Somatisk helse og rusproblematikk
|
|
- Mina Børresen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Somatisk helse og rusproblematikk Regionalt Rusforum Indre Østfold 12. juni 2015 Ivar Skeie Overlege/forsker Sykehuset Innlandet/Seraf UiO
2 Disposisjon Avhengighet hva er det? Biologisk perspektiv Rusmidlenes biologiske virkninger Skadevirkninger psykiatri og somatikk Hvordan bør helsehjelp til rusmiddelavhengige organiseres, i kommunen og i spesialisthelsetjenesten? Helse- og omsorgsutfordringer for den aldrende ruspasienten LAR 2014 viktig behandling med dilemmaer 2
3 Del I Avhengighet hva er det? 3
4 Avhengighet Ding an sich 4
5 Moral? Avhengighet Ding an sich 5
6 Moral? Avhengighet Ding an sich Lært atferd? 6
7 Moral? Avhengighet Ding an sich Valg? Lært atferd? 7
8 Sykdom? Moral? Avhengighet Ding an sich Valg? Lært atferd? 8
9 Vane? Sykdom? Moral? Avhengighet Ding an sich Valg? Lært atferd? 9
10 Kompliserte og sammensatte fenomener kjennetegnes først og fremst ved at de er kompliserte og sammensatte 10
11 Ruslidelse 11
12 Bio: Genetikk Hjerneorganisk Organskader Sykdom Ruslidelse 12
13 Bio: Genetikk Hjerneorganisk Organskader Sykdom Ruslidelse Psyko: Sårbarhet Psykisk lidelse Personlighet Traume Stress 13
14 Bio: Genetikk Hjerneorganisk Organskader Sykdom Ruslidelse Sosio: Familie Nettverk Marginalisering Stigmatisering Økonomi Psyko: Sårbarhet Psykisk lidelse Personlighet Traume Stress 14
15 Bio: Genetikk Hjerneorganisk Organskader Sykdom Ruslidelse Sosio: Familie Nettverk Marginalisering Stigmatisering Økonomi Psyko: Sårbarhet Psykisk lidelse Personlighet Traume Stress 15
16 Bio: Genetikk Hjerneorganisk Organskader Sykdom Ruslidelse Sosio: Familie Nettverk Marginalisering Stigmatisering Økonomi Psyko: Sårbarhet Psykisk lidelse Personlighet Traume Stress 16
17 Bio: Genetikk Hjerneorganisk Organskader Sykdom Ruslidelse Sosio: Familie Nettverk Marginalisering Stigmatisering Økonomi Psyko: Sårbarhet Psykisk lidelse Personlighet Traume Stress 17
18 Kompliserte og sammensatte fenomener kjennetegnes først og fremst ved at de er kompliserte og sammensatte 18
19 Hva er avhengighet? Pasient Klient Bruker Kunde Elev Ikke enten eller Ulike innfallsvinkler til samme problem - biologiske (nevromedisin/genetikk) - psykologiske/personlighetsmessige - sosiale Innfallsvinklene gir delbilder ikke helhetsbilder 19
20 No quick fix Avhengighet og problemene knyttet til den er sammensatte og komplekse Forståelsen av fenomenet og behandlingstiltak må være sammensatt og flerdimensjonale 20
21 Forsøk på definisjon Jon Elster 1999 (norsk gruppe av forskere med medisinsk og filosofisk bakgrunn): Avhengighet er å ha tilførselen av et rusmiddel som en så sterk motivkraft i tilværelsen at det forstyrrer andre motiver 21
22 Avhengighet og helseskade Avhengighetssyndrom ICD-10: En rekke atferdsmessige, kognitive og fysiologiske fenomener som utvikler seg etter gjentatt stoffbruk (psykoaktive stoffer). Vanligvis har bruker - et sterkt ønske om å ta stoffet ( craving/sug ), - vansker med å kontrollere bruken, fortsatt bruk til tross for skadelige konsekvenser ( compulsion/tvang ), - stoffbruken får høyere prioritet enn andre aktiviteter og forpliktelser ( salience/fortrenger andre motiver/behov ), - økt toleranse og noen ganger en fysisk abstinenstilstand. 22
