Veidemannskultur - der taigaen møter fjell

Transkript

1 PROSJEKTSØKNAD 2010 OM DELTAKELSE I LUK-SATSINGEN Veidemannskultur - der taigaen møter fjell Kulturminner og natur grunnlaget for framtidas samfunns- og næringsutvikling i Rendalen Foto: Per Olav Mathiesen Rendalen kommune 2010

2 1. INNLEDNING Bakgrunn og begrunnelse... 4 Forprosjekt... 4 Rendalens forutsetninger og fortrinn Prosjektets formål Målgrupper... 6 Hovedmålgruppe... 6 Andre målgrupper Visjon for prosjektet Prosjektmål... 6 Hovedmål... 6 Resultatmål/delmål:... 6 Effektmål: Omfang og avgrensing PROSJEKTORGANISERING Prosjektledelse... 7 Prosjekteier... 7 Styringsgruppe... 7 Prosjektansvarlig... 8 Prosjektleder... 8 Referansegruppe... 8 Arbeidsgrupper... 8 Lokale ressursgrupper HOVEDINNDELING AV PROSJEKTET Prosess og involvering Samarbeid og nettverk Bevisstgjøring og kompetanseutvikling Natur og kulturbasert næringsutvikling Vern om kultur- og naturverdier som ressurs BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE OG KVALITETSSIKRING Kritiske suksessfaktorer og risiko Kvalitetssikring GJENNOMFØRING Hovedaktiviteter/tiltak med framdrift... 12

3 6.2. Rapportering ØKONOMI Budsjett og finansieringsplan KONTRAKTER OG AVTALER

4 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og begrunnelse Prosjektet Veidemannskultur der taigaen møter fjell fikk allerede høsten 2009 støtte til gjennomføring fra Hedmark fylkeskommune og KRD. Prosjektplan og kommunal andel til prosjektet ble vedtatt av et enstemmig kommunestyre juni Av ulike årsaker kom prosjektet ikke i gang før våren Dette var omtrent samtidig som kommunen ble invitert av Hedmark fylkeskommune til mulig deltakelse i satsingen Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) fra KRD. Satsingen og den innretning den har, passer svært god inn i Rendalens prosjekt Veidemannskultur, og vi ser at prosjektet og mulighetene for å lykkes vil styrkes i betydelig grad gjennom deltakelse i LUK. Rendalen kommune har alle de typiske kjennetegnene på en utsatt distriktskommune. Vi har lang avstand til regionale sentra, det er befolkningsnedgang og næringslivet er sårbart og lite dynamisk. Det er ikke noe problem å peke på utfordringer som gjør utvikling vanskelig. Likevel ser vi ikke dette som særlig konstruktivt og heller ikke spesielt givende. I prosjektet ønsker Rendalen kommune å se på de positive mulighetene vi har og utvikle disse. I Hedmark fylkeskommunes fylkesdelsplan for reiseliv Hedmark pekes det på behovet for omstilling: Innlandet har en nærings- og sysselsettingsstruktur og en demografisk struktur som stiller store krav til omstilling for å kunne møte fremtidens utfordringer i forhold til verdiskaping, bosetting og regional utvikling. Innlandet har en lav andel kompetanseintensive arbeidsplasser, og et mindre kapitalsterkt næringsliv sammenlignet med andre regioner i landet. I tråd med Stortingsmelding nr. 16 ( ) ser vi at kulturminnene og kulturmiljøene er viktige ressurser som kilde til kunnskap og opplevelser, for utvikling av lokalsamfunn og for verdiskaping i næringslivet. I Rendalen finnes store utmarksressurser som kan danne grunnlag for et sterkere og mer mangfoldig næringsliv for framtida. Men det trengs oppmuntring for å se mulighetene samt kompetanse for å foredle dem. Forprosjekt Rendalen kommune, kommunestyret, fattet vedtak om deltagelse i småsamfunnsprosjektet 1. mars Som lokalsamfunn i Rendalen ble aksen Hanestad - Øvre Rendal valgt. På bakgrunn av ideer som kom fram på folkemøter ble det valgt ut flere delprosjekter. Prosjektet Veidemannskultur der taigaen møter fjell er et av delprosjektene med forankring i småsamfunnssatsinga i Rendalen. Samtidig som dette prosjektet er gitt et utvidet geografisk område i forhold til opprinnelig valg i småsamfunnsprosjektet. Veidemannskulturprosjektet favner hele kommunen og alle dens innbyggere. Høsten 2008 ble det satt i gang et forprosjekt. Det ble tatt utgangspunkt i våre unike kulturminner og fantastiske naturområder, samt det faktum at Sølen landskapsvernområde er i ferd med å bli vedtatt. I august 2008 arrangerte også Rendalen kommune i samarbeid med NINA og historielaget, et kulturminneseminar med utgangspunkt i fangstkulturen i Rendalen. På seminaret var historieinteresserte folk, professorer og naturforvaltere fra hele Skandinavia. Seminaret ble fullbooket i løpet av få dager, så det er helt klart stor interesse for formidling av kulturminner. Forprosjektet bekrefter at vi har noe å tilby resten av verden, og ga oss et grunnlag for å gå videre med et hovedprosjekt. På bakgrunn av dette ble det laget en prosjektskisse med et forslag på organisering av et 2-årig hovedprosjekt, og sendt søknad om støtte til KRD, Hedmark fylkeskommune og Rendalen kommune. Søknadene ble innvilget og Karin Wiik ble ansatt som prosjektleder.

