SPOR AV HIMMEL SMAK AV JORD

Transkript

1 SPOR AV HIMMEL SMAK AV JORD

2 «Nei, du er ikke hysterisk, det er bare kroppen som passer på deg!»

3

4 4 Hvordan møte og forstå pasienter med relasjonstraumer?

5 5 Når alt er prøvd I alle helseforetak finnes pasienter som forblir dårlig fungerende til tross for våre forsøk på å hjelpe Noen av disse er i lange perioder, kanskje år på akuttavdelinger, distriktpsykiatriske døgnavdelinger eller psykoseavdelinger Deres indre liv er preget av en intens frykt for å gå i oppløsning eller bli oppslukt av altomfattende tomhet og evig smerte «Pasienten er blitt et problem»

6 6 Når alt er prøvd fort. Viken senter er min siste sjanse eller siste utvei Det siste halmstrået Ingenting av det jeg har prøvd før hjelper eller virker Jeg blir nok en behandler pasienten får uten å ane hvilket nummer i rekken År med psykisk smerte og behandling som har hatt lite/ingen effekt Pasientens motivasjon og tro på at det finnes noe som kan nytte er avstumpet

7 7 Når alt er prøvd fort. Totalt sett får vi gode tilbakemeldinger fra pasientene De kan sette ord på hva som har virket, nemlig tydelighet og bli sett og forstått Vi er blitt gode på å se hva de trenger, se den mentale og emosjonelle kapasitet/spenst Legge listen lavt Veiledning til samarbeidende behandlende terapeuter er viktig Hver eneste «vær så god neste» krever vilje og energi

8 8 Traumeforståelse Hva er god medisin mot skjevutvikling i hjernen? Først og fremt finne ut hvor alvorlig det er Så riktig behandling til riktig tid og rett sted (nivå) Kompetanse til å utrede årsakene til pasientens problemer samt evne til å sette inn fleksible tiltak Diagnoser er uten særlig verdi uten kompetent utredning og uten tett samarbeid med pasienten

9 9 Vi begynner å bli Gode på kunnskap om traumebehandling Traumeutredning særdeles Vi bruker mye tid på å få kontakt med henviser Hvem skal følge opp? I værste fall direkte skadelig for pasienten å sette i gang behandling uten kontakt med henvisere Behov for individuell tilrettelegging Pasienten er forskjellig avhengig av traumets karakter, derfor viktig med diagnostisering

10 Forekomst av komplekse traumer Studien Adverse Childhood Experiences (ACE) i San Diego kartla krenkende barndomserfaringer som: fysiske og seksuelle overgrep, familievold, fysisk og emosjonell omsorgssvikt i en normalpopulasjon I deres utvalg på over voksne hadde 50% opplevd en eller flere belastninger av denne typen 10

11 Forekomst av komplekse traumer I Norge viser NOVAs undersøkelse at 11 % av norske ungdommer i løpet av oppveksten har opplevd grove seksuelle overgrep 8% har opplevd grov vold fra en forelder Andre kartlegginger viser at minst norske barn lever med rusmisbrukende foreldre Minst lever med foreldre med alvorlig psykisk lidelse 11

12 Traumatiske hendelser virker inn på barns utvikling og fungering Barn som har opplevd seksuelle overgrep/vold eller har vært vitne til det, kan utvikle mange ulike symptomer Det er stadig større anerkjennelse for at mange av symptomene faller inn under kriteriene for PTSD. Studier viser at ca 50% utvikler denne lidelsen I tillegg er langtidskonsekvensene alarmerende i form av depresjon, ulike angstlidelser, lavt selvbilde,- 9 år etter avdekking

13 Hva er PTSD? A Traumatisk hendelse Stressor B Gjenopplevelser C Unngåelse D Økt fysiologisk respons 13

14 Fight (slåss) 14

15 Flight (flykte) 15

16 Freeze (stivne) 16

17 Komplekse PTSD symptomer Problemer med å regulerere følelsene Dissosiasjon (Kobler ut, evt mister tiden) Kroppslige problemer (fremmed, nummen, smerter) Negative endringer i selvbildet, selvfølelsen 17

18 Andre problemer ved komplekse PTSD Mellommenneskelig sårbarhet,- ikke for nær ikke for fjern Problemer med å trøste seg selv Seksuelle problemer, identitetsproblemer Kronisk opplevelse av skam- og skyldfølelse, ansvar og dårlig samvittighet Endringer i opplevelsen av overgriper - Integrering av hans/hennes meningssystem 18

