MUSIKKREGION GJØVIK. Prosjektplan Kortversjon av MER OG BEDRE MUSIKK TIL FLERE. pr

Transkript

1 pr MUSIKKREGION GJØVIK MER OG BEDRE MUSIKK TIL FLERE Kortversjon av Prosjektplan GJØVIK KOMMUNE ØSTRE TOTEN KOMMUNE VESTRE TOTEN KOMMUNE NORDRE LAND KOMMUNE SØNDRE LAND KOMMUNE OPPLAND FYLKESKOMMUNE

2 BAKGRUNN Musikkregionprosjektet er et samarbeid mellom Gjøvikregionen, kommunene i regionen: Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Nordre Land og Søndre Land og Oppland fylkeskommune. Prosjektet ble endelig vedtatt iverksatt i regionrådet 10.juni 2011, med en netto driftsramme på til sammen kr. 1,4 mill.. Satsingen blir sett på som en viktig kulturnæringssatsing av både kommunene i regionen og av fylkeskommunen. Musikkregionen Gjøvik skal bidra til å realisere et av to prioriterte satsingsområder for Gjøvikregionen i Regionalt Handlingsprogram for Oppland 2011; Attraksjonsutvikling og omdømmearbeid, herunder utvikling av Musikkregionen Gjøvik (s 9 i RHP- 2012).Prosjektet bidrar også til Oppland fylkeskommunes mål Oppland skal være et kunstnerfylke med høy kompetanse og tydelige visjoner der det skal være attraktivt å etablere virksomhet. (RHP-2012, s. 24). Musikerne fra regionen har også kommet med viktige innspill til den foreliggende strategiplanen. Gjøvikregionen lenge har vært en musikkregion. På samme måte viser etterveksten at musikklivet fortsatt er i god utvikling. Prosjektet skal basere seg på å få til en videre utvikling. Det er viktig å trekke til seg impulser utenfra og ha utviklingsfokus. Gjøvikregionen skal være et attraktivt sted for musikknæringen å etablere seg i, virke i, utvikle seg i og leve i. FORTRINN I REGIONEN Gjøvikregionen var kjent som musikkregion lenge før dette prosjektet ble initiert. Grunnlaget for prosjektet er nettopp det aktive musikkmiljøet i regionen. Regionen har en ganske komplett bransje med musikere, musikkhandlere, lyd/lys-utleie, lydstudioer og arrangører. Det er gjort noen beregninger for å antyde omfanget av musikknæringene i regionen som konkluderer med at musikkbransjen i regionen har en omsetning, som forsiktig erestimert til over kr 100 mill. pr år. Musikkbransjen i Gjøvikregionen en omfattende med et stort potensial for vekst. Høgskolen i Gjøvik arbeider innenfor en hel del beslektede fag, for eksempel fag under medieproduksjon som kan bidra til utvikling innen musikkområdet i regionen. Forprosjektet viste at det er stor vilje til samarbeid fra Høgskolen i Gjøvik sin side. Det kan for eksempel handle om en styrking av lyd, lys og medieproduksjon. I tillegg er det av stor verdi at Høgskolen med sine studenter og ansatte er med på å prege regionen. 2

