DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

Transkript

1 DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 27/11 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato SAK 27/11 BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM - BASIS Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF Forslag til vedtak: 1. Styret tar saken til orientering. Paul Røland daglig leder 1

2 Saksutredning Drammen Eiendom KF utgjør en viktig funksjon i Drammen kommunes boligsosiale tjenestetilbud. For tiden deltar Drammen eiendom KF i et utviklingsprosjekt som blant annet har som mål å etablere en revidert boligsosial handlingsplan. Vedlagt følger et notat utarbeidet av prosjektleder som er vedlagt i Drammen Kommunes tertialrapport til bystyret den Notat som redegjør for dette arbeidet gir bakgrunnsinformasjon og grunnlag for drøfting av Drammen Eiendom KF s posisjonering og strategiutvikling på området. /pr 2

3 Notat om BASIS Boligsosialt utviklingsprogram Vedlegg til 1. tertial 2011 Hensikt I dette notatet beskrives status for arbeidet med BASIS (Boligsosialt utviklingsprogram), og det orienteres om planlagt arbeid i Videre pekes det på noen utfordringsområder og det legges frem forslag til hvordan disse best kan løses. I tillegg legges det frem forslag til strakstiltak som innarbeides i 1. tertial Forankring/ organisering Bystyret vedtok å iverksette Boligsosialt utviklingsprogram i sitt møte i mars Bystyret har uttrykt et ønske om å sikre alle boliger og å ha et aktivt boligsosialt arbeid. Formålet med satsingen er tredelt: 1. Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet 2. Økt boligsosial aktivitet i kommunen 3. Økt boligsosial kompetanse i kommunene I tillegg er det et ønske at satsingen skal bidra til følgende: 1. Bosetting av alle vanskeligstilte på boligmarkedet 2. Kompetanseheving i boligsosialt arbeid 3. Optimal utnyttelse og utvikling av Husbankens økonomiske virkemidler, samt andre statlige virkemidler 4. Metodeutvikling innen boligsosialt arbeid 5. Bedre intern samordning av kommunenes boligsosiale arbeid 6. Bedre samarbeid mellom stat og kommune 7. Videreutvikle det tverrsektorielle samarbeidet 8. Utarbeide/revidere/ta i bruk boligsosial handlingsplan Boligsosialt utviklingsprogram skal gjennomføres i faglig og økonomisk samarbeid med Husbanken. Arbeidet er planlagt avsluttet ved utgangen av Det er budsjettert med en samlet kommunal finansiering på kr og en samlet finansiering fra Husbanken på kr

4 Forprosjekt Det ble gjennomført et forprosjekt våren 2010 hvor den kommunale boligmassen og ble gjennomgått og hvor gjeldende tildelingskriterier ble foreslått endret. Rapporten etter forprosjektet var klar i mai 2010 og er vedlegg til notatet. Oppsummering fra notatet: Boliger: Gjennom Drammen eiendom KF (DEKF) disponerer kommunen boliger inklusiv hybler. Boligene fordeler seg på 118 ulike anlegg og er fordelt på alle bydeler med flest boliger på Strømsø (31 %) og færrest boliger på Konnerud (5 %) Ca halvparten av boligene er andelsleiligheter i borettslag tilknyttet Nedre Buskerud Boligbyggelag (NBBO), mens 39 % eies av Drammen kommune. Boligene varierer i størrelse fra små hybler til leiligheter med 5 rom. Det er flest 2-roms boliger (717) og færrest boliger med 4 eller 5 rom (46) DEKF kategoriserer boligenes standart etter 5 klasser hvor klasse 5 beskrives som nye, moderniserte eller nyoppussede og hvor kategori 1 beskrives som ufullstendige. 58 % av boligene er i kategori 5, 5 % er i kategori av boligene er øremerket til Omsorgsboliger, 65 til Serviceboliger, 83 til Spesialboliger og de resterende 868 boligene til andre sosialt vanskeligstilte. Serviceboliger og spesialboliger er fast bemannede boliger med høyt tjenestenivå. Husleienivå varierer etter boligstørrelse (antall rom), teknisk standard og beliggenhet. Gjennomsnittlig husleie varierer fra kr 3000 per måned for hybel til for 5-roms leiligheter. I følge liste fra boligtjenesten var det pr mai 2010 leid ut bolig til 1032 leietakere. Av disse har 693 fått tildelt kontrakt første gang de siste 3 årene (dvs 1. juni 2007 eller senere). Organisering av prosjektet: Hovedprosjektet startet opp i oktober 2010 med en styringsgruppe ledet av helse- og sosialdirektør. Styringsgruppen består forøvrig av virksomhetsledere fra berørte virksomheter inkludert NAV. Husbanken deltar som observatør. Prosjektet er ledet av Glenny Jelstad. Innhold: Bystyret besluttet i møtet i mars 2010 at prosjektet i første fase skulle ha fokus på å: - fremme forslag til ny boligsosial handlingsplan - fremme forslag til etablering av Boligskole for unge I første fase er det derfor etablert to prosjektgrupper, som begge er ledet av prosjektleder: - Delprosjekt Boligsosial handlingsplan - Delprosjekt Boligskole Det er til sammen ca. 50 personer som arbeider i prosjektets styringsgruppe, delprosjektgrupper eller arbeidsgrupper. Fremdriftsplan Det er laget en fremdriftsplan for 2011 som legger opp til behandling av forslag til ny Boligsosial handlingsplan og forslag til etablering av Boligskole for unge, i møtet i Bystyret den 25. oktober Et mindre antall leiligheter som disponeres som personalbaser, fellesrom og lignende er da holdt utenom 4

5 Fremdriftsplan fra 2012 til 2014 utarbeides innen utgangen av Denne fremdriftsplanen vil være basert på hva som foreslås av utviklingsarbeid i Boligsosial handlingsplan og på statlige føringer: Regjeringen satt i statsråd ned et nytt offentlig utvalg som skal drøfte og gi tilrådinger om hvordan sentrale oppgaver i den sosiale bustadpolitikken skal møtes i årene framover (Boligutvalget). Utvalget skal levere sin innstilling den 15. juni Etter høring skal det utarbeides en Stortingsmelding som forventes ferdig i løpet av ca 1 ½ år. Disposisjon Boligsosial handlingsplan Det arbeides med følgende plandisposisjon: Del 1 Faktagrunnlag - Boligmassen volum, tilstand - Etterspørsel sett i forhold til tilbud - Beboere - karakteristika - Organisering av boligsosial arbeid, inkludert oppfølgingsarbeid - Akuttberedskap, bruk av midlertidig bolig - Virkemiddelbruk (husbankens virkemidler, husleiefastsetting, kommunal bostøtte) Del 2 Analyse av muligheter - Med utgangspunkt i faktagrunnlag - Med utgangspunkt i strategiske valg foreslått i gjeldende plan og status for gjennomføring av denne Med utgangspunkt i denne analysen vil vi forsøke å beskrive et utfordringsbilde relatert til mål, strategier, resultater. Prosjektet vil prioritere arbeidet med å utarbeide gode og presise mål, strategier og resultatindikatorer som en videreutvikling av arbeidet gjort i Økonomiplan Del 3 Forslag til tiltak - Tiltak hvor det kan legges frem forslag til vedtak - Tiltak som må utredes/ utvikles gjennom boligsosial utviklingsprogram (BASIS) Områder som til nå har vært prioritert i prosjektarbeidet: Øke gjennomstrømning i de kommunale boligene Det er etablert et boligteam med 2 prosjektmedarbeidere. Teamet startet sitt arbeid 1.mai Deres mandat er å gi informasjon og veiledning til beboere i kommunale boliger slik at flere kan etablere seg i egen bolig enten eid eller leid. Mer enn 65 % av beboerne i de kommunale boligene har bodd kommunal bolig i mer enn 3 år. Sentralt i arbeidet blir også å vurdere om vi har de rette virkemidlene til å få dette til. De to prosjektmedarbeiderne vurderes som kvalifisert til oppgaven. De har begge erfaring med hjemmebesøk, den ene har arbeidet mye med boligproblematikk i Kontor for tjenestetildeling og deltar i tildelingsteamet. Den andre har erfaring i veiledning av flyktninger. De skal arbeide i team og for å støtte dem i deres arbeid er det lagt til rette for regelmessige møter med NAV (Startlån og ved behov gjeldsrådgivere), leder av tildelingsteamet og prosjektleder. Prosjektmedarbeiderne deltar i prosjektgruppen Boligsosial handlingsplan og deltar i kompetansehevende tilbud som for eksempel ved deltakelse på KBL (Kommunale boligadministrasjoners landsråd ) i Haugesund 3-5 mai. Prosjektmedarbeiderne arbeider blant annet med følgende oppgaver: 5

6 - Gjennomgang av leiekontrakter, identifisere leietakere som skal inn i prosjektet, følge med på leieforhold hvor kontraktsperioden nærmer seg avslutning. I første rekke prioriteres leietakere som vurderes å ha tilstrekkelig inntekt til å kunne betjene lån eller markedsleie (gjerne ved utvidet virkemiddelbruk), samt leietakere hvor leiekontrakten utløper innen kort tid. - Kartlegging av relevante forhold som blant annet arbeidssituasjon, sosiale og familiære forhold, økonomiske forhold, behov for oppfølging og bo evne. Kartleggingen foregår delvis ved sjekk i AA registeret, Folkeregisteret, fagsystemene Sosio (NAV), Gerika (PLO) og Facility(DE) og BoKart (Kontor for tjenestetildeling) primært før prosjektmedarbeiderne oppsøker leietakeren og delvis ved bruk av intervju av leietaker og observasjon i besøket. - Besøk/ møter med leietakere. Veiledning og motivasjonsarbeid ut fra den enkeltes behov Bruken av økonomiske virkemidler Prosjektet samarbeider med Husbanken om bruken av økonomiske virkemidler; Startlån, grunnlån, tilskudd til tilpasninger og tilskudd til etablering, samt bostøtte. Oversikt over bruken av Startlån fra starten i 2003: År: Budsjettet: Innvilgelser : Utbetalinger: 2003 kr. 20 kr ,- kr , 2004 kr. 20 kr ,- kr , 2005 kr. 40 kr ,- kr , 2006 kr. 40 kr ,- kr , 2007 kr. 40 kr ,- kr , 2008 kr. 40 kr ,- kr , 2009 kr. 40 kr ,- kr , 2010 kr. 60 kr ,- kr , 2011 kr Prosjektet arbeider nå med en analyse av bruken av Startlån hvor følgende problemstillinger står sentralt: Hvorfor utbetales ikke budsjettert ramme? Hvor mange søknader har kommet inn? Hvor mange avslås, og hva er årsakene til avslag? Hvorfor bruker så få tilsagnet de har fått? Hvem søker Startlån? Når vi målgruppen? Hvordan har det gått med de som har mottatt Startlån? Klarer de å betjene lånene? I Drammen er fast inntekt et vilkår for å kunne få Startlån. Søknadene vurderes lånets størrelse ut fra inntekten og lånerammen er 3 x netto inntekt. Rådgiver i NAV som saksbehandler Startlån melder om en økende søkergruppe som har relativt høy inntekt men som ikke har egenkapital. De søker om Startlån for toppfinansiering av de 10 % - 15 % de ikke får lånt i privatbank. Behandlingen av disse søknadene tar mye tid. Enkelte andre kommuner (for eksempel Kongsberg og Oslo) har et øvre inntektstak for søknad om Startlån. Vi bør vurdere om dette bør innføres i Drammen også. Prosjektet mener det vil være formålstjenelig om Bystyret gir rådmannen fullmakt til å prøve ut nye retningslinjer for tildeling av Startlån for ved dette å treffe målgruppen bedre. Blant de ting som bør vurderes er hva som kan regnes som inntekt. En utprøving med at for eksempel 2 I økonomiplanen er det vedtatt en ramme på 80 mill i Startlån i I tillegg overføres ca 25 mill i ubrukt låneramme fra

7 arbeidsavklaring penger kan sees på som inntekt vil kunne føre til at ordningen når en stor, ny gruppe vanskeligstilte. I 2011 har Drammen en samlet ramme på kr. 4 mill kr hvorav 3 mill kr er til tilskudd til etablering (3 mill) og 1 mill kr til tilpasninger (1 mill). Etableringstilskudd kan brukes for å skjøte på Startlånet for brukere som vurderes som varige vanskeligstilte og som har får lav inntekt til å kunne ta opp tilstrekkelig stort Startlån. Den rammen Husbanken gir Drammen til etableringstilskudd er basert på det kommunen erfaringmessig har gitt i tilskudd de senere årene. Etter Husbankens mening har Drammen et potensial på ca 10 mill kroner som kunne vært brukt til etableringstilskudd i løpet av de senere årene. En rettesnor er at ca 10 % av rammen for Startlån bør være nivå på rammen for etableringstilskudd. De vil si at Drammen med en låneramme på 80 mill i Startlån burde søke en ramme på ca 8 mill til etableringstilskudd. Dette er basert på hva andre kommuner som kan sammenlignes med Drammen bruker av etableringstilskudd. Dersom Drammen hadde brukt etableringstilskudd i større grad ville også rammen (disponible midler) ha økt. Prosjektet vil følge opp denne virkemiddelbruken særskilt i samarbeidet mellom de to prosjektmedarbeiderne og NAV og lage en plan for bruk av etableringstilskudd for 2012, basert på gjennomgangen av dagens leietakere og i hvilken grad Startlån kombinert med etableringstilskudd ville ha hjulpet dem til å eie egen bolig. Tildeling av boliger/ organisering av boligsosial arbeid Organiseringen av tildeling av boliger og oppfølging av leietakere er i dag fordelt på mange. Søknad om kommunal bolig sendes av søker til Kontor for tjenestetildeling. Kontoret leder et tverrfaglig tildelingsteam som har faste møter hver 14. dag. Det ene møtet er drøftingsmøte hvor det er en gjennomgang av innkomne søknader, hvor dokumentasjonen vurderes og hvor eventuelt den av virksomhetene som kjenner søker blir bedt om å levere en skriftlig vurdering av søknaden med vekt på om de vil anbefale/ tilråde avslag. Neste møte er tildelingsmøte hvor det besluttes hvem som skal få et vedtak på tildeling av bolig. Det er et tett samarbeid mellom Drammen Eiendom og Kontor for tjenestetildeling slik at kontoret har oversikt over ledige boliger. Kontor for tjenestetildeling fatter så et enkeltvedtak på tildeling av bolig/ avslag på bolig. Drammen eiendom har ansvar for å inngå husleiekontrakt med leietaker som har fått vedtak på tildeling av bolig, så snart det foreligger ledig bolig. Fordi det er for liten tilgang på ledige boliger må mange vente lange på bolig etter at de har fått vedtaket på tildeling. Oppfølging i boligen gis av ulike virksomheter ut fra beboerens behov men den generelle erfaringen er at oppfølgingstilbudet er for lite og fører blant annet til at mange ikke klarer å beholde boligen av ulike årsaker. Saksgang: Søknad sendes Kontor for tj tild. Søknaden drøftes i tverrfaglig tildelingsteam Behov utredes evt av berørt virksomhet Vedtak om tildeling av bolig/avslag fattes i tildelingsmøtet Myndighet: Kontor for tj.tildeling Oppfølging gir av virksomhetene ut fra behov og ressurser Bolig tildeles så snart det er ledig. Myndighet: DE inngår husleiekontrakt 7

8 Organiseringen av det boligsosiale arbeidet i Drammen oppleves som fragmentert og lite hensiktsmessig på flere måter. Det er pekt på flere svakheter: - Det er ingen helhetlig ledelse som kan ivareta det boligsosiale arbeidet - Det boligsosiale arbeidet i NAV har blitt mindre tydelig, mer fragmentert og oppleves som mindre operativt enn det var i Sosialsenteret. Kompetansen om boligsosialt arbeid i NAV er mangelfull og det ser ut til at arbeidet med kartlegging og oppfølging i forhold til bolig er lavt prioritert - Tilstrekkelig ressurser til oppfølging er en utfordring for alle virksomheter. Konsekvenser av dette er mange, for eksempel: utkastelser som kunne vært unngått ved tettere oppfølging - Det er en utfordring at det er lite sammenheng mellom vedtak om bolig og tildeling av bolig (vedtak og husleiekontrakt) Leiekontrakter I henhold til Husleieloven inngås det husleiekontrakter med varighet på 3 år. Dersom det er grunnlag for det, inngås det korttidskontrakter i særskilte tilfelle. Kommunale boliger brukes som et virkemiddel i forhold til kommunens plikt om å gi råd og veiledning til sosialt vanskeligstilte i forhold til bolig. NAV tildeler midlertidige boliger etter Lov om sosiale tjenester: 27. Midlertidig botilbud Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv Prosjektet har bedt om en vurdering av Kommuneadvokaten om forholdet mellom vedtak og kontrakt og det faktum at det kan gå lang tid fra vedtaket er fattet til boligen er fremskaffet. Burde dette forvaltningsmessig vært løst på annen måte? Prosjektet har også bedt om en vurdering om noen forhold knyttet til tildelingskriteriene. For eksempel: - kravet om botid i kommunen - hvordan kan husleiekontrakten utformes slik at den også ivaretar eventuelle betingelser som er gitt i vedtaket (for eksempel om at leietaker må ha oppfølging av tjenesteapparatet) Etterspørsel Etterspørselen etter kommunale boliger er større enn tilbudet. Per 1. mai er det 37 nye husstander som søker kommunal bolig og hvor det ikke er ledig bolig. Dette berører i alt 59 personer hvor 15 av disse er under 18 år. I tillegg søker 57 hustander om bytte av bolig av ulike årsaker. Tabellen under viser hvilke virksomheter disse søkerne får bistand fra: Virksomhet som gir bistand Antall husstander Antall barn under 18 år som bor i husstandene Total antall personer i hustandene Boligtjenesten Kontor for tjenestetildeling Omsorgstiltakene Senter for oppvekst Senter for rusforebygging NAV Introduksjonssenteret 58 er enda ikke bosatt 8

9 (vedtak om bosetting av 80 flyktninger) Senter for oppvekst (vedtak om bosetting av 20 enslige mindreårige) 8 er enda ikke bosatt I tillegg er det 57 husstander med kommunal bolig som har søkt om bytte av bolig. Av flyktninger på Introduksjonsprogram har 48 husstander pr. d.d løpende kontrakt med DEKF. 10 stk er under avslutning. Flertallet er enslige med barn. De aller fleste av flyktningene flytter ut av de kommunale leilighetene og over i egen eiet eller leiet bolig etter endt kontrakt. Introduksjonssenteret har i 2010 utgifter til hotell pga manglende tilgang på bolig til bosetting av flyktninger på kr ,- Størst utfordring er det å fremskaffe tilstrekkelig antall boliger til rusavhengige og brukere med både rus og psykiatri problematikk. Dette både fordi brukergruppen fordrer særskilte behov i forhold til naboskap og omgivelser men mest fordi de fleste av disse brukerne trenger et botilbud med heldøgns bemanning og det er det for få av. Tabellen over med nye søkere dokumenterer at Senter for rusforebygging har den største brukergruppen. Det er også en stor utfordring knyttet til mangel på midlertidige boliger i forhold til behovet. Vi har i dag 9 midlertidige boliger; 4 i Erik Olsens gate (for rusavhengige) og 5 i Korsveien ( tildeles av NAV) Oppfølging i bolig organisering av boligsosialt arbeid Ansvarskart boligsosialt arbeid Kontor for tjenestetildeling Behandling av søknader om kommunal bolig Fatter vedtak om tildeling av bolig Leder tverrfaglig tildelingsteam Drammen eiendom NAV Virksomhetene Inngå husleiekontrakter Oppfølging av husleiekontrakter Eieransvar for kommunens egne boliger, inkludert der vi har andeler i brettslag og boliger kommunen leier inn fra private utleiere. Dette inkluderer alle bygningsmessige forhold Forvalter Husbankens virkemidler; Tildeling av startlån Statlig bostøtte Gjeldsrådgiving Kartlegge behov for kommunal bolig, bistå med søknad, oppfølging av egne brukere i bolig 9

10 Organiseringen av det boligsosiale arbeidet i Drammen oppleves som fragmentert og lite hensiktsmessig på flere måter. Det er pekt på flere svakheter: - Det er ingen helhetlig ledelse som kan ivareta det boligsosiale arbeidet - Det boligsosiale arbeidet i NAV har blitt mindre tydelig, mer fragmentert og oppleves som mindre operativt enn det var i Sosialsenteret. Kompetansen om boligsosialt arbeid i NAV er mangelfull og det ser ut til at arbeidet med kartlegging og oppfølging i forhold til bolig er lavt prioritert - Tilstrekkelig ressurser til oppfølging er en utfordring for alle virksomheter. Konsekvenser av dette er mange, for eksempel: utkastelser som kunne vært unngått ved tettere oppfølging Prosjektet arbeider nå med forslag til alternative måter å organisere det boligsosiale arbeidet på. Eksempler på modeller kan være å samle arbeidet i en egen Boligtjeneste. Dette vil bli vurdert i forslaget til Boligsosial handlingsplan som legges frem til behandling i Bystyret i oktober/ november Fremskaffing av styringsinformasjon Husbanken har utarbeidet en spindel med sentrale styringsindikatorer for kommunens boligsosiale arbeid: Prosjektet prøver ut BoKart som registreringsverktøy for å få mer detaljert og regelmessig levende informasjon. BoKart er en individrettet kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet og gir oversikt og systematisk kunnskap om husstander som bor i kommunale boliger eller er søkere til kommunal bolig Status - Boligskole 10

