Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet Kommunestyret

Transkript

1 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 2013/738 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: Driftsbudsjett 2014 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling 1. Vestnes kommunestyre vedtek driftsbudsjett for 2014 ned følgjande hovudtal (alle tal i 1000 kr): Inntekter Driftsinntekter eksterne Budsjett 2014 Skatt Rammeoverføring Vertskommunetilskott Momskompensasjon 0 Ressurskr. brukarar Eigedomsskatt Komp eldreutb/skule m.m Driftsinntekter Finansinntekter Kalkulatoriske renter Avkastning "kraftfondet" Utbytte VEAS Renteinntekter 0 Finansinntekter Sum eksterne inntekter

2 Utgifter Budsjett Sektor 2014 Politisk verksemd Sentraladm./serv.kt./fellesutg Grunnskule Barnehagar Kulturskulen, almen kultur og fritid Barne- og ungdomstenestene Helse, omsorg, velferd Bu- og habiliteringstenesta Eigedomsdrift Tekniske tenester Kjøp tenester Tremek Sum driftsutgifter Renter og avdrag Lønsoppgjer Sum totale utgifter Vestnes kommunestyre skriv ut eigedomsskatt etter 2 og 3 i Eigedomsskattelova. 3. I medhald av eigedomsskattelova 3 bokstav a skriv Vestnes kommunestyre ut eigedomsskatt for 2014 på alle faste eigedommar i heile kommunen. 4. Skattesatsen vert sett til 2,0 promille for alle eigedommar jfr. Eigedomsskattelova 11, 1. ledd og Det vert ikkje botnfrådrag for bustaddelen i bustadar og fritidsbustadar jfr. Eigedomsskattelova 11, 2. ledd. 6. Det vert 3 betalingsterminar jfr. Eigedomsskattelova Ved taksering og utskriving av eigedomsskatt nyttar Vestnes kommune gjeldande Eigedomsskattevedtekter med revideringar vedteke av Vestnes kommunestyre. 8. Vestnes kommunestyre fritek etter 7 i Eigedomsskattelova: a. Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagne kommunen, fylke eller staten. b. Eigedom som har historisk verde SAKSUTGREIING:

3 1. Innleiing Administrasjonssjefen legg med denne saka fram budsjettframlegg for Budsjettprosessen har vore nokolunde slik: Vi starta budsjettarbeidet med at administrasjonssjefen i formannskapsmøte , sak FSK 60/13, la fram ei skisse til korleis budsjettarbeidet kunne være i år. Formannskapet støtta dette. I same møte, sak FSK 61/13, vedtok formannskapet førebelse rammer for sektorane og rammer for inntektene i Utvida kommunestyremøte 3.september Vestnes kommune deltek i Effektiviseringsnettverk for Robek-kommunar. Dei som leiar nettverket møtte kommunestyret og alle leiarar i kommunen og kom m.a. med innspel på kva område vår kommune har drift som har eit meirforbruk i forhold til statens berekningar. Det var spesielt innan - barnehage, - skule - pleie- og omsorg alle dei store sektorane våre. Resten av september og oktober arbeidde administrasjonen med å utarbeide budsjettframlegg innanfor dei rammene formannskapet hadde sett. Kommunestyremøte 24.oktober - dialogmøte i forkant av ordinært kommunestyre. Administrasjonssjefen si leiargruppe, driftsleiarar og einskilde fagansvarlege møtte kommunestyret. Kommunestyret hadde på førehand fått utsendt skriftlege konsekvensvurderingar på sektorvis om budsjettsituasjonen, tiltak som må gjennomførast for å holde budsjettramma og evt. nye tiltak ein bør gjennomføre. I møtet vart det gitt munnleg presentasjon frå kvar sektor og kommunestyre fekk stille spørsmål. Dialogmøtet skal danne grunnlag for vidare politisk arbeid med budsjett og økonomiplan. 25. november behandlar formannskapet administrasjonssjefens framlegg til budsjett, og kjem med innstilling til kommunestyret. 12. desember vedtek kommunestyret budsjett for Førebelse budsjettrammer Reduksjon Formannskapet sette rammer 4,5 mill. kr Reduksjon statsbudsjett 2,6 mill. kr 7,1 mill. kr Når framlegg til statsbudsjettet vart lagt fram viste det seg at overføringane vart 2,6 mill. kr lavare enn rekna med når formannskapet i august behandla førebelse rammer for sektorane. Årsak til dette var nedgang i barnetal og eldre over 90 år. I tillegg er det kostnader som har auka og vi får nye kostnader vi ikkje har hatt før. Vi må difor redusere 2013 driftsnivået meir enn 7,1 mill. kr.

4 Framlegg til statsbudsjett 2014 Det er den avgåtte regjeringa til Stoltenberg som la fram første framlegg til statsbudsjett. Det er og dette som danner grunnlag for det budsjettframlegget administrasjonssjefen no legg fram. Den nye regjeringa til Solberg la fram sitt korrigerte framlegg 8. november. Av føreslåtte endringar som har virkning for kommunen nemner ein m.a.: Reduksjon i rammeoverføringa, og tilsvarande auke i nytt øyremerka tilskott til rusarbeid Redusert eigenandel for ufrivillig langtidsopphald i dobbeltrom på institusjon Kulturskuletilbud i skule eller SFO tida vert avvikla Frukt og grønt i skulen vert avvikla Opptrapping mot to barnehageopptak og reelt redusert maksimalpris i barnehagane er føreslått tatt vekk I tillegg er det fleire endringar som kan få konsekvens for kommunedrifta, dette får vi komme tilbake til etter kvart. Ingen av tiltaka vil, etter det administrasjonssjefen ser i dag, gje store endringar frå det som var signalisert i Stoltenbergregjeringa. Framlegg til statsbudsjett skal til behandling i Stortinget. Sidan det no ikkje er ei fleirtalsregjering må vi kanskje forvente at det også vert endringar frå det Solberg regjeringa har føreslått når Stortinget gjer sitt endelege vedtak. Administrasjonssjefen vil difor ikkje innarbeide dei føreslåtte endringane no. Vil kome tilbake med evt. endringar etter nyttår eller i rekneskapsrapport pr. 1. kvartal 2014.

