlegget forutsettes lagt ned og skal overføres til Lena ra. Vignes renseanlegg i Totenvika ble lagt ned i Dette var et våtmarksfilter som ble bygd som forsøksanlegg og som ikke fungerte tilfredsstillende. Tabell Oversikt kommunale renseanlegg Renseanlegg Tilknytninger (hydrauliske PE) Forurensningsmyndighet Resipient Skreia Fylkesmannen Mjøsa Lena (inkl Fjellvold) Fylkesmannen Lenaelva Fjellvold 140 Kommunen Lenaelva Lund Ruud 220 Kommunen Lenaelva Kapp Fylkesmannen Mjøsa Kolbu 840 Kommunen Lenaelva Nordlia 550 Kommunen Mjøsa Steinsjå (Rambekk renseanlegg) 30 Mjøsa Sum Side 10 av 124

17 Renseanleggene, med unntak av Fjellvoll, er i god stand og har gode renseresultater. Rensekrav, som fastsettes av Fylkesmannen for de større renseanleggene tilfredsstilles. Renseanleggene mottar årlig ca m 3 septikslam fra separate avløpsanlegg. Videre behandling av avvannet slam med hygienisering, stabilisering og tørking skjer ved Rambekk renseanlegg. Lenaelva har i perioder lave vannføringer. Resipientkapasiteten er derfor begrenset. De kommunale renseanleggene med utslipp til den øvre del av Lenaelva (ovenfor Håjen) skal legges ned. Fjellvoll renseanlegg og Lund Ruud renseanlegg planlegges overført i til Lena i Dette skjer i forbindelse med fornyelse av vannledninger og framlegging av spillvannledninger slik at bebyggelse langs overføringsledningene kan tilknyttes kommunale avløpsanlegg. Etter hvert planlegges også Kolbu renseanlegg og Lena renseanlegg lagt ned og overført til Skreia. Tilknytning av områder til kommunale avløpsanlegg I løpet av perioden fram til 2017 planlegges følgende områder tilknyttet kommunalt avløp: Soplimroa Område Hoelshøgda Bråstaddalen - Lund/ Ruud Gransmarka og område ved Bjerke Olterud - Owren Kapp- Kapphøgda og Grøttberg Bjørnsgård skole - Haugskrysset Områder i Totenvika Dette innebærer at ca. 300 boliger områder med problematiske avløpsforhold kan tilknyttes kommunale avløpsanlegg. Områder som er foreslått knyttet til kommunale avløpsanlegg etter 2017 omfatter ca 600 boliger, kfr. oversiktskart som viser aktuelle områder. Investeringsbehov for tilknytning av "nye" område er samlet beregnet til ca. 137 mill. kr ekskl. mva. Tilknytningsgraden ved kommunale avløpsanlegg etter at dette er utført, vil øke fra ca. 62 % i dag til 75 % regnet i forhold til antall boliger. Arbeidene med tilknytning av disse områdene vil foregå også etter planperioden som går fram til Tilknytning av nye områder til kommunalt avløp vil medføre relativt omfattende sanering av vannledninger. Det kan ved sanering av vannledninger utenom disse områdene bli aktuelt med tilknytninger til kommunale avløpsanlegg også for andre områder. Dette avklares i forbindelse med utarbeidelse av områdevise rammeplaner/ saneringsplaner Side 11 av 124

18 Overføring av Kolbu renseanlegg til Lena renseanlegg forutsetter overføring fra Lena til Skreia renseanlegg eller kapasitetsutvidelse ved Lena renseanlegg. Kolbu renseanlegg skal beholdes inntil tiltak med overføring fra Lena til Skreia ra er utført. Framtidige løsninger for Lena og Skreia renseanlegg Lena renseanlegg ble bygget i 1973 og ble utvidet/ bygget om i 1980: Blant annet ble renseprosessen endret fra simultanfelling til etterfelling og det ble bygget servicedel. Renseanlegget er preget av års sammenhengende drift. Det innebærer behov for en relativt omfattende fornyelse. Skreia renseanlegg mottar forrenset prosessavløpsvann fra Kims. Det er ønskelig for Kims å legge ned sitt renseanlegg og overføre urenset prosessavløpsvann til Skreia renseanlegg. Dette vil i tilfelle medføre stor økning av organisk belastning som renseanlegget i dag ikke har kapasitet for. Det er vurdert 2 alternativer for Lena og Skreia renseanlegg, kfr egen rapport "Vurdering av framtidig status for Lena renseanlegg": Alternativ 1: Beholde Lena renseanlegg Alternativ 2: Overføring av Lena renseanlegg til Skreia renseanlegg Lena renseanlegg utvides for å ha kapasitet for framtidige belastninger og rehabiliteres/ moderniseres. Utbygging av Skreia renseanlegg for å ta belastninger fra Lena renseanlegg samt avløpsvann fra KIM's. Anlegget utvides med desinfeksjon av renset avløpsvann for å bidra til å oppnå målsetting for bakteriologisk vannkvalitet i Lenaelva Skreia renseanlegg beholdes uten tiltak. Eksisterende forrenseanlegg ved KIM's opprettholdes. Eksisterende biologisk forrensing ved KIM's legges ned. Bygging av overføringsledninger og pumpestasjoner for overføring fra Lena renseanlegg til Skreia renseanlegg Alternativ 1: Alternativ 2: Kostnader (mill. kr ekskl mva) Beholde Lena ra Overføring av Lena ra Investeringskostnad - samlet Investeringskostnad - kommunens andel Årskostnad - samlet 7,8 11,0 Årskostnad - kommunens andel 7,0 7,7 Kommunens investeringskostnader er beregnet å bli ca. 38 mill. kr høyere for løsning med overføring av Lena renseanlegg (alternativ 2) enn der Lena renseanlegg beholdes (alternativ 1). Årskostnader for løsning med overføring av Lena renseanlegg er beregnet å bli 0,7 mill. kr høyere ved rentenivå 3,5 %. Det tilsvarer anslagsvis en økning på 3 % av nåværende totale årskostnader innen avløp i kommunen. Pga. reduserte driftskostnader ved løsning med ett renseanlegg er altså økningen i årskostnader begrenset. Løsningen med overføring fra Lena til Skreia renseanlegg har fordeler som ikke framgår av økonomiske beregninger knyttet til at Mjøsa er en bedre resipient og at Lena renseanlegg har ugunstig beliggenhet i forhold til bebyggelse. Overføring til Skreia vurderes også å legge bedre til Side 12 av 124

19 rette for næringsutvikling. Hovedplan VA legger på denne bakgrunn til grunn at det skal etableres overføring fra Lena til Skreia og at Lena renseanlegg dermed skal legges ned. Dette forutsetter at man får til en tilfredsstillende avtale for samarbeid / finansiering med KIMs. Videre at man får nødvendig utslippstillatelse og tillatelse til utvidelse av Skreia renseanlegg i forhold til naturreservatet. Dette må avklares med Fylkesmannen. For å bidra til forurensningsmessig gode løsninger har Fylkesmannen ved tilsvarende store utbygginger i noen tilfeller tildelt kommuner skjønnsmidler. Det bør undersøkes om det kan bli aktuelt i dette tilfellet. Løsninger for overvann Det skal legges vekt på at tilførsel av overvann til ledningsnett skal begrenses og overvann skal håndteres lokalt der det er mulig. Ved fortetting og utbygging av nye områder skal overvannshåndteringen planlegges og utføres på en slik måte at overvannet ikke overbelaster eksisterende system og slik at man unngår ulemper eller skader på nedenforliggende områder. Planlegging av overvannshåndtering må samordnes med arealplanlegging, det vil si at prinsipper eller løsninger for håndtering av overvann bør vurderes og fastsettes i arealplaner (kommuneplan/ evt. kommunedelplan/ reguleringsplan). I en del områder vil det være behov for å utarbeide egne planer for overvannshåndtering før utbygging/ fortetting kan finne sted. Det er behov for å klargjøre ansvar for koordinering og samordning av kommunens oppfølging av "overvann og flom". Klimaendringer oppfølging innen VA Framtidige klimaendringer vi gi økte nedbørsmengder og intensiteter. Klimaproblemstillinger i forhold til vann- og avløpsanlegg er behandlet i et eget kapittel. Det er viktig å følge opp vannkildene, overvåke / begrense fremmedvannstilførsel i spillvannsledninger samt å velge overvannsløsninger som begrenser tilrenning til overvannssystemer. Ved bygging av nye anlegg må det utføres flomrisikovurderinger. Forventet temperaturøkning vil påvirke forhold i innsjøer herunder Mjøsa. I forbindelse med vannforsyning vil klimatiltak bestå av: Oppfølging / overvåking av råvannskvaliteten ved vannverket Løpende vurdere vannbehandlingen i forhold til evt. endring av risikoforhold og vannkvalitet i Mjøsa Andre forhold Kommunen er forurensningsmyndighet for utslipp opp til 2000 personekvivalenter. Videre er kommunen forurensningsmyndighet for påslipp til kommunale avløpsanlegg og for utslipp av oljeholdig avløpsvann, kfr. Forurensningsforskriften. Kommunens ansvar som forurensningsmyndighet for utslipp av oljeholdig avløpsvann skal følges Side 13 av 124

20 opp bl.a. ved at det etableres et register over alle anlegg som innebærer utslipp av oljeholdig avløpsvann. Det skal også legges vekt på oppfølging av påslipp til kommunalt avløpsnett fra spesielle virksomheter, kfr. bestemmelsene i Forurensningsforskriften 15 A. Miljøgifter og andre stoffer som skaper problemer i resipienten eller for avløpsanleggene, skal i størst mulig grad fjernes ved kilden. Krav i forskriftene til tungmetallinnholdet i slam ved renseanleggene tilfredsstilles i dag. Finansiering av hovedanlegg for VA til nye utbyggingsområder Det vil ikke være mulig å finansiere hovedledninger til utbyggingsområder med et rimelig nivå på vann- og avløpsgebyrene. Framføring av hovedledninger og internt ledningsnett i utbyggingsområder, skal derfor normalt bekostes gjennom utbyggingene og ikke gjennom VAgebyrer. Dette gjelder også framføring av brannvann samt evt. pumpestasjoner og trykkøkningsstasjoner som skal betjene lokale utbyggingsområder. 1.5 HANDLINGSPLAN FOR KOMMUNALE VANNFORSYNINGS- OG AVLØPSANLEGG De viktigste anleggstiltakene i perioden er: Tiltak Kortfattet begrunnelse VA anlegg til Kapphøgda og Grøttberg Tilrettelegging av hovedanlegg for VA til utbyggingsområdene Kapphøgda og Grøttberg Fornyelse av vannledninger Opprydding innenfor separate avløpsanlegg, tilknytning til kommunale avløpsanlegg Ledningsanlegg fra Bråstad til Lund- Ruud Opprydding innenfor separate avløpsanlegg, tilknytning Ledningsanlegg Kleiva - Smeby og tilknytning Gransmarka og Bjerke av eksisterende bebyggelse til kommunale avløpsanlegg Nedlegging av Fjellvoll renseanlegg og Lund Ruud renseanlegg Sørge for nødvendig økt kapasitet og sikkerhet i vannforsyningen til Kolbu Fornyelse av vannledninger Ledningsanlegg Olterud-Faråsbrua- Ovren langs fv 73 Opprydding innenfor separate avløpsanlegg, tilknytning av eksisterende bebyggelse til kommunale Ledningsanlegg/ tilknytning Bjørnsgård skole avløpsanlegg Fornyelse av vannledninger - Haugkrysset Nytt høydebasseng ved Sluken Nødvendig fornyelse av eksisterende anlegg. Tilrettelegge for nødvendig økning av kapasitet for brannvannsuttak i Skreiaområdet Vannledning Lae Larsbakken og utbedring av trykkøker Labo Generell fornyelse av vannledninger og framføring av avløpsledninger. Tiltak avklares gjennom saneringsplaner Fornyelse av vannledninger, tilrettelegge for nye forsyningssituasjon der Larsbakken trykkøker legges ned Redusere energiforbruk Fornyelse av vannledninger Opprydding innenfor separate avløpsanlegg Side 14 av 124

21 Tiltak Kortfattet begrunnelse Ledningsanlegg Totenvika langs fv 33VAanlegg i Totenvika, kfr rammeplan Bygging av høydebasseng mm Etablering av overføring fra Lena til Skreia og ombygging/ utvidelse av Skreia renseanlegg alternativt ombygging ved Lena renseanlegg Fornyelse av vannledninger Nødvendig omlegging i forbindelse med ny fv 33. Økt sikkerhet /kapasitet i vannforsyningen Opprydding innenfor separate avløpsanlegg, tilknytning av eksist. bebyggelse til kommunale avløpsanlegg Tilrettelegging for framtidige belastninger/ forhold I tillegg gjennomføres generelle tiltak for oppfølging av viktige forhold innenfor vannforsyning og avløp: Felles Vannforsyning Videre utvikling av servicenivået overfor abonnentene. Økt vekt på dokumentasjon av vannforsynings- og avløpssystemene Utførelse år Hele perioden Avløp Oppfølging av vannbehandling ved vannverket Tiltak for å bedre kontrollen med vannkvaliteten i vannledningsnettet / redusere risiko for innsug av forurensninger i vannforsyningssystemet. (kfr. tabell 6.4.3) Oppfølging av tilstand på viktige hovedvannledninger av duktilt støpejern Opprydding i områder med separate avløpsanlegg Oppfølging av kommunens oppgaver som forurensningsmyndighet Oppfølging av påslippsforhold overfor bedrifter Tiltakene som er forutsatt gjennomført etter 2017 skal vurderes og prioriteres ved rullering av handlingsplanen. Kostnader er basert på prisnivå 2012 og er angitt uten mva. Handlingsplanen innebærer investeringer innen kommunal vannforsyning og avløp på ca 216 mill. kr. (ekskl. mva) i perioden , kfr. handlingsplanen på neste side og figur Figur Årlige investeringer fordelt på vannforsyning og avløp i perioden (ekskl. mva) Side 15 av 124

22 Handlingsplan år Versjon Tiltak nr. Beskrivelse av tiltak Prosjektkostnad (mill.kr) Tiltak Sum Kommentarer Vann Avløp Vann Avløp Vann Avløp Vann Avløp Vann Avløp Vann Avløp Vann Avløp Generelle tiltak vannforsyning og avløp Nye biler 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 1,2 - Tiltak avløpsanlegg - Pumpestasjon og VA-ledninger Soplimroa 2,0 X 2,0 Forprosjekt overføring Lena - Skreia ra 0,6 0,6 Ombygging Skreia renseanlegg Forutsetter samarbeid med Kims. Dersom kapasiteten skal økes med ytterligere PE organisk beslastning for evt framtidig industri, er kostnader beregnet å øke med mill. kr 0,3 0,5 12,0 11,0 23,8 Overføringsanlegg Lena ra til Skreia ra 0,2 1,0 19,0 20,2 24,0 Tiltak vannforsyningsanlegg Vannledning Lena ungdomskole - Vallejordet 7,0 X 7,0 Vannledning Hoff barnehage- Vallejordet (brannvann) 7,0 7,0 Delfinans. av Bygg og eiendom /2,5 mill.) Vannledning Jernbanetraseen - Vallejordet 2,0 4,0 6,0 Tillegg ca 2.0 mill. fra SVV Nytt høydebasseng Sluken inkl. styringskum ved Smitborg 2,0 1,5 3,5 Kostn. avhenger av utførelse/ vol. basseng Utbedring pumpestasjon Labo 0,5 0,5 Vannledning Lae -Larsbakken 2,0 2,0 Vannforsyning i Kapp, høydebasseng og ledningsanlegg 7,0 7,0 Forutsetter bygging sav ny høydebasseng i Kapp Vannledning Kvikstad - Sethneenga 7,0 7,0 Vannledning Vilberg - Kleiva, ombygging Vilberg tø 4,7 4,7 4,7 Vannledning Kleiva- Lensbygda hb 5,0 Rehabilitering vannledninger Skjeppsjøen- Kjølsetsvea - Sluken 5,2 5,2 Vannledning Kapp - Nordlia, sjøledning 11,5 Tilknytning eksist. bebyggelse til avløpsanlegg, fornyelse av vannledningsnett, Kapp Dukkemuseum - Kapphøgda industrifelt 2,5 3,5 6,0 Kapphøgda industrifelt - Grøtberg 2,0 2,0 Bjørnsgård skole - Haugkrysset 3,5 3,5 7,0 Ledningsanlegg Kolbu Kvikstad - Bråstad - Fjellvoll (etappe 3) 4,9 5,5 10,4 Finansiert 2011 Ledningsanlegg Bråstad til Lund - Ruud RA (etappe 4 og 5) 5,7 5,4 11,1 Ledningsanlegg Kleiva - Smeby 3,0 3,0 6,0 Tilknytning Gransmarka - Ødemark 2,0 4,0 6,0 Tilknytning Bjerke, inkl ny trykkøker Bjerke, Bjerkengen trykkøker utgår 2,0 2,0 Kostnader må oppdateres - Totenvika - Totenvika etappe 1 (langs FV 33) 6,0 1,0 6,0 1,0 14,0 Delfinasieres av Statens Vegvesen Totenvika etappe 2, nytt høydebasseng og felles trykkøker 5,4 5,4 Totenvika etappe 3 (egne vannledn. utenom randsoner avløp) 6,5 6,5 13,0 Tilknytning Taraldrud 4,5 4,5 9,0 Tilknytning Vignes Øvre 5,0 5,0 Tilknytning Skramstad - Snekkerbakken og Håkensbakken - Tangen 2,0 2,0 - Ledningsanlegg Olterud- Faraasbrua-Ovren 3,0 3,0 6,0 Overføring Kolbu ra - Lena ra, prosjektering 0,5 0,5 Overføring Kolbu ra - Lena ra, 1. etappe - 1,0 2,5 Overføring Kolbu ra - Lena ra, 2. og 3. etappe - 5,5 5,5 - - Fornye vannledningsnett, tilknytning avløpsanlegg (tiltak avklares gjennom saneringsplaner mm) - Fornying av vannledningsnett/ med tilknytn. til avløpsanlegg mm 1,8 3,8 2,0 2,5 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 26,1 8,0 8,0 Bygges når Lena renseanlegg er utvidet, evt overføring til Skreia er etablert Sum vannforsyning 22,5 21,4 24,4 15,9 19,2 16,4 119,8 42,7 Sum avløp 15,5 10,1 15,1 18,5 17,7 25,5 102,4 47,0 Samlet sum 38,0 31,5 39,5 34,4 36,9 41,9 222,2

23 1.6 BEREGNET UTVIKLING I GEBYRER Det er beregnet utvikling av framtidige gebyrer for vannforsyning og avløp ved gjennomføring av handlingsplanen. Beregnede årskostnader gir grunnlag for vurdering av framtidige gebyrer. Årskostnadene framkommer som summen av driftskostnader ( inkl administrasjonskostnader) og kapitalkostnader (dvs. renter og avskrivninger). I figur og er gebyrinntektene i 2011 benyttet som grunnlag ved beregning av relative framtidige kostnader. Beregningene er basert bl.a. på følgende forutsetninger: Beregninger er utført for 2 rentenivåer: o Dagens nivå, dvs. kalkulasjonsrente 3,2 % o Ved økt rentenivå, kalkulasjonsrente 6%. Prisnivå er forutsatt Generell prisstigning vil komme i tillegg til beregnede kostnader for framtidige tiltak og driftskostnader For avløp der det forutsettes lagt ned renseanlegg er driftskostnader redusert for dette. Øvrige driftskostnader er forutsatt på samme nivå som i Vannforsyning Beregnede relative årskostnader for vann går fram av figur Figur Beregnet utvikling i årskostnader/ gebyrer for vannforsyning ved gjennomføring av handlingsplanen ved ulike rentenivåer angitt relativt i forhold til gebyrinntekter i For vann antas framtidige tilknytninger å bli noenlunde som i dag. Fram til ca vil vanngebyrene med dagens rentenivå ligge omtrent på dagens nivå. Som følge av stort behov for sanering av vannledninger vil gebyrene øke fra Ved gjennomføring av handlingsplanen forventes i 2020 gebyrnivået for vann med dagens rentenivå ca 30 % høyere enn i dag. Ved rentenivå 6 % er beregnet gebyrnivå ca 50 % høyere enn i dag Side 17 av 124

24 Avløp Beregnede relative årskostnader og gebyrer for avløp går fram av figur Figur Beregnet utvikling i årskostnader og gebyrer for avløp ved gjennomføring av handlingsplanen ved ulike rentenivåer og angitt relativt i forhold til gebyrinntekter i For avløp vil det etter hver som ledningsnettet utvides bli flere tilknyttet og dermed flere å fordele kostnadene på. Samtidig vil man oppnå reduserte driftskostnader for renseanlegg. I den nedre del av figur er det tatt hensyn til dette. Med nåværende rentenivå innebærer gjennomføring av handlingsplanen at avløpsgebyrene vil ligge omtrent på samme nivå som i dag. Ved evt. økning av nivået på den kalkulatoriske renten til 6 % (dagens nivå er 3,2 %) kan det antydes økning i avløpsgebyrer på % i 2020 i forhold til dagens nivå Side 18 av 124

25 2 INNLEDNING 2.1 GJENNOMFØRING AV PLANARBEIDENE Hensikten med Hovedplan vannforsyning og avløp er å gi samlet oversikt over eksisterende og framtidige vannforsynings- og avløpsforhold i Østre Toten kommune. Basert på kommunens målsettinger presenteres en plan for fremtidig utbygging av VA-anlegg med tilhørende investeringsbehov. Hovedplan vannforsyning og avløp er utarbeidet av en arbeidsgruppe ved Teknisk Drift i Østre Toten kommune i samarbeid med Norconsult as. Kapitler nr. 14 og 15 som omhandler oppfølging av private avløpsanlegg og kommunen som forurensningsmyndighet, er utarbeidet av Samfunnsenheten i kommunen. Planen er en revisjon av foreliggende hovedplan VA fra Styringsgruppe for planarbeidene har vært Teknisk utvalg. Planen er gjennomgått administrativt i kommunen før den legges fram for politisk behandling. 2.2 TILTAK GJENNOMFØRT I PERIODEN Fra forrige hovedplan vannforsyning og avløp ble utarbeidet i 2008 har Østre Toten kommune gjennomført betydelige tiltak ved de kommunale VA-anleggene. De viktigste tiltak som er gjennomført eller er under utførelse: Ledningsanlegg langs fv 73 Stange- Olterud. Tilrettelegger for at bebyggelsen i Skreien kan tilknyttes kommunale avløpsanlegg samt sanering av vannledninger Utført i forbindelse med etablering av gang-sykkelveg. Ledningsanlegg Potteridalen Smeby - Hoelshøgda. Tilrettelegger for nedlegging av Fjellvold renseanlegg, tilknytning av bebyggelse til kommunale avløp samt sanering av vannledninger. Ledningsanlegg Vignes Trogstad. Pumpeanlegg for spillvann slik at bl.a Vignes renseanlegg er nedlagt Ombygging av slambehandling ved Lena renseanlegg Der er videre igangsatt kartlegging/ kontroll av separate avløpsanlegg som finansieres gjennom kontrollgebyr med sikte på opprydding innenfor separate anlegg enten ved pålegg om utbedring eller tilknytning til kommunalt nett Side 19 av 124

