Smittevernplan. for. Tolga kommune

Transkript

1 Smittevernplan for Tolga kommune Revidert August 2005 Smittevernplan for Tolga kommune revidert august 2005 Side1 av 58

2 Innhold Revidert August Lovhjemler Kommunens oppgaver Kommunelegens oppgaver Ressurser i smittevernarbeidet Personell og samarbeidspartnere Leger Helsesøster Nasjonalt folkehelseinstitutt - tlf Helsetilsynet i Hedmark Materiell og lokaler Helsestasjon Helsestasjonen og skolehelsetjenestens lokaler Vaksinasjon Drikkevann Avfallshåndtering Frisører og hudpleievirksomhet Alvorlige smittsomme sykdommer Allmennfarlige smittsomme sykdommer Melderutiner Myndighet Hindre spredning (vaksinasjon, isolasjon) Masseundersøkelser Massebehandling Eventuell sanering av omgivelsene Tuberkulose kontrollprogram Epidemiologi Prosedyrer Plikter for den enkelte Personer fra land med høy forekomst av tuberkulose Arbeidstakere i helse- og sosialtjeneste, stillinger i barneomsorg mv Andre risikogrupper Rettigheter for den enkelte Økonomi Behandling Nærmere om spesielle sykdommer og risikogrupper Influensa Epidemiologi Prosedyrer Pneumokokksykdom Epidemiologi Prosedyre MRSA Epidemiologi Forebyggende tiltak Prosedyrer Risikogrupper Side 2 av 58 2

3 Prøvetakingsprosedyre Forhåndsundersøkelse Behandling/sanering Hepatitter Hepatitt A Epidemiologi Prosedyre Økonomi Hepatitt B Epidemiologi Prosedyre Prosedyre for hepatitt B testing Prosedyre for bestilling av gratis Hepatitt B vaksine fra Folkehelsa Andre hepatitter Prosedyre for sykdomsforebygging etter uhell med mulig smitte Meningokokksykdom Epidemiologi Prosedyre Tyfoid, dysenteri og salmonellainfeksjon Epidemiologi Prosedyre Difteri, poliomyelitt Epidemiologi Prosedyre Seksuelt overførte sykdommer (SOS) HIV/AIDS Epidemiologi Prosedyre Asylsøkere, flyktninger og andre innvandrere Smittsomme sykdommer i institusjoner Barnehager Smittevern i helseinstitusjoner Legionella Smitteberedskap Virkemidler ved beredskaps-situasjoner Generelle retningslinjer Nærmere om de enkelte punktene Informasjonsstrategi Informasjon til befolkningen Taushetsplikt Nødvendig informasjon til befolkningen Rutiner for informasjon i forbindelse med alvorlige akutte infeksjoner Rutiner for informasjon ved beredskap Vedlegg Personelloversikt - varslingsliste Journal for førstegangs helseundersøkelse av innvandrere i Tolga kommune Helsekontroll av adoptivbarn fra land utenfor Vest-Europa Råd om smitteforebyggende tiltak Råd om smitteforebyggende tiltak til personer som er hepatitt B smitteførende.. 39 Formål Side 3 av 58 3

4 Råd til personer med hepatitt C Standardbrev Eksempel 1. Plutselig uventet dødsfall - meningokokksykdom? Eksempel 2. Oppfølging av Eks Eksempel 3. Øket forekomst av streptokokk-infeksjoner Eksempel 4. Dødsfall streptokokkinfeksjon Eksempel 5. Streptokokkinfeksjon i skoleklasse Eksempel 6. Streptokokker - svar halsprøver Eksempel 7. Hepatitt A i en førsteklasse Eksempel 8. Pressemelding - Dødsfall pga meningokokksykdom Eksempel 9. Meningokokksykdom i klasse - vaksinasjon/behandling Eksempel 10. Pressemelding meningokokksykdom - dødsfall Eksempel 12. Til foreldre - ikke-smittsom hjernehinnebetennelse Eksempel 13. Smittsom hjernehinnebetennelse - avkrefting RUTINER VED UTENLANDSVAKSINERING Resept Personalavdelingen vedr tuberkulosekontroll ved tilsetting Lus i barnehage/skole Til foreldre/foresatte i barnehage/skole Side 4 av 58 4

5 1. Lovhjemler Lov om vern mot smittsomme sykdommer av 24. juni 1994 trådte i kraft fra Lovens 7-1 pålegger kommunene å beskrive arbeidet med vern mot smittsomme sykdommer i et eget område i planen for kommunens helsetjeneste. Beskrivelsen (kommunal smittevernplan) skal omfatte de tiltak og tjenester kommunen har for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført, både i det daglige rutinearbeidet og i beredskapssituasjoner. Smittevernlovens 7-2 pålegger kommunelegen å utarbeid forslag til kommunal smittevernplan og å lede og organisere dette arbeidet. 1.1 Kommunens oppgaver 7-1 (Kommunens oppgaver) Kommunen skal sørge for at alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen med hensyn til smittsom sykdom er sikret nødvendige forebyggende tiltak, undersøkelsesmuligheter, behandling og pleie utenfor institusjon og pleie i sykehjem eller annen kommunal helseinstitusjon. Kommunen skal også utføre de oppgaver innen smittevernet som pålegges i loven her eller bestemmelser i medhold av loven, herunder: 1. Skaffe seg oversikt over arten og omfanget av de smittsomme sykdommer som forekommer i kommunen. 2. Drive opplysning om smittsomme sykdommer og gi råd og veiledning om hvordan de forebygges. 3. Sørge for at individuelt forebyggende tiltak blir satt i verk. 4. Sørge for at andre tiltak etter denne loven eller kommunehelsetjenesteloven blir satt i verk. Tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført skal utgjøre et eget område i planen for kommunens helsetjeneste. Helsetjenesten i kommunen skal samarbeide med myndigheter som har oppgaver av betydning for tiltakene, f.eks. Mattilsynet, Sykehuset innlandet og infeksjonsavdeling på Ullevål universitetssykehus Kommunen skal føre tilsyn og sørge for at reglene i loven blir overholdt og at vedtak i medhold av loven blir gjennomført. Ved iverksetting av tiltak etter paragrafene 3-1 og 3-8 kan kommunen mot vederlag bruke og om nødvendig skade andres eiendom, jfr. kommunehelseloven. En gjør oppmerksom på høringsuttalelsen fra Mattilsynet og en vil arbeide videre vedrørende samarbeidet mellom kommunehelsetjenesten og Mattilsynet Distriktskontoret for Nord-Østerdal. 1.2 Kommunelegens oppgaver 7-2 (Kommunelegens oppgaver) Kommunelegen skal utføre de oppgaver innenfor smittevernet som pålegges i loven. I kommuner med flere kommuneleger skal kommunestyret utpeke en av dem til å utføre disse oppgavene. Det bør også utpekes en stedfortreder for denne. I Tolga kommune er kommunelege I Egil Andresson smittevernlege. Side 5 av 58 5

6 Kommunelegen skal A. Utarbeide forslag til plan for helsetjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer herunder beredskapsplan og tiltak og organisere og lede dette arbeidet. B. Ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene i kommunen. C. Utarbeide forslag til forebyggende tiltak for kommunen sammen med helsestasjonen. D. Bistå kommunen, helsepersonell og andre i kommunen som har oppgaver i arbeidet med vern mot smittsomme sykdommer. E. Gi informasjon, opplysning og råd til befolkningen om vern mot smittsomme sykdommer. F. Utføre alle andre oppgaver som vil følge av lov eller bestemmelser i medhold av smittevernloven og medvirke til effektive tiltak for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført. Departementet kan i forskrift bestemme at kommunelegen også skal ha andre oppgaver og herunder angi det nærmere innholdet i de enkelte oppgaver. 2. Ressurser i smittevernarbeidet 2.1 Personell og samarbeidspartnere Leger Tolga har fast bemanning på 1 kommunelege + 1 turnuslege. Kommunelege I er også smittevernlege og fastlege. Smittevern inngår som en naturlig del av allmennlegetjenesten. Legene melder smittsomme sykdommer slik som forskriftene fastsetter. Legenes meldinger er den viktigste kilden til oversikt over smittsomme sykdommer. Utenom arbeidstid er legevakten første linje i smittevernet, og må ta seg av alle akutt oppståtte tilfelle av smittsomme sykdommer. Melding om meldepliktige sykdommer blir rapportert til Folkehelsa - MSIS. Fremgangsmåte for varsling er beskrevet i Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling om smittsomme sykdommer 2.1, 3.1, 3.2 og 6.1 se vedlegg 1. I hastesaker kan smittevernlegen utøve den myndighet kommunestyret har etter Lov om vern om smittsomme sykdommer 4-1, se vedlegg 2. For øvrig kan smittevernlegen i samarbeid med den fylkeskommunale smittevernlegen fatte visse vedtak som innebærer forbud mot arbeid eller tvungen legeundersøkelse dersom frivillige ordninger ikke har ført fram Helsesøster Tolga har 0,8 stilling som skal fordeles på miljørettet helsevern, helsestasjon og skolehelsetjenesten. Målgruppe barn og unge i aldersgruppa 0-19 år utgjør ca 530 personer. Helsesøster har sitt arbeid rettet mot å fremme helse og forebygge sykdom og da spesielt hos barn og ungdom. Ett av satsingsområdene er å forebygge infeksjonssykdommer ved å opprettholde vaksinasjonsdekning på min. 95% for barn og unge, og gi smittverntilbud til alle som trenger det. Helsesøsters arbeid utgjør en viktig del av smittevernet. Side 6 av 58 6

7 2.1.3 Nasjonalt folkehelseinstitutt - tlf Folkehelsa gir råd og veiledning i smittevernarbeidet og er et nasjonalt kompetansesenter for bla. smittevern. Råd generelt om smitteforebygging og bekjempelse gir avdeling for forebyggende infeksjonsmedisin. Råd om vaksinasjoner gir avdeling for vaksiner. Folkehelsa brukes regelmessig av kommunens helsepersonell. De utgir også MSIS, som brukes regelmessig av kommunens helsepersonell. Folkehelsa har tidligere bistått kommunen med forebygging av TB. Dette er i de siste årene blitt nedprioritert, men kommunen er beredt til å stille mannskap ved evt. ny forespørsel fra Folkehelsa. (kommunelegene, helsestasjon og Sykehuset Innlandet Tynset) Helsetilsynet i Hedmark Fylkesmannen i Hedmark, Sosial- og helseavdelingen / Helsetilsynet (tidligere Fylkeslegen) tilsynsmyndighet for bla. det kommunale smittevernarbeidet og har også en viktig rolle som koordinerende organ for statlige helsemyndigheter. Dette er spesielt aktuelt i beredskaps-situasjoner slik som ved utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer og ved naturkatastrofer hvor smittevernberedskapen settes på prøve. 2.2 Materiell og lokaler Helsestasjon Tolga kommune har i mange år hatt et tilbud til befolkningen om råd, veiledning og vaksinering for å forebygge smittsomme sykdommer i forbindelse med utenlandsopphold, deriblant gulfeber. Helsestasjon har også oppgaver i forbindelse med allmennfarlige smittsomme sykdommer Helsestasjonen og skolehelsetjenestens lokaler Helsestasjon for barn og ungdom har gode lokaler i helsesenteret. Skolehelsetjenesten drives fra den enkelte skole og helsestasjon. Massevaksinasjon blir foretatt fra helsestasjonens lokaler, og ved behov fra Tolga legekontor. 3. Vaksinasjon Helsesøstrene følger "Veiledning om vaksinasjon 1998" utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt. Helsestasjonens mål om vaksinasjonsdekning på 95 % ved 2-årsalder for polio, kikhoste, stivkrampe, difteri, haemophilus infl., meslinger, kusma og røde hunder bestrebes nådd. Ved allmennfarlig smittsom sykdom kan smittevernlegen og dens stab foreta miljøundersøkelser og evt vaksinere utsatte personer/grupper. Tolga legekontor utfører en betydelig innsats når det gjelder influensa- og pneumokokkvaksinering. Side 7 av 58 7

8 Helsesøster utfører reisevaksinasjon. Tilbudet går ut på veiledning, vaksinasjon og nødvendig medisinering. Kommunelegen er medisinsk rådgiver og står for medisineringen. 4. Drikkevann Tolga kommune har godkjent Hovedplan for vannforsyning. Ved forurensning Mattilsynet ved Distriktskontoret for Nord-Østerdal varsler vannverkseier som er ansvarlig etter drikkevannforskriftene. Samtidig går melding til smittevernlege som sammen med vannverkseier vurderer grad av forurensing og tiltak. F.eks. Det kan være økt prøvetakningsintervall og løpende vurdering med tanke på helserisiko. Er det helserisiko av noen grad må abonnenten varsles snarest. Dette kan gjøres gjennom radio, oppslag, skole og Østnytt (TV) Ved normalisering skal abonnenten varsles gjennom vannverkseier. 5. Avfallshåndtering Den kommunale renovasjon er ikke kjent som smittekilde for sykdommer i Tolga. Kloakkutslipp i spredt bebyggelse: Teknisk etat behandler søknader om utslippstillatelse fra bolig og fritidsbebygglese med hjemmel i Forskrift om utslipp fra private avløpsanlegg. Anleggene dimensjoneres og godkjennes utført i henhold til Retningslinjer for utforming og drift av separate avløpsanlegg. Særskilt om smittefarlig avfall Avfall fra legekontor regnes vanligvis ikke som særlig smittsomt, bortsett fra sprøyter, kanyler og utstyr som er tilsølt med blod eller puss. Brukte kanyler blir lagt i spesielle beholdere. 6. Frisører og hudpleievirksomhet Nye forskrifter fra Sosial- og helsedepartementet trådte i kraft For å hindre smitteoverføring i slike institusjoner skal alle som driver frisør- eller hudpleievirksomhet godkjennes og ha et eget internkontrollsystem. 7. Alvorlige smittsomme sykdommer 7.1 Allmennfarlige smittsomme sykdommer Helse og omsorgsdepartementet angir hva som p.t. defineres som allmennfarlige smittsomme sykdommer: Meldingspliktige sykdommer i MSIS og tuberkuloseregisteret per 1. juli 2003 Gruppe A Gruppe B Side 8 av 58 8

9 Gruppe C Gruppe A (nominativ melding) Sykdommer som forebygges gjennom Barnevaksinasjons-programmet Difteri, Kikhoste, Kusma, Meslinger, Poliomyelitt, Røde hunder, Systemisk Haemophilus influenzae-sykdom, Tetanus (stivkrampe), Tuberkulose Virushepatitter Hepatitt A, Hepatitt B, Hepatitt C Mat- og vannbårne sykdommer Botulisme, Campylobacteriose, E.coli-enteritt, Giardiasis, Listeriose, Salmonellose, Yersiniose Zoonoser Brucellose, Ekinokokkose, Lyme borreliose, Miltbrann, Nephropathia epidemica, Rabies, Trikinose, Tularemi Alvorlige, importsykdommer Flekktyfus, Gulfeber, Hemoragisk feber, Kolera, Lepra, Malaria, Pest Shigellose, Tilbakefallsfeber Alvorlige miljøsykdommer Atypisk mykobakterieinfeksjon, Legionellose Alvorlige, systemiske sykdommer Aids, Alvorlig, akutt luftveissyndrom sars, Eneefalitt, Kopper, Paratyfoidfeber, Prionsykdommer, Systemisk meningokokksykdom Systemisk pneumokokksykdom, Systemisk gruppe A streptokokksykdom Systemisk gruppe B streptokokksykdom, Tyfoidfeber Sykdommer forårsaket av visse resistente bakterier Infeksjoner med meticillinresistente gule stafylokokker, Infeksjoner med penicillinresistente pneumokokker, Infeksjoner med vankomycinresistente enterokokker Gruppe B (anonymisert melding) Gonore, Hiv-infeksjon, Syfilis Gruppe C (summarisk melding. bare fra utpekte leger og laboratorier) Genital chlamydiainfeksjon, Influensaliknende sykdom 7.2 Melderutiner Melding av smittsomme sykdommer er hjemlet i Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystemet for smittsomme sykdommer i Tuberkuloseregisteret og om varsling smittsomme sykdommer. Se vedlegg 1. NB! En lege som oppdager en smittet person, har meldeplikt etter forskriften uten hinder av taushetsplikten. Det samme gjelder annet helsepersonell. I forskriftene er sykdommene delt inn i 3 grupper: A, B, og C. Side 9 av 58 9