19 Tilleggslidelser Depressive lidelser Flere andre angstlidelser (panikklidelse, sosial fobi, generalisert angstlidelse, tvangslidelse) Rusmiddelproblemer/avhengighet Spiseproblemer/forstyrrelse Personlighetsforstyrrelser Somatoforme lidelser (kropplige plager) 19

20 Toleransevinduet Stor forskjell på hvordan nervesystemet vårt reagerer på faresignaler Ved over og underaktivering vil vi lett oppdage tegn på utrygghet og reagere fort Lettere for å feiltolke situasjoner som egentlig ikke er farlige Når du er i optimalt område av toleransevinduet kan du tenke klart og lære nye ting Du kan kjenne følelsene dine og tåle dem bra

21 2 1

22 2 2

23 Toleransevinduet fort. Mennesker med traumelidelser har ofte vanskeligheter med å være i toleransevinduet Det lite til av stress, følelser eller vansker for at de aktiveres Å gjenkjenne reaksjoner, kan lære å komme tilbake til her og nå

24 Toleransevinduet fort. Hyperaktivering - for overveldet - ikke tid til å tenke grundig - som regel uten kontroll, eks. redsel, sinne, klarer ikke tenke klart

25 Toleransevinduet fort. Hypoaktivering - ikke alltid mulig å flykte fra/kjempe - overveldet, vi blir nesten handlingslammet - kan bli fastlåst, tom for følelser og tanker, miste kontakt med egen kropp - kan få lav bevissthet, hukommelse - kan bli passiv, forsvinne i tid, ut i dissosiasjon

26 Toleransevinduet fort. Det optimale området - aktiveringen er passelig - kan reflektere og håndtere situasjonen godt - kan merke sine følelser og kroppslige opplevelser - ofte et smalere optimalt område hos mennesker med traumelidelser

27

28 Den tredelte hjerne 28

29 Hjernestammen, instinkthjernen, overlevelseshjernen Hos mennesker er den som regel ferdig utviklet i løpet av første leveår. Den ivaretar alle de automatiske prosessene som foregår i kroppen, blant annet pust, balanse, hjerterytme og temperaturregulering. Den reagerer instinktivt og impulsivt: KAMP FLUKT FREEZE - NUMMENHET 29

30 Følelseshjernen. GLEDE, SORG, REDSEL, SKAM, SKYLD Viktig forbindelse mellom instinkthjerne/overlevelseshjerne og tenkehjerne Et viktig område i denne delen av hjernen heter Amygdala: ALARM 30

31 Tenkehjernen ANALYSERE - TENKE BEVISST PLANLEGGE - FORSTÅ - SPRÅK Utvikler seg helt inn i voksenlivet. 31

32 Mestringsplan Hensikt: Utarbeide mestringsstrategier som kan hjelpe pasienten når det oppstår krevende situasjoner og utfordringer. Mål: Symptomreduksjon og økt mestringsfølelse

33 Hvis ting blir vanskelig, så kan jeg. 1. Skriv i loggbok 2. Ha en ting som du kan ta/holde på 3. Stabiliserings - og pusteøvelser 4. Gå tur 5. Hør på musikk 6. Drikke noe varmt 7. Gå i miljøet 8. Tegne 9. Ta en varm dusj/bad 10.Snakk til deg selv

34 34 Stabiliseringsmetoder

35 Trygghet er prioritet nr 1 35

36 Arbeidsalliansen - Vi begynner med møtet mellom to mennesker - Iakta deg selv, vær bevisst på ditt eget utseende - Har du tenkt over din klesstil? - Så til ditt kontor, hva har du av inntrykk/bilder der? - Spør hvor personen vil sitte? - Spør hva hun/han trenger for å sitte i valgte stol 36

37 Arbeidsalliansen fort. - Hvordan har vedkommende plassert seg ift døra? Spør - Hvordan er plasseringen mellom deg og han/hun? Spør, utfør!!! - Gi konkret info om hva som skal skje - Pass på å ikke gi for mye info, bruk av lange setninger på en gang - Spør, fikk du tak i det vi snakket om? Kan du gjenta litt? 37

38 Arbeidsalliansen fort. Gi personen en pute/annet å holde i hvis nødvendig, ta med bamsen, dukka, en sten osv Bruk groundingsøvelser 38

39 Arbeidsalliansen fort. Fokus på her og nå, hva skjer med deg nå? Lær personen stopp teknikk Pusteøvelse i firkant 39

40 Arbeidsalliansen fort. En, to, tre pusteøvelsen Visualiseringsøvelsen, se deg rundt, fokus på tre ting i rommet Sjekk at vedkommende kan holde tosidig oppmerksomhet Be dem si ditt navn og hva de ser i rommet 40

