KOMMENTARER TIL REGNSKAPET

Transkript

1 Årsregnskap 2007

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Tekst Side Kommentarer til regnskapet 3-20 Hovedoversikter Driftsregnskap Driftsregnskap pr. resultatenhet Investeringsregnskap Investeringer Akkumulerte investeringer og finansiering Balanseregnskap Faste eiendommer og anlegg Aktiverte maskiner, transportmidler og utstyr Noter til regnskapet Underskriftsblad 124

3 Kommentarer til regnskapet KOMMENTARER TIL REGNSKAPET SAMMENDRAG. Driftsregnskapet. Regnskapet viser et netto driftsresultat på 24,8 mill. kroner og et regnskapsmessig overskudd på 26,0 mill. kroner. Et slikt regnskapsoverskudd vil styrke kommunens muligheter til å gjennomføre investeringer og generelt øke kommunens handlefrihet. Hovedårsaken til det positive resultatet skyldes meravkastning fra kommunens Primæroppgavefond. Avkastningen ble på 55,1 mill. kroner, hvilket er 16,1 mill. kroner mer enn budsjettert. I tillegg har det kommet inn 5,95 mill. kroner i mer enn forutsatt i mva-kompensasjon fra investeringer og en bedring i renteog avdragsbalansen på 8,4 mill. kroner. Samtidig har det vært en svikt i kommunens skatteinntekter og rammetilskudd på til sammen 8,9 mill. kronerr. Skatteinngangen ble på 741,4 mill. kroner. Det er 6,6 mill. kroner lavere enn revidert budsjett. Kommunestyret vedtok i 2. tertialrapport å redusere skatteanslaget med 18 mill. kroner. Sammenlignet med opprinnelig budsjett fikk kommunen en skattesvikt på 24,6 mill. kroner. Larvik kommune hadde en reduksjon i skatteinntektene fra 2006 til 2007 på 1,23 prosent, mens det på landsbasis var en gjennomsnittlig økning på 1,65 prosent. Inntektene fra rammetilskuddet ble 2,3 mill. kroner lavere enn budsjettert Budsjettkontrollen i resultatenhetene har vært meget bra. Det små avvik mellom budsjett og regnskap for de fleste resultatenheter/ rapporteringsområder. 12 av 32 resultatenheter har et resultat som avviker med mindre enn kr fra budsjettet. Enheter med størst overskridelser: Barnevernet Idrett, park og friområder Omsorgstjenesten for funksjonshemmede Enheter med størst innsparinger: Helse- og rehabiliteringstjenester Sosialtjenester Investeringsregnskapet. Kommunal- og regionaldepartementet har forelått endringer i regnskapsforskriftene som innebærer fjerning av likviditetsreserven i kommunens balanse. Larvik kommune har tidligere brukt likviditetsreserven til saldering av investeringsregnskapet, hovedsakelig som forskuttering av spillemidler og investeringer som skal finansieres i senere års budsjett. Dette vil ikke lenger være tillatt fra og med Ved avslutning av investeringsregnskapet er det derfor kun foretatt lån av likviditetsreserven til forskuttering av utgifter som er budsjettert i 2008 eller spillemidler som med stor sannsynlighet vil bli bevilget i Til sammen er det lånt kr av likviditetsreserven. I 2007 er investeringsregnskapet gjort opp med et underskudd på kr ,- etter at det er foretatt pliktige strykninger av budsjetterte avsetninger/bruk av merinntekter på kr ,-. Strykningen gjelder avsetning til Tomtefondet av inntekter ved salg av tomter. Følgende overskridelser/finansieringer er foretatt ved avslutning av investeringsregnskapet: Prosjektnr. Prosjektnavn Beløp Overskridelser 1273 Månejordet kunstgressbane , Bøkeskogen Lysanlegg , Rehabilitering svømmehaller , Avskrivning forvaltningslån Husbanken , Farrishallen - rehabilitering , Forskudd spillemidler Kvelde kunstgress , Hvarnes barnehage i skolen ,00 Årsregnskap 2007 Side 3 av 124

4 Kommentarer til regnskapet 5258 Hovlandbanen barnehage , Sentrumssatelitten , Solstad barnehage - paviljong , Veldre kulturbarnehage avd. Tanum , Lovisenlund barnehage ved Larvik Turn ,13 Sum overskridelse ,80 Merinntekter 5019 Salg av boligtomter , Salg av aksjer , Nytt saks- arkivsystem ,00 Sum merinntekter ,00 Regnskapsmessig underskudd ,80 Balanseregnskap. Kommunens beholdning av likvide midler har gjennom hele 2007 vært meget bra. Det skyldes at hele regnskapsunderskuddet for 2002 når er tilbakeført til kontantbeholdningen. Samtidig ligger det gjennom hele året betydelige beløp i ubrukte lånemidler i kontantbeholdningen og midler som er utgiftsført i regnskapet, men ennå ikke betalt (kortsiktig gjeld). Eksempel på det siste er opparbeidet feriepenger som utgiftsføres hver måned mot kortsiktig gjeld og utbetales i juni måned året etter. Kommunens fondskapital har i 2007 økt med 18,4 mill. kroner fra 1.086,3 til 1.104,7 mill. kroner. Pr står det til disposisjon kr i Disposisjonsfondet og kr på ubundet investeringsfond når en ser bort fra den del av fondskapitalen som er knyttet til Primæroppgavefondet. I løpet av 2007 er kommunens brutto lånegjeld økt med 129,4 mill. kroner fra 1.364,5 mill. til 1.494,0 mill. kroner. Det er tatt opp 3 nye lån - 10 mill. kroner i Husbanken til videre utlån og 2 lån på til sammen 200 mill. kroner i Kommunalbanken til finansiering av investeringer vedtatt i budsjettet for 2006 og Ved utgangen av året lå det i kommunens likvide beholdning på 60,3 mill. kroner i ubrukte lånemidler, hvorav 7,8 mill. kroner i formidlingslån og 52,5 mill. kroner i finansieringslån. KONKLUSJON 1. Driftsregnskapet er tilfredsstillende med et regnskapsmessig overskudd på 26,0 mill. kroner. Et slikt resultat vil styrke kommunens muligheter til å gjennomføre investeringer og generelt øke kommunens handlefrihet. 2. Regnskapsoverskuddet skyldes i hovedsak meravkastning fra Primæroppgavefondet. Dette er inntekter på et nivå som vi ikke kan regne med i framtiden. Overskuddet bør derfor ikke benyttes til permanent heving av aktivitetsnivået i kommunen. 3. Investeringsregnskapet er gjort opp med et underskudd på kr ,- etter at det er foretatt pliktige strykninger av budsjetterte avsetninger/bruk av merinntekter på kr ,-. Underskuddet må dekkes inn ved behandling av regnskapssaken i kommunestyret. 4. Budsjettkontrollen i virksomhetene har totalt sett vært meget tilfredsstillende til tross for stramme budsjettrammer. 5. Kommunens frie fondskapital er stort sett disponert til formål vedtatt av kommunestyret og må styrkes for å øke kommunens handlefrihet. Det er noe frie midler på disposisjonsfondet og ubundne investeringsfond, men dette er svært lite sett i forhold til kommunens investeringsaktivitet. 6. Kommunens lånegjeld er stor og binder opp kommunens handlefrihet i mange år framover. Den store lånegjelden gjør kommunen svært sårbar for svingninger i rentemarkedet. Noe av renterisikoen er redusert ved lånestrategien vedtatt av kommunestyret. Årsregnskap 2007 Side 4 av 124