10 Gruppe A Disse sykdommene meldes fra medisinsk-mikrobiologiske laboratorier og leger til MSIS, Folkehelseinstituttet med full pasientidentitet. Legene benytter et eget skjema som de selv har tilgjengelig eller som de får tilsendt fra det medisinsk-mikrobiologiske laboratoriet sammen med prøvesvaret som indikerer en meldingspliktig sykdom. Meldingen fra legene går i kopi til kommunelegen i pasientens bostedskommune. I disse gruppene finnes over 50 ulike smittsomme sykdommer. Gruppe B Disse sykdommene meldes fra medisinsk-mikrobiologiske laboratorier og leger til MSIS, Folkehelseinstituttet uten pasientens navn og fødselsdato. I denne gruppa finnes sykdommene gonore, hiv-infeksjon og syfilis. Gruppe C I denne gruppa finnes bare to sykdommer, genital chlamydiainfeksjon og influensaliknende sykdom. Antallet påviste tilfeller av genital chlamydiainfeksjon meldes en gang i året fra alle de medisinsk-mikrobiologiske laboratoriene. Antall tilfeller av influensaliknende sykdom og deres kjønns- og aldersfordeling meldes hver uke i vinterhalvåret fra om lag 200 utpekte legekontorer. Varsling av smittsomme sykdommer Med varsling menes en umiddelbart formidlet beskjed om visse enkelttilfeller eller utbrudd av smittsom sykdom på en slik måte at varsleren umiddelbart kan forsikre seg om at mottakeren har mottatt varslet. Varsling om smittsom sykdom kommer i tillegg til den skriftlige meldingen. Det er varslingsplikt for: Enkelttilfeller av enkelte smittsomme sykdommer. Lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som mistenker eller påviser et tilfelle av enkelte, utpekte gruppe A- sykdommer, skal umiddelbart varsle kommunelegen. Disse sykdommene er per : botulisme, difteri, flekktyfus, hemoragisk feber, kolera, kopper, legionellose, meningokokksykdom, meslinger, miltbrann, pest, poliomyelitt, rabies, røde hunder, sars og trikinose. Dersom kommunelegen ikke kan varsles, skal Folkehelseinstituttet umiddelbart varsles. Kommunelegen skal varsle fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. Vi ber om at Folkehelseinstituttet varsles ved å ringe den døgnåpne Smittevernvakta, tlf Etter at slik varsling er gjort, skal legen sende MSIS-melding på vanlig måte. Utbrudd av smittsomme sykdommer. Ved påvisning av eller mistanke om utbrudd av smittsomme sykdommer utenfor sykehus, er leger forpliktet til å varsle kommunelegen. Kommunelegen skal dersom mistanken ikke raskt kan avkreftes, varsle fylkesmannen og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Mistenkte eller påviste utbrudd av smittsomme sykdommer i sykehus eller annen institusjon som er omfattet av lov om spesialisthelsetjenesten m. m 1-2, skal omgående varsles til fylkesmannen og til Nasjonalt folkehelseinstitutt med kopi til det regionale helseforetakets kompetansesenter for sykehushygiene. Les mer under tema Utbrudd. Side 10 av 58 10

11 Kommuneleger som får opplysninger om mistenkt eller påvist smittsom sykdom som kan være overført med næringsmidler (mat eller vann), skal varsle det lokale Mattilsynet. Kommuneleger som får opplysninger om mistenkt eller påvist smittsom sykdom som kan skyldes smitte fra dyr, skal varsle det lokale Mattilsynet Laboratorier og leger som i sin yrkespraksis finner at en blodgiver er smittet, skal varsle blodbanken den smittede har donert blod ved. Blodbanken skal varsle fylkesmannen, Statens legemiddelverk, Folkehelseinstituttet og Sosial- og helsedirektoratet. Ved mistenkt eller påvist tilfelle som kan være forårsaket av smitte fra medisinsk utstyr, kosmetika, legemidler, blod, blodprodukter, vev eller organer, skal legen varsle fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. Behandlingsansvarlig lege i helseinstitusjon som finner at en pasient overført fra en annen helseinstitusjon har en smittsom sykdom, for eksempel MRSA, skal varsle lege ved den andre institusjonen, dersom det er nødvendig av hensyn til smittevernet. Leger som mistenker eller påviser tilfeller av smittsomme sykdommer som kan være forårsaket av overlagt spredning av smittestoffer, skal varsle kommunelegen, fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. For utfyllende opplysninger se vedlegg 1, kopi av forskrift 7.3 Myndighet Etter smittevernlovens 7-2 andre ledd bokstav a se vedlegg 2 er kommunelegen (helseleder/smittevernlege) pålagt å lede helsetjenestens arbeid med vernet mot smittsomme sykdommer. Det er også kommunelegen som får det administrative ansvar for iverksetting av kommunens tiltak på dette området. 7.4 Hindre spredning (vaksinasjon, isolasjon) Ved et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom som det finnes vaksine mot, vil smittevernlegen i samarbeid med andre leger og helsesøstre tilby vaksinasjon mot sykdommen og igangsette dette så snart det lar seg gjøre. Når det er nødvendig for at folkehelsen ikke skal bli vesentlig skadelidende, kan Statens helsetilsyn påby vaksinering. For å motvirke utbrudd kan departementet ved forskrift fastsette plikt til å la seg vaksinere. Under de samme betingelser kan Statens helsetilsyn, resp. departementet, bestemme at personer som ikke er vaksinert må oppholde seg innenfor bestemte områder, ha møteforbud eller ta andre nødvendige forholdsregler etter smittevernlegens bestemmelse. Kommunestyret kan forby møter og sammenkomster, stenge virksomheter barnehager, skoler osv. I hastesaker kan kommunelege I / smittevernlege utøve denne myndigheten som kommunestyret har Masseundersøkelser For enkelte sykdommer kan det være behov for å ta mer omfattende undersøkelse av visse befolkningsgrupper. Det kan være større deler av befolkningen eller bare en liten gruppe som blir nærmere presisert. Ved utbrudd av tuberkuløs sykdom kan det bli nødvendig å foreta tuberkulinundersøkelse og røntgenfotografering av lungene. Til dette kan vi få assistanse av røntgenavdelingen ved Sykehuset Side 11 av 58 11

12 Innlandet Tynset og Tolga helsestasjon. Ved annen sykdom som skyldes smittestoff overført fra luftveiene eller ved avføring, kan det bli aktuelt å ta bakteriologisk undersøkelse av visse befolkningsgrupper. Vårt hovedbakteriologiske laboratorium er LIMIK, Sykehuset Innlandet Lillehammer Massebehandling I visse tilfeller må vi være forberedt på smittepåvirkning som kan føre med seg at en større del av befolkningen kan bli syk samtidig. Det kan skyldes smitte gjennom vann eller næringsmidler. Her er linjene til Sykehuset Innlandet, Nasjonalt folkehelseinstitutt og infeksjonsavdelingen ved Ullevål universitetssykehus Eventuell sanering av omgivelsene Når det er nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller motvirke at den blir overført, kan kommunestyret vedta å gi pålegg om rengjøring, desinfeksjon eller destruksjon av gjenstander eller lokaler. Statens helsetilsyn kan vedta det samme for større områder. 8. Tuberkulose kontrollprogram 8.1 Epidemiologi Tuberkulose skyldes smitte av tuberkelbasillen, Mycobacterim tuberculosis. Sykdommen manifesterte seg tidligere med symptomer gjerne fra magetarmsystemet, ofte overført via melk, og fra ben- og leddsystemet, i kjertler, nyrer og i lungene. På grunn av god veterinærhygiene og pasteuri-sering av melk og melkeprodukter er den bovine formen utryddet. Nå forekommer sykdommen alt overveiende som lungetuberkulose. Smitte av tuberkulose skjer som luftbåret smitte. Dråpekjerner med mykobakterier dannes når pasienter med smitteførende lungetuberkulose eller larynkstuberkulose hoster, nyser, snakker, ler eller synger. Det er først og fremst individer med kavernøs lungetuberkulose som representerer alvorlig smittekilde. Ved innpusting og deponering i lungene av tuberkelbasiller, er det fire mulige resultater: Rask eliminering av tuberkelbasillene Latent infeksjon (skjer hos 90% av dem som smittes, bare 10% av smittede utvikler tuberkuløs sykdom) Progredierende sykdom (dvs primær tuberkulose i løpet av første året etter smitte) Reaktivert tuberkuløs smitte(sykdommen utvikler seg mer enn ett år etter at smitte fant sted). Ofte er en positiv tuberkulinprøve den eneste markør på gjennomgått infeksjon med tuberkelbasiller. En nylig påvist smitteførende tuberkulose kan vi i våre dager behandle med spesielt virkende antibiotika, gjerne som kombinasjonsbehandling. Sykdommen bringes da over i en ikke smitteførende tilstand på kort tid. Ved tuberkulose er feil eller ufullstendig behandling verre enn ingen behandling. Det kan føre til resistensutvikling med store konsekvenser for pasient og omgivelser. Hvis basillene ikke er resistente, vil pasienten oftest være smittefri ca. 14 dager etter behandlingsstart. Side 12 av 58 12

13 Tuberkulose er fortsatt et stort samfunnsproblem i mange land, særlig i land hvor hygienen og helsevesenet er mangelfullt utviklet. Det oppdages en del tuberkulose blant flyktninger og innvandrere til Norge. Nedgangen i forekomsten av tuberkulose i Norge har stanset opp. Det skjer en kraftig økning i forekomsten og resistens i våre nærområder og globalt, samtidig med økt reisevirksomhet og migrasjon. Globalt sett øker også forekomsten av HIV-infeksjoner, noe som fører til flere tuberkulosetilfeller. Antallet intravenøse stoffmisbrukere i Norge har økt kraftig de siste årene, og dette er en spesiell risikogruppe både for HIV-infeksjon og tuberkulose. En økende andel av tuberkulosepasientene er født utenfor Norge, og dette stiller store krav til samarbeid mellom pasient, sykehus/spesialist og kommunehelsetjenesten. Tuberkelbakteriene har en evne til å innkapsle seg og bryte fram igjen som sykdom senere. Dette kan skje ved svekkelse av allmenntilstanden, ved alder, ernæringssvikt eller annen sykdom. Det påvises av den grunn ikke sjelden utbrudd av tuberkulose hos eldre personer med allmenn svekkelse, gjerne ved innleggelse i sykehus. Vi er nå blitt spesielt oppmerksom på denne gruppen. 8.2 Prosedyrer Forskrift om tuberkulose gjort gjeldende fra Se vedlegg 3 regulerer tuberkulosekontrollen. Et nytt tilfelle av tuberkulose skal samme dag som legen oppdager eller får mistanke om turberkulose meldes på skjema for nominativ melding om smittsom sykdom. Se vedlegg 4 Msis melding Meldingen sendes til kommunelegen, tuberkulosekoordinatoren og til Najonalt folkehelseinstitutt. Folkehelsa registrerer meldingen i Det sentrale tuberkuloseregisteret. Tuberkulosekoordinator for Sykehuset Innlandet er Katarina Norbakk pr 2005 og har arbeidssted Sykehuset Innlandet Elverum. En hovedoppgave for tuberkulosekoordinatoren er å sikre samarbeidet mellom sykehus/spesialist og kommunehelsetjenesten og gjennomføringen av direkte observert behandling etter behandlingsplan. Kommunelegen har ansvar for å følge opp med miljøundersøkelser, som omfatter den nærmeste familie, nær bekjentskapskrets og arbeidsfellesskapet, eventuelt andre kontakter, dette i nært samarbeid med helsesøster. Da tuberkulose er en allmennfarlig smittsom sykdom, yter folketrygden full godtgjøring av utgifter til legehjelp ved en slik vurdering. Kommunelegen skal gi melding om personer som er henvist til diagnosestasjon/lungepoliklinikk i forbindelse med smitteoppsporing. Meldingen gis på eget skjema: Melding om smitteoppsporing rundt tuberkuløs/tuberkulosesmittetperson, se vedlegg 5, som sendes til lungemedisinsk poliklinikk. Praktiske eksempler på gjennomføring av smitteoppsporing kan leses i Veilederen for forebygging og kontroll av tuberkulose, side Side 13 av 58 13

14 Ved SI-Tynset er det lungelege Vilsvik pr 2005 som utfører kontrollene som spesialist. Når henviste personer har møtt til kontroll, påfører spesialisten resultatet av undersøkelsen og gir sin vurdering for videre oppfølging. Det skal etter avsluttet vurdering fylles ut skjema Rapport om resultat av smitteoppsporing, se vedlegg 6, ved kommunelege, som sender skjemaet til tuberkulosekoordinator og Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Kommunelegen har også ansvar for at vedkommende blir innført i tuberkuloseregisteret og for regelmessig kontroll - delegert til helsesøster. En pasient med mistenkt tuberkulose vil bli henvist spesialist i lungesykdommer. Det er behandlende spesialist som skal fylle ut meldingsskjemaene Melding om igangsetting av behandling for tuberkulose og Kontroll av tuberkulosebehandling (etter hhv 3 og 9 mnd) (se vedleggene 7 og 8). Det forutsettes at spesialisten også er orientert om gjennomføringen av direkte observert behandling som kommunehelsetjenesten utfører mellom de polikliniske kontrollene Plikter for den enkelte Visse grupper har plikt til å gjennomgå tuberkulosekontroll. Det gjelder: Personer fra land med høy forekomst av tuberkulose Det vises til egen veileder fra Statens Helsetilsyn - IK Personer fra land med høy forekomst av tuberkulose, som skal oppholde seg mer enn tre måneder i riket og som ikke er unntatt fra krav om arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, samt flyktninger og asylsøkere har plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse (.jfr 3.1 i forskrift om tuberkulosekontroll). Undersøkelsen omfatter tuberkulintesting av alle og røntgenundersøkelse av personer over 15 år. Plikten gjelder også adoptivbarn fra områder med høy forekomst av tuberkulose. Det er utarbeidet flow-skjema for anbefalte rutiner ved tuberkuloseundersøkelse og videre oppfølging av personer fra land med høy forekomst av tuberkulose. Se vedlegg 9. I vedlegg 10 er det skjema for tilleggsopplysninger ved henvisning til spesialisthelsetjeneste. Da det er en god del innvandrere fra «andre land» i Tolga kommune, må en være spesiell oppmerksom på hepatitt, og TB kan være en «alminnelig sykdom» i hjemlandet. MSIS rapporter gir opplysning om spesielle forekomster og land en skal være oppmerksom på. Pr gjelder dette alle land utenfor Vest-Europa, USA, Canada, Australia, New Zealand og Japan. Politiet skal informere alle som søker oppholdstillatelse om plikten til å fremstille seg for tuberkuloseundersøkelse. Ved ankomst til landet skal politiet informere kommunelegen om utlendingens navn og adresse. Kommunelegen skal da ta kontakt med vedkommende slik at undersøkelsen blir gjennomført, dersom han ikke selv møter frem av eget initiativ. Etter smittevernloven 5-2 se vedlegg 2 er det adgang til å vedta nødvendig tvungen legeundersøkelse. Side 14 av 58 14

15 I Tolga kommune er innkalling til tuberkulintesting og henvisning til røntgen thorax delegert til helsesøster. RUTINER VED MELDING OM UTLENDING MED OPPHOLD UTOVER TRE MÅNEDER / SEKS MÅNEDER 1.Kommunelege mottar melding fra Hedmark politidistrikt. 2.Oversendes til helsestasjon, som gjør følgende oppgaver: A Delegert røntgen rekvisisjon (> 15 år) og mantoux. Kopi av røntgen svar sendes helsestasjon. B Ved negativt funn gis det beskjed til Hedmark politidistrikt om utført kontroll. Uten anmerkninger. 3.Ved positiv mantoux eller positiv røntgen har kommunelege ansvar for oppfølgning i samarbeid med diagnosestasjon. Tuberkuloseundersøkelse skal gjennomføres snarest mulig etter innreise. For flyktninger og asylsøkere er det en absolutt frist på 14 dager Arbeidstakere i helse- og sosialtjeneste, stillinger i barneomsorg mv. Den tidligere obligatoriske tuberkuloseundersøkelsen av en rekke grupper som lærere, personer knyttet til barneomsorg, helsepersonell, sjøfolk og militært personell er opphevet og erstattet med en mer målrettet undersøkelse. Personer som kommer fra eller har oppholdt seg i minst tre måneder i land med høy forekomst av tuberkulose, og som skal tiltre eller gjeninntre i stilling i helse- og sosialtjenesten, i lærerstillinger eller i andre stillinger knyttet til barneomsorg, har plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse. Plikten gjelder også personer under opplæring eller hospitering i slike stillinger. Skolens/institusjonens ledelse har plikt til å påse at dette er gjennomført før tiltredelse. Det er smittevernlegen/ kommunelegen som har ansvaret for gjennomføring av forskriftene, og undersøkelsene utføres av helsestasjon. Følgende prosedyre følges: Ved utlysing av stillinger som omfattes av forskriftene tas med følgende formulering: Dersom den som tilsettes kommer fra eller har oppholdt seg minst tre måneder i land med høy forekomst av tuberkulose, må det før tiltredelse gis bekreftede opplysninger om tuberkuloseforhold/tuberkulinstatus på eget skjema som vedlegges tilbudet om stillingen. I tilsettingsbrevet tas inn følgende formulering: Tilsettingen er betinget av at vedlagte skjema angående tuberkulosestatus fylles ut og returneres sammen med bekreftelse på at De tar stillingen. Skjema blir vurdert av helsesøster ved Tolga helsestasjon på vegne av kommunelegen, jfr. forskrifter om tuberkulosekontroll. Hvis det er påkrevet med videre undersøkelser, vil De bli underrettet om dette. Skjemaet er gjengitt nedenfor. Det utfylte skjema sendes til Side 15 av 58 15

