Folkehelseplan for Sokndal kommune

Transkript

1 Sokndal kommune

2 Folkehelseplan for Sokndal kommune 1. Folkehelseloven (lov av 24.juni 2011, nr.29) legges til grunn for planen. Folkehelselovens 1 Formål: Formålet med denne er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevne sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykiske og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for ett langsiktig og systematisk folkehelse arbeid. 1.1 Folkehelse. Folkehelsearbeid er den samlede aktiviteten som påvirker fysisk og psykisk helsetilstand. Folkehelse skal fremme god helse generelt, men også medvirke til at god helse blir jevnt fordelt i samfunnet. Dette kan det være vanskelig å få til da tiltak som skal gi bedre helse, oftest blir brukt av dem som fra før har god helse. Særtrekk ved helsefremmende og forebyggende arbeid: Tiden fra tiltak settes inn og frem til resultatene synes er ofte lang. Ofte sees ikke resultatene, selv om de er der. Sykdom og skade inntreffer ikke som ett resultat av de tiltak som er satt inn tidligere. Folkehelsearbeidet er ett samfunnsansvar, ikke kun ett ansvar for helsetjenesten. Politikk og politiske prioriteringer har stor innvirkning på folkehelsearbeidet. 1.2 Helsetilstand. Folkehelsearbeidet forutsetter at kommunen har en oversikt over helsetilstanden, og at denne oversikten blir brukt til målrettede tiltak mot befolkningen eller grupper av den. Det er nå under utarbeidelse Forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Hvert år vil Folkehelseinstituttet utarbeide en Folkehelseprofil for den enkelte kommune.( Helsedirektoratet utarbeider dessuten ett Kommunebarometer.( Saksbehandler: Vår ref.: Arkiv: Dato: Hans B. Visdal-Johnsen/ Johannes Sirevåg Sak: 12/88 J.nr: 13/ , G Side 2 av 9

3 1.3 Folkehelsearbeidet - utfordringer. Det kommunale folkehelsearbeidet er ett felles kommunalt ansvar: Kommunen ved kommunestyret har ett overordnet, lovpålagt ansvar. Alle kommunale sektorer og alle forvaltningsnivåer; politisk, administrativt og faglig, har ett ansvar for at: Helsetekning skal gjennomsyre alt. Utviklingen av ett aktivt og trygt lokalsamfunn og folkehelsearbeidet har begge samme målsetning. Partene må utvikle forpliktende samarbeid. Tiltak som iverksettes må evalueres på bakgrunn av utviklingen av folkehelsen i kommunen. 2. Helsetilstand - oversikter. Folkehelseprofilen fra 2012 bygger på statistikk fra Kommunebarometeret bygger på statistikk fra g Sentrale data viser: Befolkningen: Det er en nedgang i folketallet. Antall innbyggere ble redusert med 8 i 2011, til Kommunen har ett høyere antall eldre enn landsgjennomsnittet. Forventet levealder for men er på landsgjennomsnittet. Levekår: Miljø: Flere personer har grunnskole som høyeste utdannelse. Husholdninger med lav inntekt er på landsgjennomsnitt. Arbeidsledigheten er på landsgjennomsnittet. Andel uføretrygdede under 45 år er høyere enn landsgjennomsnittet. Kommunen har en høyere andel innbyggere med tilgang til forsvarlig renset drikkevann enn landsgjennomsnittet. Sykehusinnleggelser etter ulykker er på landsgjennomsnittet. Skole: Vurdert etter trivsel hos klassinger, trives ungdom dårligere på skolen enn i landet for øvrig. Tallgrunnlaget for mestringsnivået i lesing er for utilstrekkelig til statistisk testing. Frafallet i videregående er på landsgjennomsnittet. *(se nyere data nedenfor) Levevaner: Røyking i kommunen er på landsgjennomsnittet.(vurdert ut fra gravide som røyker ved førstegangs kontroll) Det arbeides med tall for overvekt. Side 3 av 9

