Oppetid 24/7 - hva skjer hvis virksomheten går ned?

Transkript

1 Oppetid 24/7 - hva skjer hvis virksomheten går ned?

2 Hva skjer hvis virksomheten går ned? BAKGRUNN Tilgang til strøm og datakommunikasjon har i dag blitt så kritisk at uavbrutt tilgang til disse er en av de viktigste hjørnestenene ved utforming av nye kontorer og andre bygg. I vår stadig mer digitaliserte verden blir infrastrukturen som styrer datatrafikk mer og mer sentral. Fra å være henvist til bakerste benk blir nettverks- og datakommunikasjon i dag sett mer på som en hovedpulsåre for alle deler av driften. Hva ville bankene vært uten nett, mobiloperatørene uten basestasjoner, eller sykehusene uten tilgang til pasientdata? Det samme gjelder naturligvis for tilgang på stabil kraftforsyning. Tilgang til strøm og datakommunikasjon har i dag blitt så kritisk at uavbrutt tilgang til disse er en av de viktigste hjørnestenene ved utforming av nye kontorer og andre bygg. En vanlig benevnelse på infrastrukturen som er nødvendig for å støtte virksomhetens sentrale strøm- og dataforsyning er kritisk infrastruktur. Kritisk infrastruktur kan altså være alt fra et helt kontorkompleks til en liten del av et anlegg, avhengig av type virksomhet. Med dette whitepaperet vil vi gi deg en kort innføring i hvorfor det er nødvendig å ha en strategi for kritisk infrastruktur og hvordan du kan benytte dette perspektivet for å sikre bærekraftige funksjoner og prosesser i virksomheten over tid.

3 Et ledelsesspørsmål Så lenge alt fungerer, uten å høres eller sees, finnes det mange funksjoner vi tar for gitt og ikke bryr oss særlig om. Vann i kranen, strøm i støpselet, varme i elementene. Det er først når det ikke fungerer at vi kanskje begynner å lure på hvordan backup-planen egentlig ser ut. Har vi engang en backup-plan? Ofte er det først når sentrale og virksomhetskritiske funksjoner blir slått ut at ledelsen virkelig får øynene opp for spørsmålene. Da er tid penger. Hva koster det om hele foretakets datakommunikasjon ligger nede en dag? Hvilke konsekvenser får det for virksomheten i form av uteblitte inntekter, forsinkede prosjekter og misfornøyde kunder? En undersøkelse fra telekomselskapet Avaya i 2014 indikerte at snittkostnaden for et driftsavbrudd ligger på rundt 1,2 millioner kroner per avbrudd. For selskaper innen finanssektoren var snittkostnaden nærmere 4,7 millioner kroner. Med tanke på hvor store konsekvenser et driftsavbrudd i kritiske prosesser kan gi er det viktig at det finnes en strategi og plan for kritisk infrastruktur, og at dette er forankret hos øverste ledelse. Begynn med analysen Som i alle prosjekter kreves det grundig forarbeid for å oppnå et godt resultat. Innen rammene for et kritisk infrastrukturprosjekt er det flere deler man må kartlegge. Hensikten med analysen er å finne et riktig sikkerhetsnivå som samsvarer med behovet, og unngå at man over- eller underinvesterer i feil deler av virksomheten. Til syvende og sist handler det om pris, arbeidstimer og dessuten miljøpåvirkning. Dessverre overses ofte analysen til fordel for mer akutte tiltak. I studien Critical Facilities Management Survey ble lokasjonsansvarlige i over hundre nordiske foretak spurt blant annet om de hadde gjort en konsekvensanalyse av mulig nedetid i virksomheten. 60 prosent svarte nei på dette. Samtidig mente 80 prosent at et større avbrudd vil kunne påvirke driften, og kanskje til og med være en trussel for hele virksomhetens fremtid. Vi anbefaler at man innledningsvis gjør en business impactanalyse over hvilke funksjoner eller prosesser i virksomheten som er aller mest kritiske med tanke på eventuell driftsstans, både for strømforsyning og datakommunikasjon. Her bør ulike parametere veies inn, slik som inntekter, sentrale produksjonsfunksjoner, tilgjengelighet til tjenester for tredjepart eller direkte livsviktige funksjoner og instrumenter, som blant annet er relevant innen helsevesenet.