5 Kommentarer til regnskapet BALANSEREGNSKAPET Vedlegg 3 Balanseregnskapet Tall i mill. kroner EIENDELER A. ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 1 790, , , ,2 Utstyr, maskiner og transportmidler 84,9 78,6 78,3 75,0 Utlån 160,5 181,2 182,3 182,9 Aksjer og andeler 29,6 34,2 38,5 54,3 Pensjonsmidler 1 224, , , ,9 Sum anleggsmidler 3 290, , , ,3 B. OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer 83,2 63,5 68,9 83,6 Aksjer og andeler 420,2 569,7 704,4 672,0 Sertifikater 6,0 0,0 0,0 0,0 Obligasjoner 426,5 330,5 270,0 280,3 Kasse, postgiro, bankinnskudd 322,8 324,7 308,0 351,4 Premieavvik 46,7 45,7 54,4 56,7 Sum omløpsmidler 1 305, , , ,0 Sum eiendeler 4 595, , , ,3 EGENKAPITAL OG GJELD C. EGENKAPITAL Disposisjonsfond -106,5-134,1-156,6-186,1 Bundne driftsfond -60,2-55,8-56,9-59,0 Ubundne investeringsfond -835,2-864,2-865,4-842,7 Bundne investeringsfond -7,4-7,7-7,4-16,9 Regnskapsmessig mindreforbruk 0,0-5,8-59,7-26,0 Regnskapsmessig merforbruk 63,4 31,7 0,0 0,0 Udisponert i investeringsregnskapet 0,0 0,0 0,0 0,0 Udekket i investeringsregnskapet 6,6 0,0 0,0 8,1 Likviditetsreserve 52,2 29,7 36,0 28,4 Kapitalkonto -830,4-745,6-723,8-772,6 Sum egenkapital , , , ,8 D. GJELD LANGSIKTIG GJELD Pensjonsforpliktelser , , , ,0 Ihendehaverobligasjonslån -524,0-511,5-270,9-258,4 Andre lån -651,2-802, , ,6 Sum langsiktig gjeld , , , ,0 KORTSIKTIG GJELD Annen kortsiktig gjeld -272,0-272,0-262,3-286,9 Premieavvik -1,9-1,9-2,9-2,6 Sum kortsiktig gjeld -273,9-273,9-265,2-289,5 Sum egenkapital og gjeld , , , ,3 MEMORIAKONTI: Ubrukte lånemidler 144,3 92,3 30,6 60,3 Andre memoriakonti 83,4 18,6 28,1 20,5 Motkonto for memoriakontiene -227,7-110,9-58,7-80,8 Sum memoriakonti 0,0 0,0 0,0 0,0 Årsregnskap 2007 Side 5 av 124

6 Kommentarer til regnskapet DRIFTSREGNSKAPET. Det mest sentrale begrepet i driftsregnskapet er netto driftsresultat som forteller om kommunen har greid å dekke sine løpende utgifter inkl. renter og avdrag med de ordinære driftsinntektene. - = inntekter + = utgifter Hovedoversikter Økonomisk oversikt - Drift Tall i mill. kroner Budsjett 2007 Avvik 2007 DRIFTSINNTEKTER -60,2-62,2-63,0-74,4 Brukerbetalinger -71,7-2,7-179,5-173,8-190,8-216,6 Andre salgs- og leieinntekter -211,0-5,6-252,5-289,0-257,2-282,6 Overføringer med krav til motytelse -204,7-77,9-334,5-321,4-395,3-438,3 Rammetilskudd -440,6 2,3-76,1-80,4-99,0-120,0 Andre statlige overføringer -109,8-10,2-2,4-2,6-2,5-1,7 Andre overføringer -0,9-0,8-664,4-693,1-750,6-741,4 Inntekts- og formuesskatt -748,0 6, , , , ,0 Sum driftsinntekter ,7-88,3 DRIFTSUTGIFTER 827,3 847,8 891,2 948,7 Lønnsutgifter 915,0 33,7 230,3 219,9 240,9 267,9 Sosiale utgifter 256,6 11,3 215,9 219,0 246,1 258,8 Kjøp av varer og tjenester som inngår 253,5 5,3 82,1 109,5 116,1 122,9 Kjøp av tjenester som erstatter 119,7 3,2 177,2 179,0 185,6 230,7 Overføringer 219,0 11,7 59,3 68,6 73,0 77,6 Avskrivninger 76,7 0,9-13,8-14,4-15,4-15,8 Fordelte utgifter -15,2-0, , , , ,8 Sum driftsutgifter 1 825,3 65,5 8,7 6,9-20,9 15,8 Brutto driftsresultat 38,6-22,8 EKSTERNE FINANSINNTEKTER -96,6-98,4-130,4-111,5 Renteinntekter og utbytte -61,3-50,2-1,1-1,6-1,0-0,7 Mottatte avdrag på lån -0,8 0,1-97,7-100,0-131,4-112,2 Sum eksterne finansinntekter -62,1-50,1 EKSTERNE FINANSUTGIFTER 86,1 60,4 69,5 101,0 Renteutgifter og låneomkostninger 75,2 25,8 21,6 27,8 30,6 47,3 Avdrag på lån 47,3 0,0 1,9 2,0 0,9 0,9 Utlån 1,1-0,2 109,6 90,2 101,0 149,2 Sum eksterne finansutgifter 123,6 25,6 11,9-9,8-30,4 37,0 Resultat eksterne finanstrans. 61,5-24,5-59,3-68,6-73,0-77,6 Motpost avskrivninger -76,7-0,9-38,7-71,5-124,3-24,8 Netto driftsresultat 23,4-48,2 BRUK AV AVSETNINGER -20,5 0,0-5,8-59,7 Bruk av tidligere års overskudd -59,7 0,0-16,6-2,0-0,9-18,8 Bruk av disposisjonsfond -20,5 1,7-32,5-23,3-26,0-23,1 Bruk av bundne fond -15,2-7,9-0,4 0,0-0,5 0,0 Bruk av likviditetsreserven 0,0 0,0-70,0-25,3-33,2-101,6 Sum bruk av avsetninger -95,4-6,2 AVSETNINGER 2,6 6,4 3,7 7,6 Overført til investeringsregnskapet 5,9 1,7 31,7 31,7 31,7 0,0 Avsatt til dekning av tidl. underskudd 0,0 0,0 27,2 33,7 35,3 67,0 Avsatt til disposisjonsfond 61,5 5,5 47,1 18,9 27,1 25,2 Avsatt til bundne fond 4,6 20,6 0,1 0,4 0,0 0,6 Avsatt til likviditetsreserven 0,0 0,6 108,7 91,1 97,8 100,4 Sum avsetninger 72,0 28,4 0,0-5,7-59,7-26,0 Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk 0,0-26,0 Årsregnskap 2007 Side 6 av 124

