DELPLAN FOR DEPONI FOR ASKE OG SLAGG PLANPROGRAM

Transkript

1 Oppdragsgiver LONGYEARBYEN LOKALSTYRE BYDRIFT KF Rapporttype Planprogram DELPLAN FOR DEPONI FOR ASKE OG SLAGG PLANPROGRAM

2 PLANPROGRAM 2 (9) DELPLAN FOR DEPONI FOR ASKE OG SLAGG PLANPROGRAM Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Askedeponi Longyearbyen Dokument nr.: 1 Filnavn: M-Planprogram-001-Askedeponi Revisjon 0 Dato Utarbeidet av Lise Støver Kontrollert av Geir Arne Røstum Godkjent av Jenny Mikalsen Beskrivelse Planprogram Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Mellomila 79 P.b Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T F

3 PLANPROGRAM 3 (9) INNHOLD 1. BAKGRUNN Formål Beskrivelse av tiltaket Beskrivelse av planområdet OVERORDNEDE RAMMER Svalbardmiljøloven Forskrift om konsekvensutredninger Arealplan for Longyearbyen Planprogram VIKTIGE AVKLARINGER Lokalsamfunnets behov Forurensning Naturmiljø Trafikk Kulturminner Landskap ALTERNATIVE LØSNINGER Anvendelse/disponering av aske Lokalisering av deponi KUNNSKAPS OG UTREDNINGSBEHOV PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Arbeidsopplegg Framdriftsplan Medvirkning Videre arbeid... 9 FIGUROVERSIKT Figur 1: Lokalisering av planområdet, markert med rød sirkel... 4 Ramboll

4 4 (9) PLANPROGRAM 1. BAKGRUNN 1.1 Formål Planarbeidet har som formål å legge til rette for askedeponi i masseuttak ved Gruve 3. Overordnet mål er å minimalisere muligheten for forurensnings til luft, bekker og nærområdet ellers, samt å tilrettelegge for planlagt etterbruk ved tilbakeføring av naturlig vegetasjon. 1.2 Beskrivelse av tiltaket Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF eier og driver Longyear energiverk som forsyner Longyearbyen med strøm og fjernvarme. Anlegget er basert på to kullfyrte kjeler som totalt produserer ca tonn slagg og aske hvert år. Fram til 2008 ble aske og slagg deponert i sjøkanten i Adventfjorden. Anlegget fikk ny utslippstillatelse fra Klima og forurensningsdirektoratet, Klif, med gyldighet fra I den nye utslippstillatelsen ble det stilt krav om blant annet en redegjørelse om framtidig disponering av askeavfall. Karakterisering av aske og slagg fra kullkraftverket viser at produktene tilfredsstiller inert avfall for de fleste stoffer. Det mest aktuelle området for deponering av aske og slagg er vurdert til masseuttak ved Gruve 3, kart i figur Beskrivelse av planområdet Planområdet ligger oppe i fjellsiden sør for flyplassen, ca 250 moh, avmerket med rød ring i figur 1. Området er regulert til masseuttak, og uttak av masser vil pågå parallelt med deponering av aske og slagg. Vest for planområdet ligger skytebanen, og i øst ligger Globalt frølager. Gruve 3 ligger nordvest for det planlagte askedeponiet, og det er allerede etablert kjøreveg helt fram til området. Figur 1: Lokalisering av planområdet, markert med rød sirkel Rambøll

