Interkulturell kompetanse og global bevissthet FORSKNING PÅ LÆRERSTUDENTER I PRAKSIS I NAMIBISKE SKOLER

Transkript

1 Interkulturell kompetanse og global bevissthet FORSKNING PÅ LÆRERSTUDENTER I PRAKSIS I NAMIBISKE SKOLER

2 Klasserommet lærerne og lærerutdanningen Økt diversitet i norske klasserom også økt etnisk mangfold Lærerne etnisk norske i alle hovedsak Lærerutdanningen fått i oppdrag på inkludere det flerkulturelle perspektivet Lærerutdannere i all hovedsak monokulturelle og norske Hva gjør man? I teoretiske fag Internasjonalisering hjemme Internasjonalisering borte Internasjonal praksis Internasjonal praksis i Sør 6 % av lærerstudenter reiser ut lavest av alle utdanninger

3 Forventinger til ny 5-årig GLU Jeg forventer at studentmobiliteten øker. I den nye, femårige utdanningen får studentene og institusjonene ett år lenger på å flette inn et utenlandsstudieopphold. I vårt utkast til rammeplan for den nye, femårige masterutdanningen, er det internasjonale aspektet tydeliggjort og konkretisert. Jeg forventer at institusjonene følger dette opp på en god måte, sier Røe Isaksen

4 Internasjonal praksis i Namibia Siden 2006 Avtale med UNAM Avtale med MOE Skoler og barnehager i Tsumeb

5 HHs mål Kulturell forståelse Global forståelse Språkferdigheter

6 Interkulturell kompetanse og global bevissthet Interkulturell kompetanse Interkulturell kompetanse omfatter kunnskap om andre kulturer og evne og holdninger slik at man kan omgås folk med ulik kulturell bakgrunn (Deardorff 2004) Global bevissthet Merryfield (2008) sier at global bevissthet omhandler kunnskap, interesse og engasjement om globale spørsmål, lokale/global interdependence,,og kunnskap om ulike kulturer og verdier.

7 Bennett s modell Development of intercultural sensitivity (Bennet 1986; Hammer, Bennett & Wiseman 2003) Experience of difference denial-defense-minimization-acceptance-adaptationintegration Ethnocentric stage Ethno-relative stage

8 Transformasjonsteori Mezirow Taylor Læring hos voksne er å endre tidligere meningsperspektiv Erfaring og kritisk refleksjon står sentralt i etablering av et nytt meningsperspektiv (Mezirow 1998, 1997). Vanskelig prosess mer vanlig å tolke det ukjente inn i gamle meningsperspektiv Kultursjokk, affektiv læring, samarbeidslæring kan føre til transformasjon Erfaring med å være annerledes, ikke forstå, tilhøre en minoritet Internasjonal praksis kan skape grobunn for transformasjon

9 Forskningsspørsmål og metode I hvilken grad fører et 3 mnd praksisopphold i Namibia til at lærerstudenter øker sin interkulturelle kompetanse og globale forståelse Kvalitativ metodetriangulering Sp skjema før og etter, fokusgruppeintervju midtveis og etter, refleksjonsnotat 3 kohorter (43 studenter) Tidligere studenter (8 )

10 Noen funn 1. Personlig vekst 2. Interkulturell kompetanse 3. Global bevissthet

11 1 Personlig vekst Økt selvtillit som lærer og allment Oppholdet mitt i Namibia har testet meg veldig. Både som person og lærer. Og dette sa en annen: Jeg har blitt flinkere til å forklare ting tydelig. Bruke god tid, at jeg ikke nødvendigvis trenger så mye materialer for å lære elevene ting. Det vil bli lettere for meg å undervise i slike spørsmål. når jeg selv har sett å levd såpass tett med andre elever og voksne fra andre kulturer. Jeg har levd oppi det, ikke bare lest det i en bok Inntrykk at: Følte at de hadde vokst i lærerrollen Fått økt selvtillit som person Sammenfaller med andre studier

12 2. Interkulturell kompetanse Mange sa at de hadde fått et mer positivt syn på andre kulturer etter oppholdet i Tsumeb: Jeg har sett verdien av å lære noe annet fra en annen kultur enn min egen. Denne lærdommen føler jeg har endret meg som et menneske på en positiv måte

13 2. Interkulturell kompetanse Jeg har fått innblikk i andre/nye kulturer. Disse kulturene synes jeg virker interessante, og jeg tror jeg har blitt mer imøtekommende mot nye mennesker. Før var jeg nok mer skeptisk til andre kulturer og levemåter. Men nå etter å ha levd i et annet land med annen kultur og levemåte er synet mitt annerledes

14 .. Men mange var også kritisk til sider ved det namibiske samfunn og ikke minst skolekulturen. Jeg hadde trodd at mennesker var mer like, uavhengig av hvor vi bor, men jeg innså fort at mange har blant annet et ganske diskriminerende syn på både hvite og kvinner Vi har ikke observert noe differensiering så lenge vi har vært her. Den eneste motivasjonen vi har observert er negativt ladet. Elevene blir truet med alt mulig fra å måtte koste gulvet i klasserommet til å bli slått. Har observert ett tilfelle hvor læreren gir de beste pultene og stolene til de beste elevene og sier til resten at om de ønsker bedre skolehverdag får de jobbe hardere. Klasseledelsen er hierarkisk, og læreren har alltid rett. Når lærerne opplever dårlige resultater er det elevene sine feil uansett. Det er aldri et diskusjonstema en gang. Tema som gikk igjen var: Mangel på likestilling, Bruk av fysisk avstraffelse i skolene, Autoritær kultur, Mangel på elevsentrering