5 Prosjektet må ses som et ledd i Rendalen kommunes planverk med kommuneplan med tilhørende næringsplan, oppvekstplan og arealdelplan, samt omdømmebygging for kommunen. I Rendalens kommuneplan ( ) påpekes det følgende: Reiselivsnæringen blir vurdert som en framtidsrettet næring i kommunen, men har i mindre grad enn forventet, klart å utnytte det store potensialet som ligger i kommunen. I kommunens strategiske næringsplan vedtatt i 2005 legges det særlig vekt på reiseliv og landbruk, samt etableringsmiljø. Og selv om næringsplanen i utgangspunktet går fram til 2008, står mye av planen fortsatt ugjort og aktuelt, selv om den må oppdateres i forhold til dagens situasjon. I arbeidet med økonomiplan for 2008 vedtok kommunestyret følgende mål for kommunen: I 2012 er det en vekst innenfor landbruksbaserte tilleggsnæringer og reiseliv/kultur som følge av blant annet en prioritert satsing på disse områdene i kommuneorganisasjonen, næringsliv og bygder. Prosjektet Veidemannskultur der taigaen møter fjell kan bidra til å omsette planer og målsettinger til praktisk utvikling med resultater som et grunnlag for samfunns- og næringsutvikling. En revisjon av næringsplanen vil være aktuelt som et tiltak i prosjektet. Gjennom prosessen har også forståelsen av dette som et samfunns- og næringsutviklingsprosjekt i bred forstand utviklet seg. Det er behov for en helhetlig utvikling av Rendalen, og ikke avgrenset til reiselivet aleine, selv om det er et stort uutnyttet potensiale innen denne næringen. Men også andre utmarksressurser og lokal mat gir muligheter gjennom nytenking. Basisen ligger i lokalsamfunnets tro og ønske om å utvikle seg og sine ressurser derfor passer dette svært godt sammen med LUK-satsingen som nå har kommet. Det er vesentlig at arbeidet blir et ledd i å bygge opp folks tro på egne ressurser og stolthet over egen kultur og verdier. Dette kan bli den viktigste satsingen for Rendalen kommune, og målet er at offentlig innsats skal fungere som et nav i forhold til private initiativ. På denne måten får vi anledning til å vise fram verdiene også ovenfor andre og stoltheten øker. Dette kan skape den gode sirkelen i et samfunn som har vært preget av stagnasjon og fraflytting. Rendalens forutsetninger og fortrinn Sammenhengene mellom bosetting, næringsliv og identitet er viktige. Fellesnevnerne er Rendalens utmarksressurser, flotte naturområder og godt ivaretatt kultur, som kan foredles til etterspurte produkter for framtida. Mange steder forsvant veide- eller fangstkulturen relativt raskt etter at befolkningen ble fastboende bønder. Men i Rendalen levde fangskulturen lenger ved siden av jordbruket enn mange andre steder i landet, fordi den dannet grunnlaget for stor rikdom. Utmarksressursene har bidratt til betydelig tilleggsnæring helt fram til i dag. Jakt, fiske og naturressursene er fortsatt særdeles store. Hvis en skal lete etter det særegne og unike i Rendalen, så kommer en ikke utenom hvordan fangst, sanking, jakt og fiske har preget, og fortsatt preger befolkningen og dens interesser. Det har de siste årene blitt større oppmerksomhet knyttet til Rendalens kulturminner og fangstsystemer, og deler av disse er etter hvert blitt registrert. Men systematisk kartlegging har i liten grad skjedd, og derfor kan vi anta at mye mer vil bli funnet dersom en legger opp til systematisk forskning og kartlegging i området. De fleste av Rendalens verdier er relativt ukjent for det norske folk, og bevisstheten om verdiene og mulighetene disse gir, er heller ikke plagsomt stor blant kommunens egen befolkning. Kulturen i Rendalen skiller seg fra mange andre steder i landet ved at det er en utpreget innlandskultur som Rendalen i større grad har til felles med Sverige enn kyst-norge. Hvordan levesettet er tilpasset de naturgitte forhold og ressurser, er annerledes i innlandet enn ved kyststripa. Denne særegne kulturen er uten tvil Rendalens store og unike konkurransefortrinn. Den ligger godt bevart rett utenfor vår egen stuedør. Slike særegenheter kan og må utnyttes til Rendalens fordel, og markedsføres både nasjonalt og internasjonalt. 5

