Boligpolitikk mellom velferd og marked
|
|
- Ellen Ingrid Simonsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2
3 Boligpolitikk mellom velferd og marked Om fordelingsvirkninger og endringer i boligpolitikken av Mary Ann Stamsø Avhandling for Ph.D-graden, 2008 Institutt for statsvitenskap, samfunnsvitenskapelig fakultet Universitetet i Oslo
4
5 Innhold Forord Innledning Tema i avhandlingen Teoretiske perspektiver... 6 Markedet... 6 Bolig og velferdsstaten... 8 Universelle kontra selektive ytelser Fordeling Kontanter kontra tjenester Om artiklene Artikkel 1. Housing and the Welfare State in Norway Artikkel 2. Housing and Welfare Policy Changing Relations? A cross national comparison Artikkel 3. Økonomisk sosialhjelp og boligmarkedet boutgifter og fordelingsprinsipper Artikkel 4. Grants for first-time homeowners in Norway distributional effects under different market and political conditions Oppsummering Referanser Artikkel 1: Housing and the Welfare State in Norway Artikkel 2: Housing and Welfare Policy Changing Relations? A cross national comparison Artikkel 3: Økonomisk sosialhjelp og boligmarkedet boutgifter og fordelingsprinsipper Artikkel 4: Grants for First-time Homeowners Distributional Effects under Different Market and Political Conditions
6
7 Forord Oppstarten til denne avhandlingen var allerede i år 2000 med finansiering fra Norges forskningsråd under programmet Bolig og levekår. Forut for år 2000 bevilget Forskningsrådet midler til et forprosjekt som bestod av ny og revurdert søknad. Den opprinnelige søknaden inneholdt en analyse av fordelingseffekter av bostøtte under ulike politiske og markedsmessig forhold. Programstyret i Forskningsrådet anså bostøtte for å være av begrenset interesse i denne sammenhengen slik at ny og revurdert søknad inneholdt en analyse av boligtilskudd til etablering. På bakgrunn av dette virkemiddelets marginale betydning innenfor boligpolitikken, ikke minst internasjonalt, er avhandlingen senere blitt utvidet med flere og mer relevante temaer. Avhandlingen, som består av artikler, omfatter derfor også sosialhjelp til bolig og boligpolitikk i et velferdsperspektiv i Norge og internasjonalt. Ved startfasen var professor Ulf Torgersen hovedveileder. Han ble dessverre syk og døde senere, i Ulf Torgersen var sannsynligvis den største kapasiteten på boligforskning her i landet og også den som har gjort seg mest bemerket internasjonalt. Han var til stor hjelp og inspirasjon i avhandlingens første fase. Jeg takker Lars Gulbrandsen for at han fra 2002 overtok som veileder for Ulf Torgersen. Lars Gulbrandsen er den fremste spesialisten på boligkooperasjoner i Norge og blant dem med lengst erfaring innenfor boligforskning. Professor Bo Bengtsson har vært biveileder og med fra starten av. Bo Bengtsson er en internasjonal kapasitet innenfor boligforskningen og har vært til stor hjelp. Jeg er takknemlig for hans tålmodighet og verdifulle kommentarer underveis. Jeg vil også rette en takk til Jan Erik Tvedt og Kristian Mehus i Husbanken for anskaffelse og tilrettelegging av data til artikkelen om boligtilskudd. I tillegg vil jeg takke anonyme fagfeller for verdifulle kommentarer på utkast til artiklene i de ulike tidsskriftene der de publiseres. Jeg retter en spesiell takk til SIFO for å ha lagt forholdene til rette på en slik måte at det har vært mulig å komme i havn med prosjektet. Kolleger på SIFO har bidratt med inspirasjon og et godt arbeidsmiljø og ledelsen har gitt meg rom til å fullføre avhandlingen. Særlig vil jeg takke forskningsleder Elling Borgeraas for sjenerøsitet både når det gjelder å legge forholdene til rette og for oppmuntring underveis i arbeidet. En spesiell stor takk går til Per Arne Tufte og Terje Wessel for verdifulle faglige kommentarer til arbeidet underveis. Til slutt vil jeg takke venner og familie og spesielt Jonathan for oppmuntring til å bli ferdig. Oslo, 10. november 2008 Mary Ann Stamsø
8 2
9 1. Innledning 1.1 Tema i avhandlingen Denne avhandlingen handler om boligpolitikk. Ingen annen sektor innenfor den norske velferdsstaten har gjennomgått så store endringer som boligsektoren de senere årene. Til tross for dette er boligpolitikk viet lite oppmerksomhet innenfor den offentlige debatt. En viktig årsak kan være boligsektorens litt særegne plassering mellom velferdspolitikk og marked, samt mange forskjellige typer virkemidler. Det gjør at fordelingseffekter av ulike typer politiske tiltak er vanskelig å forutsi, måle og forstå for folk flest. I tillegg rammer endringene ikke klart definerte eller organiserte grupper, slik vi ofte ser på andre områder innenfor velferdsstaten for eksempel innenfor helse, pensjon eller utdanning. Denne kompleksiteten gjør at nedskjæringer er lettere å gjennomføre uten motstand innenfor boligsektoren enn innenfor andre områder i velferdsstaten (Lindbom, 2001). Det at fordeling av bolig skjer via markedet gjør det også vanskelig for tradisjonelle velferdsforskere å forholde seg til boligpolitikken (Bengtsson, 2001). Hovedfokus i avhandlingen er på norsk boligpolitikk, men en mindre del omhandler også boligpolitikk i et internasjonalt perspektiv. Avhandlingen består av fire artikler der både dagens boligpolitikk og utviklingen i boligpolitikken de senere årene står sentralt. Siden en viktig del av utviklingen har vært en overgang til mer målrettet og behovsprøvd boligpolitikk, er fokus rettet mot typiske behovsprøvde ytelser, såkalte selektive ytelser. Og siden det innenfor de behovsprøvde ordningene har vært en overgang til mer bruk av kontantytelser, legges hovedvekten på kontantytelser. Overgang til en mer markedsbasert boligsektor gjør at også markedet er sentralt. Disse endringene innenfor boligpolitikken har medført at boligsektorens plass innenfor velferdsstaten er blitt et viktig tema i avhandlingen. Artiklene er slik sett delt inn i to bolker begge med et overordnet velferdsperspektiv. De to første artiklene tar for seg et videre spekter av boligpolitikken - den første med en systematisk gjennomgang av endringer i den norske boligpolitikken i et velferdsperspektiv, - den andre med en internasjonal sammenlikning av forholdet mellom bolig- og velferdspolitikk. De to siste artiklene er analyser av fordelingseffekter av selektive tiltak innenfor boligsektoren den ene om økonomisk sosialhjelp til bolig, - den andre om boligtilskudd til kjøp eller bygging av bolig. 3