16 Tolga helsestasjon, fra den instans som foretar tilsetting. Følgende personalgrupper omfattes (ved tilsetting i fast eller midlertidig hel- eller deltidsstilling): Lærere og annet personell i skolen Barnehagepersonell Personell i fritidsklubb. Helsepersonell og hjemmehjelpere med direkte pasientkontakt i hjemmet Ansatte på institusjon innen pleie- og omsorgstjenesten Ansatte i boliger for funksjonshemmede Ansatte på helsestasjon for barn og ungdom Allmennpraktiserende leger Fysioterapeuter Studenter / elever ved disse institusjonene Tilsvarende ordning gjelder personell som ikke er ansatt i Tolga kommune: Ansatte ved tannklinikk. Opplysningsskjema om tuberkulosestatus ved nytilsetting: ERKLÆRING OM TUBERKULOSESTATUS Ihht. Forskrift av 21. juni 2001 nr. 567 om tuberkulosekontroll har personer som kommer fra eller har oppholdt seg minst tre måneder i land med høy forekomst av tuberkulose, og som skal tiltre eller gjeninntre i stilling i helse- og sosialtjenesten, i lærerstillinger eller i andre stillinger knyttet til barneomsorg, plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse. Plikten gjelder også for personer under opplæring eller i hospitering i slike stillinger. ' Pr gjelder dette land utenfor Vest-Europa, USA, Canada, Australia, New Zealand og Japan. Personer som kommer fra eller har oppholdt seg minst tre måneder i land utenfor de ovenfor nevnte, bes fylle ut opplysningsskjema om tuberkulosestatus ved nytilsetting. Andre bes undertegne dette skjemaet. Jeg erklærer med dette at jeg ikke kommer fra eller har oppholdt meg minst tre måneder i land med høy forekomst av tuberkulose. Tolga, den..... underskrift Side 16 av 58 16

17 Andre risikogrupper Andre personer som det er medisinsk mistanke om er eller har vært i risiko for å bli smittet med tuberkulose har plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse. Dette gjelder personer som har vært utsatt for personer med smitteførende tuberkulose på en slik måte at smitte kan ha skjedd. Personer med typiske symptomer på tuberkulose ( hoste i over tre uker, særlig med oppspytt, feber og vekttap), har plikt til å kontakte lege for undersøkelse. Kommunelegen skal også være oppmerksom på spesielle risikogrupper som utlendinger som oppholder seg i landet kortere enn tre måneder, innsatte i fengsler, rusmisbrukere, personer som lever under dårlige sanitære forhold etc Rettigheter for den enkelte Tilbud om vaksinasjon skal baseres på faglige og individuelle råd i det enkelte tilfelle. Skoleelever Ansvar: Skolehelsetjenesten v/ helsesøster. I Tolga kommune gjennomføres tuberkulinprøving i 9. klasse (kommunelegens bestemmelse), og det gis også tilbud om BCG-vaksine til tuberkulin negative. En informasjonsbrosjyre fra Statens helseundersøkelser orienterer om dette og om retten til å reservere seg. Brosjyren inneholder et avsnitt hvor foreldre/foresatte må krysse av om de ønsker at eleven skal/ikke skal vaksineres. Vaksinatøren må sikre seg at samtykke foreligger før vaksinasjon finner sted. Dette er gjennomført i Tolga kommune. Utført vaksine dokumenteres i elevens journal og vaksinasjonskort. Ved BCG- vaksinasjon er det viktig å ha faste prosedyrer og standardiserte metoder for å sikre et riktig resultat. I Tolga kommune gjøres følgende: Utførelse av tuberkulinprøving: gjøres etter Mantoux-metoden se vedlegg 11 Utførelse av BCG-vaksinasjon: Vaksinasjonssted: venstre overarms utside, litt ovenfor midten. Injeksjonen skal foregå intrakutant og så overfladisk som mulig. Det injiseres 0,1 ml (halv dose til barn under 1 år). Kvadlen vil ved korrekt utførelse ha en diameter på 8-10 mm. Helsesøster har delegert vaksinasjonsmyndighet. Utlendinger Alle tuberkulinnegative uten BCG-arr tilbys vaksine og skal informeres om at vaksinen ikke skal gis dersom det foreligger HIV-infeksjon. Dette gjelder særlig personer fra høyendemiske områder for HIV (Afrika sør for Sahara, Sør-Øst Asia etc). Barn som fødes i Norge av foreldre fra land som er høyendemiske for tuberkulose, skal tilbys BCG-vaksine på fødeavdelingen. Andre Side 17 av 58 17

18 Forskrift av 19. desember 1997 nr 1322 om vern av arbeidstakere mot farer ved arbeid med biologiske faktorer, pålegger arbeidsgiver å sørge for tilbud om BCG-vaksinasjon til arbeidstakere som er eksponert for tuberkulosebakterien. Arbeidsgiver skal da dekke utgifter ved vaksinasjonen Økonomi Den obligatoriske tuberkuloseundersøkelsen skal være uten utgifter for den enkelte. Det skal ikke tas noen egenandel, heller ikke for reiseutgifter. Vaksinasjon og legemidler til behandling av tuberkulose skal være gratis. 8.3 Behandling Ved mistanke om at en person er smittet med tuberkulose, henvises personen til spesialisthelsetjenesten ved Sykehuset Innlandet Tynset for videre undersøkelser og behandlingsoppstart. Pasienter som behandles utenfor sykehuset med tuberkulosemedikamenter, skal følges opp etter prinsippet om direkte observert behandling. Dette opplegget må individualiseres i hvert enkelt tilfelle i samarbeid mellom kommunelegen, helsestasjonen, spesialist som har startet behandlingen og tuberkulosekoordinator. 9. Nærmere om spesielle sykdommer og risikogrupper Noen allmennfarlige smittsomme sykdommer er så sjeldne i Norge at de nærmest har akademisk interesse. Slike sykdommer omfattes av den generelle beredskapen, men eventuelle tiltak planlegges og iverksettes først dersom sykdommen virkelig skulle komme til landet. Til dette har smittevernlegen/ kommunelegen og helsestasjonen tilgang på «Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten » fra Folkehelsa. Andre sykdommer er mer vanlig forekommende eller risikoen for at de skal opptre er så stor, at det kreves planlegging av beredskapen på forhånd. Vi vil her ta for oss noen av disse sykdommene. 9.1 Influensa Epidemiologi Influensa regnes ikke til de allmennfarlige smittsomme sykdommene og er ikke nominativ meldepliktig. Likevel er sykdommen så omfattende under epidemier at vi har bestemte rutiner for å forebygge den. Influensaepidemier er globale, det vil si at de kommer i epidemier som ofte begynner i Østen, for deretter å spre seg hurtig videre til mange land og verdensdeler. Epidemien kan følges i utbredelse, og vi kan regne ut omtrent når den vil nå vårt land. Sykdommen er i seg selv ikke farlig, og vil helbrede seg selv i løpet av dager eller uker. Imidlertid kan den være farlig for svekkede mennesker på grunn av ettersykdommer, særlig lungebetennelse. Dette gjelder små barn og eldre, samt personer med hjerte- eller lungesykdom og personer med nedsatt immunitet på grunn av behandling med cellegift eller av andre årsaker. Side 18 av 58 18

19 Ut fra de influensastammer som er fremherskende under de siste epidemiene, fastsetter Verdens helseorganisasjon hvert år hvilke stammer som skal inngå i neste års vaksineproduksjon. Staten tilbyr vaksine til redusert pris til risikogruppene. I Tolga tilbys vaksinen ved Tolga legekontor, og tilbud gis til aktuelle via helsestasjonen, hjemmebasert omsorg og sykehjemmet. I året 2005 ble det bestilt 120 influensavaksiner fra smittevernlegen. Folkehelsa anbefaler vaksinasjonsdekning på minst 50 % av den eldre del av befolkningen innen 2006, og 75% innen Tolga har ca 270 innbyggere over 70 år i Prosedyrer Ansvarsforhold: Influensavaksine bestilles i mars, kommunen mottar bestillingsskjema fra Folkehelsa. Mengde vaksine som bestilles bestemmes utifra tilbakemelding fra legene, helsestasjon, sykehjemmet og hjemmebaserte tjenester. Tolga legekontor koordinerer bestillingen. Folkehelsa angir indikasjoner for influensavaksinering hvert år, samt anbefalt tidspunkt for vaksinering, dette kunngjøres i MSIS. Tolga legekontor har ansvar for distribusjon av vaksine, annonsering av vaksinasjonstilbud og innkjøp av vaksiner. Hjemmebasert omsorg vaksinerer sine brukere. Beboere på Tolga Sykehjem får tilbud om vaksinasjon av sykepleier. De enkelte risikogrupper og ansvarsforhold: Spedbarn og småbarn Helsestasjonen (evt. ordinær helsetjeneste) i samarbeid med kommunelege. Skolebarn Skolehelsetjenesten (evt. ordinær helsetj) Etter ungdomsskolealder og opptil 65 år Fastlege "Friske" personer > 65 år Kommunelege og Folkehelsas anbefaling Institusjonsbeboer og mottakere av Sykepleier i samarbeid kommunelege hjemmebaserte tjenester. 9.2 Pneumokokksykdom Epidemiologi Pneumokokksykdom forårsakes av streptococcus pneumonae. Det vanligste sykdomsbildet er lungebetennelse, men blodforgiftning og hjernehinnebetennelse forekommer også. Forekomsten av alvorlig pneumokokksykdom har økt betydelig her i landet med en 10-dobling fra 1975 til Dødeligheten ved pneumokokksykdom anslås til 5-10 %. De alvorlige infeksjonene rammer særlig små barn, eldre, og personer med visse predisponerende grunnsykdommer som kronisk hjerte- og lungesykdom, manglende milt o.l. Et tilleggsproblem er økende utvikling av antibiotikaresistens. Side 19 av 58 19

20 9.2.2 Prosedyre Folkehelsa har gitt nye anbefalinger for pneumokokkvaksinasjon. Pneumokokkvaksine skal tilbys følgende grupper: personer med nedsatt infeksjonsforsvar pga anatomisk eller funksjonell miltmangel personer med nedsatt infeksjonsforsvar pga HIV-infeksjon, lymfom, Hodgkins sykdom personer med kroniske hjerte/kar- eller lungesykdommer personer som har hatt pneumokokkpneumoni eller andre alvorlige pneumokokkinfeksjoner personer over 65 år personer med høyt alkoholkonsum Miltløse er den eneste gruppa som anbefales revaksinasjon. Det anbefales antistoffmåling 3 år etter splenektomi. For alle andre ser én dose i livet ut til å være nok. Vaksinen er lite effektiv til barn under 2 år og brukes ikke i denne aldersgruppa. Leger kan bestille pneumokokkvaksine fra Folkehelsa, Avd. for vaksine. For personer uten miltfunksjon eller med HIV-infeksjon er vaksinen gratis og rekvireres på blå resept med angivelse av indikasjon og 4. Andre må betale vaksinen selv. Enkeltdoser av pneumokokkvaksine kan rekvireres fra apotekene. Det ble høsten 2004 utarbeidet nye retningslinjer for bruk av karjugert pneumokokkvaksiner. De endelige retningslinjene er ikke fastlagte, men det kan ventes tatt i bruk 7 valent karjugert pneumokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet for barn under 2 år, i løpet av noen år. Målgruppene for pneumokokk- og influensavaksine overlapper til dels. De to vaksinene kan derfor tilbys samtidig om høsten. Vi anbefaler at fastlegen gjør vurdering angående vaksinering av sine pasienter. Ved å kople pneumokokkvaksinasjonen sammen med influensavaksinasjonen om høsten, vil man kunne nå målgruppa på en praktisk måte. 9.3 MRSA Epidemiologi Gule stafylokokker er en vanlig infeksjonsårsak hos både mennesker og dyr. Smitte kan overføres via kontakt- og luftsmitte, fra infiserte sår, hender, utstyr og inventar. Vanligvis forårsaker gule stafylokokker hudabscesser i de tilfeller der det oppstår infeksjoner. Methicillinresistente gule stafylokokker (MRSA) har stått for et økende problem ved helseinstitusjoner siden 1960-tallet. Riskoen for spredning for MRSA har en direkte sammenheng med forbruket av antibiotika og en restiktiv antibiotikapolitikk er derfor meget viktig. I Norge og resten av Norden er MRSA-infeksjoner et relativt lite problem sammenlignet med verden forøvrig. Økt reisevirksomhet, og dermed økt kontakt med utenlandske sykehus, fører til økt risiko for større smittepress også her i landet. MRSAinfeksjon regnes som en allmennfarlig smittsom sykdom. Side 20 av 58 20

21 Spredningen av MRSA er som for andre gule stafylokokker: den kan finnes nesten over alt i sykehus i luftea, på sengeklærne, gulvene etc. De kan holde seg i live i opptil flere måneder og fortsatt være patogene. For praktiske formål er menneskene selv de eneste virkelige smittekildene. Friske smittebærere spiller høyst sannsynlig en viktig ro lle i spredningen av S. Aureus. Vestibulum nasi er det viktigste bærerstedet, men også perineum, hals og axiller. S. aureus påvises hyppigst i vestibulum nasi. Hos nasale bærere er fingre, hender og området rundt nesen ofte kolonisert med bærerstammen. Den viktigste smitteveien for S. aureus inkludert MRSA er fra pasient til pasient via personalets hender etter at hendene er forurenset ved direkte kontakt med pasient eller forurenset materiale (indirekte kontaksmitte). I Norge ønsker man å eliminere MRSA fra sykehus og sykehjem. Utenfor helseinstitusjoner utgjør MRSA et lite helseproblem, og vil derfor ikke kreve iverksetting av særskilte tiltak Forebyggende tiltak God håndhygiene er det viktigste generelle tiltak for å redusere spredningen av mikrober. En skal bruke hånddesinfeksjon med alkoholbaserte hånddesinfeksjonsmidler etter hver pasientkontakt, selv om hansker er brukt. Ved synlig tilsølte hender skal vask med vann og såpe forutgå hånddesinfeksjon. Dersom en oppdager MRSA hos en pasient, er følgende tiltak nødvendige Melde MRSAinfeksjon til kommunelegen og Folkehleseinstituttet vurdere om infeksjon forårsaket av MRSA må behandles i spesialisthelsetjenesten eller i samarbeid med infeksjonsmedisiner Vurdere om bærerskap med MRSA skal forsøkes sanert (obs helsearbeidere og andre med arbeid der de kommer i nær kontakt med pasienter. Sanering av bærertilstand bør skje i pasientens hjem) Vurdere om pasientens husstandsmedlemmer og nære kontakter skal testes for MRSA Vurdere om personale som pasienten har vært i kontakt med skal testes for MRSA (Hansker og munnbind bør benyttes i situasjoner som kan medføre økt risiko for smittespredning Vurdere om der er nødvendig med utvidet renhold og desinfeksjon av utstyr, inventar og lokaler (som oftest vil vanlige rutiner for rengjøring være tilstrekkelige. Flater og berøringspunkter kan tørkes over med 70% desinfeksjonssprit etter konsultasjonen. For å minske risikoen for spredning til medpasienter eller miljø, kan det være fornuftig å legge konsultasjonen til slutten av arbeidsdagen.) Prosedyrer Tiltak iverksettes overfor pasienter i risikogruppe som skal legges inn eller ha poliklinisk kontakt med sykehus eller annen helseinstitusjon. MRSA-infeksjon er en allmennfarlig smittsom sykdom, og nominativt meldepliktig, gruppe B sykdom Risikogrupper Dette gjelder: Pasienter som overflyttes fra sykehus utenfor Norden Side 21 av 58 21