23 Avhengighet og helseskade Avhengighetssyndrom Fortsetter destruktiv risikofylt ICD-10: rusatferd selv om en vet om konsekvensene og selv om en ønsker å slutte En rekke atferdsmessige, kognitive og fysiologiske fenomener Sentralt som for utvikler å forstå seg trykket etter gjentatt og dynamikken stoffbruk (psykoaktive i risikoatferden stoffer). som kan Vanligvis medføre har bruker så ekstremt helseskadelige effekter - et sterkt ønske om å ta stoffet ( craving/sug ), - vansker med å kontrollere bruken, fortsatt bruk til tross for skadelige konsekvenser ( compulsion/tvang ), - stoffbruken får høyere prioritet enn andre aktiviteter og forpliktelser ( salience/fortrenger andre motiver/behov ), - økt toleranse og noen ganger en fysisk abstinenstilstand. 23
24 Syndromet rusmiddelavhengighet Avhengighet i kjernen definerer syndromet Tilleggsproblemer: - Sosiale problemer - Psykisk komorbiditet - Somatisk komorbiditet Trippeldiagnose (rus psykiatri somatikk) i en vanskelig sosial kontekst 24
25 Avhengighet et sammensatt fenomen Valg (rasjonelt/informert irrasjonelt/ikke-informert) Læring (betinging, bevisst/ubevisst) Tvang tvangspreget atferd Vane Sosiale forhold 25
26 Nevrobiologisk grunnlag Komplekst, ingen endelig modell Hjernens belønningssystem ( Incentive sensitation theory ) Mesolimbiske system Gamle deler av hjernen reptilhjernen 26
27 Nevrobiologisk grunnlag. Hjernens belønningssystem det mesolimbiske system, dopaminerge baner Kroppens egne opioider Psykoaktive substanser med avhengighetspotensial felles, gruppespesifikke og stoffspesifikke egenskaper 27
28 Nevrobiologisk grunnlag. Evolusjonsperspektiv: Belønne atferd som fremmer overlevelse og formering Kroppens egne belønningsstoffer og de tilsvarende reseptorene i hjernen Naturlige stimuli versus unaturlige stimuli (psykoaktive stoffer som vi ikke er blitt tilvant gjennom vår evolusjonære utvikling) Unaturlige (rusmidler) stimuli gir sterkere effekter (økt dopaminfrigjøring) enn naturlige stimuli, belønningssystemet kortsluttes og overbelastes 28
29 Nevrobiologisk grunnlag. Ved gjentatt, kraftig og hyppig stimulering belønningssystemet bringes ut av ballanse Toleranseutvikling, nedsatt virkning av en gitt dose, økt stimulering/dose for å oppnå samme effekt Mindre liking og mer wanting Ved sterk stimulering over tid: learning (endret genuttrykk i belønningssystemet) Varige eller forbigående endringer? 29
30 Tvangsmessig atferd Rusatferden opprettholdes selv om personen vet om de skadelige (ødeleggende) effektene og selv om personen ønsker å slutte Rusatferden styres på et dypere nivå enn vilje Grunnleggende for å forstå hvorfor rusatferden opprettholdes og hvorfor den får så ødeleggende konsekvenser 30
31 Ambivalens mellom tvang og frie valg Avhengighet handler ikke (bare) om vilje(ssvakhet) og moral Hjernesykdom eller valgt livsstil? Men heller ikke om at den avhengige styres viljeløst av avhengigheten som en robot Motsigelse: Vilje til/håp om grunnleggende endring i atferd versus evne til å gjennomføre endringen Tilfriskning et valg? Mulig å gripe terapeutisk inn i ambivalensrommet 31
32 ICD-10 Avhengighetssyndrom: En rekke atferdsmessige, kognitive og fysiologiske fenomener som utvikler seg etter gjentatt stoffbruk (psykoaktive stoffer). Vanligvis har bruker - et sterkt ønske om å ta stoffet ( craving/sug ), - vansker med å kontrollere bruken, fortsatt bruk til tross for skadelige konsekvenser ( compulsion/tvang ), - stoffbruken får høyere prioritet enn andre aktiviteter og forpliktelser ( salience/fortrenger andre motiver/behov ), - økt toleranse og noen ganger en fysisk abstinenstilstand. 32
33 Del II Rusmidlenes biologiske virkninger 33
34 Biologi versus psykologi Kropp versus sinn ( sjel ) 34
35 Rusfølelse - eufori Stimulerende Dempende Hallusinogene 1. Alkohol 6. Opioider 2. Inhalanter 7. Stimulanter (amfetaminer/kokain) 3. Cannabis 8. LSD 4. Benzo Fra: Jørg Mørland 35