41 Søvnstabilisering - Kartlegg søvnmønster - Hvor sover personen? - Ser personen voldelige filmer før leggetid? Rutiner før leggetid: - roe ned - varm kopp te eller annen varm drikke 41

42 Søvnstabilisering fort. - Ta en varm dusj- fokus på her og nå - Et varmt fotbad - En varmeflaske/pute - Lag soverommet til et komfortabelt rom - Gå inn og ut av soverommet før leggetid - Kjenn etter om temperatur er riktig - Kjenn på sengklærne, se på senga di 42

43 Søvnstabilisering fort. - Re opp sengen, trekk inn pusten og lukt - Hva har du i soverommet? - Hvilke bilder henger på veggene? - Lag deg et «skatteskrin» eller finn frem et fint lite skrin du har GODE minner fra - Plasser det på nattbordet - I skrinet legger du tre ting som har med nåtiden å gjøre 43

44 Søvnstabilisering fort. - Når du våkner av mareritt, strekk ut hånda til skrinet, ta opp en ting, se på den og si: jeg er ikke i fortiden, jeg er her og nå, på mitt soverom!!! - Det som har skjedd meg, er over! Jeg er trygg! Min munn, min rygg, mine føtter osv er her og nå! Og de er mine 44

45 Søvnstabilisering fort. - Sett radioen på lav styrke, eller en cd med avslappende musikk - Ha på et svakt lys - Bruk lærte stabiliseringsøvelser når du ligger i senga - Snakk med din kjærest om dine problemer - Avklar den seksuelle delen 45

46 46 Fokus på her og nå - kroppsspråk Vi identifiser sammen med pasienten hvordan bein, armer og pust fungerer F eks hvordan pasienten stopper å puste når det kommer opp vanskelig følelser Hvordan pasienten kommuniserer i vage ord og vendinger Fokus på hvordan årsaker tillegges andre eller omgivelsene

47 47 Fokus på her og nåkroppsspråk,fort. Hvordan pasienten svitser fra tema til tema, ulogiske resonnement Hvordan pasienten gjennom disse handlingene vedlikeholder seg selv som et offer

48 Individual methods Feel the breath Location in the room Closeness to the door, sit with your back to the door, facing the door Regulate distance to the therapist Sit opposite or beside too each other looking out Talking about the gaze meaning/impact

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60 60

61 61

62 Anbefalt litteratur «Fra traumer til vonde minner» Om dissosiasjon og integrering. Inger Eggen; Universitetsforlaget «Traumerelatert dissosiasjon» Ferdighetstrening for pasienter og terapeuter. Suzette Boon, Kathy Steele og Onno van der Hart. «Den følsomme hjernen» Hjernens utvikling gjennom tilknytning og samhørighetsbånd, Susan Hart, Gyldendal forlag. «Traumebehandling - komplekse traumelidelser og dissosiasjon» Trine Anstorp og Kirsten Benum «Tilbake til NÅTID» Modum forlag

63 Anbefalt litteratur Dissosiasjon og relasjonstraumer Integrering av det splittede jeg (Anstorp, Benum og Jakobsen,2006). The Haunted self Structural Dissociation and the Treatment of Chronic Traumatization (van der Hart, Nijenhuis & Steele,2006). Trauma and the Body A sensorimotor approach to psychotherapy (Ogden, Minton & Pain, 2006). 63

64 Anbefalt litteratur Treating complex traumatic stress disorders : an evidencebased guide (Courtois & Ford,2009). Psychotherapy for Borderline Personality Disorder :mentalization-based treatment (Bateman & Fonagy,2004). Mentalization-based Treatment for Borderline Personality Disorder : a practical guide (Bateman & Fonagy,2006) Handbook of Mentalization-Based Treatment (Allen & Fonagy,2006). 64

65 Anbefalt litteratur Trauma and Recovery (Judith Lewis Herman,1992). Traumatic Dissociation Neurobiology and Treatment (Vermetten, Dorahy & Spiegel,2007). 65

66 Anbefalt litteratur Post-Traumatic Stress Disorder : Psychological and Biological Sequele Clinical Insights (Van Der Kolk 1984) Traumatic Stress : Effects of Overwhelming Experience on Mind, Body and Society ( Kolk,McFarlane, Weiseth,1999) 66

67 Anbefalt litteratur Mental health of refugee children : comparative study (Fazel & Stein, 2003). 67