7 Kommentarer til regnskapet INVESTERINGSREGNSKAP. Investeringsregnskapet gir en oversikt over kommunens investeringer, utlån, aksjekjøp og avsetninger og hvordan disse utgiftene er finansiert Tall i mill. kroner INNTEKTER Budsjett 2007 Avvik ,8-9,0-4,8-19,5 Salg driftsmidler og fast eiendom -4,7-14,8-0,7-0,1-0,2-0,1 Andre salgsinntekter 0,0-0,1-2,2-6,9-7,4-3,1 Overføringer med krav til motytelse -0,8-2,3-35,7-21,2-1,3-51,7 Statlige overføringer -16,3-35,4-0,4-0,7-1,6-26,8 Andre overføringer -30,0 3,2 0,0 0,0 0,0-0,1 Renteinntekter, utbytte og eieruttak 0,0-0,1-45,8-37,9-15,3-101,3 Sum inntekter -51,8-49,5 UTGIFTER 1,8 1,3 1,6 0,8 Lønnsutgifter 0,0 0,8 0,4 0,3 0,3 0,2 Sosiale utgifter 0,0 0,2 205,9 145,8 144,5 238,3 Kjøp varer og tjenester som inngår 304,1-65,8 0,0 0,0 0,0 0,0 Kjøp av tjenester som erstatter 0,0 0,0 37,1 29,3 20,5 31,2 Overføringer 0,0 31,2 0,1 0,2 0,3 0,5 Renteutgifter og omkostninger 0,0 0,5-0,3 0,7 1,0 1,3 Fordelte utgifter 0,0 1,3 245,0 177,6 168,2 272,3 Sum utgifter 304,1-31,8 FINANSIERINGSTRANSAKSJONER 423,5 29,2 27,2 34,2 Avdrag på lån 13,9 20,3 39,9 44,3 27,5 33,3 Utlån 69,1-35,8 3,2 4,6 4,7 15,9 Kjøp av aksjer og andeler 4,0 11,9 0,4 6,5 0,0 0,0 Dekning av tidligere års underskudd 0,0 0,0 0,9 33,8 2,2 41,8 Avsatt til ubundne investeringsfond 2,7 39,1 1,1 0,4 0,4 10,1 Avsatt til bundne fond 0,0 10,1 76,4 34,0 6,8 17,6 Avsatt til likviditetsreserven 0,0 17,6 545,4 152,8 68,8 152,9 Sum finansieringstransaksjoner 89,7 63,2 744,6 292,5 221,7 323,9 Finansieringsbehov 342,0-18,1 FINANSIERING -261,9-241,6-166,6-181,2 Bruk av lån -228,2 47,0-18,8-23,6-24,9-32,6 Mottatte avdrag på utlån -13,3-19,3 0,0 0,0-0,3 0,0 Salg ov aksjer og andeler 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bruk av tidligere års udisponert 0,0 0,0-2,6-6,4-3,7-7,6 Overført fra driftsregnskapet -6,0-1,6-1,0-4,1-11,9-18,7 Bruk av disposisjonsfond -21,1 2,4-419,6-4,8-1,0-64,4 Bruk av ubundne investeringsfond -68,5 4,1-0,1-0,1-0,7-0,7 Bruk av bundne fond 0,0-0,7-34,0-11,9-12,6-10,6 Bruk av likviditetsreserven -4,9-5,7-738,0-292,5-221,7-315,8 Sum finansiering -342,0 26,2 6,6 0,0 0,0 8,1 Udekket / Udisponert 0,0 8,1 Årsregnskap 2007 Side 7 av 124

8 Kommentarer til regnskapet BEVILGNINGSREGNSKAP. Bevilgningsregnskapet omfatter driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Obligatoriske krav til innhold og spesifikasjon i bevilgningsregnskapet er gjengitt nedenfor. Oversiktene viser anskaffelse og anvendelse av midler, endring av arbeidskapital, avsetninger og bruk av avsetninger, samt interne overføringer. OVERSIKT OVER ANSKAFFELSE OG ANVENDELSE AV MIDLER. Tall i mill. kroner ANSKAFFELSE AV MIDLER Inntekter driftsdel , , , ,0 Inntekter investeringsdel -45,8-37,9-15,2-101,3 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner -378,4-365,3-323,3-326,0 Sum anskaffelse av midler , , , ,3 ANVENDELSE AV MIDLER Utgifter driftsdel 1 518, , , ,5 Utgifter investeringsdel 245,2 176,7 166,9 270,5 Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner 576,3 168,4 160,7 233,1 Sum anvendelse av midler 2 340, , , ,1 Anskaffelse - anvendelse av midler 346,4-119,1-103,8 15,8 Endring i ubrukte lånemidler -6,0 52,0 61,8-29,7 Endring i arbeidskapital 340,4-67,1-42,0-13,9 AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Avsetninger 184,8 171,0 223,0 214,3 Bruk av avsetninger -524,7-46,2-59,4-196,0 Til avsetning neste år -6,5 0,0 0,0-8,1 Netto avsetninger -346,4 124,8 163,6 10,2 Årsregnskap 2007 Side 8 av 124

