SMITTEVERNPLAN FOR SØR-FRON KOMMUNE 2009

Transkript

1 SMITTEVERNPLAN FOR SØR-FRON KOMMUNE HVORDAN BRUKE SMITTEVERNPLANEN BRUK VED AKTUELL SMITTESITUASJON OPPDATERING AV PLANEN PLASSERING AV SMITTEVERNPLANEN LOVHJEMLER MÅLSETTING KOMMUNENS OPPGAVER KOMMUNELEGENS OPPGAVER AKTØRER I SMITTEVERNARBEIDET KOMMUNALE Smittevernlegen Helsesøstertjenesten Jordmortjenesten Miljørettet helsevern Allmennlegetjeneste og legevakt REGIONALE: Sykehuset Innlandet HF Fylkesmannen Mattilsynet for Nord Gudbrandsdsdal NASJONALE Nasjonalt Folkehelseinstitutt OVERSIKT OVER PERSONELLRESSURSER LEGER HELSESØSTRE FYLKESMANNEN / FYLKESLEGEN I OPPLAND LOKALER OG MATERIELL HELSERISIKOFAKTORER OG UTFORDRINGER I SMITTEVERN SÆRSKILTE OPPGAVER I SMITTEVERNARBEIDET PROSEDYRER FOR FOREBYGGELSE AV INFEKSJONSSYKDOMMER ALVORLIGE SMITTSOMME SYKDOMMER ALLMENNFARLIGE SMITTSOMME SYKDOMMER MELDERUTINER MYNDIGHET HINDRE SPREDNING (VAKSINASJON, ISOLASJON) MASSEUNDERSØKELSER MASSEBEHANDLING EVENTUELL SANERING AV OMGIVELSENE NÆRMERE OM SPESIELLE SYKDOMMER OG RISIKOGRUPPER VAKSINASJONER

2 10 DRIKKEVANN KOMMUNALT DRIKKEVANN SIKRING AV PRIVATE DRIKKEVANNSKILDER AVFALLSHÅNDTERING SÆRSKILT OM SMITTEFARLIG AVFALL KLOAKKSLAM SKADEDYRSKONTROLL FRISØRER, HUDPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET SMITTSOMME SYKDOMMER I INSTITUSJONER INSTITUSJONER ALVORLIGE SMITTSOMME SYKDOMMER ALLMENNFARLIGE SMITTSOMME SYKDOMMER Gruppe A Gruppe B Gruppe C NÆRMERE OM SPESIELLE SYKDOMMER OG RISIKOGRUPPER INFLUENSA - EPIDEMIOLOGI PROSEDYRER Ansvarsforhold: Økonomi: PANDEMISK INFLUENSA TILTAK MOT PANDEMISK INFLUENSA I SØR-FRON SMITTSOMME SYKDOMMER I INSTITUSJONER BARNEHAGER/ SKOLER SMITTEVERN I HELSEINSTITUSJONER SMITTEBEREDSKAP BEREDSKAPSANALYSE VIRKEMIDLER VED BEREDSKAPSSITUASJONER GENERELLE RETNINGSLINJER NÆRMERE OM DE ENKELTE PUNKTENE INFORMASJONSSTRATEGI TAUSHETSPLIKT NØDVENDIG INFORMASJON TIL BEFOLKNINGEN RUTINER FOR INFORMASJON I FORBINDELSE MED ALVORLIGE AKUTTE INFEKSJONER RUTINER FOR INFORMASJON VED BEREDSKAP OPPLÆRING VEDLEGG DE VIKTIGSTE KONTAKTER ALARM - MELDING RESSURSOVERSIKT VARSLINGSLISTE SITUASJONSRAPPORT

3 1 Hvordan bruke smittevernplanen 1.1 Bruk ved aktuell smittesituasjon 1 Planen er bygd opp for å gjøre den brukervennlig i situasjoner der det er nødvendig å finne fram til rask og korrekt behandling av problemer i forbindelse med infeksjonssykdommer / epidemiske sykdommer i Sør-Fron kommune. 2 Når du har en smittesituasjon slår du opp i kapittel 18 (smitteberedskap). Under dette emnet vil du finne et forslag til arbeidsmetode. Som vedlegg finner du en mal for en situasjonsrapport (SIT-RAP). 3 Du kan også velge å se på Innhold for å finne fram til bestemte problemstillinger. 4 De første kapittel i planen tar for seg normalsituasjonen og viser til lover, forskrifter og retningslinjer, samt vanlige rutiner. 1.2 Oppdatering av planen Planen skal revideres en gang hvert år. Ved endringer skal hele planen gjennomgås for å se på sammenhenger. Planen vil så bli godkjent som en hel plan. Planen bør rulleres hvert 4. år. All oppdatering skal signeres av kommuneoverlege/smittevernlege og godkjennes av rådmannen. 1.3 Plassering av smittevernplanen Planen skal plasseres på følgende steder: 1 Sør-Fron kommunes intranett under G:\K-lege\Planer\Smittevernplan 2 Kommunalsjef for levekår 3 Kommuneoverlege 4 Helsestasjonen 5 Mattilsynet 6 Sørheim alders- og sykehjem 3

4 2 Lovhjemler Lov om vern mot smittsomme sykdommer av 24. juni 1994 trådte i kraft fra Lovens 7-1 pålegger kommunene å beskrive arbeidet med vern mot smittsomme sykdommer i et eget område i planen for kommunens helsetjeneste. Smittevernlovens 7-2 pålegger kommunelegen å utarbeid forslag til kommunal smittevernplan og å lede og organisere dette arbeidet. Miljørettet helsevern, kommunehelsetjensteloven 4-1: Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Smittevernet har derfor også hjemmel i denne loven med forskrift. Kommuneoverlegen er kommunens medisinsk faglige rådgiver. Kommuneoverlege og smittevernlege vil derfor begge ha myndighetshjemler i disse 2 lovene med forskrifter. 2.0 Målsetting 1 Smittevernarbeidet har som målsetting å sikre befolkningen et vern mot smittsomme sykdommer ved å: a) forebygge b) motvirke overføring i befolkningen c) motvirke at slike sykdommer blir ført inn eller ut av kommunen. 2 Planen skal omfatte tiltak og tjenester kommunen har for å oppnå målsettingen, både i rutinearbeid og beredskapssituasjoner. 3 Planen skal sikre at de krav loven setter til kommunen blir oppfylt. 4 Planen skal være et instrument for å få til en samordning av tiltak og ressurser. 5 Planen skal være et brukerorientert dokument i aktuelle situasjoner. 2.1 Kommunens oppgaver 7-1 (Kommunens oppgaver): Kommunen skal sørge for at alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen med hensyn til smittsom sykdom er sikret nødvendige forebyggende tiltak, undersøkelsesmuligheter, behandling og pleie utenfor institusjon og pleie i sykehjem eller annen kommunal helseinstitusjon. Kommunen skal også utføre de oppgaver innen smittevernet som pålegges i loven her eller bestemmelser i medhold av loven. 4