5 PLANPROGRAM 5 (9) 2. OVERORDNEDE RAMMER 2.1 Svalbardmiljøloven Svalbardmiljøloven kapittel VI omhandler arealplanlegging i planområdene. Den planansvarlige i det enkelte planområde skal sørge for å gjennomføre en løpende planlegging for bruk og vern av arealene i planområdet. Arealplanen eller deler av den skal tas opp til revisjon når forholdene gjør det påkrevd. Arealplan for Longyearbyen arealplanområde for perioden ble vedtatt av lokalstyret i desember I henhold til Svalbardmiljølovens kapittel VI 49 skal plandokumentene inneholde: Planbeskrivelse som redegjør for hvordan hensynet til miljø blir ivaretatt. Dersom planen kan få virkninger utenfor delplanområdet skal redegjørelsen også omfatte dette. Plankart med kartfesting av nåværende og framtidig arealbruk i hele planområdet, med nødvendig detaljering for å styre arealbruken og sikre formålet med planen. Utfyllende bestemmelser, som setter rettslig bindende vilkår for bruk og ferdsel og for utforming av arealer og bebyggelse for å sikre formålet med planen. Utfyllende retningslinjer, som angir føringer for praktiseringen av planen, og som det skal tas hensyn til ved vedtak etter Svalbardmiljøloven kapittel VI og Forskrift om konsekvensutredninger Forskrift om konsekvensutredning og avgrensning av planområdene på Svalbard ( ) er utarbeidet for konsekvensutredninger, men vil også være veiledende for planarbeidet. 2.3 Arealplan for Longyearbyen I henhold til utfyllende bestemmelser til arealplan for Longyearbyen skal det gjøres rede for følgende forhold i forbindelse med utarbeiding av delplan for byggeområder: Disponering av alt areal i området, herunder de enkelte utbyggingsformål. Adkomstforhold, parkering, samt opparbeidelse og disponering av grøntarealer og andre fellesarealer. Organisering av bebyggelse, herunder tomteutnyttelse, adkomst, byggehøyde, byggelinjer og etasjetall. Utforming av bebyggelse, herunder takform, orientering og eventuelt farge- og materialbruk. Virkninger av virksomhet med betydelige og langvarige konsekvenser for miljø og samfunn i og utenfor planområdet, herunder forsknings- og næringsetableringer. Eventuell utbyggingstakt, samt dennes forhold til teknisk infrastruktur og klimaverntiltak. Tilhørende fellesfunksjoner dersom slike er planlagt. Vurdering av ras- og flomfare og eventuelle avbøtende tiltak. Tilpasning til eksisterende, omkringliggende bebyggelse og hvordan bokvalitet for eksisterende bebyggelse blir ivaretatt. Redegjøre for hvordan det er tatt hensyn til eventuelle kulturminner og områder/lokaliteter som er viktige for biologisk mangfold. For alle nye byggeområder skal det lages fargeplan. Tillatelse til søknadspliktig arbeid og tiltak kan ikke gis før det foreligger godkjent fargeplan. Kriteriene skal oppfylles så langt de passer også ved utarbeidelse av delplan for askedeponi. Ramboll

6 6 (9) PLANPROGRAM 2.4 Planprogram Ved utarbeidelse eller revisjon av hele arealplanen skal planansvarlig utarbeide et planprogram som klargjør hvilke forhold det skal redegjøres for i planen. Berørte organer og organisasjoner mv. som har særlig interesser i planarbeidet skal gis anledning til å uttale seg til planprogrammet. Endelig planprogram skal kunngjøres av planansvarlig slik at rammene og forutsetningene kan bli gjenstand for offentlig debatt (Svalbardmiljøloven 50, 2.ledd) Longyearbyen lokalstyre har etablert en praksis med å utarbeide planprogram også i forbindelse med utarbeidelse av plan for deler av arealplanområdet. Planprogram for Delplan for deponi for aske og slagg utarbeides og behandles i samsvar med etablert praksis. 3. VIKTIGE AVKLARINGER Det er utført flere utredninger knyttet til nytt askedeponi. Det er tatt utgangspunkt i at foreliggende utredningsmateriell er tilstrekkelig for gjennomføring av delplan. Det legges opp til bruk av eksisterende data for ulike fagområder og at ny kartlegging ikke er nødvendig. Planarbeidet omfatter gjennomgang og vurdering av aktuelle problemstillinger knyttet til planområdet, i dialog med prosjekterende, fagmiljøer og myndigheter. 3.1 Lokalsamfunnets behov Det er utført en analyse av alternative disponeringsløsninger/anvendelsesområde for aske fra kullkraftanlegget. Det er også viktig å få etablert askedeponi for å sikre en langsiktig deponering av andre materialer til avfallsdeponiet ved gruve Forurensning Det foreligger en risiko- og sårbarhetsanalyse, i form av hydrogeologisk vurdering, for planområdet. Det er allerede utarbeidet konsesjonssøknad for deponi på delplanområdet til Klima og forurensningsdirektoratet (Klif). 3.3 Naturmiljø Det foreligger en beskrivelse av tiltaket i forhold til naturmiljø. 3.4 Trafikk Trafikksituasjonen i området vil ikke påvirkes i stor grad. Med forventet framtidig kraftproduksjon som i dag, vil det i gjennomsnitt bli behov for transport av aske/slagg ved ca 1 lastebil daglig. 3.5 Kulturminner Det er ingen registrering av kulturminner i planområdet. 3.6 Landskap Opprinnelig landskap etter masseuttak skal gjenopprettes. Rambøll

