KOMMUNEDEL- PLAN AVLØP 2012

Transkript

1 KOMMUNEDEL- PLAN AVLØP 2012 SAMMENDRAG GISKE KOMMUNE JUNI 2012

2 Hensikten med kommunedelplanen Eksisterende hovedplan for avløp for Giske kommune ble utarbeidet i 2000 og er således moden for revisjon. Det er derfor utarbeidet en revidert kommunedelplan for avløp som skal legges til grunn for overordnet og langsiktig styring av avløpshåndteringen i Giske kommune. Planperioden er Målgrupper for planen er kommunens fagadministrasjon, politiske utvalg i kommunen, innbyggere og andre interessenter som industri, utbyggere etc. Kommunedelplan avløp har følgende langsiktige mål: MÅLFORMULERINGER Sette opp status for avløpssektoren og stake ut veien videre Finne overordnede mål for avløpssektoren i Giske Utarbeide en handlingsplan som sikrer oppfyllelse av gjeldende rammebetingelser og kommunens mål Resultatmål for planen er: Forankre planarbeidet i kommunen Sikre at hensyn til miljø, ressurser og samfunn blir tatt i betraktning under arbeidet Sikre at kravene i forurensningsloven legges til grunn i den daglige driften av kommunens avløpsanlegg Kommunedelplan avløp er utarbeidet av Asplan Viak AS i nært samarbeid med vann og avløpsavdelingen i Giske kommune. Mål i kommunedelplan avløp 2012 Kommunen har utarbeidet mål for resipientene på bakgrunn av; Mål i eksisterende hovedplan for avløp Status for vannforekomstene Prioritering av brukerinteresser Krav til utslipp etter Forurensningsforskriften Føringer i Vanndirektivet og Vannforskriften Mål i Forvaltningsplan for vannområdene Litjdalsvassdraget, Aura/Eira i Nesset, Lesja, Sunndal og Rauma kommuner, samt Søre Sunnmøre. Prioriterte tiltak i hovedplan avløp. Miljømål for sjøområder og vassdrag Sjøområder Vannkvaliteten skal være slik at kystsonen er godt egnet for bading, rekreasjon, fritidsfiske og inntak av sjøvann til fiskeforedlingsbedrifter Alle naturlige vannforekomster skal ha god økologisk og god kjemisk tilstand Vannforekomsten skal ha tilstrekkelig resipientkapasitet Det skal ikke foreligge kloakksøppel rundt utslippspunktene for avløp Vannforekomsten skal ikke ha skadelige algeoppblomstringer Vannforekomsten skal ikke ha menneskeskapt oksygensvinn i dypvannet Vannforekomsten skal ikke ha skadelige innehold av miljøgifter Vannforekomsten skal ikke ha eutrofieringseffekter (begroing, algeoppblomstring etc.) i strandsonen Vassdrag Alle bekker og vann skal ha en vannkvalitet som egner seg for landbruksvanning, friluftsliv, rekreasjon og fiske. Alnesvannet skal ha en kvalitet som tilfredsstiller kravene til drikkevannskilde. Vannforekomsten skal ikke være eutrof (næringsrik) Vannkvaliteten i bekkene skal overvåkes 2

3 Mål for avløpssektoren Kommunale anlegg Det skal være et utskiftningstempo og vedlikehold av avløpsanlegg som minst sikrer at dagens tekniske standard ivaretas Det skal utarbeides en saneringsplan for avløp Alle avløpsanlegg skal som et minimum ha en kvalitet som tilfredsstiller gjeldende normer og regler Felleskummer med fare for lekkasje mellom spillvann/overvann skal saneres og nye skal ikke etableres Felleskummer vann/spillvann skal ikke forekomme Fremmedvannsmengdene i spillvannsnettet skal reduseres Kapasiteten på avløpssystemet skal være så god at oversvømmelser inntreffer sjeldnere enn hvert 20. år i boligområder. Konsekvenser for avløpsanleggene som følge av klimaendringene bør vurderes og evt. nødvendige tilpasninger foretas MÅLFORMULERINGER skal etableres grunnere enn 2 meter under laveste