Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: SAKSFRAMLEGG

Transkript

1 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2015/ Arkiv: 002 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Dag Roar Opdal / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Kommunestyre Kommunereformen - Behandling av intensjonsavtalen mellom kommunene Nærøy og Vikna. Vedlagte dokumenter: 1 Kommunereformen - Intensjonsavtale signert av ordførerne i Vikna og Nærøy 2 Styringsgruppen for kommunereformen i Ytre Namdal og Bindal - Referat fra møtet Kommunereformen Ytre Namdal - Referat fra arbeidsgruppemøtet Kommunereformen Ytre Namdal - Referat fra arbeidsgruppen Nærøy og Vikna Kommunereformen Ytre Namdal - Referat fra arbeidsgruppemøtet Kommunereformen Ytre Namdal - Referat fra arbeidsgruppemøtet Kommunereformen Ytre Namdal - Referat fra arbeidsgruppemøtet Kommunereformen Ytre Namdal - Referat fra arbeidsgruppemøtet Kommunereformen Ytre Namdal - Referat fra møtet Kommunereformen Ytre Namdal - Referat fra arbeidsgruppemøtet Kommunereformen i Ytre Namdal - Referat fra arbeidsgruppemøtet Kommunereformen Ytre Namdal - Referat fra arbeidsgruppemøtet Folkemøte oppsummering

2 14 Funksjonsfordelingsmatrise - Framlagt av Vikna Funksjonsfordelingsmatrise - Framlagt av Nærøy Dokumenter ikke vedlagt: Ingen RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: 1. Vikna kommunestyre slutter seg til den videre prosess slik den er beskrevet i intensjonsavtalen. 2. Fremforhandlet intensjonsavtale legges ut til folkeavstemming innen Realitetsbehandling av saken dvs. spørsmålet om sammenslåing av kommunene Nærøy og Vikna behandles av kommunestyret innen

3 SAKSGRUNNLAG Vedlagte dokumenter. SAKSOPPLYSNINGER Bakgrunnen for arbeidet med kommunereformen går tilbake til mai 2014, hvor Regjeringen la fram Kommuneproposisjonen for Som en del av denne ble det lagt fram en helhetlig plan for kommunereformen. Her ble det lagt opp til to gjennomføringsløp for kommunene. Kommuner som vedtar sammenslåing senest høsten 2015, følges opp med kongelig resolusjon. De øvrige kommunene fatter vedtak innen sommeren Som en start på prosessen fattet kommunestyret i Vikna følgende vedtak sak nr. 67/14: 1. Kommunestyret anmoder Kystgruppen om å forberede det videre arbeidet med kommunereformen for kommunene i Ytre Namdal, herunder utarbeide forslag til prosess, tidsplan og øvrig beslutningsgrunnlag. 2. Bindal kommune inviteres med i prosessen dersom de signaliserer ønske om det. Kystgruppen fattet følgende vedtak : Kystgruppen starter opp arbeidet med framtidig kommunestruktur for Ytre Namdal, og evt. Bindal, med bakgrunn i Stortingets vedtak om ny kommunereform. 1. Kystgruppen nedsetter en styringsgruppe som består av ordførerne i Leka, Nærøy og Vikna, med 1 representant fra opposisjonen fra hver av de tre kommunene. 2. Bindal kommune inviteres med og vil tiltre gruppen dersom de fatter et positivt vedtak om det. 3. Første møtet i gruppen vil finne sted 6. oktober. Her vil utkast til prosessplan legges fram. 4. Inntil videre vil rådmannen i Vikna kommune stille med rådgiver Dag Roar Opdal som administrativ ressurs for det felles arbeidet med kommunereformen. Kystgruppen ber kommunene kjøre interne prosesser der en involverer innbyggerne, de ansatte og det politiske miljøet i den enkelte kommune. Vikna kommunestyre vedtok videre den sak nr. 78 /14 en felles prosessplan som skulle danne grunnlaget for den videre prosessen og samhandlingen mellom kommunene. Ut i fra vedtaket i Kystgruppen ble det opprettet en styringsgruppe bestående av ordførerne i Leka, Nærøy og Vikna, samt opposisjonslederne i hver kommune. Også Bindal ble invitert med i denne gruppen og har deltatt. Styringsgruppen har gjennomført flere møter og fungerte som en styringsgruppe for den regionale prosessen fram til det kom avklarende signaler fra kommunene Leka og Bindal om deres deltagelse videre. Det ble høsten 2015 avklart at Leka ikke tok sikte på å delta videre i prosessen med formål å eventuelt slå seg sammen med de øvrige kommunene i regionen. Leka har arbeidet videre med en øykommunestrategi og opplever at de har fått forståelse nasjonalt for ønsket om å bestå som egen kommune. Bindal har også fattet vedtak om at de skal søke videre samarbeid opp i mot kommunene på Sør-Helgeland. 3