3 Andre utdanningsinstitusjoner har hatt stor betydning for talentutviklingen i regionen, spesielt har Musikklinja ved Gjøvik videregående skole utviklet mange talenter. Viken folkehøgskole er en viktig aktør med høy kompetanse. Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Nordre Land og Søndre Land kommuner har alle kulturskoler som er svært sentrale institusjoner for utviklingen av musikere i regionen. Kulturskolene utgjør til sammen et svært viktig tilbud til beste for musikklivet i regionen og spesielt innenfor talentutviklingen. GJØVIKREGIONEN Gjøvikregionen har til sammen innbyggere. Regionrådet har en ambisjon om i størst mulig grad å se regionen under ett i denne satsingen. Prosjektet må bidra til å skape en felles regional måte å tenke på. Regionen består også fem selvstendige kommuner, Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Nordre Land og Søndre Land, med hver sine særpreg. Hver av kommunene legger til rette for gode kulturtilbud for innbyggerne i kommunene, både gjennom egne arrangementer, samarbeid med ulike arrangørorganisasjoner og ved å støtte opp om lokale initiativ. Musikklivet i hver enkelt kommune må tjene på prosjektet. Prosjektet skal ta et hovedansvar for å synliggjøre den aktive musikkbransjen i hver kommune. Regionen har også et regionsenter, og noen større satsinger kan det derfor være nødvendig å plassere i Gjøvik. Et regionsenter med gode tjenestetilbud vil være et fortrinn for hele regionen. I Gjøvikregionen bor i underkant av 40% av Opplands befolkning. Regionen er tett knyttet til de tettest befolkede områdene i Innlandet. Det ligger klare forventninger i bevilgningen til prosjektet fra Oppland fylkeskommune om at prosjektet skal ha betydning utenfor Gjøvikregionen. Musikkregionen har på samme måte ambisjon om å utvikle seg til en musikkinstitusjon som er motor for utviklingen av musikkfeltet i Innlandet. At regionen også ligger nær Oslo og Gardermoen gir prosjektet noen mer langsiktige perspektiver og muligheter nasjonalt og internasjonalt. Markedet i regionen er ikke mettet, men skal man få til en vekst i musikknæringen i regionen må musikkregionen bidra til å utvide markedene for musikerne i regionen. 3

4 PROSJEKTBESKRIVELSE VARIGHET Prosjektet er 3 årig, fra mars 2012 mars 2015 (med mulighet for utvidelse til 2016). VISJON Visjonen for musikkregionen skal si noe om hva prosjektet skal arbeide for hver dag. Den skal gi retning og minne oss om hva som er kjernen i prosjektet. En enkel setning som kommuniserer hva prosjektet skal være og gjøre: Mer og bedre musikk til flere. AMBISJON Ambisjonen for prosjektet er: Gjøvikregionen er det selvfølgelige senteret for musikk i Innlandet. De fem kommunene i Gjøvikregionen bør med sin historie og på bakgrunn av den aktive musikkbransjen i regionen, ta på seg rollen som et senter for musikk i Innlandet. Da vil vi ha et flersentrisk kulturområde i Innlandet, med film og litteratur på Lillehammer, scenekunst på Hamar, støtten til visuell kunst konsentreres om Kunstnersenteret i Oppland på Lillehammer og Lillehammer kunstmuseum, samt Kunstbanken på Hamar. MÅL Prosjektet er ennå i startfasen og vi skal være forsiktig med å slå fast hvordan prosjektet blir når det er i full drift. Det er imidlertid nødvendig for utviklingen av prosjektets utvikling å antyde noen konkrete bilder av hva Musikkregionen blir på lengre sikt. Prosjektet skal være en motor og skal engasjere flere aktører i arbeidet med at flere skal leve av musikk i regionen og at flere får oppleve musikk. Musikkregionen ser utviklingen av musikk som kunstart, næringsvei og som faktor for bolyst i sammenheng. Det første året vil målsettingene være å komme i gang med prosjektet og å forankre det i regionen. Det dreier seg om musikklivet og i kommunene i regionen og i tett dialog med fylkeskommunen. I denne sammenhengen blir det viktig at prosjektet blir synlig i regionen. Både for musikerne, for barn og unge i regionen og for publikum i de enkelte kommunene. Her blir det viktig å etablere en 4