5 2.2 Kommunelegens oppgaver 7-2 (Kommunelegens oppgaver): Kommunelegen skal utføre de oppgaver innenfor smittevernet som pålegges i loven. I kommuner med flere kommuneleger skal kommunestyret utpeke en av dem til å utføre disse oppgavene. Det bør også utpekes en stedfortreder for denne. Departementet kan i forskrift bestemme at kommunelegen også skal ha andre oppgaver og herunder angi det nærmere innholdet i de enkelte oppgaver. Ved utbrudd av smittsomme sykdommer er ansvar / myndighet på lokalt nivå slik i henhold til smittevernloven: Formannskapet: 4-1 første ledd: Vedta div. smitteverntiltak: møteforbud, stenging av virksomhet, isolering, desinfeksjon mm. 4-1 fjerde ledd: Bruke og skade andres eiendom, jfr. 1. ledd. 4-6 første ledd: Vedta forholdsregler ved begravelse 7-1 femte ledd: Bruke og skade andres eiendom i forbindelse med tiltak etter 3-1 og 3-8 ( undersøke og vaksinering ) Rådmannen: 4-9 første ledd: Pålegge helsepersonell å ta opplæring 4-9 andre ledd: Pålegge deltakelse i smittevernarbeid 4-9 fjerde ledd: Pålegge leger å delta i forebyggende arbeid, undersøkelse og behanding. Kommunelegen: 2-3 sjuende ledd: Kreve å få taushetsbelagte opplysninger 3-8 tredje ledd: Treffe forholdsregler for uvaksinerte 4-1 femte ledd: Handle på kommunens vegne i hastesaker om div. smitteverntiltak etter andre ledd: Legge ned arbeidsforbud 4-5 første ledd: Vedta obduksjon av avdød smittet person 5-8 første ledd: Treffe hastevedtak om tvangsundersøkelse En gruppe sykdommer er i smittevernloven omtalt som allmennfarlige sykdommer og en rekke tiltak er omtalt i forhold til disse sykdommene: 2-1 ( informasjon og personlig smittevernrettledning) 2-2 ( unntak fra taushetsplikten ) 3-4 ( undersøkelse av smittede personer ) 3-6 ( smitteoppsporing) 5 (plikter for smittede og tvangstiltak ) 6-1 ( andre ledd; utvidet rett til smittevernhjelp ) Se også MSIS og tuberkuloseregister forskrifter av 20. juni 2003 nr

6 3 Aktører i smittevernarbeidet 3.1 Kommunale Følgende kommunale instanser utfører oppgaver i forhold til vern mot smittsomme sykdommer: Instans/ bemanning Smittevernlegen Helsesøstertjenesten Jordmortjenesten Miljørettet helsevern Allmennlegetjeneste og legevakt 3.2 Regionale: Sykehuset Innlandet HF Fylkesmannen Tuberkulosekoordinator Anne-Lise Bråten Hygienesykepleier Inger Johanne Smidesang Smittevernkoordinerende lege Viggo Hasseltvedt Tilsyn, klagebehandling etter 4-2 og 5-8. I tillegg råd og veiledning. Sekretariat for smittevernnemnda ( iht. sosialtjenesteloven 9-3 og smittervernnemndas myndighetsområde 7-5) Mattilsynet for Nord-Gudbrandsdsdal Tilsyn med næringsmiddelbedrifter og drikkevann til drikke og næringsmiddelformål. 3.3 Nasjonale Nasjonalt Folkehelseinstitutt 6

7 4 Oversikt over personellressurser 4.1 Leger Sør-Fron kommune har 5 legestillinger pluss turnuslege. De er samlokaliserte med helsesøstrene og jordmor. Fastlegene har størst kontaktflate mot befolkningen av alle tjenester i helse- og sosialetaten. Smittevern inngår som en naturlig del av allmennlegetjenesten. Legene melder smittsomme sykdommer slik som forskriftene fastsetter. Legenes meldinger er den viktigste kilden til oversikt over smittsomme sykdommer. Utenom arbeidstid er legevakten første-linje i smittevernet og må ta seg av alle akutte oppståtte tilfelle av smittsom sykdom. Sigurd Grytting er kommunens smittevernlege med de oppgaver og den myndighet som smittevernloven tillegger ham i henhold til delegasjon. I hastesaker kan smittevernlegen utøve den myndighet kommunestyret har etter 4-1. For øvrig kan smittevernlegen i samarbeid med det regionale helseforetaks smittevernlege / sykehusets smittevernkoodinerende lege fatte visse vedtak som innebærer forbud mot arbeid eller tvungen legeundersøkelse dersom ikke frivillige ordninger har ført fram. 4.2 Helsesøstre Sør-Fron kommune har 2 stillinger. Helsesøstrene har sitt arbeid rettet mot å fremme helse og forebygge sykdom og da spesielt hos barn og ungdom. En av de aller viktigste satsningsområder er å forebygge infeksjonssykdommer ved å opprettholde vaksinasjonsdekning på min. 95 % for barn og unge, og gi smitteverntilbud til alle som trenger det. Helsesøstrene er en av de aller viktigste ressursene i smittevernsarbeidet. Folkehelseinstituttets rådgivningstjeneste Folkehelseinstituttet gir råd og veiledning i smittevernarbeidet og er et nasjonalt kompetansesenter for bl.a. smittevern. Råd generelt om smitteforebygging og bekjempelse gir avdeling for forebyggende infeksjonsmedisin. Råd om vaksinasjoner gir avdeling for vaksiner. Folkehelseinstituttet brukes regelmessig av kommunens helsepersonell. De utgir også MSIS omtalt annet sted. I tillegg har de hele tiden en oppdatert hjemmeside ( 4.3 Fylkesmannen / fylkeslegen i Oppland Fylkesmannen har en viktig rolle som koordinerende organ for statlige helsemyndigheter. Dette er spesielt aktuelt i beredskapssituasjoner slik som ved utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer, pandemisk influensa og ved naturkatastrofer hvor smittevernberedskapen settes på prøve ( eks. storflommen på Østlandet i 1995). Fylkeslegen er tilsynsmyndighet for bl.a. det kommunale smittevernarbeidet. 7