4 Disse avklaringene medførte at kommunestyret den sak nr. 8/16 fattet dette vedtaket: 1. Nærøy og Vikna er livskraftige kommuner som er gjensidig avhengige av hverandre på mange områder, og derfor har mye å tjene på en kommunesammenslåing. Kommunestyret mener en sammenslåing av kommunene vil konsolidere og styrke den positive utviklingen i Nærøysundområdet de siste åra, og derigjennom legge et godt grunnlag for en positiv utvikling i en ny storkommune. 2. Regjering og Storting ønsker å gjennomføre en kommunereform og bruker økonomiske virkemidler for å oppnå dette. I løpet av 15 år er det anslått at Nærøy og Vikna kommuner til sammen kan få et inntektstap på millioner kr, og i tillegg tape omstillingsmidler på 25 millioner kr hvis kommunene ikke slår oss sammen. 3. En sammenslått kommune med ca. 800 medarbeidere vil bli en slagkraftig enhet som kan levere bedre tjenester. Kunstige kommunegrenser som gjør hverdagen unødvendig vanskelig for mange kan fjernes. Større fagmiljø vil gjøre det enklere å rekruttere flinke medarbeidere. 4. En stor kommune vil bedre kunne ivareta felles regionale interesser, herunder ungdom, samferdsel, idrett, kultur, helse, utdanning og næring. Avgjørende suksessfaktorer for en fortsatt bærekraftig utvikling, vil være en bevisst strategi for å sikre infrastruktur, tjenester og mangfoldet av arbeidsplasser gjennom: Å bygge ut og sikre kommunikasjonene i Ytre Namdal: Flyplassen / flytilbudet. Nord-Trøndelag Havn Rørvik IKS / realiseringen av Kråkøya. «Lakseveien» via Foldereid fra Vikna til E6. Sikre hurtigruteanløp og videreutvikle hurtigbåttilbudet i Ytre Namdal /Helgeland. Telekommunikasjoner. Å sikre lokal eierstruktur og tilrettelegging for vekst i oppdrettsnæringen Å sikre driftsgrunnlaget for primærnæringene landbruk, skogbruk og tradisjonelt fiske Å sikre det viktige merkantile fagmiljøet i Rørvik til gunst for arbeidssøkere fra hele regionen Å sikre kompetanse- og utdanningsmiljøene rundt YNVS, Val, YN Maritime Fagskole, Sikkerhetssenteret, samt etablere en permanent høyskole-campus under Nord Universitet /NTNU i dette miljøet Å regulere og tilrettelegge attraktive boligområder/boligtomter i hele «storkommunen» for en forventet befolkningsøkning, jfr. sysselsettingsprognoser fra næringslivet om 1000 nye arbeidsplasser innen få år. Vikna kommunestyre inviterer Nærøy kommunestyre til et felles kommunestyremøte innen utgangen av april 2016 for å drøfte forhandlingsutvalgets første utkast til intensjonsavtale, som bør inneholde: 1. Konkrete tiltak kommunene ønsker å gjennomføre for å realisere de vekstmulighetene som er satt i Strategisk næringsplan for Ytre Namdal Kriterier for lokalisering av offentlige arbeidsplasser. 3. Organisering og lokalisering av politisk og administrativ ledelse. Det synes klart at det vil være avgjørende for utvikling i hele regionen at kommunesenteret legges til Rørvik. Hvis forhandlingene om plassering av kommunesenter ikke fører fram, ønsker Vikna kommunestyre at innbyggerne får si sin mening gjennom folkeavstemning i de to kommunene. 4