5 organisasjon som omfatter representanter for sentrale miljøer i regionen og blant relevante alliansepartnere utenfor regionen. Sentralt her blir å bygge opp en webside der regionens musikkliv får presentere seg og det de har å tilby, og som fungerer som en ressurs for musikklivet i regionen. Selv om det langsiktige bildet av prosjektet skal være et resultat av hva man oppnår og diskusjonene som oppstår rundt prosjektet og hvilken oppslutning prosjektet får, er det nødvendig allerede nå å antyde hva Musikkregionen kan bli på lengre sikt. Det er viktig for å ha en retning på arbeidet allerede fra begynnelsen av. Men det er selvsagt at denne retningen skal kunne justeres og endres alt etter utviklingen i prosjektet. På lengre sikt ser vi for oss å konsentrere prosjektet om disse målene: 1. Kunstnerisk utvikling med profesjonell konsertproduksjon og turnevirksomhet i regionen. 2. Næringsutvikling, for å utvikle en mer robust og samlet musikkbransje i regionen 3. Musikklivet som instrument for økt bolyst i regionen. Systematisk utvikling av tilbud for, av og med barn og unge, herunder også talentutvikling. Dette inkluderer arbeid med utvikling av scener, scenenettverk og publikumsutvikling. Alle punktene blir viktig for kommunene og musikkbransjen i regionen, punkt 3 spesielt for utviklingen av publikum og å nå ut til underrepresenterte grupper og punkt 1 og 3 blir spesielt viktig for barn og unge i regionen. Dersom vi ser for oss en utvikling som dette, vil musikkregionen gå i retning av å etablere en kunstnerisk produksjonsorganisasjon som har et spesielt ansvar for musikkbransjen i regionen, for publikumsutvikling og for barn og unge. Målene og tiltakene i planen legger opp til en slik utvikling. TILTAK FOR Opprette websted for Musikkregionen som skal samle informasjon om musikkbransjen og som skal være en ressurs for kommunene og musikklivet. Tekniske løsninger med brukersider som musikkbransjen selv skal oppdatere. 5

6 Det skal utvikles et innhold som gir gode verktøy for musikklivet, for eksempel god interaktivitet, oversikt over stønadsordninger, arrangementsguider og en aktiv nyhetsformidling. Opplegg for tilbakemeldinger, slik at sidene blir relevante for brukerne. 2. Gi støtte til 2 turneer i regionen, samt at turneene også omfatter markeder utenfor regionen som Lillehammer, Hamar eller Oslo. 3. Starte arbeid med handlingsplan for scener og arenaer Starte arbeidet med å etablere en sentral scene Starte gjennomgang av scener og øvingslokaler i regionen 4. Samarbeide med kulturskolene i regionen om tiltak rettet mot talenter. 5. Synliggjøre Musikkregionen også utenfor regionen gjennom Musikkonferanse høsten 2012 som nasjonal markering av musikkregionen Lansering av Ambassadørordningen Synliggjøre Musikkregionen gjennom større arrangementer i regionen 6. Arrangere 6 treff for musikkbransjen 7. Utrede muligheter for ventelistegaranti for kulturskolene 8. Ta initiativ til å samle inn lokal musikkhistorie og bidra til å få i stand en utstilling som forteller historier fra musikklivet i regionen de siste 50 årene. 9. For å sikre forankring av prosjektet og for å muliggjøre en bedre finansiering av tiltakene i planen, skal Musikkregionen vurdere å utvikle samarbeid med andre samfunnsaktører både offentlige og private. Dette kan gjøres i form av å tilby arbeidsplasskonserter. 10. Arbeide med organisatoriske mål Forankring i musikkbransjen Begynne en prosess for å forberede prosjektet fra prosjekt til drift Utvikle/styrke nettverk med andre lignende satsinger 6