5 2. Hovudoversikt Rekneskap Budsjett Budsjett Driftsinntekter Finansinntekter Sum eksterne inntekter Driftsutgifter, netto Renter og avdrag Avsatt lønsoppgjer Sum utgifter Etter fleire år med reduksjonar og sparetiltak er det vanskeleg å finne nye tiltak som er realistisk, gjev økonomisk utteljing og som er politisk akseptable å godta. I nokre år har vi saldert budsjettframlegga ved å redusere alle sektorar med ein viss prosent. I praksis er slike sparetiltak nesten umogeleg å klare. I budsjettframlegget for 2014 det det innarbeidd lite slike generelle reduksjonar. Reduksjonar som er gjort går på konkrete tiltak. Av reduksjonar som er innarbeidd i budsjettet nemner ein m.a. - nedlegging av ei avdeling på Ivartun, reduksjon på 6 institusjonsplassar - ikkje utbygging av den 8. avdelinga ved Helland barnehage slik som lagt opp til når formannskapet sette rammer i august. I staden må barnehagane ta inn 1 2 barn meir pr. avdeling utan å få auke personalressurs. - reduksjon i heimetenestene, m.a. gå frå 3 til 2 nattevakter. Her skal ein samarbeide med sjukeheimen slik at ein likevel får forsvarleg tilbod. Heimetenestene vil samla redusere med over 6 årsverk - i bu- og habiliteringstenestene er det netto reduksjon på 2 4 årsverk I tillegg føreset vi at det på hausten 2014 kan leggast ned ei bueining til. - pleie- og omsorg er gjort ytterlegare reduksjon på 1,0 mill. kr utan at vi pr. i dag har avklart korleis denne reduksjonen skal takast. - i skule er det ikkje avsatt ressurs til å dekke ekstra assistent til barn som har særlege behov grunna helse/sosiale forhold. Dette må skulane dekke innanfor eksisterande ramme. - reduksjon på 0,35 årsverk i servicekontor - i tillegg vert det holdt vakante stillingar i mange av sektorane

6 3. - Inntekter Hovudoversikt Rekneskap Budsjett Budsjettframlegg Driftsinntekter eksterne Skatt Rammeoverføring Vertskommunetilskott Momskompensasjon Ressurskr. brukarar Eigedomsskatt Komp eldreutb/skule m.m Driftsinntekter Finnansinntekter Kalkulatoriske renter Avkastning "kraftfondet" Utbytte VEAS Renteinntekter Finansinntekter Sum eksterne inntekter Inntektene aukar med ca. 4,8 %. Det er noko meir enn forventa kostnadsauken neste år, men likevel så lite at det er ikkje rom for mykje aktivitetsauke. Skatt- og rammeoverføring Skatteinntekter og rammeoverføring frå staten må vi sjå ilag då desse vert samordna. Dette grunna at Vestnes kommune har lågare skatteinntekter enn landsgjennomsnittet, og vert rekna som minsteinntektskommune. Dersom skatteinntektene vert mindre enn rekna med får vi kompensert delar av dette ved Auka rammeoverføring, og motsatt dersom skatteinntektene aukar meir enn landsgjennomsnittet. Auken i skatt- og rammeoverføring er 4,2 %. Dette er mindre enn fylkesgjennomsnittet som er 4,2 %. Skatt- og rammeoverføring vart 2,0 mill. kr mindre enn det vi rekna med når rammene vart sett av formannskapet i august. Grunnen til dette er at barn i aldersgruppa 6 15 år gjekk meir ned enn vi hadde rekna med og at antall eldre over 90 år vart redusert. Det skal dekke løns- og prisauke, endring i demografi og anna aktivitetsauke som er føresett i statsbudsjettet eller som kommunen sjølv har vedtatt.

7 Det vert budsjettert med følgjande inntekter: Statsbudsjett Adm. sjefs framlegg Rammetilskott 157,4 157,0 Skatt 162,3 166,0 Sum 319,7 323,0 Det er budsjettert med 3,3 mill. kr over det som er lagt til grunn i statsbudsjettet. Vertskommunetilskott I statsbudsjett for 2010 vart det vedtatt endring i tilskottsordninga. Det er årleg teljing av brukarar og reduksjon eit år etter. I tillegg vart det innført ein sikringsregel som går på at ingen kommune skal få større årleg reduksjon enn kr 300,- pr innbyggjar i kommunen. For Vestnes kommune betyr det årleg reduksjon på 2,0 mill. kr. Denne omlegginga er svært gunstig for vår kommune. Utan slik sikringsregel hadde vårt tilskott vore 16,0 mill. kr mindre. Rentekompensasjon Stortinget har vedteke fleire ordningar der kommunane får dekka renter og delvis avdrag på lån som er oppteke for å gjennomføre reformer og større tiltak Stortinget har vedteke. Rentekompensasjonen følgjer markedsrenta. I budsjettet har vi brukt 3,5 % rente både på låna våre og på den kompensasjonen vi får. Vert markedsrenta lågare i 2013, vil refusjonane verte mindre, og rentekostnaden vår også tilsvarande mindre. Vi budsjetterer med slik kompensasjon i 2013: 2014 Omsorgsbustadar Kyrkjebygg Skule, ekstra vedlikehald års reform skule Vestnes ressurssenter Avkastning kraftfondet Budsjettert med 6,0 mill. kr i avkastning av kraftfondet. Sum som er plassert der er pr. i dag ca 145,0 mill. kr. Det tilsvarar 4 % avkastning. Vi har ikkje lenger plassering i aksjeprodukt og med den plasseringa vi no har er dette ei realistisk avkastning.

8 Utbytte VEAS Budsjetterer med 6,0 mill. kr i utbytte. Det er tal som vi har fått oppgitt frå selskapet. Det er forventa eit godt økonomisk resultat i selskapet i 2013 som vil gje ekstra høgt utbytte i 2013 for å gå noko ned att i åra etter. Eigedomsskatt I framlegg til 2013 budsjett føreslo administrasjonssjefen at satsen for eigedomsskatt skulle aukast frå 2,0 til 2,1 promille. Dette tilsvara løns- og prisauke og var såleis ingen reell auke i eigedomsskatten. Dette ville gitt ei meirinntekt på kr ,- Kommunestyret gjekk ikkje inn for dette. Av den grunn vert det ikkje gjort framlegg om å auke satsen for eigedomsskatt i Budsjettert sum tilsvarar det vi får inn i Oppsummering inntekter: Inntektsanslaga er etter administrasjonssjefens vurdering strekt så høgt som mogeleg skal det kunne forsvarast å være realistisk budsjettering. Nedgang i barnetal og antall eldre over 90 år gjer at rammeoverføringane ikkje aukar så mykje som dei elles ville gjort. Det meste av inntektene er gitt i statsbudsjettet, og andre statlege overføringar. Kommunestyret har i utgangspunktet lite påvirkning på inntektene. Unnataket er størrelsen på eigedomsskatten der kommunestyre bestemmer promillesatsen.