9 Kommentarer til regnskapet NØKKELTALL. Reell vekst i driftsutgiftene (mill. kroner) Driftsutgifter (mill. kroner) 1 578, , , ,8 Nominell vekst i % 7,6 3,3 6,6 8,8 Konsumprisindeks (1979=100) 113,3 115,1 117,7 118,6 Reel vekst i % 7,2 1,5 4,3 8,0 Driftsutgifter defineres som totale utgifter i driftsregnskapet eks. interne og eksterne finanstransaksjoner. Driftsutgiftene økte forholdsvis sterkt i 2006 og 2007 sammenlignet med 2005 da det ble satt i verk innsparingstiltak for å redusere utgiftsnivået. Skattedekningsgraden (mill. kroner) Forskuddstrekk 571,9 586,1 630,3 607,6 Forskuddsskatt 84,4 89,2 94,0 97,6 Restskatt 28,4 29,2 43,6 39,6 Margin, renter m.v. -20,3-11,4-17,3-3,4 Sum skatteinntekter 664,4 693,1 750,6 741,4 Sum driftsutgifter 1 578, , , ,8 Skattedekningsgrad 42,1 42,5 43,2 39,2 Skattedekningsgraden viser hvor stor andel av driftsutgiftene som dekkes av kommunens skatteinntekter. De siste årene har dekningsgraden ligget på 42-43%, mens i 2007 gikk skatteinntektenes andel av driftsutgifter under 40 %. Den lave dekningsgraden skyldes at skatteinntektene faktisk ble redusert med 9,2 mill. kroner fra 2006 til Rente- og avdragsbelastning (mill. kroner) Brutto driftsresultat -50,6-61,7-93,9-61,8 Resultat eksterne finanstransaksjoner 11,9-9,8-30,5 37,0 Herav avkastning av POF -78,3-87,4-113,7-55,1 Andel i % 23,5-16,2-32,5 59,9 Avskrivningene er trukket ut av resultatbegrepet. Tabellen viser at brutto driftsresultat for 2004 og 2007 var tilstrekkelig til å dekke netto finansutgifter (renter og avdrag). Både 2005 og 2006 ble resultatet av eksterne finanstransaksjoner positivt, dvs. netto finansinntekter. Andelen av brutto driftsresultat som går med til dekning av renter og avdrag har de siste årene vært svært lav og skyldes i høy grad avkastningen av Primæroppgavefondet. Årsregnskap 2007 Side 9 av 124

10 Kommentarer til regnskapet KOMMENTARER TIL HOVEDOVERSIKTENE. Larvik kommune har siden 1999 rapportert etter KOSTRA som står for KOmmune STat Rapportering Siktemålet med rapporteringssystemet er å gi relevant og sammenlignbar informasjon fra kommunene til statlige organer. Kommunal- og regionaldepartementet fastsatt den 15. desember 2000 regnskapsforskrifter med hjemmel i kommunelovens 46, nr. 8. Årsregnskapet skal i henhold til forskriftene bestå av et driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap, økonomiske oversikter og noteopplysninger. Driftsregnskapet. Regnskapet viser et netto driftsresultat på 24,8 mill. kroner og et regnskapsmessig overskudd på 26,0 mill. kroner. Et slikt regnskapsoverskudd vil styrke kommunens muligheter til å gjennomføre investeringer og generelt øke kommunens handlefrihet. Det er flere underliggende elementer i regnskapet som viser et avvik i forhold til budsjett. Dette vil bli nærmere kommentert i årsevalueringen som legges fram som egen sak. Når det gjelder hovedtrekkene kan det gis følgende kommentarer: Hovedårsaken til det store positive netto driftsresultatet og regnskapsoverskuddet, skyldes meravkastning av kapitalen i kommunens Primæroppgavefond. Avkastningen ble på 55,1 mill. kroner, hvilket er 16,1 mill. kroner mer enn budsjettert. I tillegg kommer 5,95 mill. kroner i merinntekter på mva-kompensasjon fra investeringer, innsparinger på netto renter og avdrag med 8,4 mill. kroner, innsparinger på sosialtjenesten med 7,3 mill. kroner og mindreutgifter på pensjonskostnader under fellesutgifter på 4,4 mill. kroner. Dette har vært mer enn tilstrekkelig til å dekke opp svikten i skatteinntekter og rammetilskudd på 8,9 mill. kroner, samt merutgifter i barnevernet på 1,8 mill. kroner og boligtjenesten for funksjonshemmede med 1,7 mill. kroner. Dersom sosialtjenesten og barnevernstjenesten, samt pensjonskostnadene på fellesutgifter holdes utenom, har all øvrig tjenesteproduksjon kommet ut i balanse. Dette må tas som uttrykk for at budsjettoppfølgingen og økonomistyringen har vær meget god i enhetene. Det er relativt små avvik mellom budsjett og regnskap for de fleste resultatenheter/ rapporteringsområder. 12 av 32 resultatenheter har et resultat som avviker med mindre enn kr fra budsjettet. Omsorgssonene, inkl. fellesutgifter for omsorg har en samlet innsparing på ca. 2,1 mill. kroner mens Helse- og rehabiliteringstjenesten har en innsparing på 2,6 mill. kroner. Det vil bli gitt nærmere omtale og redegjørelse for gjennomføring av oppgaver og det økonomiske resultat i årsevalueringen. Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet er et selvstendig regnskap over investeringer, utlån og avsetninger og hvordan disse utgiftene og utbetalingene er finansiert. Dersom utgifter, utbetalinger og avsetninger ikke fullt ut kan finansieres av inntekter, innbetalinger og bruk av avsetninger, skal underskuddet føres opp til dekning i investeringsbudsjettet det år regnskapet legges fram. Kommunal- og regionaldepartementet har forelått endringer i regnskapsforskriftene som innebærer fjerning av likviditetsreserven i kommunens balanse. Larvik kommune har brukt likviditetsreserven til saldering av investeringsregnskapet, hovedsakelig som forskuttering av spillemidler og investeringer som skal finansieres i senere års budsjett. Dette vil ikke lenger være tillatt fra og med Ved avslutning av investeringsregnskapet er det derfor kun brukt av likviditetsreserven til forskuttering av utgifter som er budsjettert i 2008 eller spillemidler som sannsynligvis vil bli bevilget i I 2007 er investeringsregnskapet gjort opp med et underskudd på kr ,- etter at det er foretatt pliktige strykninger av budsjetterte avsetninger/bruk av merinntekter på kr ,-. Strykningen gjelder avsetning til Tomtefondet av inntekter ved salg av boligtomter. Følgende overskridelser/finansieringer er foretatt ved avslutning av investeringsregnskapet: Årsregnskap 2007 Side 10 av 124