8 5 Lokaler og materiell Sør-Fron legesenter har utstyr for å ta mikrobiologiske prøver, men ellers svært begrenset laboratorieutstyr til oppfølging av smittsomme sykdommer. Prøver tas og sendes videre via budtjeneste / post til Sykehuset Innlandet HF eller til Folkehelseinstituttet. Utstyr til prøvetaking skaffes fra Sykehuset Innlandet HF/Folkehelseinstituttet. Mattilsynet har prøvetakingsutstyr til bruk ved mistanke om sykdommer som skyldes smitte i næringsmidler. Det finnes ikke utstyr til personvern mot smitte via luft, gass eller aerosol. Det finnes ikke eget utstyr eller lokaler for isolering av personer. Sykehuset må i slike tilfeller benyttes. Politi og sivilforsvaret har endel utstyr tilgjengelig. Brann- og redningstjenesten har endel utstyr tilgjengelig. 6 Helserisikofaktorer og utfordringer i smittevern 1 Reiser/ferier 2 Flyktninger/asylsøkere 3 Multiresistente bakterier ( f.eks. MRSA) 4 Gamle bakterier i ny forkledning ( f.eks. GAS Gruppe A Streptococcer, EHEC) ) 5 Nye virus ( eks. fugleinfluensa, SARS, Hiv-AIDS, Ebola) 6 Bakteriologisk og biokjemisk krigføring ( eks. Antrax, soppsporer, mycotoxiner). 7 Beskyttelse av vannkilder 8 Beskyttelseskontroll matvarer (E.coli 2006). 9 Hygiene sykehusmikrober vandrer ut i befolkningen ( f.eks. MRSA) 10 Tuberkulose historie nye multiresistente stammer ( Mantoux erstatter Pirquet) 7 Særskilte oppgaver i smittevernarbeidet 7.1 Prosedyrer for forebyggelse av infeksjonssykdommer 1 Vaksinasjonsprogram for barn og ungdom. Lov om smittevern, kapittel 3-8 : Vaksinering og immunisering av befolkningen. Se Smittevernhåndboka. 2 Vaksinasjon av reisende. Til daglig benytter vi Vaksinasjonshåndboka som er tilgjengelig for alle ved legesenteret og helsestasjonen (står på ekspedisjonen; Kristine og Unni er legesenterets skolerte medarbeidere for denne oppgaven). 8

9 3 MSIS rapportering fra legene. Helsestasjonen rapporterer gjennom kommunelege I. 4 MSIS rapporter blir samlet i egne permer hos kommunelege I og helsesøster. 5 Mattilsynet varsler kommunelegen ved mistanke om smittebærende næringsmidler. 6 Mattilsynet og kommunenes Plan- og utviklingsetat følger opp drikkevannsforsyninga med regelmessige prøver fra forskjellige steder i nettet. 7 Ny drikkevannsforskrift krever at det blir gitt godkjenning fra kommunestyret av alle vannverk som forsyner > 30 husstander ( 100 personer inkl. fritidsbebyggelse.) Plan-og utv.etat, Mattilsynet og kommunelegen har ansvar for saksbehandling og oppfølging. 8 Det kan bli utført avliving av dyr, bl.a. duer/måker etter avtale med politiet. Viltnemnda er godkjent til slik skyting. Hjemmel for avliving vil oftest være Lov om helsetjeneste i kommunen eller Smittevernloven. 9 Asylsøkere/flyktninger/innvandrere/adoptivbarn har egne prosedyrer, under arbeid. 10 Tuberkulose: Kontroller blir gjennomført av helsesøstertjenesten / legetjenesten. Det blir gjennomført undersøkelse av miljøet ved avsløring av smitteførende personer v/ helsesøster. Tuberkulosearbeidet er lagt opp etter Forskrifter om tuberkulosekontroll av 21. juni 2002 nr Alvorlige smittsomme sykdommer 8.1 Allmennfarlige smittsomme sykdommer Sosial- og helsedepartementet har i forskrift av om allmennfarlige smittsomme sykdommer angitt hva som p.t. defineres som allmennfarlige smittsomme sykdommer: 8.2 Melderutiner Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og varsling om smittsomme sykdommer (MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften) av 20. juni 2003 nr. 740 trådte i kraft 1. juli En lege som oppdager en smittet person, har meldeplikt etter forskriften uten hinder av taushetsplikten. Det samme gjelder annet helsepersonell. I forskriftene er sykdommene delt inn i 3 grupper: A, B og C. Kapittel 2 beskriver meldingsrutinene til registre med mer. 2.1 Legers meldeplikt: Enhver lege som oppdager eller får mistanke om smittsom sykdom i gruppe A eller B, skal uten hensyn til taushetsplikt skriftlig melde opplysninger som nevnt i 1-7 til Nasjonalt folkehelseinstitutt og til kommunelegen i den kommunen der den smittede bor. 9

10 Dersom den smittede oppholder seg i en annen kommune enn der vedkommende bor, skal det også gis beskjed til kommunelegen i den kommunen der den smittede oppholder seg. For tuberkulose skal meldingen i tillegg sendes tuberkulosekoordinator. Meldingen skal sendes samme dag som sykdommen er oppdaget eller mistenkt. Kopi av meldingen skal oppbevares i pasientens journal. Det er utarbeidet eget meldingsskjema. Kapittel 3 beskriver varsling som kommer i tillegg til den skriftlige meldingen. Lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som mistenker eller påviser et tilfelle av smittsom sykdom (gruppe A og B), skal varsle kommunelegen / smittevernlegen. Dersom det ikke er mulig å få varslet kommunelegen, skal de varsle Nasjonalt folkehelseinstitutt. Kommunelegen skal varsle fylkesmannen og Nasjonalt folkehelseinstitutt. 8.3 Myndighet Etter Smittevernlovens 7-2 andre ledd bokstav a er kommunelegen (smittevernlegen) pålagt å lede helsetjenestens arbeid med vernet mot smittsomme sykdommer. Det er også kommunelegen som får det administrative ansvar for iverksetting av kommunens tiltak på dette området. 8.4 Hindre spredning (vaksinasjon, isolasjon) Ved et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom som det finnes vaksine mot, vil smittevernlegen i samarbeid med andre leger og helsesøstre tilby vaksinasjon mot sykdommen og igangsette dette så snart det lar seg gjøre. Når det er nødvendig for at folkehelsen ikke skal bli vesentlig skadelidende, kan Statens helsetilsyn påby vaksinering. For å motvirke utbrudd kan departementet ved forskrift fastsette plikt til å la seg vaksinere. Under de samme betingelser kan Statens helsetilsyn, resp. departementet, bestemme at personer som ikke er vaksinert må oppholde seg innenfor bestemte områder, ha møteforbud eller ta andre nødvendige forholdsregler etter kommunelegene bestemmelse. Kommunestyret kan forby møter og sammenkomster, stenge virksomheter barnehager, skoler osv. I hastesaker kan smittevernlege utøve denne myndigheten som kommunestyret har. 8.5 Masseundersøkelser For enkelte sykdommer kan det være behov for å ta mer omfattende undersøkelse av visse befolkningsgrupper. Det kan være større deler av befolkningen eller bare en liten gruppe som blir nærmere presisert. Ved utbrudd av tuberkuløs sykdom kan det bli nødvendig å foreta tuberkulinundersøkelse og røntgenfotografering av lungene. Til dette kan vi få assistanse av Statens Helseundersøkelser (skjermbildefotografering). Ved annen sykdom som skyldes smittestoff overført fra luftveiene eller ved avføring, kan det bli aktuelt å ta bakteriologisk undersøkelse av visse befolkningsgrupper. 10

