Hovedplan avløp

Transkript

1 Plan og utbygging Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /20493 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet Bystyret Hovedplan avløp Rådmannens forslag til innstilling 1. Bodø Bystyre vedtar «Hovedplan avløp » 2. Det søkes Fylkesmannen om tillatelse for endrede utslipp, og fortsatt fritak for sekundærrensing innenfor Forurensningsforskriften kapittel Hovedplanens handlingsprogram innarbeides i kommunens økonomiplan. Sammendrag Hovedplan avløp er en overordnet plan for kommunens virksomhet innenfor avløpssektoren. Planen gir en beskrivelse av status for kommunens avløpshåndtering, setter mål for fremtidig virksomhet, redegjør for hvordan kommunen skal oppfylle krav gitt i lover og forskrifter og legger rammer for aktuelle tiltak som skal utføres i planperioden. Planen omtaler også forhold omkring avløp i spredt bebyggelse. Fremtidige tiltak foreslått i hovedplanen omfatter tiltak både innenfor forvaltningsområdet og rene investeringstiltak. Foreslåtte tiltak innenfor forvaltningsområdet er fremkommet ut i fra ulike krav i lover, forskrifter og etter tilsyn fra Fylkesmannen. Et av de viktige tiltakene er å få i gang et program for overvåking av resipienten med tanke på at den fortsatt kan klassifiseres som «mindre følsom», og gi mulighet for forlenget tillatelse fra Fylkesmannen om primærrensing. Det er strenge krav til rensing av avløpsvann og de fleste investeringstiltakene er foreslått med bakgrunn i disse. For å kunne bidra til høyere rensegrad ved renseanleggene er det tatt med separering av eksisterende fellesavløpsledninger innenfor flere sentrale områder, slik at minst mulig overvann føres til renseanleggene. Flere av dagens avløpssoner planlegges sammenslått og ført til et nytt felles renseanlegg i Stokkvika. Det skal også bygges nytt renseanlegg på Mørkvedodden. Renseanleggene blir bygd som primærrenseanlegg, men vil ha mulighet for oppgradering til sekundærrensing dersom det blir påkrevet. Avløp fra «Ny by- ny flyplass» foreslås overført til Skanseodden renseanlegg.

2 Avløp fra Skivik og Løpsmark planlegges sammenslått og skal føres til et nytt renseanlegg i Løpsmark der det er avsatt areal til dette i reguleringsplanen. Det vil bli økte driftsutgifter i perioden som følge av nye tekniske anlegg og forvaltningstiltak, og en høy investeringstakt generelt vil gi behov for en økning i avløpsgebyrene de nærmeste årene. Hovedplanen vil gi føringer for kommunens økonomi- og handlingsplan som rulleres årlig. Hovedplanen danner også grunnlag for Fylkesmannens utslippstillatelse. Fylkesmannen i Nordland ga utslippstillatelse for kommunalt avløpsvann for Bodø tettbebyggelse i mars 2008 med grunnlag i «Hovedplan avløp ». Hovedplan avløp har ikke vært revidert siden Med utgangspunkt i ny hovedplan vil Bodø kommune søke om endringer innenfor eksisterende utslippstillatelse ved at flere av dagens utslipp foreslås sammenslått til ett felles utslipp og avløpsbelastningen på strekningen Kvalvika-Mørkved har økt fra pe i 2003 til pe i Saksopplysninger Bakgrunn Hovedplan avløp har ikke vært revidert siden i 2003, da «Hovedplan avløp » ble utarbeidet ga Fylkesmannen i Nordland utslippstillatelse for utslipp av kommunalt avløpsvann fra Bodø tettbebyggelse, strekningen Kvalvika-Mørkved for inntil pe. I utslippstillatelse forutsettes det at hovedplanen revideres hvert 4.år, og ellers at Fylkesmannen får tilsendt informasjon om vesentlige endringer i forhold til vedtatte hovedplan avløp. På grunn av kapasitetsproblemer i kontoret har ikke hovedplanen blitt revidert før nå. Forhold til planverk / føringer fra tidligere vedtak «Hovedplan avløp » ble vedtatt av Bodø Bystyre Andre opplysninger/uttalelser I 2014 utførte Fylkesmannen en avløpsaksjon der det under tilsyn ble registrert noen avvik/ anmerkninger. Avvik ble oversendt i rapport fra Fylkesmannen og kommunen ga tilsvar til denne. De tiltak som fremdeles er mangelfulle /ikke iverksatt er det i hovedplanen foreslått løsninger for eller medtatt tiltak for i kommende periode. Forhold til lovverk Hovedplan avløp må forholde seg til en rekke lover og forskrifter blant annet Forurensningsloven og Forurensningsforskriften. Forurensningsforskriften del 4 «Avløp» legger sterke føringer for avløpshåndteringen og er blant annet delt inn i kapitler avhengig av utslippets størrelse: Kap.12 utslipp av sanitært avløpsvann med utslipp mindre enn 50 pe Kap.13 utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp mindre enn 2000 pe til ferskvann, mindre enn 2000 pe til elvemunning eller mindre en pe til sjø Kap.14 - utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp større enn eller lik 2000 pe til ferskvann, større enn eller lik 2000 pe til elvemunning eller større enn pe til sjø For kapittel 12 og 13 er det kommunen som er forurensningsmyndighet. For kapittel 14 er det Fylkesmannen som er forurensningsmyndighet.