22 Pasienter som har vært innlagt i helseinstitusjon i land utenfor Norden i løpet av de siste 6 måneder Pasienter med tidligere påvist MRSA Pasienter som har oppholdt seg i krigssone eller i flyktningeleir i løpet av de siste 6 måneder Pasienter som har arbeidet ved helseinstitusjoner utenfor Norden siste 6 måneder I rundskriv IS-19/2004 (se vedlegg 12) gis det retningslinjer til 4, 5 og 7 i forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet antibiotikaresistente bakterier Prøvetakingsprosedyre Det skal ved screening taes 2 prøvesett med 1-2 timers mellomrom fra følgende områder: Innsiden av begge nesevinger, 1 cm inne i nesen (samme pensel til begge nesebor) Evt fra perineum (1 pensel) Håndflater/håndledd/mellom fingre (1 pensel fra hver hånd) Eventuelle sår, arr eller eksem (1 pensel fra hvert sted) Ved oppfølging etter sanering tas det tre dager etter avsluttet sanering prøver fra nevnte prøvetakingssteder. Dette gjennomføres i tre omganger med minst en, helst to dagers mellomrom. Dersom disse tre prøvesettene er negative, kan isoleringen oppheves. Ny kontroll gjennomføres etter 3 og 6 måneder. Helsepersonell som får påvist MRSA skal ikke utføre pasientrelatert arbeid i helsevesenet som kan medføre smittefare så lenge vedkommende er smittebærer. De kan gå tilbake til arbeidet når de tre oppfølgingsprøvesettene etter sanering er negative. Smitte med MRSA som en arbeidstaker pådrar seg i arbeidet, regnes som yrkesskade. Fremgangsmåte: Kontaktsmitte, inkl bruk av munnbind, hansker og smittefrakk Benytt sterile vattpinner og egnet transportmedium Ved prøvetaking fra tørre områder fuktes vattpensel i sterilt saltvann før prøvetaking Hvert prøveglass merkes tydelig med persondata og prøvested Remissen merkes "Bærerundersøkelse MRSA", hvis det også ønskes vanlig bakt.us. fra evt sår, merkes dette også av på remissen. Prøven sendes til LIMIK Forhåndsundersøkelse Risikopasienter bør så langt det er mulig, undersøkes med prøvetaking før innleggelse eller henvisning til sykehus eller annen helseinstitusjon, og evt infeksjon bør saneres. Hvis det er nødvendig med kirurgiske inngrep før smittesanering er utført, må kirurgisk avd/poliklinikk varsles for iverksetting av smitteforebyggende tiltak Behandling/sanering Sanering ved påvist bærerskap av MRSA: Side 22 av 58 22

23 Lokalbehandling i nesen med Mupirocin salve (Bactroban salve 2%) 2 ganger daglig i minst 5 dager (registreringsfritak) men ikke mer enn 10 dager. Daglig kroppsdusj og hårvask med klorhexidinholdig vaskemiddel (Hibiscrub/Descutan) i 5 dager. Det anbefaler 2 innsåpninger daglig. Daglig skifte av sengetøy og alle klær i 5 dager Evt annet etter råd fra infeksjonsmedisiner Lykkes ikke saneringen ved første forsøk, gjentas samme behandling. Undersøk i så fall først om pasienten er smittebærer i hals, fordi en slik bærertilstand kan være årsak til rekolonisering i nesen. Dersom bærertilstand i hals; konferer med infeksjonsmedisiner. Bærertilstand skal ikke behandles med vankomycin. Behandling ved påvist MRSA ved dypere og mer alvorlige infeksjoner: Sykehusinnleggelse. MRSA kan behandles med vankomycin eller teicoplanin. 9.4 Hepatitter Hepatitt A Epidemiologi Hepatitt A er en virussykdom som vanligvis smitter via avføring. Ved dårlig håndhygiene kan smittestoffet bli tilført næringsmidler som fører smitten videre. Virus kan også overføres via urenset vann som er tilblandet avføring. Det er også påvist smitteoverføring blant injiserende misbrukere ved bruk av urene sprøyter eller stoff som er forurenset. Tolga kommune har ikke hatt spesielle problemer så langt. Ekstra risiko er det for turister som reiser utenfor Europa og er uforsiktig med vann, is og matvarer. Helsestasjonen gir opplysninger. Det er ofte vanskelig å påvise hvor smitten stammer fra dersom det bare opptrer enkelte tilfeller av sykdommen. Dersom det opptrer flere tilfeller omtrent samtidig, vil vi forsøke å lokalisere smittekilden ved å undersøke om det kan være en felles smittekilde. Det kan være at de får vann fra samme vannverk, har fått matvarer fra samme sted e.l. Spesiell oppmerksomhet må rettes mot felles mattilvirkning i institusjoner, cateringvirksomhet o.l. Hepatitt A helbredes vanligvis av seg selv i løpet av 6-8 uker uten spesifikk behandling. Hos enkelte, spesielt middelaldrende kvinner, kan den bli kronisk og etter hvert utvikle leversvikt. Personer med hepatitt A bør ha jevnlig kontakt med sin primærlege. For utfyllende opplysninger om Hepatitt A se vedlegg Prosedyre Vaksine: Ved lengre opphold i områder der smitterisikoen er stor. Side 23 av 58 23

24 Gammaglobulin: Preeksposisjonelt til reisende til områder der hepatitt A er endemisk. (Tolga helsestasjon har all informasjon) Ved utbrudd: Vaksine: Andre i samme risikogruppe Personer som har matfellesskap med smittet Gammaglobulin: Brukes posteksposisjonelt til personer som har hatt matfellesskap, eller seksuell kontakt med eller delt sprøyte med en person som utvikler hepatitt A. Helsepersonell som gjennom pleie av person med hepatitt A kommer i direkte kontakt med avføring eller oppkast. Ansatte og barn i barnehage med tilfelle av hepatitt A. En dose senest 14 dager etter at indekspersonen ble syk Økonomi Hepatitt A er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, dvs. pasienten skal ikke betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser Hepatitt B Epidemiologi Hepatitt B forårsakes av et virus som bare smitter gjennom blod og ved seksuelt samvær. En vanlig smittemåte er at injiserende misbrukere bytter sprøyter som er brukt og inneholder rester av blod. Ved uhell kan blod fra positive pasienter overføres til andre ved blodsøl, stikk eller lignende. Seksuell overføring skjer mest ved hyppig partnerskifte og ved homofil praksis. Hos de fleste dannes det antistoffer i blodet, som reduserer smittefaren. Enkelte kan imidlertid bli kroniske smittebærere, som må vise spesiell varsomhet for ikke å smitte andre. I praksis regnes blod som smittebærende hos alle som har hatt sykdommen, og de kan ikke bli blodgivere Prosedyre Det er ingen spesifikk behandling av sykdommen. Vi tilbyr vaksinering for visse risikogrupper etter regler gitt av Sosial- og helsedepartementet i - Forskrift vedrørende gratis legehjelp og legemidler ved allmennfarlig smittsom sykdom, og Retningslinjer for immunisering mot hepatitt B. Se vedlegg 14 Side 24 av 58 24

25 Prosedyre for hepatitt B testing Jfr. rundskriv I-18/96. Følgende land regnes som lavendemiske for hepatitt B: Norden, Storbritania, Irland, Benelux, Sveits, Frankrike, Tyskland, Østerrike, USA, Canada, New Zealand og Australia. Personer fra ikke lav-endemiske land kan vi møte som flyktninger, arbeidssøkere, hjemvendte turister eller bistandsarbeidere, ektefeller/samboere og adoptivbarn. Ingen av disse gruppene kan vaksineres uten forutgående testing. En må teste både på HBsAg og Anti-HBc. Bare hvis begge disse er negative, er det aktuelt med vaksinering. Grunner til testing: 1 Det er aktuelt med vaksine 2 Det er viktig å avklare smitterisiko 3 Sykdomstegn Andre særlig smitteutsatte personer er: 1 Stoffmisbrukere 2 Menn som har sex med menn 3 Prostituerte 4 Pasienter som gjennomgår hemodialyse 5 Pasienter med økt blødningtendens 6 Personer med Down syndrom 7 Personer med langvarig omgang med kjente smittebærere. De to første gruppene bør testes før evt. vaksine. For utfyllende opplysninger om Hepatitt B se vedlegg Prosedyre for bestilling av gratis Hepatitt B vaksine fra Folkehelsa. Når man har rett til gratis vaksine Forskrift fra sosial- og helsedepartementet Vedlegg 16, skal vaksinen rekvireres på blå resept fra Folkehelsa. Følgende data oppgis til Tolga legekontor: Navn, fødselsnummer og adresse/hjemstedskommune Indikasjonsgruppe - jfr. forskrift Vaksinen bestilles på blå resept påført disse opplysningene. Hvis det er flere personer samtidig kan navneliste vedlegges resepten. Det er bare kommunelegen med ansvar for smittevern eller dennes stedfortreder som har rett til å rekvirere vaksine som Folkehelsa skal betale for. Vaksiner og arkiv angående hepatitt B oppbevares på Tolga legekontor. Vaksinering av småbarn og skolebarn gjøres innenfor ordinær helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Vaksinering av voksne gjøres av helsestasjon. Side 25 av 58 25

26 9.4.3 Andre hepatitter Det er andre grupper av hepatitt, som meget sterkt ligner hepatitt B, og som trolig smitter på lignende måte. Særlig hepatitt C har en tendens til å bli kronisk og ende i skrumplever og død. Det er for tiden ikke utviklet vaksine mot disse gruppene. For utfyllende opplysninger se vedlegg Prosedyre for sykdomsforebygging etter uhell med mulig smitte. Gjelder ved stikk/kutt på skarpe gjenstander som har vært i kontakt med blodholdig materiale, eller ved at smitteholdig materiale kommer i kontakt med ferske sår, skadet hud eller slimhinne. Hvis sår/skade, tilstreb blødning på skadestedet. Spyling/skylling med rikelig vann for øyeblikkelig fortynning, evtl. vask med såpe og vann 10 minutter og desinfeksjon med 2 % jod sprit eller 70 % sprit, evt. Klorhexidin. 3 minutter Ved sprut av blod eller blodholdig kroppsvæske i øyne eller munn, skylles godt med vann. Lege kontaktes snarest for vurdering av indikasjon for immunprofylakse. Hvis mulig bør smittekilden undersøkes umiddelbart med henblikk på HepatittB-virus, Hepatitt C-virus og HIV. Prøven tas ved laboratoriet ved Tolga legekontor. Den eksponerte skal ta blodprøve (0-prøve) umiddelbart med tanke på HepatittB-virus, HepatittC-virus og HIV for å avklare om vedkommende kan være smittet fra før.den eksponerte skal ta ny blodprøve med tanke på HepatittB-virus, HepatittC-virus og HIV etter 3 og 6 måneder for å avklare om vedkommende kan ha blitt smittet. Prøven tas ved laboratoriet ved Tolga legekontor. Evt. immunprofylakse av den eksponerte iverksettes umiddelbart og helst innen 48 timer.det er aktuelt med anti-hbs undersøkelse av den eksponerte hvis tidligere vaksinert. Fremgangsmåten ved immunprofylaskse følger forskrift vedrørende gratis legehjelp og legemidler ved allmennfarlig smittsom sykdom: Retningslinjer for immunisering mot hepatitt B. 9.5 Meningokokksykdom Epidemiologi Meningokokksykdom er navnet på det vi vanligvis og litt uriktig betegner som smittsom hjernehinnebetennelse. Sykdommen forekommer i to hovedformer, som hjernehinne-betennelse eller som en generell blodforgiftning. Den overføres ved dråpesmitte, hoste, nysing, eller ved overføring av spytt, ved kyssing, drikking av samme flaske o.l. På grunn av forskjellige egenskaper ved bakterien, deles sykdommen inn i gruppe A, B eller C. Smitten kan gå gjennom mange ledd uten å medføre sykdom, men når en person blir syk, kan den være meget alvorlig. Ved blodforgiftning kan den angripe alle organer og bryte ned motstandskraften, slik at det undertiden bare går timer fra symptomene begynner til død inntrer. Det er derfor viktig å mistenke sykdommen tidlig, slik at behandling kan settes hurtig inn. Symptomer på alvorlig systemisk infeksjon er i begynnelsen ofte uspesifikke, som influensaliknende symptomer eller feber med frysninger, hodepine, kvalme og oppkast. Typiske meningitttegn som høy feber, Side 26 av 58 26

27 hodepine, døsighet og stiv nakke, kan komme seint i forløpet. Typisk er også små flekker i huden som ikke forsvinner ved trykk av glass mot flekkene (petekkier). Sykdommen krever hurtig innleggelse i sykehus. Det finnes vaksine mot bakterier av gruppe A og C. Det ble for noen år siden prøvet ut en vaksine mot gruppe B. Den ga imidlertid for dårlig beskyttelse til å kunne brukes generelt. For denne gruppen er beskyttende tiltak det viktigste. Av meningokokksykdom er gruppe B den som forekommer hyppigst i Norge. En vaksinasjon mot gruppe A og C vil derfor ikke beskytte mot denne gruppen og kan gi en falsk sikkerhetsfølelse. Sykdommen forekommer hyppigst hos små barn og i aldersgruppen år, men kan angripe alle aldersgrupper. Vi har i det senere satset på å gi helseveiledning til utsatte ungdomsgrupper, spesielt russ om våren ved helsesøster og ved evt. kommunelege. Sykdommen spres lett i tette miljøer, store samlinger, militærleirer, idrettssamlinger m.v. Sykdommen er en allmennfarlig smittsom sykdom gruppe B, som skal meldes nominativt til MSIS. For utfyllende opplysninger om Meningokokk sykdom se vedlegg Prosedyre Det er meget sjelden at det oppstår mer enn ett tilfelle av meningokokksykdom av gangen. Smitte spres lettest til dem som har daglig, nær omgang, og særlig til barn. Ved tilfelle av sykdom vil derfor barn i den nærmeste familie og i meget nær omgangskrets bli tilbudt penicillinbehandling for å forsøke å forhindre sykdom. For øvrig er det ingen omfattende tiltak, men det kan være aktuelt å forhindre samlinger og sterkere anstrengelser i omgangskretsen. Som regel er det ikke grunnlag for omfattende stenging, men kan være aktuelt ved smittevernlegen eller stedfortreder. Tiltak: 1. Lete etter koprimære tilfeller umiddelbart ved mistenkt eller klar diagnose. Særskilt oppmerksomhet mot søsken (mindreårige), de siste dagenes nærkontakter, nære venner og evt eldre slektninger. 2. Informasjon - f.eks. til nærmiljø, AMK via presse. 3. Råd ved uklar febersykdom de første døgnene: Observer allmenntilstanden og se etter hudblødninger med noen timers mellomrom, også om natten (sett vekkerklokke på f.eks kl 1-2 og 3-5). Vær oppmerksom på brekninger og rask forverring av allmenntilstand. 4. Antibiotika: Penicillin V i vanlige behandlingsdoser gis som 4 doser per døgn i 7 hele døgn til: Husstandsmedlemmer under 15 år (de som har brukt samme dagmamma - men ikke andre i samme skoleklasse eller barnehage!!) Helt nære kontakter - uansett alder (delt munnsekret) Side 27 av 58 27

