Folkemøte i kommunestyresalen

Transkript

1 Orientering til Folkemøte i kommunestyresalen Kommunal drift

2 Begreper/definisjoner Rammebetingelser ROS-analyse avløpssystemet Hovedplan for vann og avløp m/tilhørende handlingsplaner Mulighetsstudie Gebyrer

3 Begrep/definisjoner

4 Begreper/definisjoner - Tilknytningsgebyr: Gebyr for tilgang til kommunens vann- og eller avløpstjenester - Tilkoblingskostnader: Den beregnede pris som den enkelte innbygger må betale i gjennomsnitt for å koble seg til kommunal ledningsnett, det vil si kostnader til graving, ledninger, osv. for egen stikkledning - VA-norm: Normen setter kriterier (funksjonskrav) for prosjektering, utførelse og kontroll av utvendige vann-, spillvanns- og overvannsanlegg i 10 kommuner og ett vannverk på Romerike. - Stikkledning: Privat vann- eller avløpsledning eid av en enkelt abonnent og/eller i fellesskap av abonnenter som er tilknyttet via denne til kommunalt ledningsnett. - Hovedledning: Vann-/avløpsledning eiet av kommunen.

5 Begreper/definisjoner

6 Selvkost Definisjon: Selvkost er den totale kostnadsøkningen en kommune eller et selskap påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste. Dette innebærer: Brukerne av en tjeneste skal betale for det disse tjenestene koster Kommunen skal få tilbake de utlegg kommunen har ved en anskaffelse, og bli kompensert for den kapital som ble bundet opp ved anskaffelsen Gjelder både indirekte og direkte kostnader

7 Rammebetingelser

8 Rammebetingelser EUs vanndirektiv/vannforskriften o o o o o Norge valgte gjennom EØS-avtalen å forplikte seg til å følge EUs vanndirektiv Direktivet setter klare og konkrete mål; Beskytte og om nødvendig forbedre vannforekomstene Sikre bærekraftige bruk Alt vann skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021 For å sikre gjennomføringen av vanndirektivet har myndighetene utarbeidet vannforskriften Manglende oppfølging av direktivet kritikk av den norske stat Hvis direktivet brytes kan det til og med bli tale om rettsak Vanndirektivet bygger på prinsippet om at alle innbyggere skal kunne ha rett til rene, friske vassdrag i nærmiljøet. Mer informasjon om vanndirektivet, se

9 Forurensningsloven o o Innført i 1981 med prinsippet om at «forurenser betaler» som et bærende element Loven forvaltes av både Miljødirektoratet, fylkesmannen, kommunen og Kystverket avhengig av type og omfang på forurensning Fylkesmannen er forurensningsmyndighet for kommunale avløp fra tettbebyggelse som til sammen er større enn 2000 personekvivalenter (pe) når utslippet skjer til ferskvann Kommunen er forurensningsmyndighet for utslipp opp til 2000 pe og utslipp av olje- og fettholdig avløpsvann fra nærings- og industribedrifter til avløpsnettet Nannestad kommune fikk ny utslippstillatelse for avløpssektoren fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus den

10 ROS-analyse av avløpssystemet

11 ROS-analyse av avløpssystemet - Nannestad kommune er lokalisert i vannområdene Leira-Nitelva og Hurdalsvassdraget/Vorma, og kommunen utgjør en del av vannregionen Glomma/Indre Oslofjord - ROS-analysen vurderer og avdekker miljørisiko knyttet til utslipp av avløpsvann fra det kommunale avløpssystemet i Nannestad kommune

12 Nr. Beskrivelse av uønsket hendelse Risiko Påvirkning fra fremtidig klima Påvirkning fra fremtidig befolkningsvekst Generell lekkasje fra avløpsnettet i Ingen/ukjent (ikke grunnlag til Økt risiko som følge av økt Resultat ROS-analyse avløp A2 avløpssone Maura som følge av eldre og/eller dårlig tilstand på ledningsnett. Høy å angi påvirkning fra fremtidig klima). Forfatning på ledningsnettet vil imidlertid bli forringet over tid. konsekvens (økt antall pe). Forventet årlig befolkningsvekst i Maura er anslagsvis 20 til 40 boenheter per år. Generell lekkasje fra avløpsnettet i Ingen/ukjent (ikke grunnlag til Økt risiko som følge av økt avløpssone Nannestad sentrum å angi påvirkning fra fremtidig konsekvens (økt antall pe). A3 som følge av eldre og/eller dårlig tilstand på ledningsnett. Høy klima). Forfatning på ledningsnettet vil imidlertid bli Forventet årlig befolkningsvekst i Nannestad forringet over tid. sentrum er anslagsvis 40 til 80 boenheter per år. Generell lekkasje fra avløpsnettet i Ingen/ukjent (ikke grunnlag til Økt risiko som følge av økt avløpssone Holter/Eltonåsen som å angi påvirkning fra fremtidig konsekvens (økt antall pe). A5 følge av eldre og/eller dårlig tilstand på ledningsnett. Høy klima). Forfatning på ledningsnettet vil imidlertid bli Forventet årlig befolkningsvekst i forringet over tid. Holter/Eltonåsen er anslagsvis 20 til 40 boenheter per år. G1 Luktanlegg svikter eller er ikke installert. Høy Ingen/ukjent. Ingen/ukjent.