11 8.6 Massebehandling I visse tilfeller må vi være forberedt på smittepåvirkning som kan føre med seg at en stor del av befolkningen kan bli syk samtidig. Det kan skyldes smitte gjennom vann eller næringsmidler. Dersom dette medfører behov for innleggelse og behandling i institusjon (sykehus), må vi i samarbeid med 2.linjetjenesten og Statens helsetilsyn kunne rekvirere en eller flere avdelinger i sykehuset eller opprette midlertidige sykestuer. Det kan f.eks. bli aktuelt å rekvirere skoler eller andre kommunale institusjoner. Vi må også sørge for tilstrekkelig tilgang av medisinsk og pleiekyndig personale. 8.7 Eventuell sanering av omgivelsene Når det er nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller motvirke at den blir overført, kan kommunestyret vedta å gi pålegg om rengjøring, desinfeksjon eller destruksjon av gjenstander eller lokaler. Statens helsetilsyn kan vedta det samme for større områder. 8.8 Nærmere om spesielle sykdommer og risikogrupper Noen allmennfarlige smittsomme sykdommer er så sjeldne i Norge, at de nærmest har akademisk interesse. Slike sykdommer omfattes av den generelle beredskapen, men eventuelle tiltak planlegges og iverksettes først dersom sykdommen virkelig skulle komme til landet. Dette vil bli koordinert via Folkehelseinstituttet og Fylkeslegen. 9 Vaksinasjoner Andre sykdommer er mer vanlig forekommende eller risikoen for at de skal opptre er så stor, at det kreves planlegging av beredskapen på forhånd. Helsesøstrene følger "Veiledning om vaksinasjon 1996" utgitt av Folkehelsesinstituttet. Helseavdelingens mål om vaksinasjonsdekning på 95 % ved 2-årsalder for polio, kikhoste, stivkrampe, difteri, haemophilus infl., meslinger, kusma og røde hunder er oppnådd. Fra 1/7-06 er også innført en ny polyvalent pneumokokkvaksine for de minste barna. Ved allmennfarlig smittsom sykdom kan helsesøstrene foreta miljøundersøkelser og evt. vaksinere utsatte personer/grupper. Legesenteret foretar influensa- og pneumokokk-vaksinering av voksne i risikogruppa og har også ansvar for reisevaksinasjon. Tilbudet går ut på veiledning, vaksinasjon og nødvendig medisinering. Det er utarbeidet en egen plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa. 11

12 10 Drikkevann 10.1 Kommunalt drikkevann Det er 3 kommunale vannverk i Sør-Fron kommune; Lia, Hundorp og Harpefoss. Disse har alle vært kommunale siden 1. juli Alle er grunnvannsbrønner. Breivegen vannverk forsyner kommunens helseinstitusjoner; dvs. Sørheim og legesenteret. Dersom drikkevannet fra offentlig vannverk blir forurenset er prosedyren følgende: Laboratoriet varsler vannverkseier og Mattilsynet. Vannverkseier beordrer nye prøver både av råvann, rentvann og nettvann. Dersom resultatet av prøve 2 er av en slik karakter at helsefare kan oppstå, må abonnentene varsles så raskt som mulig (lokal TV - radio, aviser etc.) slik at hver enkelt får nødvendig informasjon om hva de skal foreta seg. Vurderingen tas av Mattilsynet, kommunelege og vannverkseier i fellesskap. Sikring av vannverket vil være å påse at internkontrollsystemet fungerer som forutsatt etter Drikkevannsforskriftene Sikring av private drikkevannskilder Private drikkevannsforekomster som er tilknyttet minst 20 abonnenter eller en institusjon / næringsmiddelbedrift skal ha godkjent drikkevann etter de nye drikkevannsforskriftene. Alle vannverk skal ha de nødvendige barrierer for å sikre en stabil og god vannkvalitet. Vannkilden må sikres slik at forurensning fra omgivelsene blir minst mulig. I 2000 ble private vannverk godkjent etter innleie av hjelp med søknader (Terma Consult) og bistand fra Sør-Fron kommune. Se eget vedlegg. Alle kloakkutslipp i spredt bebyggelse skal være godkjent av helsemyndighetene, nettopp for å hindre at vannkilder forurenses. 11 Avfallshåndtering Sør-Fron kommune har tvungen renovasjon med kildesortering for samtlige husstander. Den interkommunale renovasjonen er ikke kjent som smittekilde for sykdommer i Sør- Fron. De som vil starte hjemmekompostering av matavfall må søke kommunen om tillatelse. Vedkommende søker blir inspisert for å se om forholdene tilfredsstiller kravene i gjeldende forskrift om hjemmekompostering av matavfall. For å hindre smitte eller ubehagelig lukt, må de hygieniske restriksjonene i forskriften følges. 12

13 11.1 Særskilt om smittefarlig avfall Omfattes av ny forskrift gjeldende fra 1/ Forskriften gjelder også primærhelsetjenesten og den gjelder også når helsetjenesten foregår hjemme hos pasienten og legevaktvirksomhet. Forskriften krever forsvarlig oppbevaring, håndtering og transport av slikt avfall. Avfall fra legekontor regnes vanligvis ikke som særlig smittsomt, bortsett fra sprøyter, kanyler og utstyr som er tilsølt med blod eller puss. Smittefarlig avfall blir samlet i egne beholdere som er plassert rundt på alle rom på legesenteret og som sendes i egen kasse til SI-Lillehammer sammen med blodprøver, henvisningsbrev og lignende. SI-L forsyner oss med disse beholderne som er merket smittefarlig avfall og har gul farge Kloakkslam Saker om tillatelse til bruk av avløpsslam reguleres etter Forskrift om avløpsslam. Det inngår individuell avtale mellom Frya Kloakkrenseanlegg og søker. 12 Skadedyrskontroll Rottebestanden holdes nede ved å påse at det ikke er tilgang på mat eller yngleplasser i kommunen. Andre skadedyr/insekter i hus og hytte blir innmeldt til Plan- og utviklingsavd. som løser problemet selv, eller formidler hjelp fra firmaer som har dette feltet som profesjon. Aktuelle hygieniske ulemper/farer: Duer: kan overføre psittakose, campylobacter, salmonelloser, duemidd. Måker: kan overføre campylobacter, salmonelloser. Katter: kan overføre toxoplasmose Insekter: kan overføre smitte bl.a. i forbindelse med behandling av mat. Vill/trekkfugl: fugleinfluensa. 13 Frisører, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet Nye forskrifter fra Sosial- og helsedepartementet trådte i kraft For å hindre smitteoverføring i slike institusjoner skal alle godkjennes og ha et eget internkontrollsystem. 13