vannstand, Utslipp av tungmetaller og miljøgifter til resipient skal unngås Det skal sikres en forsvarlig håndtering av slammet fra renseanleggene i kommunen Tilknytningen til kommunalt avløpsnett skal økes Overvann Kommunen skal arbeide etter gjeldene veiledninger og normer, som tar hensyn til klimaendringer og forventet økt nedbørsintensitet, når det gjelder dimensjonering av overvannssystem Overvann bør i størst mulig grad behandles lokalt eller føres direkte til nærmeste resipient via kommunal overvannsledning Næringsutvikling Avløpssystemet skal i størst mulig grad tilrettelegges for ønsket næringsutvikling Drift og vedlikehold Utslipp Kommunale utslipp i nærheten av badeplasser, havner, kaianlegg og bedriftenes inntakssteder for sjøvann bør unngås Eksisterende utslipp som resulterer i brukerkonflikter eller forårsaker lokale forurensningsproblemer saneres Alle urensede utslipp av avløpsvann (direkteutslipp) skal renses eller saneres innen år Utslipp ved badeplasser eller havner prioriteres. Nødvendig utslippsdyp skal avklares ut i fra utslippsmengdene og stedlige forhold. Ingen utslipp Hovedtyngden av aktivitetene innen drift og vedlikehold skal være forebyggende og planlagte Kommunen skal ha oversikt over fett- og oljeutskillere i kommunen og utarbeide rutiner for tilsyn av disse Kommunen skal ha oversikt over alle industripåslipp og ved behov utarbeide påslippsavtaler Kommunen skal ha et oppdatert IK-system for avløpsanlegg Kommunen skal ha en oppdatert beredskapsplan Kommunen skal ha en oppdatert database for ledningsnettet De kommunale avløpsanleggene skal utformes slik at helse, miljø og sikkerhet for driftspersonell ivaretas Kundeservice Abonnenter skal kunne finne forskrift om vann- og avløpsavgifter, gjeldende prisliste og annen informasjon om kommunens avløpstjenester på kommunens hjemmesider Kommunen skal drive aktivt informasjonsarbeid via hjemmesider på internett og via lokalavis Kommunen skal svare på henvendelser om driftsproblem snarest råd 3

4 MÅLFORMULERINGER Private avløpsanlegg Slamavskillere i tilknytning til boliger eller hytter skal registreres og tømmes regelmessig Avløp fra boliger eller hytter med separate avløpsanlegg skal ikke føre til hygieniske problem eller til at resipienten overskrider sin tålegrense Alle utslipp, nye og eksisterende skal tilfredsstille kravene i forurensningsforskriften kap. 12. Tilstanden til eksisterende private avløpsanlegg skal kartlegges og evt. nødvendige tiltak skal deretter pålegges Organisering og finansiering De kommunale vann- og avløpsanleggene skal forvaltes kostnadseffektivt. Alle kostnader skal dekkes over gebyr, og skal være selvfinansierende. Målet innebærer at gebyrene holdes så lave som mulig innenfor rammene definert av hensynet til miljø og abonnentenes krav til kvalitet og service. 4

5 SITUASJONEN I DAG Resipientene Sjøen er resipient for alt kommunalt avløp i Giske kommune. I sammenheng med arbeidene med Vanndirektivet har Vigrafjorden fått god økologisk status. Tilstanden til øvrige fjordområdene rundt Giske kommune er ukjent. Hovedutfordringene for resipientkvaliteten er dårlige utslippspunkt, med mulige brukerkonflikter pga utslipp på grunt vann. Nærområdene, som brukes til blant annet rekreasjon, akvakultur og som inntakssteder for prosessvann, er de som skaper mest uheldige situasjoner. For ferskvannsresipientene finnes det ikke analyser eller prøver som sier noe om tilstanden til disse i dag. Ingen av tjernene eller vannene