Hva er viktig for standardiseringsarbeidet knyttet til velferdsteknologiområdet sett fra kommuneperspektiv?

Transkript

1 Hva er viktig for standardiseringsarbeidet knyttet til velferdsteknologiområdet sett fra kommuneperspektiv? NUIT-KNUIT 3.KSAVE 1.SamUT 2.Videreføring av KomUT ebuddy En Innbygger En Journal

2 1. Velferdsteknologien skal inn i Pleie og Omsorg Tjenester. Høy Koordinerte «Ett ansikt med ulik oppførsel» Enhetlig «Ett ansikt med samme oppførsel» Grad av utveksling og samhandling mellom prosesser Ulike «Mange ansikt med ulik oppførsel» A B C Standardisert «Mange ansikt med lik oppførsel» A B C Lav Grad av standardisering av felles prosesser Høy

3 2. Teknologien må støtte Trinn 4 i vår utviklingsmodell 1. «IKT siloer» 2. Økt grad av standardisering på tvers av kommunene 3. Optimering av tjenesteprosesser og mer lik data 4. Felles digitale tjenester og felles data Kommunene fokuserer på lokale IKT-løsninger Ingen felles teknologistandarder på tvers av kommunene Systemene snakker ikke godt sammen Felles krav på tvers av kommunene til standarder for innkjøp av systemer og teknologi Felles standarder for hvordan systemene skal snakke sammen Mer lik teknisk grunnmur på tvers av kommunesektoren Mer effektiv drift av teknologi for å redusere kost og sikre stabilitet Felles forståelse av begreper på tvers av kommunesektoren Tjenester er mer likt utformet på tvers av kommunesektoren Økt grad av gjenbruk av data og digitale komponenter på tvers av kommuner Felles data vedrørende innbyggere, næringsliv, saker og tjenester er tilgjengelig for alle kommuner Sentralt tilbudte digitale tjenester er tilgjengelig på tvers av kommunesektoren Tjenestene snakker godt sammen

4 3. Leverandørene av Fag-systemer og teknologi må bruke arkitektur i kommunesektoren Felles løsningskomponenter Felleskommunale løsninger Felles registerkomponenter Kommunale fagsystem

5 Nasjonale felleskomponenter Forvaltere Styring 4. Bruke Nasjonale felleskomponenter Styring: Føringssettende organer/ instanser, andre føringer som lovverk Skattedirektoratet Miljøverndep., matrikkellov og forskrifter Helse Departementet Nærings- og handelsdep. DiFis stryringslinje, ID-portens styringsog brukerråd Forvalting: drift, utvikling, iverksettere og fasilitatorer av initiativ Enhetsregisteret Folkeregisteret Matrikkelen HelseNorg.no Kjernejoural eresept

6 5. Styringsmodell for arkitektur gir forutsigbarhet

7 6. Her skal bidra for å få enda bedre leverandører Styring av arkitektur vil defineres av KSAVE Styring med arkitektur vil jobbes med gjennom standardiserings-arbeidet Styring av arkitektur Oversiktsbilde Hensikt Arkitekturmål Styringsmodell Handlingsplan Styring med arkitektur Nåsituasjon Arkitekturvisjon og målbilde Hvordan målbilde skal oppnås Styrings- og utviklingsprosess Standarder og rammeverk Fastsatte standarder ifb. med arkitektur Anbefalte rammeverk Dokumentenes tekniske nivå

8 Våre 14 Prinsipper Arkitekturprinsipper 1: Tjenesteorientering 2: Interoperabilitet 3: Tilgjengelighet 4: Sikkerhet 5: Åpenhet 6: Fleksibilitet 7: Skalerbarhet 8: Fellesløsninger 9: Brukeren i sentrum 10: Maksimere verdi 11: Informasjon er verdi 12: Nasjonale føringer Norsk kommunal arkitektur skal i større grad basere seg på et sett av felles prinsipper. Det vil si noen grunnsteiner som sikrer at kommunene beveger seg fra «IKT-siloer» til økt grad av standardisering. En oversiktlig måte å strukturere prinsippene på er å gruppere dem som nasjonale, kommunale og lokale prinsipper. Lokale prinsipper behandles ikke i dette dokumentet. Statlige virksomheter er pålagt å følge de syv nasjonale arkitekturprinsipper lagt frem av Regjeringen gjennom Digitaliseringsprogrammet - På nett med innbyggerne, samt St.meld. Nr 19 ( ) En forvaltning for demokrati og fellesskap. Nasjonale prinsipper Tjenesteorientering Interoperabilitet Tilgjengelighet Sikkerhet I tillegg til disse syv, er det lagt frem ytterligere prinsipper spisset for kommunesektoren. anbefaler alle kommuner å forholde seg til dette dokumentet og disse arkitekturprinsippene for å sikre at hele kommune-norge beveger seg i samme retning. Hver kommune har i tillegg anledning til å utarbeide noen lokale prinsipper tilpasset lokale forhold og behov. Diagrammet under visualiserer s modell for arkitekturprinsipper. Åpenhet Fleksibilitet Skalerbarhet Kommunale prinsipper Brukeren i sentrum Nasjonale føringer Fellesløsninger Maksimere verdi Informasjon er verdi Lokale prinsipper Prinsipp 1 Prinsipp 2