14 14 Smittsomme sykdommer i institusjoner 14.1 Institusjoner Alle barnehager og skoler ( oppvekstsentra) skal være godkjente etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. I tillegg er det utarbeidet veileder. Smittevern i helseinstitusjoner: Det vises til Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner og Veileder fra Statens helsetilsyn angående dette- IK Alle helseinstitusjoner (i kommunehelsetjenesten: sykehjem) skal ha et infeksjonskontrollprogram. Programmet skal også omfatte tiltak for å verne personalet mot smitte. Infeksjonskontrollprogrammet skal angi hvem som har det faglige og organisatoriske ansvar for de tiltak programmet omfatter. Institusjonens ledelse skal sørge for at infeksjonskontrollprogrammet utformes, iverksettes og vedlikeholdes som en del av virksomhetens internkontrollsystem. 15 Alvorlige smittsomme sykdommer 15.1 Allmennfarlige smittsomme sykdommer Helsedepartementet har i MSIS- og tuberkuloseforskriften av definert melderutine utfra hvilken kategori smittsomme sykdommer det dreier seg om: Gruppe A I disse gruppene finnes over 50 ulike smittsomme sykdommer., se liste foran Gruppe B I denne gruppa finnes sykdommene gonore, hiv-infeksjon og syfilis Gruppe C I denne gruppa finnes bare to sykdommer, genital klamydiainfeksjon og influensaliknende sykdom. Smittsomme sykdommer i gruppe A er sykdommer som det er nødvendig å overvåke med detaljerte opplysninger om hvert tilfelle av hensyn til smittevernet og internasjonale forpliktelser. Det er sykdommer som forebygges gjennom Barnevaksinasjonsprogrammet, næringsmiddelbårne sykdommer, sykdommer som kan overføres fra dyr (zoonoser), virushepatitter, importsykdommer, alvorlige systemiske sykdommer, sykdommer forårsaket av visse resistente bakterier og alvorlige miljøsykdommer. Smittsomme sykdommer i gruppe B er de seksuelt overførbare sykdommene gonoré, hiv-infeksjon og syfilis. Smittsomme sykdommer i gruppe C er sykdommer fra kategoriene i gruppe A eller B der det er nødvendig med oversikt over situasjonen, men der det ikke er nødvendig med registrering av detaljerte opplysninger om enkelttilfeller. Departementet gir nærmere bestemmelser om hvilke smittsomme sykdommer som tilhører gruppe A, B eller C. 14

15 Enhver lege som oppdager eller får mistanke om smittsom sykdom i gruppe A eller B, skal uten hensyn til taushetsplikt skriftlig melde opplysninger som nevnt i 1-7 jf. 2-2 til Nasjonalt folkehelseinstitutt og til kommunelegen i den kommunen der den smittede bor. Dersom den smittede oppholder seg i en annen kommune enn der vedkommende bor, skal det også gis melding til kommunelegen i den kommunen der den smittede oppholder seg. For tuberkulose skal meldingen i tillegg sendes tuberkulosekoordinator. Meldingen skal sendes samme dag som sykdommen er oppdaget eller mistenkt. Kopi av meldingen skal oppbevares i pasientens journal. Varsling om smittsom sykdom kommer i tillegg til den skriftlige meldingen, jf. kapittel 2. Det skal varsles om smittsomme sykdommer i gruppe A og B jf. 1-2, der varsling er nødvendig for at smitteverntiltak umiddelbart kan iverksettes for å forebygge flere tilfeller. Varselet kan inneholde de opplysninger som går fram av 1-7. Departementet gir nærmere bestemmelser om hvilke smittsomme sykdommer i gruppe A og B som det skal varsles om. Lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som mistenker eller påviser et tilfelle av smittsom sykdom jf. 3-1 annet ledd, skal varsle kommunelegen. Dersom det ikke er mulig å få varslet kommunelegen, skal de varsle Nasjonalt folkehelseinstitutt. Kommunelegen skal varsle fylkesmannen og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal, dersom mistanken ikke raskt kan avkreftes, varsle Sosial- og helsedirektoratet om de samme sykdomstilfeller. Leger som mistenker eller påviser et utbrudd utenfor helseinstitusjon av smittsomme sykdommer som skal meldes til registrene, utbrudd av andre særlig alvorlige sykdommer, utbrudd som mistenkes å ha sammenheng med næringsmidler eller særlig omfattende utbrudd, skal varsle kommunelegen. Kommunelegen skal, dersom mistanken ikke raskt kan avkreftes, varsle fylkesmannen og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal varsle Sosial- og helsedirektoratet om de samme utbrudd, dersom de er alvorlige. Det vises til forskriften i sin helhet. 16 Nærmere om spesielle sykdommer og risikogrupper Noen allmennfarlige smittsomme sykdommer er så sjeldne i Norge, at de nærmest har akademisk interesse. Slike sykdommer omfattes av den generelle beredskapen, men eventuelle tiltak planlegges og iverksettes først dersom sykdommen virkelig skulle komme til landet. Dette vil skje i tett samarbeid med Folkehelseinstituttet. Andre sykdommer er mer vanlig forekommende eller risikoen for at de skal opptre er så stor, at det kreves planlegging av beredskapen på forhånd. Vi vil her ta for oss noen av disse sykdommene. 15

16 16.1 Influensa - Epidemiologi. Influensa regnes ikke til de allmennfarlige smittsomme sykdommene og er ikke nominativ meldepliktig. Likevel er sykdommen så omfattende under epidemier, at vi har bestemte rutiner for å forebygge den. Influensaepidemier er globale, det vil si at de kommer i epidemier som ofte begynner i Østen, for deretter å spre seg hurtig videre til mange land og verdensdeler. Epidemien kan følges i utbredelse, og vi kan regne ut omtrent når den vil nå vårt land. Sykdommen er i seg selv ikke farlig, og vil helbrede seg selv i løpet av et par uker. Imidlertid kan den være farlig for svekkede mennesker på grunn av ettersykdommer, særlig lungebetennelse. Dette gjelder små barn og eldre, samt personer med hjerteeller lungesykdom og personer med nedsatt immunitet på grunn av behandling med cellegift eller av andre årsaker. Ut fra de influensastammer som er fremherskende under den siste epidemien, fastsetter Verdens helseorganisasjon hvert år hvilke stammer som skal inngå i neste års vaksineproduksjon. Staten tilbyr vaksine til redusert pris til risikogruppene. I Sør-Fron tilbys vaksinen ved Sør-Fron legesenter, hjemmesykepleien og helsestasjonen. Dessuten tilbys den til alle som er under omsorg i pleie-og omsorgsvirksomhetene. Befolkningen ellers kan få vanlig resept på vaksine av sine leger, med utlevering gjennom apotek. Noen bedrifter tilbyr sine ansatte vaksine. Bedriftshelsetjenesten kan få delegert tillatelse fra kommunelege/smittevernlege til å vaksinere disse. Det er utarbeidet en egen pandemiplan og en plan for massevaksinasjon ved en pandemi Prosedyrer Ansvarsforhold: Influensavaksine bestilles i mars, kommunen mottar bestillingsskjema fra Folkehelsa. Mengde vaksine som bestilles bestemmes ut fra tilbakemelding fra legene, helsestasjon, Sørheim og hjemmebasert omsorg. Kommunelege 1 / smittevernlege koordinerer bestillingen. Folkehelsa angir indikasjoner for influensavaksinering hvert år, samt anbefalt tidspunkt for vaksinering. Dette kunngjøres i MSIS. 16