9 Ressurskrevjande brukarar Frå 2004 vart det innført ei ny toppfinansieringsordning slik at kommunar med svært ressurskrevande brukarar skal få dekka meir av sine kostnader. Gjeldande for 2012 var at vi får dekka 80 % av lønskostnader som overstig ca. kr ,-. (Dersom det vert gitt anna tilskott til brukaren vert denne ramma auka tilsvarande) Brukarar over 67 år får vi ikkje dekka noko for. Vi har fått følgjande refusjonar siste åra ,2 mill. kr ,7 mill. kr ,2 mill. kr ,0 mill. kr 2013 (forventa) 19,0 mill. kr 2014 Budsjett 19,0 mill. kr Desse refusjonane har auka mykje siste åra. Det har samanheng med at vi har fått fleire brukarar og dei krev også meir ressurs enn tidlegare. Vi må sjå auken i desse inntektene i samanheng med tilsvarande auke i kostnadane spesielt innan og bu- og habiliteringstenesta dei siste åra. I framlegg til statsbudsjett som vart lagt fram av Stoltenberg regjeringa er det føreslått at tilskottet til ressurskrevjande brukarar skal reduserast frå 80 % til 77,5 %. Også tilbakevirkande kraft for Dette verkar kanskje ikkje så mykje, men det utgjer over kr ,- i tapte inntekter for vår kommune. KS både sentralt og lokalt har reagert sterkt på dette framlegget og vil komme med innspel for å prøve å få det omgjort. Vi kan håpe at den nye regjeringa ikkje gjennomfører dette framlegget. Starter ein først med å svekke ordninga som er så viktig, spesielt for småkommunane, er administrasjonssjefen redd for at det kan føre til ytterlegare reduksjonar seinare år.

10 4. - Driftsutgifter Driftsutgiftene er utarbeidd med grunnlag i dagens drift, korrigert for løns- og prisauke, politiske signal og sparetiltak ein har måtte lagt inn for å få økonomisk balanse. Driftsbudsjett er fordelt slik: Rekneskap Budsjett Budsjett Sektor Endring Politisk verksemd ,5 Sentraladm./serv.kt./fellesutg ,9 Grunnskule ,2 Barnehagar ,7 Kulturskulen, almen kultur og fritid ,9 Barne- og ungdomstenestene ,9 Helse, omsorg, velferd ,7 Bu- og habiliteringstenesta ,3 Eigedomsdrift Tekniske tenester ,0 Kjøp tenester Tremek ,5 Sum driftsutgifter ,0 Renter og avdrag ,5 Lønsoppgjer Sum totale utgifter ,7 Samla netto budsjett aukar med 16,7 mill. kr eller 3,7 %. Dette tilsvarar om lag løns- og prisauke siste år. Driftsbudsjettet som er fordelt på driftseiningane er på 426,2 mill. kr, ein auke på berre 1,0 % frå Det er mindre enn løns- og prisauken siste år. Det er spesielt Bu- og habiliteringstenestene som har stor reduksjon. Der er det redusert med 6 8 årsverk, og det er i tillegg lagt inn ein ytterlegare forventa reduksjon grunna reduksjon i ant. brukarar innanfor ansvarsreforma. Elles varierer endringane frå sektor til sektor, viser her til meir detaljert informasjon seinare i saka. Renteutgiftene aukar i 2014, då fastrenta vi har aukar frå 3,5 % til 4,6 % frå I tillegg er det avsatt 10,0 mill. kr til lønsauke i 2014.

11 Sektorane sin andel av budsjettet er som følgjer: Budsjett Andel Sektor 2014 i % Politisk verksemd ,2 Sentraladm./serv.kt./fellesutg ,9 Grunnskule ,6 Barnehagar ,7 Kulturskulen, almen kultur og fritid ,0 Barne- og ungdomstenestene ,8 Helse, omsorg, velferd ,4 Bu- og habiliteringstenesta ,0 Eigedomsdrift ,2 Tekniske tenester ,5 Kjøp tenester Tremek ,6 Sum driftsutgifter Prosentandel 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Politisk verksemd Sentraladm./serv.kt./fellesutg Driftsutgifter 2014 Grunnskule Barnehagar Kulturskulen, almen kultur og fritid Barne- og ungdomstenestene Helse, omsorg, velferd Bu- og habiliteringstenesta Ei gedomsdrift Tekniske tenester Kjøp tenester Tremek Helse, omsorg og velferd er den største sektoren med vel 31 % av budsjettramma tett fulgt av Bu- og habiliteringstenesta med knapt 25 %. Desse sektorane er det vi kan seie er helse- og sosialsektoren og dei bruker 56 % av budsjettet. At dei bruker så stor del har sjølvsagt også samanheng med at vi er vertskommune. Grunnskuledrift og barnehage er dei andre store sektorane, til saman over 25 %. Dei store sektorane som er nemnt ovanfor disponerer nesten 82 % av budsjettramma. Resten av sektorane er små i denne samanheng. Dette er også grunnen til at når vi må redusere driftsrammene så er det alltid helse- og omsorg, skule og barnehage som vert nemnt først. Det er her størstedelen av budsjettet ligg og skal ein redusere må desse sektorane ta det meste.

12 Avsatt til lønsoppggjer Det er budsjettert med lønsregulativ gjeldande pr , lønsoverheng for dei fleste gruppene er såleis medrekna i budsjetta til driftseiningane. Unnatak er lønstillegg i 2013 for arbeidstakarar i kap 5 (hovudsak ingeniørar) alle driftsleiarar og leiargruppa Desse forhandlingane var ikkje avslutta når budsjettframlegget vart utarbeidd, og må difor dekkast av avsatt sum til lønsoppgjer (sjå nedanfor). Det utgjer anslagsvis 1,0 mill. kr. Lønsoverheng frå 2012 til 2013 var iflg KS ca. 2,8 %. Dette var unormalt mykje og hadde samanheng med at det var eit rimeleg høgt lønstillegg i 2012 og ein del av dette med virkning først seint på året. Lønsoppgjer 2013 var eit mellomoppgjer og med stort overheng vart det relativt små tillegg i I 2014 er det hovudoppgjer og det gjev til vanleg høgre tillegg, det er også litt lønsoverheng frå i år. Sjølv om det er lita prisstigning så reknar administrasjonssjefen med at det vert relativt høge lønstillegg i Det er avsatt 10,0 mill. kr til å dekke ekstra lønskostnader som ikkje er innarbeidd i sektorane sine budsjett. Dette skal dekke rest lønsoppgjer for 2013 og i tillegg lønstillegg i Avsatt sum kan dekke eit tillegg på 3,8 % frå Avsatt sum er nok i underkant av det som er realistisk å forvente at lønstillegga i 2014 vert. Renter og avdrag Innleiing Renter og avdrag utgjer ein vesentleg del av kommunen sine utgifter. Renta har variert mykje siste 10 åra, og før vi gjekk inn på fastrenteavtale på delar av låna våre endra kommunen sine renteutgifter seg i takt med dette. Nemner at vi i 2005 betalte 7,3 mill. kr i renter, og i ,5 mill. kr. Det meste av auken skuldast auke i rentesatsen. For å motverke desse store svingingane inngjekk vi i mars 2009 fast rente på 250 mill. kr av låna våre, tid 5 år. Avtalen vart forlenga våren 2011, og vi har no fastrente fram til Rentesats Rentevilkåra er som følgjer: Fram til ,52 % Frå ,6 % Resten av låna har flytande rente.