5 Ytre Namdal juni 2016 Status Det er gjort forsøk med å kjøre en felles prosess for kommunene Nærøy, Leka, Vikna og Bindal. Felles prosessplan er vedtatt. Bindal og Leka har vinteren 2015/16 avsluttet og sagt at de ønsker å fortsette som egne kommuner, 0-alternativet. Med bakgrunn i dette valgte Vikna og Nærøy å videreføre arbeidet ved å gå inn i forhandlinger om mulig sammenslåing av disse to kommunene. Basert på kommunestyrevedtak har Nærøy og Vikna hatt egne forhandlinger våren Hver av kommunene stilte med hvert sitt forhandlingsutvalg som har hatt hyppige møter i løpet av våren Det vises til vedlagte referater fra disse møtene. Forhandlingene har dreid seg om å få på plass en intensjonsavtale med en funksjonsdeling mellom Kolvereid og Rørvik. I forhandlingsutvalgene har både flertallet og mindretallet i begge kommunene vært representert. Det ble også avholdt felles kommunestyremøte 4. mai 2016 på Rørvik mellom de to kommunene. Intensjonsavtale Forhandlingsutvalgene til Nærøy og Vikna har blitt enig om en intensjonsavtale med en funksjonsfordeling mellom Kolvereid og Rørvik. Det vesentligste punktet i avtalen er punkt 2 - To by- og administrasjonssentre. Her står det: Administrative funksjoner skal lokaliseres både til Rørvik og Kolvereid. Det skal legges vekt på å utnytte kompetansen, legitimiteten og omdømmet som begge de to sentrene gjennom år har bygd opp. A. Fordelingen av kommunale funksjoner, som det er enighet om ved inngåelse av denne avtalen, legges til grunn ved videre forhandlinger og ved etableringen av en felles kommune. Detaljert fordeling av funksjoner og oppgaver vil framgå av vedlagt funksjonsfordelingsmatrise. Funksjonsfordelingen foreslås hovedsakelig slik: Nærøy - Kolvereid: Politisk og administrativ ledelse inkludert rådmannens stabsfunksjoner Ledelse og administrasjon av helse og sosial Ledelse og administrasjon av oppvekst og kultur Ledelse og administrasjon av landbrukstjenestene Ledelse og administrasjon av innvandringstjenesten Vikna - Rørvik: Ledelse og administrasjon av tekniske tjenester. Ledelse og administrasjon av plankontor Ledelse og administrasjon av kommunens næringsarbeid Ledelse og administrasjon av barnevern/ppt Ledelse og administrasjon knyttet til IKT Regionalt NAV kontor Det forutsettes videre at det etableres servicekontorer i Rørvik og Kolvereid Antall ansatte oppgitt i matrisen skal i hovedsak være førende for videre prosess. 5

6 B. Rørvik og Kolvereid skal være likestilte sentre i den nye kommunen, men tildeles oppgaver ut fra naturlig fortrinn og med tanke på balansert utvikling. Kolvereid: Kolvereid skal ha hovedtyngden av kommuneadministrasjonen. Kolvereid skal tilby et mangfold av varierte arbeidsplasser og kompetanse. Kolvereid skal utvikles slik at tilstrekkelige arealer er tilgjengelige for videreutvikling av og oppbygging av kommunale tjenester og næringsetableringer. Kolvereid skal sikres nødvendig vekstkraft for å kunne være attraktiv for næringsetableringer. Kolvereid skal være en pådriver for operasjonalisering av målsettingene i Strategisk næringsplan innenfor grønn sektor. Kolvereid skal ha regionalt kulturhus og regionale idrettsanlegg, iht. til evt. vedtatt plan for regionale idrettsanlegg. Kolvereid skal utvikles med legekontor og helsehus med vekt på rus og psykiatri. Rørvik: Rørvik skal være hovedtilbyder for statlige og fylkeskommunale tjenester. Rørvik skal videreutvikles som senter for utdanningstilbud, med høgskole og universitetsutdanning. Det skal arbeides for etablering av «Campus Rørvik» og utviklingsmiljøene ved YNVS og Val videregående skole/val FOU skal knyttes tettere sammen for styrking av regionens kompetansemiljø. Rørvik skal være et naturlig senter for utvikling av tjenester og institusjoner knyttet til havbruk og fiskeri. Rørvik skal ha regionalt kulturhus og, regionale idrettsanlegg, iht. til evt. Vedtatt plan for regionale idrettsanlegg. Rørvik skal utvikles med legekontor og helsehus med vekt på barnevern og PPT. Rørvik skal i likhet med Kolvereid få bystatus og utvikles som den mest sentrale kystbyen i Trøndelag med urbane og attraktive tilbud innen handel og tjenester. Det er fortsatt elementer i funksjonsfordelingen i dette dokumentet det ikke er oppnådd full enighet om. Forhandlingsutvalget mener allikevel at avtalen inneholder så mange gode elementer, at den bør legges fram til videre politisk behandling. Videre prosess: Intensjonsavtale for sammenslåing mellom Nærøy og Vikna behandles av begge kommunestyrene i juni Hvis ett eller begge kommunestyrene vedtar å avholde folkeavstemning, skal dette skje innen Det skal legges opp til bred involvering, med særlig fokus på ungdom og ansatte. Begge kommuner skal arbeide for å bygge tillit og god dialog mellom kommunene og fremme felles intensjoner i dialogen med innbyggerne. Vedtak om kommunesammenslåing fattes av respektive kommunestyrer innen