10 Innenfor boligsektoren gir markedet et vel så viktig bidrag til fordeling som politiske tiltak. Likevel er det ofte en tendens innenfor både boligforskning og boligpolitikk at spørsmålene enten rettes mot konkrete politiske tiltak, herunder ulike støtteordninger, eller mot markedsforhold, herunder priser. I avhandlingen er fokus rettet mot markedsforhold og boligpolitikk i sammenheng. Problemstillinger er knyttet til fordelingsvirkninger av boligpolitikken, forhold på boligmarkedet og boligpolitikkens plass innenfor velferdspolitikken. Avhandlingen består av følgende artikler: 1. Housing and the Welfare State in Norway 2. Housing and Welfare Policy Changing Relations? A cross national comparison 3. Økonomisk sosialhjelp og boligmarkedet boutgifter og fordelingsprinsipper 4. Grants for First-time Homeowners Distributional Effects under Different Market and Political Conditions Ved tidspunkt for innlevering av avhandlingen, har artiklene følgende status mht. publisering i tidsskrifter med referee ordning: - Artikkel 1: Akseptert for publisering i Scandinavian Political Studies, Artikkel 2: Sendt inn til 2. gangs vurdering etter innarbeidede kommentarer fra referee, til Housing Theory and Society, Artikkel 3: Publisert i Tidsskrift for velferdsforskning, vol. 5, nr. 4, Artikkel 4: Sendt inn til 2. gangs vurdering etter innarbeidede kommentarer fra referee, til European Journal of Housing Policy, Analyser av boligpolitikk kan gjøres på ulike nivåer og med ulik analytisk tilnærming. Bengtsson (2001) inndeler forskningen i tre ulike politikknivåer og to ulike analytiske nivåer. På statlig nivå er makroøkonomiske størrelser gjenstand for analyse, ofte i et komparativt perspektiv. På sektornivå er boligsektoren sentral, kontra andre sektorer som sosialsektoren utdanningssektoren m.m. På virkemiddelnivå studeres konkrete boligpolitiske virkemidler som for eksempel boligtilskudd. Den analytiske tilnærmingen kan enten ta utgangspunkt i implementering av politikken og politiske målsetninger eller den kan ta utgangspunkt i resultatene (effektene) av politikken. Disse analytiske perspektivene kan anvendes på alle tre politikknivåene. 4
11 Samlet sett dekker analysene i denne avhandlingen alle tre politiske nivåer og med begge analytiske tilnærmingene. For å lette fremstillingen er artiklenes tilnærming oppsummert i figuren nedenfor. Analytisk tilnærming Implementering av politikk og politiske målsettinger Resultater (effekter) Politikknivå Statlig nivå Sektornivå Virkemiddelnivå 2. Housing and 1. Housing 3. Økonomisk Welfare Policy and the sosialhjelp og Changing Welfare boligmarkedet Connections? A cross State in boutgifter og national comparison Norway fordelingsprinsipper 4. Grants for First-time Homeowners in Norway Distributional Effects under Different Market and Political Conditions Artikkel 1 er på sektornivå med fokus på utviklingen i den norske boligpolitikken fra begynnelsen av 1980 tallet og frem til og med Denne utviklingen er relatert til utviklingen innenfor velferdsstaten generelt. Artikkel 2 er på statlig nivå og er en internasjonal sammenlikning av ulike boligpolitiske og velferdspolitiske størrelser, forholdet mellom disse og endring over tid. De to siste artiklene er på virkemiddelnivå. Artikkel 3 omhandler praksis for tildeling av økonomisk sosialhjelp til boligformål, og praksis for hvilke krav som stilles for å kunne motta sosialhjelp. Artikkel 4 tar utgangspunkt i boligtilskudd til kjøp av bolig og er en analyse av fordelingsvirkninger av tilskuddet under ulike boligpolitiske og markedsmessige forhold. Et komparativt perspektiv ivaretas på to ulike måter. For det første et komparativt perspektiv i tid, som ivaretas i alle artikler bortsett fra artikkel 3. For det andre gjennom en internasjonal sammenlikning av bolig- og velferdspolitikken i et utvalg OECD land, som ivaretas i artikkel 2. Artiklene i avhandlingen er basert på ulike datakilder med ulike metodiske tilnærminger. 5
12 Denne innledningen har til hensikt å utgjøre en generell ramme for artiklene 1. Hovedvekten er viet teori som er ment å binde artiklene sammen, og en oppsummering av artiklene. I avsnitt 1.2 gis en oversikt over de mest sentrale teoriene som er benyttet i artiklene i avhandlingen. Avsnitt 1.3 gir en oppsummering av de enkelte artiklene, som settes inn i en bredere teoretisk sammenheng, og det redegjøres spesifikt for problemstillinger og funn i de enkelte artiklene. Avsnitt 1.4 består av en kort oppsummering. 1.2 Teoretiske perspektiver En rekke teoretiske perspektiver er av interesse i studiet av boligpolitikk. På bakgrunn av boligens spesielle stilling som markedsvare og velferdsgode rettes oppmerksomheten her mot teorier knyttet til markedet, fordeling og velferd. Boligmarkedet knyttes opp mot markedsteori. Avsnittet om teori om velferdsstaten innledes med boligens plass i velferdsstaten og følges opp av Esping-Andersens teorier om velferdsstater og implikasjoner i forhold til boligsektoren. Teorier om fordeling tar utgangspunkt i forskjeller mellom selektive og universelle ytelser, for deretter å fokusere på viktige fordelingsperspektiver som er aktuelle ved selektive ytelser. Til slutt i avsnittet følger en diskusjon av ytelser i form av kontanter eller tjenester. Markedet Forutsetninger om perfekt informasjon og fravær av markedssvikt må være oppfylt for at et marked skal allokere ressurser effektivt. Flere karakteristiske trekk ved boligmarkedet gjør at boligmarkedet avviker fra disse forutsetningene (Stahl, 1985, Arnott, 1987, Hårsman og Quigly, 1991) Boligen er et nødvendighetsgode. Boligens langsiktighet. Boligen er ikke mobil, dvs. kan vanligvis ikke flyttes. Boligen er et udelelig gode. Markedet for boliger er et tynt marked. Informasjonen i markedet er asymmetrisk, nesten all informasjon om boligen ligger hos utleier eller selger. 1 De ulike artiklene har ulik mal mht. referanseliste og linjeavstand, som står i forhold til krav til tidsskriftene de er sendt inn til. Innledningen følger samme mal som artikkel 3. Forord vil bli inkludert i avhandlingens publiserte form trykket av Unipub (samt nummerering). 6