13 Lånegjeld Lånegjelda pr var 399,8 mill. kr. Lånegjelda var kr ,- pr. innbyggar. Det er under fylkesgjennomsnittet, kr ,-, men godt over landsgjennomsnitt som er kr ,-. Tidlegare hadde vi lånegjeld langt over fylkesgjennomsnittet, men grunna fleire år med etter høva låge investeringar har dette no endra seg. Sum budsjetterte renter og avdrag Rekneskap Budsjett Budsjett Renter Avdrag Sum Samla vert det budsjettert med 32,0 mill. kr i renter og avdrag. Dette er ein auke på 2,5 mill. kr frå årets budsjett. Dette har direkte samanheng med at rentesatsen på fastrentelåna våre aukar. Gjennomsnittleg avdragstid er ca. 27 år, maksimalt av det vi kan ha. Vi får dekka renter og delvis avdrag for ca. 65,0 mill. kr av lånegjelda vår. Det er kompensasjon for ymse statlege tiltakspakkar innan eldreomsorg, skule, kyrkje. I tillegg gjeld om lag same sum låneopptak til kloakkutbygging, utleigehus m.m. der gebyr og husleigeinntekter dekker kapitalkostnadane.

14 Pensjonspremie Premieavvik For ein del år tilbake vart det vedtatt ny forskrift for føring av pensjonspremie. Tanken var at pensjonskostnadane skulle utjamnast og ikkje bli så stor skilnadar frå år til år. Stikkord her er premieavvik. I praksis skulle ein i år med høg pensjonspremie kunne overføre noko av premien til fordeling dei neste 15 år (10 år frå 2013) premieavvik. Størrelsen på premieavviket varierer svært mykje frå år til år. Siste åra har har netto premieavvik vore som følgjer: 2008 kr , kr 78, kr , kr 531, kr , kr , Prognose kr ,- Dette er kostnader som er påløpt og betalt, men ikkje utgiftsført i kommunerekneskapen. Vi skyv problema føre oss og utsett utgiftsføringa til seinare år. Tanken med denne ordninga var kanskje god, men den har slett ikkje fungert slik som tenkt. I praksis har den ført til at store pensjonskostnader som kommunane har betalt, enno ikkje er utgiftsført i kommunerekneskapen. Det er utsett til seinare år. Vestnes kommune hadde bokført i balanserekneskapen eit premieavvik på 45,3 mill. kr. Ved utgangen av 2013 vil vi ha over 50,0 mill. kr i premieavvik. Dette er pensjonspremie som vi har betalt men enno ikkje utgiftsført. Dette må utgiftsførast i åra som kjem i tillegg til årleg pensjonspremie. Pensjonskostnaden kjem til å auke kraftig i åra framover. Dette vert ei økonomisk svært stor ekstrabelastning. I tillegg til at dette vert ein stor ekstra kostnad i kommande år, er det også belastning for likviditeten til kommunen. Vi har måtte ta opp kassekreditt for å dekke innbetaling av premieavviket. Ved inngangen til 2013 hadde vi 55,8 mill. kr i kassekreditt. Pensjonspremie 2014 Det er budsjettert med at at det vert utgiftsført 15 % pensjonspremie. Det er forventa at pensjonskostnaden (det vi utgiftsfører) vil auke med 12 % i 2014

15 5.0 - Kommentarar til sektorane sine budsjett 5.1 Politisk styring Regnskap Budsjett Budsjettframlegg Utgifter Inntekter Netto Ordførar Politiske styringsorgan Politisk støttefunksjon Overformynderiet Kommunalt næringsfond Tiltaksarbeid Reiselivsretta verksemd Beredskap Kontrollutval og Revisjon Politisk styring Overformynderiet er overført til Fylkesmannen frå Tilskott til Vestnes næringsforum har ikkje vore justert for løns- og prisauke, foreslått at det skjer no. Tilskottet aukar frå kr ,- til kr ,-. Kontrollutvalgsekretæriatet for Romsdal utvidar frå 1 til 2 årsverk. Dette aukar vår andel av kostnaden frå ,- i 2013 til vel kr ,- i Sentraladministrasjonen Her vert budsjettert utgiftene til sentraladministrasjon, servicekontor og fellesutgifter. Sistnemnde er for ein stor del kostnader som gjeld heile kommunen også til driftseiningane utanfor kommunehuset, m.a. mykje datautgifter, telefon. Regnskap Budsjett Budsjettframlegg Utgifter Inntekter Netto Administrasjonssjefen Plansaksbehandling Rekneskap Skatt Løn Personal IKT Plan og bygning Planlegging utbyggingsomr Folkehelsekoordinator Landbruksoppgåver Kommunalt viltfond Servicekontor Asylsøkere Sentraladministrasjonen Fellesutgifter Utgifter hovudtillitsvalt Hovudverneombud Bedriftshelseteneste Lærlingar IKT-ROR samarbeid IKT felles drift Fellesutgifter Sum

16 Årsverk Endring Ansvar Ordførar, varaordf ,2 1,2 1,2 0,2 Administrasjonssjef 7,1 6,5 6,5 7,2 6,2 6,2-0,9 Plansakbehandling 0,88 0,6 0,6 0,5 1,5 1,5 0,62 Rekneskap Løn 2 2 1,5 1,5 1,5 1,5-0,5 Personal IKT Plan- og bygning 1,4 1,2 1,4 2,2 2,8 2,8 1,4 Landbruk 1,6 1,6 1,6 1, ,4 20,98 19,9 19,6 21,2 22,2 22,2 1,22 Bemanninga på byggjesakbehandling, planlegging og landbruk vart auka i løpet av Stilling som kommunalsjef/fagsjef for helse, pleie- og omsorg I administrasjonen er det i dag kommunalsjef for skule og fagansvarleg for barnehage. Det er ikkje eiga stilling som har ansvar for helse, pleie- og omsorg. Dette er den største sektoren i kommunen og også her det kanskje vil skje størst driftsendringar i kommande år. Administrasjonssjefen ser eit sterkt behov for å ha eigen kommunalsjef/fagsjef for dette området og vil i løpet av våren 2014 legge fram eiga sak om dette. Driftsleiarane innanfor helse- og omsorg har også sterkt understreka behovet for slik stilling, seinast i dialogmøte med kommunestyret. Innan denne sektoren vil det vere eit aukande behov for å tenkje strategi i forhold til interkommunalt samarbeid. Samhandlingsreforma stiller krav som det mest sannsynleg vil vere vanskeleg for ei kommune på Vestnes sin storleik å makte åleine.

