kommunedelplan for Mosjøen Forslag til PLANPROGRAM

Transkript

1 kommunedelplan for Mosjøen Forslag til PLANPROGRAM - 1 -

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Innholdsfortegnelse... 2 Innledning... 3 Føringer fra gjeldende planer:... 5 Generelt om kommunedelplaner... 5 Utredningstema og delprosjekter... 6 Fortettingsstrategi... 6 Byen som attraktivt boområde... 7 Byggeskikk estetikk... 8 Trafikk og infrastruktur:... 9 Tilrettelegging for næringsliv og kulturliv Gjennomgående perspektiver Profil for planen Planavgrensning Metodikk Verdivurderinger Vurdering av omfang (effekt) Vurdering av konsekvens Medvirkningsplan Nettsider Høring av planprogram og planforslag Samarbeid med ungdomsrådet Organisering Flytskjema Utsnitt fra Sjøgata, Foto Vefsn kommune/ Gunnar Valla - 2 -

3 Innledning Vefsn kommune har hittil manglet en samlet plan for byutviklingsområdet i Mosjøen. Det er viktig å se hele byen i sammenheng når man planlegger. Planutvalget behandlet i sak 28/15 oppstart av arbeid med kommunedelplan. Følgende vedtak ble fattet: Vefsn kommune setter i gang arbeidet med ny kommunedelplan for Mosjøen. Kommunedelplanen skal gi overordnete og strategiske føringer for videre byutvikling i Mosjøen med tanke på å utvikle byen som regionsenter. Planutvalget vedtar Regionsenter Mosjøen 2040 som arbeidstittel for planarbeidet og ber om at administrasjonen utarbeider et planprogram basert på følgende prinsipper: Fortetting Prioritering av kollektive og myke reisemidler. Tilrettelegging for næringslivet Målsetningen for planarbeidet skal være et bredt faglig dokument som gir gode, fleksible føringer for den videre arealplanleggingen. Planprogrammet skal også inneholde utredninger om folkehelse, grønnstruktur, klimavennlig energibruk og attraktivt bomiljø. Ny kommunedelplan skal ha et godt demokratisk fundament. Medvirkning vektlegges tungt, både med tanke på politisk fundament og den generelle befolkningens medvirkning i prosessene. Planutvalget åpner for bred medvirkning i denne prosessen. Det skal også utarbeides en profil for arbeidet som understøtter medvirkningsprosessen. Ny kommunedelplan skal belyse mulig beliggenhet og behov for nye næringsetableringer og boliger. Videreutvikling av industri/næringsområdet på Øya tas med inn i planarbeidet. Utvikling av god offentlig infrastruktur bør legges til grunn for videre byutvikling og ny kollektivplan skal utarbeides som del av dette arbeidet. Arbeidet med kommunedelplan for Mosjøen skal prioriteres av alle relevante deler av kommunens organisasjon, og ferdigstilles mai Finansiering av planleggingsarbeidet skal tas med i andre tertial

4 Følgende retningslinjer for byutvikling var presentert som forslag i saksframlegget til denne saken. De blitt lagt til grunn for utarbeidelsen av planprogrammet. I Mosjøen 2040: Mosjøens rolle som vertsby for offentlige og private virksomheter med regionale funksjoner skal styrkes. Mosjøen skal være lett i bruk for alle, og økonomisk i drift. Trehusbyen Mosjøen videreføres som identitetsmarkør og retningslinje for den estetiske utviklingen av byen. Folkehelse: I Mosjøen 2040 er byen tilpasset aktiv transport, godt friluftsliv og fysiske aktiviteter i nærmiljøet. Det daglige liv i Mosjøen: I Mosjøen 2040 foretrekker vi å sykle, gå eller ta bussen fremfor å kjøre bil. I Mosjøen 2040 er gode uteområder og grønnstrukturer tilgjengelig for alle I Mosjøen 2040 er det lettere å bo godt og sentralt uten behov for bil. Næringsarealer: Utnyttelsen av tilgjengelige næringsarealer skal være høy. I Mosjøen 2040 er byen tilrettelagt for en sunn blanding av næringer. Miljø I Mosjøen 2040 er det god luft, rent vann og god grønnstruktur som ivaretar befolkningens helse og bringer naturen inn i byområdene. Mosjøen 2040 er tilpasset forventete klimaendringer Disse er ikke uttømmende eller endelige for målsetningene i planen. Det er tidligere slått fast at sentrumsutvikling er viktig for å bygge en attraktiv by som kan være en utviklingsfaktor i regionen. Administrasjonen har gjennom utarbeidelsen av planprogram for kommunedelplanen foreslått følgende målsetninger. Vefsn kommune skal tilrettelegge for fremtidig utvikling av handel i Mosjøen sentrum Sentrum skal utvikles til et attraktivt bo-område Sentrum skal tiltrekke seg næringsmessig etablering Mosjøen Sentrum skal utvikles til et aktivt kultursentrum, der kulturaktiviteter er en naturlig integrert del av dagliglivet i sentrum Utvikling av Mosjøen Sentrum skal ha fokus på bærekraft og miljø og bidra til å oppfylle målsettingene i øvrige kommunale planer