26 3 PLANFORUTSETNINGER 3.1 PLANSTATUS OG GENERELLE PLANFORUTSETNINGER Kommuneplanen er det øverste leddet i det kommunale plansystemet. Kommunedelplan for vassdragsforvaltning er den overordnede planen for vassdrag i kommune, herunder vannforsyning og forurensning i vassdrag. Planen er under revisjon. Hovedplan vannforsyning og avløp er en sektorplan for vannforsynings- og avløpsvirksomheten i kommunen. Hovedplan vannforsyning og avløp skal forholde seg til de premisser som legges i kommuneplanen og er en del av arbeidene med revisjon av kommunedelplan for vassdragsforvaltning. Hovedplan vannforsyning og avløp skal gi en oversikt over vannforsyning og avløp i kommunen. Basert på kommunens målsettinger presenteres opplegg for utbygging av VAanlegg med tilhørende investeringsbehov og konsekvenser for gebyrer. Hovedplan vannforsyning og avløp inneholder handlingsplan og økonomiplan som skal rulleres årlig. Hovedplanen revideres i forbindelse med revidering av kommuneplanen eller når endringer i overordnede mål gjør det nødvendig Hovedplanen utarbeides på grunnlag av dagens kjennskap til forholdene innenfor vannforsyning og avløp. På områder hvor det er påkrevet med videre undersøkelser og vurderinger, må planarbeidet kompletteres. Planperiode er Hovedplanen skal dekke flere formål: Samordning mot kommunens øvrige planer Strategiske vurderinger med forslag til valg for politisk og administrativ ledelse Angi hvordan kommunen som ansvarlig for vannforsyning - og avløpshåndtering skal oppfylle konkrete krav gitt i lover og forskrifter Definere selvvalgte mål og selvpålagte oppgaver og angi hvordan kommunen skal oppfylle disse. Innen vannforsyning gjelder dette bl.a.: Overordnede vurderinger av sikkerheten i vannforsyningen, Side 20 av 124

27 Omfang av ledningsfornyelser / sanering av ledningsnett og lekkasjeutbedring, Servicegrad overfor abonnentene Innenfor avløp gjelder det bl.a: Oppfølging av miljømål/målsettinger for lokale resipienter mht avløpshåndtering, kfr. Kommunedelplan for vassdragsforvaltning Vurdering av framtidige løsninger for renseanlegg Opplegg for opprydding i områder med separate avløpsanlegg. Samordning av tiltak ved opprydding i avløpsforholdene og sanering av dårlige vannledninger Spesielle planforutsetninger i forhold til vassdrag og andre sektorer Kommunedelplan for vassdragsforvaltning (1999) er den overordnede planen for vassdrag og vassdragsnære områder i kommunen. Denne er under revisjon. Målsettinger for vannkvalitet i vassdrag i foreliggende "Kommunedelplan for vassdragsforvaltning er gjort gjeldende for Hovedplan vannforsyning og avløp. Hovedplan avløp vurderer omfanget av utslipp fra de ulike bidragsyterne til forurensning av vassdragene. Tiltaksdelen av hovedplan avløp omfatter kommunalt avløp og spredt bebyggelse. Landbruk er av vesentlig betydning for forurensningssituasjonen i vassdragene i kommunen. Tiltak for å redusere forurensning fra landbruk behandles ikke i denne planen. Det bør utarbeides en egen sektorplan som vurderer tiltak / tiltaksplan for reduksjon av forurensninger fra landbruk. 3.2 FORVALTNING AV VANNFORSYNINGEN Oversikt over forvaltning av vannforsyning fremgår av etterfølgende tabell Forvaltningsnivå Kommunalt nivå: Forvaltningsmyndighet Mattilsynet, lokalt nivå (MT-l): Godkjenning og tilsyn etter Drikkevannsforskriften er i hovedsak delegert til lokalt nivå i Mattilsynet. Kommunen: Regionalt nivå: Sentralt nivå: Myndighet til å fatte vedtak iht Kommunehelsetjenesteloven. Høringsinstans (som regel kommunelege I) ifm godkjenning av vannverk. Myndighet til å fatte beslutninger i særlige beredskapssituasjoner. Mattilsynet, regionalt nivå (MT-r). Klageorgan for vedtak fattet av det lokale Mattilsynet. Helsedepartementet (HD): Overordnet ansvar for helsemessige forhold som inngår under Drikkevannsforskriften. Mattilsynet (MT-s): Direktorat for forbruker- og helserettet tilsyn med næringsmidler, herunder drikkevann. Øvrige instanser med forvaltningsmessig ansvarsområde og grensesnitt mot vannforsyning er bl.a. Sosial- og helsedirektoratet, Statens helsetilsyn, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Landbruksdepartementet, Statens forurensningstilsyn, Norges vassdrag- og energidirektorat og Direktorat for naturforvaltning. Tabell 3.2.1: Oversikt over forvaltning av vannforsyning Side 21 av 124

28 Lover og forskrifter vannforsyning Drikkevannsforskriften er hjemlet i Matloven, Kommunehelsetjenesteloven og lov om Helsemessig og sosial beredskap. Virksomheter som produserer drikkevann er i hovedsak styrt av regelverket innen næringsmiddelforvaltningen. De mest sentrale forskriftene er: Drikkevannsforskriften. Forskrift av 4. desember 2001 om vannforsyning og drikkevann med veileder, sist revidert i Krav til brannvannsforsyning gitt i: Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn av 26. juni 2002 m/ veileder utgave av Økonomi Lov om kommunale vann- og kloakkavgifter samt forurensningsforskriftens bestemmelser om VA-gebyrer har til formål å sikre kommunene en finansieringsordning basert på selvkost 3.3 FORVALTNING INNENFOR AVLØP Forvaltningsnivå Kommunalt nivå: Regionalt nivå: Forvaltningsmyndighet Kommunen: Myndighet for utslipp av kommunalt avløpsvann fra anlegg <2000 pe. Myndighet for påslipp til kommunalt avløpsnett fra bebyggelse og næringsvirksomhet. Myndighet for utslipp/ påslipp av oljeholdig avløpsvann. Fylkesmannen, Miljøvernavdelingen: Myndighet for utslipp av kommunalt avløpsvann fra anlegg >2000 pe. Myndighet fotokjemikalieholdig og amalgamholdig avløpsvann. Klageinstans for avgjørelser fattet av kommunen - for anlegg >50 pe. Vannregionmyndighet for vannregion Glomma og herunder vannområde Mjøsa: Østfold fylkeskommune Sentralt nivå: Miljøverndepartementet (MD) / Klima- og forurensningsdirektoratet(klif): Klageinstans for avgjørelser fattet av fylkesmannen. Tabell 3.3.1: Oversikt over forvaltning innenfor avløp Side 22 av 124

29 Sentrale lover og forskrifter innenfor avløp Utslipp av avløpsvann samt deponering av slam og ristgods fra renseanlegg er styrt av regelverket innen miljøforvaltningen. Sentrale lover som ligger til grunn for forvaltningen på dette området er: Lov av 13. mars 1981 nr.6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) Med utgangspunkt i denne loven er det laget forskrifter som regulerer den aktuelle avløpshåndteringen: Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften) Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (Avfallsforskriften) Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften) Spesifikke forskrifter og veiledere som berører avløpshåndteringen er: del 4 i Forurensningsforskriften (Avløpsforskriften) kapittel 9 i Avfallsforskriften (Deponiforskriften) m/veileder TA-1951/2003 fra Statens forurensningstilsyn (Veileder til deponiforskriften) Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav (regulerer bruk av slam fra avløpsrenseanlegg på jordbruksarealer) Vanndirektivet Vanndirektivet innebærer en ny helthetlig og økosystembasert forvaltning av vann i Europa. Direktivet ble innlemmet i EØS- avtalen og gjort gjeldende for Norge fra 1.mai Direktivet forutsetter en nedbørfeltorientert og helhetlig forvaltning av vann og vassdrag. Direktivet setter som mål at det skal ivaretas eller oppnås god miljøtilstand i vannforekomstene. Vannforskriften Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften) gjennomfører EUs rammedirektiv for vann (Vanndirektivet) i norsk rett. Vannforskriften trådte i kraft og ble sist endret Østre Toten kommune med Lenaelva omfattes av 2. planperiode i for gjennomføring av vanndirektivet Forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram skal være godkjent i løpet av 2015 og god vannkvalitet skal være oppnådd innen Side 23 av 124

30 4 KOMMUNALE VANNFORSYNINGSANLEGG MÅLSETTINGER Mål nr. Beskrivelse av målsettinger Måloppnåelse før / etter gjennomføring av handlingsplanen Kommentarer Før Etter 1 NOK VANN Kommunen skal sikre at alle abonnenter tilknyttet kommunale vannforsyningsanlegg får nok vann. 1.1 Kommunen skal sikre utbygging av vannforsyningssystemer som medfører at det er nok vann for alt boligforbruk og industriforbruk 1.2 Kommunen skal ved utbygging av vannforsyningssystemer sikre at det er nok vann for brannvannforsyning. Nye anlegg skal normalt dimensjoneres etter anbefalinger i foreliggende forskrifter: 20 l/s i regulerte boligområder 50 l/s i sentrumsområder/ større industriområder etc I områder med spredt boligbebyggelse legges det normalt opp til brannvanndekning med tankbil. Ja Nei Ja Usikkert Brannvannskapasitet skal vurderes etter foreliggende forskrifter og stedlige forhold mm. Brannvannskapasitet vurderes i nært samarbeid med brannvesenet. Det er gjennomført beregninger av brannvannskapasiteter som viser tilfredsstillende kapasitet i Lena og industriområdet på Krabyskogen. I Skreia og Kapp mm er det behov for tiltak for å øke brannvannskapasiteten, kfr. pkt I store områder forutsettes brannvann skaffet ved hjelp av brannvesenets tankbil. 1.3 Kommunen skal sikre utbygging av vannforsyningssystemer som medfører at hagevanning kan tillates fra kommunalt nett hos alle abonnenter, men med evt. nødvendige restriksjoner 1.4 Kommunen skal påse at tiltak gjennomføres slik at vannforbruket kan overvåkes og kontrolleres. 1.5 Tiltak for å redusere lekkasjetapet skal gjennomføres. Målsettingen å redusere lekkasjeandelen fra ca 54 % til 40 % av den samlede vannproduksjonent innen 2020 Ja Ja Nei Ja Ja Ja Det har ikke vært nødvendig å innføre restriksjoner for hagevanning siden Vanning av jordbruksarealer skal ikke skje fra kommunale vannverk. Det er etablert sonevannmålere. Disse skal suppleres med nye målere. Målerne skal utnyttesfor å få oversikt over, overvåke og redusere lekkasjene. Arbeider for å redusere lekkasjer skal intensiveres framover og gjennomføres bl.a. ut fra økonomiske betraktninger. Målsettingen innebærer at lekkasjemengden reduseres fra 1,1 mill.m 3 /år til 0,65 mill. m3/ år i Vanntrykket skal normalt ikke skal være lavere enn 2 bar og ikke overstige 10 bar ved hovedinntaket hos abonnenten (Ja) (Ja) I perioder kan det oppstå det oppstå høyere vanntrykk enn 10 bar. Trykkreduksjon i områder med høyt vanntrykk skal vurderes bl.a. ut fra lekkasjereduksjon Side 24 av 124

31 Mål Beskrivelse av målsettinger Måloppnåelse før/etter gjennom-føring av handlingsplanen Kommentarer Før Etter 2 GODT VANN Kommunen skal sikre at alle abonnenter tilknyttet kommunale vannforsyningsanlegg får vann av tilfredsstillende kvalitet. 2.1 Kvalitetskravene til drikkevann iflg. Forskrift om vannforsyning og drikkevann m.m. skal oppfylles. 2.2 Vannforsyningsanlegget skal være utformet slik at risiko for reduksjon av vannkvaliteten gjennom transportsystemet fram til abonnentene skal være lav. (Ja) Ja Ja Ja Kvalitetskravene tilfredsstilles i dag, kfr foreliggende analysegrunnlag. 3 SIKKER VANNFORSYNING Kommunen skal sikre at alle abonnenter tilknyttet kommunale vannforsyningsanlegg har en tilfredsstillende sikker vannforsyning. 3.1 Kommunale vannverk skal være godkjent i hht. forskriftene 3.2 Kommunen skal ha et system for internkontroll ved de kommunale vannverkene som tilfredstiller forskriftene 3.3 Kommunen skal ha kontinuerlig operativ vaktordning for vannforsyning og avløp 3.4 Beredskapsplan for vannforsyning skal foreligge 3.5 Kommunen skal sikre at det er bassengkapasitet for et totalt normalt forbruk i minimum 24 timer i tilfelle avbrudd i vannforsyningen 3.6 Kommunen skal ha vannforsyning fra uavhengig krisevannkilde i forsyningsområdet til Østre Toten kommunale vannverk. Krisevannforsyningen skal være operativ så snart det er gitt varsel til abonnentene og slik at man beholder trykket og unngår å tømme ledningsnettet Ja Ja Man skal ha fokus på tiltak for redusere risiko for forurensning av vann i transportsystemet ved situasjoner med trykkløst nett. Østre Toten vannverk ble godkjent Ja Ja IK- system er etablert og revideres årlig. Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Vaktordning er etablert Kfr foreliggende Beredskapsplan vannforsyning og avløp fra Det kan være aktuelt å etablere nye bassenger i områder som i dag forsynes kun via trykkøkere (og ikke har bassengdekning). Kfr rammeplan for Totenvika. Krise- vannforsyning er basert på anlegg ved Skjepsjøen / Kjølsetsvea. 4 EFFEKTIV VANNFORSYNING Kommunen skal forvalte, drifte, vedlikeholde og utvikle vannforsyningen på en kostnadseffektiv måte 4.1 Finansiering av investering og drift av vannforsyningsanleggene skal skje innenfor rammene for 100% avgiftsdekning. Ja Ja 4.2 Vedlikehold og fornying av vannforsyningsanleggene skal ivaretas slik at anleggene ikke forringes. Årlig skal det fornyes 1,5 % av vannledningsnettet. Nei Ja Innsatsen med sanering av ledningsnett for vannforsyning skal intensiveres Vannledningsrør av stål / galvaniserte rør skal prioriteres høyt mht. sanering Side 25 av 124

32 5 EKSISTERENDE KOMMUNAL VANNFORSYNING 5.1 GENERELT Vannforsyningen i Østre Toten er fordelt slik mht forsyning av fastboende personer: Vannverk Eierforhold Forsyner i Østre Toten Kommentar Østre Toten vannverk Kommunalt ca personer Sivesind vannverk Privat ca 900 personer ca personer totalt inkl. Vestre Toten Små private vannforsyningsanlegg Private ca 500 personer SUM ca personer Vannforsyning til industri og erverv kommer i tillegg Tabell Oversikt over vannforsyning i Østre Toten kommune Vannforsyningen i Østre Toten er i hovedsak basert på forsyning fra Østre Toten vannverk. Om lag 96 % av kommunens innbyggere forsynes fra Østre Toten vannverk og Sivesind vannverk. Med tillegg for institusjoner, skoler industri etc og forsyning i Vestre Toten gjennom Sivesind vannverk antas vannverket å forsyne ca PE (personenheter) Det private Sivesind vannverk har abonnenter i Østre Toten og Vestre Toten inkl skoler, institusjoner mm. Sivesind vannverk kjøper vann fra Østre Toten vannverk. Sivesind vannverk forsyner bl.a. områdene i Kolbu i Østre Toten kommune og Bøverbru og Reinsvoll i Vestre Toten kommune. Oversikt over forsyningsområder for de 2 vannverkene og forenklet systemkart er vist på figur Side 26 av 124

33 Østre Toten vannverk består av følgende hovedelementer: Inntaket i hovedvannkilden Mjøsa på ca 195 m s dyp Vannbehandlings og pumpeanlegg ved Kihlestrand inkl lavtrykksbasseng 12 høydebassenger. Samlet effektivt volum ca m 3. Dette tilsvarer ca 1,5 døgns gjennomsnittlig vannforbruk. Ca 40 trykkøkere og ca 65 trykkreduksjonsstasjoner med ca 85 reduksjonsventiler Ca 460 km kommunale vannledninger Anlegg for krisevannforsyning basert på inntak i Skjeppsjøen. Dette anlegget består av: Inntaksledning i Skjeppsjøen og overføringsledning til Kjølsetsvea Anlegg for regulering av vannkildene ved Skjeppsjøen og Fiskelausen Vannbehandlingsanlegg ved Kjølsetsvea Østre Toten vannverk ble bygget i Utbyggingen av vannverket innebar en sammenkobling av 4 tidligere private vannverk som hadde hver sine vannkilder (Skjeppsjøen, Laupen, Lønnsjøen og Slomma). Ledningsnettet og forsyningssystemet bærer preg av dette med ledningsnett av varierende kvalitet og en relativt komplisert trykksoneinndeling med et stort antall trykkøkere og reduksjonsstasjoner. Dette er nærmere behandlet i pkt. 6.1 og pkt Fig Utvikling av vannproduksjon/ vannforbruk Østre Toten vannverk Vannforbruket ved Østre Toten vannverk har vært relativt stabil de siste årene. Men redusert solgt vannmengde har medført at lekkasjeandelen har økt Side 27 av 124

34 Andelen lekkasjer i eget nett var ca. 54 % i Vannledningsnettet er svært omfattende da over 95 % av kommunens innbyggere har vannforsyning fra Østre Toten vannverk eller Sivesind vannverk. Det skal arbeides aktivt for å redusere lekkasjemengdene, kfr. kap VANNKILDENE Vannverket er basert på hovedvannkilden Mjøsa og krisevannforsyning fra Skjeppsjøen. Mjøsa Hovedvannkilde Skjeppsjøen /Fiskelausen Krisevannkilde Nedslagsfelt km 2 14,3 km 2 ( inkl Fiskelausen) Totalvolum vannkilde mill m 3 Samlet magasinkapasitet Skjeppsjøen 0,9 mill m 3 + Fiskelausen 1,1 mill m 3 Beregnet tilrenning Tillatt gjennomsnittlig uttak 172 l/s ( 620 m 3 / time) 74 l/s ( 266 m 3 / time) Reguleringsgrenser HRV kote 123,15 kote 456, 86 LRV kote 119,64 kote 454,86 Inntaksdyp 195 m 10 m Tabell Data om vannkildene (basert på referanse /8/ mm) Mjøsa Mjøsa har vært en god vannkilde med stabil og god fysisk/ kjemisk kvalitet. Det vises til pkt 6.5 Den bakteriologiske vannkvaliteten for rentvannsprøver og nettprøver er god. Det er ikke påvist koliforme bakterier eller E-coli for nettprøver bortsett fra noen enkelt-påvisninger. I råvannsprøvene påvises imidlertid jevnlig koliforme bakterier, E- koli og andre typer indikatorbakterier. Vannkilden kan derfor ikke vurderes som en fullgod hygienisk barriere, kfr nærmere beskrivelse under pkt 6.5. Skjeppsjøen Skjeppsjøen er krisevannkilde for vannverket. Skjeppsjøen tilføres vann fra skogsområder på Totenåsen og vannet inneholder til dels mye humus. Fargetallsanalyser viser verdier som varierer mellom ca mg Pt/ l (grenseverdi i Drikkevannsforskriften er 20 mg Pt/l). Vannverket har også reguleringsrettigheter til Fiskelausen. I perioder med lav vannstand i Skjeppsjøen, kan vannstanden økes ved å tappe vann fra Fiskelausen. Skjeppsjøen ligger forholdsvis høyt. Dette gjør at store deler av forsyningsområdet til vannverket kan forsynes med vann uten bruk av pumping. Dette er beredskapsmessig en fordel i forhold til vannforsyning fra Mjøsa som er avhengig av pumping i flere trinn. Kommunen har ervervet rettigheter til uttak av vann fra Skjeppsjøen/ Fiskelausen og det er gjennomført klausulering av nedslagsfeltet ved rettslig skjønn i Det klausulerte området er angitt som spesialområde i kommuneplanen. Teknisk drift i Østre Toten kommune er tillagt ansvar for oppfølging av klausuleringsbestemmelsene i det klausulerte området Side 28 av 124

35 TEGNFORKLARING Vannverk Trykkøker Høydebasseng PV13 Atlungstad Stende VL > 280 VL > 225 PV15 Dæhlen HB11 PV16 Blikseth HB10 PV14 Askjum VL > 110 VL > 50 Bjørnsgård Igelsrud HB2 Sletta PV2 Labo PV7 Borglund HB5 Nerseth Buskum PV17 Fossenfeltet Helgestad Vingebakken Berntsen Rudsanlegget HB8 Sluken PV5 Kleiva PV19 Kjølsethskogen Sørlimarka Holmstad HB7 Kjølsethsvea Bjerke HB4 Lensbygda HB12 Kronborgseter Bjerkeengen SKJEPPSJØEN FISKELAUSEN Holthe Skjølås HB6 Sethneenga 2 3 Kilom eter HB3 PV10 Vilberg PV9 Sæther 1 PV4 Lunde FORSYNINGSOMRÅDE SIVESIND VANNVERK PV8 Fjellstad HB1.2 STARUM Nivås tyring PV1 / selvfall, pst HB2 SLETTA Nivås tyring PV2 og PV3 / selvfall, pst 4 5 Styrings måte inn / ut bas seng Nivås tyring PV1 / selvfall, pst HB3 VILBERG Nivås tyring PV4 / selvfall, pst HB4 LENSBYGDA Nivås tyring PV10 / selvfall HB5 NERSETH Nivås tyring PV6 / selvfall HB6 SETHNEENGA Nivås tyring PV7 / selvfall HB7 KJØLSETHSVEA Nivås tyring P19 / selvfall, pst HB8 SLUKEN Flottørstyring / selvfall HB9 APELSVOLL Flottørstyring / selvfall HB10 ASKJUM Nivås tyring PV13 / selvfall, pst HB11 BLIKSETH Nivås tyring PV14 og PV15 / selvfall, pst HB12 KRONBORGSETER Nivås tyring PV Holm stad / s elvfall PV1 KIHLESTRAND Nivås tyrt råvanns pum per / PV1 KIHLESTRAND RÅVANN PV20 Nettumshøgda PV11 Smitborg HB1.1 STARUM Volum 3 m 1750 VL privat Trykksonegrense PV6 Schøll Nivå LRV kote Nr./navn HB1 Starum PV3 Larsbakken Nivå HRV kote TRYKKØKNINGSSTASJONER VL ikke i drift HB9 PV12 Apelsvoll Nr./navn VL <= 50 VL annen eier PV1 Kihlestrand HØYDEBASSENGER Kote stasjon 128 Trykk inn / ut 0,5 / 1,0 Trykk ut ca. kote 138 Ant. pumper 4 Maks. ant. i drift 4 Styringsm åte PV1 HØY 128 0,0 / 19, Nivå bas seng HB1 PV1 LAV 128 0,0 / 7, Frekvens styrt PV2 LABO 263 2,5 / 9, Nivå bas seng HB2 PV3 LARSBAKKEN 310 2,5 / 7, Nivå bas seng HB2 PV4 LUNDE 264 5,7 / 9, Nivå bas seng HB3 PV5 KLEIVA 370 5,5 / 9, Nivå bas seng HB4 Nivå bas seng PV1 PV6 SCHØLL HØY 264 4,6 / 9, Nivå bas seng HB5 PV6 SCHØLL LAV 264 3,0 / 9, Nivå bas seng HB5 PV7 BORGLUND 323 3,1 / 9, Frekvens styrt PV8 FJELLSTAD 325 9,3 / 14, Nivå bas seng HB6 PV9 SÆTHER 435 2,8 / 9, Frekvens styrt PV10 VILBERG 355 0,0 / 10, Nivå bas seng HB4 PV11 SMITTBORG 190 4,0 / 13, Nivå bas seng HB2 PV12 APELSVOLL 268 0,0 / 9, Frekvens styrt PV13 ATLUNGSTAD 225 3,8 / 5, Nivå bas seng HB10 PV14 ASKJUM 283 0,0 / 10, PV14 ASKJUM LOKAL 283 0,0 / 4, ??? Nivå bas seng HB11 Frekvens styrt PV15 DÆHLEN 365 1,9 / 5, Nivå bas seng HB11 PV16 BLIKSETH 415 0,0 / 5, Frekvens styrt PV17 FOSSENFELTET 190 3,5 / 8, Frekvens styrt PV19 KJØLSETHSKOGEN 297 5,7 / 12, Nivå bas seng HB7 PV20 NETTUMSHØGDA 280 3,1 / 6, Frekvens styrt PV BERNTSEN 382 5,5 / 8, Kontinuerlig drift PV BJERKE 415 5,0 / 6,0-8, Hydrofor PV BJERKEENGEN 430 3,5 / 6,0-8, Hydrofor PV BJØRNSGÅRD 241 3,0 / 9, Frekvens styrt PV BUSKUM 386 5,5 / 6, Kontinuerlig drift PV HELGESTAD 180 5,1 / 7, Frekvens styrt PV HOLMSTAD 362 3,0 / 12, Nivå bas seng HB12 PV HOLTHE 430 2,2 / 8, Frekvens styrt PV IGELSRUD 251 2,8 / 5, Frekvens styrt PV KJØLSETHSVEA 380 0,0 / 8, Frekvens styrt PV RUDSANLEGGET 175 5,5 / 9, Frekvens styrt PV SKJØLÅS 435 2,2 / 10, Frekvens styrt PV SLETTA 380 0,0 / 6, Frekvens styrt PV STARUM 315 0,0 / 4, Frekvens styrt PV STENDE 260 2,0 / 7, Frekvens styrt PV SØRLIMARKA 356 5,0 / 7, Frekvens styrt PV VINGEBAKKEN 210 3,0 / 9, Frekvens styrt FIGUR ØSTRE TOTEN KOMMUNE HOVEDPLAN VANN FORENKLET SYSTEMKART VANNFORSYNING DATO:

36 5.3 VANNBEHANDLINGSANLEGG OG VANNKVALITET Vannbehandling og vannkvalitet ved Kihlestrand Vannbehandling og vannkvalitet Vannbehandlingsanlegget ved Kihlestrand ble oppgradert i Vannbehandlingen består av: Siling. Det er installert 4 stk trykksiler med silåpning 80 μ ( mikrometer) Silene er koblet i parallell. Desinfeksjon ved hjelp av UV og hypokloritt. Det er etablert 3 parallelle UV aggregater (dimensjonert for stråledose 30 mws, dvs etter tidligere retningslinjer) Hypokloritt leveres med tankbil og doseres etter fortynning med vann Dosering av vannglass Dosering av vannglass medfører at ph heves og det dannes et silisiumbelegg innvendig i vannledningsrørene. Dette beskytter vannledningsrørene mot korrosjon / innvendig tæring. Den fysisk-kjemiske vannkvaliteten for vannet fra Mjøsa / Kihlestrand er god. Fargetallet ligger relativt stabilt på ca mg Pt/l i råvannsprøver og rentvannsprøver/ nettprøver. Analyser av UV transmisjon er foretatt for noen få analyser. Disse kan tyde på at UV transmisjonen varierer relativt mye. Prøveresultater for Østre Toten vannverk og tiltak i forhold til oppfølging av vannkvalitet er nærmere beskrevet under pkt Figur Kihlestrand vannbehandlingsanlegg Side 30 av 124

37 Pumpeanlegg Kapasiteten for vannverket ved Kihlestrand bestemmes bl.a. av pumpekapasitetene ved råvannspumpestasjonen og rentvannspumpestasjonen som pumper mot Starum. Pumpetype Antall pumper Kapasitet pr pumpe Kapasitet 3 pumper Råvannspumpestasjon Rentvannspumpestasjon, høyt trykk mot Starum Dykkpumper Vogel 88TV2 SN HPM 1852 D Dykkpumper Grundfoss SP m 3 /h 515 m 3 /h m 3 /h 410 m 3 /h I tillegg er det en lokal pumpestasjon for forsyning av Kappområdet ved anlegget ved Kihlestrand Vannbehandlingsanlegg for krisevannforsyning ved Kjølsetsvea Vannbehandlingsanlegget ved Kjølsetsvea ble bygget i 1977 og består av følgende vannbehandling Filtrering i sandfilter. Desinfisering ved hjelp av hypokloritt Kapasiteten for anlegget er ca 400 m 3 / time Vannkvaliteten fra Skjeppsjøen er preget av relativt høyt fargetall med vanlige verdier fra ca mg Pt / l, kfr vannanalyser fra 2001 og Kravet i Drikkevannsforskriften er maks. 20 mg Pt /l. Vannbehandling for reduksjon av fargetallet er ikke etablert. Vannforsyning fra anlegget for krisevannforsyning ved Skjeppsjøen/ Kjølsetsvea vurderes å være hygienisk betryggende ved at nedslagsfeltet er klausulert og at vannet desinfiseres. Anlegget er forutsatt for krisevannforsyning. Bruksmessig er vannkvaliteten ikke optimal, og anlegget tilfredsstiller med nåværende vannbehandling ikke kravene til en permanent forsyning. Bygningsmessig er det behov for økt vedlikehold ved anlegget på Kjølsetsvea. Råvannsledningen fra Skjeppsjøen og ledningen på nedsiden av Kjølsetsvea ble lagt av plastrør delvis med bark som omfyllingsmasser. Ledningen har vært utsatt for relativt hyppige brudd, og det er nødvendig med sanering av deler av denne ledningen. Dette er derfor forutsatt som tiltak i handlingsplanen Side 31 av 124

38 5.4 ENERGIFORBRUK Energiforbruk ved kommunale VA-anlegg i kommunen er: Årlig samlet energiforbruk Fordelt på antall boliger Vannforsyning 4,4 mill kwh 1100 kwh /år Avløp 2,7 mill kwh 440 kwh/ år Fordeling av energiforbruk ved kommunale VA-anlegg i 2010 er vist i figur Energiforbruket innenfor vannforsyning er i hovedsak knyttet til pumping av vannet fra vannverket ved Kihlestrand og utover i forsyningsnettet. Med en lekkasjeandel i vannforsyningssystemet på over 50 % er det et betydelig potensiale for å redusere energiforbruket gjennom tiltak for lekkasjereduksjon. Figur Fordeling av energiforbruk ved kommunale VA-anlegg Side 32 av 124

39 6 VALG AV HOVEDLØSNINGER VED KOMMUNALE VANNFORSYNINGS-ANLEGG 6.1 NYE HOVEDANLEGG FOR VANNFORSYNING Deler av vannledningsnettet ble anlagt av flere private vannverk på tallet og er ikke tilrettelagt for dagens forsyningssituasjon. Det er i en del områder behov for å legge om vannforsyningen eller etablere nye hovedvannledninger for å oppnå tilfredsstillende kapasitet og sikkerhet i vannforsyningen. Dette vil være gunstig å utføre samtidig med sanering av vannledninger og tilknytning av nye områder til kommunale avløpsanlegg. Viktige tiltak i denne forbindelse er beskrevet i dette kapitelet. Oversikt over traseer for planlagte nye hovedanlegg er vist på figur Vannforsyning til området Kolbu - Lensbygda I forbindelse med framføring av avløpsledninger fra Smeby Holshøgda - Bråstad/ Fjellvold og videre til Lund-Ruud legges nye hovedvannledninger og systemet for vannforsyning i dette området oppgraderes med sonevannmålere mm. Opplegget er beskrevet i notatet "Skisseprosjekt vann- og avløpsanlegg Lund- Ruud Vedervang" Videreføring med etablering av vannledning Smeby Kleiva er planlagt i Dermed knyttes vannledningsnettene i Kolbu og Lensbygda sammen. Det vil medføre økt kapasitet og sikkerhet i forsyningen til Kolbu. Kapasiteten til pumpeanlegget er fullt utnyttet i dag. Det etableres en alternativ tilførsel til dagens forsyning via trykkøkerne Schøll, Borglund og Fjeldstad. Ved videre oppfølging av forsyningen i Lensbygda er ulike tiltak aktuelle: I Lensbygda er forsyningssystemet lite hensiktsmessig med mange trykkøkere og trykksoner med tilnærmet samme forsyningstrykk. Ved sanering av vannledninger skal forsyningssystemet tilrettelegges slik at de 2 trykkøkerne Buskum og Berntsen kan legges ned. Vannledningsnettet som ble anlagt da forsyningen skjedde fra Lensbygda vannverk har små dimensjoner i forhold til dagens behov. Flaksehals i ledningsnettet mellom Vilberg og Kleiva bør fjernes slik at trykkøker ved Vilberg høydebasseng kan driftes hensiktsmessig. Det skal utarbeides rammeplan/ forprosjekt for nærmere vurdering av løsninger i Lensbygdaområdet før vannledningen Smeby Kleiva etableres Side 33 av 124

40 6.1.2 Vannforsyning til Skreia - oppgradering av Sluken høydebaseng Sluken bassenget har svært dårlig tilstand. Det forutsettes derfor bygget nytt høydebasseng som skal erstatte det eksisterende bassenget. Framtidig forsyning til Skreia mm baseres på forsyning fra Smitborg til Sluken, dvs. at det åpnes opp for forsyning mellom Sluken og Skreia, hvor forbindelsen i dag vanligvis er stengt. Hovedforsyningen til Skreia / Sluken vil da skje via ny styringsventil ved Smitborg som kommuniserer mot Sluken. Dette vil øke brannvannkapasiteten i Skreia sentrum betydelig i forhold til i dag. Man vil oppnå kapasitet på uttak av 50 l/s i Skreia sentrum, kfr pkt 6.2. Opplegg for styrt tilførsel av vann til Sluken fra Kjølsetskogen skal beholdes. Dermed tilrettelegges for regulering av oppholdstid i hovedvannledningen fra Vilberg via Krabyskogen. Dette medfører at det ved store brannuttak i Skreia også kan tilføres vann fra Vilberg Nytt opplegg for vannforsyning i Totenvika Kfr rammeplan Totenvika, tegning / 202 i vedlegg. Oppgradering av fv 33 med etablering av g/s veg medfører behov for omlegging av vannledninger på en lengre strekning fra Totenvika kirke og sydover. Øvre områder i Totenvika forsynes i dag gjennom ulike trykkøkere og mister vannforsyningen ved strømbrudd. Det forutsettes at det i forbindelse med omlegging av vannledninger etableres et nytt forsyningsopplegg basert på følgende: a) Det etableres felles forsyningsområde for øvre områder i Totenvika med basseng ovenfor Totenvika kirke. b) Sammenbinding av vannledningsnettet skjer samtidig med sanering av vannledninger Dette vil øke forsyningssikkerheten og brannvannskapasiteten i Totenvika. Det vil bli etablert en ny trykksone med redusert trykk i nedre del av forsyningsområdet. c) Nytt forsyningssystem innebærer at sone med lavere vanntrykk etableres mellom fylkesveg 33 og Mjøsa noe som er gunstig lekkasjemessig. Det forutsettes utbygging i etapper: i. Ledningsanlegg langs fv 33 i forbindelse med oppgradering av fv 33. ii. Nytt høydebasseng og felles trykkøker med ledningsanlegg for forsyning over ca kote 200 iii. Nye vannledninger fra Totenvika kirke til nord for Helgestad. for nedlegging av lokale trykkøkere ved Helgestad og Vingebakken og sanering av vannledninger Side 34 av 124

41 Nordlia RA Tegnforklaring Eksisterende vannverk Eksisterende renseanlegg Kilometer KAPP Kapp RA Kihlestrand Planlagte nye hovedledninger Planlagt ny hovedledning spillvann Eksisterende vannledning Eksisterende spillvannsledning Kommunegrense Grøtberg Kapphøgda Områder tilknyttet offentlig avløp. Utbyggingsområder, kfr. kommuneplanen Labo Hoff Kombinert bebyggelse og anlegg - Framtidig Boligområde - Framtidig LENA Lena RA (legges ned) Skreia RA Erverv - Framtidig Fritidsbebyggelse - Framtidig Offentlig bygning - Framtidig SKREIA Bygning m/særskilt allmennyttig formål - Framtidig Annet byggeområde - Framtidig Vilberg Totenvika KOLBU Kolbu RA (legges ned) Smeby LENSBYGDA Stange Kleiva Fjellvold RA (legges ned) Olterud Kjølsethsvea Lund-Ruud RA (legges ned) Bråstad Kvikstad FIGUR ØSTRE TOTEN KOMMUNE OVERSIKT PLANLAGTE HOVEDLEDNINGER / UTBYGGINGSOMRÅDER I KOMMUNEPLANEN

42 6.1.4 Vannforsyning til Lena og hovedledninger fra vannverket Forsyning til Lena ungdomskole og Hoffsvangen I forbindelse med utbygging av Lena ungdomsskole og ved Hoffsvangen skal det legges nye vannledninger. Det legges d= 250 mm vannledninger fra Lena til primært for å øke kapasiteten mht. brannvannforsyning til Lena ungdomsskole og Hoffsvangen Vannforsyning til Sletta Vannforsyningen til Sletta skjer i dag via reduksjon i Lena og deretter trykkøker Labo og trykkøker Larsbakken. Dette medfører unødvendig energiforbruk. Framtidig forsyning til Sletta forutsettes fra hovedledningen fra Starum via trykkøker Labo og direkte til Sletta høydebasseng. Dermed fjernes unødvendig pumping/ energibruk og trykkøker Larsbakken legges ned. Dette tilrettelegges ved legging av ny vannledning til Lena ungdomskole. Hovedledninger fra vannverket og Starum mot Lena - oppfølging av tilstand Hovedvannledninger fra Kihlestrand Starum og videre mot Vilberg og Kolbu ble etablert ca i forbindelse med utbygging av hovedvannverket. Disse ledningene har vært antatt å ha god tilstand. Det forekom imidlertid nylig et ledningsbrudd som skyldes lokal utvendig korrosjon på vannledningen ved Lena. Hvorvidt det innebærer at deler av vannledningen kan ha omfattende korrosjonsangrep er ikke kjent. Disse ledningene er svært viktige for vannforsyningen, og det finnes ikke alternative ledninger som kan benyttes dersom ledningene tas ut av drift i lengre tid. Ledningsbrudd på hovedledningene for overføring opp til Starum og videre mot Vilberg og Kolbu vil vanligvis kunne repareres innenfor et halvt døgn. Ledningene antas å ha utvendig korrosjonsbeskyttelse i form av sink og bitumen. "Veiledning for bruk av duktile støpejernsrør" utgitt av Norsk Vann indikerer at denne beskyttelsen ikke er egnet ved spesielt gunstige grunnforhold. Vannledningen mellom Lena og Hoffsvangen vil kunne inngå som en del av framtidig alternativ hovedvannledning fra Starum til Lena og mot Kolbu, dvs. som reserve for eksisterende 400 mm hovedvannledning i den tidligere jernbanetraseen. Dette forutsetter i tilfelle at vannledningen senere forlenges fra Hoff til Starum. Nærmere undersøkelser av tilstanden bør foretas og opplegg for oppfølging av rørene vurderes Vannforsyning til Kapp Vannforsyningen til Kapp skjer i dag via trykkøker i vannverket Kihlestrand. Kapasiteten for brannvannforsyning gjennom eksisterende forsyningssystem er begrenset og til. I forbindelse med utbyggingsplaner ved Smørodden og Undesløs er det vurdert alternative løsninger for å øke kapasiteten for vannforsyningen: a. Fortsatt forsyning fra trykkøker Kihlestrand. Supplement fra Starum via ny reduksjon ved Enge Store ved brannuttak etc. Forutsetter etablering av reduksjon på vannledning med Starumtrykk etter tilknytning til eksisterende ledning ved Enge Store. Det ville også være nødvendig å oppdimensjonere ca. 500 m eksisterende vannledning av grått støpejern i d= 150 mm ut fra Starum Side 36 av 124

43 høydebasseng mot Apelsvoll/ Enge Store for å oppnå brannvannkapasitet 50 l/s. Beregnet entreprisekostnad er beregnet til 4,5-5,0 mill. kr ekskl. mva. b. Etablering av eget basseng i "Kappsonen". Beregnet entreprisekostnad basert på definerte forutsetninger er 7,0 mill. kr. ekskl. mva. Aktuell plassering av bassenget er vist i figur Løsning med eget høydebasseng for Kapp vurderes som den beste løsningen ut fra drift- og forsyningssikkerhet mm. Alternativ b) legges derfor til grunn som framtidig løsning, kfr. figur Finansiering av tiltak på vannforsyningen i Kapp avklares senere og drøftes evt. i Kommunedelplan vassdragsforvaltning. Deler av finansieringen forutsettes å skje gjennom planlagte utbygginger. Figur Aktuell plassering av nytt høydebasseng Kapp og trase for tilhørende ny hovedvannledning Side 37 av 124

44 6.1.6 Vannforsyning mot Nordlia og Steinsjå Hovedvannledningene fra Apelsvoll høydebasseng via Kapp mot Nordlia består i hovedsak av rør av grått støpejern og eternitt med dimensjon d= 150 mm. Noen kortere strekninger er sanert. Kapasiteten for vannforsyningen er begrenset, og systemet er i dag ikke tilrettelagt for økt vannforbruk. Vannledningene har behov for sanering, og forsyningen kan være sårbar. Aktuelt tiltak vil være å etablere sjøledning fra Kapp til nedenfor Askjum slik at man får 2 parallelle forsyninger til Nordlia. Det vil medføre at man øker kapasiteten og sikkerheten i vannforsyningen og legger til rette for sanering av eksisterende hovedvannledninger. Tiltaket vil også medføre en energibesparelse ved at man unngår "unødvendig pumping" p.g.a. at vann mot Nordlia i dag pumpes opp til Starum før trykket reduseres når vannet føres ned til Apelsvoll høydebasseng. Den nye parallelle overføringen vil bestå av følgende: Vannledning som sjøledning i Mjøsa fra Smørodden til Nordlia, lengde ca 7,5 km som tilknyttes ledning fra nytt høydebasseng i Kapp. Diverse ledningsanlegg på land, lengde ca 1 km Ny trykkøker nedenfor Atlungstad og økning av kapasiteten for trykkøker for lavtrykksone Kapp ved vannverket Kihlestrand Tiltaket er planlagt gjennomført i perioden BRANNVANNFORSYNING Generelt Kommunen har ulike roller og ansvar i forbindelse med brannvannforsyning: Kommunen som planmyndighet og byggesaksmyndighet Kommunen skal tilrettelegge for næringsvirksomhet. Slokkevann kan i denne sammenheng være av stor betydning. Oppføring av bygninger, planering av grunn m.v. skal etter nærmere regler i Plan- og bygningsloven behandles av kommunens byggesaksbehandlere. I dette arbeidet kan vannforsyning til brannslokking være vesentlig og bør avklares tidlig i et byggeprosjekt. Kommunen som beredskapsansvarlig Kommunen har det overordnede sikkerhetsansvaret i kommunen. I flg Brann- og eksplosjonsvernloven har kommunen som beredskapsansvarlig ansvaret for å utarbeide ROS-analyser og dermed forsikre seg om at det er tilstrekkelig tilgang på vann til brannslokking. Kommunen som tilsynsetat Tilsyn av bygningseiers og brukers internkontrollarbeid i forhold til brannsikring utføres av brannvesenet Side 38 av 124

45 Videre har kommunen ansvar som: Vannverkseier Østre Toten vannverk og Sivesind vannverk skal sørge for brannvannforsyning til ulike områder og bygninger. Bygningseier/ anleggseier Kommunen eier mange viktige bygninger /brannobjekter. Eier har ansvaret for det bygningsmessige brannvernet Lover og forskrifter Grunnlag mht. brannvannforsyning er trukket opp i: Plan- og bygningsloven med byggeforskrift Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn med veiledning Om sprinkleranlegg Temaveiledning: Sprinkleranlegg ( utgitt i forbindelse med Plan og bygningsloven) NS-EN Faste brannslokkesystemer Automatiske sprinklersystemer Dimensjonering, installering og vedlikehold" FG-forskriften/ CEA Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd: Sprinklersystemer. Planlegging og installasjon Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn med veileder angir at den kommunale vannforsyningen frem til tomtegrense i tettbygd strøk skal være tilstrekkelig til å dekke brannvesenets behov for slokkevann: Plan og bygningsloven, Veiledning om tekniske krav til byggverk, angir generelt følgende vannmengder: Boligbebyggelse: 20 l/s (72 m 3 /h) "Annen bebyggelse": 50 l/s (180 m 3 /h) I boligstrøk og lignende hvor spredningsfaren er liten er det tilstrekkelig at kommunens brannvesen disponerer passende tankbil. Muligheter for etablering av bassenger/åpne kilder bør inngå i vurderingene som følge av krav til økonomi, drikkevannskvalitet i ledningsnettet mm. I områder som reguleres til virksomhet hvor sprinkling er aktuelt, skal kommunen " sørge for" at det er tilstrekkelig vannforsyning til å dekke dette behovet. Det innebærer at kommunen er ansvarlig for å påse at kravene kan dekkes i forbindelse med byggesaksbehandling mm. Det regnes ikke med samtidig uttak av slokkevann til sprinkleranlegg og brannslanger Side 39 av 124

46 6.2.3 Retningslinjer for brannvannforsyning i Østre Toten I forbindelse med nye områder og framføring av nye hovedledninger skal kapasiteten for brannvannsforsyning vurderes ut fra foreliggende forskrifter med veiledere. Følgende forutsetninger skal normalt legges til grunn : A. Regulerte boligområder: o dimensjonerende vannmengde, brannslanger 20 l/s ( 72 m 3/ /h) o min. trykk 1,5 bar (ved hydrant evt. brannventil ) B. Sentrumsområder og regulerte områder der det kan forventes virksomheter med behov for større uttak til slokkevann ( industri) mm, - dimensjonerende vannmengde 50 l/s ( 180 m 3 /h) (dvs. sprinkleranlegg + brannslanger eller brannslanger + vannkanon) C. Regulerte industriområder der kommunen vil stå fritt til å ta i mot ulike typer industrivirksomhet I slike områder kan det i særskilte tilfeller være aktuelt å vurdere dimensjonerende kapasiteter utover det som er angitt i pkt B. I utgangspunktet skal det opprettholdes positivt trykk i alle deler av ledningsnettet ved uttak av brannvann. Utenfor tettbygd strøk/regulerte områder forutsettes det at brannvann normalt skal tas fra tankbil. Vannledninger i slike områder forutsettes ikke dimensjonert for uttak av brannvann iht. pkt A og B. Dette kan også vurderes i tettere bebygde områder der spredningsfaren er liten. Dimensjonering av kapasitet for brannvann vurderes i nært samarbeid med brannvesenet Status og tiltak i forbindelse med kommunens oppfølging av brannvannforsyning Det er etablert hydraulisk beregningsmodell for det kommunale vannledningsnettet til Østre Toten vannverk. Resultater fra utførte beregninger ved bruk av EDB- programmet WaterCad er vist i figur og Generelt viser beregningene følgende: I Lena sentrum og Krabyskogen industriområde har hovedledningsnettet kapasitet > 50 l/s (180 m 3 /h). Dvs. at kapasiteten er tilfredsstillende for brannvannforsyning I Skreia og Kapp er kapasiteten < 20 l/s (72 m 3 / h). I mange områder er det lav eller tilnærmet ingen kapasitet for uttak av brannvann fra vannledningsnettet. Dette er en generell beskrivelse. Ved konkrete utbygginger/ problemstillinger må beregning /vurdering av brannvannkapasitet foretas for det enkelte tilfelle Side 40 av 124