28 5. Vaksinasjon - anbefales til personer over 2 år i samme husstand eller nær omgangskrets, ved sikkert eller sannsynlig tilfelle av meningokokksykdom serogruppe C. Ingen øvre aldersgrense. Man skal være liberal med anbefaling av vaksine. Bl.a. skal alle som får penicillin, få tilbud om vaksine (men ikke omvendt). Se vedlegg Tyfoid, dysenteri og salmonellainfeksjon Epidemiologi Dette er sykdommer som overføres via mat og drikke og gir symptomer hovedsakelig fra mage-tarmtractus. Tyfoid og dysenteri er sjeldne, men alvorlige sykdommer. Salmonella-infeksjon er relativt hyppig, men fører sjelden til sykehusinnleggelse. Salmonella er ofte årsak til "turistsjau" under sydenreiser. Sykdommen er ikke regnet blant de allmennfarlige sykdommene. Den går vanligvis over av seg selv etter 1-3 uker. I praksis er det salmonellainfiserte matvarer eller drikkevann som kan forårsake problemer. Det kan være årsak til større eller mindre epidemier, som kan forekomme spredt i deler av landet. Det kan være et nitid detektivarbeid som skal til for å påvise det mediet som over-fører smittestoffet. For noen år siden ble det f.eks. påvist at smitten ble overført via et bestemt produksjonsnummer av malt sort pepper. Sykdomsutbredelsen stanser av seg selv når smittemediet blir funnet og fjernet Prosedyre Salmonella er nominativ meldepliktig. Den syke blir pålagt streng håndhygiene. Etter sykdommens grad vil behandlende lege vurdere sykmelding. Dersom vedkommende arbeider med næringsmidler, vil vi kreve at han holder seg unna slikt arbeid, eventuelt sykmeldes, inntil det er minst 3 negative avføringsprøver. Dette gjelder spesielt for arbeidere i næringsmiddelvirksomhet. I Tolga kommune er det en del «reisende», så en er spesielt oppmerksom på denne problematikken. For utfyllende opplysninger se vedlegg Difteri, poliomyelitt Epidemiologi Sykdommene forekom tidligere hyppig i vårt land, spesielt alvorlige epidemier opptrådte under krigen På grunn av god vaksinasjonsdekning ved helsestasjonene, mer enn 95% dekning, er sykdommene i dag nesten borte. Sykdommene er imidlertid fremdeles aktive i utviklingsland. Selv i høyt utviklede land ser vi begrensede epidemier i kretser som avviser vaksinasjon, ofte av religiøse grunner. Tolga kommune er spesielt oppmerksom på «innvandrere» fra våre østlige naboland. Side 28 av 58 28

29 9.7.2 Prosedyre For å motvirke at sykdommene igjen skal blusse opp i vårt land, er det av største betydning at vi opprettholder den gode vaksinasjonsdekningen av småbarn og skolebarn. Dessuten bør den voksne befolkningen sikre seg ved å vedlikeholde vaksinasjon med 10 års mellomrom. Særlig viktig er det at turister til land utenfor Europa og til østeuropeiske land er tilfredsstillende vaksinert før utreise. Spesielt anbefaler vi difterivaksine til reisende til Russland. Første revaksinasjon med poliovaksine settes i 2. Klasse, selv om det har gått mindre enn 5 år siden basisvaksinering. Se vaksinasjonsprogram se vedlegg Seksuelt overførte sykdommer (SOS) De tradisjonelle kjønnssykdommene, gonore, syfilis og bløt sjarker, er nå ganske sjeldne, noe vi tilskriver den nøyaktige oppfølging og behandling av smittekilder. Chlamydiainfeksjon er i våre dager den mest utbredte sykdommen som smittes seksuelt. Til enhver tid har omtrent 1 av 20 seksuelt aktive unge klamydia. Den er skummel ved at den ofte ikke gir symptomer i det hele tatt, verken hos kvinner eller menn. Den kan imidlertid gi betennelse i egglederne hos kvinner og være årsak til sterilitet og barnløshet. Det er derfor viktig å intensivere smitteoppsporing hos menn for å bryte smittekjeden. Chlamydiainfeksjon oppdages vanligvis ved prøver tatt ved gynekologisk undersøkelser eller ved urinprøve på spesialmedium. Det er særlig unge kvinner under 25 år som er bærere av smitten, som føres videre via seksualkontakter. Prøver tas derfor rutinemessig ved undersøkelse ved Tolga legekontor. Sykdommen er lett å behandle, men det er viktig at partnere og mulige smittede oppspores og behandles. Behandling: Azitromax 1g som engangsdose med refusjon etter 4 i forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr (blåreseptforskriften). For utfyllende opplysninger se vedlegg HIV/AIDS Epidemiologi I 2004 ble det i Norge diagnostisert 89 nye HIV-positive, mot 63 i Årlig gjennomsnitt i perioden er 72. De siste 5 år er det registrert 3 HIV smittede i Hedmark. I 2004 ble det diagnostisert 34 nye AIDS-tilfeller mot 49 i For utfyllende opplysninger om HIV og AIDS se vedlegg Prosedyre Det er nå størst økning i hetero seksuell spredning av HIV, og det er påvist flerre tilfeller av hetero seksuell spredning gjennom flere ledd før tilstanden ble diagnostisert. Dette understreker viktigheten av smitteoppsporing. Tiltak i Tolga: Side 29 av 58 29

30 Skolehelsetjenesten bidrar med undervisning etter ønske - kommunelegen og helsesøster Helsestasjonen for ungdom gir HIV/AIDS- informasjon Helsestasjon gir HIV/AIDS- informasjon til utenlandsreisene Primærlegen tar ansvar for den som er smittet Alle leger tilbyr testing, men tilfeldig Hiv-testing uten at et evt. positivt resultatet kan følges opp av legen skal ikke forekomme. Ved første gangs undersøkelse av gravide blir det tatt rutinemessig blodprøve med tanke på blodgruppebestemmelse. De skal gjøres oppmerksom på at det blir tatt prøve med hensyn til HIV. Det er mulig å forbeholde seg til disse undersøkelser, men foreløpig har en ikke hatt dette problemet på Tolga Asylsøkere, flyktninger og andre innvandrere Det vises til Veileder fra Statens helsetilsyn om forebyggende infeksjonsmedisinsk arbeid ved førstegangs helseundersøkelse av nyankomne asylsøkere, flyktninger og andre innvandrere, IK Journalskjema for undersøkelsen er tatt med her som vedlegg Se pkt Smittsomme sykdommer i institusjoner 10.1 Barnehager Nasjonalt folkehelseinstitutt har gitt ut en egen veileder - Syke barn og barnehager - november Denne er ment som oppslag på barnehagene, og den kan også gis til foreldre/foresatte. For utdrag av brosjyren se vedlegg Smittevern i helseinstitusjoner Det vises til Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner se vedlegg 26 og Veileder fra Statens helsetilsyn angående dette - IK Alle helseinstitusjoner (i kommunehelsetjenesten: sykehjem) skal ha et infeksjonskontrollprogram. Programmet skal også omfatte tiltak for å verne personalet mot smitte. Infeksjonskontrollprogrammet skal angi hvem som har det faglige og organisatoriske ansvar for de tiltak programmet omfatter. Institusjonens ledelse skal sørge for at infeksjonskontrollprogrammet utformes, iverksettes og vedlikeholdes som en del av virksomhetens internkontrollsystem. 11. Legionella De siste årene har Norge opplevd flere tilfeller med utbrudd av legionella. Smittekildene har vært smittestoffer fra kjøleanlegg med kjøletårn, og hvert utbrudd har krevd ett eller flere menneskeliv. Legionella er en akutt bakteriell sykdom som forårsakes av Legionella-bakterien. Legionella finnes i vann, er utbredt i naturen og kan spres til mennesker gjennom Side 30 av 58 30

31 luftkondisjoneringsanlegg og ulike varmtvannssystemer som avgir aerosoler. Kilden for spredning av legionellabakterien er ofte kjøletårn. Oppformering skjer særlig ved temperaturer mellom 25 og 50 grader celcius. Smitte synes alltid å skje ved en inhalasjon av legionella-kontaminerte aerosoler, derimot ikke direkte fra menneske til menneske. For nærmere opplysninger om legionellose, se vedlegg 26 "MSIS-rapport 2005 uke 21" samt vedlegg 27 "Legionellose" utgitt av Folkehelseinsituttet. Det finnes ikke kjøletårn i Tolga Kommune. Legionellasmitte kan imidlertid også skje fra andre anlegg som har risiko for smitte, som Dusj/servant/vannbatterier Boblebad Innendørs fontene Varmtvannsberedere/-beholder Luftfuktere Bilvaskemaskin Badebasseng Boblebad, innendørs fontener, befuktningsanelgg og andre aerosolspredende systemer hvor vann står i lange perioder med temperatur mellom 20 og 55 grader C, skal rengjøres og desinfiseres regelmessig avhengig av type installasjon. Varmtvannstemperaturen i vannanlegg med risikostatus bør være minst 65 grader fra bereder/varmtvannsbeholder og minst 55 grader på tappepunktet. Folkehelsa anbefaler i tillegg til forebyggende tiltak at det følges opp med god kontroll av kritiske anlegg, som i Tolga kommune vil være kommunens og forsamlingshusenes dusjog badeanlegg og bassenget ved Tolga skole: Det gjennomføres en risikovurdering av vannsystem Rutiner for renhold og evt temperaturbehandling dokumenteres Regelmessig besiktigelse mht slamdannelse på risikopunkter Kontroll av kimtallsbakterier utføres månedlig i vannprøver fra utvalgte tappepunkter. Den enkelte bedrift er selv ansvarlig for taking av vannprøver i hht Bassengforskriften, Smittevernloven. Det er ingen butikker i Tolga kommune som har befuktningsanlegg av frukt. Kommunens bassenganlegg ved Tolga skole følger pålagt rutiner og kontroller og oppfyller kravene mht smittevem. For nærmere opplysninger om forebygging og kontroll av legionellasmitte, se veileder smittevern 8 fra Folkehelsa vedlegg 28. Forskrift se vedlegg Smitteberedskap 12.1 Virkemidler ved beredskaps-situasjoner Ved beredskap skal man bygge på rutiner og organisering ved normale forhold. Dette gjelder også i smittevernarbeidet. I Tolga vil vi benytte helsesøster og kommunelegen som første linje i beredskapen. Et tett samarbeid med smittevernlegen og kommunens ledelse vil bli etablert. Eksisterende lokaler utnyttes. Beredskapsoppgaver prioriteres framfor rutinemessige (normale) oppgaver som må skyves ut i tid. Side 31 av 58 31

32 Basert på det man vet om risikoforholdene vil man : Informere befolkningen Sikre drikkevannforsyning og forsyning av næringsmidler (Mattilsynet har eget kontrollsystem) Tilby vaksiner dersom tilgjengelig - helsestasjon Tilby behandling dersom tilgjengelig - kommunelegen Isolere smitteførende personer dersom nødvendig - Tolga kommune/smittevernlege Fjerne/destruere smittefarlige gjenstander - Tolga kommune/smittevernlege Hjemmel til dette har man i smittevernloven 12.2 Generelle retningslinjer Som kommuneleger står vi fra tid til annen overfor et tilfelle av alvorlig smittsom sykdom i befolkningen, f. eks. tilfelle av smittsom hjernehinnebetennelse hos et barn. Vi får gjerne beskjed om dette fra det sykehuset hvor pasienten er innlagt, men også fra pårørende eller andre. Hvordan handler vi når "alarmen" går? Det blir viktig å gjøre de riktige tingene i rask og i riktig rekkefølge: 1 Få oversikt over situasjonen og få bekreftet de faktiske forhold. Tilstreb eksakt diagnose. 2 Få kartlagt familieforhold og nærmiljø med henblikk på mulige forebyggende tiltak her. 3 Rask skriftlig informasjon til skole eller barnehage. Kan følges opp med klassemøte eller lignende. 4 Husk at legevaktordningen i kommunen spesielt bør varsles. 5 Ikke vent til media kontakter deg. Ha klar en skriftlig informasjon som faxes eller bringes til lokalavisen. Informasjonen under punkt 3 kan gjerne benyttes. 6 Gi ny informasjon når det er grunnlag for det. Hvis en mistanke om alvorlig smittsom sykdom var "falsk alarm", ikke nøl med å gå ut med det. 7 Ikke gjem deg bort: vær klar, synlig og tilgjengelig. Uttalelser og råd må være utvetydige. 8 Legg trygt annen saksbehandling til side og sørg for at dine øvrige samarbeidspartnere får beskjed om dette. 9 Ikke eksponer nøling eller egen usikkerhet. Hold deg til gjeldende retningslinjer. Behold din tvil for deg selv. 10 Sørg for at tilfellet er meldt til MSIS. 11 Holde nær kontakt med pårørende Nærmere om de enkelte punktene Det er viktig raskt å få en oversikt over situasjonen. Få tilfellet bekreftet av legevaktlege eller vakthavende lege på sykehuset hvor pasienten er innlagt. Hvis resultatet av serogrupping av meningokokker ikke foreligger eller ikke er foretatt, så mas på resultatet da det er avgjørende for eventuell vaksinasjon. Det er viktig også å få rede på pasientens tilstand. Når det gjelder kartlegging av nærmiljøet, så la pasienten (index-kasus) være sentrum i en sirkel. I innerste ring har vi nærkontakter av 1. grad. Personer som befinner seg i neste sirkel, kan kalles nærkontakter av 2. grad. Dette bildet kan det ofte være nyttig å tegne eller forklare over telefon til folk som er bekymret, f. eks. folk som har vært i kontakt med noen som har vært i kontakt med den syke. Eksakt kartlegging av alder til søsken eller andre nærkontakter er viktig med henblikk på eventuell antibiotika-profylakse. Side 32 av 58 32

33 I tillegg til den skriftlige informasjonen, bør man raskt stille opp i en klasse eller på en skole for å forklare og svare på spørsmål. Dette er smittevernlegen eller stedfortreder og helsesøster sitt ansvar. Legevakten har en viktig oppgave: den må regne med mange ekstra henvendelser til alle døgnets tider. Helsesøster kan med fordel settes til å besvare telefoner ved legevakten. Når det gjelder forholdet til media, er det en fordel å ha en god kontakt der på forhånd. Gjør det så enkelt som mulig for pressen: Lag gjerne en ferdig pressemelding som du former som en avisartikkel. Dette bidrar til å redusere feil og misforståelse. Vær på forhånd kjent med tidspunktet når desken i avisen stenger slik at informasjonen kan komme med i dagens avis. Å være offensiv overfor lokalavisen er en stor fordel: psykologisk sett har vi et bedre utgangspunkt for riktig informasjonsformidling enn om avisen får et nyss om saken og lurer på om vi egentlig ønsker å dysse noe ned.. Tolga legekontor har et godt forhold til lokalmedia - Østlendingen, Hamar Arbeiderblad og Arbeidets Rett. Vær forberedt på alle mulige typer henvendelser den første tiden etter at sykdomstilfellet er kjent. Vær imøtekommende og tålmodig. Ikke fei av henvendelser eller nekt å svare. Hvis du har liten tid, så appeller til folk og forklar hvorfor du har så liten tid. Med fordel kan helsesøster settes til å ta telefoner og andre publikumskontakter. Men husk at folk gjerne venter at kommunelegen selv skal svare eller uttale seg. I en slik situasjon kan det i publikums bevissthet ikke være noe som er viktigere for en kommunelege enn det å ta seg av det som nettopp har skjedd. 13. Informasjonsstrategi 13.1 Informasjon til befolkningen Taushetsplikt En person som er smittet av en allmennfarlig smittsom sykdom, har rett på taushet, som ved alle andre sykdomstilstander. En slik tilstand vil imidlertid regelmessig bli kjent i befolkningen og naturlig nok skape en viss frykt. I slike tilfelle må den ansvarlige lege nøye vurdere balansegangen mellom taushetsplikten og befolkningens krav til sikkerhet Nødvendig informasjon til befolkningen I en smittesituasjon vil befolkningen ofte bli oppskaket og ønske så mye opplysning som mulig, både om sykdommen selv og om konsekvenser for omgivelsene. Det skal så langt det er mulig bare gis generelle, saklige opplysninger, som minst mulig går på pasienten selv. For å få en balansert fremstilling bør dette bare gjøres av helsesjef / smittevernlegen og ansvarlig lege ved sykehusavdeling hvor vedkommende blir behandlet, eller andre som de har delegert oppgavene til. Massemedia vil spille en viktig rolle i informasjonen til befolkningen. Smittevernlegen har ansvar for kontakten med media. I Tolga kan man benytte aviser, NRK Hedmark/ Østnytt,, eventuelt også andre media som oppslag og møte i forsamlinger. Det må opprettes en kontakt (person, telefon, telefax) for opplysning, rådgivning og kunngjøring om tiltak. Ved krisesituasjoner vil følgende være betjent: Sykehuset Innlandet Tynset - tlf Tolga legekontor - tlf Side 33 av 58 33