11 Kommentarer til regnskapet Prosjektnr. Prosjektnavn Beløp Overskrideler 1273 Månejordet kunstgressbane , Bøkeskogen Lysanlegg , Rehabilitering svømmehaller , Avskrivning forvaltningslån Husbanken , Farrishallen - rehabiliering , Forskudd spillemidler Kvelde kunstgressbane , Hvarnes barnehage i skolen , Hovlandbanen barnehage , Sentrumssatelitten , Solstad barnehage - paviljong , Veldre kulturbarnehage avd. Tanum , Lovisenlund barnehage ved Larvik Turn ,13 Sum overskridelse ,80 Merinntekter 5019 Salg av boligtomter , Salg av aksjer , Nytt saks- arkivsystem ,00 Sum merinntekter ,00 Regnskapsmessig underskudd ,80 Brutto investeringsutgifter i 2007 ble til sammen på 272,3 mill. kroner mot budsjettert 304,1 mill. kroner. Regnskapsskjema 2B viser fordeling av investeringsutgiftene på prosjekter. Netto investeringsutgifter ble på 171,0 mill. kroner, dvs. investeringsutgifter etter at inntekter knyttet til investeringene er fratrukket. Netto investeringsutgifter sammen med finansieringstransaksjoner på 152,9 mill. kroner gir et samlet finansieringsbehov over investeringsregnskapet på 323,9 mill kroner. Av finansieringstransaksjonene på 152,9 mill. kroner kan 67,5 mill. kroner knyttes til videreutlån av Husbankmidler og avdrag på tidligere utlånte husbankmidler. Det er foretatt kjøp av aksjer og andeler på til sammen 15,9 mill. kroner i Larvik fibernett AS, Telemark kommunerevisjon IKS og i KLP. Egenkapitalinnskudd i KLP er bokført med 4,0 mill. kroner og finansiert ved lån av midler fra Primæroppgavefondet mens aksjene i Larvik fibernett AS pålydende kr ,- er finansiert ved overdragelse av kommunens fibernett til selskapet. Tidligere lån av likviditetsreserven er tilbakeført med til sammen 17,6 mill. kroner Den siste delen av finansieringsbehovet gjelder avsetninger til ubundne og bundne investeringsfond på hhv. 41,8 mill. kroner og 10,1 mill. kroner. De største avsetningene gjelder 36,2 mill. kroner i tilbakebetalt skatt i tilknytning til salg av aksjer i Skagerak Energi AS. Beløpet er avsatt til Primæroppgavefondet og øremerket til vedlikehold av kulturbygg og kirker etter kommunestyrets vedtak. I tillegg er det gitt en gave på 10 mill. kroner øremerket til bygging av nytt kulturhus. Det samlede finansieringsbehovet er dekket med et låneopptak på 181,2 mill. kroner, hvorav finansieringslån utgjør 152,7 mill kroner mens resten er husbanklån til videre utlån. Den øvrige del av finansieringen er dekket med 32,5 mill kroner i mottatte avdrag på utlån av husbankmidler, 7,6 mill. kroner overført fra driftsregnskapet og 83,9 mill. kroner ved bruk av fondskapitalen. Blant annet er det brukt 40 mill. kroner til kjøp av bygninger og areal i indre havn og 16,9 mill. til kulturhuset. Det er også lånt 10,6 mill. kroner av likviditetsreserven til midlertidig finansiering av investeringsutgifter. Følgende beløp er lånt av likviditetsreserven pr : Årsregnskap 2007 Side 11 av 124

12 Kommentarer til regnskapet Prosjekt Tekst Beløp 1289 Bredbånd IT/KMT , Ula og Kjerringvik VA-anlegg , Helgeroa sykehjem , Byskogen ombygging BAS , Forskudd spillemidler snøproduksjonsanlegg Nanset , Forskudd spillemidler Larvik Turn ksak 147/ ,00 Sum lån av likviditetsreserven ,31 Spesielle økonomiske forhold Pensjonsutgifter. Kommunal- og regionaldepartementet har 9. desember 2002 gitt nye regler for behandling av pensjon i kommunale regnskaper. Etter de nye reglene skal kommunen fra og med 2002 føre brutto pensjonsmidler og -forpliktelser i balansen. Pensjonspremien skal fortsatt utgiftsføres i driften, men i tillegg skal det beregnes en netto pensjonskostnad, og avviket mellom netto pensjonskostnad og betalt pensjonspremie (Premieavvik) skal inntektsføres eller utgiftsføres. Hensikten med de nye reglene er at regnskapene skal vise et jevnere forløp av pensjonsutgiftene enn det som følger av premiebetalingen. Kommunestyret har vedtatt at premieavviket som oppstår hvert år skal utgiftsføres/inntektsføres over 15 år. Pensjonsutgiftene til Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK) er til sammen kr ,- lavere enn budsjettert. Beløpet framkommer slik: Konto Regnskap Budsjett Avvik KLP - Ordinær pensjonspremie KLP - Tilskudd sikringsordningen KLP - Tilskudd-AFP utjevning KLP - Reguleringspremie KLP - Overført fra premiefond KLP - Avdrag tidligere års premieavvik KLP - Premieavvik SPK - Ordinær pensjonspremie SPK - Avdrag tidligere års premieavvik SPK - Premieavvik Det er flere komponenter som har bidratt til innsparingen. Blant annet er premieavviket for KLP blitt mer positivt enn forutsatt i budsjettet. Skatt og statlig rammetilskudd Skatteinngangen for 2007 ble på 741,4 mill. kroner. Det er 6,6 mill. kroner lavere enn revidert budsjett. Kommunestyret vedtok i 2. tertialrapport å redusere skatteanslaget med 18 mill. kroner. Sammenlignet med opprinnelig budsjett fikk kommunen en skattesvikt på 24,6 mill. kroner. Larvik kommune hadde en reduksjon i skatteinntektene fra 2006 til 2007 på 1,23 prosent, mens det på landsbasis var en gjennomsnittlig økning på 1,65 prosent. På grunn av betydeligere lavere skatteinntekter enn landsgjennomsnittet får kommunen et betydelig beløp i skatteutjamningsmidler. Inntektene fra rammetilskuddet ble imidlertid 2,3 mill. kroner lavere enn budsjettert. Det skyldes at skatteinngangen på landsbasis ble lavere enn forutsatt i statsbudsjettet. Følgende beløp er mottatt i rammetilskudd fra staten: Beløp i mill. kroner Årsregnskap 2007 Side 12 av 124