som finnes i Giske kommune får tilført kommunalt avløpsvann, men en del bekker brukes i dreningssystemet til landbruket. Det er i tillegg sannsynlig at noen av disse tilføres utslipp fra private slamavskillere. Sannsynligheten for at disse tilføres store mengder næringssalter i perioder, er ganske stor. Det er observert at forurenset bekkevann i perioder ledes ut i strandsonen. Fakta om avløpssystemet Kommunalt avløpsnett Det er rundt 142 km med kommunale avløpsledninger i kommunen (spillvanns- og overvannsledninger) Det er pr i dag 6 kommunale renseanlegg i Giske kommune, alle slamavskillere Det er 13 kommunale avløpspumpestasjoner. 99,5 % av ledningsnettet består av separatsystem, resten er fellessystem. 69 % av ledningsnettet består av plastledninger, resten er betongledninger Ca pe er tilknyttet kommunalt avløpssystem i Giske kommune. 79 % av innbyggerne er tilknyttet kommunalt ledningsanlegg og 14 % av disse er tilknyttet kommunalt renseanlegg Hovedutfordringer kommunalt avløpssystem Hovedutfordringene på avløpssystemet er; 14 kommunale direkteutslipp, som betyr brudd på forurensningsloven Flere utslippspunkt som ikke er forskriftsmessige og resulterer i kloakksøppel rundt utslippene og brukerkonflikter Fremmedvann i ledningene da mange private ledninger ikke er separert, evt. privat overvann ulovlig tilkoblet kommunalt spillvann Anslagsvis 7 % av ledningsnettet har behov for sanering I tillegg kan det også være problemer med fremmedvann pga. feilkoblinger, mulig inntrengning av sjøvann ved høyvann og felleskummer for spillvann og overvann som kan gi både overvann inn på ledningsnettet og direkteutslipp av spillvann ved kortslutning. Avløp i spredt bebyggelse og videre kommunal utbygging Det er ca. 760 boenheter (inkl. ca. 60 fritidsboliger), som ikke er tilknyttet kommunalt avløp i Giske kommune pr. i dag. Dette tilsvarer ca pe. De fleste av disse har septiktank. De fleste av fritidsboligene er beliggende på Vigra og en del på Godøya. Disse er beliggende både innenfor og utenfor dagens avløpssoner. I tillegg finnes det også noen naust med ulike avløpsløsninger. Kommunen fører ikke systematisk tilsyn med de private anleggene og har dermed ikke tilstrekkelig kunnskap om anleggenes tilstand, eller om disse er i forskriftsmessig stand. Manglende informasjon om avløpsanleggene i spredtbygde strøk gjør det vanskelig å vurdere om det er behov for å gi pålegg om oppgradering av anlegg, eller om det er rom for å gi utslippstillatelse til flere avløpsanlegg i samme område. Den obligatoriske årlige rapporteringen gjennom KOSTRA systemet blir også mangelfullt når kommunen ikke har nødvendige data om de aktuelle anleggene. Det er flere områder som har privat avløpshåndtering i Giske kommune i dag, der det er ønskelig å etablere kommunalt anlegg. Dette er både pga at kommunalt ledningsnett allerede er delvis etablert, eller skal etableres i rimelig nærhet, eller fordi dagens private utslipp er i dårlig forfatning, eller antall boliger i området er såpass høyt at forurensningsmessige hensyn tilsier at dette bør bli kommunalt område. I følgende områder med private avløpsløsninger pr. i dag bør det etableres kommunalt avløpsanlegg: 1. Alnes 2. Gjøsundneset 3. Geilevika-Strandkleiv 4. Overføringsledning til Reset 5. Ytste Synnes 5