4 Helse og sykdom: Færre personer enn landsgjennomsnittet bruker medisiner mot angst og depresjon. Hjerte- og kar sykdommer er mindre utbredt enn i landet ellers.(vurdert ut fra sykehusinnleggelser) KOLS og astma er på landsgjennomsnittet. Type II diabetes er høyere enn landsgjennomsnittet. Det synes å være høyre dødelighet av kreft hos kvinner og menn enn landsgjennomsnittet. (Fra kommunebarometeret) * I Tilstandsrapporten for 2012, som bygger på Elevundersøkelsen, viser at sosial trivsel og trivsel med lærer, ligger over landsgjennomsnittet for 10. kl, men noen under på 5. kl. Mestringsnivået i lesing er, i følge nasjonale prøver våren 12, at 8. og 9. kl ligger på nasjonalt gjennomsnittsnivå, men noe under på 5 kl. Frafallet i videregående har de to siste årene vært mindre enn fylkes- og landsgjennomsnittet Statistiske begrensninger. Det går frem av kommentarene til foreliggende statistikker at for mindre kommuner er ofte tallmaterialet så lite at statistisk testing blir usikker. Det går da også igjen i Folkehelse profilen side4:folkehelsebarometer. Mye av tallmaterialet om sykdom kommer fra dødsårsaksstatistikken. Ikke alle helseproblemer gjenspeiles der. Ikke minst muskel og skjelettsykdommer og psykiske lidelse. Dette er vesentlige helseproblemer som trenger stor oppmerksomhet i et folkehelse arbeid Påvirknings faktorer.(ifølge forslag til forskrift til Folkehelseloven) Inntekt og økonomi: Er noen av de mest grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Bedre økonomi henger sammen med bedre helse over hele inntektsskalaen. Arbeid: Å stå utenfor arbeidslivet, midlertidig eller permanent kan føre til dårligere økonomi, sosial ekskludering og isolasjon, stigmatisering og nederlagsfølelse. Utdanning: Personer som har utdanning utover grunnskolen har lengre forventet levetid enn personer med lavere utdanning. Miljøet: Gir muligheter til utfoldelse, rekreasjon, kreativ virksomhet og fysisk aktivitet. Overordnet kommune - og regionalplanlegging danner premisser. Indikatorer er blant annet drikkevannskvalitet, luftkvalitet, støyplager, tilgang til friområder, sykkelveinett m.m. Miljørettet helsevern: Er ett eget ansvarsområde etter kapittel 3 i Folkehelseloven. Skal rette oppmerksomheten mot fysiske, kjemiske, biologiske og sosiale miljøfaktorer. Gjennom behandling av enkelt saker påvirkes helsen for større eller mindre grupper av befolkningen. Smittevern: Er regulert i smittevernloven. Det skal holdes oversikt over omfang og art av smittsomme sykdommer som finnes i kommunen. Sosial tilhørighet og nettverk: Dette handler om ulike fellesskap og kontaktflater, innen fritid, skole og arbeidsliv. Stimulerende og trygge felleskap fremmer og beskytter vår psykiske og kroppslige helse og velvære. Aktuelle indikatorer kan være organisasjons deltagelse, kulturtilbud m.m. Side 4 av 9

5 Levevaner: Handler om helseatferd som kosthold, fysisk aktivitet, bruk av tobakk og rusmidler. Aktuelle indikatorer er blant annet antall røykere blant unge, overvekt, alkoholforbruk m.m. 3. Folkehelse i kommunal planlegging 3.1 Folkehelse kommer inn i alle livets faser og er av den grunn en viktig faktor som skal komme i betraktning i all kommunal planlegging og saksbehandling. Det finnes planer og arbeid som allerede innbefatter folkehelsen. Noen nærliggende eksempler er: Kommuneplanen Rusplanen Plan for et godt oppvekstmiljø uten mobbing. Plan for Sentralidrettsanleggets område. 3.2 Arbeidet med folkehelse Det har og vil alltid være tiltak som kommer inn under folkehelse. I punkt , nevner en tre nye punkter som kommer inn under administrering. Under pkt 4, kommer en inn på nye tiltak en vil prioriterer i gjennomføringsfasen i Det inngås partnerskapsavtale med Rogaland Fylkeskommune. Sokndal kommune øremerker inntil 20 % av stillingen i oppvekst- og kulturetaten, som folkehelsekoordinator. Dette utgjør kommunens andel av partnerskapsavtalen. De økonomiske midlene avtalen utløser, og andre midler som det søkes på, disponeres til bruk i den vedtatte folkehelseplan i samråd med folkehelsekoordinator og fagråd på bakgrunn av de politiske prioriteringer som er gjort Det opprettes et fagråd i Sokndal kommune for folkehelsearbeidet med følgende sammensetning: 1 repr. fra helseetaten, 1 fra psykisk helsetjeneste, 1 fra helsestasjonen, 1 fra teknikk- og miljøetaten, 2 fra omsorgstjenesten, 1 fra oppvekst- og kultur og 1 fra Dalane friluftsråd. Helsesjefen er fagrådets leder, med folkehelsekoordinator som sekretær Kommunen søker Fylkeskommunen om tilskudd til Frisklivssentral som kan ha en base i helsestasjonen. Målet for dette er å få sentralen nær brukere og at en kan satse på lokale tiltak, veiledning og arrangementer. Inngåelse eller samarbeid med en eventuell opprettelse av en interkommunal frisklivssentral, kan en komme tilbake til Kommunen må legge vekt på, i planer og tiltak, å integrere personer fra andre kulturer, spesielt i forbindelse med fritidsaktiviteter og skole. Helsestasjonen må legge vekt på veiledning av denne gruppen. Side 5 av 9