17 5.3 Grunnskule Regnskap Budsjett Budsjettframlegg Utgifter Inntekter Netto Fiksdal skule Tomrefjord skule Helland skule Tresfjord skule Fellesutgifter grunnskulen Tøndergård skule Sum undervisning Netto budsjettramme aukar med nesten 0,9 mill. kr, eller 1,2 %. Dette er noko mindre enn lønsauken. Grunnen til det er at elevtalet går ned. Korrigert for nedgang i barnetal så ligg budsjettet for grunnskulen på same nivå som budsjett for i år. Men det er verdt å merke seg at grunnskulen, i alle fall eit par av dei, ser ut til å ha vanskar med å halde budsjettrammene i år. Budsjett 2014 er nok difor lågare enn forventa forbruk i Budsjettet til skulane er svært stramt, og etter administrasjonssjefens vurdering, på grensa til det ein kan hevde er realistisk. Nokon av driftsleiarane peikar også i sine kommentarar at ein ikkje vil klare å holde tildelt budsjett. Det er ikkje avsatt midlar til å dekke ekstraressurs for assistentar til barn med særlege behov grunna helse/sosiale forhold. Dette er ei klar innstramming i forhold til tidlegare år når det har vore avsatt slik ressurs tilsvarande 1,5-2 årsverk. Skulane må no dekke det innafor eksisterande budsjett. Ut over det er det ikkje gjort større endringar enn for Viser elles til dokument som vart utsendt til kommunestyre til dialogmøte 24. oktober 2013, der det er kommentert nærare kva konsekvens tildelt budsjettramme kan få på skulane. Administrasjonssjefen vil understreke at det er svært vanskeleg å få til budsjett for grunnskulen som er realistisk innanfor dei rammene som er sett. Det vert og stilt spørsmål ved om budsjettet gjev rom for ei drift som er fagleg forsvarleg, og det gjev lite rom for nyutvikling. Barnetal i grunnskulen vil gå ytterlegare ned i kommande år. Om nokre få tal er elevtalet under 750, fordelt på 5 skular. Budsjettrammene må også reduserast dersom ein ikkje skal ta frå andre sektorar. For å få både fagleg og økonomisk rammer for grunnskuledrifta som er forsvarlege bør skulestrukturen snarast vurderast på ny. Alternativet er at dei økonomiske rammene må aukast mykje. Dette er ei politisk prioritering ein må gjere i god tid før vi startar med budsjettarbeidet for 2015.

18 Det er og ei utfordring for grunnskulen å møte den aukande elevgruppa med framandspråklege elevar. I Vestnes er det ei stor arbeidsinnvandring samanlikna med andre kommunar i Romsdals- regionen. Helland og Tomrefjord skule mottek dei fleste av desse elevane. Kommunen får ikkje eigne økonomiske overføringar for denne elevgruppa. Det er berre elevar på asylmottaket kommunen får ekstra overføringar for i dag. Utbygging av nye bustadfelt i sentrum av kommunen vil vere med å auke behovet for ei snarleg utbygging av Helland skule. Det er derfor viktig at ein no kjem i gong med planlegginga av arbeidet med å utvide Helland skule. Rammetimar Når vi fordeler budsjett på skulane vert det rekna ut kor mange rammetimar kvar skule skal ha, og budsjett til løn fordelt etter det. I snitt reknar vi med at kvar rammetime kostar kr ,-pr. år. I snitt vert det lærartimar neste år. Til samanlikning kan ein nemne at det skuleåret 2006/2007 var lærartimar. Det er ein reduksjon på rundt 20 lærarårsverk. Negangen skuldast nok både redusert elevtal, men også generelt strammare budsjett. Dei minste skulane har mest lærartimar pr. elev. Lønskostnaden utgjer største delen av utgiftene på skulane. Kostnad pr. elev vert då også størst på dei minste skulane. Rammetimane 2014 er fordelt slik: Antall timar Andel Elevtimar ,0 Spesialundervisning ,7 Framanspråkleg 38 2,2 Tidsressurspott 50 2,9 Administrasjon 139 8,2 Seniortiltak over 55 år 67 3,9 Sum rammetimar ,0 Av tildelte rammetimar går vel 230 til spesialundervisning, dvs. over 13,7 %. 67 timar vert brukt til seniortiltak for lærarar over 55 år, kostnad minst 1,6 mill. kr. Elevar og klassetal Elevtal Snitt elevtal Fiksdal 47,5 39,5 41,1 47,5 Tomrefjord 269,8 258,5 247,1 238,3 Helland 374,7 377,6 392,3 389,3 Tresfjord 124,2 81,5 45,4 42,1 Sum 816,2 757,1 725,9 717,2 I tillegg har Vike montessorriskule ca 50 elevar. Vi skal ikkje så mange år tilbake for at det var over 1000 elevar i grunnskulen i Vestnes. Dei siste åra har elevtalet minka kvart år, og det vil også fortsette dei kommande år. Årsak til nedgangen er at fødselskulla har minka mykje.

19 Klassetal Snitt klassetal Fiksdal ,4 Tomrefjord 15 12,6 11,4 11,4 Helland 20 19,4 19,4 19 Tresfjord 7 5,3 4 3,6 Sum 45 40,3 37,8 37,4 Klassetalet har gått ned kvart år, og har sjølvsagt samanheng med at elevtalet er redusert, men og at ungdomsskuleelevane frå Tresfjord no går på Helland. Snitt elevtalet pr. klasse har også auka frå om lag 18 elevar til 19 elevar. Gruppestørrelsen i Vestnes-skulane er om lag som snittet i Møre og Romsdal og litt mindre enn landsgjennomsnitt. Lærarårsverk Lærarar Snitt timetal Endring Fiksdal 155,9 126,4 135,8 146,8 11,0 Tomrefjord 689,2 572,6 555,0 551,7-3,3 Helland 894,9 820,8 857,4 853,7-3,7 Tresfjord 372,9 255,5 165,1 146,6-18,5 Sum 2112,9 1775,3 1713,3 1698,8-14,5 Timetalet i grunnskulen har gått ned kvart år og då også ant. lærarårsverk i grunnskulen, sjølv om timetalet på nokre klassetrinn er auka som følgje av sentrale vedtak. Det har si årsak i redusert elevtal og vedtekne sparetiltak. Elevkostnadar m.m. Netto Snitt Snitt Snitt Elevar Lærartimar Kostnad Skule budsjett elevar lærarar lærartimar pr. lærar pr. elev pr. elev Fiksdal ,5 5,64 146,8 8,4 3, Tomrefjord ,3 22,92 551,7 10,4 2, Helland ,3 35,26 853,7 11,0 2, Tresfjord ,1 5,6 146,6 7,5 3, ,2 69, ,8 10,3 2, Dei største skulane har lågast kostnad pr. elev. Mykje av årsaka til at Tresfjord har ein såpass høgre kostnad pr. elev enn Fiksdal grunnast at intern husleige for Tresfjord skule (ny og stor skule) er langt høgre enn for Fiksdal.

20 Spesialundervisning Tildeling av timar til spesialundervisning utgjer 13,7 % av total timeforbruk. Dette er mykje. Fordelinga er som følgjer på skulane: Ramme- Spesialundervisning tildeling timar i % Fiksdal 147 7,3 5,0 Tomrefjord ,7 15,9 Helland ,5 14,5 Tresfjord ,8 9, ,3 13,7 Målsettinga bør være å få redusert andel spesialundervisning. Ein større andel av rammetimane bør kunne brukast i den ordinære undervisninga som alle elevar kan få del i. Det vert arbeidd med dette, m.a. i eit samarbeidprosjekt med Rauma kommune. Skal ein få til dette bør vi, etter administrasjonssjefens vurdering, få til ei ordning der skulane får beholde timane ein får frigjort dersom spesialundervisninga går ned og bruke dei til å styrke den ordinære tilpassa undervisninga. Felleskostnader for grunnskulen Det er budsjettert med knapt 7,0 mill. kr til fellesutgifter. Dei største postane er: Refusjon til andre kommunar/skular m.a. for ekstra assistent (fosterheimselevar) kr ,- Skuleskyss kr ,- 1 plass ved Tøndergård skule kr ,- Det er ikkje avsatt midlar til å dekke ekstraressurs for assistentar til barn med særlege behov grunna helse/sosiale forhold, slik det har vore gjort tidlegare år.

21 5.4 Barnehage Regnskap Budsjett Budsjettframlegg Utgifter Inntekter Netto Tomrefjord barnehage Tresfjord barnehage Helland barnehage Fiksdal barnehage Gardstunet barnehage Skorgen barnehage Tilskot private barnehagar Assist. m.m. i barnehage Sum barnehagedrift I 2011 skjedde det ei stor omlegging i finansering av barnehager. Statstilskott som tidlegare vart gitt som øyremerka tilskott til både kommunale og private barnehagane, og inntektsført i rekneskapen til barnehagane, er no lagt inn i rammeoverføringane. Dei private barnehagane får no driftstilskott frå kommunen. Tilskottet skal tilsvare det kommunen brukar på sine eigne barnehagar. Skorgen barnehage vart kommunal barnehage frå Antall Antall barn Kommunale barnehagar plassar under 3 år Over 3 år - Tomrefjord barnehage Tresfjord barnehage Helland barnehage Fiksdal barnehage Gardstunet Skorgen barnehage Sum kommunale barnehageplassar Private barnehagar - Tryggheim barnehage Vike barnehage Sum private barnehageplassar Sum barnehageplassar i kommunen Barn under 3 år tel 2 plassar, ikkje alle barn har full plass. - Det er 314 barn i barnehagane, av desse 245 i kommunale barnehagar og 69 i private. - Av barna er 218 over 3 år og 96 under 3år. Det er ein liten nedgang i barn over 3 år samanlikna med året før.

22 To barnehageopptak I Stoltenberg regjeringa sitt framlegg til statsbudsjett for 2014 vart det signalisert ei gradvis opptrapping mot to barnehageopptak i året. For barnehageåret 2014/2015 skal alle som er fødd før 1. november i året før ha rett til å få plass mot no 1. september. Det betyr i praksis at ein større andel av 0/1 åringane har rett på plass og behovet for disponible barnehageplassar vil auke noko. Vi kan antyde at ca 10 fleire barn under 3 år vil få rett til barnehageplass, det utgjer 20 plassar (barn under 3 år tel to plassar) eller ei heil avdeling dersom alle søkjer om full plass. Solberg-regjeringa føreslår å ta vekk denne endringa. Dersom stortinget vedtek 2 barnehageopptak i 2014 må vi raskt etter årsskifte ha ei grundig vurdering av behovet for barnehageplassar. Vi vil då også kjenne til fødselstalet i Det kan være aktuelt å klargjere den 8. avdelinga ved Helland barnehage slik at den kan takast i bruk frå hausten Sparetiltak For å ned på tildelt budsjettramme må barnehagane redusere utgiftene i 2014 med ca. 1,0 mill. kr. Administrasjonssjefen har overfor driftsleiarane i barnehagane peikt på følgjande aktuelle tiltak for å få til dette: 1. Redusere bemanninga i kvar avdeling, frå 3 til 2,8 årsverk. Dersom vi reknar utifrå 17 avdelingar i dei kommunale barnehagane, utgjer dette 3,4 årsverk. Tilsvarar 1,5 mill. kr på årsbasis. Med effekt frå 2. halvår vil vi kunne spare 0,7 årsverk i Barnehagane tek inn fleire barn i avdelingane utan å auke bemanning. Med ein auke på 1 2 barn pr. avdeling vil vi få plass til alle utan å ta i bruk ny avdeling ved Helland barnehage. Slepp då å legge det inn i budsjettet slik som føresett når rammene for barnehagane vart sett. Dette vil gje minst same spareeffekt som punktet ovanfor. 3. Legge ned Tresfjord barnehage. Det er den minste og dyraste barnehagen. Barna her får då tilbod ved dei andre barnehagane. Etter dei signal ein har fått frå driftsleiarane i barnehagane vil dei gå for alternativ 2. Då er føresetnaden frå administrasjonssjefen at alle som har rett på barnehageplass frå hausten 2014 får plass i dei eksisterande barnehagane.

23 Tresfjord barnehage Når kommunestyret i møte , sak KST 27/13, behandla rapporten frå skulekomiten vedtok kommunestyret i pkt 2 følgjande: Kommunestyret vedtek å starte arbeidet med flytting av barnehagen i Tresfjord til skulebygget omgåande. Skulekomiteen hadde i sin rapport peika på at ei samlokalisering av barnehagen og skulen i Tresfjord til eit oppvekstsenter vil verke positivt på både læringsmiljø og arbeidsmiljø. Vestnes kommune har leigeavtale med Tresfjord Røde Kors gjeldande til Leiga er på kr per år. Det vil med andre ord koste nær kr ,- å kjøpe seg fri frå leigeavtalen dei 3 siste åra. I tillegg vil det komme investeringskostnader for å tilpasse deler av skulebygget og uteområdet til barnehagedrift. Tekniske tenester har kostnadsrekna dette til minst 1,5 mill. kr. Administrasjonssjefen har i framlegg til investeringsbudsjett for 2014 ikkje avsett midlar til å bygge om Tresfjord skule for å ta imot barnehagen. Bakgrunnen for dette er at ein bør ha ein grundig vurdering av barnehagestrukturen i kommunen der ein m.a. ser både på barnetalsutvikling, kvar behovet er størst og økonomi i barnehagedrifta. Med foreståande utviding av fleire byggjefelt i Helland sentrum vil behovet for fleire barnehageplassar truleg være størst der. Tresfjord barnehage er den minste, dyraste pr. plass og pr. i dag ikkje der det er størst press etter å få plass. Administrasjonssjefen vurderer det difor ikkje rett å bruke mykje pengar på flytting av barnehagen no før framtidig struktur er vurdert på nytt.

24 5.5 Kulturskulen, almen kultur og fritid Regnskap Budsjett Budsjettframlegg Utgifter Inntekter Netto Kyrkjelege formål Bibliotek Frivilligh. Sentralen Kultur - Andre kulturaktivitetar Museer/Kulturminnevern Tomrefjord idrettsbygg Vestneshallen Anlegg og friluftsliv barne- og ungdomsarbeid Vestnes kulturskule Kulturskulen Myra kulturhus Sum kultur,kulturskulen,fritid Vestnes kyrkjelege fellesråd Fellesrådet får i 2013 eit tilskott på kr ,-. Med forventa prisauke vil ei framskriving av dette tilskottet bli ca ,- i Fellesrådet søkjer om kr ,-. Grunngjevinga for at dei søkjer om så stor auke er m.a.: Fått nye faste driftsutgifter som t.d. innbrudds- og brannsikring av kyrkjene Stor og uforutsett auke i pensjonskostnadane Fllesrådet har eit uinndekka underskott på vel kr ,- som dei søkjer om å få dekka. Administrasjonssjefen ser at fellesrådet har fått nye og ekstra driftsutgifter, spesielt alarmsikring av kyrkjene, og vil rå til at ramma vert sett til kr ,-. Når det gjeld auke i pensjonskostnadane, så har nok det samanheng med at Fellesrådet må utgiftsføre heile kravet same året som fakturaen kjem, i motsetning til kommunen der delar av summen blir ført som premieavvik og fordelt på dei neste 10 år. I praksis betyr dette at Fellesrådet dei siste åra har hatt høgre pensjonskostnad enn kommunen, men vil ikkje få same auke som kommunen i kommande år. Administrasjonssjefen vil til neste år vurdere nærare om belastning av pensjonskostnad kan være grunnlag for å dekke delar av opparbeidd underskott. Kulturskulen I statsbudsjett for 2013 vart det vedtatt at kommunane skal gje gratis kulturskuletilbud til alle elevar som ynskjer det, i tilknytning til skule/sfo. Gjeldande frå haust Ramma til kulturskulen vart auka med kr ,- i 2013 og er auka med ytterlegare kr ,- i administrasjonssjefens budsjettframlegg. I Solberg-regjeringa sitt budsjettframlegg er det føreslått at dette tiltaket skal takast vekk og rammeoverføring til kommunane vert redusert for dette. Dersom det vert vedtatt i Stortinget må ein vurdere å redusere ramma til kulturskulen også. Kultur Det er budsjettert med kr ,- i tilskott til museum. Tresfjord museum og Båtbyggjarmuseum får kr ,- kvar, og ,- til regionmusea. Det er avsatt kr ,- til å vidareføre prosjektet heim for ein 50 lapp.

25 5.6 Barne- og ungdomstenestene Regnskap Budsjett Budsjettframlegg Utgifter Inntekter Netto PPT i Vestnes Administrativ leiing BUT Vaksenopplæring Sal av tenester til Vestnes Spes.ped. tiltak førskule Helsestasjon Jordmorteneste Barnevern m.v Sosiale Tenester barn og ungdom Asylsøkere Busette flyktningar Sum Barne- og ungdomstenester Barne- og ungdomstenestene består av Barneverntenesta, Helsestasjonen, PP-tenesta, Sosiale tenester for barn og vaksenopplæringa. Alle fagområde er stasjonert på Ressurssenteret med unntak av Helsestasjonen som har lokaler i Vestnes sentrum. Vaksenopplæringa er ansvarleg for grunnskuleopplæring og spesialundervisning til vaksne samt opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar. For kvar person som har rett til gratis norskopplæring får kommunen statstilskot. For dei som bur i asylmottaket får tilskot pr asylsøkjar. I tillegg til dei som bur i mottaket vil vi få refusjon for flyktningane som blir busett i Vestnes kommune. I budsjettet for 2014 er PPT lagt på same driftsnivå som før noe som er viktig for å oppretthalde tenestene til skulane og barnehagane, samt aktivt tverrfagleg førebyggande arbeid elles. I Stoltenberg regjeringa sitt framlegg til statsbudsjett er det lagt inn midlar i rammeoverføringane til styrking av førebyggande helsearbeid, for Vestnes kommune sin del utgjer dette kr ,-, og varsla vidare opptrapping i Vi må avvente kva den nye regjeringa legg opp til. Budsjettramma for BUT er ikkje auka for dette, men dei vil sjå på moglege løysingar internt i eininga for å styrkje helsestasjons- og skulehelsetenesta. Innanfor barneverntenesta aukar utgiftene på alle område: tiltak til barn i familien, fosterheimsplasseringar og institusjonsplasseringar. I Vestnes kommune har talet på barn under offentleg omsorgansvar auka vesentleg siste året. Dette bind opp kommunale midlar i mange år fram i tid og reduserer handlingsrommet. For å få eit realistisk eit realistisk budsjett for Barneverntenesta, må ramma aukast i Tenester til asylsøkjarar og tenester til flyktningar har eit budsjett som skal samsvare med dei statlege overføringane.