47 Tiltak for bedring av brannvannskapasitet: Skreia og Totenvika Forsyningen til Skreia fra Smitborg har i dag ikke tilstrekkelig kapasitet for brannvann. Man har imidlertid mulighet for å øke kapasiteten ved manuelt å åpne forbindelsen fra Sluken høydebasseng. I forbindelse med ombygging av Sluken høydebasseng forutsettes forsyningsopplegget endret slik at det blir åpen forbindelse fra Sluken til Skreia (kfr. kap ). Dette vil øke brannvannkapasiteten i Skreia sentrum fra < 20 l/s til ca. 50 l/s (180 m 3 /h). Ved å bygge forsyningssystemet i Totenvika (kfr. kap ) vil man øke brannvannkapasiteten betydelig i Totenvika. For eksempel ved Totenvika kirke har ledningsnettet i dag ikke kapasitet for uttak av brannvann. Kapp Tiltak for øke brannvannkapasiteten er aktuelt i forbindelse med planer for utbygging ved Smørodden og Undesløs. Hensikten er å øke brannvannkapasiteten til ca 50 l/s (180 m 3 /h) til område hvor det planlegges ny bebyggelse som krever dette. Alternative løsninger for framtidig forsyningsopplegg er vurdert. Det forutsettes bygget nytt høydebasseng med tilhørende ledningsanlegg, kfr. pkt Lena ungdomsskole og Hoff Nye d=250 mm vannledninger fra Lena ved kornsiloen til hhv Lena ungdomsskole og Hofsvangen legges i løpet av Det vil medføre at brannvannkapasiteten økes til 50 l/s (180 m 3 /h) I en del områder er det etablert brannventiler og hydranter hvor ledningsnettet ikke har kapasitet for uttak av brannvann. Disse bør vurderes demontert, kfr. bl.a. at brannventiler kan medføre en viss hygienisk risiko. Det er viktig at brannvesenet kjenner til kapasitetsforholdene i de ulike deler av vannledningsnettet. Dette for å unngå unødig tidsbruk ved brann, og for å ivareta hygienisk sikker vannforsyning. Overbelastning av vannledningsnettet bør unngås da det bl.a. medfører risiko for innsug av forurensninger i vannledningene Side 41 av 124

48 Kilometer BEREGNET BRANNVANNSKAPASITET ØSTRE TOTEN KOMMUNE EKSISTERENDE SITUASJON NORCONSULT AS Tegnforklaring Beregnet brannvannskapasitet Mindre enn 36 m³/t Mellom 36 og 72 m³/t Mellom 72 og 180 m³/t Mer enn 180 m³/t

49 Kilometer BEREGNET BRANNVANNSKAPASITET ØSTRE TOTEN KOMMUNE FRAMTIDIG SITUASJON ETTER GJENNOMFØRTE TILTAK I HANDLINGSPLANEN NORCONSULT AS Tegnforklaring Beregnet kapasitet i ledningsnettet Mindre enn 36m³/t (10 l/s) Mellom 36 og 72 m³/t (10-20 l/s) Mellom 72 og 180 m³/t (20-50 l/s) Mer enn 180 m³/t (50 l/s) (Prioriterte hydranter større symbol) Nye vannledninger (handlingsplan t.o.m. 2017)

50 6.3 TILSTAND OG BEHOV FOR SANERING AV VANNLEDNINGSNETTET Generell beskrivelse av vannledningsnettet Kommunen har ca. 460 km kommunale vannledninger. Vannledningsnettet er svært omfattende siden nesten hele kommunens befolkning forsynes fra kommunalt vannverk, kfr figur Omfanget av kommunale vannledninger i forhold til antall personer som forsynes og vannmengden som produseres er svært høyt i forhold til andre kommuner. Figur Omfang av vannledningsnett sammenlignet med andre kommuner (data for andre kommuner basert Norsk Vannrapport 171/ Erfaringer med lekkasjekontroll) Fordeling av vannledningsnett mht. ulike materialtyper som angitt i figur er basert på avtalte forutsetninger for rør med ukjent materiale. Av ca. 460 km kommunale vannledninger er ca. 41 km angitt i ledningskartverket som rør med materialtype ukjent Side 44 av 124

51 Vannledning ( m) Hovedplan vannforsyning og avløp Figur Oversikt fordeling av vannledningsnett på materialtyper og alder Materialtyper med rødlige farger er prioriterte mht sanering (fra Hovedplan VA grunnlag ledningskartverket) Grått støpejern 13 % Duktilt støpejern 9 % Stålrør ( JUT, MGA og MST) 13 % PEL, unormert 11 % Asbestsemet 10 % PVC 24 % PEL, øvrig 8 % PE og PEH 12 % Stål (JUT, MGA og MST) PEL, unormert PEL, god kvalitet PE og PEH PVC Asbestsemet Grått støpejern Duktilt støpejern 0 % 0 % 15 % 39 % 4 % 13 % < Ikke kjent 10 % 19 % De rørtyper som har prioritet mht. sanering er stålrør, de eldste plastrørene samt ledninger av grått støpejern og asbestsement Side 45 av 124

52 Kort beskrivelse av vannledningsrør som er prioritert mht til sanering. Stålrør ( MGA- galvaniserte stålrør og MST- juteomviklede stålrør) Disse ble anlagt fra 50 og 60-tallet. Har høy bruddfrekvens. Skal prioriteres høyt mht sanering. Kan i mange tilfelle saneres uavhengig av tiltak mht avløp. Disse rørene bør i hovedsak saneres innen Plastrør av PEL PEL-rør har relativt høy bruddfrekvens PEL rør som ble lagt på 1960-tallet er unormerte plastrør. Disse ble for en stor del lagt i trykklasse PN 6 og belastes med høyere trykk enn de er dimensjonert for pga. omlegging av vannforsyningen ved etablering av Østre Toten vannverk. En del av de tidlige rørene ble skjøtt med galvaniserte rørdeler. Rør av grått støpejern ( SJG) Disse ble benyttet i perioden Støpejernsrør varierer mye i kvalitet pga. variasjon i materialegenskaper, grunnforhold, og dårlige skjøter (blydrev mm). En betydelig andel av rørene er i dårlig forfatning. Rør av asbestsement (AAS) Disse har middels høy bruddfrekvens. Rørtypene ble lagt på tallet og AAS-rørene forekommer hovedsaklig som lengre sammenhengende strekninger. Sanering av ledningene bør i mange tilfelle vurderes sammen med tiltak på avløpssida Helsemessige forhold i forbindelse med vannledninger av asbestsement er nylig vurdert av Folkehelsa (kfr. rapporten Drikkevannsledninger av asbest. Mulig kreftrisiko. ) Konklusjonen fra denne er at den helsemessige risikoen er svært liten. For de øvrige materialtypene vil det være saneringsbehov knyttet til spesielle problemledninger og der andre tiltak utløser tiltak på vannledningsnettet. En usikkerhet er imidlertid for utvendig korrosjon på hovedvannledninger av duktile støpejernsrør, kfr pkt Det bør foretas undersøkelser / oppfølging av tilstand for disse rørene Side 46 av 124

53 6.3.2 Vurdering av behov for sanering av vannledningsnettet Med bakgrunn i opplysninger fra prosjektet "Forfall og fornyelse av VA-ledningsnettet" (SINTEF) mm og opplysninger om tilstand for ulike rørtyper i vannledningsnettet er det i tabellen under angitt prognoser for levetider for ulike materialtyper. Det er med bakgrunn i rapporter fra SINTEF og lokale vurderinger angitt antatte levetider for hhv 50 % og 90 % av rørene. Leggeperiode Gjennomsnittlig leggeår Lengde (km) Antatt levetid ( år) 50% av rørene 10% av rørene 50% av rørene 90% av rørene Rørtyper prioritert mhp sanering Stålrør ( JUT, MGA og MST) ca , PEL, "unormert " plast ca , Asbestsement ca , Grått støpejern ca , Delsum 210 Øvrige rørtyper Duktilt støpejern ,3 100 eller mer PEL, øvrig 1970-?? 38, PVC ,2 100 eller mer PE og PEH ,9 100 eller mer Delsum 249 Samlet sum 458 Rørene bør saneres innen Dette innebærer for eksempel at ca. 50 % vannledningene av grått støpejern bør saneres innen 2030 og at hoveddelen bør være sanert i For nyere vannledningsrør og rør som legges i dag antas levetider i området år. Ut fra de forventede levetider kan det angis følgende behov for sanering av eksisterende vannledninger: Sum Pr år Sanering i hele perioden : Prioriterte rørtyper Upriorterte rørtyper (antatt 0,3 % sanering pr år) ca 155 km ca 20 km Sum ca 175 km ca 8 km Dette tilsvarer en årlig gjennomsnittlig sanering fram til 2035: Av de prioriterte rørtyper bør ca. 3 % saneres pr. år Av "uprioriterte rørtyper" antas at ca. 0,3 % bør saneres pr år Samlet ca. 1,5 % av ledningsnettet saneres pr år Behovet for fornyelse av vannledninger er beregnet til 1,5 % av samlet lengde kommunale vannledninger Side 47 av 124

54 Behov for nye ledningsanlegg vil være høyere enn behovet for utskifting/ fornyelse av vannledninger p.g.a.: Deler av vannledningsnettet som ble overtatt fra ulike private vannverk er ikke tilpasset dagens forsyningsopplegg og bør endres og/ eller kapasiteten økes. En stor del av saneringsanleggene må etableres i nye traseer for ivaretagelse av avløpsløsninger og tilpassing til nyere bebyggelse mm. Det er behov for samordning med avløpstiltak og for områdevis helhetlig planlegging av tiltak innenfor vannforsyning og avløp Hovedanleggene for vannforsyning bør forsterkes i en del områder der forsyningen i dag er sårbar eller har kapasiteten bør økes. Dette gjelder Skreia, Totenvika, Kolbu og mot Nordlia/ Steinsjå Følgende spesifikke kostnader ved etablering av nye VA-anlegg antas: Priser fra kr/m kr pr m der vannledninger kan saneres uavhengig av avløp med grøfter utenfor opparbeidede områder. Priser på ca kr / m der det legges både vann og avløpsledninger i opparbeidede områder. M-priser varierer innenfor kr/ m ekskl. mva. Vannledninger av galvaniserte stålrør og unormerte plastrør i mindre dimensjoner. En del av disse kan saneres uavhengig av tiltak på avløpsnettet. Prisnivå er primo 2012 og er ekskl. mva. Gjennomsnittlige meterpriser er ut fra dette grovt stipulert til 3000 kr/ m ekskl mva. Prisen er forutsatt å omfatte gjennomsnittlig komplette priser for grøfter. Figur Typisk VA grøft Side 48 av 124

55 6.3.3 Strategi for sanering av vannledningsnettet En stor andel av vannledningsrør anlagt av private vannverk i perioden har dårlig standard/tilstand og bør saneres de nærmeste år. For å unngå ytterligere aldring av ledningsnettet og akkumulering av saneringsbehov, må utskiftingstakten opp på et betydelig høyere nivå enn det som hittil har vært tilfelle. Konsekvenser dersom man ikke gjennomfører en betydelig økt sanering av vannledningsnettet vil bl.a. være: Saneringsbehovet vil akkumuleres og man vil legge kostnader over på neste generasjoner Driftskostnadene vil øke over tid p.g.a økt omfang av lekkasjereparasjoner og økte lekkasjer/ pumpekostnader Redusert hygienisk sikkerhet i vannforsyningen p.g.a redusert kvalitet på ledningsnettet Følgende behov for etablering av nye vannledninger kan angis: Det er behov for årlig fornyelse av 1,5 % av vannledningsnettet Det innebærer behov for sanering av ca. 7 km vannledninger pr år. Det stipuleres at dette medfører behov for etablering av 8-10 km hovedledningsanlegg pr. år. Ved sanering av vannledningsnettet skal dette koordineres med: Tiltak for økt kapasitet og økt sikkerhet på vannforsyningen i en del områder Opprydding/ forenkling av forsyningssystemet med nedlegging av trykkøkere og reduksjoner mm Tilknytning av nye områder til kommunale avløpsanlegg Omfanget av nye ledningsanlegg ut fra behovet for sanering/ fornying av vannledninger er stipulert til å utgjøre en kostnad på ca mill.kr/år framover (kostnad ekskl. mva). Kostnaden er inkl. avløpsledninger som legges i samme grøft som vannledningene. Dette vil medføre konsekvenser for VA- gebyrene, kfr. kapittel Side 49 av 124

56 6.4 LEKKASJER OG LEKKASJEKONTROLL Omfang og konsekvenser av lekkasjer i vannledningsnettet Vannforbruket i eget forsyningsområde (utenom Sivesind vannverk) antas å fordele seg slik: Tabell Oversikt fordeling vannforbruk Spesifikk Sum forbruk (m 3 / år) forbruk ( l/ p og døgn) % Forbruk hos abonnenter ,2 Vann til frosttapping, spyling og vedlikehold (stipulert) ,5 Lekkasjer og tap ,3 Sum vannproduksjon eget nett ,0 Grunnlaget er basert på målt vannproduksjon og vannforbruk hos abonnenter ut fra vannmålere. Vannforbruket hos abonnentene har blitt redusert de siste 3 årene, uten at lekkasjer er redusert. Ikke fakturert vannmengde/ antatt tap utgjorde i 2010 ca 54 % av vannproduksjonen. Lekkasjenivået er i tabell 6.4.2angitt på ulike måter. Tabell Lekkasjemengde og lekkasjenivå for Østre Toten vannverk (data fra 2010). Ikke fakturert vannmengde (antatt tap/ lekkasjer) m 3 /år Ikke fakturert vannmengde (antatt tap/ lekkasjer) 126 m 3 /h Lekkasjeandel 54 % Tap pr tilknyting (antall boliger tilknyttet) 510 l/ bolig og døgn Tap fordelt på lengde komm. vannledninger Tap fordelt på lengde komm. vannledninger Energiforbruk vannforsynig totalt kwh Anslått energiforbruk til lekkasjer kwh Energi forbruk fordelt på produsert vannmengde 1,8 kwh/m 3 Energi forbruk fordelt på solgt vannmengde 3,2 kwh/m 3 Lekkasjeandelen på ca. 54 % er høy. Pga. et svært omfattende vannledningsnettet er lekkasjer fordelt på lengde vannledninger imidlertid lavt sammenlignet med mange andre kommuner, kfr. figur Figur Lekkasjeandel av vannproduksjonen og lekkasjer fordelt på vannledningsnettet sammenlignet med andre kommuner (data for andre kommuner basert på Norsk Vannrapport 171/2009) 0,27 m 3 /h km komm. vannledning 0,08 l/s km komm. vannledning Side 50 av 124

57 Lekkasjekostnader pr år er samlet anslått til ca. 3,5 mill. kr pr fordelt på: Energikostnader ved pumping av vannet ca. 2,0 mill. kr Reparasjoner/ brudd etc. (60-70 stk pr år) ca. 1,5 mill. kr Det er etablert sonevannmålere for registrering av vannforbruk i ulike områder. Dataene er systematisert, kfr. figur Samlet nattforbruk lå i august 2011 på ca. 115 m 3 /h. Grunnlaget viser at målt nattforbruk og uregistrert vannforbruk er på samme nivå. Dette tyder på at målt nattforbruk tilsvarer lekkasjenivået. Figur Målt sonevis nattforbruk i uke 32 /2011 og nattforbruk fordelt på lengde hovedvannledninger Side 51 av 124

58 Områder med høyt nattforbruk / lekkasjenivå er (kfr. figur 6.4.2): Lena (nedenfor måler i Lenagata), område Skreia og Totenvika ( nedenfor Smitborg) og område fra Stange til Fossenfeltet og område i Rossgutua (nedenfor Kjølsetskogen), Kapp sentrum Kolbu (områder som kan forsynes fra Sethneenga høydebasseng) Mange områder har lavt lekkasjenivå (ca. 0,05 l/s km hovedledning). Dette er lavere enn i mange andre kommuner, kfr figur Det vil være en utfordring å redusere lekkasjene i disse områdene Strategi for tiltak for reduksjon av lekkasjer Lekkasjereduksjon er viktig ut fra: Hygienisk sikker transport av vannet til abonnentene Lekkasjer og utbedring av ledningsbrudd medfører driftstans i vannforsyningen og redusert hygienisk sikkerhet for abonnentene. Et tettere vannledningsnett reduserer risikoen for innsug av bakteriell forurensning i vannledningsnettet. Det nevnes at i en periode ble vannledningsgrøfter etablert av private vannverk anlagt som kombinerte spredegrøfter for avløpsvann Driftskostnader Det er potensial for reduksjon av driftskostnader (pumpekostnader) ved reduksjon av lekkasjer. I tillegg kommer evt. kostnader ved utbedring av ledningsbrudd samt evt. følgeskader for 3. part (dvs. skader på bolig/ eiendom) Vannbehandlingsanlegget og pumpeanlegget ved Kihlestrand har begrenset kapasitet Rensekostnader/ forurensningsforhold avløp Deler av vannet som lekker ut fra vannledninger lekker inn i spillvannsledninger og føres til renseanlegg. Arbeid med å redusere lekkasjene skal videreføres og intensiveres. Lekkasjesøking skal innarbeides som en del av drift av vannforsyningsanleggene. Det er viktig med realistiske målsettinger og systematisk tilnærming for å oppnå langsiktige forbedringer. Boken Water Loss reduction (Bentley 2011) opererer med begrepet "uunngåelig tap", kfr. figuren nedenfor. Dette beregnes ut fra omfang av ledninger, lengde stikkledninger, antall tilknytninger og trykknivå i ledningsnettet. "Uunngåelig tap" for Østre Totens vannledningsnett beregnet ut fra denne boken er på ca. 0,02 l/s km hovedvannledning. Det utgjør en lekkasjeandel på ca. 25 % når det beregnes fra nåværende vannforbruk hos abonnenter Side 52 av 124

59 Målsettinger for å redusere lekkasjenivåene er følgende: Lekkasje fordelt på lengde hovedvannledninger (l/s og km) 1) Beregnet ut fra solgt vannmengde 2010,dvs ca m 3 / år Nåværende Målsetting Målsetting situasjon ,08 0,06 0,04 Lekkasjemengde (m 3 /år) Tap/ lekkasjeandel i forhold til vannproduksjon 1) 54 % 49 % 39 % Selv om målsetting om reduksjonen i lekkasjeandeler/ lekkasjeprosent er tilsynelatende beskjedent, er målsettingen ambisiøs. Dette pga. omfattende vannledningsnett og at mange områder i dag har et relativt lavt lekkasjenivå i forhold til lengde/ omfang av vannledningsnettet. Områder med høye lekkasjer prioriteres mht. lekkasjereduksjon. Systematisk oppfølging av sonevise lekkasjevannmengder er nødvendig for praktisk tilnærming til overvåking av lekkasjer og oppfølging av tiltak. I tillegg til økt omfang av sanering av vannledningsnettet forutsettes følgende tiltak: 1. Intensivere arbeid med systematisk lekkasjesøking og utbedring av lekkasjer: 2. Videre utvikling av opplegget for sonevannmåling. 3. Oppfølging mht. sanering av stikkledninger / reduksjon av lekkasjer på stikkledninger 4. Vurdering av reduksjon av vanntrykket områder der trykkreduksjon kan skje uten vesentlige konsekvenser for forsyningen Side 53 av 124

60 Kommentarer til tiltakene: Opplegg for lekkasjesøking Det skal etableres et lekkasjelag som skal arbeide med lekkasjesøking. Det skal benyttes egnet utstyr og sørges for opplæring av personalet. Samarbeid med nabokommuner skal vurderes. Videreutviking / utvidelse av opplegg for sonevannmåling Det er fra før etablert et betydelig antall sonevannmålere på vannledningsnettet. Nye vannmålere etableres i forbindelse med nye stasjoner/ ombygginger etc. Det skal monteres nye mengdemålere der teknisk drift finner det hensiktsmessig. Sonevannmålere skal, der det ligger til rette for det, tas inn i driftskontrollsystemet. Opplegg slik at driftspersonalet kontinuerlig får tilgang til og oversikt over sonevise vannforbruk og lekkasjeforhold (nattforbruk) skal etter hvert etableres. Ny teknologi med bruk av batteribaserte målere og overføring av måledata over mobilnettet skal prøves ut. Forhold til sanering av vannledningsnett Det vises til pkt 6.3 mht. sanering av vannledningsnettet. Lekkasjer i områder som ikke har høyt lekkasjenivå antas å være fordelt over store deler av vannledningsnettet. Generell sanering av ledningsnettet vil antagelig være nødvendig for at lekkasjenivået skal reduseres i disse områdene. Oppfølging av private stikkledninger Utbedring av private vannledninger (stikkledninger) er en viktig del av arbeidet med reduksjon av lekkasjene. Tiltak for oppfølging og reduksjon av lekkasjer på stikkledninger må utføres parallelt med tiltak på hovedledningsnettet. Utbedringer av private stikkledninger gjøres sammen med sanering av hovedvannledninger eller ved pålegg som enkeltvedtak, kfr. " Standard abonnementsvilkår for vann og avløp". Innledende kartlegging av problemledninger skal forsøkes utført i forbindelse med utskifting av husvannmålere. Vurdering av tiltak for å redusere vanntrykket Deler av forsyningssystemet har høyt vanntrykk i vannledningsnettet. Dette gjelder bl.a. i områder hvor forsyningsopplegget ikke er tilpasset nåværende situasjon, men fortsatt er basert på tidligere opplegg da forsyningen skjedde fra lokale vannverk. Reduksjon av vanntrykk vil medføre reduserte lekkasjer og redusere belastninger på vannledningsnettet. Dette skal vurderes ved utarbeidelse av områdevise saneringsplaner. Dette er aktuelt blant annet i Totenvika Side 54 av 124

61 6.5 VANNKVALITET OG VANNBEHANDLING Vannkvalitet og vannbehandling i forhold til hygienisk sikkerhet Sammendrag av analysedata for råvann og renvann ved Østre Toten vannverk går fram av tabell Tabell Sammendrag av råvannsprøver og renvannsprøver (vann ut fra Kihlestrand) for perioden Antall prøver Middelverdi Grenseverdi 1) % antall prøver > grense-verdi 1) Parameter Enhet Maks-verdi Råvann E.koli ant/ 100 ml 162 0, Koliforme bakterier ant/ 100 ml 163 1, Intestinale enterokokker ant/ 100 ml 169 0, Clostrid.perfringens, vann ant/ 100 ml 123 0, Total antall bakterier 22 o C ant/ml Renvann E.koli ant/ 100 ml 180 0, Koliforme bakterier ant/ 100 ml 182 0, Intestinale enterokokker ant/ 100 ml 180 0, Clostrid.perfringens, vann ant/ 100 ml 110 0, Total antall bakterier 22 o C ant/ml Fargetall mg Pt/ l Turbiditet FNU 179 0,24 1,0 1 0,6 Surhetsgrad ph 182 7,6 9,0 6,5-9,5 0 1) Grenseverdi gjelder for behandlet vann, ikke råvann Figur Innhold av koliforme bakterier og E-koli i råvannet ved Østre Toten vannverk Side 55 av 124