6 UTFORDRINGER OG STRATEGI Kommunalt avløpssystem Inndelingen i avløpssoner og etablering av renseløsninger er i dag ikke optimalt i Giske kommune sitt avløpssystem. Det har derfor, som en del av kommunedelplan avløp, blitt utarbeidet en optimal løsning som anbefales som fremtidig løsning for det kommunale avløpssystemet i Giske kommune. Hovedgrepene som anbefales utført er sammenslåing av flere avløpssoner, flytting av utslippspunkt som ikke er forskriftsmessige og etablering av renseløsning på de utslipp som mangler dette i dag. På det eksisterende kommunale ledningsnettet er det anbefalt tiltak i totalt 19 soner, med en antatt investeringsramme på ca. 70,7 mill. kr. Forurensningssituasjonen blir betydelig bedre med denne løsningen. I tillegg får kommunen færre utslipp å drifte. Det er mange tiltak som skal gjennomføres før denne løsningen er på plass og disse må gjennomføres over flere år. renseanlegg, eller hvis eksisterende utslipp økes vesentlig eller renseanleggene endres vesentlig, med belastning over 1000 pe), Dette betyr blant annet at dagens løsning, hvor bare ganske få av de kommunale utslippene har slamavskiller, ikke tilfredsstiller dagens lovverk og vil dermed ikke under noen omstendighet kunne fortsette. Inntil videre vil det imidlertid være tilstrekkelig å anlegge en slamavskiller eller et silanlegg med godkjent utslipp til sjø, for å innfri de kravene som stilles i forurensningsforskriften til disse utslippene. Det anbefales derfor sterkt at kommunen gjennomfører tiltak for å etablere renseløsning på de resterende 14 utslippspunktene, sikrer at alle renseanlegg dimensjoneres riktig i forhold til klimaendringene, utbedrer/flytter utslipp som gir brukerkonflikter og etablerer nødvendig rutine for prøvetaking etter hvert som nye renseanlegg etableres eller eksisterende renseanlegg endres vesentlig. Strategi vannmiljø Renseløsningene i Giske kommune tilfredsstiller ikke kravene i kap. 13 i forurensningsforskriften da det er etablert renseanlegg på kun 6 av 20 utslippsledninger. Løsningen på dette problemet er å etablere silanlegg eller slamavskiller på alle utslippsledninger der dette mangler (i henhold til den anbefalte fremtidige løsningen for avløpssystemet). Dette vil føre til at vannkvaliteten i sjøområdene rundt Giske kommune vil bli betydelig bedre og løse de eksisterende brukerkonfliktene. Det er viktig å påpeke at kommunen pr i dag ikke har god nok oversikt over forurensningsmengdene som slippes ut fra det kommunale avløpssystemet, og at vannkvalitetsprøver bør tas av både sjø, vann og bekker. Bare slik vil en kunne si noe om hvorvidt dagens avløpsløsninger påvirker resipienten og hvordan endringer etter gjennomførte tiltak påvirker kvaliteten. Strategi rensing av kommunalt avløp Gjeldende krav for Giske kommune i henhold til forurensningsforskriften vedrørende rensing av avløpsvann medfører at kommunen er lovpålagt å: Unngå forsøpling av sjø og sjøbunn og etterkomme visse rensekrav Etablere utslipp med minst mulig påvirkning på resipient og som unngår brukerkonflikter Sikre at renseanlegg fungerer bra under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der det ligger Ta representative prøver av tilført og renset avløpsvann i renseanlegget(dette gjelder for nye Strategi kommunalt avløpsnett I henhold til forurensningsforskriften er kommunen er lovpålagt å: Redusere fremmedvannsmengdene i nettet Lage en plan for sanering av ledningsnett Forbedre systemet for oppbevaring av klager vedr. avløpsnettet Det anbefales derfor at kommunen gjennomfører tiltak for å: kartlegge private fellesledninger som er tilkoblet kommunal spillvannsledning og pålegger separering pålegge frakopling av private overvannsledninger som er ulovlig tilkoblet kommunal spillvannsledning sanere evt. felleskummer med åpen renne igjennom sanere dårlige ledninger og prioriterer de som tidvis ligger under vannstand avdekke og rette opp i feilkoblinger 6