36 Det autonome nervesystemet Sympatiske nervesystem adrenerg respons (fight flight) Parasympatiske ro, fordøyelse, avslapning Komplementær rolle (gass og brems) Rusfase abstinensfase kronisk skade Virkninger i ulike organsystemer 36
37 Rusfølelse - eufori Stimulerende Dempende Hallusinogene 1. Alkohol 6. Opioider 2. Inhalanter 7. Stimulanter (amfetaminer/kokain) 3. Cannabis 8. LSD 4. Benzo Fra: Jørg Mørland 37
38 Ruslidelse Alvorlig ruslidelse: Bio-psyko-sosialt syndrom Rusmiddelavhengighet dobbeldiagnose trippeldiagnose Dobbeldiagnose rus + psykiatri Trippeldiagnose rus + psykiatri + somatikk Avhengighet og psykiatrisk/somatisk komorbiditet Komplekst og sammensatt 38
39 Rusmidler og helseskade Akutt helseskade som skyldes rusmiddelpåvirkning Helseskade som skyldes avhengighet og storforbruk 39
40 Del III Rus og psykiatri 40
41 Psykisk komorbiditet Livstidsprevalens og odds ratios Kessler USA 1994 Gruppe Ruslidelse Alkohol Stoff % OR % OR % OR Befolkning ,5 6.1 Schizofreni Stemningslidelse Bipolar Major depression Dysthymi Angstlidelse OCD (tvang) Fobi Panikklidelse
42 Psykisk komorbiditet Livstidsprevalens og odds ratios Kessler et al.1994 (USA) Gruppe Ruslidelse Alkohol Stoff % OR % OR % OR Befolkning ,5 6.1 Schizofreni Stemningslidelse Bipolar Major depression Dysthymi Angstlidelse OCD (tvang) Fobi Panikklidelse
43 Psykisk komorbiditet Livstidsprevalens og odds ratios Kessler USA 1994 Gruppe Ruslidelse Alkohol Stoff % OR % OR % OR Befolkning ,5 6.1 Schizofreni Stemningslidelse Bipolar Major depression Dysthymi Angstlidelse OCD (tvang) Fobi Panikklidelse
44 Psykisk komorbiditet Livstidsprevalens og odds ratios Kessler USA 1994 Gruppe Ruslidelse Alkohol Stoff % OR % OR % OR Befolkning ,5 6.1 Schizofreni Stemningslidelse Bipolar Major depression Dysthymi Angstlidelse OCD (tvang) Fobi Panikklidelse
45 Psykisk komorbiditet Livstidsprevalens og odds ratios Kessler USA 1994 Gruppe Ruslidelse Alkohol Stoff % OR % OR % OR Befolkning ,5 6.1 Schizofreni Stemningslidelse Bipolar Major depression Dysthymi Angstlidelse OCD (tvang) Fobi Panikklidelse
46 Rus og psykiatri Primær alvorlig psykiatri rus som kompliserende faktor Primær ruslidelse psykiatri som kompliserende faktor Dobbeldiagnose samtidig alvorlig ruslidelse og psykiatrisk lidelse ROP-retningslinjen: innledning/1.1-kjennetegn 46
47 Psykisk sårbarhet Genetisk sårbarhet Sosial sårbarhet (familie, nært nettverk, lært atferd, sosial marginalisering) Traumatisering (tidlig traumatisering, senere traumatisering) Selvmedisinering subjektiv opplevelse av at det hjelper 47
48 Psykiske symptomlidelser Psykoselidelser Angstlidelser Stemningslidelser Andre - Demens - ADHD
49 Personlighetsforstyrrelser Dyssosial Emosjonelt ustabil ( borderline ) Narsissistisk Schizoide Unnvikende 49
50 Psykiatrisk utredning Krever som regel rusfrihet over tid Krevende skille symptomer og lidelser som skyldes rus og primær psykiatri - PRISM Innleggelse eller ambulant 50
51 Psykiatrisk behandling ROP-retningslinjen 2011 Samtidig (integrert) behandling rus og psykiatri Spesialisthelsetjeneste Ved primær alvorlig psykiatri psykiatriens primæransvar Ved primær ruslidelse TSBs primæransvar 51
52 Del IV Rus og somatiske helseproblemer 52
53 Rusmidler og inntaksmåter Enkeltstoffer og blandingssbruk Inntaksmåte: Mage-tarm, injisering, sniffing, inhalering Stofftyper - (nikotin) - alkohol - opioider - cannabis - sentralstimulerende (amfetaminer og kokain) - benzodiazepiner - andre 53
54 Kasuistikk I Alkoholiker med sepsis 54