62 Vannkvaliteten ut fra vannverket (renvannsprøver ) har vært stabil og god. Analyser av rentvann og nettprøver viser tilfredsstillende resultater både mht bakteriologiske parametere og fysisk kjemiske parametere. I en stor andel av råvannsanalysene (før vannbehandling) blir det påvist tarmbakterier, men det er lave verdier. Figur viser utvikling av E-koli og koliforme bakterier i råvannet. Grunnlaget tyder på at det har forekommet perioder med økt påvirkning av tarmbakterier i råvannet og dermed redusert barrierevirkning. Dette kan f.eks. være knyttet til sirkulasjonsperioder i Mjøsa. Gjennomsnittlig fargetall i rentvannet har vært mg Pt /l. Det blir sjelden foretatt analyser mht. UV transmisjon. Vurdering av vannkilden NIVA utarbeidet i 2008 en sårbarhetsanalyse av vanninntakene til de kommunale vannverkene i Mjøsa, herunder inntaket til Østre Toten vannverk. Det ble ved hjelp av en matematisk strøm- og sprednings-modell simulert bakteriologiske forurensninger i Mjøsa. Rapporten (NIVA rapport ) ble utarbeidet på oppdrag av Østre Toten og Gjøvik kommuner. Rapporten viser følgende: Vanninntaket til Østre Toten vannverk i Mjøsa på 200 m's dyp utenfor Kihlestrand synes å ha en gunstig plassering i forhold til påvirkning av bakteriologiske forurensninger. Det er risiko for bakteriell påvirkning av råvannet ved situasjoner med vertikale sirkulasjoner i vannmassene som forekommer på vinterstid samtidig med uhell/ ulykker som medfører større utslipp av råkloakk fra avløpsanlegg. Ut fra beregningene er det reelle muligheter for at utslipp fra kommunale avløpsanlegg kan påvirke inntaket med bakteriell forurensning. Beregnede økninger av konsentrasjoner av E-koli/ tarmbakterier er imidlertid lave. Eksisterende vannbehandlingsanlegg Kihlestrand ble bygget i 1992 med vannbehandling for desinfeksjon basert på UV bestråling av vannet. I 2001 ble anlegget ombygd og utvidet. Nytt UV-anlegg ble installert. I 2003 ble det ut fra Folkehelseinstituttets anbefalinger etablert anlegg for dosering av hypokloritt slik at vannbehandlingen består både av UV- bestråling og dosering av hypokloritt. UV aggregatene er godkjent etter både tidligere og nye retningslinjer (dvs som biodosimetrisk anlegg). Slik anlegget styres i dag vil man imidlertid ikke oppnå UV-doser etter nye retningslinjer (biodosimetrisk, dose 40 mj/ cm 2 ). Det er også tvil om at man alltid oppnår tilstrekkelig doser etter tidligere retningslinjer (gjennomsnittsdose 30 mj/ cm 2 ), kfr at analyser av UV transmisjon er fåtallige, men kan tyde på forholdsvis store variasjoner i råvannskvaliteten. Dette kan imidlertid ivaretas ved å endre opplegget for styring av UV-aggregatene Side 56 av 124

63 Vurdering av vannverket etter "God desinfeksjonspraksis" Etter hendelsen i Bergen i 2004 har det vært generelt stort fokus på oppfølging av hygieniske barrierer og "nye" sykdomsfremkallende organismer (parasitter og bakteriesporer). Det er utført en vurdering av vannkvalitet og vannbehandling ved Kihlestrand vannverk i forhold til NORSK VANN s Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis, kfr. eget notat datert Veiledningen anviser en beregningsmetode ( verktøykasse ) for å vurdere at vannbehandling/ desinfeksjonstiltak skal gi nødvendig inaktivering av mikroorganismer. Beregninger vha. metodikk i Norsk Vann's " Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis" og vurderinger for Østre Toten Vannverk viser følgende: Ved et UV anlegg dimensjonert etter tidligere retningslinjer (dvs. gjennomsnittsdose 30 mj/ cm 2 ) tilfredsstilles kravet til hygieniske barrierer for bakterier og virus med god margin. For parasitter tilfredsstilles også kravet til hygieniske barrierer, men man ligger beregningsmessig på grensen. Dersom vannverket ble etablert med biodosimetriske UV-aggregater ( 40 mj/cm 2 ) vil man iflg. beregningene ha god dekning av barrierehøyde for alle typer organismer, kfr figur 6.5. Beregningene er basert på at styring og driftsovervåking for UV- anlegget ivaretar at anlegget ikke kan overbelastes. Analyser for UV-transmisjon er foretatt noen få ganger, og resultatene tyder på større variasjoner i vannkvaliteten enn man har vært klar over. Sammenholdt med opplysninger om kapasiteten for eksisterende UV-aggregater kan disse medføre tvil om man med nåværende styringsopplegg er sikret at vannet får tilstrekkelig UV-dose ved alle forekommende vannkvaliteter. Figur Oppsummering av beregninger etter "God desinfeksjonspraksis". Beregnet "dekning av barrierehøyder" for vannbehandlingen ved Østre Toten vannverk for ulike typer mikroorganismer for UV anlegg utført etter tidligere og nye retningslinjer. Ved UV anlegg etter nye retningslinjer oppnås større sikkerhet spesielt mht parasitter Side 57 av 124

64 Forslag til tiltak / oppfølging av vannbehandlingsanlegget Ut fra ovenstående foreslås følgende tiltak for oppfølging av vannkilden og vannbehandlingen: a) Styringsmåten for de eksisterende UV anlegg endres slik at man kan ivareta og dokumentere at UV desinfeksjonen er tilstrekkelig min. i forhold gjennomsnittsdose 30 mj/cm 2 ved alle forhold. Eksisterende UV-aggregater er godkjent etter både tidligere og nye regler. Det forslås et styringsopplegg hvor man så langt som mulig å ivaretar kravene etter nye dimensjoneringsretningslinjer, dvs til biodosimetrisk UV-desinfeksjon 40 mj/ cm 2. Man må da kontinuerlig kjøre ett UV-aggregat mer enn antall råvannspumper idrift. b) Det bør utføres hyppigere analyser av UV transmisjon av råvannet ved vannverket og installeres kontinuerlig UV transmisjonsmåler, kfr. de relativt store variasjonene som foreliggende analysegrunnlag tyder på. Dette for å vurdere kapasiteter og drift av eksisterende anlegg og gi grunnlag for dimensjonering av framtidig anlegg. c) Nåværende prøvetaking suppleres med risikobasert prøvetaking basert på kontinuerlig overvåking av råvannkvaliteten (temperatur, turbiditet og evt. UV transmisjon) slik at man får økt datagrunnlag fra analyser i sirkulasjonsperioder i Mjøsa. Vurdere behov for respons ved avvik i råvannskvalitet, for eksempel økt dosering av klor. Vurdering av tiltak er basert på at eksisterende UV aggregater skal beholdes i overskuelig framtid. Oppfølging av disse forholdene forutsettes å skje i dialog med Mattilsynet. UV aggregater med dose 40 mj/ cm 2 er i flg. Drikkevannsforskriften godkjent barriere mot bakteriesporer. Dette gjelder ikke for UV-anlegg med dose 30 mj/ cm 2. Bakteriesporer representerer ikke problemer ved vanlig bruk av vannet, men bør vurderes i forhold til forsyning til næringsmiddelindustri eller andre sårbare abonnenter Tiltak for sikring av vannkvaliteten i ledningsnettet fram til abonnentene Drikkevannsforskriften setter krav til: 2 hygieniske barrierer for å sikre vannkvaliteten Det er forbudt å forurense vannforsyningssystem og fordelingsnett ( 4) " Vannverkseier skal påse at drikkevannet tilfredsstiller kravene til kvalitet, mengde og leveringssikkerhet når det leveres til mottaker" ( 5) At man skal ha kontroll med kritiske punkter i vannforsyningen. De siste årene er det er blitt rettet større oppmerksomhet mot forhold som kan medføre risiko for forurensning av drikkevannet i ledningsnettet. Vannforsyningsnettet til Østre Toten vannverk er utført slik at i store deler av nettet bedømmes risikoen for at vannet skal forurenses på vei til abonnentene som liten. Det er en klar fordel at mesteparten av forsyningsområdene har forsyning som dekkes av høydebassenger Side 58 av 124

65 Foreliggende bakteriologiske analyser av nettprøver viser stabil og god bakteriologiske vannkvalitet på nettet. Antall prøver Middelverdi Maksverdi Tabell Sammendrag av nettprøver ved Østre Toten vannverk fra perioden En del områder forsynes imidlertid gjennom trykkøkere og mangler basseng slik at man ved strømstans kan miste forsyningen og tømme vannledningsnettet. Figur viser risikoområder for trykkløst nett. De fargende områdene på figuren ( grønne og røde) er områder som kun forsynes gjennom trykkøkere (dvs at basseng ikke er etablert). De grønne områdene ligger høydemessig slik at dersom det legges til rette for det, kan forsyningen likevel til en viss grad opprettholdes ved strømstans. Det er identifisert kritiske forhold i transportsystemet som bør håndteres bevisst mht. risiko for forurensning av drikkevannsystemene. Det skal gjennomføres tiltak i forbindelse med dette som vist i tabell Grenseverdi i Drikkevannforskriften Antall prøver utenfor grenseverdi % antall prøver utenfor grenseverdi Parameter Enhet Nettprøver E.koli ant/ 100 ml 820 0, ,4 % Koliforme bakterier ant/ 100 ml 820 0, ,5 % Intestinale enterokokker ant/ 100 ml 826 0, ,7 % Total antall bakterier 22 o C ant/ml ,6 % Fargetall mg Pt/ l ,0 % Turbiditet FNU 806 0,3 4, ,4 % Surhetsgrad ph 807 8,0 11,1 6,5-9,5 30 3,7 % Side 59 av 124

66 Problemstilling Status Aktuelt tiltak 1. Strømbrudd eller driftstans ved pumpestasjoner medfører i en del områder at abonnentene blir uten vann og kan resultere i undertrykk og risiko for innsug av forurensninger i vannledningsnettet. Gjelder spesielt områder som forsynes fra trykkøkningsstasjoner uten basseng. Ledningsbrudd eller store tappinger i forbindelse med f.eks brann kan også medføre at ledningsnettet utsettes for undertrykk. 2. Risiko for forurensning av vannledninger i forbindelse med ledningsbrudd og reparasjonsarbeider som har medført trykkløst nett. 3. Risiko for tilbakestrømning/ tilbakeslag til vannledningsnettet fra abonnenter. Eksempel på abonnenter med høy risiko er kommunale avløpsanlegg, sykehjem, forsyning til fjøs, bensinstasjoner med vaskehaller mm 4. Risiko for forurensning via vannkummer (brannventiler, lufteventiler mm) Flere deler av forsyningsområdet forsynes via trykkøkningsstasjoner som ikke er dekket av bassenger. Ivaretas gjennom internkontroll / foreliggende rutiner. Kommunen har ikke retningslinjer for tilbakeslagssikring utover plan- og bygningslovens bestemmelser ved etablering av nye anlegg. Brannventiler og lufteventiler medfører risiko for innsug av forurenset vann i ledningsnettet. Gjelder spesielt i vannkummer som kan være vannfylte eller dreneres til spillvannskummer. Det finnes en del felles kummer for vann og spillvann. Følgende tiltak skal gjennomføres: a. Vurdere omløp med reduksjonsventil eller tilbakeslagsventil der forsyningen kan opprettholdes ved strømstans. ( gjelder bl.a. Fjeldstad trykkøker) Vurdere å etablere omløp i trykkøkningsstasjoner som ikke pumper mot bassenger slik at forsyningen til en viss grad kan opprettholdes ved strømstans/dersom trykkøkningsstasjonen faller ut. b. Vurdere etablering av mindre bassenger i områder som forsynes kun via trykkøkere. Det forutsettes etablert basseng i Totenvika hvor ledningsnettet er utsatt mht undertrykk, kfr handlingsplanen c. Vurdere behov for etablering av lufteventiler i ledningsnettet. Bør monteres på sugesiden i trykkøkere og evt. andre deler av ledningsnettet som kan utsettes for undertrykk. Bør plasseres i trykkøkere og evt. i kummer med god sikring i forhold til fare for tilførsel av forurensninger Følge rutiner/ instrukser for håndtering av situasjoner hvor det kan/ har forekommet trykkløst nett bl.a. mht. desinfisering av ledningsnettet før det settes i drift. a. Følge opp krav til tilbakeslagssikring (NS EN 1717) for nye anlegg, kfr gjeldende "Standard abonnementsvilkår for vann og avløp". b. Kartlegge risikoabonnenter. Informere og vurdere pålegg om tiltak overfor eksisterende abonnenter a. Kartlegge alle vannkummer/brannkummer mht hygienisk sikkerhet Vurdere å etablere tilbakeslagssikring på /evt. fjerne brannventiler/ lufteventiler som kan være utsatt for oversvømmelse / høy grunnvannstand eller på andre måter er utsatt for risiko for forurensning b. Vurdere å benytte stengbare brannventiler for nye ledningsanlegg Tabell Problemstillinger og tiltak i forbindelse med hygienisk sikring av vannkvaliteten på forsyningsnettet

67 Meter 3 Tegnforklaring Område som forsynes fra trykkøker (uten basseng): Totalt antall boliger: ØSTRE TOTEN KOMMUNE FIGUR RISIKOOMRÅDER FOR TRYKKLØST NETT 736 Område med mulighet for å beholde trykksatt nett ved strømstans 263 Område der nettet vil tømmes ved strømstans NORCONSULT Boliger

68 6.6 SIKKERHET I VANNFORSYNINGEN Generell vurdering av risikoforhold Vannforsyningen fra Østre Toten vannverk fra Kihlestrand og inntaket i Mjøsa er generelt en stabil forsyning. Det er bassengkapasitet for ca 1,5 døgns forbruk i forsyningsområdet til Østre Toten vannverk, kfr pkt Det er anlegg for krisevannforsyning fra Skjeppsjøen/ vannverket ved Kjølsetsvea. Forsyningen fra Skjeppsjøen skjer ved gravitasjon (uten pumping) til store deler av kommunen. Vannkilden og anlegget har kapasitet til å forsyne hele kommunen med vann over flere måneder. Den bruksmessige vannkvaliteten ved forsyning fra Kjølsetsvea vil imidlertid bli redusert p.g.a høyt fargetall/ humusinnhold i råvannet fra Skjeppsjøen. Foreliggende analyser viser fargetall mg Pt / l. Kravet i Drikkevannsforskriften er 20 mg Pt/ l. Anlegget har ikke vannbehandling for fargereduksjon. Eksempler på hendelser som evt. kan medføre stans i vannforsyningen fra Kihlestrand i lengre tid kan være: Brann i behandlings- og pumpeanlegget ved Kihlestrand, evt. oversvømmelse i anlegget p.g.a rørbrudd Langvarig strømbrudd. Evt. akutt forurensning som kan medføre forringelse av vannkvaliteten i Mjøsa. Sannsynligheten for at strømstans ved Kihlestrand utover 12 timer vurderes som lav, kfr brev fra netteieren Eidsiva nettforvaltning datert Mjøsa har svært stort volum og god fortynningsevne. Generelt vurderes sannsynligheten for hendelser som skal stoppe vannleveransene fra Kihlestrand utover ett døgn som lav. Sikkerheten i vannforsyningen vurderes ut fra dette som generelt god. Men konsekvensene ved hendelser som medfører at forsyningen fra Kihlestrand stopper er alvorlige mht. en betydelig redusert bruksmessig vannkvalitet man vil ha ved forsyning fra Skjeppsjøen. Sikkerhetsmessige forhold ved vannkvalitet / vannbehandling er behandlet i pkt Viktige sikkerhetsmessige forhold som skal følges opp er: 1. Oppfølging av vannverket ved Kihlestrand mht å redusere/ begrense risikonivået for hendelser som kan sette vannverket ut av drift skal derfor kontinuerlig vurderes og følges opp. Aktuelle tiltak/ forhold er nærmere beskrevet under pkt Oppfølging av vannbehandling ved Kihlestrand ( UV-desinfeksjon) og dokumentasjon av hygieniske barrierer mm, kfr pkt Oppfølging av hovedvannledninger som ble lagt ved utbygging av hovedvannverket ca i Undersøkelse av tilstand ( korrosjon) og vurdering av langsiktige strategier mht behov for parallelle hovedledninger mm., kfr pkt Side 62 av 123

69 1000 kr/ år Hovedplan vannforsyning og avløp Framtidig status for Kjølsetsvea vannverk/ forsyningen fra Skjepsjøen Dagens vannforsyning er basert på Mjøsa som hovedvannkilde. Det ble ved hovedplanarbeidene i 2008 vurdert en løsning hvor vannbehandlingsanlegget ved Kjølsetsvea bygges ut slik at forsyningen fra Skjeppsjøen/ Kjølsetsvea tas i bruk som parallell hovedvannforsyning /vannkilde til eksisterende forsyning fra Mjøsa. Det vises til rapporten Ombygging Kjølsetsvea vannverk. Skisseprosjekt Det ble forutsatt følgende vannbehandling: Membranfiltrering basert på nanofiltrering for humusfjerning som 1. hygieniske barriere Desinfeksjon med UV som 2. hygieniske barriere Dosering av vannglass for korrosjonskontroll Dette forutsetter at man får konsesjon til å ta ut større vannmengder fra Skjepsjøen enn det kommunen har rettighet til i dag. En betydelig del av vannet vil tilbakeføres til Slukelva ved Kjølsetsvea som konsentrat (vann med forhøyet humusinnhold). Anleggskostnader for etablering av et behandlingsanlegg basert på membranfiltrering med produksjonskapasitet 290 m 3 / time ble beregnet til ca 18 mill.kr ekskl mva. Årskostnadene (kapital + driftskostnader) for ombygging av anlegget ved Kjølsetsvea ble beregnet til ca. 2,3 mill. kr pr år. Ved forsyning fra Skjeppsjøen / Kjølsetsvea ville man redusere energikostnadene i forhold til nåværende opplegg med forsyning fra Mjøsa. Reduserte energikostnader ble beregnet til ca 1,4 mill.kr pr. år når 70 % av forsyningen skjer fra Skjeppsjøen/ Kjølsetsvea og 30 % fra Mjøsa/ Kihlestrand Kapitalkostnader Driftskostnader Årskostnader vannbehandlingsanlegg Kjølsetsvea Reduserte energikostnader pumping ved 100 % forsyning fra Kjølsetsvea Reduserte energikostnader pumping ved 70% forsyning fra Kjølsetsvea Tabell Beregnede årskostnader for utbygging av utvidet vannbehandling ved Kjøselsetsvea sammenlignet med reduserte pumpekostnader for pumping av vann fra Kihlestrand (fra Hovedplan vann og avløp 2008) Side 63 av 123

70 Beregnede reduserte energikostnader ved redusert pumping fra Mjøsa er ikke så store at de vil dekke økte kapitalkostnader og driftskostnader for anlegget ved Kjølsetsvea ved nåværende energipris. Utbygging av anlegget på Kjølsetsvea vil innebære at man får 2 likeverdige vannforsyningsanlegg. Dette vil medføre økt sikkerhet og fleksibilitet i vannforsyningen. Ut fra vurderinger investeringsbehovet innenfor vannforsyning for øvrig og overordnet vurdering av sikkerheten i forsyningen forutsettes følgende lagt til grunn: Utbygging av parallell hovedvannforsyning fra Skjeppsjøen / Kjølsetsvea prioriteres ikke i perioden for handlingsplanen. Man vil i stedet bruke ressurser på oppgraderinger ved Kihlestrand for å oppnå høy sikkerhet ved hovedanlegget. Behov vurderes fortløpende, kfr pkt Utnytting av anlegget ved Kjølsetsvea til kraftproduksjon skal vurderes og følges nærmere opp/ avklares. Anlegget ved Skjeppsjøen / Kjølsetsvea beholdes som anlegg for krisevannforsyning. Anlegget er viktig for sikkerheten i vannforsyningen og tas vare på ut fra dette. Vedlikehold skal utføres etter hver. som behov oppstår. Det er behov for sanering store deler av ledningen fra Skjeppsjøen til Kjølsetsvea og bygningsmessig vedlikehold for anlegget ved Kjølsetsvea mm. Dette forutsettes utført, kfr handlingsplanen Tiltak ved Kihlestrand vannbehandlingsanlegg i forhold til beredskap Strømforsyning Følgende forhold gjelder for strømforsyningen ved Kihlestrand vannverk. Sikkerheten i strømforsyningen er vurdert av netteieren, kfr. brev fra Eidsiva Nettforvaltning av den o o o Sikkerheten i strømforsyningen i Østre Toten er generelt ansett å være god Feil på trafo eller kabel inn til anlegget vil vanligvis være rettet i løpet av 8 10 timer (reserve trafo finnes på lager) Ved ekstremvær og andre ekstremlignende hendelser hvor det forekommer mange samtidige feil eller omfattende feil i trafostastoner i nettet kan avbrudd i forsyningen utover 12 timer inntreffe. Netteieren disponerer nødstrømsaggregater som vil kunne kobles inn i løpet av 3 timer etter at avgjørelsen er tatt. I krisesituasjoner vil tilgang på aggregater være begrenset, og samfunnsmessige kriterier som liv og helse etc. vil ligge til grunn for prioritering av hvor de skal settes inn Side 64 av 123

71 Vannverket er utstyrt med fast installert nødstrømsaggregat. som har kapasitet for lavtrykkspumper som forsyner Kapp. Anleggets aggregat kan forsyne nedre deler av Kapp i 1-2 døgn begrenset av bassengkapasiteten. Et aktuelt tiltak kan være å etablere reservekraftaggregat som kan dekke 2 pumpelinjer mot Starum slik at vannverket med eget utstyr kunne produsere nødstrøm for en normal forbrukssituasjon. Kostnader for etablering av et nødstrømsaggregat på 630 kva er stipulert til ca 2 mill.kr ekskl. mva. Hvorvidt man skal investere i et eget nødstrømsaggregat kan vurderes ut fra: Sannsynlighet for langvarig strømstans ved Kihlestrand Ulemper / problemer som evt. vil oppstå ved å ta i bruk krisevannforsyningen fra Skjeppsjøen/ Kjølsetsvea. Terskelen for å ta i bruk krisevannforsyning fra Kjølsetsvea er etter hvert blitt høy, kfr betydelig redusert bruksmessig vannkvalitet. Sannsynligheten for at det skal oppstå situasjoner der strømforsyningen faller ut i lengre tid (f.eks. utover 24 timer) vurderes som svært lav. Dette vil evt. være knyttet til ekstremsituasjoner. Ved strømstans over flere døgn vil det kunne bli behov for å ta i bruk forsyningen fra Skjeppsjøen/ Kjølsetsvea dersom man ikke får tilgang til E-verkets aggregat. Med bakgrunn i det som er beskrevet foran, vurderes risikonivået for strømforsyningen samlet slik at man nå ikke finner å ville investere i et nødstrømsaggregat med økt kapasitet ved Kihlestrand. Dette bør vurderes senere ut fra endringer i forutsetninger. Brannsikkerhet Vannverket er bygd i trekonstruksjoner. En evt. brann vil kunne medføre svært alvorlige konsekvenser ved at anlegget blir satt ut av drift i lang tid. Det skal gjennomføres en brannrisikovurdering av vannverket med vurdering av tiltak i forhold til å redusere sannsynlighet for og konsekvenser av brann Beredskapsplan vannforsyning Det foreligger "Beredskapsplan vann og avløp" fra 2009 som omfatter vannforsyning og avløp (kfr. ref /7/). Beredskapsplanen skal oppdateres ved behov Side 65 av 123