7 UTFORDRINGER OG STRATEGI sjekke pumpesumper med fare for innsig av sjøvann lage en saneringsplan oppbevare klager vedr. avløpsanleggene Forurensningsforskriften setter også krav til at avløpsrenseanlegg og avløpsledningsnett skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes for å imøtekomme klimatiske forhold. Giske kommune har fått kommentar fra fylkesmannen om at det er mangler på dette området og skal utrede dette i et eget prosjekt. Klimaendringene er omtalt i et eget kapittel i hovedrapporten. Tilrettelegging av avløpssystemet for å imøtekomme klimaendringer representerer nok en utfordring for kommunen. Klimaendringer som økt nedbør, økt avrenning og stigning i havnivå vil forsterke problematikken med fremmedvann i ledningsnettet og kreve praktiske endringer av avløpssystemet, i tillegg til endringer i retningslinjer og dimensjoneringskriterier. For Giske kommune sin del kan disse få konsekvenser som; økte fremmedvannsproblemer, økte overløpsutslipp, kapasitetsproblemer i ledningsnettet, flere brudd på ledningsnettet, økt fare for flom i vassdragene og økt fare for innlekking av sjøvann til avløpsnettet. Mange av tiltakene i denne planen vil motvirke konsekvensene av klimaendringene. Disse bør derfor gjennomføres før Giske kommune igangsetter en kartlegging av evt. behov for ytterligere tiltak for å møte klimaendringene. I tillegg bygges det kommunale avløpssystemet ut i henhold til anbefalt fremtidig løsning for avløpssystemet omtalt i kap. «Kommunalt avløpssystem». Strategi tilknytningsgrad Det finnes en del boliger som ikke er tilknyttet kommunalt avløp og som samtidig ligger innenfor en definert avløpssone. Vi antar at en del av disse boligene har dårlig fungerende avløpsanlegg, som ikke tilfredsstiller dagens regelverk. Det anbefales derfor at all bebyggelse innenfor avløpssonene pålegges tilknytning til det kommunale ledningsnettet der det ligger til rette for dette teknisk og økonomisk (i henhold til plikten til tilknytning til offentlig ledning, Pbl 66). Dette gjelder både for områder der det ligger kommunalt ledningsnett pr i dag og områder der det legges nytt ledningsnett. Angående områder med eksisterende avløpsnett må pålegg om tilknytning gjennomføres områdesvis, med begrunnelse i forurensningssituasjonen eller lignende. De ulike sonene prioriteres for tilknytning i forhold til brukerinteressene i den aktuelle sone. Strategi industripåslipp Kommunen har satt som mål at «Vannforekomsten skal ikke ha skadelige innehold av miljøgifter». For å sikre at dette ikke skjer må kommunen få oversikt over alle industripåslipp og etablere påslippsavtaler ved behov. Strategi fett- og oljeutskillere Kommunen har satt som mål at «Kommunen skal ha oversikt over fett- og oljeutskillere i kommunen og utarbeide rutiner for tilsyn av disse». Dette er ikke på plass pr. i dag og kommunen må derfor gjennomføre et kartleggingsprosjekt for å få oversikt over fett- og oljeutskillere og utarbeide rutiner for tilsyn av disse i tråd med egne mål. Strategi private avløpsanlegg I følge KLIF er utslipp fra spredte anlegg en av hovedutfordringene i forhold til Vanndirektivet. Med bakgrunn i at; mange private avløpsanlegg er mest sannsynlig ikke i forskriftsmessig