4 De ulike virksomhetskritiske delene kan med fordel rangeres, slik at ledelsen kan underskrive på at de riktige funksjonene har blitt identifisert og rangert på en relevant måte. Alle slike undersøkelser fører til ulike resultater, så det er ikke mulig å bruke en standardmal for hva slags tiltak som er nødvendige for å sikre et anlegg. Det er tilrådelig å la denne kartleggingen ta tiden som trengs, og at alle deler av virksomheten får gi sine innspill for å oppnå et 360-graders perspektiv. Hvordan kan den fysiske IT-infrastrukturen støtte forretningskritiske prosesser? Når kartleggingen er klar kan den følges opp av flere tiltak, også på områder som ikke er direkte omfattet av kritisk infrastruktur. Dette kan i sin tur føre til nye beslutninger og strategier som påvirker alle deler av virksomheten, inkludert fysisk infrastruktur. Her bør man i etterkant av undersøkelsen spørre seg hvilke deler av de forretningskritiske funksjonene man har identifisert som påvirkes av den fysiske IT-infrastrukturen. Hva blir konsekvensene hvis det ikke finnes kritisk infrastruktur som støtter de aller mest kritiske forretningsfunksjonene fullt ut? Etter denne gjennomgangen blir det ofte tydelig hvilke mangler som eventuelt finnes i det nåværende anlegget, eller hvilke deler som må ivaretas ekstra godt når man for eksempel bygger et nytt anlegg eller et nytt kontor. Med andre ord, nå finnes det en strategi og en plan man kan følge.

5 Å implementere planen Det neste store spørsmålet er da hvordan planen skal implementeres, og av hvem. Det er viktig at noen i organisasjonen tar eierskap til saken. Hvem det skal være avhenger litt av prosjektets omfang, virksomhetens innretning og hvorvidt det legges vekt på strøm eller datakommunikasjon i gjennomføringsfasen. Det viktige er ikke hvem, men at noen er ansvarlig for å gjennomføre planen. En viktig jobb for den prosjektansvarlige er å identifisere hvilken eller hvilke leverandører man skal samarbeide med for å implementere kritisk infrastruktur-strategien. Like viktig er at det finnes en langsiktighet rundt hva som skjer når prosjektet er «avsluttet». Drift og vedlikehold er svært sentralt, så det er viktig å finne en leverandør som er tilgjengelig døgnet rundt, hele året, i tilfelle noe skjer som påvirker tilgjengeligheten i de sentrale funksjonene. Selvfølgelig må det også være en leverandør som forstår virksomhetens behov og som er spesialisert på det tekniske utstyret. Å eie eller leie? Et veldig vanlig spørsmål når det gjelder fysisk infrastruktur er om man skal eie den, og ta alle investeringer som kreves, eller om den skal kjøpes som tjeneste. Her finnes ingen standardsvar, og det kan også være slik at visse deler bør beholdes internt mens andre deler kjøpes som tjeneste. Trenden går dog mot en mer tjenestebasert IT-infrastruktur, da store investeringer kan tynge virksomhetens resultat på kort sikt. Da kan det være bedre å outsource hele eller deler av IT-infrastrukturen og kjøpe den som en tjeneste. En slik løsning er ofte mer lønnsomt på lang sikt fordi kapasiteten kan økes eller reduseres etter behov, i motsetning til at man sitter med overkapasitet for å være forberedt på noen ressurskrevende topper. Om Coromatic Coromatic er den ledende leverandøren av løsninger for virksomhetskritisk infrastruktur, såkalte Critical Facilities Solutions. Coromatic sikrer at kundenes virksomhet fungerer uten avbrudd ved å sikre tilgangen til kraftforsyning og datakommunikasjon. Selskapet kan ta et helhetlig ansvar fra strategi og design til integrering, vedlikehold og drift av kritisk infrastruktur. Kundene er datasentre, sykehus, fabrikker, offentlige virksomheter og hovedkontorer. Trenden går dog mot en mer tjenestebasert ITinfrastruktur, da store investeringer kan tynge virksomhetens resultat på kort sikt.

6 Coromatic har drøyt 550 ansatte i Norden og resten av verden, og har levert løsninger og tjenester til selskaper i mer enn 50 land. Coromatic eies av EQT og medarbeidere. Vil du snakke med noen av våre eksperter innen Critical Facilities Solutions? Kontakt oss på tlf eller send oss en mail på salg@coromatic.no. Coromatic produces white papers and other materials to share insights and provide thought leadership. The Coromatic name and published materials are subject to trademark and copyright protection, regardless of where and how referenced. For reference or use, please contact us at coromatic.com COROMATIC AS Rosenholmveien 25, 1414 Trollåsen, Norway Phone: coromatic.no post@coromatic.no COROMATIC Phone Website Coromatic International coromatic.com/international Coromatic Sweden coromatic.se Coromatic Norway coromatic.no Coromatic Finland coromatic.fi Coromatic Denmark coromatic.dk