34 13.2 Rutiner for informasjon i forbindelse med alvorlige akutte infeksjoner Det er laget generelle retningslinjer og et ferdig sett med maler for bruk i påkomne tilfelle av akutt, alvorlige infeksjoner som f.eks. meningokokksykdom hos barn og ungdom. Helsesøster, skolen og foreldrene vil bli varslet umiddelbart. Pressen vil også få utfyllende informasjon om hendelsen. Det vises til egne maler. De konkrete faglige råd må utarbeides for hvert enkelt tilfelle etter en individuell faglig medisinsk vurdering. Vurderingen blir gjort i den samlede helsetjenesten for kommunen hvor smittevernlegen gir de faglige råd som følges Rutiner for informasjon ved beredskap Ved beredskaps- situasjoner vil informasjon være en kritisk faktor. Fylkeslegen er den som staten vil benytte seg av. Fylkeslegen vil ha sin dialog med kommunen gjennom smittevernlegen. Smittevernlegen vil informere og hente informasjon fra de lokale legekontorene, helsesøstrene og andre. Forholdene er ikke større i Tolga enn at telefonen evt. supplert med internpost og telefax vil gi oss full oversikt over forekomst av smittsomme sykdommer i Tolga som helsetjenesten kjenner til. Vi har nær forbindelse med Sykehuset Innlandet Tynset. 14. Vedlegg 14.1 Personelloversikt - varslingsliste Navn Tlf. kontor Telefax Tlf. privat Mobiltlf. Komm. lege 1, Egil Andersson VL helse Kjetil Brodal Komm.adm. v/rådmann Ledende helsesøster I. J. Rise Leder PLO Inger M Prytz Teknisk sjef Hallvard Urset Mattilsynet Dist.ktr Nord-Østerdal Distr.sjef Ingrid Reitan Side 34 av 58 34

35 14.2 Journal for førstegangs helseundersøkelse av innvandrere i Tolga kommune Etternavn Fornavn Fødselsdato Kjønn: Mann Kvinne Tidspunkt ankomst Norge: Familie: Antall pers.: Antall barn: Opprinnelsesland: Etnisk bakgrunn: Språk: Trenger tolk: Ja Nei Status i Norge: asylsøker innvilget opphold (dato): familiegjenforening annet : Sykehistorie: Tidligere fysiske sykdommer: Tidligere psykiske sykdommer: Opplysninger om traumatisering: Nåværende helseproblemer: Faste medikamenter: Status presens: dato utført av: Allmenntilstand: Organstatus: Hud: Luftveier/lunger: Hjerte/kar: Blodtrykk: Abdomen: Bevegelsesapparatet: Nevrologi: Syn: Hørsel: Vekt / Ernæringstilstand: Psykisk status: Supplerende undersøkelser: Undersøkelse/Prøve Dato Resultat / kommentar Skjermbilde/rtg. thorax BCG-arr Ja Nei Pirquet Hb SR HBsAg (AntiHBs) (HBEAg) Side 35 av 58 35

36 (AntiHBE) TPHA / RPR HIV Avføringsprøver: Urin: Andre prøver: Vaksinasjonsstatus: Meslinger Kusma Rubella Polio Difteri Tetanus Kikhoste BCG Hib Hep. B Andre: Bekreftet fra hjemland Iverksatt her (dato) Helsesøsters notater: Dato/sign.: Plan for videre oppfølging/utredning: Tiltak Ansvarlig Gjennomført Kommentar Jeg gir hermed tillatelse til at journalen overføres lege på mitt neste bosted / I hereby accept that my medical journal will be forwarded to a doctor at my next residence. Dato/ Date: Underskrift/ Signature: Side 36 av 58 36

37 14.3 Helsekontroll av adoptivbarn fra land utenfor Vest-Europa. Helseundersøkelser og vaksinasjoner skal utføres i samsvar med Helsedirektoratets rundskriv IK Barn/adoptivforeldre tar først kontakt med helsestasjonen. Helsesøster har ansvaret for infeksjonsforebyggende tiltak, råd og veiledning, og henviser videre til familiens fastlege. Helsestasjonen skal gjøre tuberkulinprøving. Ved positivt utslag uten BCG vaksine henvises barnet til Sykehuset Innlandet Tynset - røntgenavd. Tuberkulin negative skal gå inn i ordinært vaksinasjonsprogram. helsestasjonen vurderer vaksinasjonsstatus og setter opp individuelt vaksinasjonsprogram utfra dokumenterte vaksiner, opprinnelsesland og faglig vurdering. Barnet skal snarest mulig inn i ordinært helsestasjonsprogram /skolehelsetjenesten. Ved mangel på pålitelig dokumentasjon, starter man vaksinering på nytt. Klinisk undersøkelse skal skje hos familiens fastlege, i samarbeid med helsestasjonen. Tilgjengelig informasjon om medisinske forhold må vurderes. Man skal ta hensyn til hvor barnet kommer fra, og hvilke forhold det har levd under. Barnets psykiske helse må vies spesiell oppmerksomhet. Den kliniske undersøkelsen skal inneholde vurdering av: allmenntilstand ernæringstilstand, inkl. tegn til anemi / rakitt fysisk og psykomotorisk utvikling hud, med tanke på pyodermier, skabb og lus tannstatus syn og hørsel (obs otoskopi) naturlige funksjoner Ved mistanke om rakitt, eller tvil om barnets alder, rekvireres rtg. venstre hånd. Følgende undersøkelser er aktuelle: Urin: Stix, evtl. mikroskopi og dyrkning Fæces: Blod: Parasittundersøkelse. Hvis barnet har diare undersøkes også på patogene tarmbakterier. Ved negative funn og fortsatte symptomer, gjentas prøvene. Hb, SR eller CRP, eosinofile evtl. diff/utstryk Ferritin, serumjern eller annet mål på jerndepot Luesserologi HBsAg-undersøkelse. Hvis positiv suplere med HBeAg / anti-hbe og levertransaminasestatus. HIV-test. HIV-test utføres i samråd med adoptivforeldre. Ved påvisning av HBsAg bærertilstand skal adoptivfamilie tilbys HB vaksine. Side 37 av 58 37

38 Følgende standardjournal skal brukes og returneres til helsestasjonen som fører inn vaksinasjoner og sørger for at journalen legges i helsekortet. Journal for helseundersøkelse av adoptivbarn fra land utenfor Vest-Europa: Barnets navn: Allmenntilstand: Ernæringstilstand: (obs anemi, rakitt) Fysisk utvikling: Psykomotorisk utvikling: Hud: (obs pyodermi, skabb, lus) Tannstatus: Syn: Høyre øye: Venstre øye Hørsel/otoskopi: Naturlige funksjoner: Behandling: Henvisninger: Annet: født Lege: dato: Prøver/vaksiner: Prøve dato tatt resultat Urin: stix mikro dyrkning Fæces: parasittu.s. bakt.u.s. Blod: Hb SR SeFe WR HBsAg HIV Andre: Pirquet Vaksiner: Side 38 av 58 38

39 14.4 Råd om smitteforebyggende tiltak Råd om smitteforebyggende tiltak til personer som er hepatitt B smitteførende Formål Informasjon om smitteforebyggende tiltak til personer som er bærere av hepatitt B-virus (HBV) er viktig for å forebygge smittespredning. Råd til kroniske HBsAg-positive bærere. Ved undersøkelse av blodprøve er det funnet smittestoff som kan være årsak til smittsom gullsot (hepatitt B). Funnet tyder på at du er såkalt kronisk smittebærer av hepatitt B-virus. Smittestoffet finnes hovedsakelig i blodet, men kan også forekomme i avføring, urin, spytt eller andre utsondringer som kan inneholde små mengder blod. Blodet må betraktes som smittefarlig, og du kan smitte andre dersom blodet ditt, selv i små mengder, kommer inn i en annen persons blod gjennom sår eller skader i huden, eller på andres slimhud ved sprut i øynene eller munnen eller ved seksuelt samvær. Rent praktisk vet vi smitteoverføring av hepatitt B i dag skjer i det alt vesentlige i følgende situasjoner: Ved fødsel. Den nyfødte kan smittes av sin smittebærende mor under og etter fødselen. barn født av kroniske smittebærende mødre får derfor en injeksjon med ferdig beskyttelsesstoff (spesifikt hepatitt B-immunglobulin) umiddelbart etter fødselen og blir dessuten vaksinert mot hepatitt B. Videre gis vaksine ved 1, 2 og 6 måneders alder. Sprøytebruk. Mest utsatt er injiserende misbrukere som bruker samme sprøyte og spiss. Vaksine tilbys ikke-smittede injiserende misbrukere. Seksuell omgang. Det gjelder mellom mann og kvinne så vel som mellom homoseksuelle. vaksine tilbys ektefeller samt andre faste seksualpartnere til kroniske smittebærere. Det tilbys også vaksine til ikke-smittede, seksuelt aktive homofile menn. Ved blodoverføring. Blodgivere og hver blodporsjon blir nøye kontrollert om de inneholder smittestoffet. I arbeid med blod og blodprodukter fra smitteførende personer. Dette gjelder især visse grupper helsepersonell. Disse tilbys vaksine etter spesielle retningslinjer. Smitte innen hjemmet. Det har vist seg at langvarig og nær kontakt mellom husstandsmedlemmer kan medføre smitteoverføring dersom det er en smittebærer i familien. Familiekontakt (samme husstand) til kroniske smittebærere tilbys derfor vaksine. Med utgangspunkt i det foranstående bør smitteførende personer derfor ta hensyn til følgende: Selv små skader eller rifter bør plastres. menstruerende kvinner bør være spesielt oppmerksomme ved håndtering av blodtilsølte sanitetsbind. pakk godt inn bandasjer, sanitetsbind og annet som er blodtilsølt før det kastes sammen med annet avfall. Vær nøye med god håndvask. Side 39 av 58 39

40 Det kan komme små mengder blod på håndklær, barbersaker, kluter, tannbørster, tannglass og liknende. Hold barn borte fra disse ting og la ikke andre få låne dine toalettsaker. Bruk helst egen tannkrem og såpe. Ved seksuell aktivitet kan det oppstå småskader i slimhuden. Påse derfor at det brukes kondom ved samleie med uvaksinert partner. Din ektefelle eller annen fast seksualpartner bør vaksineres med hepatitt B-vaksine. I tillegg til din ektefelle bør øvrige familiekontakter som f. eks. dine barn (samme husstand) vaksineres mot hepatitt B. Hvis du skulle søle blod på klær, bør disse "kokes" ved minst 80 grader når dette tåles, andre klær vaskes eller renses på vanlig måte. Utfør oppvask av ditt service og bestikk som vanlig sammen med andres. Vask godt og skyll godt i varmt vann etterpå. Bruk oppvaksmaskin hvis du har. Opplys alltid din lege/tannlege om at blodprøve har vist at du er smittebærer av hepatitt B-virus. Ved besøk hos frisør bør du avstå barbering og raking etter hårklipp. Du kan ikke være blodgiver. Hvis du ved uhell skulle få noe av ditt blod på andres sår eller skader i huden eller på slimhud, bør du tilrå vedkommende å skylle dette vekk så godt som mulig med rikelig vann, eventuelt vaske med såpe og vann, og så kontakte lege snarest mulig. Hvis du tar hensyn til disse rådene, kan du leve et helt normalt liv. Det er ingen grunn til spesielle hensyn hva angår skole, utdanning, fritidsaktiviteter eller yrke utfra det som er nevnt foran. Råd til hepatitt B-pasient. Den sykdommem du nå har fått (hepatitt B), skyldes et virus som er i blodet noen uker før sykdommem bryter ut, mens du har sykdommen og opptil 3-4 måneder etter at symptomene har startet. Du må derfor regne med at blodet ditt kan være smitteførende i enda 3-4 måneder etter utskriving fra sykehus eller etter at du er blitt frisk. Inntil undersøkelser av blodprøve har vist at blodet ditt ikke lenger er smitteførende, må blodet ditt betraktes som smittefarlig. Du kan smitte andre dersom blodet ditt, selv i svært små mengder, kommer inn i en annen persons blod gjennom sår eller skader i huden, eller på andres slimhud ved sprut i øynene eller munnen eller ved seksuelt samvær. Smitteførende personer bør ta hensyn til følgende: Selv små skader eller rifter bør plastres. menstruerende kvinner bør være spesielt oppmerksomme ved håndtering av blodtilsølte sanitetsbind. pakk godt inn bandasjer, sanitetsbind og annet som er blodtilsølt før det kastes sammen med annet avfall. Vær nøye med god håndvask. Det kan komme små mengder blod på håndklær, barbersaker, kluter, tannbørster, tannglass og liknende. Hold barn borte fra disse ting og la ikke andre få låne dine toalettsaker. bruk helst egen tannkrem og såpe. Ved seksuell aktivitet kan det oppstå småskader i slimhuden. Påse derfor at det brukes kondom ved samleie med uvaksinert partner. Hvis du skulle søle blod på klær, bør disse "kokes" ved minst 80 grader når dette tåles, andre klær vaskes eller renses på vanlig måte. Utfør oppvask av ditt service og bestikk som vanlig sammen med andres. Vask godt og skyll godt i varmt vann etterpå. Bruk oppvaksmaskin hvis du har. Opplys alltid din lege/tannlege om at blodprøve har vist at du er smittebærer av hepatitt B-virus. Side 40 av 58 40

41 Ved besøk hos frisør bør du avstå fra barbering og raking etter hårklipp. Du kan ikke være blodgiver, organ- eller sæddonator. Hvis du ved uhell skulle få noe av ditt blod på andres sår eller skader i huden eller på slimhud, bør du tilrå vedkommende å skylle dette vekk så godt som mulig med rikelig vann, eventuelt vaske med såpe og vann, og så kontakte lege snarest mulig Råd til personer med hepatitt C. Basert på dagens viten er det ikke grunnlag for å pålegge den smittede restriksjoner i seksuallivet, men det er naturlig å informere om at man i dag vet om muligheten for seksuell smitte, men at transmisjonsraten er lav. Faste seksualpartnere til nyoppdagede anti-hcv positive bør undersøkes på HCV-smitte. Som alltid anbefales kondombruk ved tilfeldige seksualpartnere. Det tilrås ingen spesielle forholdsregler i den daglige omgang innen familien eller på arbeidsplassen bortsett fra de vanlige forholdsregler mot blodsøl som gjelder for HIV og hepatitt B-smitte. Det er ikke påvist at HCV smitter ved amming. En smittet skal ikke være blodgiver eller donor av organ eller sæd. Injiserende misbrukere må ikke dele sprøyte. Det er også viktig å informere om viktigheten av å ta vare på egen helse ved å redusere sjansen for ytterligere leverskade gjennom misbruk av narkotika, tabletter eller alkohol Standardbrev Nedenfor følger noen eksempler på brev/informasjon som er utarbeidet i forbindelse med akutt oppstått alvorlig smittsom sykdom. Side 41 av 58 41

42 Eksempel 1. Plutselig uventet dødsfall - meningokokksykdom? Det første eksempelet har sitt utgangspunkt i et plutselig, uventet dødsfall hos en elev i 3. klasse. Det gjengis 2 brev. Til: Elever og deres foresatte, xx skole. Ansatte på xx skole. Tolga (dato) PLUTSELIG, UVENTET DØDSFALL HOS ELEV I 3. KLASSE Helsetjenesten i Tolga har i dag fått melding om at en pike i 3. klasse i går kveld døde ved Sykehuset Innlandet. Spørsmålet har vært reist om det her kunne dreie seg om et tilfelle av alvorlig meningokokk-infeksjon ("smittsom hjernehinne betennelse"). Vi har i dag vært i kontakt med sykehuset om dette. Mistanken om mulig alvorlig meningokokk-infeksjon kan der ikke bekreftes, og det er heller ikke spesielle holdepunkter for at det dreier seg om en slik tilstand. Dødsårsaken er altså foreløpig helt ukjent. På denne bakgrunn har vi i helseetaten ikke noe grunnlag for å sette iverk noen spesiellle tiltak som f. eks. behandling av nærkontakter eller stengning av visse typer aktiviteter ved skolen. Det eneste vi kan gjøre i den foreliggende situasjon, er å observere elevene nøye, d.v.s. at deres allmenntilstand er som den pleier å være. Forøvrig er det godt mulig at dødsårsaken ikke skyldes en infeksjonssykdom i det hele tatt. Hvis det senere skulle vise seg å være en infeksjonssykdom som det bør tas forholdsregler mot, vil vi gi beskjed om dette. Med hilsen Egil Andersson kommunelege 1 Side 42 av 58 42