6 1.2 Prosjektets formål Prosjektets formål er å utvikle et grunnlag for fornyet samfunns og næringsutvikling som sikrer sysselsetting og bosetting i Rendalen ved aktivt å ta i bruk natur og kultur. Med utgangspunkt i egne fortrinn ønsker man å få til en omstilling og utvikle framtidas bærekraftige lokalsamfunn. 1.3 Målgrupper Hovedmålgruppe Lokalsamfunnet som helhet Andre målgrupper Etablerere og grunneiere fra Rendalen Eksterne etablerere/investorer Besøkende og hytteeiere Samfunnet og offentlige myndigheter Prosjektet et skal bidra til et offensivt framtidssyn på egen bygds vegne. Dette kan få flere til å satse på (videre-) utvikling og ny bruk av utmarka. Dette vil markedsføre Rendalen i tråd med det bildet vi ønsker å skape av oss selv, som et område for fantastiske muligheter for kultur- og naturopplevelser. Slik vil også prosjektet nå ut til både mulige innflyttere/etablerere og besøkende, samtidig som identiteten for lokalsamfunnet styrkes Visjon for prosjektet Visjonen er å utvikle et natur- og kulturbasert kraftsenter for opplevelser og læring som får hele Rendalen til å blomstre. 1.5 Prosjektmål Hovedmål Målet for dette prosjektet ble forankret i hovedmål for småsamfunnsprosjektet som er: attraktive lokalsamfunn og nærmiljøer som skaper identitet, bo-, utdannings- og etableringslyst. Hovedmålet er en enhetlig satsing i knutepunktet mellom identitet, kulturhistorie og naturmiljø som vil gi økt kunnskap, verdiskaping og optimisme innen reiseliv, skog-, jordbruks- og utmarksresurser. Resultatmål/delmål: 1. Øke befolkningens kompetanse, bevissthet og stolthet knyttet til egen kulturarv/naturhistorie 2. Styrke natur og kulturbasert reiselivsutvikling 3. Etablere en kunnskapsbase for kulturminner og naturvern, forskning og dokumentasjon. Resultatmålene vil bli mer konkrete etter første fase med involvering i prosjektet. Tanken er at det skal være rom for reel påvirkning av delmålene i prosjektet, og det må skje gjennom at målgruppene får være med på en konkretisering. Det er viktig at folk får bidra der de selv har interesse og det som fenger flest og mest, vil være med på å fylle prosjektet med innhold selv om rammene og de mer overordnede målene er lagt i prosjektplanen. (de mer overordnede 6

7 rammene er lagt med utgangspunkt i innspill i småsamfunnsprosjektet og åpne sonemøter som ble gjennomført i Rendalen våren 2009). Effektmål: Økt antall besøkende til Rendalen som grunnlag for nyetableringer, vitalisert og lønnsom næringsutvikling Økt optimisme og større bevissthet og stolthet knyttet til egen kulturarv i Rendalen Nye kompetansearbeidsplasser i Rendalen Stabilisering av folketallet 1.6. Omfang og avgrensing Den opprinnelige planen var å gjennomføre dette som et 2-årig prosjekt. Samtidig er det ambisiøse mål på så kort tid. Med en LUK-satsing ser vi at det kan være mulig å utvide prosjektperioden utover 2 år. Innholdet i prosjektet er også utvidet siden søknaden til KRD ble sendt februar Våren 2009 ble det som tidligere nevnt gjennomført sonemøter i grendene i Rendalen, og her var hensikten å kartlegge verdiene til hver grend. I den sammenheng ble det planlagt et skilt og profileringsprosjekt for å i større grad gjøre kommunens jordbærsteder kjente og tilgjengelig. I kommunen så vi at det som skjedde i forbindelse med sonemøtene var nær knyttet til utviklingen i prosjektet Veidemannskultur. Det ble derfor bestemt at felles profil for Rendalen kommune skulle kobles til Veidemannskulturprosjektet og arbeidet med merkevare- og identitetsbygging. Det er verdiene i grendene til sammen som utgjør det Rendalen har å by på. Delene utgjør helheten, og det er gjennom å tenke helhet at delene blir styrket. Med en deltakelse i LUK vil også omfanget i prosjektet øke. Det vil bli regionale samlinger, kompetansetiltak og erfaringsutveksling. Dette vil styrke prosjektet uten tvil men det krever også ressurser. I vedlagte budsjett er rammen på to år beholdt med utgangspunkt i de tilskudd prosjektet allerede har mottatt. Men en utvidelse vil bli vurdert underveis dersom prosjektet innlemmes i LUK satsingen av Hedmark fylkeskommune. 2. PROSJEKTORGANISERING 2.1. Prosjektledelse Prosjekteier Rendalen kommune er prosjekteier. Prosjekteier har: Ansvaret for gjennomføringen av prosjektet. Ansvar for finansiering av prosjektet, behandling av evalueringsrapporter og tilbakemeldinger og innspill til prosjektet. Ansvar for regnskap og revisjon Styringsgruppe Styringsgruppa skal sørge for at prosjektet får de nødvendige ressurser, skal behandle og gi råd i de saker PA legger fram. Styringsgruppe for prosjektet består per 1. januar 2010 av fire representanter som følger: Norvald Illevold (ordfører), Jens Tore Løken (kommunestyrets representant), Ingrid Lauvdal (Hedmark fylkeskommune) og John Fiskvik (næringslivs representant). Styringsgruppa kan bli utvidet ved behov. 7