13 Kommentarer til regnskapet Ordinært rammetilskudd 333,3 Sjønnsmidler 2,9 Inntektsutjamning 62,2 Selskapsskatt 39,9 Sum 438,3 Momskompensasjon. Fra 1. januar 2004 gjelder en ny lov om kompensasjon av merverdiavgift. Ordningen er primært kommet i stand for kommuner og fylkeskommuner, men gjelder også for Larvik Kirkelig Fellesråd og Sjømannshjemmet. Ordningen ble innført som erstatning for den tidligere begrensede kompensasjonsordning som ble innført i 1995 og som ga kompensasjon for merverdiavgift på visse tjenester. Formålet med ordningen er å motvirke konkurransevridninger som kan oppstå mellom offentlige virksomheters egenproduksjon og virksomhetenes kjøp av varer og tjenester fra private tilbydere som følge av merverdiavgiftssystemet. Det var forutsatt at den nye ordningen ikke skal påvirke de økonomiske rammene for virksomheter som blir omfattet av den. Kompensasjonen ble derfor finansieres av kommunesektoren selv ved trekk i rammetilskuddet. I 2007 er det budsjettert med til sammen kr i momskompensasjon, hvorav kr fra investeringer og resten fra driften. Årets driftsregnskap viser at det for kommunens egen virksomhet er inntektsført kr mens det samlet for Larvik kommunen, Larvik Kirkelig Fellesråd og Sjømannshjemmet er inntektsført kr i kommunens driftsregnskap. Det innebærer en merinntekt på til sammen kr Den samlede kompensasjon fordeler seg slik: Drift Investering Sum Larvik kommune Larvik Kirkelig Fellesråd Sjømannshjemmet Sum Primæroppgavefondet. Styret for primæroppgavefondet har arbeidet aktivt med forvaltning av de inntektene kommunen har fått ved salg av LLE og VK. Forvaltningen av midlene er i tråd med kommunestyrets vedtatte strategi. Primæroppgavefondets kapital og avkastning. Forvalter Kapital pr Avkastning Egen forvaltning Pareto Kapitalforvaltning DnB NOR Kapitalforvaltning API Eiendomsfond Navigate PIMCO Global Bond Fund Hedgefond Egenkapitalinnskudd KLP Sum Budsjett Merinntekt Årsregnskap 2007 Side 13 av 124

14 Kommentarer til regnskapet Primæroppgavefondet hadde i 2007 en avkastning på kr ,- som tilsvarer 5,6 % av fondets forvaltningskapital ved begynnelsen av året. I henhold til kommunestyrets vedtak er kr ,- av avkastningen avsatt til vedlikehold av kirker og kulturbygg. Resultat må karakteriseres som tilfredsstillende. Opprinnelig ble det budsjettert med en avkastning på kr ,-. Ved behandling av 1.tertialrapport vedtok kommunestyret å øke budsjettert avkastning med 4 mill. kroner. Sammenlignet med justert budsjett hadde fondet en meravkastning på kr ,- som inngår i kommunens regnskapsresultat for Den positive utviklingen i det norske og internasjonale aksjemarkedet har fortsatt også i 2007 og er den største bidragsyteren til det gode resultatet. I tillegg har plasseringen i API Eiendomsfond gitt en meget bra avkastning også i Kommunestyret får i egen sak til møtet 30. april forelagt seg årsrapport for Primæroppgavefondet. For nærmere detaljer om avkastningen av de ulike deler av porteføljen og oppfølging av kommunestyrets forvaltningsstrategi, vises til denne. Årsregnskap 2007 Side 14 av 124

15 Kommentarer til regnskapet Netto driftsutgifter - resultatenheter. Beløp i mill. kroner Resultatenhet Regnskap Budsjett Avvik 150 Skattekontoret 3,3 3,3 0,0 160 Eiendomskontoret 49,8 49,6 0,2 200 Frøystvet 31,1 31,0 0,1 210 Nanset barne- og ungdomsskole 35,9 36,0-0,1 220 Sentrum barne- og ungdomsskole 36,5 36,3 0,2 230 Stavern barne- og ungdomsskole 42,8 42,3 0,5 300 Bommestad og Verningen oppvekstsenter 17,6 17,6 0,0 310 Langestrand og Veldre oppvekstsenter 43,1 43,5-0,4 320 Lågendalen oppvekstsenter 18,4 19,2-0,8 330 Nesjar oppvekstsenter 12,7 12,7 0,0 340 Tjodalyng oppvekstsenter 27,3 27,3 0,0 350 Valby oppvekstsenter 10,1 10,1 0,0 360 Østre Halsen oppvekstsenter 34,5 34,5 0,0 370 Læring otg oppvekst 15,5 15,5 0,0 400 Nanset barnehage 5,2 5,2 0,0 410 Sentrum barnehage 4,5 4,5 0,0 420 Stavern barnehage 3,2 3,2 0,0 450 Fellesområde skoler -8,7-9,8 1,1 451 Fellesområde barnehager 3,6 3,6 0,0 452 Frivate barnehager 4,6 4,6 0,0 470 Barneverntjenesten 39,2 37,4 1,8 480 Barne- og ungdomstjenesten 16,8 16,8 0,0 500 Idrett, park og friområder 23,6 22,1 1,5 520 Kultur 32,4 32,5-0,1 660 Larvik læringssenter 14,1 13,3 0,8 700 Tjølling omsorgstjeneste 60,0 60,2-0,2 710 Hedrum omsorgstjeneste 71,4 72,3-0,9 720 Sentrum omsorgstjeneste 104,9 105,6-0,7 730 Stavern/Brunlanes omsorgstjeneste 73,7 73,8-0,1 740 Det nasjonale aldershjem for sjømenn 13,9 14,4-0,5 741 Fellesområde pleie og omsorg 1,2 1,3-0,1 750 Boligtjenesten for funksjonshemmede 94,3 92,6 1,7 760 Helse og rehabilitering 50,2 52,8-2,6 770 Sosialtjenesten 50,6 57,9-7,3 800 Kommunalteknikk -7,6-7,9 0,3 830 Brannvesenet 21,7 21,3 0,4 840 Arbeid og kvalifisering 23,9 23,8 0,1 860 Plan,byggesak,landbruk og miljø 9,8 10,0-0,2 911 Sentraladministrasjon 60,9 61,4-0,5 916 Folkevalgte styringsorganer 8,7 8,0 0,7 917 Revisjon og sekretariat kontrollutvalg 2,5 2,7-0,2 918 Fellesutgifter 59,6 63,3-3,7 919 Lønnsreserve/tilleggsbevilgninger 0,0 0,2-0,2 979 Kirken 21,0 21,0 0,0 980 Forretningsdrift 1,7 1,7 0,0 981 Turistkontoret 1,1 1,1 0,0 Sum netto driftsutgifter 1 240, ,8-9,2 Til sammen på resultatenhetene er det en innsparing på 9,2 mill. kroner. Det er først og fremst resultatenhet 760 Helse og rehabilitering, 770 Sosialtjenesten og 918 Fellesutgifter som bidrar til det positive resultatet.. Årsregnskap 2007 Side 15 av 124