11 Prosjektet har forutsatt en begrensning av innholdet i Boligskole til: et opplæringstilbud til ungdom som etablerer seg for første gang. Behov for, innhold i og tilrettelegging av oppfølging av ungdommen i boligen forutsettes ivaretatt i arbeidet med Boligsosial handlingsplan. Med denne begrensningen arbeides det med et innhold i Boligskolen som har tre elementer: 1. Et modulbasert opplæringstilbud (kurs for en definert gruppe ungdom) 2. En veileder til ungdom til bruk når de for første gang skal bo alene 3. En elektronisk spørsmål/svar mulighet for ungdom som akkurat har, eller skal til å etablert seg i egen bolig Dette forslaget til innhold er utviklet i samarbeid med en gruppe på 6 ungdom som er i etableringsfasen akkurat nå, og som også mottar tjenester og/ eller veiledning. (ettervern fra barnevernet, enslige mindreårige flyktninger, rusavhengige..) I juni skal 3 av 7 moduler (punkt 1) prøves ut med en gruppe på ungdom. De tre modulene er : å skaffe bolig, å bo og hverdagsøkonomi. Prosjektgruppen drøfter nå fremtidig organisering av Boligskolen og vil fremme forslag om dette til neste møte i styringsgruppen som er den 9. juni. Utfordringer: - Hvilken målgruppe bør Boligskolen være rettet mot? Alle unge i etableringsfasen eller bare unge som allerede mottar kommunale tjenester? Kontekst gir ofte nyttig veiledning: tiltaket er en del av boligsosial handlingsplan hvor bystyret satte fokus på saken for å redusere bostedsløshet og understreket at kommunen er til for å hjelpe dem som trenger det mest. Det følger at rådmannen må følge opp den gruppen først og deretter vurdere utvidelse til en videre målgruppe. Et bredt anlagt tilbud vil gi være godt forebyggende arbeid, men tilbud om modulbasert opplæring vil ha en høyere kostnad jo flere som tar imot tilbudet. - Hvor bør Boligskoletilbudet være linjeorganisert? Hvordan tilrettelegge innenfor ordinære rammer ved for eksempel å endre arbeidsmetoder? Med utgangspunkt i dette anbefaler Rådmannen å iverksette et boligløft med strakstiltak for å møte de boligsosiale utfordringene: 1. Utvide investeringsrammen til Drammen Eiendom til kjøp av boliger til 60 mill kr under forutsetning av at Drammen Eiendom også selger boliger til leietakere til markedspris. 2. Leietakere, som har økonomisk mulighet til det, gis tilbud om å kjøpe den kommunale boligen de leier. Dette gjelder i første rekke leietakere i borettslagsleiligheter. 550 av de kommunale boligene er i borettslag. Leietakerne gis veiledning og oppfølging av prosjektmedarbeidere til dette. 3. Det iverksettes en utprøving av de rammer som er satt av Bystyret for å kunne søke Startlån og etableringstilskudd. Målet er i større grad å tilpasse disse virkemidlene til vanskeligstilte i boligmarkedet. Rådmannen ber Bystyret om fullmakt til utprøving av endrede kriterier for tildeling i en prøveperiode ut året Det legges til rette for å øke tjenestetilbudet i form av bo-oppfølgning og boveiledning. Kostnader i denne forbindelse vil bli vurdert i 2. tertial Det legges til rette for å øke opprustingen av kommunale boliger med behov for akutt vedlikehold. Kostnader vil bli vurdert i 2. tertial Det legges til rette for å styrke informasjon og veiledning slik at leietakere i større omfang selv kan ta ansvaret for ordinært vedlikehold av boligen. 7. Det søkes Husbanken om utvidet ramme til kjøp av boliger, tilskudd til etablering og til kjøp av utleieboliger. 8. Det legges til rette for utvidet samarbeid med private utleiere og boligbyggelag. 11

12 9. Det legges til rette for å øke samarbeid med banker om finansiering av boligkjøp 10. Strakstiltakene gjennomføres i perioden til via prosjektet BASIS 12