stand dykkerundersøkelser har påvist at det er tydelig kloakksøppel rundt flere av de kommunale direkteutslippene, og dette vil da sannsynligvis også gjelde for private direkteutslipp og er dermed brudd på forurensningsforskriften at viktige brukerinteresser i kommunen er fiske, turisme og badeplasser kan vi si at det er et stort behov for opprydding i spredt avløp i Giske kommune. Det må enten ryddes opp i eksisterende private avløpsløsninger slik at disse blir i forskriftsmessig stand, eller det må etableres kommunalt avløpsnett i det aktuelle området. I kap. «Avløp i spredt bebyggelse» er det omtalt i hvilke områder det bør etableres kommunalt avløpsnett. Det aller viktigste i første omgang er å skaffe seg oversikt over alle eksisterende spredte avløpsanlegg i områder der 7

8 UTFORDRINGER OG STRATEGI det ikke er planlagt kommunal utbygging. Både beliggenhet, type, størrelse, funksjon og rensegrad på anleggene er viktig å registrere. Det gjøres derfor en kartlegging av eksisterende separate anlegg, med påfølgende pålegg om oppgradering, der dette er nødvendig for å oppfylle gjeldende forskrifter. Dette betyr at kommunen pålegger disse å søke om ny utslippstillatelse for å etablere lovlige anlegg. Områder der det skjer nybygging prioriteres for kartlegging. Oppryddingen bør gjennomføres områdevis da dette vil sikre muligheter for etablering av private avløpsanlegg for flere boliger. Dette er viktig spesielt i område med private drikkevannsbrønner. Større områder ses altså under ett og oppryddingstiltak gjennomføres slik at de utslipp som forurenser mest blir tatt først. I tilfeller der det søkes om tilknytning til et eksisterende privat avløpsanlegg som ikke er i forskriftsmessig stand, og der opprydding som omtalt over ikke er gjennomført enda, vil eierne av dette avløpsanlegget få pålegg om å oppgradere anlegget før tilknytning kan godkjennes. Bygging og oppgradering av avløpsanlegg i tråd med krav i gjeldende forskrift er kostnadskrevende for den enkelte anleggseier. Avhengig av type anlegg kan det for hver enkelt husstand bli snakk om i størrelsesorden kr ,-. Bildet over viser utslipp fra slamavskiller til bekk. 8

9 HANDLINGSPLAN Prioritering av tiltak Investeringsbehovene i Giske kommune er store. Ideelt sett burde mange av tiltakene i handlingsplanen blitt gjennomført i løpet av de første årene. Da dette ikke er mulig, hverken på grunn av økonomi eller bemanning, er det en meget vanskelig oppgave å prioritere. Hva skal man vektlegge? Miljø, utbygging eller krav fra myndigheter? Følgende prioritering av tiltak anbefales for at Giske kommune skal oppnå, eller nærme seg, målene de har satt seg: Den største utfordringen i Giske kommune er manglende rensing av kommunalt avløpsvann. Dette er brudd på gjeldende regelverk og dermed påkrevet å rydde opp i. I tillegg er det flere utslippspunkt som ikke er forskriftsmessige. Ytterligere en utfordring er fremmedvann i ledningsnettet som fører til unødvendig høye driftsutgifter, redusert kapasitet og utslipp av avløpsvann. Det er lovpålagt at kommunene i størst mulig grad reduserer fremmedvann i sitt ledningsnett. Giske kommune må derfor også prioritere tiltak på ledningsnettet som bidrar til å redusere mengden fremmedvann. Forurensningsforskriften pålegger også at den enkelte kommune gjennomfører planmessig sanering. Det må derfor prioriteres høyt å utarbeide saneringsplan og gjennomføre sanering i henhold til anbefalingene i denne rapporten. I tillegg er det en