17 De enkelte risikogrupper, og ansvarsforhold: Spebarn og småbarn Helsestasjonen (evt. ordinær helsetjeneste) i samarbeid med barnelege. Skolebarn Skolehelsetjenesten (evt. ordinær helsetjeneste) i samarbeid med barnelege. Etter ungdomsskolealder og opptil Fastlegen 65 år "Friske" personer > 65 år Fastlegen Institusjonsbeboer innen PO og Sykepleier i samarbeid med fastlegen. mottakere av hjemmebaserte tjenester Økonomi: Vaksines kjøpes til oppgitt pris fra Folkehelsa, og selges videre til legene til samme pris. Vaksinen til risikobarn betales av kommunen. De resterende risikogrupper får vaksinen til innkjøpspris vaksine + forbruksvarer. Legene har anledning til å ta egen takst for vaksineringen Pandemisk influensa Kommunens plan for pandemisk influensa + plan for massevaksinasjon følger som vedlegg. Ved influensapandemi skal kommunen sørge for at alle som oppholder seg i kommunen er sikret nødvendige forebyggende tiltak herunder vaksinasjon, undersøkelsesmuligheter, behandling og pleie, jf. smittevernloven 7 1. Kommunen eller den smittevernansvarlige kommunelegen skal videre ha oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene i kommunen, gi råd og informasjon til befolkningen og gjennomføre forebyggingstiltak, som vaksinasjon, jf. smittevernloven 7 1 og 7 2. I Sør-Fron kommune følges ansvarsforholdene angitt ved vanlig influensaepidemi inntil det er klart at det er snakk om en pandemi i fase 6 (Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa). I fase 6 har Folkehelseinstituttet stadfestet utbrudd med ny subtype av virus i Norge og definert sykdommen som allmennfarlig smittsom sykdom Tiltak mot pandemisk influensa i Sør-Fron Helsesøstrene og Sør-Fron legesenter i fellesskap vil bli pålagt å vaksinere befolkningen i den grad det er mulig å skaffe vaksine. Egne prioriteringer for vaksine følges. Smittevernlegen vurderer å foreslå for kommunestyret å vedta møteforbud og begrensning i kommunikasjon. Virksomheter som medfører stor fare for smitteoverføring kan også bli stengt. Kommunale helseinstitusjoner kan i liten grad frigjøres og andre lokaler må tas i bruk for å stelle alvorlig syke mennesker. Derfor benyttes bl.a hoteller da det på dette tidspunkt også antas å være lagt restriksjoner på reiseaktivitet. 17

18 Alt helsepersonell pålegges av kommunestyret å prioritere epidemien og nedprioritere andre syke som ikke er i livsfare, jfr smittevernlovens 4-9. Situasjonen vurderes fortløpende og i samarbeid med Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Forholdet til fugleinfluensavirus (H5N1). Dette er pt en fuglesykdom med liten smitterisiko for mennesker. Influensavirus endrer seg stadig gjennom tilfeldig endringer i arvestoffet og utveksling av arvestoff med andre influensavirus. Mange frykter at fugleinfluensaviruset på denne måten kan få evne til å smitte mellom mennesker. Et slikt virus kan føre til en pandemisk influensa. Da kaller vi det IKKE fugleinfluensa lenger. Risikoen for en slik endring er ukjent, men den er uavhengig av den geografiske utbredelsen av den nåværende fuglesykdommen. Det finnes vaksine for fugler, vaksine for mennesker er under utvikling. Det finnes legemidler som virker; Tamiflu og Relenza. Forholdet til svineinfluensa, etterhvert fått navnet nyinfluensa (H1N1) følges tett ved hjelp av Folkehelseinstituttets hjemmesider ( Nasjonalt folkehelseinstitutt har utgitt en Smittevernhåndbok for kommunehelsetjensten (3.utgave i 2005). Denne er omfattende og praktisk og finnes både som papirversjon og på nett. Den inneholder 127 forskjellige smittesomme sykdommer med stikkordregister og er på 208 sider. I tilegg opplysninger om varslingsplikt av og oversikt over meldingspliktige sykdommer og allmennfarlige smittesomme sykdommer, stikkuhell på sprøyter, bittskader og kontroll og oppfølging av pasienter med tarminfeksjoner Legionella. Det har vært noen større utbrudd av Legionella i Norge de siste årene. I den forbindelse sendte Sør-Fron kommune ut et brev til aktuelle adressater 27/5-05 for å kartlegge risikoinnretninger. Aktuelle innretninger som kan medføre økt risiko (i tillegg til kjøletårn og skrubbere som ikke finnes i vår kommune) er bl.a.: - større varmt- og kaldtvannsanlegg (tappeutstyr som har filter hvor slam og partikler samles, dusjrør og slanger hvor dusjvann kan bli stående i lange tider og hvor temperaturforholdene er gunstige for vekst, vannsparende dusjhoder som produserer aerosoler) - boblebad - varmtvannssystem som er felles for flere boenheter - luftfuktere - befuktningsanlegg - bilvaskemaskiner Etter en telefonrunde ble det kartlagt hvor slike innretninger finnes. Når det gjelder hvilke prosedyrer som eieren av virksomheter som har slike innretninger bør følge, viser Sør-Fron kommune til Folkehelseinstituttets Veileder for forebygging og kontroll av legionellasmitte fra VVS-anlegg. Veilederen er tilgjengelig i en nettversjon på FHIs internettside eller direkte på adressen: 18

19 Som tilsynsmyndighet kan Sør-Fron kommune be om status rundt de rutiner og dokumentasjon/internkontroll som de enkelte virksomheter har. Aktuelle virksomheter er: Hoteller og lignende: Wadahl, Gålå, Lauvåsen, Hundorp Dale-Gudbrand, Dalseter, Ruten, Espedalen, Fagerhøi, Livoll, Sygard Grytting, Rudi, Enden camping, Heimtun c., Heggerud. Butikker: Prix, Joker, Kiwi, Gålå Bensinstasjon: Statoil Andre: Harpefoss grendehus, Idrettsanlegget Flatmoen, Skoler, Sørheim, Adm.bygg Det finnes ikke kommersielle boblebad i kommunen, ei heller befuktningsanlegg eller luftfuktere. Det vil derfor være dusjanlegg som er aktuelt. Plan- og teknisk etat har utarbeidet et eget skjema til sjekkliste og kontroll av aktuelle parametre for VVS-anlegg som kan brukes som mal for andre med VVSanlegg/dusjanlegg. 17. Smittsomme sykdommer i institusjoner 17.1 Barnehager/ skoler Statens institutt for folkehelse har gitt ut en egen veileder - Syke barn og barnehager. Denne er ment som oppslag på barnehagene, og den kan også gis til foreldre/foresatte Smittevern i helseinstitusjoner Det vises til Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner og Veileder fra Statens helsetilsyn angående dette- IK Alle helseinstitusjoner (i kommunehelsetjenesten: sykehjem) skal ha et infeksjonskontrollprogram. Programmet skal også omfatte tiltak for å verne personalet mot smitte. Infeksjonskontrollprogrammet skal angi hvem som har det faglige og organisatoriske ansvar for de tiltak programmet omfatter. Institusjonens ledelse skal sørge for at infeksjonskontrollprogrammet utformes, iverksettes og vedlikeholdes som en del av virksomhetens internkontrollsystem. Det er utarbeidet et eget Infeksjonskontrollprogram for pleie og omsorg i Sør-Fron kommune. 19