6 4. Nye tiltak En har vurdert og prioritert tiltakene for å kunne dekke alderstrinn som trenger det spesielt, og for å kunne rette opp statistikker på mobbing og utdanning. Noen tiltak vil ha en opptrapping over to år. For 2013 avsettes kr til folkehelsetiltak. 4.1 Plan Prioritering 2013 Stipulert kostnad 2014 ekstra kostnad Fra 2014 kostnad 1 Bøsenteret utvidet aktivitet Familiens hus videreføres Bibliotek utvidet aktivitet Mobbetiltak 0 videreføres 0 5 Kostholdsopplysn videreføres Svømmehall utvidet aktivitet Lag /foreninger 0 oppstart Røyking utvidet aktivitet Foreldrekurs videreføres Befolkningskonkurranser videreføres Opplysning/ 0 videreføres 0 hjemmeside Presisering av tiltak 1) Bøsenteret utvider åpningstider Det legges inn trim, aktivitetsgrupper, møter, hobby, konserter, dans og lignende. En ønsker å ha kurs/veiledning f. eks i fallforebygging. En må her også trekke til seg lag/foreninger/enkeltpersoner/ Frivillighetssentralen. Til aktiviteter her, kan en også få midler gjennom Den kulturelle spaserstokken. Her vil en ha en gradvis opptrapping. Utgifter: bemanning og drift. 2) Familiens hus er et sted (jfr tidligere oppvekstutvalg) der ulike etater kan møtes og ta opp utfordringer for enkeltpersoner/ grupper på et tidligst mulig tidspunkt, slik at en raskt kan sette inn rett hjelp. (se vedlegg) 3) Biblioteket bør ha åpent på lørdagen slik at familier letter kan gå samlet til biblioteket og ha det som en aktivitet. Lesing er en av de viktigste folkehelsetiltak i Sokndal jfr lav utdanningsprosent. Lesing gir forsprang. Også her en gradvis opptrapping. Utgifter: bemanning og drift. 4) Mobbing er jfr Folkehelseprofilen har også en høy score. Vi må ha en lokalt bredere undersøkelse og evaluere planen for godt oppvekstmiljø uten mobbing. Ut fra dette må en sette i gang med tiltak. Side 6 av 9

7 5) Kostholdsopplysning (gjennom foredrag og kurs) må til for å få ned diabetes- og generell fedmeproblematikk. Utgifter: Kurs/Kursholdere 6) Svømmehallen bør også være åpent på lørdagene. Dette sammen med bibliotek og nærmiljøanlegget på Sokndal skole, kan bli et treffsted. Første året innføres økte åpningstider, andre året senker en prisene ned mot null. Utgifter: Strøm, bemanning. 7) Pengestimulerende midler til lag/foreninger som har opplegg som er spesielt rett mot barn som trenger litt ekstra stimulans/integrering eller utfordringer. Dette vil en starte med i 2014, i sammenheng med kriterier for andre kulturmidler. Utgifter: økte tildelinger. 8) Røyking er enda et stort helseproblem. Det vil bli satt i gang noen avvendingskurs, som vil bli vedvarende etter hvert som en starter nye. Utgifter: kurs/kursholdere. 9) Foreldrekurs i ulike tema rundt samliv, barn, skole, mobbing, grensesettinger, økonomi, skilsmisse, fedmeproblematikk. Utgifter: kurs/kursholdere 10) Befolkningskonkurranser som kan stimulere til gå/sykle til skole/jobb, toppturer eller enkeltarrangement som får folk ut godstolen. Utgifter: premier. 11) Kommunens hjemmeside må være oppdatert på turer og aktiviteter/arrangementer. Videre må det være en oversikt over lag/forening, gjerne med link til deres hjemmesider. Her må også link til speidernes utlånssentral ligge. 5. Rullering Planen rulleres i hver kommunestyreperiode. Den økonomiske delen rulleres i henhold til kommunens økonomiske planprogram og evalueres i årsmeldingen. Side 7 av 9