13 Høye transaksjonskostnader De fleste varer/markeder har en eller flere av disse karakteristikkene, men bare i boligmarkedet er de til stede i så stor grad (Stahl, 1985, Arnott, 1987, Hårsman og Quigly, 1991). Disse særtrekkene ved boligmarkedet gjør at boligmarkedet skiller seg relativt mye fra perfekt konkurranse, noe som får konsekvenser for både tilbud og etterspørsel etter boliger. At boligen er et nødvendighetsgode (og mangelen på substitutter) vil medføre en høy betalingsvillighet. Boligens lange brukstid medfører usikkerhet ved vurdering av behov fordi de som etterspør må ta hensyn til behov som ligger langt frem i tid. Boligens lange produksjonsprosess vil få betydning for tilbudet av boliger. Tilbudet er da gitt på kort sikt, slik at endringer i etterspørselen ikke tilsvares av endringer i tilbudet, men kun endring i pris. Tilbudet vil også være uelastisk i områder med knapphet på areal, som for eksempel sentrum av byer. At boligen ikke er mobil og ikke kan tas med ved flytting understreker betydningen av andre faktorer ved etterspørsel etter bolig, som for eksempel arbeidsmarkedet og tilbudet av offentlige tjenester. At boligen ikke kan deles opp medfører også, sammen med betydelige flyttekostnader, at endringer i f.eks prisøkning ikke nødvendigvis følges av en endring i tilpasning. For andre varer vil prisøkning umiddelbart medføre valg av mindre konsumering, men dette er vanskeligere i boligmarkedet. At boligmarkedet er et tynt marked dvs. at boligene er spredt over områder med ulike karakteristikker, understreker betydningen av andre ting enn selve boligen, slik som omgivelser/miljø. Asymmetrisk informasjon gir ulik fordeling av markedsmakt, noe som har betydning for konkurransesituasjonen. Transaksjonskostnader i forbindelse med kjøp/bytte av bolig er kostnader som kommer i tillegg til prisen på boligen, som direkte flyttekostnader, meglerhonorar og avgifter ved tinglysning m.m. Disse er spesielt omfattende i boligmarkedet. I tillegg til disse særtrekkene vil usikkerhet omkring renteforhold medfører at både tilbuds- og etterspørselssiden ikke har full informasjon om prisene (kostnadene) også etter at varen, dvs. boligen, er kjøpt. Sterke svingninger i prisene gjør det også vanskelig med forutsigbarhet mht. investering i eid bolig. Særtrekkene ved boligmarkedet vil være viktig ved en vurdering av offentlige inngrep i markedet. Analyser av boligpolitiske virkemidler må derfor ta hensyn til disse særtrekkene. Eksempler på dette er boligtilskudd som er tema i artikkel fire. Virkemidler i form av kontantytelser kan medføre prisøkning fordi boligmarkedet er uelastisk slik at tilbudet ikke øker tilsvarende etterspørselen. I tillegg er boligmarkedet sterkt avhengig av ulike typer 7
14 offentlige inngrep. Dette kan være offentlige inngrep som sikrer kontinuitet og gode markedsbetingelser i privat sektor, som finansielle forhold, strukturelle betingelser, arealplanlegging, fordelingspolitikk, stabil økonomisk vekst og høy sysselsetting. Dette er et av temaene i den første artikkelen der omfattende endringer i boligpolitikken og på boligmarkedet ble påvirket av deregulering av kredittmarkedet og konjunkturer. Bolig og velferdsstaten Boligens plass i velferdsstaten og forholdet mellom bolig- og velferdspolitikk er sentrale temaer i avhandlingen. Dette avsnittet innledes med boligens plass i velferdsstaten og hvilke særtrekk bolig har som velferdsgode. Deretter følger en oversikt over Esping-Andersens velferdsstatsteorier og hvordan disse teoriene er tilpasset boligsektoren. Boligen som markedsvare og velferdsgode Bolig er en av fire hovedpilarer innenfor velferdsstaten ved siden av pensjon, utdanning og helse (Torgersen, 1987). Men i motsetning til de andre områdene innenfor velferdsstaten er bolig i stor grad en del av det private markedet samtidig som offentlige reguleringer og styring står sentralt. Bolig er på samme tid både et markedsgode og velferdsgode (Bengtsson, 1995:11-112). Boligpolitikken har derved i hovedsak vært rettet inn mot å styrke husholdningenes stilling på markedet, gjennom ulike låne- og tilskudds ordninger, via skattepolitikken og via reguleringer i bolig- og kredittmarkedet. Innenfor velferdsstaten er da også bolig betegnet som the wobbly pillar of the welfare state (Torgersen, 1987). Dette henviser til måten bolig distribueres på. I andre sektorer innenfor velferdsstaten er produksjon og fordeling kontrollert og regulert av profesjonelle aktører. Fordelingen er universell, basert på rettigheter og ikke påvirket av den økonomiske situasjonen. En annen forskjell er at bolig er karakterisert ved høy kapitalintensitet og utgjør en stor investering (Kemeny, 2001). Boligens særstilling i velferdsstaten er en stor utfordring når det gjelder å drive velferdspolitikk. Barr (1998: 262, 379) karakteriserer da også boligpolitikken som den minst vellykkede innenfor velferdsstaten. Hovedsakelig skyldes dette at politikere ikke forstår eller tar hensyn til sammenhengen mellom målsetninger og virkemidler. Målet er å gi de største subsidiene til de med lavest inntekt, men de største subsidiene går til de med høyest inntekt gjennom skatte subsidier. Vi får da en situasjon med overforbruk og underforbruk. 8
15 Det er vanskelig å forutse og å måle fordelingseffekter innenfor boligsektoren sammenliknet med andre velferdsgoder. Boligpolitikkens plassering i markedet på den ene siden og sosialpolitikken på den andre gjør det vanskelig med en politisk evaluering av de sosiale konsekvensene av endringer i den økonomiske politikken (Turner, 2001:192). Endringer i makroøkonomiske størrelser har stor betydning for boligsektoren og boligpolitikken. Endring som ikke er knyttet til offentlige budsjetter som renteforhold, inflasjon og økonomiske sykluser får større betyding for boligsektoren enn om offentlige budsjetter som ulike typer subsidier knyttet til boligsektoren endres (Bucley og Majo, 1989). Forholdet mellom selveie og andre sektorer i velferdsstaten Tilknytningsformer, dvs. andel selveie og andel leie, herunder også offentlig utleie, er et av de mest diskuterte temaene innenfor boligforskningen og ofte knyttet til velferdsteori. Særlig er andel selveie knyttet til utviklingen av velferdsstaten. Andelen selveie har økt i de fleste vestlige land de senere årene, men det er fremdeles store forskjeller mellom land. Doling (1999) kategoriserer forklaringen på andel selveie i to grupper: - de som anser andel selveie som en funksjon av økonomisk utvikling og - de som anser andel selveie som et resultat av ulike velferdsstater. Det første synspunktet er i tråd med konvergensteori hvor økning i selveie er et resultat av generelle trender, mens det andre er i tråd med divergensteori hvor andel selveie varierer i forhold til ideologi og politikk (Hoekstra, 2005). Konvergensperspektivet legger vekt på generelle internasjonale trender innenfor boligpolitikk. Ved siden av økt andel selveie er dette overgang til en mer markedsbasert boligsektor der staten har redusert sin rolle ved fremskaffelse av bolig, finansmarkeder og leiemarkedet er deregulert, subsidiene har gått i retning av personrettede subsidier med sterkere behovsprøving og mer vekt på fattigdomsbekjempelse, privatisering av offentlige utleieboliger og husleier nærmere markedsnivå (Kleinmann, 1998, Gibb, 2002, van der Heijden, 2002, Groves et al., 2006a). Blant de mest kjente divergensteoriene er Kemenys hypoteser om at høy andel selveie fortrenger offentlige utgifter til andre sektorer innenfor velferdsstaten (Kemeny, 1981, 2005). Selveie skaper omfordeling over livsløpet med høye utgifter til kjøp av bolig for unge hushold og lave boutgifter for eldre selveiere. Fordi boutgiftene er så betydelige i et husholdningsregnskap mener Kemeny at yngre hushold derfor ikke har mulighet for å bidra skattemessig til finansiering av andre offentlige velferdsutgifter. Høy selveierandel skaper 9