5 Målsetningen med ny kommunedelplan for Mosjøen er å styrke positiv byutvikling gjennom tilrettelegging av infrastruktur, herunder kollektivtrafikk og fjernvarmenett, samt legge til rette for utbygging i områder som har kapasitet og som styrker sentrum. Gjennom utarbeidelsen av planprogrammet har administrasjonen også valgt å prioritere barn og unge høyere enn det som fremgår av vedtak av oppstart, for å sikre tilstrekkelig medvirkning. Føringer fra gjeldende planer: Gjennom utarbeidelse av kommunedelplanen skal man søke å følge opp føringer og intensjoner i øvrig kommunalt planverk, regionale planer og foreliggende statlige føringer. Denne planprosessen vil etter planen gå parallelt med revisjon av kommuneplanens samfunnsdel. Dagens plan legges til grunn inntil vedtak om noe annet foreligger. I utarbeidelsen av planprogrammet er gjeldende føringer vektlagt og fulgt opp så langt det passer. Generelt om kommunedelplaner Ny kommunedelplan vil gi overordnete føringer for arealforvaltningen knyttet til fortetting, bomiljø, infrastruktur, kollektivtrafikk og grønnstruktur. Disse legges til grunn i senere saksbehandling av enkeltsaker og reguleringsplaner. Det er et mål å få et samlet plandokument som er lett å bruke. Overordnet perspektiv- Sjøgata og Skjervosen. Foto Vefsn kommune/gunnar Valla - 5 -

6 Kommunedelplanen vil bli en slags kontrakt mellom kommunen, overordnete myndigheter og befolkningen om i hvordan arealpolitikken for Mosjøen bør være og utvikle seg. Kommunedelplanen er det fremste verktøyet for å avklare eventuelle uoverensstemmelser mellom statlig, regional og lokal arealpolitikk. Innsigelser knyttet til eventuelle omdisponeringer av land vil kunne avgjøres på dette plannivået. Man kan ikke igangsette større nye byggeprosjekter direkte etter en kommunedelplan. For dette må det fortsatt lages reguleringsplan. Gjennom reguleringsplaner er det også mulig å fravike eventuelle bestemmelser i kommunedelplanen hvis kommunen som planmyndighet finner det hensiktsmessig. Siden ny kommunedelplan vil gjelde fremfor tidligere vedtatte planer, med mindre annet fremgår av planen, må gjeldende reguleringsplaner i Mosjøen gjennomgås med tanke på hvorvidt de fortsatt skal gjelde etter at ny kommunedelplan er vedtatt. Videre skal man gjennom kommunedelplanen legge til rette for ny regulering, herunder områdereguleringer og detaljreguleringer. Utredningstema og delprosjekter Fortettingsstrategi Ut fra sentrumsnærhet / nærhet til kollektivknutepunkter og områdets øvrige egnethet skal man vurdere fortettingsstrategi i den videre byplanleggingen. Fortetting innebærer å legge større bygningsmasser tettere enn tidligere. For å få en god fortetting er man likevel nødt til å se på hvordan man fortetter, samt se på utearealer, trafikkforhold, lek, estetikk og lysforhold. Øya næringsområde. Foto: Wikicommons.org -6-