8 Prosjektansvarlig Prosjektansvarlig (PA), oppdragsgiver og prosjekteier kan være sammen person. PA har det økonomiske ansvaret og det overordnede kvalitetssikringsansvaret. PA er deltaker i og gjerne leder av styringsgruppa. PA skal se til at nødvendige beslutninger blir fattet. I dette prosjektet er PA styringsgruppas leder Norvald Illevold. Prosjektleder Prosjektleder (PL) skal: Ha det daglige ansvaret for prosjektet og arbeidet sammen med prosjektgruppene med deres prosjektområde/tema Sørge for nødvendig tempo i arbeidet og vise til resultater Sørge for en forsvarlig utnyttelse av ressurser Rapportere til styringsgruppen og prosjektansvarlig Har det praktiske ansvar for gjennomføring og framdrift i prosjektet, og er sekretær for referansegruppa. PL har det operative utøvende ansvaret, og skal innenfor fastlagte rammer planlegge, lede, utføre og kontrollere prosjektet. Det må være tett kontakt mellom PA og PL. Referansegruppe Referansegruppa har følgende oppgave og arbeidsform: Sammensetning av referansegruppa: Referansegruppa er formelt sett rådgivende i forhold til den prosjektansvarlige. Medlemmene i referansegruppa skal gjøre prosjektet kjent innenfor sine respektive miljø og melde tilbake om eventuelle synspunkter på prosjektarbeidet. Referansegruppa holder formelle møter med innkalling, sakliste og referat som blir offentlig tilgjengelig. Etter at referansegruppa er konstituert kan de sjøl gjøre vedtak om eventuell endring av sammensetning. Referansegruppa skal være en samling av personer med spisskompetanse på ulike områder og ingen formell gruppe. I dette prosjektet er det behov for en bredt sammensatt gruppe da prosjektet favner mange fagfelt og interesser. En referansegruppe skal bestå av ressurspersoner som gir råd til prosjektorganiseringen. Prosjektdeltakere og prosjektleder kan drøfte problemstillinger med referansegruppa som helhet eller deler av den alt etter behov. Arbeidsgrupper Dette er grupper som etableres etter felles oppstart kategorisert etter tema som deltakerne ønsker å arbeide med. Men det er også viktig at vi forsøker å få med eksterne personer med ulik kompetanse innen kulturminner, næringsutvikling i verneområder, reiseliv og stedsutviklingsprosjekter. I dette prosjektet skal vi ikke kopiere hva andre har gjort, men vi skal likevel hente erfaringer og inspirasjon fra andre steder. Arbeidsgruppene består av de som utfører oppgaver i prosjektet. Dette kan bli en utfordring hvis det er snakk om frivillig innsats med unntak av for prosjektleder. For å lykkes så er vi avhengige av at flere gir sitt bidrag, og hver gruppe bør ha en leder, som gjerne er en ressursperson på området. Prosjektet må ivareta disse ressurspersonene på en god måte, bla gjennom kompetansetilbud/studietur. Vi håper på at de får mulighet til å delta på felles tiltak i LUK og bli inspirert gjennom dette. De som til nå har vist en særlig interesse for prosjektet, bør få noen konkrete oppgaver i tråd med sine interesser. For å lykkes må vi påregne at de 8