16 derfor motstand mot skattefinansierte velferdsutgifter. Kemeny var spesielt opptatt av forholdet mellom selveie og offentlige utgifter til pensjon. Ved siden av selveie representerer også pensjon en fordeling over livsløpet med omfordeling fra yngre år til eldre år. Siden begge disse omfordelingen går samme vei over livsløpet vil yngre husholdninger derved måtte velge mellom det å bidra til pensjon eller å skaffe seg en selveid bolig. Nødvendighet av å spre kostnader over livsløpet vil derfor gjøre at det danner seg et mønster der land med høy selveierandel har lavere offentlige utgifter, særlig til pensjon, og motsatt at land med lav selveierandel har høye offentlige utgifter. Castles (1998) undersøkte empirisk forholdet mellom selveie og offentlige utgifter til velferdsformål for årene 1970, 1980 og 1990 og fant at det var en sterk og vedvarende sammenheng, men at sammenhengen mellom andel selveie og offentlige utgifter til pensjon var noe svekket i En annen trend innenfor boligsektoren som kan ha betydning i forholdet mellom selveie og offentlige utgifter til velferdsformål er realisering av boligformue, dvs. å konsumere boligformuen. Boligeiere tar opp forbrukslån med pant i bolig som de ikke nødvendigvis trenger å betales tilbake (i Norge kalt rammelån og boligkreditt). På bakgrunn av deregulering av finansmarkedene og sterk vekst i boligprisene de senere årene har det å øke konsumet gjennom å realisere boligformue utviklet seg til et internasjonalt fenomen. Internasjonale undersøkelser viser at fenomenet varierer sterkt mellom land, og er mer fremtredende i land med høy andel selveie, utviklede finansmarkeder, muligheter for å ta opp forbrukslån med pant i bolig og jo mer fordelaktig beskatning av boligen er (Catte et al., 2004, O Donnell, 2007). På husholdsnivå er dette et fenomen som øker med alder og med boligformue (Ludvig and Sløk, 2001, Cambell og Cocco, 2005). Malpass (2007) og Groves et al. (2006b) fremhever at boligen på bakgrunn av økt selveie og fenomenet med realisering av boligformue, har begynt å spille en nøkkelrolle i velferdsstaten. De mener at offentlige velferdsutgifter vil reduseres fordi selveiere da kan betale for service privat og da særlig pensjonister. Malpass bygger teorien først og fremst på erfaringer i England, mens Groves et al. generalisere den til andre land. Forholdet mellom selveie og offentlige velferdsutgifter er et hovedtema i artikkel 2. Her testes disse forholdene empirisk ved hjelp av korrelasjonskoeffisienter, og samtidig vises forskjeller mellom land mht. andel selveie, offentlige utgifter til boligformål og samlede offentlige utgifter til velferdsformål. 10
17 Esping-Andersens teorier om velferdsstaten Blant de mest dominerende teorier innenfor velferdsforskning hører Esping-Andersens typologi om velferdsstater. Fordi Esping-Andersens teorier omhandler markedet og statens betydning for fordeling av velferdsgoder, er dette også interessant når det gjelder bolig. Basert på data fra 18 OECD land fra 1980-årene, senere supplert med nyere empiri, deler Esping- Andersen (1990: 26-29) inn velferdsstater i tre ulike typer regimer: Den liberale velferdsstat, den konservative velferdsstat og den sosialdemokratiske velferdsstat: - Den liberale velferdsstaten er kjennetegnet ved få statlige inngrep, selektive ytelser på beskjedent nivå, private selskaper som hovedleverandør av velferdstjenester, stor vekt på markedseffektivitet og høy inntekstulikhet. Den liberale velferdsstaten inkluderer USA, Canada, Australia, Japan og Sveits. - Den konservative (korporative) velferdsstaten kjennetegnes ved at familien og nonprofit organisasjoner, som for eksempel kirken og fagforeninger, spiller en viktig rolle for produksjon og fordeling av velferdstjenester. Sosiale rettigheter er knyttet til familie- status og tilhørighet til arbeidsmarkedet slik at omfordelingen er begrenset. Den konservative velferdsstaten inkluderer Østerrike, Belgia, Frankrike, Tyskland og Italia. - Den sosialdemokratiske velferdsstaten er kjennetegnet ved sterk statlig styring, velferdstjenester produsert og fordelt av offentlig sektor og høy deltakelse på arbeidsmarkedet. Universelle ytelser dominerer med relativt høyt nivå og lav inntektsulikheten. Den sosialdemokratiske velferdsstaten inkluderer Sverige, Danmark, Finland, Norge og Nederland. Inndelingen er basert på fordeling av velferd mellom staten, markedet og familien. Produksjon av velferd konsentreres om kontantoverføringer knyttet til pensjon, sykdom og arbeidsledighet. Sentrale elementer for inndeling i ulike regimer er klasse mobilitet, koalisjon mellom politiske partier og ekspansjon av velferdsstaten. Andre sentrale elementer er dekommodifisering, sosial stratifisering og sysselsetting (ibid., s. 2,3). Med de-kommodifisering menes graden av å opprettholde en sosialt akseptabel levestandard uavhengig av markedets fordeling. Stratifisering referer til fordeling av inntekt og sosial status. Regimene er idealtyper idet ingen land faller hundre prosent innenfor et regime og elementer fra de tre ulike regimene finnes i de fleste land (ibid., s. 49). 11