7 TILTAK VIDERE På dette stadiet i prosjektet er det ennå tidlig å si noe om det konkrete arbeidet for For prosjektets framdrift er det viktig at vi allerede nå har en retning i prosjektet. Tiltakene under er derfor retningsgivende og generelle i karakter og vil justeres når handlingsplanene for de følgende årene blir vedtatt. Erfaringene vi får i løpet av det første prosjektåret vil gi oss viktig informasjon som gir oss grunnlag for å bestemme videre tiltak. 1. Økt satsing på turneer og musikkproduksjon Turneer i regionen, samt Lillehammer, Hamar eller Oslo Samarbeid med næringslivet om arbeidsplasskonserter til bedrifter i regionen 2. Åpne scene for musikere 3. Talentsatsing i samarbeid med kulturskolene 4. Faglig utviklingsarbeid 5. Musikkonferanse høsten Arrangere bransjetreff 7. Presentere handlingsplan for scener og arenaer 8. Videreutvikle websted for Musikkregionen med muligheter for nettbutikk med salg av tjenester, CD-er og andre produkter 9. Ha et opplegg for finansiering av prosjektet inn i en driftsfase. 10. Vurdere satsinger mot nye målgrupper og publikumsgrupper MÅLGRUPPER Prosjektet retter seg mot følgende målgrupper: 1. Musikere Profesjonelle og semiprofesjonelle utøvere og opphavspersoner Kunstnere innenfor andre uttrykk i samarbeid med musikere 2. Arrangører Arrangørorganisasjoner, klubber 7

8 Festivaler og større arrangementer Scener og kulturhus 3. Annen bransje Studio, lyd lys Musikkhandlere Tjenesteleverandører ovenfor musikere og arrangement 4. Innbyggerne i regionen Talenter Barn og unge Publikum det som fins og nye publikumsgrupper Når vi benytter begrepet talenter, så står det i denne sammenhengen for de som vil noe mer, som har en personlig ambisjon på sitt felt og som derfor trenger oppbacking og hjelp til å være synlig, få tilbakemeldinger og utvikle sitt talent. Det er snakk om skape en kultur for å ville noe, og at det å kunne noe er en verdi Gjøvikregionen setter høyt. Begrepet musikkbransjen/musikknæringene brukes om alle profesjonelle og semiprofesjonelle aktører, også musikere ansatt i f.eks. kulturskoler og kirker. Omfatter også arrangørorganisasjoner som jevnlig skaffer oppdrag til profesjonelle utøvere og andre aktører.. Begrepet musikklivet omfatter i tillegg det frivillige musikk- og kulturlivet, også arbeidet med barn/unge. PROSJEKTSTYRING Regionrådet er prosjektets oppdragsgiver og Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Nordre Land og Søndre Land kommuner er prosjekteier sammen med Opplanf fylkeskommune. Regionsjef er Prosjektansvarlig (PA). Prosjektet styres av en styringsgruppe. Prosjekteier velger styringsgruppen. Styringsgruppa vedtar ut fra regionrådets vedtak videre mål, strategi og framdriften for arbeidet. Styringsgruppa vedtar opprettelse av underprosjektgrupper. Prosjektleder (PL) er tilknyttet Regionkontoret for Gjøvikregionen. PL har den daglige ledelsen av prosjektet i samsvar med de rammene prosjekteier vedtar og innenfor prosjektets mål. Det er prosjektleders ansvar å organisere de enkelte tiltakene på en best mulig måte, dette innebærer valg av medlemmer til underprosjektgruppene. 8

9 KRITISKE FAKTORER At prosjektet blir vellykket er avhengig av flere forhold. Prosjektet har i utgangspunktet kun en ansatt. Dette gjør prosjektet sårbart og derfor har man valgt å satse på en styringsgruppe i prosjektet med bred kompetanse. Det er også viktig at prosjektet definerer de mest aktuelle interessentene og sikrer seg at de blir involvert i prosjektet. Prosjektet må ha oppslutning hos musikkbransjen og være i stand til å fange opp signaler og ha en god dialog med musikkbransjen. At det er både er relevans og kvalitet i tjenestene prosjektet leverer er et svært viktig suksesskriterium. Et prosjekt som dette vil være avhengig av et offentlig engasjement også inn i en driftsfase. Skal det lykkes må dette prosjektet også ha tett dialog med beslutningstakere lokalt, regionalt på fylkesnivå og statlig. Hver kommune må også se at prosjektet direkte har positiv betydning i form av aktivitet og oppslutning for musikklivet og livet i kommunene. Rapportering fra prosjektet skal være etterrettelig og være basert på dokumenterbare opplysninger. Derfor må prosjektet dokumenteres godt. Det bør søkes midler til en slik gjennomgang av prosjektet. 9