43 Eksempel 2. Oppfølging av Eks. 1 Til: Elever og deres foresatte, xx skole. Ansatte på xx skole. Tolga (dato) 2. RUNDSKRIV VEDR. PLUTSELIG, UVENTET DØDSFALL HOS ELEV I 3. KLASSE Det henvises til forrige rundskriv, datert (xdato). Vi har i dag fra Sykehuset Innlandet og Nasjonalt folkehelseinstitutt fått opplyst at man har påvist influensavirus hos piken som døde. Nærmere bestemt dreier det seg om influensavirus av type B hvilket er et meget vanlig forekommende virus når det går influensa i et område. Influensa som altså er en virussykdom, er vanligvis en uskyldig sykdom. Den kan ramme folk i alle aldre og gir vanligvis feber som kan bli nokså høy, hodepine, smerter bak øynene, muskelverk og gjerne også et lettere utslett. Ute i forløpet kan sykdommen mer anta form av en kraftig forkjølelse med halsesyke, øreverk og i sjeldne tilfeller lungebetennelse. Sykdommen gir seg vanligvis etter noen dager. Det er uhyre sjelden at vi ser dødsfall i forbindelse med influensa, og da helst hos eldre og svekkede mennesker. Det er forklaringen på at helsemyndighetene hver høst tilbyr influensavaksine til folk i alders- og sykehjem og spesielt utsatte grupper. Hos barn er dette ikke aktuelt. Allikevel har vi her opplevet noe meget sjeldent og tragisk: at et ungt menneske plutselig dør av en sykdom som vi betrakter som uskyldig. Det blir ikke aktuelt å sette i verk spesielle tiltak på XX skole eller i kommunen for øvrig. Foreldre/foresatte og barn med spørsmål om influensa, bør observeres nøye: at allmenntilstanden er som vanlig og at feberen ikke blir for høy. Ta eventuelt kontakt med egen lege. Til slutt skal også presiseres at influensa-tilfellet på XX ikke har noe med smittsom hjernehinnebetennelse å gjøre. Livet skal derfor gå sin vante gang blant alle som føler seg friske og opplagte. Med hilsen Egil Andersson kommunelege 1 Side 43 av 58 43

44 Eksempel 3. Øket forekomst av streptokokk-infeksjoner. Til foreldre og foresatte. Tolga xdato På en avdeling ved XX barnehage har det lenge vært en øket forekomst av streptokokkinfeksjoner blant barna. Denne bakterien gir først og fremst halsbetennelse med feber, men kan også gi skarlagensfeber og hudinfeksjonen brennkopper. Hos enkelte kan det opptre en følgetilstand med betennelsesreaksjon i nyrene, og revmatisk feber. Sykdommen smitter fra syk eller bærer gjennom dråpesmitte fra munnen. Ved brennkopper kan det smitte ved direkte kontakt med huden. Hudhygiene er viktig. For å begrense smittespredning anbefales å være nøye med håndvask, ikke drikke av samme glass, foreta grundig rengjøring av leker, og helst unngå at felles leker puttes i munnen. Det er også viktig å være på vakt ovenfor symptomer og starte penicillinbehandling snarest mulig. Streptokokker er årsaken til halsbetennelsen i bare % av tilfellene. Man må derfor oppsøke lege for å få tatt prøve fra halsen. Man kan bruke en hurtigprøve eller en dyrkningsprøve som sendes til et mikrobiologisk laboratorium for identifisering av bakterien. Vi anbefaler at hvis barnet ditt får halsvondt og feber, tar du barnet og dette brevet med deg til legen og ber om at det blir tatt en dyrkningsprøve som sendes til laboratorium slik at vi kan få typebestemt streptokokken. Vi ber også om at du gir legen lov til å sende kopi av svaret til meg. Barnehagen har tatt situasjonen alvorlig og gjort mye for å begrense smittespredning. Vi vil nå ytterligere innskjerpe rutinene i barnehagen. Dette gjøres i samarbeid med helsestasjon. Hvis det fortsatt oppstår tilfeller av streptokokk-infeksjon i større grad enn forventet i en barnehage, må vi vurdere å ta prøver av alle barn og ansatte ved avdelingen for å finne ut hvor mange som er bærere, og eventuelt behandle disse. En slik prøve tas med en vattpinne fra halsen, slik legen tar for å diagnostisere halsbetennelsen. Vi regner med å kunne stoppe den lille «epidemien» på denne måten og håper på et godt samarbeid med dere. Hvis det blir aktuelt å ta prøver fra barna, vil dere naturligvis bli orientert om dette, og vi vil også kreve skriftlig samtykke. Hvis det er noe dere lurer på kan dere ta kontakt med barnehagen eller undertegnede. Egil Andersson kommunelege 1 Side 44 av 58 44

45 Eksempel 4. Dødsfall streptokokkinfeksjon Eksempelet nedenfor er i forbindelse med et dødsfall hos en barnehageassistent som skyldtes streptokokkinfeksjon. Det gjengis et brev. TIL FORELDRE/FORESATTE MED BARN I XX BARNEHAGE Tolga xdato Natt til i dag døde en assistent i XX barnehage pga. blodforgiftning. Sykehistorien og symptomene kunne tyde på at det her dreiet seg om et tilfelle av smittsom hjernehinnebetennelse eller den mer alvorlige varianten som skyldes blodforgiftning med meningokokker. I løpet av formiddagen er det imidlertid klart at det ikke dreiet seg om blodforgiftning pga. meningokokker, men pga. streptokokker. Det er meget sjelden at streptokokker gir slik alvorlig sykdom: vanligvis gir streptokokker halsesyke, skarlagensfeber og brennkopper. Som forebyggende tiltak mot slike streptokokkinfeksjoner gjelder forholdsregler som mot vanlig forkjølelse samt god håndhygiene. Ellers er det ingen grunn til å gi penicillinbehandling o.l. til barn og voksne som ikke har symptomer. Det er heller ingen grunn til å stenge barnehagen. Dette vil bli vurdert i hvert enkelttilfelle. Hvis det derimot hadde vært snakk om en alvorlig meningokokkinfeksjon, hvilket vi trodde i dag tidlig, ville vi fulgt helt andre retningslinjer som bl.a. hadde betydd penicillinbehandling av barn under 15 år og stengning av barnehagen i 1 uke. Dette blir nå ikke aktuelt. Livet kan gå sin vante gang, ingen skal behandles med penicillin uten at de har symptomer som er blitt bekreftet av lege. Barnehagen skal altså heller ikke stenges. Fordi vi i dag tidlig var nokså sikre på at det var et tilfelle av alvorlig meningokokkinfeksjon, informerte vi lokalavisene om dette. Det er trolig at lokalavisene vil ha et oppslag om dette i dag, men de skulle forsøke å få med en korreksjon på siste side i dag. Ellers kommer det en korreksjon i avisene i morgen. I denne situasjonen hvor det altså dreier seg om en mer uskyldig bakterie som bare rent unntaksvis kan gi slik alvorlig sykdom som det vi har sett, er det ikke nødvendig med andre forholdsregler enn det som er nevnt ovenfor. Er det nærmere spørsmål i forbindelse med dette tilfellet, kan man henvende seg til helsesøster Inger Johanne Rise eller undertegnede. Vennlig hilsen Egil Andersson kommunelege 1 Side 45 av 58 45

46 Eksempel 5. Streptokokkinfeksjon i skoleklasse Eksempelet nedenfor dreier seg om en streptokokkinfeksjon hos en gutt i 3. klasse. Her var det nødvendig å gå ut med ny informasjon etter en ukes tid. Det gjengis to brev. Til foreldre/foresatte i klasse 3C, XX skole. Tolga xdato Forleden dag ble en av guttene i klassen innlagt Sykehuset Innlandet Tynset p.g.a. et utslett som senere har vist seg å skyldes en bestemt bakterie, kalt streptokokk. Den påviste streptokokkstammen viser seg å være av en litt spesiell undertype som vi har sett en del alvorlige tilfeller av i Norge de siste par årene. På denne bakgrunn er det ønskelig og nødvendig å foreta en nærmere kartlegging i miljøet rundt gutten som nå er pasient ved Sykehuset Innlandet. Nærmere bestemt ønsker vi å få tatt en halsprøve fra klassekamerater og klasselærere for å se om den aktuelle bakterien er tilstede hos noen av personene. Dersom vi finner denne bakterien, vil vi gi penicillin eller et annet antibiotisk middel for å utrydde denne delen av halsfloraen hos vedkommende. Sykehuset Innlandet opplyser i dag at det står bra til med gutten som er innlagt der og at han er utenfor fare. Allikevel ønsker vi ikke at andre skal utvikle slik sykdom eller annen alvorlig sykdom som denne bakterien kan være årsak til. Kommunehelsetjenesten ønsker med dette å orientere foreldre/foresatte og klasselærere om situasjonen. Helsesøster vil ta halsprøvene av alle elever og klasselærere torsdag x dato. Når svaret på disse prøvene foreligger i begynnelsen av neste uke, vil vi ordne med penicillin eller annet antibiotisk middel til de som eventuelt måtte vise seg å ha de spesielle streptokokkene i halsen. I mellomtiden, inntil svarene på prøvene foreligger, skal det ikke tas spesielle forholdsregler annet enn at man skal observere barna nøye og eventuelt ta kontakt med lege noe raskere enn man ellers ville gjøre ved forekomst av feber, halsesyke eller utslett. Legevakta for Tolga/ Tynset vil bli spesielt orientert om situasjonen. Det vil også følge en presseomtale i avisene onsdag. Det vil bli gitt svar på laboratorieundersøkelsen for alle barns vedkommende, også for de som ikke har den aktuelle bakterien i halsen. Vennligst bekreft nedenfor at denne informasjonen er lest. Med hilsen Egil Andersson kommunelege 1... Ja, jeg/vi har lest informasjonen fra helseetaten av xdato. (underskrift) Side 46 av 58 46

47 Eksempel 6. Streptokokker - svar halsprøver Tolga xdato Til foreldre /foresatte og klasselærere i klasse 3C, xx skole OM STREPTOKOKK-UNDERSØKELSEN I KLASSEN Helseavdelingen har akkurat fått svar på de halsprøvene som ble tatt i forrige uke i forbindelse med at en elev hadde fått påvist en spesiell form for streptokokker som man vet kan gi alvorlig sykdom. Det er derfor fint å kunne meddele at vi ikke har funnet den aktuelle streptokokken (såkalt mucoid streptokokk) i noen av de prøvene som ble tatt. Det blir derfor ikke nødvendig å gi penicillin eller annet antibiotisk middel til noen av undersøkte, hverken elever eller lærere. For ordens skyld skal opplyses at det hos noen ble funnet en annen type streptokokk som er uskyldig. Dette er å betrakte som en naturlig del av halsfloraen som ikke krever behandling hos folk som er friske. Etter dette kan vi konkludere med at "faren er over" i forbindelse med denne episoden ved XX skole. Med hilsen Egil Andersson kommunelege 1 Side 47 av 58 47

48 Eksempel 7. Hepatitt A i en førsteklasse Neste eksempel er i forbindelse med tilfeller av hepatitt A i en førsteklasse. Det gjengis et brev. Til rektor ved xx skole og foreldre/foresatte til elever i klasse 1B. Tolga xdato. Helsesjefen har fått melding om 2 tilfeller av smittsom gulsott (hepatitt A) i klasse 1 B. Det er grunn til å tro at den ene eleven kan ha smittet den andre. Den første eleven er trolig smittet i sitt hjem i forbindelse med en besøkende fra utlandet. Begge elevene er friske og tilbake på skolen. De er ikke lenger smittefarlige. Vi vet ennå ikke om andre elever i klassen eller andre barn kan ha blitt smittet. Inkubasjonstiden ( d.v.s. tiden fra smitte skjer til de første sykdomssymptomene melder seg) er fra 2-6 uker, vanligvis ca. 4 uker. Det er nå snart 4 uker siden den andre eleven ble syk. På dette tidspunkt, d.v.s. nå, vil en sprøyte med gammaglobulin ikke gi beskyttelse hos elever som eventuelt er smittet. Derfor avstår vi fra det nå. Hvis vi derimot får et nytt tilfelle av gulsott i klassen (eller på skolen forøvrig), vil vi omgående sette i gang gamma-globulininjeksjoner på alle elever i de berørte klassene. På bakgrunn av det som her er sagt, er det viktig at eventuelle nye tilfeller av smittsom gulsott oppdages og rapporteres så raskt som mulig. I alle tilfeller vil helsesjefen henstille barna og deres familier om at man er ekstra nøye med håndhygienen en tid fremover. Dette fordi hepatitt A (smittsom gulsott) smitter via avføring til munn (fekal-oral smittemåte). Derfor er god håndvask etter toalettbesøk og før man håndterer og spiser mat, spesielt viktig. På skolen bør det bare brukes engangshåndklær. Hepatitt A (smittsom gulsott) er vanligvis en nokså uskyldig sykdom. Det dreier seg om leverbetennelse. De første symptomene er gjerne feber, uvelfølelse, manglende matlyst, kvalme og magesmerter. Etter et par dager kommer gulfarging av huden (gulsott). Vanligvis varer sykdommen 1-2 uker, men den kan også ha et mer langtrukkent forløp. Sykdomsforløpet hos barn er mildere enn hos voksne. Noen ganger er man smittet uten å bli syk eller uten å bli noe særlig syk. Man er allikevel smitteførende. I foreliggende situasjon mener vi at de to tilfellene som er rapportert, har en direkte sammenheng (barn som har lekt nær sammen). Det er ingen ting som tyder på at vi står overfor forurenset drikkevann eller forurensede matvarer. Det er følgelig ikke grunn til å frykte at vi står overfor et større utbrudd. Ved behov for nærmere opplysninger, kontakt helsesøster. Egil Andersson kommunelege 1 Side 48 av 58 48

49 Eksempel 8. Pressemelding - Dødsfall pga meningokokksykdom Eksempelet nedenfor som består av to brev, er hentet fra jul og nyttår 1991/92 da man hadde 2 dødsfall p.g.a. alvorlig meningokokk-infeksjon i Bærum. Det gjengis 2 brev i forbindelse med det første dødsfallet. Brevene er omskrevet til Tolga-forhold. Hamar Arbeiderblad Telefax Østlendingen Telefax DØDSFALL P.G.A. SMITTSOM HJERNEHINNEBETENNELSE Tolga xdato Søndag ettermiddag døde en 14 år gammel gutt fra xx på Sykehuset Innlandet p.g.a. smittsom hjernehinnebetennelse. Det hadde utviklet seg en blodforgiftning med de bakteriene som forårsaket hjernehinnebetennelsen, og livet stod ikke til å redde. I dag tidlig er det klart at bakteriene (meningokokkene) tilhører gruppe B, d.v.s. den gruppen som vi ennå ikke har noen effektiv vaksine mot. Det vil derfor ikke bli igangsatt vaksinasjon. Gutten gikk i 8. klasse på Tolga ungdomsskole. Visse forholdsregler er satt i verk blant klassekameratene. De samme forholdsreglene bør følges av andre som har hatt like nær kontakt som klassekameratene. Skolen har i dag gitt telefonisk beskjed til klassekameratene og deres familier. Klassekameratene bør i dagene fremover ikke utsette seg for større fysiske anstrengelser og bør sørge for tilstrekkelig med søvn. Det viktigste blir å observere barna nøye, særlig med henblikk på feber og hudutslett. Dette enten det er forkjølelsessymptomer eller ikke. Ved den minste mistanke om sykdomsutvikling skal det tas kontakt med lege eller legevakt. De andre symptomene er uvelfølelse, hodepine, kvalme, nakkestivhet og ømfintlighet for lys. Mange av disse symptomene sees også ved influensa som vi kan vente en økning av denne jula og nyttårshelga. Ved den minste tvil skal altså lege oppsøkes. Legevakta i Tynset og Tolga er informert om dødsfallet og vil ha spesiell overvåkenhet. Rundt et tilfelle av smittsom hjernehinnebetennelse gis det rutinemessig penicillin til nærkontakter under 15 år. Med nærkontakt forstås søsken og andre personer under 15 år som har sovet og spist under samme tak som den syke. Samtidig vil en rette oppmerksomheten mot store «treff» hvor folk samles. Ved ytterligere spørsmål bes elever, foreldre og andre som har hatt kontakt med den avdøde gutten nylig, om å henvende seg kommunelegekontoret tlf eller legevakten, tlf Med hilsen Egil Andersson kommunelege 1 Side 49 av 58 49