18 Ifølge Esping-Andersen er de institusjonelle bestemmelsene som lå til grunn for oppbygging av velferdsstaten innenfor de ulike regimene også bestemmende for den senere utvikling i velferdspolitikken i de enkelte nasjonene (Esping-Andersen, 1999: 4). Konsekvensene for bolig skulle tilsi at land som faller inn under det samme regime vil ha samme utvikling i boligpolitikken. Bolig var ikke tema i Esping-Andersens hovedverk, men i Politics against Markets. The Social Democratic Road to Power (1985) var også boligsektoren tema. Her påpeker Esping-Andersen at selv om boligsektoren i Norge er basert på omfattende individuell selveie, så er dette gjort ut fra solidariske prinsipper med en underordning av markedet, slik at boligssektoren ikke vil bli gjenstand for store endringer (Esping-Andersen 1985: 247). Den mest utbredte kritikken av Esping-Andersen er knyttet til hans manglende vektlegging av familiens rolle og betydningen av kjønn, og som igjen har medført forslag om å inkorporere en fjerde velferdsstat som omfatter landene i Sør-Europa (Liebfried, 1992, Barlow and Duncan, 1994, Hoekstra, 2005, Sainsbury, 1996). En annen kritikk har dreidd seg om Esping- Andersens definisjon av korporatisme som han knytter til den konservative velferdsstaten, herunder sammenheng mellom velferdsytelser og familiestatus og betydningen av non-profit organisasjoner og familiens rolle. Derved mangler vektlegging av korporatisme i forhold til arbeiderbevegelsens posisjon når det gjelder sentral styring og fordeling (Kemeny, 2001, Hoekstra, 2003). Kritikk av Esping-Andersen er også knyttet til at han ikke innkorporerte bolig i sine analyser av velferdsstatsregimer (Murie, 1998). Bolig og Esping-Andersens teorier om velferdsstaten Barlow og Duncan (1994: 30-31) har integrert bolig i Esping-Andersens velferdsstats typologi. De finner følgende kjennetegn ved boligsektoren innenfor de ulike regimene: - Den liberale velferdsstaten er kjennetegnet ved at direkte subsidier er sterkt behovsprøvd i form av inntektsoverføringer. Selveierandelen er høy, andel offentlige utleieboliger er lav og rettet mot de dårligst stilte. Det private leiemarkedet er kjennetegnet ved stort innslag av privatpersoner som utleiere. Indirekte subsidier til selveiere, som skatte subsidier, er meget høyt. Boligbygging foregår i regi av store kommersielle selskaper, mens selvbygging er begrenset til perifere områder. - Den konservative velferdsstaten er kjennetegnet ved direkte personrettede subsidier i form av inntektsoverføringer, men i noe større omfang enn i den liberale. 12
19 Selveierandelen er noe høyere enn i den sosialdemokratiske velferdsstaten. Selvbygging er omfattende og med familienettverk som viktig bidrag også for å begrense bokostnadene. - Den sosialdemokratiske velferdsstaten er kjennetegnet ved en høy kooperativ- og leie andel. Andel offentlige utleieboliger er høy og tilgjengelig for alle. Statlige inngrep er større i forhold til både produksjon av bolig og fremskaffelse av tomter, og tomteeiere har langt mindre fortjeneste enn i de to andre velferdsstatstypene. Flere forskere har integrert bolig i Esping-Andersens velferdsstats regimer, både på nasjonalt nivå og på spesifikke deler av boligsektoren, og funnet at boligsektoren divergerer mellom de ulike regimene (Barlow and Duncan, 1994, Kemeny, 2001, 2003, Castles, 1998, Castles og Ferrera, 1996, Harloe, 1995, Hulse, 2003 og Hoekstra, 2003, 2005). Også innenfor boligforskningen har det kommet kritikk av Esping-Andersen i forhold til manglende vektlegging av familie og kjønn, og forslag om å inkorporere en fjerde velferdsstat som omfatter landene ved middelhavet (Barlow and Duncan, 1994, Hoekstra, 2003, Allen, 2006). Kemeny (2003) finner at strukturen på leiemarkedet i de nordiske landene ikke følger Esping-Andersens typologi ved at Finland og Norge følger en leiestruktur typisk for den liberale velferdsstaten, mens Danmark og Sverige følger en leiestruktur typisk for den sosialdemokratiske velferdsstaten. I artikkel 1 om norsk boligpolitikk er typologien benyttet som bakgrunn til å tolke utviklingen i den norske boligpolitikken og dens plass i den norske velferdsstaten. Ved å integrere bolig i Esping-Andersens teorier setter artiklene også et kritisk søkelys på Esping-Andersens grunnlag for inndeling i de ulike typene velferdsstater. Universelle kontra selektive ytelser Universell velferdspolitikk omfatter tiltak som når hele befolkningen. Selektiv velferdspolitikk består av tiltak rettet mot enkelte grupper ut fra politiske målsetninger om å dekke spesielle behov, prioritere enkelte grupper eller avhjelpe økonomisk vanskeligstilte. Selektive tiltak er også ment å avdempe de negative konsekvensene fra markedet og samfunnsøkonomiske forhold. 13
20 Det som kjennetegner den nordiske velferdsstaten i et internasjonalt perspektiv, er dens høye grad av universelle ytelser basert på rettigheter, dvs. at offentlige tjenester og økonomisk støtte i prinsippet når hele befolkningen i ulike livsfaser, etter noenlunde enhetlige regler. (Kildal og Kuhnle, 2005). Esping-Andersen trekker frem Norge og Sverige som de land der universelle ytelser har størst omfang (Esping-Andersen, 1990: 73-76). Tilbudet av selektive økonomiske støtteordninger til vanskeligstilte på boligmarkedet består av en rekke ordninger, som fordeler seg på ulike former for tilskudd, lån, bostøtteordninger og sosialhjelp. Innenfor velferdsteori og diskusjoner om velferdspolitikk er distinksjonen mellom begrepsparene generell og selektiv av avgjørende betydning. Det at boligmarkedet påvirkes vel så mye av den økonomiske utviklingen som av den offentlige politikken skaper utfordringer i distinksjonen generell og selektiv innenfor boligpolitikk. Det offentliges kontroll som er underforstått i distinksjonen mellom generell og selektiv, foreligger ikke i boligpolitikken og gjør dette skillet nesten umulig (Bengtsson og Rothstein, 1997, Bengtsson 1995 og 2001). Fordelene med universelle tiltak er at de har stor grad av legitimitet fordi de når hele befolkningen. De er billige administrativt, da de ikke krever behovsprøving og kontroll. Det oppstår ikke problemer med treffsikkerhet og misbruk av ytelser. Kritikk mot universelle ytelser har medført at selektive ytelser har fått økende omfang. Kritikken har i hovedsak dreidd seg om at det er kostbart fordi de når hele befolkningen, at de er for sjenerøse slik at arbeidstilbudet reduseres, at de kan medføre fusk og mistanke om fusk og at sosiale nettverk uthules (Rothstein, 1994, Bengtsson og Rothstein 1997). Fordelene med selektive tiltak er at de, ettersom de bare rettes mot enkelte, krever et lavere skattenivå enn generelle tiltak. Selektive tiltak er lettere å målrette, og det er enklere å vurdere effekter. Staten har bedre kontroll over utgiftene ved selektive tiltak. Ulempene med selektive tiltak er at de på grunnlag av en behovsprøving kan virke stigmatiserende (Titmuss, 1958). Videre er det ofte anført som et problem at de er relativt kostbare administrativt. Et annet problem knyttet til selektive ytelser er at retningslinjene blir stringente eller kompliserte slik at mange med behov faller utenfor (Atkinson, 1998: , Bojer, 2003). Fordeling Det viktigste målet med selektive ytelser er å oppnå en bedre fordeling enn det markedet alene gir. Når man skal oppnå en større likhet er det vanlig å skille mellom vertikal og horisontal 14
Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo
Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.