8 Familiens hus Sokndal kommunes folkehelseprofil viser blant annet at vi scorer dårlig på trivsel i 10.trinn. Vi har også mange elever som får enkeltvedtak. I barnehagene er tallene mye lavere. Vi ønsker å sette inn tiltak for å redusere dette tallet så langt som mulig. Vi ser for oss et tverrfaglig felt samarbeide på et tidlige stadium. Dette omtales heretter Familiens Hus. Der samles fagfolk som vernepleier, førskolelærere, helsesøster, psykisk helse, en representant fra Dalane Barnevern og annet relevant personell. Sakene legges fram, tiltak iverksettes i løpet av kort tid. På den måten sparer vi barnet, foreldrene, familien og samfunnet for unødig venting, slitasje belastning og kostnader. Målet er å ha en lav terskel, det er et tilbud til alle, med veiledning, hjelp og støtte på et tidlig tidspunkt. Dette vil fungere som en forsterket, eller utvidet helsestasjon. Folkehelsegruppa anbefaler oppstart av Familiens Hus i Sokndal kommune. Hensikten med dette vil være å gi tidlig hjelp fra rett instans, slik at en på sikt kan avverge problemer i skolen, adferdsvansker, drop- outs fra videregående og tidlig uføretrygding. Vi har et ønske om å komme på banen tidligere, før bekymringene blir så store og så alvorlige at barnevernet kobles inn. 15 % av elevene ved Sokndal skole har et enkeltvedtak på grunn av spesielle behov. Type og grad av problematikk varierer veldig innenfor denne gruppa, men viser allikevel av det er betydelige utfordringer. Pr i dag utgjør disse 15 % 59 elever. I Hå kommune er tallene til sammenligning 4 %. I barnehagene er tallene på om lag 3 %, og utgjør 6 barn. Når skolen i dag ser utfordringer som oppfattes å være av helsemessig karakter oppfordres foreldrene til å kontakte fastlege, som dersom det er grunnlag for det, henviser til BUP. Denne praksisen fører til at det ofte kan gå svært lang tid (inn til 1 år) før adekvate tiltak iverksettes. I mange av disse sakene ville rask hjelp på kommunalt nivå med tverrfaglig samarbeid og styrket kompetanse kunne redusere problematikken og føre til at den aktuelle elev ikke har behov for langvarige/permanente tiltak. Den ovenfor beskrevne saksgang er også gjeldene for barn i barnehage. Også her vil man kunne redusere problematikk og behov for langvarige tiltak dersom tidlig intervensjon prioriteres. Situasjonen pr. i dag er altså at man i stor grad henviser til spesialistnivå saker som man iht offentlige føringer skal håndtere på kommunalt nivå. Dette fører til en spesialisthelsetjeneste som ikke får mulighet til å prioritere de mest alvorlige sakene, og langt på vei framstår som en førstelinjetjeneste. Side 8 av 9

9 Slik vi ser det er det god samfunnsøkonomi i å etablere et familiens hus, og videre utrede mulighet for interkommunal kommunepsykolog. En tverrfaglig etablering av et familiens hus der alle innstanser involvert i barn samarbeider, og der utrednings og diagnostiseringskompetanse er tilgjengelig vil føre til raskere og mer presise tiltak. Rask og presis intervensjon overfor barn med spesielle behov vil redusere behovet for permanente kommunale tiltak over tid. Videre vil dette klart medvirke til reduksjon i antall elver med enkeltvedtak over tid, og videre antall elver som utvikler alvorlig adferdvansker, drop out fra videregående skole og tidlig uføretrygding. Til tross for at det ovenfor stående er å anse som tidlig intervensjon/behandling mener vi at det kan inngå i forebygningsbegrepet fordi fokus rettet mot denne problematikken, og økt innsats vil føre til at den samlede sykdomsbelastning i barnehage og skole vil gå ned. Dette er altså et tiltak som helt klart vil være med å styrke folkehelsen blant familier, barn og unge i kommunen. Vedlagt følger en solid redegjørelse for Familiens hus modellen fra Universitetet i Tromsø. Side 9 av 9