50 Eksempel 9. Meningokokksykdom i klasse - vaksinasjon/behandling Til elever i 8. klasse på xx-skolen og deres foreldre/foresatte. VAKSINASJON MOT HJERNEHINNEBETENNELSE OG FORTSATT PENICILLIN-BEHANDLING Det henvises til tidligere gitte informasjon i forbindelse med dødsfallet p.g.a. hjernehinnebetennelsen i 8. klasse. Som kjent ble det tidlig mandag den (xdato) iverksatt penicillinbehandling til alle klassekameratene til avdøde samt til enkelte andre personer under 15 år som ellers hadde hatt nær kontakt med ham i tiden før han ble syk. Denne penicillinbehandlingen ble iverksatt uansett hvilken gruppe bakterier det dreiet seg om. Hensikten med penicillinbehandlingen var å utrydde meningokokk-bakteriene fra halsen til andre som kunne være smittet. På lengre sikt er det ønskelig å øke kroppens egen motstandskraft mot disse bakteriene. Det kan skje ved vaksinasjon. Til å begynne med fikk vi beskjed fra laboratoriet om at meningokokkene tilhørte den såkalte gruppe B som vi ikke har effektiv vaksine mot. Derfor ble det ikke iverksatt vaksinasjon. Vi fikk imidlertid ny beskjed om at bakteriene var meningokokker av gruppe C. Disse har vi effektiv vaksine mot, og det er bakgrunnen for innkallingen til vaksinasjon i dag. Selve vaksinen gis i form av én enkeltdose som regnes å gi 3 års immunitet. Det er ikke rapportert noen alvorlige bivirkninger av vaksinen. Det dreier seg eventuelt bare om lette bivirkninger i form av lett rødhet på stikkstedet, eventuelt også kortvarig feber. Vaksinens beskyttende virkning begynner ikke før det er gått 1 uke. Det er derfor viktig at de barn som inntil nå har stått på penicillin, fortsetter med dette 1 uke til. For dette formål følger det med en resept på penicillin. Til sammen skal det tas 24 tabl. (1 tabl. 3 ganger daglig i 8 dager). Om barnet tidligere har fått penicillin med et annet fabrikantnavn, betyr ingenting. Barn som ikke tåler penicillin (d.v.s. har penicillin-allergi), må ikke ta tablettene. De må få resept på et annet antibiotisk middel. Ellers gjelder fortsatt i 1 ukes tid fremover. Klassekameratene bør i dagene fremover ikke utsette seg for større fysiske anstrengelser og bør sørge for tilstrekkelig med søvn. Det viktigste blir å observere barna nøye, særlig med henblikk på feber og hudutslett. Dette enten det er forkjølelsessymptomer eller ikke. Ved den minste mistanke om sykdomsutvikling skal det tas kontakt med lege eller legevakt. De andre symptomene er uvelfølelse, hodepine, kvalme, nakkestivhet og ømfintlighet for lys. Mange av disse symptomene sees også ved influensa som vi venter en økning av framover. Legekontoret og legevakta i Tynset/Tolga har skjerpet beredskap i dagene fremover. Ved ytterligere spørsmål bes elever, foreldre og andre om å henvende seg til helsesøster i sin kommune eller til undertegnede på telefon i kontortiden. Med hilsen Egil Andersson kommunelege 1 Side 50 av 58 50

51 Eksempel 10. Pressemelding meningokokksykdom - dødsfall Det andre dødsfallet på nyåret 1992 var hos en liten pike. Etter at vi hadde gjort det som måtte gjøres, gav vi en informasjon gjennom lokalavisen (og lokalradioen) som er gjengitt nedenfor. Hamar Arbeiderblad Fax nr. Østlendigen Fax nr. Tolga xdato INGEN NYE TILFELLER AV SMITTSOM HJERNEHINNEBETENNELSE - NØDVENDIG VAKSINASJON ER GJENNOMFØRT Det er ikke kommet melding om nye tilfeller av smittsom hjernehinnebetennelse etterat 2 personer ble syke sist fredag. I løpet av helgen og i dagene etterpå har et par-tre personer vært innlagt Sykehuset Innlandet Tynset til observasjon, men er utskrevet igjen fri for mistanke om denne sykdommen. I løpet av mandag og tirsdag har kommunehelsetjenesten i Tolga gjennomført og avsluttet den nødvendige vaksinasjon av familie, klassekamerater, barnehagekontakter og andre nærkontakter til de to barna som ble syke. Tilsammen er ca. 35 personer blitt vaksinert. I dagene som kommer, vil vi sannsynligvis oppleve fortsatt bekymring blant folk p.g.a. denne sykdommen. Enkelte vil fortsatt kunne bli innlagt til observasjon hvis de utvikler symptomer som ligner på smittsom hjernehinnebetennelse. Legesenteret eller legevakten i Tynset/ Tolga vil vurdere behovet for slik oppfølging. Vaksinasjon mot smittsom hjernehinnebetennelse ansees nå som avsluttet med mindre det skulle dukke opp nye tilfeller av sykdommen. Kommunehelsetjenesten i Tolga vil således ikke gi vaksine til folk som ønsker å beskytte seg mot sykdommen generelt. Vi har intet medisinsk grunnlag for å gjennomføre slik vaksinasjon. De personer som har vært nærkontakter til de to personer som ble syke, har alle fått vaksine. Andre personer skal altså ikke vaksineres. Dette fordi vi ikke frykter noen epidemi. Et bredt anlagt vaksinasjonsprogram av alle barn og ungdom i Tynset og Tolga i alderen 2-20 år ville kreve grundige forundersøkelser og nøye planlegging over lengre tid. Dertil kommer at vaksine mot smittsom hjernehinnebetennelse i gruppe A og C bare gir beskyttelse i 3 år. Dette bidrar til at massevaksinasjon mot denne sykdommen ikke er aktuelt nå. Egil Andersson kommunelege 1 Side 51 av 58 51

52 Eksempel 12. Til foreldre - ikke-smittsom hjernehinnebetennelse. Neste eksempel er et brev som var nødvendig for å forklare at det her ikke var nødvendig med spesielle tiltak. Til foreldre/foresatte til barn i 5. trinn, XX skole. Tolga (xdato) TILFELLE AV IKKE-SMITTSOM HJERNEHINNEBETENNELSE HOS ELEV I 5. KLASSE Vi har i dag fått melding om at en gutt i 5. klassetrinn ble innlagt Sykehuset Innlandet Tynset i går kveld med symptomer på hjernehinnebetennelse. Sjukehuset opplyser i dag at det dreier seg om en ikke smittsom form for hjernehinnebetennelse. Årsaken er et alminnelig virus som bare i ytterst sjeldne tilfeller kan gi slik alvorlig sykdom. Det er på denne bakgrunn ikke nødvendig eller aktuelt med spesielle forholdsregler eller tiltak. Det er også opplyst at guttens tilstand er tilfredsstillende og at han er i bedring. Med hilsen Egil Andersson kommunelege 1 Side 52 av 58 52

53 Eksempel 13. Smittsom hjernehinnebetennelse - avkrefting Det siste eksempelet er en melding om "falsk alarm", dvs. at en mistanke er blitt avkreftet. Til: Rektor ved xx skole, Elever og foresatte i 9. klasse og enkelte andre ved xx skole Tolga (xdato) ELEVEN FRA 9. KLASSE SOM BLE INNLAGT P.G.A. MISTANKE OM SMITTSOM HJERNEHINNEBETENNELSE Fra Sykehuset Innlandet Tynset vi i dag tidlig fått melding om at det heldigvis ikke dreiet seg om smittsom hjernehinnebetennelse hos den eleven i 9.klasse som forleden dag ble lagt inn i Sykehuset Innlandet Tynset med slik mistanke. Det gjør at de tiltakene som vi beskrev i vårt forrige brev av (xdato), ikke blir nødvendig å fortsette. Diagnosen smittsom hjernehinnebetennelse kan være vanskelig å stille fordi det er en rekke andre tilstander som kan ligne. Ved mistanke er vi nødt for å sette iverk en del tiltak selv om diagnosen ikke er helt sikker. Skulle det nemlig vise seg hos en person at det er smittsom hjernehinnebetennelse, har vi ingen tid å miste. Men altså: i dette tilfellet var det "falsk alarm", og klassekameraten i 9. klasse er utenfor fare. Vennlig hilsen Egil Andersson kommunelege 1 Side 53 av 58 53

54 RUTINER VED UTENLANDSVAKSINERING Helsesøster Inger Johanne Rise er ansvarlig for utenlandsvaksinering. 1 Alle som kommer for vaksinering får innlagt opplysninger på kartotekkort elektronisk i WinMed helsestasjon. 2 Det legges opp et vaksinasjonsprogram i samråd med den reisende ut i fra reisemål, oppholdstid, bo- og leveforhold, den reisendes helsetilstand og tidligere vaksinasjon 3 Det oppfordres til å begynne i god tid med planlegging av vaksinering. Det tar lang tid å gjennomføre et vaksinasjonsprogram 4 Hjelpemidler til oppsetting av vaksinasjonsprogram: -Vaksguiden - International travel and health - WHO - Veiledning om vaksinasjon - Nasjonalt folkeheleseinstitutt - telefontid hver dag kl tlf Samtlige vaksinasjoner skal dokumenteres på kartotekkortet i WinMed, i sysvak lokaltog på den reisendes internasjonale vaksinasjonskort, som utfylles av ansvarlig helsesøster og smittevernlege. 6 Den reisende får skriftlig påminnelse om evt påfyllingsdoser, settes på venteliste ut i fra dataprogram 7 Den reisende får råd og veiledning muntlig og skriftlig 8 Reisende må betale for vaksinen (kostpris). Side 54 av 58 54

55 Resept Navn: Vaksinatør: Reiserute/reisemål Varighet av reise/opphold Aktuelle medisiner: Allergi: Gravid: Rp. KLOROKINFOSFAT tabl. 250MG No. Dssn: Taes hver uke; uken før avreise, Under opphold og 4 uker etter hjemkomst. Barn: Voksne: 8,35 mg/kg/uke. 2 tabl. hver uke Rp PALUDRINE tabl 100 mg. No. Dssn: Taes daglig: uken før avreise, Under opphold og 4 uker etter hjemkomst * 0-1 år: ¼ tbl hver dag * 1-4 år: ½ tbl hver dag * 5-8 år: 1 tbl hver dag * 9-14 år: 1 ½ tbl hver dag * > 14 år: som voksne * Voksne 2 tabl daglig Rp. LARIAM 250 mg. No. Til forebygging: Til egenbehandlinq: Dssn: Taes hver uke, uken før avreise, under Dssn: 3 tbl som engangsdose, opphold og 4 uker etter hjemkomst. Deretter 2 tbl etter 6 timer Rp. MALARONE 250 mg1100 mg. No. Profylakse: 1 tablett daglig/taes 1 dag før innreise i et risikoområde med Malaria. Taes under hele oppholdet og fortsetter 7 dager eller utreise fra området, Tas sammen med frokost til samme tid hver gang. Bør ikke overskride 28 dager. > 40 kg. 1 tbl. daglig. Til egenbehandlinq: Voksne: 4 tbl. 1 ganger daglig i 3 dager. Egil Andersson Kommunelege 1 HP nr Dosering til barn: kg: 1 tablett daglig i 3 dager kg: 2 tabletter daglig i 3 dager kg: 3 tabletter 1 gang daglig i 3 dager. > 40 kg : Dosering som voksne. Side 55 av 58 55

56 Personalavdelingen vedr tuberkulosekontroll ved tilsetting Kommunehelsetjenesten Tolga kommune Personalavdelingen, her Tannklinikken Tolga, ENDRINGER AV ANSETTELSESRUTINER I HENHOLD TIL NY FORSKRIFT OM TUBERKULOSEKONTROLL Forskrift av 21. juni 2002 nr. 567 er en ny Forskrift om tuberkulosekontroll som gjøres gjeldende fra Den erstatter forskrift av 20. oktober I denne nye forskriften foreslås en mer målrettet og forenklet tuberkulosekontroll. Forskriften innebærer at personer som kommer fra eller har oppholdt seg minst tre måneder i land med høy forekomst av tuberkulose, og som skal tiltre eller gjeninntre i stillinger i helse- og sosialtjenesten, i lærerstillinger eller i andre stillinger knyttet til barneomsorg, har plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse. Plikten gjelder også personer under opplæring eller hospitering i slike stillinger. Følgende personalgrupper omfattes (ved tilsetting i fast eller midlertidig hel- eller deltidsstilling): Lærere og annet personell i skolen Barnehagepersonell (kommunale, private og familiebarnehager) Personell i PP-tjenesten og spesialpedagogisk team Personell i ungdomsklubbene Helsepersonell og hjemmehjelpere med direkte pasientkontakt i hjemmet Ansatte på institusjoner innen pleie- og omsorgstjenesten Ansatte i boliger for funksjonshemmede Ansatte på helsestasjoner for barn og ungdom Allmennpraktiserende leger Fysioterapeuter Studenter / elever ved disse institusjonene Tilsvarende ordning gjelder personell som ikke er ansatt i Tolga kommune: Ansatte ved tannklinikken Den tidligere obligatoriske undersøkelsen av en rekke grupper som lærere, helsepersonell, personer knyttet til baneomsorg, sjøfolk og militært personell, er dermed opphevet og erstattet med en mer målrettet undersøkelse. I henhold til denne forskriften må det innføres ny rutine ifm ansettelser. Ved utlysing av stillinger som omfattes av forskriftene foreslås derfor følgende formulering: Dersom den som tilsettes kommer fra eller har oppholdt seg minst tre måneder i land med høy forekomst av tuberkulose, må det før tiltredelse gis bekreftede opplysninger om tuberkuloseforhold / tuberkulinstatus på eget skjema som vedlegges tilbudet om stillingen. I tilsettingsbrevet foreslås at det tas inn følgende formulering: Side 56 av 58 56

57 Tilsettingen er betinget av at egenerklæring angående tuberkulosestatus fylles ut og returneres sammen med bekreftelse på at De tar stillingen. Dersom De kommer fra eller har oppholdt Dem mer enn tre måneder i land med høy forekomst av tuberkulose, ber vi onn at De bestiller time ved helsestasjonen i Tolga for gjennomgang av tuberkulosestatus ved helsesøster på vegne av kommunelegen,. jfr. forskrifter om tuberkulosekontroll. Hvis det er påkrevet med videre undersøkelser, vil De bli underrettet om dette. Vi foreslår med dette innføring av ny rutine ifm ansettelser, slik at nytilsatte i stillinger som omfattes av forskriften underskriver en egenerklæring om tuberkulosestatus. Dersom de ikke kan signere erklæringen, følges den gamle rutinen med opplysningsskjema om tuberkulosestatus, og evt. undersøkelse og tuberkulintesting ved helsestasjonen. Vedlagt følger et forslag til egenerklæring om tuberkulosestatus til bruk ved ansettelse i Tolga kommune eller i andre stillinger som omfattes av forskriften. Ved spørsmål eller forslag til endringer, kontakt legekontoret eller helsestasjonen. Med hilsen Inger Johanne Rise Egil Andersson Helsesøster Kommunelege 1 Side 57 av 58 57

58 Lus i barnehage/skole Til foreldre/foresatte i barnehage/skole Det er oppdaget tilfelle av lus. Barna bør undersøkes i løpet av de nærmeste dagene. Smitte kan skje ved direkte hodekontakt, lån av kammer, luer og lignende, men lusa vandrer også mellom plagg som henger over hverandre på samme knagg i garderoben. Det er liten sjanse for spredning ved nakkeputer, møbler og lignende. Hårlengder har ingen betydning for lusespredning. Lus kan smitte hvem som helst, uavhengig hvor renslig en er! Lusa er synlig som 2-3 med mer, grå/brune bevegelige dyr. Eggene er 1-2 millimeter, hvite/lyse, avlange og sitter fast i hårstrået. Som regel er eggene lettere å oppdage hvis man går gjennom barnets hår med lusekam (fåes på apoteket). Lusa overlever kun to døgn utenom håret. Det betyr at det er dårlige leveforhold på klær, møbler, leker og lignende. Behandling: Lusa er lett å behandle. Du får kjøpt lusemiddel på apoteket - følg bruksanvisningen nøye. Barnet kan gå i barnehage/på skolen dagen etter behandlingen er startet. Andre barn, familie og ansatte bør også undersøkes, og de behandles kun ved påvist tilfelle av lus. Både behandlede og ubehandlede bør kontrolleres jevnlig i hjemmet. Tiltak ellers: Omfattende rengjøring er ikke nødvendig Kam, børste, luer og lignende kan legges i en plastpose i fryseren i 4 timer (min.-18 grader) Lus i andre klesplagg dør når de ligger ubrukt i to døgn i romtemperatur Lusa dør ellers ved oppvarming til +60 grader. Ta kontakt med helsestasjonen ved lusetilfeller. Hilsen Tolga helsestasjon For utfyllende opplysninger se vedlegg 31. Side 58 av 58 58