3 I denne hovedplanen er avløpssoner omtalt etter hvilket kapittel i Forurensingsforskriften de tilhører. Vurderinger Problemanalyse Det er strenge krav til avløpsrensing for renseanleggene som kommer inn under kapittel 14 i Forurensningsforskriften, dvs. de anleggene som ligger i tettbebyggelsen mellom Kvalvika og Mørkved. Resipient for utslippene er Saltenfjorden og Landegodefjorden, som begge er kategorisert i klassen «mindre følsom», og som i utgangspunkt har krav til sekundærrensing. Med utgangspunkt i tidligere resipientundersøkelser, som viste at avløpsutslippene hadde lite innvirkning på resipientene, anså Fylkesmannen i utslippstillatelse gitt i mars 2008 at primærrensing var tilstrekkelig for å unngå skadevirkninger på fjordsystemene. Avløpsbelastningen innenfor kapittel 14 i Forurensningsforskriften har økt fra pe i 2003 til pe i Det ble utført jevnlige resipientundersøkelser med hovedvekt på nærområdene til de større kommunale utslippene frem til Etter dette er det gjort mer sporadiske resipientundersøkelser, blant annet omkring Bodø havn i 2011 og Per i dag tas det prøver av avløpsvannet ved følgende renseanlegg: Kvalvikodden, Hammervika og Skanseodden. Prøvene de siste årene har vist resultater tett opp under kravene for primærrensing. I 2017 oppnådde Skanseodden kravene. De øvrige avløpsrenseanleggene innenfor kapittel 14, Jensvoll, Åltjønna og Mørkvedodden er per i dag ikke klargjort for prøvetaking. I tillegg er det 4 direkteutslipp i sonen innenfor kapittel 14. I Jensvoll avløpssone er det 2 bekker, Jensvollbekken og Sørstrupen, som kommer inn i avløpssystemet og tilfører ledningsnettet store vannmengder. Jensvoll renseanlegg har ikke kapasitet nok til å ta i mot de store vannmengdene som kommer til stasjonen, så mye går direkte i overløp. Mørkvedodden renseanlegg er sterkt overbelastet på grunn av kraftig utbygging i området de senere årene. Anlegget sliter også med mye fremmedvann på ledningsnettet. Det er ennå en del felles avløpssystemer, dvs. spillvann og overvann i samme ledning, spesielt i de mest sentrale strøk. Disse ledningene gjør at renseanleggene tilføres ekstra store vannmengder. For å redusere tilført vannmengde til renseanleggene er det et mål å få separert disse ledningene og ført overvann ut i egne utslipp. Løpsmark og Skivik tilhører kapittel 13 i Forurensningsforskriften. Begge disse stedene har avløpsrensing via slamavskillere som pga. høy avløpsbelastning må tømmes annenhver måned. I Bodø kommune er det en tilknytningsgrad på ca.89 % til kommunalt avløpsnett. I de fleste spredtbygde områder er det private avløpsløsninger, blant annet ca private slamavskillere som tømmes jevnlig. Disse kommer inn under kapittel 12 i Forurensningsforskriften. Kvaliteten på mange av de private anleggene er sannsynligvis ikke i henhold til dagens krav og kan være kilde til