del spredte anlegg og direkteutslipp i kommunen som må saneres og tilknyttes. Planperioden for kommunedelplan avløp strekker seg i utgangspunktet over en periode på 20 år. Det er allikevel satt opp handlingsplan for kun 10 år, da mange forutsetninger vil være endret etter denne tid, slik at det er vanskelig å planlegge detaljert for en lenger tidshorisont enn dette. Gjennomføringen av tiltakene som er foreslått i kommunedelplanen vil medføre økt arbeidsmengde innen både prosjekt- og byggeledelse, planarbeide, veiledning, saksbehandling og kontroll og tilsyn av private avløpsanlegg. Det anbefales derfor å opprette to nye stillinger, en ingeniørstilling og en driftsoperatørstilling. Handlingsplan Det er totalt anbefalt 57 tiltak i denne planen, hvorav noen går over flere år. Tiltakene er delt inn i investeringstiltak, plantiltak og drifts- og administrasjonstiltak. Noen av investeringstiltakene er anbefalt gjennomført etter planperioden, dvs. etter Etter 4 år bør hovedplanen rulleres og fremdrift og prioriteringer bør vurderes på nytt. Årlige nye kostnader, år ,alle tall i mill.kr, kostnader i 2012 kr År Plantiltak Investeri ngstiltak Adm. tiltak Driftsog vedlikeholdstiltak 0 0, , ,03 5,9 15,4 5 6,4 6,9 6,2 8,85 9,05 4,1 7,1 1,2 1,24 1,34 1,2 1,2 1,2 2 1,2 1,2 1,2 0 1,3 0,4 0,4 0,1 0,7 0,1 0,1 0,1 0,1 Tot. nye kostnad er 1,23 8,84 17, ,2 8,3 10, 95 10, 35 5,4 8,4 I tillegg er det 7,5 tiltak (gjøre ferdig Valderhaug/Midtre Skjong regnes som et halvt tiltak) som gjenstår etter Dette utgjør 28,95 mill. kr, slik at totale kostnader for gjennomføring av handlingsplanen er 115,81 mill. kr. Fremdrift Kommunen har i utgangspunktet planlagt en gjennomsnittlig investeringsramme på ca. 8,4 mill. kr pr år de neste 5 årene. Som en følge av arbeidene med kommunedelplan avløp har det blitt åpenbart at investeringsbehovet er stort. Det siktes allikevel på å sette opp en handlingsplan innenfor tilsvarende sum som den planlagte rammen. Dette vil medføre at tiltakene må trekkes ut i tid. Konklusjon handlingsplan Det er totalt i handlingsplanen anbefalt 57 tiltak. Et av disse er å øke bemanningen. Gjennomføringen av alle foreslåtte tiltak medfører stor økning i arbeidsbelastningen internt i kommunen og en forutsetning for å få gjennomført alle tiltakene er at bemanningen økes med to årsverk. Konsekvensen av handlingsplanen blir at årlige investeringer vil øke noe i forhold til de planlagte 8,4 mill. kr pr år, opp til 8,7 mill. kr pr. år i snitt. Denne investeringsbyrden vil vedvare 9

10 i år, forutsatt at årlig investeringsbyrde fortsetter med ca. 8,7 mill. kr pr år i snitt de neste 3-4 årene etter handlingsplanens planperiode, noe som er nødvendig for å få gjennomført alle tiltakene. Planperioden i handlingsplanen går over 10 år. Med den planlagte fremdriften vil kommunen allikevel ikke få gjennomført alle tiltakene som er anbefalt i kommunedelplanen i løpet av disse årene. Dette betyr at viktige tiltak for å oppfylle gjeldende regelverk og for å øke tilknytningen til avløpsnettet, vil måtte skyves uønsket langt utover i planperioden. Dette er derfor et absolutt minimumsnivå for årlig investeringsbeløp. Årsakene til at dette investeringsnivået er nødvendig er: HANDLINGSPLAN 14 kommunale utslipp uten rensing av avløpsvannet medfører brudd på forurensningsloven Forekomst av kloakksøppel rundt utslippspunktene medfører brudd på forurensningsloven Mangel på planmessig sanering medfører brudd på forurensningsloven Manglende