72 7 PRIVATE VANNFORSYNINGSANLEGG 7.1 BESKRIVELSE AV SIVESIND VANNVERK Sivesind vannverk er et privat vannverk som kjøper vann fra kommunalt vannverk og distribuerer vannet via eget forsyningssystem. Vannverket er organisert som andelslag. Basert på opplysninger fra vannverksregisteret mm er det i tabellen nedenfor angitt diverse opplysninger om Sivesind vannverk: Vannkilde Østre Toten vannverk/ inntak i Mjøsa Tilknytninger antall personer (p) 3150 totalt (derav ca 900 i ØTK) erverv (pe) 900 samlet (PE) 4050 Spesifikt vannforbruk inkl. lekkasje 400 l/p og døgn Bassenger 1 stk - volum 1000 m 3 Trykkøkningsstasjoner Ledningsnett Status godkjenning Opplysninger ikke angitt Opplysninger ikke angitt Ikke godkjent Tabell Opplysninger om Sivesind vannverk (fra Vannverksregisteret) Side 66 av 123

73 Utvikling av vannforbruket er angitt i figuren nedenfor: Figur Årlig vannforbruk ved Sivesind vannverk basert på data for solgt/levert vann fra Østre Toten vannverk. 7.2 EVT. OVERTAKELSE AV DELER AV SIVESIND VANNVERK Sivesind vannverk forsynes generelt fra Østre Toten vannverk, men kan også forsynes fra Skjelbreia vannverk. Vannverket har hoveddelen av abonnentene i Vestre Toten kommune, men vannverket forsyner også ca 900 personer i Østre Toten. Sivesind vannverk forsyner Kolbu sentrum og Moen skole mm samt flere institusjoner, skoler etc. i Vestre Toten kommune. Det er aktuelt å overta de deler av forsyningsområdet for Sivesind vannverk som ligger i Østre Toten kommune. Kommunal overtagelse er fordelaktig for å oppnå felles standard for vannforsyningen. Sikkerhet i vannforsyningen I forhold til sikkerhet i forsyningen, vil det være fordelaktig med felles vannforsyning. Dette gjelder blant mht. til håndtering av vannforsyningen i krisesituasjoner. Brannvannforsyning Ansvarsforhold vedr. brannvannforsyning er sammensatt kfr. kap Kommunen har et overordnet ansvar som beredskapsansvarlig, planmyndighet/byggesaksmyndighet og tilsynsetat. De private vannverkenes ansvar i forhold til å tilfredsstille tekniske retningslinjer og kravspesifikasjoner for brannvannforsyning er mer uoversiktlig. Innenfor Sivesind vannverks forsyningsområde er det flere viktige brannobjekter Side 67 av 123

74 Ved kommunal overtagelse av vannverket får kommunen et samlet ansvar for brannvannforsyningen og en unngår at det evt. oppstår uheldige situasjoner/uklare ansvarsforhold vedr. brannvannforsyningen. Ressursmessige forhold Den kommunale vannforsyningen rår over større økonomiske, tekniske og personellmessige ressurser enn de private vannverkene og er bedre rustet til å møte uforutsette hendelser, nødvendige tiltak etc. Formelle forhold Godkjenningspliktige vannverk har bl.a. krav til systemer og rutiner for dokumentasjon, kvalitetskontroll/internkontroll, etc. Sivesind vannverk som forsyner viktige abonnenter som Kolbu skole i Østre Toten er pr dato ikke godkjent i hht Drikkevannsforskriften. Det vil være rasjonelt å innlemme de private vannverkene i kommunal forsyning for å oppfylle gjeldende krav. Det er uheldig med ulikt avgiftsnivå/avgiftspolitikk for abonnenter tilknyttet kommunal vannforsyning og abonnenter tilknyttet større private vannverk med forsyning fra samme kommunale vannkilde. Forholdene omkring overtagelse av Sivesind vannverk skal vurderes nærmere i samarbeid med Vestre Toten kommune. Det tas sikte på å gjennomføre forhandlinger om overtagelse av de deler av forsyningsområdet for Sivesind vannverk som ligger i Østre Toten kommune Side 68 av 123

75 8 MÅLSETTINGER AVLØP 8.1 MÅLSETTINGER FOR VASSDRAG Generelle målsettinger Foreliggende generelle målsettinger fra Kommunedelplan for vassdragsforvaltning: Innen utgangen av 2020 skal vassdrag og vassdragsnære arealer ha en god økologisk status i hht. Vannforskriften, og framstå som rene, levende og mangfoldige økosystem. Vassdragene skal bidra til trivsel og grunnlag for økt bosetting og næringsutvikling i kommunen. Dette skal skje gjennom å: sikre vannføring, vannkvalitet, fysiske forhold/ innretninger og kantvegetasjon slik at vassdragene blir gode leveområder for vassdragsnært dyreliv og fisk, herunder gode gyte- og oppvekstforhold for mjøsørret og mjøsharr. dekke befolkningen og næringslivets behov for rent vann og gode avløpstjenester utvikle vassdragsnære områder til attraktive rekreasjonsområder for innbyggere og tilreisende dokumentere og informere om tidligere tiders bruk av vassdragene Delmål for kommunens vassdragsforvaltning f.eks. målsettinger for bakteriologisk vannkvalitet vil bli avklart i Kommunedelplan for vassdragsforvaltning Side 69 av 123

76 Fra Vassdragsforbundet for Mjøsa: Miljømål for Mjøsa med tilløpselver angitt av Vassdragsforbundet for Mjøsa er angitt nedenfor: Mjøsa A. Vannet skal være egnet som drikkevannskilde og tilfredsstille de bakteriologiske krav til råvann og badevann. Antall E.coli må ikke overstige 50 bakt. pr. 100 ml i strandkanten (badevann) og skal være mindre enn 2 bakt. pr. 100 ml i råvann. B. Konsentrasjonene av tungmetaller og miljøgifter i spiselige deler av mjøsfisk og kreps må holdes innenfor Mattilsynets anbefalinger for fritt salg og konsum. C. Mjøsa skal være i tilfredsstillende økologisk balanse i samsvar med de naturgitte forhold. Dette betyr også at istidsreliktene skal opprettholdes. D. Siktedypet i Mjøsas sentrale hovedmasser skal være 8 meter. E. Den totale fosforverdien, tot. P, skal ikke overstige 5 µg/l på senvinteren. F. Middelverdien av klorofyll a bør i vekstsesongen ikke overskride 2 mg/m3. G. Max. algebiomasse skal ikke overskride 0,7 g våtvekt pr. m3. Midlere 0,4 g/m3. H. Vannkvaliteten skal være tilfredsstillende for jordbruksvatning til bær og grønnsaker. Tilløpselver I. Tilløpselvene skal tilfredsstille bakteriologiske krav til badevann. Antall E.coli må ikke overstige 50 bakt. pr. 100 ml. J. Konsentrasjonene av tungmetaller og miljøgifter i spiselige deler av fisk og kreps må også i elvene holdes innenfor Mattilsynets anbefalinger for fritt salg og konsum. K. Tilløpselvene til Mjøsa skal opprettholde reproduksjonsforholdene for kreps og fisk. L. De største tilløpselvene skal være i økologisk balanse nær naturtilstanden med stor biodiversitet. M. Vannkvaliteten i elvene skal være tilfredsstillende for jordbruksvatning til bær og grønnsaker. 8.2 EU'S RAMMEDIREKTIV FOR VANN EU s rammedirektiv for vann har som hovedformål å sørge for beskyttelse og, om nødvendig, forbedring av vannkvaliteten i vassdrag og grunnvann. Hovedprinsippet i rammedirektivet er at ferskvann, kystvann og grunnvann skal ha god tilstand. Mengde vann og vannforekomstens fysiske utforming, kjemiske og biologiske forhold skal ikke avvike for mye fra de forhold som ville ha eksistert dersom vannforekomsten ikke hadde vært påvirket av menneskelige aktiviteter (naturtilstand). Direktivet krever en nedbørfeltorientert forvaltning uavhengig av kommune-, fylkes- eller landegrenser. Østre Toten tilhører vannregion Glomma. Østfold fylkeskommune er vannregionmyndighet. Vannregion Glomma er igjen delt i vannområder. Østre Toten ligger hovedsakelig i vannområde Mjøsa, men den sørlige del av kommunen tilhører vannområde Hurdalsvassdraget Side 70 av 123

77 Grovkarakteriseringen av vassdragene ble foretatt av fylkesmennene i Vassdragene ble delt i 3 grupper ut fra vurdering om det er behov for tiltak i forhold til målsettingen: 1. Åpenbart gode vannforekomster (Not at risk ) 2. Vannforekomster med mulig dårlig status (Possibly at risk) 3. Åpenbart dårlige vannforekomster (At risk) Figur Skala benyttet i karakterisering av vassdrag sett i forhold til tidligere system for tilstandsklassifisering og skala for klassifisering av økologisk status i vassdrag Lenavassdraget ble ved grovkarakterisering plassert i "gruppe 3 - At risk", dvs. en vannforekomst hvor det vurderes åpenbart nødvendig med tiltak for å oppnå god økologisk status. Lenaelva ble vurdert som mye påvirket både av landbruk og kommunale avløp. Arbeidet med økologisk karakterisering av vassdragene i Østre Toten pågår. En undersøkelse av økologisk tilstand i elver basert på bunndyrsamfunn ble utført av NIVA i 2011, kfr pkt Denne undersøkelsen viste: I øvre del av Lenaelva og Brandelva, oppstrøms jordbruksområdene er økologisk tilstand karakterisert som god. Det samme gjelder flere av de større sideelvene som har sitt utspring på Totenåsen. Når det gjelder elver og bekker i Kapp-Nordlia og Totenvika er de som har sin vesentlig del av nedbørsfeltet i skogsområder karakterisert som god. Lenaelva gjennom bebygde områder/jordbruksområder og de større elvene/bekkene som har en stor del av sitt nedbørsfelt på dyrket mark er i all hovedsak karakterisert som moderat økologisk tilstand. Bekker og mindre elver hvor den overveiende delen av nedbørsfeltet ligger på jordbruksområder/bebygde områder har en økologisk tilstand på grensen mot dårlig. Det bør tas et visst forbehold om tilstanden da vi de senere årene har hatt værforhold med mye nedbør. Videre arbeid i forbindelse med vanndirektivet kan kort oppsummeres slik, kfr. planprogram for Vannregion Glomma datert : Foreløpig oversikt over vesentlige utfordringer vedrørende vannforvaltningen skal sendes på offentlig høring innen Klassifisering av vannforekomstene og forslag til miljømål skal foreligge fra vannområdene innen Side 71 av 123

78 Utkast til lokale tiltaksanalyser for vannområdene skal foreligge innen Utkast til forvaltningsplan skal sendes på offentlig høring innen I løpet av 2015 skal forvaltningsplan og tiltaksprogram være vedtatt av ved Kongelig resolusjon Innen 2020/ 2021 skal god økologisk status være oppnådd Dersom arbeidet skulle vise at det vil være umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målet om god tilstand, gir direktivet og forskriften anledning til å utsette måloppnåelsen eller vedta mindre strenge miljømål. 8.3 SAMMENLIGNING MELLOM MÅLSETTINGER OG TILSTANDEN I VASSDRAGENE Det foreligger en god del data fra undersøkelser i Mjøsa og Lenaelva. Tilstandsbeskrivelse for resipienter er nærmere beskrevet under kapittel 9. Vurdering av status for vannkvalitet i vassdragene, i forhold til målsettinger i tidligere versjon av "Kommunedelplan for vassdragsforvaltning for de mest aktuelle forurensningsparametere (tarmbakterier og total fosfor) er gjort i tabell Det vil innebære omfattende tiltak å innfri målene i foreliggende Kommunedelplan for vassdragsforvaltning og i EUs rammedirektiv for vann Side 72 av 123

79 Tilstandsklasser Mjøsa dypt vann Bakteriologi ( TKB) 1) Næringsalter (fosfor) I Meget god 2 God 3 Mindre god 4 Dårlig 5 Meget dårlig Mjøsa overflatevann/ badeplasser Bakteriologi 3) Lenaelva (nedstrøms Lena) Bakteriologi 3) Næringsalter (fosfor) Lenaelva (oppstrøms Lena) Bakteriologi 2) Næringsalter(fosfor) Sidebekker /elver til Lenaelva og øvrige elver/ bekker Bakteriologi 2) Næringssalter ( fosfor) Målsetting iflg Kommunedelplan for vassdragsforvaltning: Dagens tilstand: Antatt målsetting iflg EU s rammedirektiv eller vassdragsforbundet for Mjøsa 4) 1) Basert på inntak for Østre Toten vannverk 2) Målsetting basert på kvalitetskrav for vann til jordvanning for vanning av frukt, bær og grønnsaker 3) Målsetting basert på kvalitetskrav til bading og rekreasjon/ evt. jordvanning til vekster som skal skrelles eller varmebehandles før de spises 4) Der målsettingen evt. avviker fra målsettinger i tidligere versjon av Kommunedelplan for vassdragsforvaltning Figur Tilstand og målsetting i vassdragene i hht vannkvalitetskriterier i flg. veileder 1:2009 "Klassifisering av miljøtilstand i vann" (fosfor) og SFT s veileder fra 1997 (bakterier) vurdert ut fra tilgjengelige analysedata for tarmbakterier (TKB) og total fosfor Side 73 av 123

80 8.4 AVLØPSTEKNISKE MÅLSETTINGER Avløpstekniske målsettinger med kommentarer i forhold til status for måloppnåelse før/etter gjennomføring av tiltak i handlingsplanen: Mål Beskrivelse av målsettinger 1 KOMMUNALE AVLØPSANLEGG 1.01 Renseanleggene skal drives slik at man tilfredsstiller gjeldende utslippskrav. Måloppnåelse før/etter tiltak i handlingsplanen Før Etter Ja Ja Kommentarer Utslippene fra renseanleggene tilfredsstiller i hovedsak nåværende utslippskrav, (kfr årsrapport fra 2011) Det skal tilstrebes min 95 % virkningsgrad for de kommunale avløpsanleggene (andeler av forurensninger som kommer fram til renseanlegget). Avløpsanleggene (renseanlegg, pumpestasjoner og ledningsanlegg) skal fungere med et minimum av driftsstans som medfører utslipp og ulemper for abonnentene Det skal arbeides for en høy tilknytningsgrad til de kommunale avløpsanleggene, kfr målsettinger for separate avløpsanlegg. Det er målsetting om tilknytningsgrad for boliger på ca 75 % innen Nei Nei Ja Ja Driften av pumpestasjoner og renseanlegg overvåkes kontinuerlig gjennom driftskontrollanlegget. Dokumentasjon fra driftsentralen viser at utslipp av spillvann via overløp p.g.a stor fremmedvannstilførsel sjelden forekommer. Det registreres nødoverløp ved kommunale pumpestasjoner i forbindelse med strømstans, men dette er på et svært lavt nivå. Eksisterende tilknytningsgrad til kommunale renseanlegg utgjør ca 62 % i forhold til samlet befolkning i kommunen? Tilknytninger til kommunale avløpsanlegg av bebyggelse utenfor eksisterende rensedistrikter skal økes etter hver som det legges fram ledninger til nye områder, kfr tiltakene i handlingsplanen Dette vil være et langsiktig arbeid De kommunale avløpsanleggene skal drives, vedlikeholdes og fornyes slik at de har en tilfredsstillende standard og tilfredsstiller generelle krav til funksjon og drift. Nei Ja Ledningsnettet, har periodevis stor fremmedvannstilførsel Sanering av dårlig ledningsnett skal gjennomføres, kfr. handlingsplanen 1.05 De kommunale avløpsanleggene skal fungere slik at avløpsvann føres fra den enkelte abonnent til utslipp etter renseanlegget uten vesentlige ulemper eller sjenanse for omgivelsene 1.06 Abonnentene skal få fullverdige avløpstjenester og god service. Mål og servicegrad skal så langt mulig være konkret beskrevet 1.07 Kommunen skal utøve nødvendig kontroll ovenfor virksomheter med påslipp til kommunalt nett. Ja Ja Nei Ja Ja Ja Renseanleggene med unntak av Fjellvoll ra er i god forfatning. Fjellvoll ra skal legges ned i løpet av handlingsplanperioden Påslipp fra prioriterte bedrifter som kan ha stor innvirkning på driften av renseanleggene eller forurense det ytre miljø skal følges opp i hht til forurensningsloven. Virksomheter med påslipp av fettholdig eller oljeholdig avløpsvann skal ha nødvendige rensetiltak og kunne dokumentere dette Side 74 av 123

81 Mål Beskrivelse av målsettinger 1.08 Innholdet av miljøgifter / tungmetaller i avløpsvannet skal være så lavt at det ikke medfører fare for resipientene eller reduserer anvendelsesmulighetene for slammet. Måloppnåelse før/etter tiltak i handlingsplanen Før Etter 1.09 Avløpsslammet skal gis en behandling som oppfyller kravene i slamforskriften Ja Ja Ja Ja Kommentarer Holdningsskapende tiltak for å for å redusere utslipp av miljøgifter skal vurderes i samarbeid med nabokommunene og Vassdragsforbundet Slammet kjøres Gjøvik renseanlegg og viderebehandles der Kommunen skal ha et system for internkontroll ved de kommunale avløpsanleggene som tilfredsstiller kravene i forskriftene 1.11 Ved kommunale avløpsanlegg skal arbeidsmiljøet tilfredsstille Arbeidstilsynets forskrifter og ikke utsette personalet for unødvendige belastninger. Personalets krav til helse, miljø og sikkerhet skal være ivaretatt iht. Arbeidstilsynets bestemmelser. Ja (Ja) Ja Ja Opplegg for internkontroll for SHA (sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) og internkontroll i forhold til oppfylling av funksjonskrav i forhold til ytre miljø foreligger. Tilfredsstiller i hovedsak tekniske krav i dag. Fjellvoll renseanlegg tilfredsstiller ikke krav til arbeidsmiljø (anlegget skal legges ned). Ved oppgradering av renseanlegg vil alle arbeidsmiljøkrav bli tilfredsstilt. 2 SPREDT BEBYGGELSE / SEPARATE AVLØPSANLEGG 2.01 Det skal ved ny bebyggelse velges Renseløsninger som ivaretar avløpsløsninger som ikke skaper bakteriologisk vannkvalitet er viktig for (Ja) Ja forurensningsproblemer innfrielse av målsettinger for vannkvalitet i 2.02 I områder der det er nødvendig for å oppnå tilfredsstillende vannkvalitet i lokale vassdrag skal det foretas opprydding i avløpsforholdene. Separate avløpsanlegg som medfører forurensning skal utbedres eller tilknyttes kommunale avløpsanlegg Ved opprydding i avløpsforholdene skal løsninger for vannforsyning og avløp vurderes i sammenheng for større områder. Nei Nei (Nei) Ja vassdrag Målsettingen er ambisiøs og vil være vanskelig å oppnå i løpet av handlingsplanperioden, Tilstand for en stor andel av de separate avløpsanleggene er dårlig. Den forurensingsmessige betydning kan variere. Det skal foretas kartlegging av separate avløpsanlegg og undersøkelser i vassdragene. Arbeidene skal finansieres gjennom kontrollgebyr. Opprydding i avløpsforholdene gjennomføres på bakgrunn av disse undersøkelsene. Det skal utarbeides rammeplaner, dvs. planer der løsninger for avløp og vannforsyning vurderes i sammenheng for større områder der dette anses nødvendig Side 75 av 123

82 9 FORURENSNINGSSITUASJONEN 9.1 GENERELT Følgende er benyttet som grunnlag for denne beskrivelsen av forurensning-situasjonen ( se også pkt 17 referanser og grunnlagsmateriale): Økologisk tilstand i Lenaelva og Hekshuselva i Østre og Vestre Toten kommuner 2011, basert på bunndyrsamfunn. NIVA- rapport Overvåking av vassdrag på Østre Toten i NIVA rapport nr lnr (Teknisk drift engasjerte NIVA til å gjennomføre en undersøkelse av spesielt de mindre vassdragene i kommunen sommeren / høsten 2006) Resultater fra prøvetaking/ analyser i Lenaelva ved Skreia travbane som utføres i regi av Vassdragsforbundet for Mjøsa ( data fra perioden ) Data fra prøvetaking fra badeplasser i Mjøsa fra (fra Gjøvikregionen Helse- og miljøtilsyn IKS) NIVA s undersøkelser i Mjøsa med tilløpselver i regi av Vassdragsforbundet Data fra vannføringsmålinger i Lenaelva ved Håjen ( NVE) Side 76 av 123

83 9.2 FORURENSNINGSSITUASJONEN I MJØSA Forurensningssituasjonen illustreres ved diagrammene nedenfor som er hentet fra Forurensningssituasjonen i Mjøsa med tilløpselver 2009, (Vassdragsforbundet / NIVA). Mhp fosforinnhold har det vært en klar positiv utvikling siden Mjøsaksjonen. Figur Utvikling i fosforkonsentrasjon i Mjøsa utenfor Skreia (fra ref. /11/) Det blir tatt prøver ved badeplasser i Mjøsa. Resultater fra prøver i er gitt i tabell I hovedsak viser analysegrunnlaget at den hygieniske vannkvaliteten ved badeplassene var tilfredsstillende i forhold til bruk til bading/ rekreasjon. Det foretas bakteriologiske analyser av råvann ved drikkevannsinntaket på dypt vann i Mjøsa utenfor Kihlestrand, kfr pkt 6.5. Vannet på dypt vann i Mjøsa kan mhp tarmbakterier (TKB) klassifiseres i tilstandklasse Meget god og er ut fra SFT s klassifiseringssystem Egnet til bruk som drikkevann Side 77 av 123