7 Økonomi Ved en eventuell sammenslåing vil de økonomiske virkemidlene regjeringen/stortinget har avsatt til kommuner som slår seg sammen, gjøres gjeldende for kommuner som vedtar sammenslåing i reformperioden. Midlene som stilles til disposisjon er bl.a. forutsatt å finansiere engangskostnadene som en etablering av en ny kommune vil medføre. RÅDMANNENS VURDERING Begge rådmennene har deltatt i forhandlingsutvalget og kan se tilbake på en prosess som har vært tidkrevende og utfordrende for alle parter. Selv om det tidvis har vært krevende å se løsningen på dette arbeidet og å finne veien videre, opplever rådmannen at dette samlet sett har vært en god og gjennomarbeidet prosess. Det har blitt utvekslet kunnskap om kommunens ståsted og intensjoner, noe som har gitt nyttig lærdom for begge kommunene. Spørsmålet som det har vært mest krevende å komme fram til enighet om er punkt 2 i avtalen - to by- og administrasjonssentre. I avtalens siste avsnitt står det at det er fortsatt elementer i funksjonsfordelingen i dette dokumentet, det ikke er oppnådd full enighet om. Forhandlingsutvalget mener allikevel at avtalen inneholder så mange plusselementer, at den bør legges frem til videre politisk behandling. Fire argument som på mange måter utgjør kommunereformens pilarer er: økonomiargumentet, kvalitetsargumentet, demokratiargumentet og regionaliseringsargumentet. Gode argumenter for kommunesammenslåing, er avhengig av geografiske variabler slik som avstander, bosettingsmønster og sentrum/periferi-dimensjoner. Det er ikke kvaliteten på dagens tjenester som er den største utfordringen, men derimot det kravet til kompetanse, kapasitet og omstilling vi står foran fram mot år Med utgangspunkt i rammene og målene for kommunereformen mener også rådmannen, at det er et reformbehov knyttet til dagens kommuneinndeling i Ytre Namdal. I forhold til større gjennomslagskraft ovenfor både stat og fylke, attraktivitet, samt for bedre å kunne møte fremtidens utfordringer, mener rådmannen det er et klart behov for å etablere en ny og større kommune i Ytre Namdal. Det har i forhandlingene vært stort fokus på fordeling av ulike administrative funksjoner mellom stedene Kolvereid og Rørvik, hvor også definisjon av kommunesenter og regionsenter har vært en vesentlig del av dette. Fokuset på kommunesenter og regionsenter og tilhørende funksjoner ble i sluttfasen forlatt, hvor intensjonsavtalen heller bygger opp under tenkningen om to sentre med delte funksjoner. Som et tillegg til intensjonsavtalen ligger det en matrise som viser hvordan de ulike tjenesteområdene/funksjonene er foreslått delt. Rådmannen presiserer at denne matrisen kun er ment som en oversikt med hovedfordeling og ikke er presis i forhold til antall ansatte, men den gir et bilde på hvordan funksjoner er tenkt fordelt. Videre står det også til slutt i intensjonsavtalen en presisering om at det ikke er oppnådd full enighet om funksjonsfordelingen slik den framgår i avtalen og i matrisen. Rådmannen har i diskusjonen omkring fordeling av funksjoner vært opptatt av å framholde viktigheten av å se tjenestene i sammenheng. Fra rådmannens side vil det ikke være optimalt med delt organisasjon mellom to sentre, da samvirket mellom de ulike tjenesteområdene er svært viktig i det daglige arbeidet. Imidlertid ser rådmannen at dette med funksjonsfordeling mellom to sentre var et nødvendig politisk grep for å komme til enighet om et felles forslag til intensjonsavtale. 7

8 Alle eksterne utredninger som er gjort, peker på at Rørvik er best egnet til å være et framtidig kommunesenter for Ytre Namdal. Å utvikle Rørvik til et sterkt kommunesenter vil være med på å sikre fortsatt vekstkraft i hele vårt område. Begrunnet i de faglige utredningene som foreligger bl.a. fra PwC/Telemarksforsking og Agenda Kaupang, er rådmannen usikker på om delt løsning som intensjonsavtalen legger opp til er det optimale framtidsrettede grepet for å videreutvikle, skape vekst og gjøre regionen Ytre Namdal attraktiv i perioden fram mot Imidlertid vet vi ikke svaret på spørsmålet, dette blir tvil og tro. I andre utredninger som er foretatt så har en konkludert med at for hver offentlig arbeidsplass genereres det tre nye arbeidsplasser. På den annen side "går det nå et tog" med konkrete økonomiske insitamenter som det ikke er sikkert er der i neste runde som rådmannen er rimelig sikker på kommer. Dette momentet bør tillegges vekt i positiv retning for sammenslåing nå, dvs. fra Selv om det i juni ikke fattes endelig vedtak med hensyn til kommunereformen slik opprinnelig intensjon og forventninger har vært i reformarbeidet fra nasjonalt hold, er det klarlagt med fylkesmannen at det vil være tilstrekkelig med endelig vedtak innen KONKLUSJON/TILRÅDING I samsvar med forslag til vedtak. Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann 8