9 som bidrar spesielt, må kompenseres for deler av arbeidet. Dette kan være noe av det som skiller prosjektet fra tanken bak småsamfunnsprosjektet. Lokale ressursgrupper Dette er grupper som settes sammen på tvers av ulike prosjekter/tiltak som gjennomføres lokalt/regionalt og nasjonalt. Aktuelle samarbeidstiltak er Sølen landskapsvernområde, Fiskelykke i Rendalen, Kulturminneplanen, arealplan, Rendalen kommunes næringsplan og kobling mot Næringservice på Tynset 1, lokale samfunnsutviklingsprosjekter i fylket mfl. Vi må unngå dobbeltarbeid gjennom at flere gjør det samme uavhengig av hverandre. Prosjektene skal styrke hverandre og gjensidig bidra til at grunnlaget med helhetlig satsing på samfunns- og næringsutvikling lykkes. Det vil blant annet være aktuelt å ta med gruppelederne fra arbeidsgruppene og saksbehandlere i kommunen i disse ressursgruppene. Dette skal bidra til god forankring og arbeidsdeling. 3. HOVEDINNDELING AV PROSJEKTET Dette er et forsøk på en grov oversikt over hovedtemaer i prosjektet, samtidig som temaene er tett sammenvevd: 3.1. Prosess og involvering I Rendalen står de ulike grendene sterkt og har langt på vei sin egen identitet. Dette må utnyttes som en styrke i prosjektet, samtidig som prosjektet må virke samlende på tvers av grendene. Ressursene og engasjementet finnes lokalt, og sammen skal dette utgjøre en styrke for hele Rendalen. Alle har noe å bidra med inn til det som skal være Rendalens felles satsing. Det skal være en overbygning og felles mål slik at tankegangen sammen er vi sterke blir etablert. I nedgangstider kan det lett bli slik at samholdet settes på prøve og grendenes kamp for egne interesser er ikke et ukjent fenomen i Rendalen heller. Prosjektet skal motvirke slike tendenser, gjennom at så mange som mulig får anledning til å bidra med sine ressurser. Dette arbeidet er allerede startet opp med sonemøter i de ulike grendene. På disse møtene kom Rendalens befolkning i direkte dialog med blant andre kommunens ordfører. Hensikten er å få informasjon om hvilke ressurser som finnes blant innbyggerne, hva de ønsker å bidra med, samtidig som det skapes en bevissthet blant innbyggerne om hva vi faktisk har som er viktige konkurransefortrinn. Innspillene fra disse møtene og seinere prosesser som involverer lokalsamfunnet, skal bringes inn i prosjektet for videre utvikling, og kobles sammen i en helhet. I tillegg til at grender kan utgjøre deler av prosjektet, er det også andre elementer som kan danne utgangspunkt for et felles engasjement. Det kan være ulike interessegrupper i befolkningen, som at man må kunne gå ut i fra at ungdom synes det er vel så viktig med tilknytning til andre ungdommer, som tilhørighet i egen grend. Eller det kan være næringsinteresser som samler grupper i prosjektet og ulike foreninger kan samles rundt temaer i prosjektet. Dette prosjektet er vidtfavnende og elementer blir til underveis. Derfor vil ulike underprosjekter kunne bli etablert med egne arbeidsgrupper i prosjektet. Det lokale engasjementet og eierforholdet til utviklingen i prosjektet vil være en av suksessfaktorene. Dette er et prosjekt som skal bygge opp under og motivere til initiativ, og da kreves deltakelse. Det legges vekt på oppdatering, kompetanseheving og nettverksbygging i mobiliseringsarbeidet. Kompetanse hentes også inn utenfra og det er viktig at folk får felles 1 De 5 kommunene Rendalen, Alvdal, Tynset, Tolga og Os har inngått en avtale med Næringshagen i Nord Østerdal, ved Næringsservice, om å levere 1.linjes service til næringslivet og bidra til næringsutvikling i kommunene og regionen. 9