84 Hovedplan vannforsyning og avløp Forurensningsforholdene i Mjøsa vurderes mhp forurensning av næringssalter ( fosfor ) og tarmbakterier ut fra det forliggende grunnlag å være god / akseptabel. ÅR Termotolerante koliforme bakterier Intestinale enterokokker Vurdering av hygienisk kvalitet Evjua Tallodden Panengen (Viken II) Hekshus Tallodden Evjua Panengen (Viken II) Hekshus Tallodden Panengen Hekshusstranda Dato 21-jun jul jul juni juni juli juli august >150 (ca.300?) 1-11.juni juni juli > jumi juni juli juni juni jui august juni juni juli juli juli juli august Evjua (Viken II) Vurdering av hygienisk kvalitet God Mindre god Ikke akseptabel Tabell Bakteriologiske analyser fra badeplasser i Mjøsa FORURENSNINGSSITUASJONEN I LENAELVA OG LOKALE VASSDRAG Forurensningssituasjonen Lenaelva mht næringssalter Det er over flere år foretatt prøvetaking i Lenaelva ved Skreia travbane som del av prosjektet overvåking av Mjøsa med tilløpselver i regi av Vassdragsforbundet. Det pågår arbeider med karakterisering av Lenaelva i forbindelse med Vanndirektivet/ Vannforskriften, men resultater fra dette foreligger ikke ennå. NIVA's Mjøsrapport for 2009 viser at de største problemene i Lenaelva er knyttet til utslipp fra grønnsakindustri lenger opp i vassdraget Side 78 av 123

85 "Tabell 1" er hentet fra rapporten NIVA's Mjøsrapport og viser analysedata for næringssalter for Lenaelva fra i forhold til tilstandsklasser sammen med andre vassdrag med avrenning til Mjøsa. Tilstanden i Lenaelva mhp tarmbakterier og næringsalter(total fosfor) basert på prøvetakingsdata fra overvåkingsprogrammet for tilløpselvene til Mjøsa er vist i vedlegg 4. Prøver tas ca hver 14. dag ved Skreia travbane. Sammendrag av resultatene vurdert i forhold til tilstandsklasser veileder 1:2009 "Klassifisering av miljøtilstand i vann" går fram av figur Figur Lenaelva, tilstand mht. til fosfor Vurdert etter klassegrenser i veileder 1:2009 "Klassifisering av miljøtilstand i vann" Det har vært en forbedring i forurensningsforholdene i Lenaelva de senere år som følge av fjerning av utslipp fra industri, etablering av nye kommunale avløpsanlegg og tiltak innen landbruk mm., kfr bl.a de biologiske undersøkelsene og opplysninger om at elva igjen er blitt fiskeelv. Tilførsler av fosfor medfører eutrofiering / algevekst og er en viktig parameter for vassdragsøkologien. Etter ny veiledning fra 2009 klassifiseres Lenaelva i klasse moderat evt. ned mot klasse god mht. total fosfor, kfr. figur Tilsvarende grunnlag for nitrogen er vist i figur og Nitrogentilførsler til Lenaelva er høye. Hovedårsaken er arealavrenning fra landbruk, kfr. pkt Nitrogen vurderes å ha mindre betydning enn fosfor i innlandsvassdrag da det er fosfor som er begrensende for algevekst. Figur Lenaelva, tilstand mht. til nitrogen Vurdert etter klassegrenser i "Veileder 1:2009 Klassifisering av miljøtilstand i vann" Side 79 av 123

86 Figur Areal spesifikk avrenning av total fosfor og total nitrogen i Lenaelva og andre vassdrag som har tilreinning til Mjøsa (fra NIVA-rapport 2009) Forurensningssituasjonen i Lenaelva mht tarmbakterier Tabell 1 under og figur viser resultater for tarmbakterier ut fra prøvetaking ved Skreia travbane som årlige 90-persentil og medianverdier. 90-persentil er den verdien som 90 % av analyseresultatene ligger under, dvs. den dårligste av 10 verdier. Median er den midterste verdien i en stigende tallrekke. Klassifiseringssystemet innebærer at for bakteriologiske analyser skal 90-persentilen legges til grunn ved vurdering av tilstandsklasser og egnethet for bruk mm. Klassifiseringssystemet for bakteriell forurensning er under vurdering/ endring. Det foreligger forslag nye normer for badevann og vann til jordvanning, kfr. beskrivelsen under, mens vurdering av tilstand mht. bakteriologisk forurensning baseres på SFT's veileder fra Side 80 av 123

87 Figur Lenaelva, tilstand mht. til tarmbakterier ut fra prøvetaking Vurdert etter SFT s veileder Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann" fra1995. Den nedre delen av Lenaelva må mht. forurensning av tarmbakterier klassifiseres i tilstandsklasse dårlig. "Forslag til miljømål og klassegrenser for fysisk kjemiske parametere i innsjøer og elver, og egnethet for brukerinteresser" ( NIVA m.fl. 2008) inneholder forslag til nye normer for badevann og vann til jordvanning for at vannet skal være egnet til ulike bruksområder: bading og rekreasjon: < 900 TKB/ 100 ml ( "tilstrekkelig egnet") jordvanning bær og grønnsaker < 100 TKB/ 100 ml jordvanning vekster som skal skrelles eller varmebehandles < 1000 TKB/100 ml Forslagene til nye normer for badevann og vann til jordvanning innebærer lempeligere krav enn den tidligere veilederen. Vurdert etter forslaget til nye normer ligger Lenaelva ved Skreia på grensen til å være "tilstrekkelig egnet" til badevann og egnet til bruk for jordvanning til vekster som skal skrelles eller varmebehandles Biologisk undersøkelse i Lenaelva 2009 NIVA undersøkte de biologiske forurensningsforholdene i Lenaelva ved en befaringsundersøkelse i september og oktober Undersøkelsen ble utført som en del av prosjektet Tiltaksorientert overvåking av Mjøsa med tilløpselver. Dette er videreføring av tilsvarende undersøkelser bl.a. i 1999 og I figur er den biologiske tilstanden i vassdraget ved befaringen i 2009 oppsummert. Hovedvassdraget og flere av sidegrenene var noe preget av tilførsler fra jordbruk og befolkning. Tilslamming var særlig påfallende i nedre deler av Brandelva nedstrøms grønnsakindustrien i området. Den økologiske tilstanden i nedre del av Lenaelva ble betegnet som moderat Side 81 av 123

88 Figur Miljøtilstand i Lena-vassdraget basert på feltobservasjoner av biologiske forhold i september og oktober (fra ref. / 11 / ) Samlet klassifiserte NIVA Lenaelva i klasse moderat, kfr. sammenstilling under fra NIVA's Mjøsrapport for Vurdert i forhold til foreliggende målsettinger er forurensningssituasjonen ut fra dette ikke tilfredsstillende, kfr. krav i Vanndirektivet om "God tilstand". Begroing Bunndyr Tot-P Tot-N Totalt Lenaelva G-M M M SD M Tilstandsklasser: Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Side 82 av 123

89 9.3.4 Undersøkelser i elver og bekker 2006 NIVA gjennomførte sommeren 2006 på oppdrag av Østre Toten kommune teknisk drift en undersøkelse som hovedsakelig rettet seg mot vannkvalitet i mindre elver og bekker, kfr. tabell på neste side. NIVA oppsummerer i sin rapport undersøkelsene slik: Vannet i de fleste bekkene hadde til tider høye konsentrasjoner av fekale indikatorbakterier ( E-coli) som viste at de var markert til sterkt påvirket av tilførseler av kloakk eller husdyrgjødsel. Høyest verdier for E-coli hadde Lenaelva nedstrøms Lena renseanlegg og Bråstadeleva De fleste lokalitetene hadde en vannkvalitet som kan karakteriseres som mindre egnet eller ikke egnet til bruksformål som bading/ rekreasjon og jordvanning. Vannkvaliteten i 8 av 10 lokaliteter ble betegnet som mindre god til dårlig (tilstandsklasse III- IV) mht. til total fosfor. Etter nye retningslinjer (Veileder 1:2009 Klassifisering av miljøtilstand i vann) klassifiseres imidlertid lokalitetene i klasse godmoderat mht. fosfor og meget dårlig mht. total nitrogen. Brandelva og Bøvra er trolig de to av de undersøkte sideelvene til Lena som bidrar mest med fosfortilførsler i vekstsesongen. Jordbruket og separate avløpsanlegg og evt. lekkasjer fra / overløp fra kommunale avløpsanlegg er trolig de viktigste kildene til forurensningene. Utslipp fra grønnsakindustrien langs Brandelva medførte tilslamming med jordpartikler var antakelig den viktigste årsak til konsentrasjonene av total-nitrogen, organisk stoff og spesielt fosfor på denne strekningen i oktober. Undersøkelsene av begroingsorgansimer viste også at prøvestasjonen nedstrøms grønnsaksindustrien var markert forurenset. Ut fra biologiske observasjoner kan de undersøkte vassdragene betegnes som moderat til markert påvirket av næringssalter og organisk stoff. I tillegg til den nevnte strekningen av Brandelva, var nedre del av Smebybekken og Potteribekken samt en strekning av bekken fra Kraby idrettsplass mest påvirket. Dersom en skulle oppnå god vannkvalitet og god økologisk status i disse vassdragene i framtida vurderer NIVA at det er nødvendig å treffe effektive tiltak mot forurensninger fra jordbruket, industrien og befolkning i nedbørfeltene. Tilførslene fra jordbruket bør begrenses for eksempel ved å redusere omfanget av høstpløying, kjøre ut husdyrgjødsla om våren og gjødsle mindre med fosfor. Videre er det viktig å videreføre og forbedre de forurensningsbegrensende tiltak som er iverksatt med hensyn til kommunale avløp, samt at tilstand og funksjon til separatanlegg i spredt bosetting bør forbedres Side 83 av 123

90 Figur Utslipp fra grønnsakvaskeindustri i Brandelva (til venstre) og begroing i Bøvra ved Kolbu i september/oktober 2006 (foto: J.E Løvik, NIVA- ref / 12/)) Tabell Analysedata i forhold til tilstandsklasser fra NIVA s undersøkelser i 2006 (ref. /13/) E. coli Tot-P Tot-N KOF Turbiditet ant./100 ml µg/l µg/l mgo 2 /l F.N.U. 1a Evjua oppstrøms bebyggelse 86 1b Evjua nedstrøms bebyggelse 230 2a Sagelva 113 2b Olterudelva 194 2c Olterudelva/Sagelva etter samløp Faråsbekken a Smebybekken 500 9b Potteribekken 300 9c Smebybkn/Potteribkn etter samløp Bråstadelva Steinsjåbekken Bøvra i Østre Toten b Bøvra v/borglund Brandelva oppstrøms grønsakind ,8 14 Brandelva nedstrøms grønsakind Lena v/håjendammen Lena v/gml. Håjenbru Lena v/skreia travbane Tilstandsklasser: Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig I II III IV V For fosfor (tot- P) er klassifiseringen etter nye retningslinjer for innenlandsvassdrag med aktuelle fargetall endret til klasse God (< 29 µg/ l) og klasse Moderat (< 53 µg/ l) Side 84 av 123

91 9.3.5 Undersøkelse av økologisk tilstand i Lenavassdraget og Hekshuselva 2011 Østre Toten kommune gjennomførte i samarbeid med Vassdragsforbundet bunndyrundersøkelser i Lenavassdraget og Heggshuselva i Undersøkelsen er en del av overvåkningen av økologisk tilstand i elver og bekker i Østre Toten kommune. I prosjektet ble det samlet inn bunndyr fra 18 stasjoner i Østre Toten og 2 i Vestre Toten kommune. Den økologiske tilstanden, slik den ble bestemt ut fra sammensetningen av bunndyrsamfunnene høsten 2011, viste at fire av de åtte stasjonene i Lena-elva hadde moderat tilstand og resten god tilstand i Ned- og oppstrøms Kolbu RA hadde tilstanden bedret seg fra dårlig/svært dårlig i 1998/99 til god i I Brandelva nedstrøms Lund Ruud RA hadde tilstanden bedret seg fra svært dårlig til god/moderat, og oppstrøms Lund Ruud ra fra moderat til god siden Ved Ensrud var tilstanden svært god. Figur Økologisk tilstand i ulike deler av Lenaelva 2011 samt i 1998 og 1999 for enkelte stasjoner ( ref. /13/) I Bøvra, Heggshuselva, Riselva og Saghuselva var tilstanden stort sett god. Festadbekken er for liten til å omfattes av klassifiseringssystemet, men resultatene antyder at bekken er betydelig forurenset. Det biologiske mangfoldet målt ved antall taksa av døgnfluer, steinfluer og vårfluer (EPT), viste at noen av stasjonene hadde meget høyt mangfold (Ensrud og Sagelva), mens de fleste hadde moderat eller lavt mangfold Side 85 av 123

92 10 BIDRAGSYTERE TIL FORURENSNINGSUTSLIPP 10.1 BEREGNING AV UTSLIPP AV NÆRINGSSALTER Det er beregnet utslipp av fosfor og nitrogen fra ulike bidragsytere ut fra bakgrunnsmateriale som er innhentet under arbeidet med hovedplan avløp. Tilførsler av fosfor medfører eutrofiering / algevekst og er derfor en viktig parameter for vassdragsøkologien. I figurene og er beregnet utslipp av total fosfor og biotilgjengelig fosfor fra ulike sektorer/ bidragsytere hhv for hele kommunen og Lenaelvas nedslagsfelt. Dette er overslagsmessige beregninger som angir størrelsesorden av utslipp. Biotilgjengelig fosfor er den andelen av total fosfor som er tilgjengelig for biologisk omsetning og derfor har forurensningsmessig betydning. Andel av biotilgjengelig fosfor varierer avhengig av type utslipp (ref./21/). Tilsvarende beregninger for utslipp i Lenavassdragets nedslagsfelt er angitt i figur Det er her også tatt med anslag over bakgrunnsavrenning. Utslipp i Lenaelvas nedslagsfelt i Vestre Toten er ikke inkludert. Figur Beregnede årlige utslipp av total fosfor og biotilgjengelig fosfor i hele kommunen fra ulike sektorer ( kg P/ år) (Beregninger fra hovedplan avløp i 2008) Landbruk bidrar med størst tilførsel totalt sett, men private (separate) og kommunale avløpsanlegg bidrar også med betydelig tilførsler. Arealavrenning fra landbruk skjer for en stor del i forbindelse med stor vannføring Side 86 av 123

93 Figur Beregnede årlige utslipp av total fosfor og biotilgjengelig fosfor i Østre Totens del av Lenaelvas nedslagsfelt fra ulike sektorer ( kg P/ år) Tabell i vedlegg 2 gir nærmere oversikt over beregnede utslippsmengder. Tilførsel fra landbruk er basert på tidligere beregninger, kfr rapporten Tilstandsanalyse for tiltak mot avrenning fra landbruk (fra ref/ 6/). Beregningene er basert på grunnlagsmateriale fra 2007 gitt av landbrukskontoret ved Sverre Dysthe. Beregninger av utslipp av nitrogen til Lenaelva er vist i figur Figur Beregnede årlige utslipp av nitrogen i Østre Totens del av Lenaelvas nedslagsfelt (ekskl. bidrag fra Vestre Toten) fra ulike sektorer (tonn N/ år) 10.2 VURDERING AV UTSLIPPET FRA LENA RENSEANLEGG I FORHOLD TIL VANNKVALITET I LENAELVA I pkt 11.3 er det vurdert alternative løsninger for Lena renseanlegg, enten utvidelse/ oppgradering av anlegget for framtidige belastninger eller at anlegget legges ned og det bygges overføringsanlegg til Skreia renseanlegg. Det er samlet og vurdert grunnlag om Lenaelva som resipient i forhold til utslipp fra Lena renseanlegg. Det er store variasjoner i vannføringer i Lenaelva. Vannføringene spesielt i sommerperioden kan bli lave. Dette medfører at resipientkapasiteten er begrenset. I figuren nedenfor er det angitt data for vannføringen i Lenaelva ved Håjen basert på bearbeiding av data for NVE s målestasjon Side 87 av 123

94 09.jan 23.jan 06.feb 20.feb 06.mar 20.mar 10.apr 24.apr 08.mai 22.mai 12.jun 26.jun 10.jul 24.jul 07.aug 21.aug 12.sep 25.sep 09.okt 23.okt 31.okt 08.nov 20.nov 04.des 18.des kg P/ døgn m 3 /s 1. jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des. m 3 /s Hovedplan vannforsyning og avløp Figur Minimumsverdier, 10 percentil og median vannføringer i Lenaelva ved Håjen basert på data fra NVE s målestasjon fra Vannføring Lenaelva 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Median 10-persentil Minimum 10- persentil er den verdien som 10 % av analyseresultatene ligger under, dvs den laveste av 10 verdier. Median er den midterste verdien i en stigende tallrekke. Tabell Vannføringer i Lenaelva basert på vannmerke ved Håjen. ( m 3 /s). Midlere verdier i ulike perioder. Percentiler Median 10-percentil Minstevannføring Hele året 1,92 0,72 0,42 Juli og august 0,91 0,21 0,09 Forurensningstransporten i Lenaelva er i stor grad avhengig av vannføringen, kfr figuren under. Figur Transport av fosfor i Lenaelva i 2006 basert på vannføringsmålinger ved Håjen og prøvetaking ved Skreia travbane sammenlignet med målt vannføring i Lenaelva 180,00 160,00 140,00 120,00 100,00 80,00 60,00 40,00 20,00 0,00 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0,00 Fosfortransport Vannføring Ved høye vannføringer transporteres store forurensningsmengder gjennomvassdraget. Det antas at arealavrenning fra landbruksarealer i hovedsak skjer ved situasjoner med høye vannføringer og da transporteres relativt raskt ut i Mjøsa, kfr figur Side 88 av 123

95 For å vurdere betydningen av utslippene fra de kommunale renseanleggene til Lenaelva, er det beregnet konsentrasjonsøkning i Lenaelva av tarmbakterier og total fosfor ved utslippet fra Lena renseanlegg ved lave vannføringer Lenaelva, kfr. figur Foruten foreliggende data om vannføringer i Lenaelva er beregningene basert på følgende: Vannføringer i Lenaelva ved sommersituasjon (basert på gjennomsnittlige vannføringer i perioden juni- august) Beregninger er utført for 2 belastningssituasjoner (nåværende og framtidig belastning) Ved framtidig situasjon antas at belastningen er økt fra ca 3200 til 6000 PE Utløpsmengde fra renseanlegget er forutsatt hhv 10 l/s (36 m 3 / time ) og 17 l/s (60 m 3 / h) Følgende konsentrasjoner i utløpsvannet er lagt til grunn: Utløpskonsentrasjon tarmbakterier: 4000 TKB/100 ml (basert på 1 prøve foretatt i utløpsvannet fra Lena renseanlegg i 2006 ) Total fosfor utløpskonsentrasjon 0,10 mg P/ l (kfr. foreliggende utslippsdata) Figur Beregnede konsentrasjonsøkninger i Lenaelva som følge av utslippet fra Lena renseanlegg mht. tarmbakterier (TKB) og total fosfor sammenlignet med tilstandsklasser. Basert på sommervannføringer i Lenaelva og stipulerte bakgrunnskonsentrasjoner ved nåværende og antatt framtidig belastning Side 89 av 123

96 I figur er det som et eksempel tatt utgangspunkt i antatte bakgrunnskonsentrasjoner på hhv. 0,020 mg P/l og 50 TKB / 100 ml. Lena renseanlegg er i dag en betydelig bidragsyter til bakteriologisk forurensning i Lenaelva. Spesielt gjelder det ved lave vannføringer i vassdraget. Ved evt ombygging av Lena renseanlegg, kfr pkt 11.3, er det er forutsatt at det etableres vannbehandling med desinfeksjon, slik at etter ombygging av anlegget blir påvirkningen betydelig redusert. For utslipp av næringssalter (total fosfor) medfører utslippet fra Lena renseanlegg normalt liten økning av konsentrasjoner i Lenaelva. Ved lavvannføring i Lenaelva medfører imidlertid utslippet relativt betydelige konsentrasjonsøkninger. Det samme vil også gjelde for utslipp av organisk stoff KOMMUNALE AVLØPSANLEGG Oversikt over rensedistrikter og renseanlegg Østre Toten kommune har 6 kommunale renseanlegg. Tilknytningen til disse utgjør ca PE, kfr. tabellen nedenfor. Ca 62 % (8950 personer ) av en samlet befolkning i kommunen på ca personer er tilknyttet kommunale avløpsanlegg. Den øvrige del betjenes av separate avløpsanlegg, kfr. pkt og pkt.14. Tabell Eksisterende tilknytninger ved kommunale renseanlegg (hydrauliske pe) Rensedistrikt Tilknytninger Beregnet fosforproduksjon Bosatte Erverv Industri Sum p pe pe PE (kg P / år) Skreia ( inkl Vignes) 2) ) Lena (inkl Fjellvold) 3) ? Lund Ruud Kapp Kolbu Nordlia Steinsjå (Rambekk renseanlegg) Sum ) Antatt hydraulisk belastning fra Kims 2) Etter tilknytning av Stange Olterud 3) Etter tilknytning av Potteridalen - Vedervang Fosforproduksjonen er beregnet ut fra en spesifikk mengde på 1,3 g P /PE og døgn Side 90 av 123

97 Belastninger/ tilknytninger (hydrauliske pe) Renseanlegg Forurensningsmyndighet Resipient Utslippskrav Organisk stoff Fosfor BOF 5 KOF cr Tot P mgo 2/l % mgo 2/l % mg/l %. Skreia 1) 5400 Fylkesmannen Mjøsa <0,30 95 Lena 1) 3850 Fylkesmannen Lenaelva ) 125 1) 75 <0,40 95 Kapp 1) 2570 Fylkesmannen Mjøsa <0,30 95 Kolbu 2) 840 Kommunen Lenaelva <0,40 90 Nordlia 2) 550 Kommunen Mjøsa <0,40 2) 90 Lund Ruud 2) 200 Kommunen Lenaelva 30 <0,80 90 Fjellvoll 2) 140 Kommunen Lenaelva 30 Tabell Oversikt over kommunale renseanlegg med utslippkrav <0, ) Rensekrav er fastsatt av Fylkesmannen i Oppland for anlegg PE. Fosforkravet skal oppfylles både som konsentrasjon og som % renseeffekt, mens dette er valgfritt for BOF 5 og KOF 2) Kommunen er forurensningsmyndighet og stiller rensekrav for anlegg < 2000 PE. De angitte rensekrav er tidligere foreslått av Fylkesmannen i Oppland for anlegg < 2000 PE Side 91 av 123

98 Tegnforklaring Steinsjå ØSTRE TOTEN KOMMUNE Tilknytningsområder: RA6 Nordlia OVERSIKTSKART TILKNYTNINGER AVLØP Områder tilknyttet off. avløp Under arbeid / utf. innen 1-2 år Framtidige områder Askjumlia MÅLESTOKK CA. 1:70000 NORCONSULT Renseanlegg SP Soplimroa Bjørnsgård skole - Haugskrysset Spillvannsledning Forsyningsområde Sivesind vannverk RA2 Kapp Grøtberg 0 Kapphøgda Kilometer Kapphøgda industrifelt Steinseth - Hoff Starum RA3 Lena Bilitt industrifelt Lundgård RA1 Skreia Kolbu renseanlegg - Håjen RA4 Kolbu Skramstad - Snekkerbakken Gransmarka Taralrud Owren - Olterud Håkensbakken - Tangen Stange - Olterud Dølenga Haukås - Bonderud Røise Olterud - Holmstad Ovenfor Solgløtt RA Fjeldvold Bjerke Holmstad bakeri Kvikstadkr - Brådstad - Fjellvold Lundhagen - Bråstad Ringen - Kvikstad RA5 Lund-Ruud Lund-Ruud - Lundhagen Vignes Skjepsjøen Vignes øvre 4 5