7 PLANPROGRAM 7 (9) 4. ALTERNATIVE LØSNINGER 4.1 Anvendelse/disponering av aske Bydrift Longyearbyen AS har fått gjennomført en rekke undersøkelser i forhold til redegjørelse om framtidig disponering av askeavfall. Flere alternative anvendelsesområder er vurdert i prosessen. Stabiliserende materiale ved bygging/tilslagsmateriale til asfalt På Svalbard er det relativt liten bygge- og anleggsvirksomhet, og avsetningsmulighetene for aske via tilslag til asfalt eller stabiliserende materiale ved bygging er begrenset. Tilsats til sement eller betong Det er vurdert som mulig å støpe betongblokker, med tilslag av aske, som kan benyttes som skjerming og sikring av strandvegen mot vinterstormene. Prosjektet krever etablering av betongblandeverk samt at sement må fraktes fra fastlandet. I tillegg er det behov for forskning og utredning på metoden. Komplisert logistikk og høye kostnader gjør at alternativet er avskrevet som aktuelt for aske fra kullkraftanlegget. Nøytralisering av farlig avfall NOAH på Langøya driver mottak og behandling av farlig avfall, og de er positive til å ta imot ca tonn aske per år fra kullkraftverket på Svalbard. Norsas har beregnet prisen på levering (inkludert opplasting, mellomlagring, transport, mottak og behandlingsavgift) til NOAH til kr 715/tonn. Beregnede kostnader samt komplisert logistikk utelukker disponering på Langøya. Bunntetting, toppdekke og andre konstruksjoner på avfallsfyllinger Longyearbyen har én ordinær avfallsfylling, og det er ønske og behov for å beholde fyllinga så lenge som mulig, spesielt ut ifra at det vil være vanskelig av miljøhensyn å få etablert et nytt deponi for den type avfall et annet sted nær Longyearbyen. Det er da uhensiktsmessig å fylle opp eksisterende ordinært deponi med aske fra kullkraftverket. Deponering i Gruve 3 Lokal deponering i avsluttede gruveganger i Gruve 3 er vurdert til å være mest hensiktsmessig i Norsas sin utredning, men Store Norske Kullkompani rapporterer at alternativet er utelukket pga gruvesikkerhet og utfordringer med transport inn i gruvegangene. 4.2 Lokalisering av deponi Høsten 2009 ble det foretatt en befaring rundt Longyearbyen for å finne egnet område for deponering av slagg og aske. Kriterier som ble lagt til grunn var eksisterende infrastruktur, tilgjengelighet, avstand til kullkraftverket, estetikk og nedslagsfelt. Området innover Adventdalen ble ansett som uegnet grunnet nedslagsfelt til vannkilde, hytteområder, hundegårder og terrengformasjoner som ikke tilfredsstiller kriterier for et deponi. I Longyeardalen finnes det ingen egnede lokaliteter for deponi ut ifra disse kriteriene. Et område vest for flyplassen, der H1 fra Gruve 3 kommer ut i Bjørndalen, ble vurdert men funnet uaktuelt pga stor transportavstand og dårlig kvalitet på eksisterende infrastruktur. Ramboll

8 8 (9) PLANPROGRAM Det eneste området som stod igjen som formålstjenlig til deponi for slagg og aske er området øst for skytebanen som er regulert til masseuttak. Her vil det være kapasitet for deponering samtidig som det vil være mulig å ha uttak av masser. Norsas har utført en hydrogeologisk vurdering i forbindelse med undersøkelse av lokaliteten, og rapporten konkluderer med at det er forsvarlig å plassere nytt askedeponi for kullkraftverket i det undersøkte området, basert på en miljøgeologisk betraktning. 5. KUNNSKAPS OG UTREDNINGSBEHOV Det er utført flere undersøkelser av området i forhold til miljø og forurensning. Det skal gjøres en gjennomgang av disse undersøkelsene for å sikre at grunnlaget for beslutning om deponi er tilfredsstillende. Det skal utarbeides en delplan for området som redegjør for ulike tema i planbeskrivelsen. Det stilles ikke krav om konsekvensutredning. 6. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 6.1 Arbeidsopplegg Arbeidet med delplanen kan deles inn i følgende faser Utarbeiding av planprogram og kunngjøring av oppstart (inkl høring og vedtak i styringsgruppa) Registrering og vurderinger Utarbeiding av plandokumenter Offentlig ettersyn Planvedtak 6.2 Framdriftsplan Aktiviteter o n d j f m a m j j a s o n d Oppstart Planprogram Adm behandling Pol. behandling Høring Merknadsbeh. Fastsetting Utarbeid. plan Adm behandling Pol behandling Høring Oppretting/merk Adm behandling Pol behandling 6.3 Medvirkning Lovens krav om medvirkning vil bli ivaretatt gjennom varsling og høring av planprogrammet. Utkastet til planen skal legges ut til offentlig ettersyn. Rambøll

9 PLANPROGRAM 9 (9) 6.4 Videre arbeid Etter at delplan er utarbeidet, skal det i god tid før oppstart av deponiet utarbeides en detaljert driftsinstruks for anlegget. Den skal ivareta bla mottakskontroll, vedlikehold av tekniske anlegg, beredskapsplan samt prøvetaking og analysering etter rutiner fastsatt av Sysselmannen. Plan for avslutning og etterdrift skal utarbeides i god tid før deponiet skal avsluttes. Ramboll