10 erfaringer gjennom prosjektperioden og et eierforhold til prosesser og tiltak som settes i gang. Samtidig må det fastsettes noen rammer som bidrar til den helt nødvendige helhetlige satsingen, ikke alle gode formål vil gis plass i dette prosjektet (men svært mange). I en involveringsprosess der hensikten er knyttet til egen identitet, vil barn og unge stå sentralt. Det er viktig at vi tilrettelegger tiltak som også involverer barn og unge på deres premisser. Barn ser verden med andre øyne enn de voksne og her ligger en (underutnyttet) kilde til kreativitet og nyskaping som også vil kunne bidra til en sterkere tilknytning til lokalsamfunnet som på lengre sikt vil kunne bidra til at ferdig utdannede unge vil ønske å flytte tilbake til hjembygda Samarbeid og nettverk LUK satsingen vil være helt sentralt i forhold til samarbeid og nettverk, og en svært god støtte for prosjektet. Det opprinnelige prosjektet la opp til å komme i dialog med ulike samarbeidspartnere, men med LUK vil alt ligge til rette for dette, uten at prosjektet bruker egne ressurser på å få dette på plass. I prosjektet vil vi søke å hente erfaringer fra andre stedsutviklingsprosjekter som har lykkes. De trenger ikke ha samme vinkling som Rendalen, men vi vil likevel kunne lære noe om vellykkede prosesser for å involvere bredt i utviklingsarbeidet. Vi ser det som viktig at vi knytter til oss kompetanse i prosjektet som kan se oss litt utenifra. Vi kjenner til våre verdier innen natur- og kultur, men vi trenger kompetanse til å se hvilke framtidsrettede muligheter disse gir. For å skape bærekraftig næringsliv innen natur- og kulturbaserte næringer, må vi forstå markedet. Vi har noe unikt og godt bevart, men vi må lære mer om hvordan dette kan foredles til noe som er av verdi for nyetablerere, skape nye kompetansearbeidsplasser og være i tråd med hva markedet i framtida vil etterspørre. I forhold til forskning og utvikling ønsker vi, som tidligere nevnt å inngå et samarbeid med Kulturhistorisk Museum Bevisstgjøring og kompetanseutvikling Bevisstgjøring og kompetanse er avgjørende på alle nivåer for at dette prosjektet skal kunne bidra til læring i kommunen om hvordan vi kan lykkes med positiv utvikling lokalt. Andre steder har vist at det er mulig å motvirke uønskede trender, selv om det ikke alltid er mulig å snu dem. Gjennom deltakelse i LUK ser vi at muligheten for læring vil bli større enn hvis vi gjennomfører et prosjekt aleine i Rendalen. Hvordan det legges til rette for læring i LUK, har vi ikke full oversikt over nå når søknaden skrives. Men ett viktig element er tilgang til en ressursgruppe. Like viktig vurderer vi nettverket bestående av andre LUK-kommuner sammen med Hedmark fylkeskommuner å være. Videre antar vi at siden dette er en nasjonal satsing så vil det også være gode muligheter for å knytte kontakter utenfor eget fylke. Det vi i Rendalen må sørge for, er at flere involveres i nettverksbygging utenfor egen kommune. Det må legges til rette for deltakelse fra politikere, næringsliv og frivillige på aktiviteter som skjer i regional (og eventuelt nasjonal) LUK-regi. Når det gjelder de mer konkrete målene i prosjektet, vil det bli lagt til rette for utvikling av kunnskap om nye næringsveier og blant annet utviklingstrender i reiselivet. Vi må få belyst hvordan lokalsamfunnet er tjent med å benytte utmarks- og naturområder, sammen med de muligheter kultur- og naturvern gir. Vern blir ofte forbundet med hindringer, og vi tror at det må legges vekt på å synliggjøre nye muligheter som åpner seg med vern, og hvordan dette kan deles med og formidles til folk utenfor vår kommune. 10

11 Gjennom å formidle kunnskap om hvordan bærekraftig bruk av ressursene kan fremme kulturell, sosial og miljømessig verdiskaping, vil prosjektet bidra til å styrke den lokale identiteten og stoltheten over særegne natur- og kulturverdier. Hvordan ta vare på den særegne natur- og kultur gjennom kunnskapsbygging og øke forståelsen for hvordan dette kan være en ressurs for lokalsamfunnet, er et vesentlig spørsmål. Se på hvordan kunnskap om kulturminner og -miljø kan gi økt stolthet og forståelse av eget ståsted og hvem vi er, likeså Natur og kulturbasert næringsutvikling Vi vil bygge en base for opplevelse, formidling om lokalkulturen og naturhistorien. Helhetssatsing med klar profil vil bidra til mer effektiv markedsføring av natur- og kulturbaserte tilbud i kommunen. Dette vil åpne veien for videreutvikling av gårdsmat og gårdsturisme, guidede turer og naturbaserte opplevelser, og dermed nyetableringer blant private initiativtakere. På denne måten skaper vi en utvikling som legger grunnlag for bærekraftig og attraktivt lokalsamfunn i Rendalen. Vi utnytter de mulighetene vi har for å gi oss selv ben å stå på i framtida. Der det finnes mange små aktører og potensial for flere, må noen ta ansvar for å utvikle et rammeverk for prosessen. Rendalen kommune må bidra i så måte, og dette prosjektet er en måte å strukturere utviklingsarbeidet på. I Hvitebok for reisemål (SND 2003) gis det mange gode tips som kan integreres i prosjektet for Rendalen. Blant annet legges det der vekt på systematisk arbeid med reisemålsutvikling og at arbeidet bygger på en forutsetning om at aktørene ønsker en slik utvikling, og at de ser fordelene. Dette gjelder både næringsaktører, grunneiere og det offentlige (kommunen). Alle tjener på gode helhetlige, langsiktige løsninger. Det er samspillet mellom reiseliv, handel, kultur, kommune og andre aktører som avgjør suksessen og derfor må man eie samme visjon og jobbe mot samme mål. Dette vil være retningsgivende i prosjektet. Rendalen må ha en felles strategi. For å samle små aktører vil det være behov for en form for administrasjon som ivaretar denne helheten Vern om kultur- og naturverdier som ressurs - en kunnskapsbase for forskning/dokumentasjon Det vi skal vise fram og som grunnlag for å styrke egen identitet, skal være dokumentert kunnskap. Da må vi utvikle en kunnskapsbase for kulturminne- og naturvern som kobles mot forskning og formidling. Kulturminnene og kulturmiljøene er viktige ressurser som kilde til kunnskap og opplevelser, for utviklingen av lokalsamfunn og for verdiskaping for næringslivet. Kulturminner har vi fra fortida, og de kan også være en kommersiell aktivitet for framtida. Vi ønsker å utvikle et samarbeid med forskningsinstitusjoner for å finne ut mer om egen fortid og naturverdier. Det er gjort lite undersøkelser i innlandet mht historiske bosettinger og levesett. Dette åpner for en spennende framtid mye antas å være uoppdaget. Her ligger det muligheter for å invitere publikum med på utgravinger og leting etter spor fra fortida. Vi ser også for oss muligheten for eksperimentell forskning som publikum kan delta på. På denne måten vil Rendalen bli spennende å komme tilbake til, samtidig som det dannes grunnlag for kompetansearbeidsplasser. Vi har allerede fått svært god tilbakemelding fra Kulturhistorisk museum på denne ideen og ønsker ett tett samarbeid med museet og andre om framtidige prosjekter der dette er mulig. Satsingen skal handle om noe mer enn å utvikle et turistmål, det skal være et grunnlag for genuin forståelse av hvor vi kommer fra og hvorfor kulturen har utviklet seg slik den har. Da kan stolthet og identitet knyttes til den lokale kulturarven, og på denne måten vil dette også 11