4 forurensing. Bodø Kommune har i dag ikke noe fullstendig oversikt over eiendommer med separate avløpsløsninger mht. type, alder, tilstand, resipienttilstand osv. Løsningsmuligheter Med håp om videreføring av fritak for sekundærrensing av avløpsvannet, er det en nødvendig forvaltningsoppgave å igangsette et program for resipientovervåking med mål om fortsatt klassifisering av resipienten som «mindre følsom». Overvåkingsrapporter skal oversendes Fylkesmannen hvert 4.år. Det er også behov for å gjøre en gjennomgang av prøvetakingsmetoder for renseanleggene der vi ligger litt under kravene til primærrensing, for å avdekke eventuelle feilkilder. Dette gjøres evnt. i samråd med leverandøren. For å løse dagens problemer med renseanlegget på Jensvoll, samt rydde opp i eksisterende urensede direkteutslipp på strekningen Bodøsjøen-Hunstadmoen foreslås at utslippene i Bodøsjøen, Jensvoll, Åltjønna (eldre slamavskiller), Hunstadmoen I og Hunstadmoen II overføres til Stokkvika der det etableres et nytt renseanlegg felles for alle disse avløpssonene. Det må bygges nødvendige pumpestasjoner for å få pumpet avløpet til Stokkvika. Når hele Jensvoll avløpssone er blitt separert, kan renseanlegget på Jensvoll nedlegges. Fig.1 Dagens utslipp på strekningen Bodøsjøen-Hunstadmoen II. Rensede utslipp vist med grønn farge og urensede med blå farge. Mørkved renseanlegg må flyttes i forbindelse med etablering av ny skole i Mørkvedbukta. Nytt renseanlegg skal etableres lenger sør på Mørkvedodden. De nye renseanleggene planlegges bygd som primærrenseanlegg, men med mulighet for utvidelse til sekundærrensing i fremtiden. For å minske belastningen på renseanleggene, vil det fortsatt pågå separering av eldre fellesledninger spesielt i sentrumsområdene.

5 I forbindelse med utbygging av «Ny by ny flyplass» er det ikke avklart hvilke løsninger som skal velges for avløpshåndtering, men en mulighet er å pumpe avløpet fra området over til eksisterende avløpsrenseanlegg ved Skanseodden. Alternativt kan det etableres et eget avløpsrenseanlegg i den nye bydelen med plassering et egnet sted i vest/sørvest med utslipp til Saltenfjorden. VA-anlegg i tilknytning til «Ny by ny flyplass»-prosjektet skal ikke finansieres over avløpsbudsjettet, men bekostes av utbyggere selv. Det er behov for bedre avløpsløsning i Skivik og Løpsmark. Det foreslås bygget et felles renseanlegg for Skivik og Løpsmark på regulert område for dette i Løpsmark. Områder med spredt avløp må fokuseres nærmere på i den kommende perioden. Det må igangsettes kartlegging av dagens avløpsløsninger i forhold til type (tett tank, minirenseanlegg, slamavskiller, infiltrasjonsanlegg ol.), alder, tilstand i forhold til dagens krav mm. for å unngå unødvendig forurensing av nærmiljø, bekker, strender osv. Resultatene av kartleggingen må legges til grunn for en videre opprydding innenfor spredtbygde områder og eventuelle pålegg om utbedringer av private anlegg. Økonomiske Konsekvenser Kommunal avløpshåndtering er en gebyrfinansiert tjeneste. Avløpsgebyrer skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader for avløpssektoren, og skal beregnes ut ifra et overslag over kommunens antatte direkte og indirekte kostnader på avløpssektoren for de nærmeste årene. Avløpsgebyrene har vært uendret i en rekke år frem til 2018 da de økte med 8%. For å gjennomføre handlingsplanen for perioden må avløpsgebyrene også økes de nærmeste årene. Foreløpige beregninger tilsier en gebyrøkning som angitt nedenfor, forutsatt at handlingsprogrammet gjennomføres som foreslått: År Avgiftsøkning i perioden ( % ) 8,9 % 6,9 % 6,7 % 5,8 % Konklusjon og anbefaling Rådmannen anbefaler at Bodø bystyre vedtar «Hovedplan avløp », og at hovedplanens handlingsprogram innarbeides i kommunens økonomiplan. Med bakgrunn i endret avløpsbelastning innenfor Forurensningsforskriftens kapittel 14, og endrede utslippsmengder og utslippssteder til resipienten, anbefales at kommunen søker Fylkesmannen om tillatelse for de endrede forholdene innenfor gjeldende utslippstillatelse. Det søkes samtidig om videreføring av fritak for krav om sekundærrensing.

6 Saksbehandler: Berit Janne Pedersen Rolf Kåre Jensen Rådmann Knut A.Hernes Kommunaldirektør Teknisk Trykte vedlegg: Vedlegg: 1 Hovedplan avløp Utrykte vedlegg: Tillatelse til utslipp av kommunalt avløpsvann Bodø kommune, dato <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen>