Læringsmiljøarbeidet ved Universitetet i Tromsø studieåret

Transkript

1 Læringsmiljøarbeidet ved Universitetet i Tromsø studieåret Årsrapport fra Læringsmiljøutvalget (LMU) Del I: Læringsmiljøutvalget ved Universitetet i Tromsø Læringsmiljøutvalgets mandat og sammensetning. Læringsmiljøutvalg (LMU) ved Universitetet i Tromsø har følgende mandat: LMU skal bidra til at bestemmelsene i Lov om universiteter og høgskoler 4-3. nr 1, studentvelferd, og 4-3. nr. 2, studentenes fysiske og psykiske arbeidsmiljø, blir gjennomført. Utvalget skal delta i planleggingen av tiltak vedrørende læringsmiljø, nøye følge utviklingen i spørsmål som angår studentenes sikkerhet og velferd og føre tilsyn med universitetets oppfølgning av Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser. LMU rapporterer direkte til universitetsstyret, og skal hvert år den 1. juni gi rapport om Universitetets arbeid med læringsmiljø. Forsknings- og studieavdelinga og Teknisk avdeling skal i samarbeid ivareta sekretærfunksjonen for Læringsmiljøutvalget. Sammensetning av LMU: Tre studentmedlemmer med personlige varamedlemmer, oppnevnt for en periode på et år av Studentstyret NSU-Tromsø, assisterende universitetsdirektør, dekan fra en avdeling, oppnevnt av rektor for en periode på to år vernesjef ved institusjonen Læringsmiljøutvalgets medlemmer studieåret LMU har i perioden hatt følgende representanter og vararepresentanter: Studenter: Lone Fedders Dybdal, Det samfunnsvitenskapelige fakultet Hallgeir Landstad, Det juridiske fakultet Fredrik Nilsen, Det samfunnsvitenskapelige fakultet Ansatte: Universitetsdirektør Jan Larsen Vernesjef Annemari Kongerød, Personal- og økonomiavdelinga (Rådgiver Marit Fagerheim har møtt i LMU studieåret ) Prodekan Kristin Solberg, Det juridiske fakultet Studentenes vararepresentanter: Martin Osima, Norges fiskerihøgskole Anette Witsø Harbak, Det samfunnsvitenskapelige fakultet Ingvild Schei, Det matematisk naturvitenskapelige fakultet Lone F. Dybdal har ledet Læringsmiljøutvalget studieåret

2 Følgende instanser har observatørstatus i LMU: Studentsamskipnaden i Tromsø (SiTø) Studentstyret SiTø har ikke oppnevnt observatør til LMU, men direktør for SiTø har deltatt på et møte og et fakultetsbesøk studieåret For studieåret vil SiTø oppnevne fast observatør. Studentstyret har ikke oppnevnt observatør da et av medlemmene i utvalget også er studentstyrerepresentant. Del II: Virksomheten i studieåret Det har vært avholdt seks møter i LMU studieåret Utvalget møttes også i forkant av NOKUTs evaluering av kvalitetssikringssystemet høsten 2005, og gjennomførte også kontaktmøter med fem av fakultetene ved universitetet. I det følgende oppsummeres større saker Læringsmiljøutvalget har arbeidet med studieåret Revisjon av Handlingsplan for studenter med funksjonshemning ". Våren 2005 ble "Handlingsplan for studenter med funksjonshemning " revidert. Etter en høringsrunde sommeren 2005 ble det foretatt noen mindre innholdsmessige endringer i planen. Handlingsplanen ble godkjent i universitetsstyret i sak S den 13. oktober Handlingsplanen bygger på samme mal som den forrige med definerte mål og tiltak. Til hvert tiltak er det spesifisert ansvarlig instans, samt tidsplan for gjennomføring. Begrepsbruken i den reviderte handlingsplanen er endret. I henhold til ny nasjonal begrepsbruk omtales planen som handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser. Nedsatt funksjonsevne, redusert funksjonsevne eller funksjonsnedsettelse er en mer tidsriktig begrepsbruk enn funksjonshemning eller funksjonshemmede. Dette er de samme begreper som brukes i Stortingsmelding nr. 40 Nedbygging av funksjonshemmende barrierer ( ). Oppfølging av handlingsplanen Følgende tre tiltak ble ved godkjenning av handlingsplanen kommentert spesielt av universitetsstyret: Opprettelse av ny stillingsressurs knyttet til tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne, pedagogisk opplæring av det vitenskapelige personalet og bruk av IKT og e-læringssystemer i undervisningen. LMU vil se til at tiltakene iverksettes i henhold til tidsfristene i planen. 2. Internettbasert psykologisk rådgivningstjeneste for studenter - PS-portalen PS-portalen er et internettbasert selvhjelps- og rådgivningstilbud for studenter med psykiske og sosiale problemer. PS-portalen er blitt til på bakgrunn av tiltak beskrevet i handlingsplanen for studenter med funksjonsnedsettelser. Portalen ble åpnet 1. februar 2006 og er et fellesansvar for Studentrådgivningen (tidligere Studentenes sosialtjeneste), Studentpresten og Psykhjelpen. Portalen er fortsatt under oppbygging. Psykhjelpen er en ny tjeneste fra Institutt for psykologi som vil bestå av to interaktive nettbaserte tjenester, MoodGYM og BluePages. BluePages er en interaktiv internettbasert tjeneste med hovedfokus på depresjon og symptomer som kjennetegner denne vanlige lidelsen. BluePages har også en egen 2

3 oppslagstavle/forum, kalt BlueBoard hvor en kan møte andre brukere og diskutere tema som påvirker deres liv. MoodGYM er et Internettbasert terapiprogram som er basert på kognitiv atferdsterapi og interpersonlig terapi. MoodGYM er utviklet for å forebygge depresjon hos unge mennesker. Disse to tjenestene har vært under utprøving fra januar til april 2006, og åpner for alle studentene i Tromsø høsten PS-portalen inneholder også en infobank som tar opp ulike tema som eksamensangst, stress, mørketidsplager, ulike psykiske vansker og hvordan studenter kan søke god helseinformasjon på nett (se PS-portalen for mer informasjon: Oppstart og drift av PS-portalen og Psykhjelpen er blitt til med arbeidsinnsats fra tre studenter i hovedpraksis ved Telemedisin og ved Psykologisk klinikk. Forsknings- og studieavdelinga har fram til juni 2006 vært representert i referansegruppen for PS-portalen. Læringsmiljøutvalget holdes orientert om framdriften i det videre arbeidet gjennom rapportering fra styringsgruppen for PS-portalen. 3. Studentenes fysiske arbeids- og læringsmiljø På oppdrag fra LMU startet Teknisk avdeling våren 2004 en kartlegging av fysisk tilgjengelighet på campus. Kartleggingen tar utgangspunkt i handlingsplanens hovedkapitler: ferdsel i uteområder tilgang til byggene ferdsel i byggene tilgang til undervisningsrom, laboratorier, lesesaler, PC-rom og bibliotek tilgang til hvilerom og toalett tilgang til kantiner Studieåret har kartleggingen vært konsentrert om ferdsel i uteområdene og tilgang til byggene og det arbeides konkret med inngangspartier, fellesarealer og møteplasser på universitetsområdet med tanke på oppgradering i henhold til prinsippet om universell utforming: Det er satt inn nye dører i hovedinnganger til Realfagbygget (for øvrig i henhold til et nytt løsningsprinsipp som er lansert her ved universitetet). Terreng foran hovedinnganger til Det humanistiske fakultet og Teorifagbygget er hevet for å eliminere sprang ved dørterskler. Videre arbeides det med planer for å oppgradere bi-inngang til SV-fakultetet og hovedinngang til UB-bygget. Eventuell oppgradering av vrimleareal i tilknytning til Stornhallen/framtidig bokhandel er til utredning. Det settes årlig av midler tilsvarende 5% av det totale vedlikeholdsbudsjettet til tilgjengelighetstiltak. Tiltak som utføres som del av annet vedlikehold belastes imidlertid andre konti. Oppfølging av TANN-prosjektet der Troms fylkeskommune er byggeier, og hvor tannlege- og tannpleierstudiet skal ha tilhold, har fortsatt studieåret LMU gav våren 2005 samtykke til igangsetting av byggeprosjektet under forutsetning av at dokumentasjon av brukermedvirkning vedrørende tilgjengelighet og læringsmiljø for studenter med funksjonsnedsettelser ble forevist LMU. Så langt foreligger ingen slik dokumentasjon selv 3

4 etter at Læringsmiljøutvalget har purret på dokumentasjon, og vært i møte med Troms Fylkeskommune om angående temaet i april I februar 2005 fikk Statsbygg i oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet å gjennomføre en kartlegging av funksjonshemmende barrierer i universitetets- og høgskolebygg. LMU fattet den i den anledning følgende vedtak (jfr. sak 16-05): I påvente av Statsbyggs kartlegging av tilgjengelighetsforholdene ved UiTø i september/oktober 2005, konsentrerer Teknisk avdeling sitt arbeid med tilgjengelighet til å dreie seg om fellesfunksjoner og myldrearealer ved universitetets nye hovedmøteplass (UB-bygget og teorifagsbyggene). Utbedringstiltak knyttet til fellesfunksjoner og myldrearealer ved universitetets hovedmøteplass samordnes med ombygging og ominnredning i UB-bygget. Statsbyggs kartlegging av tilgjengelighetsforholdene ved UiTø vil erstatte Teknisk avdelings planlagte kartlegging (Handlingsplanen for pkt. 6.5 og 6.6). Statsbyggs registreringer vil, dersom de er i overensstemmelse med universitetets handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser, legges til grunn for prioriteringer og kostnadsberegninger i forbindelse med budsjettarbeidet i høst. Statsbyggs kartlegging ble svært forsinket. Selve registreringsarbeidet ble avsluttet i februar Per i dag foreligger foreløpige rapporter med liste over aktuelle tiltak for hvert enkelt bygg. Det er foreslått at de fleste tiltakene blir iverksatt i forbindelse med annet nødvendig bygningsmessig arbeid. Rapportene innebærer altså ikke et krav om umiddelbar gjennomføring av tiltak. Universitetet må selv foreta en prioritering av tiltakene og bestemme framdrift for gjennomføringen. Større saker vil bli lagt inn i budsjettet som egne prosjekter. Statsbygg vil høsten 2006 offisielt legge fram rapportene for UiTø. Utover Statsbyggs kartlegging kan det bli behov for supplerende kartlegging i egen regi. Teknisk avdeling vil i tida framover spesielt følge opp tiltak innenfor kapitlene tilgang til byggene og ferdsel i byggene i Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser. Det er viktig at bygningene er generelt godt tilgjengelig, dvs at flest mulig kan komme inn i og forflytte seg i bygningen for egen hjelp. Tilgjengelighet til rom (auditorier, undervisningsrom, lesesaler, laboratorier m.v.) er også viktig men vil midlertidig kunne tilrettelegges på ad hoc basis, individuelt tilpasset den aktuelle bruker. Det vil for øvrig i forbindelse med det ordinære vedlikeholdet bli foretatt tilpasninger i henhold til prinsippene for universell utforming der det er hensiktsmessig. 4. Studentenes sikkerhet og velferd. Våren 2005 vedtok LMU at det skal utarbeides en Arbeidsmiljøhåndbok for studenter ved universitetet. En slik håndbok skal ivareta HMS-arbeidet og HMS-rutinene for studenter. Arbeidet med håndboken vil bli igangsatt i juni Møter mellom Læringsmiljøutvalget og enhetene ved universitetet I oktober 2005 besluttet LMU å besøke de enkelte fakultetene ved universitetet. Målet med besøkene var på den ene siden å gjøre Læringsmiljøutvalget bedre kjent blant ansatte og studenter. På den annen side ønsket LMU økt kunnskap om arbeidet med studentenes læringsmiljø og sikkerhet, samt arbeidet med tilrettelegging for studenter med funksjonsnedsettelser ved de enkelte enhetene. Tilbakemeldinger fra enhetene viser at både studenter og ansatte på forhånd var lite kjent med læringsmiljøutvalget og dets mandat. Slik sett har man oppnådd både å gjøre utvalget mer kjent, samt å sette fokus på læringsmiljøarbeidet ut over det som kan knyttes direkte til undervisning og pedagogisk kvalitet. 4

5 Fakultetene tok blant annet opp utfordringer i forhold til sosialt miljø blant studentene på studieprogram med få studenter. I slike tilfeller bør det gjøres noe fra fakultetenes side for å skape faglig-sosiale møteplasser på tvers av kullene. Det ble også nevnt at studieveiledningen bør styrkes ved enheter/institutt som har mange studenter uten klare utdanningsplaner. Den nære kontakten mellom fagstab og studenter ved Universitetet i Tromsø ble trukket fram som en kvalitet ved læringsmiljøet. Det ble fremmet ønske om at universitetspedagogisk seminar også skulle omfatte oppfølging av studenters trivsel og trygghet. Erfaringer fra besøkene viser at det må arbeides for å gjøre studentenes totale læringsmiljø (fysisk - og psykososialt arbeids- og læringsmiljø, velferd og sikkerhet) til en mer konkret og synlig del av kvalitetssikringsarbeidet ved universitetet. Dette bør komme til syne i fakultetsrapportene høsten Læringsmiljøutvalget besluttet i møte i april 2006 å gjennomføre tilsvarende besøk ved Norges fiskerihøgskole (som det ikke var mulig å få til møte med i forrige omgang), Universitetsbiblioteket og IT-avdelinga. 6. Tilsyn med studentenes læringsmiljø ved Norges fiskerihøgskole Arbeidstilsynet gjennomførte i mars 2006 tilsyn med studentenes læringsmiljø ved Norges fiskerihøgskole. Målet med tilsynet var å vurdere om arbeidet med å ivareta studentenes læringsmiljø fungerer tilfredsstillende. Systemrevisjonen ble gjennomført ved gjennomgang av dokumenter, ved intervjuer av ansatte og studenter og ved verifikasjon av at rutiner, prosedyrer og instrukser blir fulgt opp i praksis. Den foreløpige rapporten fra Arbeidstilsynet gir en beskrivelse av avvik og anmerkninger som ble avdekket under revisjonen. Avvik defineres som overtredelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov og forskrifter. Anmerkning er forhold som ikke omfattes av definisjonen for avvik, men som tilsynsmyndighetene mener det er riktig å påpeke for å ivareta helse, miljø og sikkerhet. Følgende avvik ble konstatert under revisjonen: 1) Inneklimaet i en del av lokalene var ikke tilfredsstillende. Dette gjelder særlig mastergradsstudentenes arbeidsrom i kjeller, i 2 av 3 datarom (data-labber) og i kjelleren i D-fløya. En del av dataarbeidsplassene for studentene var ikke tilfredsstillende tilrettelagt. Kapasiteteten på skriverne var alt for lav i forhold til antall studenter. Dette ble fremhevet som et stort problem, spesielt i eksamenstiden. Følgende forhold ble anmerket under revisjonen: 1) Læringsmiljøutvalget (LMU) har i liten grad informert om seg sjøl eller bidratt til et godt læringsmiljø ved NFH. På NFH var utvalget lite kjent blant studentene. Studentene som Arbeidstilsynet snakket med kjente ikke til LMU og visste da heller ikke hvordan medlemmene der ble valgt. 2) Det kommer ikke tydelig fram hvordan ansvarsfordelinga er når det gjelder å ivareta læringsmiljøet ved NFH. Representanter fra Læringsmiljøutvalget hadde et formøte med fakultetsledelsen før tilsynet og deltok under åpningsmøtet, befaring og avslutningsmøtet. Universitetet i Tromsø vil komme med tilsvar til Arbeidstilsynets rapport med bakgrunn i egen undersøkelse av de nevnte avvik og anmerkninger. 7. NOKUTs evaluering av universitetets kvalitetssikringssystem NOKUT gjennomførte høsten 2005 evaluering av kvalitetssikringssystemet ved Universitetet i Tromsø. Læringsmiljøutvalget ble i den forbindelse intervjuet av NOKUTs sakkyndige komité. Et av temaene som ble diskutert var arbeidsdelingen mellom LMU og Forum for 5

6 utvikling av kvalitet i utdanningen (FUK). Sakkyndig komité kom i sin rapport med følgende tilrådning angående mandat for Læringsmiljøutvalget ved Universitetet i Tromsø: - Å revurdere LMUs mandat og oppgavefordeling blant annet med hensyn til om noe av det som er definerte oppgaver for FUK heller bør legges til LMU for å øke utvalgets synlighet og viktighet i arbeidet med kvalitetssikring. LMU drøftet NOKUTs tilrådning i møte i april Det var enighet om at mandatene til de to utvalgene delvis overlapper hverandre, og at det kan være tjenlig med ett utvalg som ivaretar studentenes læringsmiljø i en videre forstand enn det som nå er definert innenfor LMUs mandat. Læringsmiljøutvalget vedtok på denne bakgrunn å be administrasjonen ved universitetet vurdere å fremme sak for universitetsstyret om overføring av FUKs ansvars- og arbeidsområde til Læringsmiljøutvalget. Læringsmiljøutvalgets sammensetning og mandat må i så fall også vurderes på nytt. FUK behandlet senere i april 2006 samme sak. Her ble det besluttet å ta opp en eventuell sammenslåing av de to utvalgene først etter at universitetet har avklart hvordan universitetspedagogisk seminar/universitetspedagogikken ved UiTø skal ivaretas og styrkes. Dette betyr at en gjennomgang av LMU og FUKs roller og mandat vil bli foretatt på et senere tidspunkt. 8. Studentenes medvirkning i kvalitetssikringsarbeidet Tilbakemeldinger fra studenter ved Universitetet i Tromsø om læringsmiljøet går via SIV (studentenes informasjons- og veiledningskontor). Det er gjennom det generelle arbeidet med kvalitetssikring av utdanning etablert en internettside der studentene kan gi direkte og konstruktiv tilbakemelding på forhold vedrørende studier og læringsmiljø. Den videre behandling av meldingene skjer i samarbeid med respektive fakulteter/nfh. Læringsmiljøutvalget informeres også om saker som kommer opp via denne tjenesten. Det er ikke meldt om kritikkverdige forhold via denne kanalen i inneværende studieår. Samtidig må det sies at tjenesten brukes lite. Tilbakemeldinger fra studenter via Læringsmiljøutvalgets representanter Studentrepresentantene i LMU tok i møte i februar 2006 opp kommunikasjonsproblemer på to av universitetets tverrfaglige studieprogram. Det har kommet fram at det de seneste årene har vært en rekke misfornøyde studenter. Misnøyen har i det ene tilfellet i overveiende grad dreid seg om mangelfull kommunikasjonen mellom ansatte og studenter. I det andre tilfellet er det redegjort for administrative problemer. Studentenes ansvar og arbeidsoppgaver i kvalitetssikringsarbeidet er svært viktig. Gjennom deltakelse i ulike organer ved universitetet og programstyrer, studentstyret, LMU og andre utvalg, skal studentene være med på å sikre kvalitet i utdanningen. Studentene har også en nøkkelrolle gjennom å bidra med innspill i forbindelse med studentevalueringer av enkeltemner og studieprogram samt undersøkelser som initieres ved Universitetet i Tromsø. Studentmedvirkningen må øke. Videre må læringsmiljøarbeidet blir mer synlig i fakultetsrapportene/kvalitetssikringssystemet. 9. Konferansedeltakelse Den tredje nasjonale konferansen om inkluderende læringsmiljø Tilgjengelighet til høyere utdanning for alle - ble avviklet i Bergen februar Læringsmiljøutvalget var representert med sekretær og leder. Eksamensinspektøren i Forsknings- og studieavdelinga 6

7 deltok også. Temaene for konferansen var flere: Regjeringens satsning på tilgjengelighet til høyere utdanning gjennom IKT og universell utforming, Nytt lovverk og konsekvenser for utdanningsinstitusjonenes læringsmiljø, Åndsverksloven og muligheter for syns- og lesehemmede til å skaffe litteratur i alternativ form, Universell utforming og offentlige anskaffelser, studietekniske hjelpemidler og studenter med psykiske problemer. I februar 2006 ble det arrangert et årlig nasjonalt seminar for LMUledere ved landets universiteter og høgskoler. LMUleder ved Universitetet i Tromsø deltok. Tema for seminaret var arkitektur og læringsmiljø, estetikk og trivsel samt erfaringsutveksling mellom institusjonene. Seminaret viste at mange læringsmiljøutvalg fortsatt strever med å finne sin rolle og form. Man prøvde også å finne en god definisjon av læringsmiljø uten å lykkes helt. Den årlige konferansen bidrar til et viktig nasjonalt samarbeid om læringsmiljø. Del III: Planer for studieåret LMU vil i studieåret prioritere arbeidet med følgende saker: Oppfølging av arbeid med fysisk tilgjengelighet og prioriteringer for bruk av øremerkede vedlikeholdsmidler til tilretteleggingstiltak. Økt fokus på læringsmiljø og læringsmiljøarbeidets plass i kvalitetssikringssystemet. Være en pådriver i arbeidet for større studentmedvirkning i læringsmiljø- og kvalitetssikringsarbeidet. Utarbeiding av Arbeidsmiljøhåndbok for studenter. Oppfølging av kontaktpersonordningen for studenter med funksjonsnedsettelser og opplæring av kontaktpersoner. Tromsø, Lone F. Dybdal leder Janne Gärtner Sekretær 7