13 Resultat ROS-analyse avløp Nr. Beskrivelse av uønsket hendelse Risiko Påvirkning fra fremtidig klima Påvirkning fra fremtidig befolkningsvekst J1 Overløp til resipient (tørroppstilt). Høy Ingen/ukjent. Ingen/ukjemt. Nødoverløp fra pumpestasjon Økt risiko som følge av økt Økt risiko som følge av økt PA313 Gullbekken (5 500 pe) til sannsynlighet (økte konsekvens (økt antall pe). Gullbekken i Nannestad sentrum nedbørsmengder gir økt Forventet årlig avløpssone. sannsynlighet for inntrenging befolkningsvekst i Nannestad J13 Høy av fremmedvann). Mest overløp om våren kan knyttes sentrum er anslagsvis 40 til 80 boenheter per år. til snøsmelting/vårflom. Avviksmeldinger bekrefter overløpsdrift som følge av fremmedvann. Nødoverløp fra pumpestasjon Mest overløp om våren kan Økt risiko som følge av økt PA336 Holibekken (4 000 pe) til knyttes til konsekvens (økt antall pe). J33 Holibekken i Maura avløpssone. Høy snøsmelting/vårflom. Forventet årlig befolkningsvekst i Maura sentrum er anslagsvis 20 til 40 boenheter per år.

14 Hovedplan for vann og avløp med tilhørende handlingsplaner

15 Hovedplan for vann og avløp med tilhørende handlingsplaner Hovedplanen for vann og avløp ble behandlet i PU i 2015 (PU-sak 15/77), og ble lagt ut til offentlig høring. Innen høringsfristen den 15. februar 2016 kom det inn 2 høringsuttalelser: - Akershus fylkeskommune - Fylkesmannen i Akershus

16 Hovedplan for vann og avløp med tilhørende handlingsplaner Hva sier hovedplanen om vannforsyningen? - Hovedmål for vannforsyning - Nok vann - Godt vann - Sikkerhet i vannforsyningen - Effektiv vannforsyning - Hovedmålene følges av flere delmål.

17 Måloppnåelse Status vannforsyning:

18 Hovedplan for vann og avløp med tilhørende handlingsplaner Hva sier hovedplanen om avløp? Hovedmål for avløp - Effektiv håndtering av spillvann og overvann som ikke skaper helse- og miljøproblemer, skader eiendom eller medfører ulemper for innbyggerne Delmål ledningsnett spillvann Ledningsnettet for spillvann skal ha tilstrekkelig kapasitet til å transportere spillvann fra husholdninger og næringsvirksomhet. Status: Antas å være tilfredsstillende kapasitet Ledningsnettet (inkludert kummene) skal være i en slik forfatning at innlekking (fremmedvann) og utlekking begrenses til et minimum. Status: Andelen fremmedvann på spillvannsnettet antas å være nærmere 50 %. Gjenværende fellessystem (ca. 2,5 km) bør separeres. Oversikt over alle fett- og oljeutskillere, og føre kontroll og tilsyn slik at driften er i henhold til gjeldende forskrifter. Status: Det er innført system for utslipp-/påslippstillatelser, og det gjennomføres tilsyn og kontroll av overholdelse av forskriften.

19 Hovedplan for vann og avløp med tilhørende handlingsplaner Delmål pumpestasjoner spillvann Redusere energiforbruket i pumpestasjonene 0-utslipp i overløp ved normal drift Driftssikre pumpestasjoner Status: Pumpestasjonene blir tilført store mengder fremmedvann slik at energiforbruket blir unødvendig stort. De fleste pumpestasjonene ble etablert i tidsrommet Pumpestasjoner har en levetid på 20 til 40 år og med et antall på 54 stk. må en påregne mange utskiftninger de nærmeste årene. Delmål håndtering av overvann Forebygge skader på helse og miljø. Status: Tilstanden på ledningsnettet antas å være av varierende kvalitet.