20 18 Smitteberedskap 18.1 Beredskapsanalyse Grad av detaljering i planleggingen er avhengig av prinsippet: Risiko = konsekvenser x sannsynlighet. Dersom en sykdom har svært lav konsekvens eller forekommer svært sjelden, vil det være mest rasjonelt å basere seg på en generell utformet beredskapsplan, som så må tilpasses den aktuelle situasjon når/ dersom denne skulle oppstå Virkemidler ved beredskapssituasjoner Ved beredskap skal man bygge på rutiner og organisering ved normale forhold. Dette gjelder også i smittevernarbeidet. I Sør-Fron vil vi benytte helsesøster og allmennleger som første linje i beredskapen. Et tett samarbeid med kommunelege 1 / smittevernlegen og kommunens ledelse vil bli etablert. Eksisterende lokaler utnyttes. Beredskapsoppgaver prioriteres framfor rutinemessige (normale) oppgaver som må skyves ut i tid. Basert på det man vet om risikoforholdene vil man : Informere befolkningen Sikre drikkevannforsyning og forsyning av næringsmidler Tilby vaksiner dersom tilgjengelig Tilby behandling dersom tilgjengelig. Isolere smitteførende personer dersom nødvendig. Fjerne/destruere smittefarlige gjenstander. Hjemmel til dette har man i smittevernloven Generelle retningslinjer Som kommuneleger står vi fra tid til annen overfor et tilfelle av alvorlig smittsom sykdom i befolkningen, f. eks. tilfelle av smittsom hjernehinnebetennelse hos et barn. Vi får gjerne beskjed om dette fra det sykehuset hvor pasienten er innlagt, men også fra pårørende eller andre. Hvordan handler vi når "alarmen" går? Det blir viktig å gjøre de riktige tingene i rask og riktig rekkefølge. Etter erfaring er punktene: 1. Få oversikt over situasjonen og få bekreftet de faktiske forhold. Tilstreb eksakt diagnose. 2. Få kartlagt familieforhold og nærmiljø med henblikk på mulige forebyggende tiltak her. 3. Rask skriftlig informasjon til skole eller barnehage. Kan følges opp med klassemøte eller lignende. 4. Husk at legevaktordningen i kommunen spesielt bør varsles. 20

21 5. Ikke vent til media kontakter deg. Ha klar en skriftlig informasjon som faxes eller bringes til lokalavisen. Informasjonen under punkt 3 kan gjerne benyttes. 6. Gi ny informasjon når det er grunnlag for det. Hvis en mistanke om alvorlig smittsom sykdom var "falsk alarm", ikke nøl med å gå ut med det. 7. Ikke gjem deg bort: vær klar, synlig og tilgjengelig. Uttalelser og råd må være utvetydige. 8. Legg trygt annen saksbehandling til side og sørg for at dine øvrige samarbeidspartnere får beskjed om dette. 9. Ikke eksponer nøling eller egen usikkerhet. Hold deg til gjeldende retningslinjer. Behold din tvil for deg selv. 10.Sørg for at tilfellet er meldt til MSIS Nærmere om de enkelte punktene Det er viktig raskt å få en oversikt over situasjonen. Få tilfellet bekreftet av legevaktlege eller vakthavende lege på sykehuset hvor pasienten er innlagt. Hvis resultatet av serogrupping av meningokokker ikke foreligger eller ikke er foretatt, så mas på resultatet da det er avgjørende for eventuell vaksinasjon. Det er viktig også å få rede på pasientens tilstand. Når det gjelder kartlegging av nærmiljøet, så la pasienten (indexkasus) være sentrum i en sirkel. I innerste ring har vi nærkontakter av 1. grad. Personer som befinner seg i neste sirkel, kan kalles nærkontakter av 2. grad. Dette bildet kan det ofte være nyttig å tegne eller forklare over telefon til folk som er bekymret, f. eks. folk som har vært i kontakt med noen som har vært i kontakt med den syke. Eksakt kartlegging av alder til søsken eller andre nærkontakter er viktig med henblikk på eventuell antibiotika-profylakse. I tillegg til den skriftlige informasjonen, bør man raskt stille opp i en klasse eller på en skole for å forklare og svare på spørsmål. Legevakten har en viktig oppgave: den må regne med mange ekstra henvendelser til alle døgnets tider. Sørg for at legevaktpersonellet er godt informert og tilstrekkelig bemannet. Kall inn ekstravakter. Helsesøstre kan med fordel settes til å besvare telefoner ved legevakten. Når det gjelder forholdet til media, er det en fordel å ha en god kontakt der på forhånd. Gjør det så enkelt som mulig for pressen: lag gjerne en ferdig pressemelding som du former som en avisartikkel. Dette bidrar til å redusere feil og misforståelse. Vær på forhånd kjent med tidspunktet når desken i avisen stenger slik at informasjonen kan komme med i dagens avis. Å være offensiv overfor lokalavisen tror jeg er en stor fordel: psykologisk sett har vi et bedre utgangspunkt for riktig informasjonsformidling enn om avisen får et nyss om saken og lurer på om vi egentlig ønsker å dysse noe ned. Ta med andre ord "tyren ved hornene". Vær forberedt på alle mulige typer henvendelser den første tiden etter at sykdomstilfellet er kjent. Vær imøtekommende og tålmodig. Ikke fei av henvendelser eller nekt å svare. Hvis du har liten tid, så appeller til folk og forklar hvorfor du har så liten tid. Med fordel kan helsesøster settes til å ta telefoner og andre publikumskontakter. Men husk at folk 21