DetaljerER DET MULIG OG ØNSKELIG Å AVSKAFFE FATTIGDOM I NORGE? Christer Hyggen
ER DET MULIG OG ØNSKELIG Å AVSKAFFE FATTIGDOM I NORGE? Christer Hyggen Hva er fattigdom? Fattigdom Indirekte mål på fattigdom Direkte mål på fattigdom Absolutt tilnærming Minimumsbudsjett basert på inntekt
DetaljerPartnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden 2011-2015
Rådmannen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.01.2011 3135/2011 2011/579 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/1 Komite for helse og sosial 27.01.2011 11/2 Bystyret 17.02.2011 Partnerskapsavtale mellom
DetaljerSUBSIDIER TIL BOLIG. Omsorgsboliger Andre tilskudd Bostøtte Rentestøtte
TIL BOLIG Subsidier til boligformål i Norge består av rentestøtte på lån gitt av Husbanken, bostøtte og andre tilskudd. Disse subsidieelementene gjenfinnes i de årlige statsbudsjettene. De endelige tallene
DetaljerBoligbygging med sosial profil? Rolf Barlindhaug, NIBR Husbankens lanseringskonferanse 2013 Drammen 5. februar
Boligbygging med sosial profil? Rolf Barlindhaug, NIBR Husbankens lanseringskonferanse 2013 Drammen 5. februar Nybygging og boligpolitikk behov for nye løsninger? Boligprisene er høye i storby- og pressområder
DetaljerDen norske velferdsstaten
Den norske velferdsstaten Geir R. Karlsen, Professor, Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Ideen bak Velferdsstaten Velferdsstaten som idé oppsto mot slutten av 1800-tallet på
DetaljerPlanlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:
Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes
DetaljerHusbanken en støttespiller for kommunen
Husbanken en støttespiller for kommunen Plankonferansen i Hordaland 1.-2.november 2010 Regiondirektør Mabel Johansen Husbanken Region vest 4. okt. 2006 1 Husbanken - kommune Fokus på Bolig og velferd bolig
DetaljerDisposisjon. Målgrupper og virkemidler. Er dagens Husbankvirkemidler velegnet for kommunenes arbeid for å bosette vanskeligstilte?
Er dagens Husbankvirkemidler velegnet for kommunenes arbeid for å bosette vanskeligstilte? Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning Disposisjon Om målgrupper og virkemidler To NIBR-rapporter:
DetaljerEcon november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter
Econ 1220 21 november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer 21. november 2006 Innhold Litt mer om inntektsfordeling Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter
DetaljerBoligsituasjonen for eldre i dag og fremtiden
En presentasjon fra NOVA Boligsituasjonen for eldre i dag og fremtiden Hans Christian Sandlie «Bokvalitet i det tredje hjemmet», Norske arkitekters landsforbund, Arkitektenes hus, Oslo, 31. oktober 2017
DetaljerEcon 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter
Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer Innhold Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter Offentlig finansierte individuelle goder Fordelingspolitikk Fordelingspolitiske
DetaljerNorsk boligpolitikk i forandring Dokumentasjon og debatt NOVA-rapport 16/2011
Norsk boligpolitikk i forandring1970-2010 Dokumentasjon og debatt NOVA-rapport 16/2011 Jardar Sørvoll, stipendiat ved NOVA og Reassess Programsamling: kan boligsosiale utfordringer løses uavhengig av en
DetaljerVelkommen til konferanse!
Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere
DetaljerLikhet, ansvar og skattepolitikk
Likhet, ansvar og skattepolitikk Av Alexander Cappelen Innledning Den grunnleggende utfordringen for en radikal omfordelingspolitikk er å kunne forene ønsket om utjevning av inntektsmuligheter med ønsket
DetaljerHva er Husbanken opptatt av? Husbankkonferansen april
Hva er Husbanken opptatt av? Husbankkonferansen 2018 23.-24.april Historien om Husbanken Gradvis dreining fra boligforsyning til boligsosialt arbeid Fra personmarked til kommune Fra boligbank til velferdsetat
DetaljerNytt klasseskille i boligmarkedet? Er det boligpolitisk usosialt at det eneste rette er å eie bolig?
Nytt klasseskille i boligmarkedet? Er det boligpolitisk usosialt at det eneste rette er å eie bolig? av Kristin Aarland, PhD Forsker II, NOVA, Høyskolen i Oslo og Akershus NEF Boligmarkedet, Oslo Konserthus
DetaljerEnkel markeds- og velferdsteori Anvendelse av enkel markeds- og velferdsteori ved vurdering av reelle hensyn i rettspolitikk og rettsanvendelse.
Eksamen i offentlig rett grunnfag våren 2000 Rettsøkonomi Sensorveiledning Oppgave: Fordeler og ulemper ved skatter og avgifter 1. Læringskrav og oppgaver Ifølge læringskravene for rettsøkonomi kreves
Detaljer1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv
Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert
DetaljerNæringslivets velferdspolitiske rolle
Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.
DetaljerBosetting av flyktninger Husbankens tilbud
Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte
DetaljerEcon1220 Høsten 2006 Innledning
Econ1220 Høsten 2006 Innledning Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no Treffetid: tirsdag 1430-1530, Rom ES 1116 22 august 2006 Velferd og økonomisk politikk? = Public Economics = Offentlig økonomikk = Offentlig
DetaljerBostøtte: Samspill, fordeling og incitamenter. Viggo Nordvik NOVA
Bostøtte: Samspill, fordeling og incitamenter Viggo Nordvik NOVA Oslo, 15. januar 2012 Forord Prosjektet Bostøtten: Samspill med velferdspolitikken er finansiert av Husbanken. Vi rapporterer det i form
DetaljerFaktor - En eksamensavis utgitt av Pareto
aktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Høst 2003 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er
DetaljerEcon1220 Høsten 2011 Forelesning 1 november 1. Oppgave 2. Fordelingspolitikk 3. Litt om skatt hvis tid.
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 1 november 1. Oppgave 2. Fordelingspolitikk 3. Litt om skatt hvis tid. Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 1.
DetaljerNOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden
NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Mariann Blomli, sekretariatsleder Boligsosialt utviklingsprogram 13. september 2011 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt
DetaljerHvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?
Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien
DetaljerHvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?
Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene
DetaljerNOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden. Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli
NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie
DetaljerUrban boligplanlegging for alle
Urban boligplanlegging for alle Virkemidler for en god boligplanlegging Seminar, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Karin Lindgård Konst. Regiondirektør Husbanken øst «Bolig er på en måte alt men det er vanskelig
DetaljerForelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som
Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi
DetaljerHovedresultater fra PISA 2015
Hovedresultater fra PISA 21 Pressekonferanse 6. desember 216 Hva er PISA? PISA (Programme for International Student Assessment) måler 1-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen
DetaljerBosetting av flyktninger
Bosetting av flyktninger Hva kan Husbanken bidra med? Morten Sandvold avdelingsdirektør «Bolig er roten til alt godt» Bolig som den fjerde velferdspilaren Boligøkonomi, boligstandard og bomiljøkvalitet
DetaljerDEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter
DEMOKRATI OG VELFERD Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter Tema Kjennetegn ved den norske velferdsstaten, med særlig vekt på trygdesystemet og brukermedvirkning Sosial
DetaljerGOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER
GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER Alle skal bo trygt og godt Boliger og bygg skal ha god kvalitet Husbankens visjon 2 Programarbeid i husbanken Langsiktig utviklingsarbeid Husbanken satser størstedelen
DetaljerHva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge?
Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge? Fafo-frokost, 17.2.2012 Anne Skevik Grødem Inger Lise Skog Hansen Roy A. Nielsen Fafo Grunnlag for bekymring? Kvalitativ studie barnefamilier i kommunale
DetaljerArbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte
Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Sluttrapport En undersøkelse av arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte sammenlignet med de døve arbeidstakernes oppfatninger, som grunnlag for tiltak for
DetaljerEr det arbeid til alle i Norden?
Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2009 Hvis ikke annet avtales med seminarleder, er det ikke seminar i uke 8, 10 og 13. 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard
DetaljerBolig for velferd. Boligsosial fagdag Union scene, Drammen Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder
Bolig for velferd Boligsosial fagdag Union scene, Drammen 21.1.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse
DetaljerHelhetlig boligplanlegging fra boligsosial til boligpolitisk plan. Plankonferansen i Hordaland 2017 Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken
Helhetlig boligplanlegging fra boligsosial til boligpolitisk plan Plankonferansen i Hordaland 2017 Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken Hvorfor boligsosial planlegging? 2 Behov for planlegging av botilbud
DetaljerLæreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerSkatt, næringspolitikk og globalisering. Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007
Skatt, næringspolitikk og globalisering Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007 Om skatte- og avgiftsopplegget Det er svært små endringer i skatte- og avgiftsopplegget
DetaljerBoligpolitikk i Norge del 2. Christian Hellevang
Boligpolitikk i Norge del 2 Christian Hellevang Så over til bolig Norge er et land der folk flest eier sin egen bolig Kommunenes rolle er i stor grad å hjelpe dem som ikke selv klarer å skaffe seg bolig
DetaljerBruken av nasjonale prøver en evaluering
Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt
DetaljerTaking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik
Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Oppsummert av Birger Laugsand, vår 2005 Liberal International Relations (IR) teori bygger på innsikten om staters
DetaljerBoligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn
Boligens plass i arealplanleggingen boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene har eierskap til sine boligpolitiske utfordringer Helhetlig boligpolitisk planlegging
DetaljerHvordan skaffe gode kommunalt disponerte utleieboliger? Per-Erik Torp avdelingsdirektør Husbanken øst
Hvordan skaffe gode kommunalt disponerte utleieboliger? Per-Erik Torp avdelingsdirektør Husbanken øst Innbyggernes behov Boligsosiale hensyn integrert i samfunns- og arealplanleggingen Organisering STRATEGI
DetaljerSosiale tjenester. Det siste sikkerhetsnettet i samfunnet
Sosiale tjenester Det siste sikkerhetsnettet i samfunnet Nav Ivaretar statlige oppgaver: Arbeidsmarkedsloven «Lovens formål er å bidra til å oppnå et inkluderende arbeidsliv gjennom et velfungerende arbeidsmarked
DetaljerBolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder
Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med
DetaljerAktuell kommentar. Nr. 2011. Norges Bank
Nr. 2011 Aktuell kommentar Norges Bank *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendugvis tillegges Norges Bank Husholdningens gjeldsbelastning fordelt over aldersgrupper
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Vår 2008 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de definert?
DetaljerFordeling av trygdene. Trygd og inntektsfordeling
Fordeling av trygdene Trygd og inntektsfordeling Plan for dagen Innledning Pensjonssystemet Omfordeling mellom grupper Hvorfor omfordele/ utjevne Hvordan omfordele Er det mulig å avskaffe fattigdom i
DetaljerNoen synspunkter fra en bruker: Er tilgjengelige indikatorer gode nok for forskning og undervisning om velferd i et komparativt perspektiv?
Noen synspunkter fra en bruker: Er tilgjengelige indikatorer gode nok for forskning og undervisning om velferd i et komparativt perspektiv? Bjørn Hvinden (Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU
DetaljerDe første stegene ut av boligkrise SVs boligplan
De første stegene ut av boligkrise SVs boligplan Boligmarkedet i store deler av landet er i dag i en krise. Prisene har steget kraftig samtidig som flere og flere boliger kjøpes av andre enn de som skal
DetaljerTilvisingsavtaler. v/birger Jensen
Tilvisingsavtaler v/birger Jensen Kommunal involvering Ulike boligpolitiske strategier Tilrettelegger Utøver Kommunen leier - private eier Boligpolitiske løsninger i tett samarbeid med private aktører-
DetaljerHusbankkonferansen Bolig for velferd
Husbankkonferansen 2017 Bolig for velferd Nasjonale mål for boligpolitikken Boliger for alle i gode bomiljø Trygg etablering i eid eller leid bolig Boforhold som fremmer velferd og deltakelse 2 Vanskeligstilte
DetaljerDag W. Aksnes. Norsk forskning målt ved publisering og sitering
Dag W. Aksnes Norsk forskning målt ved publisering og sitering Noen vurderinger av kvaliteten til norsk forskning Benner &Öquist (2013) The international visibility of Norwegian universities is limited,
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de
DetaljerDe nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten
De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske landene 1930-2007: en suksessreise fra nød og fattigdom til
DetaljerStavanger kommune slutter seg til de fleste av utredningens anbefalte tiltak. Nedenfor følger Stavanger kommunes kommentarer til utredningen.
Høringsuttalelse NOU 2011:15 Rom for alle, gir en omfattende og grundig gjennomgang av det boligsosiale arbeidet og hvordan dett kan innrettes i kommende år. Den gir oppmerksomhet til samtlige områder
DetaljerBolig og helhetlig oppfølging til ungdom
Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.
DetaljerHusbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør
Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbankens rolle i norsk boligpolitikk Statens viktigste virkemiddel mht. gjennomføring
DetaljerBolig for velferd. Boligsosial konferanse Fevik Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder
Bolig for velferd Boligsosial konferanse Fevik 3.3.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse på
DetaljerHusbankens fokus i boligpolitikken. Bård Øistensen administrerende direktør
Husbankens fokus i boligpolitikken Bård Øistensen administrerende direktør Husbanken bygde landet 2 Antall boliger Husbankens andel av igangsettingen 1953-2013 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000
DetaljerBolig for økt velferd
Bolig for økt velferd En målrettet innsats for at alle skal bo godt og trygt Administrerende direktør Bård Øistensen Boligsosial lederkonferanse 12. november 2015 «Bolig er roten til alt godt» - en forutsetning
DetaljerØkonomisk vekst April 2012, Steinar Holden
Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte
DetaljerBolig som forutsetning for god rehabilitering
Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er
DetaljerInnhold. Forord til 5. utgave... 11 Studietips... 13
Innhold Forord til 5. utgave..................................................... 11 Studietips.............................................................. 13 1 Den offentlige sektoren..............................................
DetaljerHvorfor er det så dyrt i Norge?
Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.
DetaljerTemaer. Bostadsforum 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010
Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010 www.veidekke.no Temaer Litt om Veidekke Boligpolitikken i Norge etter krigen Status boligstruktur, politikk, leiemarkedet,
DetaljerÅrets perspektivforedrag Pensjonskassekonferansen 2018
Årets perspektivforedrag Pensjonskassekonferansen 2018 17.4.2018 Kristin Clemet Friest, likest, rikest, tryggest og lykkeligst Økonomi: 4 Entreprenørskap: 5 Styring: 8 Utdanning: 5 Helse: 4 Sikkerhet:
DetaljerPer Medby, Jon Christophersen, Karine Denizou og Dag Fjeld Edvardsen Samfunnsøkonomiske effekter av universell utforming
9 Sammendrag Per Medby, Jon Christophersen, Karine Denizou og Dag Fjeld Edvardsen Samfunnsøkonomiske effekter av universell utforming Rapporten starter med en innledning hvor de sentrale begrepene universell
DetaljerEtterspørsel, investering og konsum. 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015
Etterspørsel, investering og konsum 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Realligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private investeringer
DetaljerEcon1210 Våren 2007 Om offentlig sektor
Econ1210 Våren 2007 Om offentlig sektor Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no 20. april 2007 Vi skal studere: Offentlig sektor som del av økonomien: produksjon, fordeling og forbruk av økonomiske goder Dette
DetaljerArbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land
Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere
DetaljerUtvikling av norsk medisinsk-odontologisk forskning sett i forhold til andre land -Publiserings- og siteringsindikatorer
Utvikling av norsk medisinsk-odontologisk forskning sett i forhold til andre land -Publiserings- og siteringsindikatorer Dag W. Aksnes www.nifustep.no Publiserings- og siteringsdata - indikatorer på resultater
DetaljerOppsummering av forelesningen
Økonomisk Institutt, august 006 Robert G. Hansen, rom 07 Oppsummering av forelesningen 5.08.06 Hovedtemaer: () Oversikt over samfunnsøkonomi som fagområde (S & W kapittel ) () Begrepet knapphet. Produksjonsmulighetskurven.
DetaljerUlikhet i boligmarkedet: BSU og egenkapitalkrav
Ulikhet i boligmarkedet: BSU og egenkapitalkrav Helene Onshuus Universitetet i Oslo 27.03.17 Plan for i dag Hva slags gode er bolig? Hvorfor regulere boligmarkedet? Boligkriser Ulikhet: BSU og egenkapitalkrav
DetaljerLÆREPLAN I SAMFUNNSØKONOMI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
LÆREPLAN I SAMFUNNSØKONOMI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerEcon1220 Høsten 2007 Innledning
Econ1220 Høsten 2007 Innledning Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no Treffetid: tirsdag 14-15, Rom ES 1116 22 august 2007 Innhold Teorier om rettferdig fordeling Noen praktiske beskjeder 1. Det kreves 1210,
DetaljerForelesning # 2 i ECON 1310:
Forelesning # 2 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 26.8.2013 Praktisk informasjon Kontaktstudenter: Marie: mariestorkli@gmail.com Steffen: steffen.m.kristiansen@gmail.com
DetaljerECON1220 Velferd og økonomisk politikk. Forelesning 1 Karine Nyborg
ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Forelesning 1 Karine Nyborg Velferd og økonomisk politikk Samfunnsøkonomisk analyse av offentlig politikk Teori om markedseffektivitet og markedssvikt Betydning for
DetaljerBoligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene
Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene - Hva gir best effekt? Karin Lindgård assisterende direktør Husbanken, region øst 15. sep. 2009 1 Husbanken fra statsbank til forvaltningsorgan
DetaljerHusbanken fremover. Nytenking Sosial innovasjon Samskaping og samordning
Hva nå da? Husbanken fremover Bolig for velferd er overbygningen for det vi gjør frem til 2020 Husbanken skal være en fremoverlent boligekspert som samarbeider med kommunene og andre statlige aktører Nytenking
DetaljerResultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Resultater PISA 2015 6. desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer bedre enn OECDgjennomsnittet i alle tre fagområder for første
DetaljerNOU 2011:15 Rom for alle
NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli Boliger for framtiden 14. februar 2012 Rammer skatt ikke en del av mandatet drøfter ikke distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet
DetaljerRetningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m.
Nannestad kommune Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Vedtatt av kommunestyret 17.3.2010, k-sak 9/10, revidert av Kommunestyret den 18.03.2014,
DetaljerNSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning
NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for
DetaljerFlere med brukerstyrt personlig assistent
Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.
DetaljerEn modell for vurdering av eierskapspotensialet blant lavinntektsgrupper og vanskeligstilte på boligmarkedet
En modell for vurdering av eierskapspotensialet blant lavinntektsgrupper og vanskeligstilte på boligmarkedet Utrykt vedlegg til NOU 2011:15 Rom for alle Av Kristin Aarland, NOVA Modell Modell med fire
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen
DetaljerUtvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 01.06.2016 034/16 Kommunestyret 16.06.2016 046/16
Hattfjelldal kommune ArkivKode: FE - 613, TI - &30 Arkivsak: JournalpostID: 16/4178 Saksbehandler: Anne-Margrethe Simonsen Dato: 22.05.2016 Retningslinjer for kommunalt boligtilskudd Utvalg Møtedato Saksnummer
DetaljerNotat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007
tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i
DetaljerSaksframlegg. AVVIKLING AV STARTLÅN TIL DEPOSITUM OG INNFØRING AV FORBEDRET GARANTIORDNING Arkivsaksnr.: 10/1130
Saksframlegg AVVIKLING AV STARTLÅN TIL DEPOSITUM OG INNFØRING AV FORBEDRET GARANTIORDNING Arkivsaksnr.: 10/1130 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: 1. Garanti innføres
DetaljerECON1220 Forelesning 11 Nåtidsskjevhet Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 Stiglitz kap. 15
ECON1220 Forelesning 11 Nåtidsskjevhet Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 Stiglitz kap. 15 (hopp over: s. 385-390, 406-414) Stiglitz kap. 17 (hopp over: s 452-456) Om nåtidsskjevhet, se Nyborg (2009):
Detaljer