utredninger/tilpasninger i forhold til klimaendringene er brudd på forurensningsloven Utslipp i nærheten av badeplass, havn eller inntak for sjøvann til fiskeribedrifter medfører brukerkonflikter Stedvis dårlig ledningsnett som må saneres Stedvis en del fremmedvann i ledningsnettet som skaper problemer Mange private avløpsanlegg er mest sannsynlig ikke i forskriftsmessig stand Hovedtyngden av investeringskostnadene går til de tre hovedgruppene; I. Etablering av renseløsninger II. Tilknytning av nye områder III. Sanering av dårlig ledningsnett 10

11 Kostnadene forbundet med kommunal avløpshåndtering skal dekkes av abonnentene etter selvkostprinsippet. I gebyrgrunnlaget inngår kapitalkostnader knyttet til nye investeringer og kostnader knyttet til drift og vedlikehold. Gjennomsnittlig investeringsnivå for avløp i Giske kommune de siste 5 årene har vært på ca. 3, 1 mill. kr/år. I 2010 økte den årlige investeringssummen til 4,6 mill. kr. Drifts- og vedlikeholdsbudsjettet i 2011 var på ca. 2,82 mill. kr og er satt til 2,77 mil. kr i Avløpsgebyr basert på estimert forbruk i Giske kommune ligger i dag på kr pr år. Dette er lavere enn i mange av de omkringliggende kommuner GEBYRKONSEKVENS Gjennomføringen av handlingsplanen vil medføre en økning i avløpsgebyrene. Samtidig vil flere av tiltakene i handlingsplanen medføre en reduksjon av fremmedvannsmengdene i avløpsnettet. Dette vil igjen medføre reduserte driftsutgifter. Dette er overslagsmessig tatt hensyn til i gebyrberegningene. Utbygging av kommunalt avløpsnett vil også medføre økte inntekter i form av tilknytningsavgifter, i tillegg til at det vil resultere i flere abonnenter å fordele utgiftene på. Dette er tatt hensyn til i gebyrberegningene. Fremtidig avløpsgebyr er beregnet for en investeringsbelastning på gjennomsnittlig 8,7 mill. kr pr. år (se handlingsplanen for nøyaktige årlige investeringsbeløp). Dette er et absolutt minimumsnivå for årlig investeringsbeløp i forhold til behovet på ledningsnettet. Gebyrberegningene er utført av Giske kommune, med deres eget regneark. Dette er bygget på Miljøverndepartementets retningslinjer for beregning av vann og avløpsgebyr. Det er benyttet 2,53 % rente pr. år i hele perioden og 3 % prisstigning. Nedenfor følger en grafisk fremstilling av gebyrkonsekvensene: Vi gjør oppmerksom på at gebyrberegningene er overslagsberegninger som viser en prognose over framtidig avløpsgebyr. Ved endelig gebyrfastsetting må det korrigeres for prisstigning, endringer i rentenivå og endringer i investeringstakt/kostnader mv. Pr i dag er det lav rente og prisstigning og en evt. økning i årene fremover kan gi en vesentlig høyere gebyrøkning. Gebyrøkningen er fordelt slik at den skal være jevnest mulig over perioden, dvs. en tilnærmet lik årlig økning. Beregningene viser en gjennomsnittlig årlig økning i perioden på 12,2 %. Dette fører til at kommunens fond, på ca. 3 mill. kr pr , vil brukes opp innen 2015 og det opparbeides deretter et negativt fond på inntil 2,5 mill. kr i 2018, som igjen går i null i Den årlige økningen i avløpsgebyret vil være kr/år eks mva for en normalhusholdning fram til år Total økning i perioden er 152 %. Giske kommune har i dag lavere stipulert årsgebyr enn omkringliggende kommuner. Denne økningen er helt nødvendig pga flere brudd på forurensningsforskriften, stedvis dårlig ledningsnett, stedvis problemer med fremmedvann, konflikt mellom brukerinteresser og manglende oversikt over utslippsmengder og konsekvensene av disse. 11