12 formidles på en god måte til besøkende. Det skal også være forskning og utvikling av nasjonal interesse knyttet til et område som er viet lite oppmerksomhet til nå. Kystområdene våre er mye mer studert når det gjelder tidlig bosetting og kultur, og nettopp derfor er våre områder interessante mht å få fram ny og til nå ukjent historie fra våre forfedre. 4. BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER Evaluering underveis, samt sluttevaluering vil inngå i prosjektet, se også kap For at de rette beslutningene skal være mulig å ta underveis, er det viktig at det gjøres vurderinger og refleksjoner om framdrift, måloppnåelse og nødvendige justeringer. Det er utarbeidet en handlingsplan for Veidemannskulturprosjektet, men i likehet med resultatmålene må den konkretiseres videre i tråd med de innspill som kommer underveis når folk involveres og engasjeres. Handlingsplanen vedtatt av styringsgruppa9. april 2010, følger som vedlegg, Avslutningsvis må selvsagt hele prosjektet evalueres og lærdom trekkes ut for varig utvikling av lokalsamfunnet. Hele Rendalen bør utvikles til en lærende organisasjon det gir bærekraft. I det å være en lærende organisasjon handler det om evnen til å reflektere over de valg man tar og justere kurs i forhold hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Det handler også om å se seg selv litt fra utsiden, eller få andre til å gjøre det. Det handler om å tørre å være litt selvkritisk, for å utvikle et bedre samfunn. Dette er ambisiøst men kanskje nødvendig for å oppnå en bærekraftig og attraktiv kommune, som er robust nok til å tåle endring av de strukturelle forutsetningene som vi som lokalsamfunn påvirkes av enten vi ønsker det eller ikke. 5. RISIKOANALYSE OG KVALITETSSIKRING 5.1. Kritiske suksessfaktorer og risiko En kritisk suksessfaktor er en faktor som er avgjørende for om prosjektet kan lykkes, som det er høy risiko for kan oppstå. Mulige kritiske faktorer i dette prosjektet: Det er svært viktig at prosjektet forankres og drives lokalt. Det lokale engasjementet er en del av målet med prosjektet, og en viktig suksessfaktor. Formidling av budskapet og innholdet i prosjektet må være god og forståelig. Tilstrekkelig med økonomiske virkemidler. Tilstrekkelig med kompetanse inn i prosjektet underveis Kvalitetssikring Planprosessen er kvalitetssikret gjennom prosjektlederprosessen (PLP) som benyttes. 6. GJENNOMFØRING 6.1. Hovedaktiviteter/tiltak med framdrift Hovedaktivitetene vil være knyttet til bevisstgjøring og aktivisering av lokalbefolkningen. Dette vil være et viktig ledd i kompetanseutviklingen og motivasjon. Det vil bli arrangert et oppstartsseminar august 2010 felles for hele Rendalen. Her blir det lagt opp til å utvikle motivasjon og kreativitet. Prosjektet baserer seg på historiske verdier, men disse skal settes inn i en moderne sammenheng og gi verdier for framtida dette vil sannsynligvis for de fleste kreve en kreativ innsats. 12