16 Kommentarer til regnskapet De største overskridelsene er knyttet til barnevernstjenester, idrett, park og friområder, samt boligtjenesten for funksjonshemmede. Det er imidlertid en rekke resultatenheter som ligger ganske nær budsjettert beløp. Når det gjelder kommentarer til budsjettavvikene for de enkelte resultatenheter vises til egen sak om årsevaluering. KONTANTBEHOLDNING OG LIKVIDITET. Siden inntektene ikke kommer inn i samme takt som utgiftene påløper, er det helt nødvendig for kommunen å ha en likviditetsreserve til dekning av løpende drift. Likviditetsreserven fungerer også i mange tilfeller som kortsiktig finansieringskilde for investeringer. En god likviditetsreserve er derfor av stor betydning for den kommunale virksomhet. Likviditetsanalyse (mill. kroner) Omløpsmidler 1 305, , , ,0 - Fondsmidler , , , ,7 Sum omløpsmidler - fondsmidler 296,1 272,3 319,5 339,3 Kortsiktig gjeld 273,9 235,6 265,2 289,6 + Ubrukte lånemidler 144,3 92,3 30,6 60,3 + Akkumulert overskudd/underskudd -70,0-26,0 59,7 17,9 Sum kortsiktig gjeld 348,2 301,9 355,5 367,8 Likviditetsreserve -52,1-29,6-36,0-28,3 Dekningsgrad 85 % 90 % 90 % 92 % Kommunens langsiktige likviditetsreserve er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktige forpliktelser korrigert for bundne midler, dvs. fondsmidler, ubrukte lånemidler og overskudd/underskudd. Likviditetsreserven er tidligere avsatte midler for å øke kommunens likviditet og betalingsevne og kalles ofte stamlikviditet. I hele perioden har stamlikviditet vært negativ. Likviditetsreserven står som egenkapital i balanseregnskapet under konto og Bedringen i likviditetsreserven i de siste årene skyldes at det er forskuttert mindre til investeringsprosjekter enn tilfelle var tidligere. Lån av likviditetsreserven har endret seg slik: mill. kroner Lån av likviditetsreserven 34,4 18,7 17,6 10,5 Likviditetsanalysen ovenfor viser utviklingen i en del nøkkeltall for likviditeten over en 4-års periode basert på tall fra balanseregnskapet pr Tallene gir en indikasjon på størrelsen av likvide midler og hvor følsom likviditeten er for endringer i fondskapitalen og ubrukte lånemidler. Nøkkeltallene gir imidlertid ikke alene en indikasjon på om kommunes likviditetssituasjon. Det kan derfor være av interesse å se på hvordan beholdningen av likvide midler har endret seg i løpet av året. Årsregnskap 2007 Side 16 av 124

17 Kommentarer til regnskapet Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Kasse og bankinnskudd Obligasjoner Rentefond Aksjefond Aksjer Hedgefond Eiendomsfond Sum likvide midler Primæroppgavefondet Skattetrekkskonto Netto beholdning Beholdningen av likvide midler er korrigert for kapitalen som ligger i Primæroppgavefondet og avsatt skattetrekk. Kommunens beholdning av likvide midler har gjennom hele 2007 vært meget bra. Det skyldes at hele regnskapsunderskuddet for 2002 når er tilbakeført til kontantbeholdningen. Samtidig ligger det gjennom hele året betydelige beløp i ubrukte lånemidler i kontantbeholdningen og midler som er utgiftsført i regnskapet, men ennå ikke betalt (kortsiktig gjeld). Eksempel på det siste er opparbeidet feriepenger som utgiftsføres hver måned mot kortsiktig gjeld og utbetales i juni måned året etter. Størrelsen på ubrukte lånemidler er avhengig av investeringsaktiviteten og tidspunktet for nye låneopptak. Rutinen er at løpende utgiftene i investeringsregnskapet blir forskuttert over driftskontoen og finansiert i regnskapet 2-3 ganger i løpet av året. Størrelsen på ubrukte lånemidler er derfor ikke riktig i periodene mellom hver finansiering. KOMMUNENS FONDSKAPITAL. Fond er avsetninger kommunen har foretatt i tidligere regnskapsår eller i regnskapsåret til egenfinansiering av investerings- eller spesielle driftsformål i senere år. Fondsmidlene kan også brukes til midlertidig styrking av likviditetsreserven i perioder med stram likviditet. Endring av fondskapitalen i løpet av 2007: mill. kroner AVSETNING BRUK Disposisjonsfond 156,6 67,0-37,5 186,1 Bundet driftsfond 56,9 25,2-23,1 59,0 Ubundet investeringsfond 865,4 41,7-64,4 842,7 Bundne investeringsfond 7,4 10,2-0,7 16,9 SUM FONDSKAPITAL 1 086,3 144,1-125, ,7 Disposisjonsfondet. Disposisjonsfondet kan brukes til finansiering av utgifter både i drifts- og kapitalregnskapet. Pr er fondskapitalen på kr ,- hvorav kr ,- er til fri disposisjon når en ser bort fra den del av fondet som er knyttet opp mot Primæroppgavefondet. Det er avsatt kr ,-. Av dette beløpet gjelder 59,6 mill. kroner regnskapsoverskuddet for 2006 som i sin helhet ble avsatt til Disposisjonsfondet ved behandling av regnskapssaken i kommunestyret. Spesifikasjon av Disposisjonsfondet: Årsregnskap 2007 Side 17 av 124

18 Kommentarer til regnskapet Avsatt til investeringer Avsatt til drift Til fri disposisjon SUM POF - omklassifisering POF - prisregulering POF - buffer POF - erstatning Marius brygge POF - tilskudd til Arena POF - egenkapitalinnskudd KLP Vedlikehold av kirker og kulturbygg Steingt Tilskudd Brunla Tennishall Nalumstranda SUM POF Sum disposisjonsfond Bundne driftsfond Bundne driftsfond brukes stort sett til overføring av ubrukte øremerkede midler. I 2007 er det overført (inntektsført) 23,1 mill. kroner fra 2006 og overført (utgiftsført) 25,2 mill. kroner til Fondets kapital pr er på kr ,-. Ubundne investeringsfond. Kapitalinntekter som ikke er brukt til finansiering av utgifter i regnskapsåret avsettes til investeringsfondet og kan bare brukes til finansiering av utgifter i investeringsregnskapet. Ubundne investeringsfond var ved årets utgang på kr ,-, hvorav kr ,- er til fri benyttelse. Spesifikasjon av fondskapitalen i kroner: Primæroppgavefondet Øremerket diverse investeringer Tomtefondet Til fri disposisjon Sum ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Fondet består av ubrukte øremerkede investeringsmidler. Pr var fondskapitalen på kr ,-. De største beløpene gjelder slamplan, tilfluktsrom og miljøfond-sva, samt en gave på 10 mill. kroner som kommunen fikk i 2007 til bygging av nytt kulturhus... LANGSIKTIG LÅNEGJELD Brutto lånegjeld pr , , , ,6 +Nye lån 257,5 181,4 108,8 210,0 -Avdrag/innfrielse -444,5-43,1-57,7-80,6 Brutto lånegjeld pr , , , ,0 -Utlån -160,5-181,2-182,3-182,9 Netto lånegjeld pr , , , ,1 Antall innbyggere Lånegjeld pr. innbygger i kr Etter de nye regler for behandling av pensjon i kommunale regnskapet skal brutto pensjonsforpliktelser føres inn i kommunen balanseregnskap som langsiktig gjeld. Dette har ført til en oppblåsing av balansen. Brutto lånegjeld i tabellen er lik langsiktig gjeld brutto pensjonsforpliktelser. Årsregnskap 2007 Side 18 av 124