20 Hovedplan for vann og avløp med tilhørende handlingsplaner Delmål spredt avløp Private avløpsanlegg skal ha godkjente avløpsløsninger i henhold til lokal forskrift. Status: Det er sendt ut pålegg om utbedring av private avløpsanlegg. Innbyggerne ble i informasjonsmøte på Eltonåsen skole den 3. mars 2016 orientert om at de ville få pålegg om å utbedre egne avløpsanlegg, og det ble i samme møte gitt signaler om at det ikke ville bli etablert et kommunalt avløpsanlegg de nærmeste årene. Ordfører deltok i møtet sammen med representanter fra administrasjonen. Gimilvann skal legge ny vannledning fra Eltonåsen til Nordby og Korslund, og tok i den forbindelse kontakt med ordfører høsten 2016 med spørsmål om det var aktuelt å legge avløpsledning i samme grøft. I et påfølgende møte med ordfører, representanter fra Gimilvann og administrasjon ble det besluttet å utrede saken ved bestilling av mulighetsstudie for utbygging av trykkavløp fra Eltonåsen til Kjærstad. I samme møte ble det besluttet å midlertidig trekke tilbake utsendte pålegg om oppgradering av avløpsanlegg.

21 Hovedplan for vann og avløp med tilhørende handlingsplaner Delmål driftskontrollanlegg Kommunen skal ha et godt fungerende driftskontrollanlegg fra VA-anleggene. Det skal bidra til god oversikt over tilstand og gi varsel ved eventuelle problemer. Anlegget skal sikre god drift. Status: Nannestad kommunen benytter et lukket driftskontrollsystem som har et høyt vedlikeholdsbehov. Delmål ledningsnettdatabasen Kommunen skal ha et oppdatert kartverk som inneholder de opplysninger som er nødvendige for rask og effektiv informasjonsflyt. I tillegg skal digital driftsdagbok implementeres. Status: Det er påbegynt et arbeid med gjennomgang og oppdatering av ledningskartverket, og ledningsnettdatabasen skal være under kontinuerlig oppdatering.

22 Handlingsplanene for vann og avløp Handlingsplanene for vann og avløp er i høy grad fokusert på nødvendig vedlikehold av eksisterende ledningsnett, innlekking av fremmedvann, utlekking, overløp, m.m. Dette er i tråd med mål, strategier og tiltak i hovedplan for vann og avløp, miljørisikovurdering av avløpssystemet og ROS-analyse for vann.

23 Mulighetsstudie

24 Mulighetsstudie Cowi ble tildelt oppdraget med å utarbeide en enkel mulighetsstudie for offentlig avløpsnett (trykkavløp) fra Eltonåsen og videre sørover til Kjærstad. Studiet opererer med tre forskjellige lokale løsninger for utbygging av trykkavløpsløsning: Alternativ A: Utbygging av avløpssystem for 85 abonnenter ut fra best mulig teknisk og økonomisk trasé, uavhengig av om prosjektet utføres samtidig og i samme grøft som vannforsyningsprosjektet til Gimilvann. Alternativ B: Avløpsledningen bygges for 85 abonnenter i samme grøft med ny vannforsyning til Gimilvann og med en fordeling av «felleskostnader». Fordeling av felleskostnader er lagt inn med: 50/50 fordeling for overflatearbeider (asfalt, vegetasjonsrydding, m.m.) 32/68 fordeling av grøftekostnader (graving/igjenfylling). Kommunen betaler 32 % og Gimilvann 68 %. Fordelingen er basert på rørdimensjoneringen slik kommunen ser det. Alternativ C: Ledningstrekk mot Haugerud og enkelte gårder langs hovedtraséen (ca. 30 boliger). Alternativet er skilt ut da Gimilvann ikke legger vannledning i området, derav ingen kostnadsfordeling med Gimilvann. Alternativ C kommer som en investeringskostnad i tillegg til alternativ A eller B.

25 Prosjektets samlede kostnadsbilde Oppsummering av prosjektets kostnader:

26 Utbyggingsmodeller Cowi beskriver to modeller for å bygge ut den offentlige avløpsmodellen: 1. Utbygging i privat regi, hvor innbyggerne organiserer seg i et privat VA-lag (AS). Fordeler: Får ryddige forhold overfor entreprenører, noe som kan gi en positiv innvirkning på prisene da det er juridisk lettere å forholde seg til et registrert aksjeselskap enn til et vel eller en gruppe av grunneiere Grunneierne får et eierskap til anlegget, og man kan etablere felles retningslinjer dersom noen flytter eller andre grunneiere kommer inn Organisering vil kunne medføre større robusthet og kanskje bidra til et jevnt og godt vedlikehold da det er dedikerte folk som får ansvar for å utføre oppgavene Kommunen er som forurensningsmyndighet pålagt å føre tilsyn etter kapittel 12 i forurensningsforskriftens Økt tilsyn og skjerpet krav om kontroll vil kunne bidra til høyere standard og lengre levetid på private avløpsanlegg. Selskapet vil kunne få fradrag for mva. Ulemper: Beboere ønsker ikke å være med i selskapet - vil heller etablere eget anlegg Modellen krever ildsjeler som stiller opp