7 Utredningen knyttet til fortetting må belyse følgende forhold: Hvor bør fortetting skje? Hvordan bør fortetting skje o Type bygninger o Boligkvalitet o Utearealer o Estetikk Offentlige uteoppholdsarealer o Kvalitet o Kapasitet Offentlig infrastruktur o Vei, vann og avløp o Tilgang til kolletive reisemidler. o Skolekapasitet og barnehagekapasitet. Byen som attraktivt boområde Mosjøen som attraktivt bosted bør styrkes. Hvordan Vefsningen skal bo i framtiden vil kun framtiden vise. Gjennom kommunedelplan for Mosjøen kan det likevel legges føringer for å sikre et godt bomiljø og gode leke- og utearealer. Det bør vektlegges at byen får en god estetisk utforming. Skjervparken. Foto: Wikicommons.org - 7 -

8 Utredningstemaer: Bosetting - Boform Strandsonen - Forholdet til Vefsna som vernet vassdrag. Byen møter elva. Behov for rekreasjons- og lekearealer Barnas by - Barn og unges oppvekstvilkår. o Tilgang på egnete lekearealer, kapasitet og kvalitet. Byggeskikk estetikk Estetikk er en vesentlig del av enhver by. En kommunedelplan for Mosjøen bør gi retningslinjer for fortetting, lokalisering, bygningsestetikk og forholdet til kulturminner og kulturmiljø, også utenfor Sjøgata. Mosjøen er i dag hovedsakelig en småhusby og en trehusby. Videreutvikling av denne identiteten bør utredes, og legges til grunn for utviklingen av planforslaget. Sjøgata. Foto: Vefsn kommune / Gunnar Valla. Utredningstemaer Kulturminner og kulturmiljø Landskap og stedsidentitet - visuelle kvaliteter, bebyggelsesstruktur, bygningstypologi, topografi og vegetasjon Fortetting Lokalisering Videreføring av Trehusbyen Mosjøen - 8 -

9 Trafikk og infrastruktur: Gjennom utarbeidelse av ny kommunedelplan for Mosjøen bør det vurderes å lage ny gatebruksplan. Denne bør samordnes med den frittstående trafikksikkerhetsplanen. En gatebruksplan bør inneholde retningslinjer for universell utforming, prioritering av estetikk, myke trafikkanter og kollektivtrafikk samt en strategi for å redusere vedlikeholdsutgiftene knyttet til gate- og veinettet. Infrastruktur i gatenettet: Foto WikiCommons.org Kollektivplan Dagens kollektivsystem i Mosjøen går ut på at bussrutene betjener ytre bydeler for så å gå mot sentrum og snu der (Eksempel rute Kulstadlia-Sentrum-Kulstadlia). Dette kalles at rutene terminerer (ender) i sentrum. Rutesystemet har også prioritert geografisk dekning fremfor regularitet og reisetid. Nytt kollektivsystem i Bodø fikk gjennomgående ruter. Det vil si at ruta starter i ytre bydel, går gjennom sentrum for å gå videre til en annen bydel, før de snur og går samme løype tilbake (Eksempel rute i Mosjøen: Kulstadlia-Sentrum-Olderskog-Sentrum-Kulstadlia). Dette gjør at man kan slippe å bytte buss i sentrum hvis man skal fra en ytre bydel til en annen. Videre så man på antall busstopp. Det viser seg at man får flere brukere med få busstopp og høy hastighet på bussen, enn hvis man har mange, og bussen dermed går saktere. Det er bedre at folk går i 10 min til bussen, for å sitte på bussen i 10 min, enn at de går 5 min til bussen for så å sitte 30 min på bussen. Økt regularitet gjøres ved at man prioriterer ressurser inn i få, gjennomgående ruter, fremfor å prioritere at hvert lille boligfelt får sin bussrute til sentrum. Man innførte også stive rutetider, det vil si at de går på faste klokkeslett, eks 5 min over hver time, så hver halvtime, eller hvert kvarter, eller hvert 10nde eller 5te min, alt etter frekvens

10 Det siste grepet som ble gjort er at busstorget, som lå der Stormen kulturhus i Bodø nå ligger ble erstattet av gateterminal i Dronningens gate. Der stopper alle busser, både regionale og lokale ruter Dette letter gjennomkjøringen for bussene. Gjennom utarbeidelse av ny kollektivplan i Mosjøen, kan man se på hvordan disse virkemidlene kan slå ut i Mosjøen, og utarbeide en ny, mer effektiv rutestruktur, samt frigjøre ny byggegrunn for videre byutvikling. Kommunen har i stor grad ansvar for infrastrukturen for kollektivtrafikk, herunder gatenett og holdeplasser, mens fylkeskommunen står for drift og anbud av selve bussdriften. Rutestruktur og planlegging bør gjennomføres i fellesskap og vedtas som en kommunal plan eller del av en kommunal plan som i dette tilfellet. Ny plan for kollektivtrafikk må dermed løse følgende oppgaver: Ny rutestruktur o Bybusser o Andre lokalruter o Regionale ruter Utforming og plassering av busstopp, samt sikre tilgang til busstoppene fra boligområder og andre målpunkt. Omlegging fra rutebilstasjon til gateterminal. Vurdere tiltak som øker attraktiviteten for kollektive reisemidler sammenlignet med bruk av bil. Kollektivplanen vil måtte bli utarbeidet i samarbeid med Nordland fylkeskommune og Statens vegvesen. Det skal lages nye forslag til rutestruktur, som skal politisk behandles før valgt struktur legges til grunn for videre arealutvikling i Mosjøen. Parkeringsforskrift Gjennom kommunedelplanen vil det også være aktuelt å vurdere tiltak som prioriterer kollektive reisemidler fremfor privatbilen. Gjennomgang, og eventuell revisjon av parkeringsforskriften er en del av planprosessen. Utredningsbehov Infrastruktur Tilgjengelighet og Universell utforming Kommunikasjon og transport - veg- og adkomstforhold, gang- og sykkelveger, parkering, Trafikksikkerhet Parkeringsbehov Kollektiv-, gang- og sykkeltrafikk - Gågate grønnstruktur som teknisk løsning (grønn arealfaktor) Fjernvarme Nærvarme - Energibruk

11 Tilrettelegging for næringsliv og kulturliv Gjennom ny kommunedelplan for Mosjøen skal det legges til rette for ny utvikling av næringsliv og kulturliv i Mosjøen. Gjennom planarbeidet må enkelte problemstillinger gis ny vurdering. Hvilke kvaliteter etterspørres av næringslivet og kulturlivet, sammenlignet med de kvaliteter som kan tilbys i Mosjøen. Gjennom planarbeidet må det skaffes oversikt over tilgjengelige næringsarealer, fortettingsog omdisponeringspotensial, samt utredning av mulige nye næringsarealer i bynære områder. Identifisering av ledige arealer i allerede utbygde områder, samt utredning om hvordan man lettere kan ta disse i bruk er del av planprosessen. Gjennom ny kommunedelplan for Mosjøen skal det også arbeides for at sentrum skal styrkes. Dette skal blant annet gjøres gjennom styrking av infrastruktur og ny kollektivplan. Mosjøen havn og Baustein. Foto: Vefsn kommune/gunnar Valla Utredningsbehov Næring Kultur: Stedsutvikling dynamikk og utviklingsbehov næring, kultur og bosetting Kulturbyen Mosjøen, arealbehov og utviklingsmuligheter Næringsliv og sysselsetting Forretningstruktur (regionssentra) Byen som destinasjon - reiseliv Byen som regionalt handelssenter Behov for nye sentrumsnære næringsarealer og lokalisering av disse

12 Gjennomgående perspektiver Barn og unge Barn og unge er viktige stemmer for at planleggingen til kommunen skal bli så god som mulig. Dette skal gjøres både gjennom direkte høringsarbeid med planen og at barn og unges perspektiv blir vektlagt i når planen utarbeides. Tradisjonelt har barn og unges interesser ofte vært forsøkt ivaretatt gjennom å avsette lekeplasser og lage trygg skolevei. Vi må imidlertid legge til grunn at barn og unges interesser er et gjennomgående tema i hele planen, og bør være vurdert i alle deler av planleggingen, uavhengig av hva som planlegges. Vi ønsker å snakke direkte med barn og unges om deres interesser i enkeltdeler av planen slik som for eksempler, hvor skal fotballbanen ligge, tilgang friluftsområder, bading, forretninger og kafeer som barn og unge kan benytte. I forbindelse med dette skal vi ha internasjonalt samarbeide med ungdomsrådet når det gjelder utprøving av IIC-metodikken i Norge. I tillegg skal kommunens faste ordning for ivaretakelse av barn- og unges interesser brukes. Både med den videreført ordningen med barnas representant fra tidligere plan- og bygningslov og at ungdomsrådet tas med i saksprosessen Foto: Vefsn kommune / Mosjøen oppvekstsenter Folkehelse Plan- og bygningslovens 3-1 pålegger kommunene å planlegge for fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet. Dette kan gjøres ved å legge til rette for sikringstiltak, gjerder, porter og overvåkning. Det kan også gjøres gjennom å bygge et samfunn som bygger under mellommenneskelige relasjoner. Folkehelse i byplanleggingen må inkluderes i planprosessen som et gjennomgående perspektiv. Folkehelse skal vurderes som et utredningstema for alle tiltak. Dette skal gjøres

13 gjennom tilrettelegging for aktiv transport, god grønnstruktur, samt arbeide for god luftkvalitet og vannkvalitet. Utredningstemaer folkehelse Kriminalitet Infrastruktur og kommunale tjenester servicenivå Kvalitative byrom Klima og miljø Gjennom planleggingen skal man ivareta konsekvensene av forventete klimaendringer, herunder forventet havnivåstigning og tilpasning til et varmere, våtere og villere vær med tanke på eksempelvis flom og skred. Denne delen av planleggingen skal gjøres gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser. Kommunen er også gjennom plan- og bygningsloven pålagt å planlegge for å redusere utslipp av klimagasser. Dette skal blant annet gjøres gjennom ny kollektivplan, men også gjennom aktiv transport. Andre muligheter som bør vurderes i planprosessen er tilrettelegging for økt bruk av fjernvarme. Gjennom medvirkningen åpnes det for forslag til andre tiltak med tanke på reduksjon av klimagassutslipp. Utredningsbehov: Naturmangfold Miljø og Forurensning - Støy og luftkvalitet Lokalklima - sol- og skyggeforhold Fjernvarme Nærvarme - Energibruk Jordvern Mosjøen som regionsenter I Fylkesplan for Nordland er Mosjøen, sammen med 9 andre byer og tettsteder i Nordland, definert som by med regionale funksjoner. Dette kommer av byens rolle som kommunikasjonssentral, handelssted og/eller utdannings- og administrasjonsted. Mosjøens regionale funksjoner spenner over hele bredden av denne skalaen, både med videregående skole, administrasjonsfunksjoner både av statlig, regional og lokal karakter. Å styrke Mosjøens rolle som regionsenter er ikke en konkret planoppgave i seg selv, men et resultat av mange deler som spiller sammen. Mosjøen videregående skole har publisert utredninger knyttet til etablering av ny videregående skole i Mosjøen. Gjennom kommunedelplanen er det en mulighet for å få avklart mulig plassering av en slik institusjon gjennom konsekvensutredning. Dette vil forenkle senere regulering av et slikt tiltak. Risiko og sårbarhet Det skal i alle planer gjennomføres en risiko og sårbarhetsanalyse. Utredningsbehov:

14 Grunnforhold og grunnforurensning Flom og snøras Havnivåstigning Øvrig risiko og sårbarhet Profil for planen Det ble i sak 28/15 vedtatt at det skulle utarbeides en profil for planarbeidet. Dette vil gi planen en unik identitet som vil hjelpe i medvirkningsarbeidet. Profilen kan videreutvikles etter behov og skal prege alle flater der planen møter offentligheten. Den skal ikke brukes i etterkant av planarbeidet. Planavgrensning Planavgrensning er fastsatt ut fra et bredt perspektiv for å dekke hele utredningsområdet, og / eller områder der byrelaterte tiltak kan tillates, samt områder der byrelaterte aktiviteter foregår, herunder nærturområder, mulige nye utbyggingsområder. I nord er avgrensningen satt slik at Skåssmyra-Åremmaområdet tas med inn. Dette er i dag et område preget av jordbruk, men også av avfallsanlegg og tilknyttete virksomheter. Vefsn kommune har opplevd økende pågang for tiltak i dette området. Videre tas områder knyttet til Øya og Skog med for å vurdere disse med tanke på fremtidig næringsvirksomhet og til byutviklingsarealer. På Skog er det vesentlige grus- og bergverksressurser der private aktører har meldt sin interesse. Disse sakene vil kjøres som egne planprosesser. Mosjøens tilknytning til nærturområder skal sikres, men ikke alle nærturområdene er tatt med inn i sin helhet. Planavgrensningen skal sikre innfallsportene. Gjennom planprosessen åpnes det for justeringer av planavgrensningen. En målsetning er å få en så kompakt plan som mulig, så områder som ikke er relevante for byutviklingen vil bli vurdert tatt ut etter hvert

15 Forslag til planavgrensning

16 Metodikk Alle tiltak som hjemles i kommuneplanens arealdel skal konsekvensutredes. Da bredden på tiltak og på utbyggingsområder er ventet å bli veldig stor, kan vi ikke på nåværende tidspunkt ta stilling til hvilken utredningstemaer som vil passe til enhver utbygging, og dermed heller ikke hvilken metodikk som er brukbar i alle tilfeller. Som grunnlag for denne utredningen skal Statens vegvesen, Håndbok 140, konsekvensanalyser benyttes (Statens Vegvesen 2006). Dette er den enkleste metoden for overordnete utredninger i praktisk bruk. Analysen gjennomføres etter følgende trinnvise metode: Statusbeskrivelse, verdisetting, vurdering av omfang (effekt)og vurdering av konsekvens: verdi, uttrykt gjennom tilstand, egenskaper og utviklingstrekk for vedkommende tema, og etter skalaen liten liten/middels - middels middels/stor - stor. Skalaen er kontinuerlig der liten verdi refereres som 1 og stor verdi refereres som 5. Omfang (inngrepsgrad), det vil si hvor store endringer tiltaket kan medføre for vedkommende tema, kategorisert etter skalaen: stort negativt middels negativt lite/ingen middels positivt stort positivt. Skalaen er kontinuerlig. Konsekvens, som fastsettes i form av en ni-trinns skala ved å sammenholde opplysninger om berørte områders verdi (a) med opplysninger om omfanget (b) av endringene. Håndbok 140 (Statens Vegvesen 2006) beskriver innholdet innenfor de ulike trinn, som også er utdypet i etterfølgende avsnitt. Verdivurderinger Det første trinnet i konsekvensutredningen er å beskrive og vurdere utredningstemaets status og forutsetninger innenfor det planlagte utredningsområdet. Fastsettelsen av verdi er i størst mulig grad basert på dagens situasjon og eventuelle behov uttrykt ved konkrete planer eller prosesser som gir føringer for framtidig utvikling og sannsynligheten for at disse realiseres uten utbygging. Det er gitt en selvstendig og subjektiv verdivurdering av områdets verdi i innenfor utredningsområdet. Klassifisering av verdi, virkning og konsekvenser er basert på Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006). Verdivurderingen er gradert etter følgende femdelte skala: Svært stor verdi, stor verdi, middels stor verdi, liten verdi og ubetydelig/ ingen verdi. Tabellen under viser verdi for interesseområdet reindrift. Andre interesser blir vurdert tilsvarende. Tabell 2.1. Kriterier for verdsetting. Verdi Svært stor verdi Stor verdi Middels stor verdi Liten verdi Ubetydelig/ingen verdi Kriterier Unikt miljø med unike kvaliteter Sjeldent miljø med spesielt verdifulle kvaliteter Representativt miljø med kvaliteter Miljøet er vanlig forekommende uten spesielle verdier. Området har ikke målbar verdi

17 Vurdering av omfang (effekt) Med vurdering av omfang (effekt) menes hvordan og i hvilken grad interesser i reguleringsområdet vil bli påvirket av tiltaket. Tiltakets virkninger blir bl.a. vurdert ut fra omfang av eksisterende aktiviteter og sannsynligheten for endringer i bruk eller bruksmuligheter for næringen, etter hvilke vernebestemmelser som velges. Det er gjort en klassifisering av omfang av inngrepet etter følgende femdelte skala: Stort positivt positivt lite/intet middels negativ - stor negativ. Kriterier for gradering av omfang er beskrevet i tabell 2. Andre interesseområder blir vurdert tilsvarende, men med tematiske justeringer. Tabell 2.2 Kriterier for vurdering av omfang (effekt). Omfang (effekt) Kriterier Stort negativt Miljøet / utredningstemaet ødelegges i sin helhet. Middels negativ Miljøets / temaet verdi og funksjon blir svekket. Lite / intet Tiltaket vil ikke ha påvirkning på miljøet / temaet Middels positiv Tiltaket vil styrke miljøet / temaet Stort positivt Tiltaket vil i stor grad styrke miljøet /temaet. Vurdering av konsekvens I vurderingen av konsekvensgrad for reindrifta blir verdiene sammenstilt med tiltakets effekt og virkning (omfang). Denne sammenstillingen er vist i en matrise (figur 3; Jfr. håndbok 140, Statens vegvesen, 2006). Konsekvens er gradert etter en nidelt skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens (tabell 3). Matrisen (figur 3) innebærer for eksempel at for områder med stor verdi vil et stort negativt omfang gi meget stor negativ konsekvens (ved bruk av matrisen i figur 3 ligger "svært stor verdi" helt til høyre langs x- aksen, mens "ubetydelig verdi" ligger helt til venstre). Tabell 2.3 Skala som viser konsekvensgraden +4 Meget stor positiv konsekvens -1 Liten negativ konsekvens +3 Stor positiv konsekvens -2 Middels negativ konsekvens +2 Middels positiv konsekvens -3 Stor negativ konsekvens +1 Ubetydelig positiv konsekvens -4 Meget stor negativ konsekvens 0 Ubetydelig/ingen konsekvens

18 Figur 2.1: Samlet presentasjon av de tre trinnene i konsekvensvurderingen, der trinn 1 verdsetting er vist øverst, trinn 2 omfang (virkning) er vist nedover til venstre og trinn 3 samlet konsekvensvurdering er resultatet av disse og vist til høyre i figuren. Figuren er hentet fra Statens Vegvesen (2006). På tematiske utredninger vil man benytte metodikk som er allment anerkjent. Det skal så langt som mulig ikke nyttes egenutviklete metoder

19 Medvirkningsplan. Nettsider Planprosessen skal ha en egen nettside under Denne siden skal oppdateres med tanke på langsgående medvirkning og hvor man er i planprosessen. Profilen til planprosessen skal gå igjen både på nettsiden og i alle dokumenter. Videre skal planprosessen også ha egen facebookside. Høring av planprogram og planforslag Høring av planprogrammet skal i hovedsak skje gjennom utarbeidelse av et planprogram light beregnet på allmennheten. Dette for å lette allmennhetens anledning til å komme med innspill til planprosessen. Tilsvarende skal også vurderes ved høring av planforslaget. I løpet av høringsperiodene for planprogrammet og senere ved høring av planforslaget, skal det legges til rette for aktiviteter som fremmer medvirkning Aktivitetene kan være, men ikke begrenset til: Sak i Helgelendingen Deltagelse i arrangementer der det passer Aktivitet på nettsider / facebook. Folkemøter og kafedialog Gjestebud: publikumsarrangerte sammenkomster der planen blir diskutert og man sender et referat til kommunen som en uttalelse til planprogram eller planforslag. Seminar om planlegging. Ikke bare planfag, men kreativ lekestue for ledende samfunnstopper. Samarbeid med ungdomsrådet Vefsn kommunes ungdomsråd har bestemt deltagelse i et internasjonalt ungdomsprosjekt knyttet til medvirkning og samfunnsutvikling. Kommunedelplan for Mosjøen er deres norske eksempel. Gjennom planprosessen skal det arbeides mot ungdomsrådet for å inkludere det mest mulig i planprosessen

20 Organisering Styringsgruppe Planutvalget Sekretariatet Referansegrupper Utvalgte personer Ungdomsrådet Arbeidsgruppe Folkehelse Arbeidsgruppe Infrastruktur, klima og miljø Arbeidsgruppe bosetting Arbeidsgruppe Næring og kultur Arbeidsgruppe risiko og sårbarhet Figuren viser forslag til formell organisering av planprogrammet l Styringsmodellen for planleggingsprosessen er foreslått som følger. Styringsgruppa er planutvalget, og plan- og utvikling fører planen i pennen. Videre utnevnes det arbeidsgrupper bestående av representanter i administrasjonen. Referansegrupper er foreslått til å være ungdomsrådet, og en gruppe bestående av eksterne personer utnevnt av Rådmannen. Gjennom planprosessen vil det kunne bli nødvendig med politiske prinsippbehandlinger av delspørsmål før et endelig forslag kan presenteres. Disse problemstillingene tas fortløpende

21 Flytskjema Tabellen viser planlagt framdrift: Gjort Skal enda gjøres. Prinsippavklaring Mai 2015 Utarbeidelse av Mai / Juni 15 planprogram Høring og offentlig Juli og Aug 15 ettersyn av planprogram Utarbeidelse av Sept 15 Mars planforslag og 16 konsekvensutredning Høring og offentlig Mars april 16 ettersyn av planforslaget Vedtak av plan Mai 16 Det legges opp til en stram tidsplan for arbeidet. Det er dermed liten feilmargin på tidsfaktoren i denne planprosessen. Det tas forbehold om økt tidsbruk ved eventuelle innsigelser og klagebehandling