22 gjerne venter at helsesjefen selv skal svare eller uttale seg. I en slik situasjon kan det i publikums bevissthet ikke være noe som er viktigere for en kommunelege enn nettopp det å ta seg av det som nettopp har skjedd. I tilslutning til denne artikkelen er det lagt inn 9 eksempler på informasjonsbrev i forbindelse med at det har oppstått akutt allmennfarlig smittsom sykdom. 19 Informasjonsstrategi 19.1 Taushetsplikt En person som er smittet av en allmennfarlig smittsom sykdom, har rett på taushet, som ved alle andre sykdomstilstanden En slik tilstand vil imidlertid regelmessig bli kjent i befolkningen og naturlig nok skape en viss frykt. I slike tilfelle må den ansvarlige lege nøye vurdere balansegangen mellom taushetsplikten og befolkningens krav til sikkerhet Nødvendig informasjon til befolkningen I en smittesituasjon vil befolkningen ofte bli oppskaket og ønske så mye opplysning som mulig, både om sykdommen selv og om konsekvenser for omgivelsene. Det skal så langt det er mulig bare gis generelle, saklige opplysninger, som minst mulig går på pasienten selv. For å få en balansert fremstilling bør dette bare gjøres av helsesjef / smittevernlegen og ansvarlig lege ved sykehusavdeling hvor vedkommende blir behandlet, eller andre som de har delegert oppgavene til. Massemedia vil spille en viktig rolle i informasjonen til befolkningen. Helsesjef (smittevernlegen) har ansvar for kontakten med media. I Sør-Fron kan man benytte lokalavisene Dølen og GD, NRK radio og TV Innlandet, eventuelt også andre media. Det må opprettes en kontakt (person, telefon, telefax) for opplysning, rådgivning og kunngjøring om tiltak. Det kan også være behov for å arrangere møter med spesielle grupper, omgangsvenner, skoler, idrettslag osv. for å gi opplysning om sykdommen og gi råd og veiledning Rutiner for informasjon i forbindelse med alvorlige akutte infeksjoner Det er laget generelle retningslinjer og et ferdig sett med maler for bruk i påkomne tilfelle av akutt, alvorlige infeksjoner som f.eks. meningokokksykdom hos barn og ungdom. Helsesøster, skolen og foreldrene vil bli varslet umiddelbart. Pressen vil også få utfyllende informasjon om hendelsen. Det vises til egne maler. De konkrete faglige råd må utarbeides for hvert enkelt tilfelle etter en individuell vurdering. 22

23 19.4 Rutiner for informasjon ved beredskap Ved beredskaps-situasjoner vil informasjon være en kritisk faktor. Fylkeslegen er den som staten vil benytte seg av. Fylkeslegen vil ha sin dialog med kommunen gjennom smittevernlegen. Smittevernlegen vil informere og hente informasjon fra de lokale legekontorene, helsesøstrene og andre. Forholdene er ikke større i Sør-Fron enn at telefon evt. supplert med internpost og telefax vil gi oss full oversikt over forekomst av smittsomme sykdommer som helsetjenesten kjenner til. 20 Opplæring Helsepersonell er forpliktet til å holde seg faglig àjour og å drive forsvarlig. Helsepersonell har plikt til å gjennomgå opplæring, følge faglige retningslinjer og gjennomføre tiltak bestemt i lover. Kommunen har anledning til å pålegge helsepersonell opplæring i diagnostiske framgangsmåter, behandlingsopplegg, vaksinasjoner ol. I situasjoner med utbrudd av allmennfarlige sykdommer har kommunen instruksjonsmyndighet over alt helsepersonell som er tilsatt i eller har driftsavtale med kommunen ( 4-9). Det er ikke utarbeidet plan for oppdatering av helsepersonell innen kommunale helseinstitusjoner med hensyn til smittevernberedskap og takling av allmennfarlige smittsomme sykdommer. 23

24 21 Vedlegg 21.1 DE VIKTIGSTE KONTAKTER oppdatert Funksjon Navn Tlf e-post Jordmor Ledende helsesekretær Kristine Brenden NAV-leder Arne Martin Krogh Trond Tollefsrud Ordfører Ole Tvete Muriteigen Rådmann Jan Reinert Rasmussen Kommunalsjef Arne Gilleberg Kommuneoverlege Rita Hansen Møller Smittevernlege Sigurd Grytting Helsesøster Heidi Marie Nielsen Beredskapskoordinator Sekretær Inger H. Dahle Tjenesteleder hjemmebaserte tjenester Marit Vestad Førlandsås or-fron.kommune.no 24

25 21.2 ALARM - MELDING Gi meldingen 2 kort og raskt -> TID MÅ SPARES 3 klart og konsist -> MISFORSTÅELSER MÅ UNNGÅS Skal inneholde: Eksempel: 1. hva har hendt 2. omfang av hendelsen 3. møt når 4. møtested 5. evt annet Buss ventet utfor vei 30 skolebarn i bussen møt straks ved Bjerkeflåta Gi melding til Snilldal skole for mottak av lettere og ikke skadete. Skal du varsle 5 personer og for hver oppringning 4 bruker 5 min pr samtale = 25 min 5 bruker 2 min pr samtale = 10 min Hvorledes kan du bruke din tid mest hensiktsmessig, og samtidig være sikker på at alle som skal varsles blir varslet. Er det en instans i kommunen, evt. i helsevesenet i kommunen, som du kan varsle, og som kan gi varslet videre etter din instruks. Sentralbord: Legesenter: Adm. Levekårsetat:

26 21.3 RESSURSOVERSIKT Forslag til mal for ressursoversikt omtalt i del A generell del, pkt. 6. Hvilke helseressurser - personell og materiell Lege Elisiv Teigen kommuneoverlege Rita Hansen Møller Helsesekretær Unni Dalbu Helsesekretær Liv Randi Nyhus Bioingeniør Målfrid Syverhuset Sør-Fron Røde Kors Hjelpekorps FIG-Ringebu Kriseteam Hvor befinner disse ressursene seg Hvordan kan vi få aktivert/utløst ressursene Harpefoss Rune M Bjørkheim Egen liste i ekspedisjon (felles legesenter oppkall for ledelse) Egen liste i ekspedisjon legesenter Hvor/hvordan settes ressursene i innsats Sørheim Med. forbruksmateriell, legemidler MGB Ringebu/Vinstra Beredskapstilhenger Ringebu Apotek Ringebu/Vinstra / Ambulanser Ringebu/Vinstra AMK-sentralen SIG Sanitetsforeninger Sør-Fron/Harpefoss Nord-Fron legekontor Ringebu legesenter Fåvang

27 21.4 VARSLINGSLISTE Forslag til mal for varslingsliste omtalt i del A generell del, pkt. 6. Etternavn, fornavn Gilleberg, Arne Møller, Rita Hansen Stilling / funksjon og arbeidssted Privatadresse Telefonnumre Priv., arb.og mobil Kommunalsjef Grov, 2647 Sør-Fron Varsler: rådmann, ordfører, egen etat+adm. Kommuneoverlege 2634 Fåvang Grytting, Sigurd Smittevernlege Tagestad, 2647 S-F Brenden, Kristine Ledende helsesekretær Varsler:helsesekretærer,le ger, fysioterapeuter Nielsen, Heidi M. Ledende helsesøster Varsler: helsesøster, jordmor, kriseteam Vinstra Brattliflata, 2640 Vinstra SMITTEVERN: Anne-Lise Bråten Tuberkulosekoordinator SIHF-G annelise.braten@sykehuse t-innlandet.no Viggo Hasseltvedt (Ivar Jo Hagen) Inger Johanne Smidesang Nasjonalt Folkehelseinstitutt Fylkesmannen i Oppland Mattilsynet på Otta Smittevernoverlege SIHF-L viggo.hasseltvedt@skehus et-innlandet.no Ledende hygienesykepleier SIHF-L (smittevernkontakt) Fylkeslegen Div. (egen liste) Liste over andre nøkkelpersoner kan utarbeides etter samme mal. 27