27 Utbyggingsmodeller, forts. 2. Utbygging i kommunal regi 1. Kommunen dekker alle kostnadene og tar inn pengene via ordinært tilknytningsgebyr og årlige avløpsgebyrer. Hvis dette prinsippet følges vil avløpsgebyrene øke i takt med utbygging av slike prosjekter i spredt bebyggelse. 2. Det inngås et spleiselag mellom kommunen og abonnentene. Kommunen dekker alle ledningsanlegg og hovedpumpestasjoner. Det etableres eget gebyrområde, og kostnader til villapumpestasjoner og stikkledninger fordeles på abonnentene ved et særskilt tilknytningsgebyr. Abonnentene betaler ordinære gebyrer. Kommunen har vedtatt standard abonnementsvilkår! Forurensningsloven bygger på at det er forurenser selv som skal betale. Ikke i tråd med praksis kun ett gebyrområde i dag 3. Kommunen dekker alle kostnader for hovedledninger og pumpestasjoner. Abonnentene dekker kostnader for sine stikkledninger og sine villapumpestasjoner, og betaler ordinær tilknytningsavgift og årlige avløpsgebyrer. Dette vil føre til at enkelte abonnenter får høyere anleggskostnader enn andre Kan være i tråd med dagens praksis Men hva er smerteterskelen for hva kommunen kan pålegge innbyggerne å betale?

28 Hva blir kostnadene for den enkelte «abonnent»? Tilknytning til offentlig avløp

29 Gjennomføringsmodeller Cowi skisserer tre mulige gjennomføringsmodeller (alt. B/BC) 1. Gimilvann vannverk står for utbyggingen av hele anlegget og fakturerer kommunen for en avtalt andel av anleggskostnaden. Cowi skriver i rapporten at det er mulig å avvike fra en anbudskonkurranse dersom det foreligger et usedvanlig fordelaktig tilbud Administrasjonen mener Gimilvann må konkurrere på pris, kvalifikasjoner, kvalitet og leveranse. 2. Kommunen bygger ut hele anlegget og fakturerer Gimilvann vannverk en avtalt andel av anleggskostnaden. Aktuelt? 3. Gimilvann vannverk bygger avløpsledning i trasé for vannledning. Kommunen lyser ut resten av arbeidet som ordinær anbudskonkurranse, og Gimilvann vannverk konkurrerer på lik linje med andre. Administrasjonen mener Gimilvann må konkurrere på pris, kvalifikasjoner, kvalitet og leveranse for avløpsledning i trasé for vannledning.

30 Gebyrsimulering trykkavløp

31 Gebyrer

32 Hvordan ligger Nannestad an når det gjelder avløpsgebyrer? Årsgebyr for avløpstjenesten, ekskl. mva. (kroner): År 2015 Gjerdrum Nannestad Hurdal Eidsvoll Kostragr Akershus Nes Landet Ullensaker 2 833

33 Likebehandlingsprinsipp

34 Gebyrutvikling avløp Gebyr normalhusholdning eks. mva Budsjett Alternativ A Alternativ B Alternativ BC Investeringer 300 mill. kr Forbruksgebyr Budsjett 23,22 24,92 26,16 26,68 26,78 26,88 30,77 31,11 31,65 Alternativ A 23,22 24,02 25,44 25,50 28,01 30,44 30,76 32,78 33,36 Alternativ B 23,22 23,98 25,25 26,22 28,00 29,68 30,01 32,59 33,18 Alternativ BC 23,22 24,47 25,94 25,96 27,53 28,85 29,18 31,02 32,16 Investeringer 300 mill. kr 23,22 26,49 30,22 32,54 35,32 39,21 40,96 44,44 51,22

35 Normalgebyr 150m3 eks mva Gebyrutvikling avløp Gebyrutvikling avløp Nannestad kommune 2017 til Budsjett Alternativ A Alternativ B Alternativ BC Investeringer 300 mill. kr

36 Hvorfor er prosjekter som var med i handlingsplan for spredt avløp tatt ut av handlingsplan for avløp ? Eksempler:

37 Prinsipp - utvikling av teknisk infrastruktur utbyggingsområder Som hovedregel må utbygger opparbeide og bekoste teknisk infrastruktur som etter ferdigstillelsen overføres vederlagsfritt til kommunalt eie, drift og vedlikehold Utbygger får inn pengene ved salg av tomt/eiendom

38 Takk for oppmerksomheten!