15 .2 Virker som om synet på andre kulturer har endret seg at de fleste har gått i mer etno-relativ retning blitt mer åpne i forhold til andre kulturer. Også mer trygge i ukjent kulturelle smh. Men kritisk til vise aspekter ved kulturen; barneoppdragelse, kjønnsroller, og også rasisme ble nevnt. Kvaliteter som er i overenstemmelse med positive verdier i egen kulturer ble mest satt pris på Åpenhet, hjelpsomhet ekstroverte egenskaper Verdier som blir sett på som negative i egen kultur blir sett ned på. Grenser for etno realtivisme? Egen kulturs overlegenhet kommer fram

16 3. Global bevissthet Hvordan ser fattigdom ut? I Q1 I Q2 Mangel på grunnleggende behovstilgang på mat, rent vann og trygt bosted. Korrupsjon Det å være fattig i Afrika tror jeg betyr at man bor på områder der det ikke er tilgang til strøm, vann eller ordentlige toaletter. Man har ikke råd til å bo i ordentlige hus, men heller på gata (i storbyer) eller «locations» der bostedene er bygget av blikk eller annet billig materiale. Fattigdom i Afrika tror jeg også betyr at man ikke har råd til mat/nok mat, som igjen går ut over skole, jobb etc. Ser at de går i retning av mer detaljert beskrivelse. Økt kunnskap

17 .3 global bevissthet Før var jeg ikke så klar over hva som var bakgrunnen til de globale og flerkulturelle spørsmål. Nå etter dette oppholdet har jeg fått møte, blitt kjent og opplevd selv på kroppen hvordan disse menneskene har det. Det har gitt meg en større forståelse og blitt mer personlig. I undervisningssituasjon vil jeg prøve å gjøre det mer personlig og ikke bare overflatisk. Prøve å få frem deres stemmer. Jeg kan nå snakke av erfaring og vise til faktiske eksempler, noe som i seg selv gjør undervisningen mer autentisk og troverdig for elevene. Jeg kommer i enda større grad til å slå hardt ned på rasisme, og kan fortelle deres historie ut fra deres ståsted. Ser tendenser til økt global innsikt kunnskap, forståelse

18 What are the main causes of poverty in Africa? Skifte fra eksterne faktorer (historiske, strukturell) til interne (korrupsjon, dårlig styresett, holdninger, tradisjonelle verdier) som årsak til fattigdom. Dette eks fra en student går igjen hos en mange Q1: Antakeligvis er historie( diktatur og kolonisering) en av de viktigste årsakene, hvor rike mennesker tar seg til rette uten hensyn til urbefolkning og lignende Forskjellen mellom fattig og rik er stor,og uten en demokratisk velferdsstat er det vanskelig å lukke gapet Q 2: Det at Namibia blir regnet som et relativt rikt land sammenliknet med resten av verden, men allikevel har en såpass høy prosentandel med fattigdom, tror jeg kommer av at afrikanere og europeere ikke har samme oppfatning av økonomi. Sett med europeiske øyne manglet mange av den sorte lokalbefolkningen økonomisk sans og brukte opp hele månedslønnen på tull. Sett med afrikanske øyne, på den annen side, er det slett ikke sikkert at denne måten å bruke penger på anses som dårlig økonomisk sans.

19 Konklusjon Vi ser økt interkulturell kompetanse og økt global bevissthet De aller fleste utvikler seg og vokser på oppholdet Får en ny trygghet som lærer og økt bevissthet omkring lærerrollen Økt trygghet i ulike kulturelle sammenhenger Økt kunnskap og forståelse av Namibia som samfunn og fattigdom Men bildet er ikke entydig: Ser også tendens til kritikk, forkasting av trekk ved kulturen Framheving av egen kultur og verdier Få reflekterte over kontekst sin betydning for skolekultur, relasjoner voksne /barn. Noen har lært lite, vært lite sammen med andre, internett som problem

20 Konklusjon Forsterking av stereotype og overlegenhet av egen kultur? Studentene har blitt både mer etno-relativ og entosentrisk? De framhever trekk ved kulturen som også er sett på som positive eller nøytral i egen kultur De er kritiske til forskjeller som er i konflikt med kjerneverdier i egen kultur Dette kan framstå som styrking av nasjonale og eurosentriske verdier Kan forsterke negative stereotype hos enkelte

21 Konklusjon Kvalitetssikring av internasjonal praksis Mezirow: de fleste endrer ikke sitt opprinnelige meningsperspektiv Viktig lærdom for internasjonal praksis? Utvelgelse,,forberedelse, oppfølging underveis og etterpå intervensjon for å ønsket resultat Å sende ut studenter er ikke nok men en nødvendig start. Viktig at institusjonene kvalitetssikrer opplegget