13 Innen de ulike temaene vil det gjennomføres seminarrekker med innledere av høy kvalitet. Her blir det både rom for inspirasjon, (fra folk utenifra) refleksjon, læring og praktisk arbeid. Seminardeltakerne skal ikke være passive deltakere det vil ikke føre til måloppnåelse. Informasjon og formidling blir viktig i prosjektet. Det er etablert en egen Facebook side for prosjektet, og det vurderes en egen hjemmeside for prosjektet. Framdriften i prosjektet må komme fram, og resultater må synliggjøres. Kommunens hjemmeside er allerede tatt aktivt i bruk og lokalpressen har hatt redaksjonell omtale av prosjektet flere ganger. Arbeidet mot media vil stå sentralt gjennom hele prosjektet. En målsetning med prosjektet er å få etablerere og investorer til å fatte interesse for Rendalen, og da må vi nå bredt ut. Når det gjelder merking/skilting av spesielle verdier rundt om i kommunen, ønsker vi at hele befolkningen engasjerer seg i et lokalt feltarbeid for kartlegging av hvilke verdier som skal velges ut, hva det skal informeres om og hvorfor nettopp dette vurderes som en særlig verdi. I et slikt arbeid ligger en viktig kilde til bevisstgjøring og stolthet. Det blir lagt opp til et eget opplegg for barn/unge. Koordinering mot andre tiltak som foregår med sammenfallende interesse. Prosjektet må ses i sammenheng med utarbeidelsen av kommunens kulturminneplan, forvaltningsplan for Sølen landskapsvernområde, satsingen på næringsutvikling innen innlandsfisk i Rendalen og mulige forskningsprosjekter med utgangspunkt i Rendalens gjemte skatter. Det kan være tiltak som går utover Rendalens grenser og det er svært viktig å bygge nettverk som kan bidra til at det for eksempel etableres kompetansearbeidsplasser innen kultur- og naturvern i Rendalen. Dersom det skjer prosjekter av nasjonal interesse i Rendalen, vil det også være enklere å rekruttere fagpersoner inn. For å oppnå dette må også representanter for prosjektet oppsøke aktuelle fagmiljøer for å skape interesse for Rendalen Rapportering Prosjektlederen skal utarbeide en kort rapport for hvert år i prosjektperioden med oversikt over hva som er gjort, resultat i forhold til prosjektplanen og oversikt over økonomien i prosjektet, samt anbefalinger for videre framdrift og eventuelle behov for justeringer av planen. Prosjektleder skal også levere sluttrapport ved avslutning av prosjektet. 7. ØKONOMI Det er lagt opp til stor grad av dugnadsinnsats og frivillig arbeid. Likevel vil det være nødvendig å godtgjøre ressurspersoner som bidrar med ekstra innsats. Det kan i noen sammenhenger være snakk om frikjøp av ressurspersoner eller å leie inn eksterne folk med nøkkelkompetanse. Vi kan ikke forvente at noen skal ta seg fri fra jobb eller har betydelige personlige utgifter i forbindelse med tiltak i prosjektet Budsjett og finansieringsplan Utgifter ved gjennomføring av tiltaket: Beløp: Prosjektledelse ,- (Lønn inkl. sos. utg. 70% stilling i 2 år) Driftsmidler (kontorplass, datautstyr osv) 40000,- Forbruksmateriell 20000,- Møter/involvering/koordinering 50000,- Kompetansebygging; studietur, erfaringsutveksling, seminarrekker ,- 13

14 Godtgjøring/frikjøp av ressurspersoner/innledere mm ,- Informasjon/formidling/presentasjon 70000,- Profilutvikling ,- Prosjektstyring (styringsgruppe/prosjektansvar) 40000,- Totale utgifter: ,- Finansiering av tiltaket: Tilskudd KRD (tilsagn høsten 2009) ,- Tilskudd Hedmark fylkeskommune (samarbeidsprogrammet 2010) ,- LUK midler (50% prosjektlederstilling i 2 år, dvs ,- per år) ,- Rendalen kommune (vedtatt KS juni 2009) ,- Sum: ,- 8. KONTRAKTER OG AVTALER Det er lagt opp til å benytte ulike kompetansemiljøer og fagpersoner inn i prosjektet. I den sammenheng må vi være bevisst på offentlige innkjøpsregler samt kontrakter som klart definerer oppdrag, leveranser og betingelser. Vi må sikre at ikke unødvendige ressurser brukes fordi slike avtaler ikke på forhånd er kvalitetssikret og klarert. 14