99 Figur Skreia renseanlegg Oversikt over renseanlegg og områder som er tilknyttet de ulike anleggene er vist på figur foran. Renseanleggene som har utslipp i Lenaelva har en samlet tilknytning i dag på ca 5000 PE, mens de øvrige renseanleggene (tilknyttet ca 8500 PE ) har utslipp til Mjøsa. Alle de kommunale renseanleggene er mekanisk/ kjemisk / biologiske anlegg. Generelt drives de kommunale renseanleggene godt, er i god stand og har gode renseresultater, kfr. tabell nedenfor og mer detaljert oversikt i tabell i vedlegg 1. Alle renseanleggene oppfyller rensekravene. Fjellvoll renseanlegg er imidlertid nedslitt og tilfredsstiller ikke dagens krav mht drift og arbeidsmiljø mm. Anlegget forutsettes lagt ned og skal overføres til Lena renseanlegg. Vignes renseanlegg ble nedlagt i Dette var et naturbasert anlegg etablert med våtmarksfilter. Anlegget ble etablert som et forsøksprosjekt, men fungerte ikke tilfredsstillende. Renseanlegg Fosfor Organisk stoff Tot P KOF BOF 5 Skreia 98,6 % 91,6 % 98,3 % Lena 98,7 % 88,7 % 96,5 % Kapp 98,7 % 92,4 % 98,2 % Kolbu 95,7 % 82,3 % 94,4 % Nordlia 97,8 % 87,8 % 95,8 % Lund Ruud 99,0 % 91,7 % 98,0 % Fjellvoll 92,7 % 83,8 % 95,7 % Tabell : Gjennomsnittlige renseeffekter ved de kommunale renseanleggene i perioden 2003 til Side 93 av 123

100 Fremmedvann og overløpsutslipp Oversikt over målte vannmengder ved renseanleggene fordelt på tilknyttede PE er vist i figur og Figur Gjennomsnittlig avløpsmengde pr. PE ved renseanleggene med antatt fordeling på spillvann og fremmedvann (dvs. innlekking av overvann og grunnvann ) Fremmedvannstilførsel i Skreia, Kapp og Kolbu rensedistrikter er periodevis relativt høye. Alle renseanlegg og pumpestasjoner er nå fjernovervåket og tilknyttet driftssentralen slik at vakthavende blir varslet umiddelbart ved evt. driftsstans. Driftstid ved overløp i forbindelse med pumpestasjoner og ved renseanleggene registreres i driftssentralen. Ved alle renseanleggene er kapasiteten tilstrekkelig i forhold til belastningene som forekommer. Omfanget av overløpsutslipp er lite og består i hovedsak kun av nødoverløp i forbindelse med strømstans eller evt. planlagte driftsstopper for reparasjonsarbeider. Ut fra kommunens kjennskap til ledningsnettet er vanntapet fra transportsystemet lite. Det er i beregningene foran lagt til grunn et generelt utslipp fra transportsystemet i rensedistriktene som tilsvarer ca. 5 % av produsert forurensingsmengde Side 94 av 123

101 m3/ døgn m3/ døgn m3/ døgn m3/ døgn Hovedplan vannforsyning og avløp Skreia ra Lena ra Kapp ra Kolbu ra Figur Målt midlere vannmengde pr måned i perioden ved Skreia, Lena, Kapp og Kolbu renseanlegg sammenlignet med teoretisk beregnede spillvannsmengder (basert på 150 l/ PE og døgn) Side 95 av 123

102 10.4 PRIVATE AVLØPSANLEGG Det er ca 2650 boliger med separate avløpsanlegg i kommunen. Av disse antas ca. 65% å ligge innenfor Lenaelvas nedslagsfelt. I tillegg kommer anlegg i forbindelse med fritidsboliger. Ca 5700 personer er tilknyttet separate avløpsanlegg, dvs. ca 38 % av befolkningen i kommunen. Etter Mjøsaksjonen er det ikke gjort noen oppfølging av separate avløpsanlegg.det er derfor grunn til å tro at tilstanden ved anleggene ikke har bedret seg. En stor del av anleggene er anlegg med direkte utslipp etter slamavskiller eller tvilsomme/ ikke tilfredsstillende infiltrasjonsanlegg, kfr figuren nedenfor. Kontroll og kartlegging av separate avløpsanlegg er igangsatt fra % 28 % A -Direkte utslipp B-Tvilsomme anlegg C-Gode infiltrasjonsanlegg D- Anlegg med tette tanker 39 % 18 % Figur Separate avløpsanlegg. Fordeling på anleggstyper/ tilstand fra kartlegging av anlegg i 1998 (kfr Hovedplan avløp fra 1998) Grunnlag om private avløpsanlegg avløpsanlegg for øvrig er beskrevet i pkt Side 96 av 123

103 11 VALG AV HOVEDLØSNINGER VED KOMMUNALE AVLØPSANLEGG 11.1 VURDERINGER I FORHOLD TIL MÅLSETTINGER FOR VANNKVALITET I RESIPIENTENE Det har vært en betydelig forbedring i forurensningsforholdene i Lenaelva de senere år. Årsaken er tiltak som er gjennomført i forbindelse med kommunale avløpsanlegg, industri og landbruk med bl.a. følgende tiltak : Sanering av utslipp fra Kims ved tilknytning til Skreia renseanlegg Nedleggelse av Kraby renseanlegg og overføring til Skreia renseanlegg. Nedleggelse av utslippet fra NOPO. Tiltak innenfor landbruk Lenaelva vurderes nå som en god fiskeelv (referanse. www. Lenaelva.no) Tilstanden i Lenaelva ble i Hovedplan vannforsyning og avløp fra 2008 vurdert ut fra foreliggende veileder fra SFT for Klassifisering av vannkvalitet i ferskvann i Lenaelva. Etter dette er det som del av arbeidet med Vannforskriften utgitt ny "Veileder 1: 2009 Klassifisering av miljøtilstand i vann". Denne medfører lempeligere krav til fosforinnhold i innlandsvassdrag enn tidligere veileder. Tilstandsvurdering og brukerkrav til bakteriologisk vannkvalitet er også under revidering, men ny veileder foreligger ikke ennå. Målsettinger om god økologisk status synes å innebære et redusert ambisjonsnivå enn tidligere veiledere. Arbeidet med klassifisering av Lenaelva pågår, og behov for tiltak for å oppfylle kravet om god økologisk status i vassdraget vil bli avklart gjennom tiltaksanalyser og utarbeidelse av forvaltningsplan i g Lenavassdraget ligger i landbruksområder og belastes med utslipp fra kommunale og private avløpsanlegg. Betydningen av de kommunale avløpsanleggene for forurensningssituasjonen i Lenaelva vurderes slik: De kommunale avløpsrenseanleggene er vesentlige bidragsytere i Lenaelva mhp bakteriologisk forurensning Side 97 av 123

104 Målsettinger for bakteriologisk vannkvalitet vil ikke være mulig å oppnå uten at o o de kommunale utslippene fjernes (overføring til utslipp i Mjøsa) eller det innføres bakteriologisk rensing ved avløpsrenseanleggene (UV- desinfeksjon) Avrenning fra landbruk, separate avløpsanlegg og diffus overflateavrenning er andre betydelige bidragsytere til bakteriologisk forurensning. Særlig gjelder dette ved stor avrenning/ vannføring. Mht tilførsel av næringssalter og organisk stoff har de kommunale avløpsanleggene beskjedne utslipp i forhold til samlede tilførsler til Mjøsa og i Lenavassdraget Ved lave vannføringer i Lenaelva har imidlertid utslippet fra de kommunale avløpsanleggene antagelig en betydelig betydning for forurensningsforholdene i vassdraget Målsettinger om god vannkvalitet i de lokale vassdragene antas i tillegg til tiltak i forbindelse med kommunale avløpsanlegg å innebære: Behov for opprydding innenfor separate avløpsanlegg. Behov for betydelige tiltak innenfor landbruk. Tiltak avklares gjennom Kommunedelplan for vassdragsforvaltning og Forvaltningsplan og Tiltaksplan for Vannregion Glomma. Videre bør det være ønskelig å øke / kontrollere minstevassføringer i Lenaelva. Tiltak avklares gjennom Kommunedelplan for vassdragsforvaltning og Forvaltningsplan og Tiltaksplan for Vannregion Glomma. Innfrielse av målsettinger om god vannkvalitet må skje som følge av langsiktig og planmessig arbeid innenfor de ulike sektorer som bidrar til forurensing av vassdragene BEREGNING AV KAPASITET FOR EKSISTERENDE KOMMUNALE RENSEANLEGG Som grunnlag for vurdering av framtidige løsninger ble det 2010/2011 gjort beregninger/ vurderinger av kapasitet ved de større renseanleggene i kommunen, kfr. rapporten"vurdering av ledig kapasitet ved Kapp, Skreia og Lena avløpsrenseanlegg i Østre Toten kommune" Avløpsrenseanleggene Skreia ra og Kapp ra mottar betydelig mengder septik fra separate avløpsanlegg. Oppsummering av beregningene / vurderingene: Lena ra har noe ledig kapasitet. Dette er sannsynligvis nok til å kunne tilknytte Fjellvold ra og Lund Ruud ra med randsoner. Anlegget har ikke nok ledig kapasitet til å ta tilknytning fra Kolbu ra, øvrige randsoner og evt. ny næringsmiddel industri. Lena renseanlegg har ikke septikmottak. Mottak av eksternt slam fra andre renseanlegg bør begrenses til på 25 m 3 pr døgn Kapp ra har kapasitet for dagens belastning. Mottak av septik utgjør en stor del av den organiske belastningen på anlegget. Mengden septik mottatt pr døgn bør ikke overskride 50 m 3 pr døgn for å unngå overbelastning. Anlegget har stor ledig hydraulisk kapasitet. Evt. innføring av forfelling på anlegget vil øke anleggets organiske kapasitet Side 98 av 123

105 Skreia ra er moderat belastet i forhold til det anlegget er dimensjonert for og kan motta ekstra belastning fra randsoner/ nye områder som er aktuelle for tilknytning. Anlegget kan også i fremtiden ta i mot septik FRAMTIDIG LØSNING FOR LENA RENSEANLEGG OG SKREIA RENSEANLEGG I Hovedplan vannforsyning og avløp fra 2008 er det forutsatt at renseanleggene Fjellvoll, Lund- Ruud og etter hvert Kolbu skal overføres til Lena renseanlegg. Anlegg for overføring av Fjellvoll renseanlegg er under bygging og vil bli ferdigstilt i løpet av Anlegg for overføring av Lund- Ruud forutsettes utført i 2012 og Tilknytninger til Lena renseanlegg antas å utgjøre: Tilknytning 2011 Etter overføring fra Fjellvoll og Bråstaddalen med tilleggende bebyggelse Etter overføring fra Lund Ruud med tilliggende bebyggelse Etter overføring av Kolbu renseanlegg Ca 3800 PE Ca 4400 PE Ca 4800 PE Ca 5700 PE Dette vil medføre betydelig økning i belastninger ved Lena renseanlegg. Samtidig er det ønske om næringsutvikling som vil medføre økte belastninger. Lena renseanlegg ble bygget i 1973 og ble utvidet i 1980 med rensetrinn for kjemisk felling og servicedel. Renseanlegget er preget av års sammenhengende drift. Selv om anlegget er godt vedlikeholdt, er det behov for en relativt omfattende fornyelse. Skreia renseanlegg har ledig kapasitet for tilknytning av aktuelle nye områder / randsoner. Skreia renseanlegg mottar i dag forrenset prosessavløpsvann fra Kims. KIMs vurderer å legge ned sitt forrenseanlegg for prosessavløp. Tilførsel av urenset prosessavløpsvann vil ha store konsekvenser for kapasitets- og driftsforhold ved Skreia renseanlegg. Det vil i tilfelle medføre stor økning av organisk belastning som Skreia renseanlegg i dag ikke har kapasitet for. Det er vurdert 2 alternativer for Lena og Skreia renseanlegg, kfr egen rapport "Vurdering av framtidig status for Lena renseanlegg": Alternativ 1: Beholde Lena renseanlegg Alternativ 2: Overføring av Lena renseanlegg til Skreia renseanlegg Lena renseanlegg utvides for å ha kapasitet for framtidige belastninger og rehabiliteres/ moderniseres. Utbygging av Skreia renseanlegg for å ta belastninger fra Lena renseanlegg samt avløpsvann fra KIM's. Anlegget utvides med desinfeksjon av renset avløpsvann for å bidra til å oppnå målsetting for bakteriologisk vannkvalitet i Lenaelva Skreia renseanlegg beholdes uten tiltak. Eksisterende forrenseanlegg ved KIM's opprettholdes. Eksisterende biologisk forrensing ved KIM's legges ned. Bygging av overføringsledninger og pumpestasjoner for overføring fra Lena renseanlegg til Skreia renseanlegg Side 99 av 123

106 Alternativ 1: For framtidig situasjon er det forutsatt at Lena renseanlegg får en kapasitet på ca 8000 PE, dvs. tilnærmet dobling av kapasiteten. Det forutsettes løsninger som gjør dette mulig med kun begrenset bygningsmessig utvidelse av eksisterende renseanlegg. Investeringskostnad for oppgradering/ modernisering/ utvidelse av Lena renseanlegg er beregnet til ca 30 mill. kr ekskl. mva. Alternativ 2: Det er valgt å se utvidelse av Skreia renseanlegg i sammenheng med ønsket fra KIM's om nedlegging av bedriftens forrenseanlegg. Å utvide Skreia renseanlegg til et sentralrenseanlegg som inkluderer både Lena ra og KIMs kan gi "stordriftsfordeler" som kommer begge parter til nytte. Anlegget forutsettes foreløpig dimensjonert for en framtidig hydraulisk kapasitet på ca PE og en organisk kapasitet på ca PE. Det er beregnet i tabell angitt beregnede samlede kostnader og kostnader for kommunen, dvs. etter at kostnader er redusert for antatt investeringsbidrag og avløpsgebyr fra KIMs. Det gjøres oppmerksom på at tekniske og økonomiske forutsetninger er basert på foreløpige grunnlag som ikke er diskutert med KIMs. Tabell Beregnede investeringskostnader og årskostnader. Alternativ 1: Alternativ 2: Kostnader (mill. kr ekskl mva) Beholde Lena ra Overføring av Lena ra Investeringskostnad - samlet Investeringskostnad - kommunens andel Årskostnad - samlet 7,8 11,0 Årskostnad - kommunens andel 7,0 7,7 Kommunens investeringskostnader er beregnet å bli ca. 38 mill. kr høyere for løsning med overføring av Lena renseanlegg (alternativ 2) enn der Lena renseanlegg beholdes (alternativ 1). Pga. reduserte driftskostnader ved løsning med ett renseanlegg er likevel økning i årskostnader begrenset. Årskostnader for løsning med overføring av Lena renseanlegg er beregnet å bli 0,7 mill. kr høyere ved rentenivå 3,5 %. Det tilsvarer anslagsvis en økning på 3 % av nåværende totale årskostnader innen avløp i kommunen. Løsningen med overføring fra Lena til Skreia renseanlegg vil ha fordeler som ikke framgår av økonomiske beregninger knyttet til følgende: Mjøsa er en betydelig bedre resipient enn Lenaelva. Lenaelva avlastes som resipient for kommunale avløpsanlegg. Lena renseanlegg legges ned. Ulemper for boligbebyggelsen i området ved Lena renseanlegg fjernes Kommunen kan evt. bidra til å legge til rette for videre utvikling ved Kims En forutsetning for gjennomføring av begge alternativer er at man får nødvendig utslippstillatelse. Dette må avklares med Fylkesmannen. Det er usikkert hvilken betydning EU's vanndirektiv kan få ved vurdering av en evt. ny utslippstillatelse for Lena renseanlegg Side 100 av 123

107 For å bidra til forurensningsmessig gode løsninger har Fylkesmannen ved tilsvarende store utbygginger i noen tilfeller tildelt kommuner skjønnsmidler. Det bør undersøkes om det være aktuelt i dette tilfellet. Det er ikke tatt stilling til valg av alternativ i forbindelse med hovedplanen. Dette forutsettes å skje i forlengelse av arbeidet med hovedplanen. Dersom man vil gå videre med vurdering av overføring av Lena renseanlegg til Skreia, må forutsetninger for finansering drøftes nærmere med Kims. Løsninger og kostnader for overføringsanlegget fra Lena til Skreia renseanlegg og utvidelse av Skreia renseanlegg bør vurderes nærmere i form av et skisseprosjekt / forprosjekt TILKNYTNING AV EKSISTERENDE BEBYGGELSE TIL KOMMUNALE AVLØPSANLEGG Oversikt over områder som vurderes aktuelle for tilknytning til renseanlegg er vist på oversiktskart figur samt i tabell Tabell Oversikt over områder som planlegges tilknyttet kommunale avløpsanlegg (kfr oversiktskart figur ) Lengde hovedledningstrase Beregnet anleggskostnad (ekskl mva) (1000 kr) Navn Ant boliger Rensedistrikt Planlegges tilk nyttet perioden Gransmarka 77 Lena Owren - Olterud 54 Skreia Grøtberg 31 Kapp Kapphøgda 39 Kapp Bjørnsgård skole - Haugskrysset 35 Kapp Taralrud 52 Skreia Bjerke 13 Lena Planlegges tilk nyttet etter 2017 Lundgård 24 Lena Haukås - Bonderud 135 Lena Lundhagen - Bråstad 25 Lena Ringen - Kvikstad 30 Lena Holmstad bakeri 11 Skreia Askjumlia 42 Nordlia Alm nedre 4 Skreia Steinsjå øvre 12 (Gjøvik) Steinseth - Hoff 9 Skreia Røise 31 Lena Vignes øvre 54 Skreia Starum 41 Kapp Lund-Ruud - Lundhagen 9 Lena Håkensbakken - Tangen 8 Skreia Skramstad - Snekkerbakken 9 Skreia Kolbu renseanlegg - Håjen 28 Lena Sum Side 101 av 123

108 Boliger Bosatte personer Tilknytningsgrad bosatte (%) Dagens tilknytning % Områder under arbeid/ tilknyttes i løpet av 1-2 år (rosa områder på tegning foran) Framtidige områder aktuelle for tilknytning (grønne områder på tegning foran) Sum etter tilknytning % Samlet antall boliger /folketall i kommunen Gjenstående boliger med separate avløpsanlegg Tilknytningsgraden i dag for "bosatte" er ca. 62 %. Etter tilknytning av alle områder som er planlagt for tilknytning vil tilknytningsgraden øke til ca. 75 %. Anleggskostnader for tilknytning av ulike områder vist i tabell er basert på overslagsmessige beregninger. Prioritering av områder baseres på ulike forhold. Sammenligninger av "egenskaper" for områder er gjort i figur på neste side. Følgende er sammenlignet: a) Anleggskostnad pr bolig som kan tilknyttes innenfor områdene b) Relativ lengde vannledning "med saneringsbehov" ( kfr. pkt 6.3.) som kan saneres ved tilknytning av området i forhold til lengde hovedledninger som etableres c) Antall vannledningsbrudd som forekom innenfor det aktuelle området i perioden I figur er det vist eksempel på en samlet vurdering av angitte egenskaper der de aktuelle områder har fått poeng etter vurderingskriteriene. For hver egenskap er høyeste (beste) poeng 1,0. Ved rangering med vekting er det som eksempel benyttet faktor for relativ vekting: a) Anleggskostnad pr bolig 1,5 b) Vannledning med saneringsbehov 1,0 c) Antall vannledningsbrudd 0,5 Samlet kan det altså oppnås maks. 3 poeng både med og uten vekting Side 102 av 123

109 Figur Grunnlag for prioritering av områder aktuelle for tilknytning til kommunale avløpsanlegg Side 103 av 123

110 Figur Grunnlag for prioritering av randsoner/ områder som planlegges tilknyttet kommunale avløpsanlegg. Samlet vurdering/ rangering med og uten vekting Tilknytning av områder Områdene Lundhagen-Lund-Ruud, Gransmarka, Owren Olterud, Bjerke, Bjørnsgård skole Haugkrysset, Kapphøgda og Grøtberg og Tangerud (Totenvika) er prioritert utført i perioden i handlingsplanen fram til Prioritering av tilknytning av områder avhenger av flere andre forhold, blant annet rekkefølge i forhold til utbygginger av hovedledninger og nedlegging av renseanlegg samt forurensingsproblemer og andre lokale forhold. Grunnlag fra sammenligning av områder beskrivet foran vil imidlertid kunne benyttes som beslutningsstøtte for videre prioriteringer. Tilknytning av områder angitt foran vil skje over mange år. Områdene Lundgård og Haukås - Bonderud gir høyt score i grunnlaget foran og er aktuelle områder å prioritere for tilknytning etter at områder som er prioritert i handlingsplanen er tilknyttet Side 104 av 123

111 11.5 BEHOV FOR SANERING / OPPRUSTING AV LEDNINGSNETTET FOR AVLØPSVANN Det er ca. 160 km kommunale spillvannsledninger registrert i ledningskartverket. Fordeling på ledningstyper og materialtyper er vist i figur Tilførsel av fremmedvann (overvann og grunnvann) til ledningsnettet under nedbør og snøsmelting medfører problemer. Dette gir seg utslag i at kapasiteten for spillvannsledningene på en del strekninger er fullt utnyttet i perioder med stor avrenning. Renseanlegg og pumpestasjoner er tilknyttet kommunens driftssentral slik at vakthavende blir varslet umiddelbart ved evt. driftsstans. Driftstid ved nødutløp i forbindelse med pumpestasjoner og ved renseanleggene registreres i driftssentralen. Utslipp av spillvann i nødutløp forekommer kun i forbindelse med lengre strømstans ved pumpestasjoner og i forbindelse med ekstrem nedbør /snøsmelting forekommer svært sjeldent SP- spilllvannsledninger AF - Fellesledninger PS - pumpeledninger PVC Bet Stål Annet Figur Kommunale spillvannsledninger (ledningslengder i m) Fordeling av spillvannsledninger på systemtype og materialer Side 105 av 123

112 Problemene i ledningsnettet er i hovedsak knyttet til ledninger av betongrør og dårlige kummer. TVundersøkelser viser at tilstanden til betongrørene er til dels meget dårlig. Det skal vurderes å sette inn tiltak i kummer. Ettersom belastningen på avløpsanleggene vil øke er det viktig å redusere fremmedvanntilførselen for bl.a. å unngå overløpsdrift og direkte utslipp av spillvann ved stor tilrenning. Det skal legges spesiell vekt på å redusere fremmedvanntilførslen i Lena, Kolbu, Skreia og Kapp rensedistrikter SLAMBEHANDLING OG SEPTIKMOTTAK Mottak av septikslam skjer i dag ved Kapp renseanlegg og Skreia renseanlegg. Samlet mengde septikslam som ble levert renseanleggene i 2011 var ca m 3. Videregående behandling av slam fra kommunale og private avløpsanlegg skjer ved Rambekk renseanlegg i Gjøvik, kfr. avtale som er inngått med Gjøvik kommune.. Slam fra GLT kommunene og Lillehammer kommune behandles ved Rambekk renseanlegg hvor det skjer hygiensiering, tørking og pelletering av slammet. Det er etablert mottaksplass i Dahlborgmarka. Sluttbehandling og spredning inngår i dette opplegget. Behandlingen av avløpsslammet tilfredsstiller kravene i slamforskriften. Figur Slamsilo ved Skreia renseanlegg Side 106 av 123