26 5.7 Helse, omsorg og velferd Regnskap Budsjett Budsjettframlegg Utgifter Inntekter Netto Helsevern Nav kommune Hellandtunet Sjukeheim/trygdeheim Heimetenestene Fellesutgifter PO Sum helse, omsorg og velferd Dette er ein stor sektor som omfattar institusjonsdrifta, heimetenestene, helsevern og den kommunale delen av NAV. Budsjettal på eit meir detaljert nivå: Helsevern Regnskap Budsjett Budsjettframlegg Utgifter Inntekter Netto - Administrativ leiing Helsevern Vestnes legesenter Kommunale legetenester Fysioterapitenesta NAV - kommune 0 - Sosialkuratortenester Økonomisk sosialhjelp Kommunalt rusarbeid Myra Aktivitetssenter Boligsosialt arbeid Kvalifiseringsprogrammet Prosjekt gjeldsrådgjeving Hellanstunet 0 - Mariebo Oppigarden Ivartun Vestnes sjukeheim 0 - Vestnes sjukeheim Sentralkjøkken Tresfjord trygdeheim Heimetenestene 0 - Rehabiliteringstenesta Fotterapi Heimehjelp Heimesjukepleie Heimevaktmester Dagaktivitet Fellesutgifter pleie- og omsorg Samhandlingsreforma Sparetiltak Sum helse, omsorg og velferd

27 Norsk Helsenett er «motorvegen» for transport av opplysningar og elektronisk kommunikasjon i Noreg. Dette er eit lukka profesjonsnett for helsesektoren, og eit rammeverk for standardar for elektroniske meldingar og webtenester. Våre kommunale saksbehandlingssystem skal samhandle elektronisk med andre system innan helsenettet, og vi må sikre oss å bygge og drifte vårt system forsvarleg. Vi må gjennomføre opplæring for våre systemansvarlege. Desse må vere med på å legge inn korrekte data, og dessutan vere med å skolere våre andre tilsette. Dette vil kreve ressursar i åra som kjem. Skolering og vidareutvikling må handterast i samarbeid med ROR IKT Det er lagt inn ekstra 0,5 mill. kr i heimetenestene sitt budsjett til å dekke dette. Summen vert dekka ved bruk av bunde drifsfond, midlar til kompetansetiltak i PO som er avsett tidlegare år. Sparetiltak I budsjettet er det m.a. innarbeidd følgjande sparetiltak: Spareeffekt Sektor og tiltak Heimetenestene - effektivisering i heimesjukepleie, meir teknisk utstyr og mindre oppmøte på base med mer 1 årsverk frå 2. halvår Hellandtunet - Nedlegging av 1 avd. på Ivartun frå haust ,6 årsverk innsparing - trekk pasientar For heimetenestene gjeld tiltaka for 2014 og 2015 ei tilleggsinnsparing. Det er allereie i 2013 kutta ca 6 årsverk for å tilpasse drifta til vedteke budsjett. Uspesifisert sparetiltak Etter at budsjettrammene var sett og budsjett for driftseiningane var ferdig utarbeidd vart vi kjent med at overføringane til kommunen vart mindre enn rekna med. Ein del av denne reduksjonen er innarbeidd i budsjettframlegget, men det står att 1,0 mill. kr som vi finne tiltak for seinare. Det kjem vi tilbake til i rekneskapsrapport for 1. kvartal Auka stillingsressurs på Vestnes sjukeheim/tresfjord trygdeheim Kommunen fekk statlege midlar til å prøve ut ulike turnusar innan pleie- og omsorg. Prøveperioden var eit år. Administrasjonssjefen har auka stillingsressursen ved Vestnes sjukeheim og Tresfjord trygdeheim med 2,9 årsverk slik at ein kan fortsette med same drifta som i denne prøveperioden. Bakgrunn for dette er at dette har vore positivt for drifta og personale. Dette gjer at Fleire kan få større stillingsstørrelse Unngå kortvakter Betalt matpause på kveld (slik som dei fleste andre innan PO allereie har)

28 5.8 Bu- og habiliteringstenestene Regnskap Budsjett Budsjettframlegg Utgifter Inntekter Netto Vestneshaug Brugata Dagtilbud Strandbo Plassen Avlastningtiltak PU over 18 år Myrateigen Kråkvika Solstua Skogly Liaråket Bakketun, nede Bakketun, oppe Kariplassen Furulia Administrasjon Sum bu- og habilitering Sparetiltak Spareeffekt Sektor og tiltak Bu- og habiliteringstenestene - grunna naturleg reduksjon i PU brukarar føreset vi at sektoren kan stenge ei buavdeling frå seinhaust Grunna naturleg reduksjon i antall brukarar innanfor ansvarsreforma har vi i budsjettet føresett at bu- og habiliteringstenestene kan legge ned ei bueining hausten Det er også gjort tilsvarande reduksjon i 2013 og fleire husvære er frigjort. I første omgang vert dei brukt til husvære for flyktningar. Sektoren har redusert 7-9 stillinger i 2013, har også fått nye brukarar slik at det har vore ein netto reduksjon på 2 4 årsverk.

29 5.9 Eigedomsdrift Dette området omfattar all kommunal bygningsmasse og vaktmesterteneste. Det gjeld PU bustadar, omsorgshusvære, kommunale utleigehusvære, kommunale bygningar som t.d. skular, helseinstitusjonar, kommunehus. Eigedomsdrifta har stor omsetning, ca 35,0 mill. kr. Utgiftene vert dekka av husleigeinntekter både eksterne og interne. Når budsjettframlegget vert utarbeidd er det enno ikkje politisk avklart korleis eigedomsdrifta skal organiserast i framtida. Det vert truleg avklart i kommunestyremøte i desember i år. Av denne grunn er det heller ikkje ferdig utarbeidd detaljbudsjett for eigedomsdrifta. Det vil bli gjort seinare. Administrasjonssjefen føreset at drifta vert innanfor same budsjettramme som i 2013 (netto 1,0 mill. kr). Uansett kva framtidig organisering som vert valt bør løyvingane til vedlikehald av bygningsmassen til kommunen aukast i kommande år. Dette for å unngå at eigedommane vert unødig nedslitt som seinare vil krevje langt meir kostbar og omfattande vedlikehald/renovering. Administrasjonssjefen er likevel klar over at det i økonomisk trange tider er vanskeleg både for administrasjon og politikarane å prioritere ekstra vedlikehald som igjen vil føre til redusjon i den ordinære drifta.