19 Kommentarer til regnskapet I løpet av 2007 er kommunens brutto lånegjeld økt med 129,4 mill. kroner fra 1.364,5 mill. til 1.494,0 mill. kroner. Det er tatt opp 3 nye lån - 10 mill. kroner i Husbanken til videre utlån og 2 lån på til sammen 200 mill. kroner i Kommunalbanken til finansiering av investeringer vedtatt i budsjettet for 2006 og Ved utgangen av året lå det i kommunens likvide beholdning på 60,3 mill. kroner i ubrukte lånemidler, hvorav 7,8 mill. kroner i formidlingslån og 52,5 mill. kroner i finansieringslån. Kommunestyret vedtok i møte den , sak nr. 155/01 Reglement for finansforvatning i Larvik kommune. Tabellene nedenfor viser låneportefølje pr ekskl. formidlingslån sammenlignet med vedtatt strategi. Verdsettelsestidspunkt PORTEFØLJE Utestående gjeld Gjennomsnittlig rente pt 5,11 % Durasjon lån 0,76 Durasjon swap 1,73 FINANSSTRATEGI Durasjon 2, < DURASJON > 3.5 Rentebinding 2,78 Minimum Normal Maksimum Mindre enn 1år 36,61 % 30 % 40 % 50 % Mellom 1år og 3år 17,59 % 10 % 20 % 30 % Mellom 3år og 5år 26,27 % 15 % 25 % 35 % Mellom 5år og 10år 19,53 % 5 % 15 % 25 % Over 10år 0,00 % N/A N/A N/A Rente opp 1% Økning finanskostnader pr 31/12 - Økning fin.kostnader neste 12M Porteføljens normale posisjon betegnes som referanseportefølje. Referanseporteføljen skal ha en gjennomsnittlig bindingstid på 2,5 år. De tillatte avviksrammene medfører at låneporteføljens gjennomsnittlige bindingstid kan svinge mellom 1,5 år og 3,5 år. Lånegjelden pr har en gjennomsnittlig rentebinding på 2,78 år og ligger klart innenfor de rammer for bindingstid som er vedtatt i finansstrategien, men noe lavere bindingstiden enn ved begynnelsen av året. Lånerenten har vært stigende. Utviklingen i makrotall fra norsk økonomi gir et positivt men litt blandet bilde. Arbeidsmarkedet er stramt, investeringsaktiviteten og kredittveksten høy, mens inflasjonen har utviklet seg litt svakere enn ventet. De fleste finansanalytikere forventer har Norges bank vil øke styringsrenten en eller to ganger i 2008, men det ser ut som rentetoppen begynner å nærme seg. Larvik kommune har nå en forholdsvis stor andel av låneporteføljen med rentebinding over 5 år. Det innebærer at vi ikke lenger er så sårbar ved ytterligere økning av styringsrenten i Norges bank. Larvik kommune innvilger hvert år et ikke ubetydelig antall etableringslån som forvaltes av DnB NOR. Status pr for etableringslån er som følgende: Årsregnskap 2007 Side 19 av 124

20 Kommentarer til regnskapet Innlån husbankmidler Utlån husbankmidler Ubrukte lånemidler Differanse Det er nå en differanse på nesten 4,0 mill. kroner mellom innlån og utlån av husbankmidler. Alle etableringslån der pantsikkerheten er gått tapt ved tvangsauksjon eller frivillig salg av bolig, tilbakeføres kommunen fra banken å posteres på egen konto i balansen. I løpet av 2007 er lån uten pantsikkerhet redusert med 0,3 mill. kroner fra 2,6 til 2,3 mill. kroner. En stor del av denne lånemassen må anses som uerholdelig og bør avskrives i løpet av de nærmeste år. Dessuten har en del av lånetakerne kommet under gjeldsordningsloven som innebærer at den del av lånegjelden som ikke blir betalt i løpet av gjeldsordningsperioden skal ettergis. Det er foretatt avskrivninger på kr ,- i Årsregnskap 2007 Side 20 av 124

21 Hovedoversikter Hovedoversikter Årsregnskap 2007 Side 21 av 124

22 Hovedoversikter Regnskapsvedlegg 4 Økonomisk oversikt - Drift Regulert budsjett 2007 Opprinnelig budsjett 2007 Regnskap 2006 Tall i 1000 kroner Regnskap 2007 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Årsregnskap 2007 Side 22 av 124

23 Hovedoversikter Regnskapsvedlegg 5 Økonomisk oversikt - Investering Regulert budsjett 2007 Opprinnelig budsjett 2007 Regnskap 2006 Tall i 1000 kroner Regnskap 2007 INNTEKTER Salg driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter UTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekkede merforbruk Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponerte mindreforbruk Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum finansiering Udekket / Udisponert Årsregnskap 2007 Side 23 av 124

24 Hovedoversikter Vedlegg 4 C og D Anskaffelse og anvendelse av midler Tall i 1000 kroner Regnskap 2007 Regnskap 2006 ANSKAFFELSE AV MIDLER Inntekter driftsdel Inntekter investeringsdel Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler ANVENDELSE AV MIDLER Utgifter driftsdel Utgifter investeringsdel Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i arbeidskapital AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Avsetninger Bruk av avsetninger Til avsetning neste år Netto avsetninger Årsregnskap 2007 Side 24 av 124

25 Hovedoversikter Vedlegg 3 Balanseregnskapet Tall i 1000 kroner Regnskap 2007 Regnskap 2006 EIENDELER A. ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum anleggsmidler B. OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer Aksjer og andeler Sertifikater 0 0 Obligasjoner Kasse, postgiro, bankinnskudd Premieavvik Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD C. EGENKAPITAL Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk 0 0 Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 Udekket i investeringsregnskapet Likviditetsreserve Kapitalkonto Sum egenkapital D. GJELD LANGSIKTIG GJELD Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonslån Sertifikatlån 0 0 Andre lån Sum langsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld MEMORIAKONTI: Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene Sum memoriakonti 0 0 Årsregnskap 2007 Side 25 av 124