55 Tilskrivbar andel All død/daly Andel som tilskrives rusmidler Andel som tilskrives hjertesykdom Andel hjertesykdom som tilskrives rusmidler Tilskrivbar andel: Andel av dødelighet/sykdomsbyrde (hjerte) som ville forsvinne hvis risikofaktoren (rusmiddelbruk) forsvant 55
56 WHO
57 Alkohol-tilskrivbar andel av dødsfall utvalgte sykdommer WHO 2014 Sykdommer tilskrevet utelukkende alkohol 100 % Leverchirrose 50 % Kreft munnhule/farynx 30 % Kreft larynx 30 % Kreft øsofagus 22 % Vold fra andre 22 % Selvskade 22 % Hjerneslag blødning 11 % Kreft kolorektal 10 % Hypertensiv hjertesykdom 8 % Brystkreft 8 % Iskemisk hjertesykdom 7 % Iskemisk hjerneslag 4 % 57
58 Fordeling alkohol-tilskrivbare dødsfall WHO
59 Alkohol Akutt: Alkoholforgiftning - > 3-4 promille, dødsrisiko Komplikasjon til forgiftning (nedkjøling, aspirasjon, skader, drukning) Kronisk: Lever (skrumplever, kreft, hepatitt) Nevrologi (sentralt og perifert) Hjerte/kar (kardiomyopati, rytmeforstyrrelser, koronarsykdom, hjerneslag) Mage-tarm (sår, betennelser, kreft) Organsvikt Immunsvikt 59
60 Oversykelighet illegal rusmiddelbruk Allmenn klinisk erfaring: Økt sykelighet blant stoffmisbrukere Toksiske egenskaper, sentralnervesystem og andre organsystemer Misbruksrelatert risikoatferd, f. eks. injisering Sosiale livsbetingelser marginalisering Nedsatt motstandskraft pga. dårlig ernæring, uhygienisk livsførsel, kronisk sykdom Manglende bruk av lege- og tannlegetjenester (underbehandling) Psykiatrisk co-morbiditet overhyppighet av alvorlig psykiatrisk sykdom og personlighetsproblematikk 60
61 Dødelighet stoffavhengighet Viktigste dødsårsaker: Overdoser Sykdom Selvmord Traumer 61
62 Dødelighet Dødelighetsmønsteret varierer mellom land: Ulike stoffer Ulike inntaksmåter Ulik forekomst av sykdommer (HIV) 62
63 Dødelighet blant opioidavhengige Globalt: Mortalitetsrate (ujustert): 2,1 pr. 100 pasientår 1 Oslo : 38 % døde i løpet av 20 år 2 Standardisert mortalitetsratio Total verden Total Oslo Hjerte/kar Kreft Ulykker Selvmord Andre voldelige "Andre" 1 Degenhardt L et al. Addiction Bjørnaas et al. BMC Psychiatry
64 Dødsrate LAR Norge prosent døde pr. år 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, Statusrapport Seraf
65 Dødelighet opioidavhengige Norske behandlingsstudier 20/1000 pr. år (2%) Internasjonalt: - Grupper med stort innsalg av injisering: 3-5% pr. år - Med lite injisering 2-3% pr. år Konklusjon: Stor overdødelighet 5-30 ganger aldersjustert 65
66 Overdoser Har tatt like mange liv som trafikkdøden (400/år rundt 2000),men redusert de siste år ca 250/år de siste 8 år Typisk overdoseoffer: Erfaren injiserende heroinbruker Summasjon av risiko: 3-5 % av overdoser er fatale (Australia) Inntaksmåte: Injisering, sniffing og røyking 66
67 Overdoser Heroin, ofte i kombinasjon med andre stoffer Dødelig cocktail av heroin, alkohol, illegal metadon, benzodiazepiner (flunitrazepam), sentralstimulerende stoffer (amfetamin, kokain) Minimalisere lekkasjen av metadon/buprenorfin fra LAR Annen skadereduksjon (sprøyterom, opplæring førstehjelp, røyking mm.) 67
68 Overdoser - spesielle risikosituasjoner Brukeren kan feilvurdere dosene Ulik renhetsgrad av heroinen Rask nullstilling av toleransen for opiater ved avhold, normalisering etter dager Sprekk på perm eller etter utskrivning fra medikamentfri institusjonsbehandling Første dose etter løslatelse fra fengsel Første heroindose jomfruskudd Eskalerende krise nylige ikke-dødelige overdoser 68
69 Injisering Tromboembolisk sykdom Årebetennelser/tromboflebitter Dyp venetrombose i bein og bekken (og arm) Lungeemboli 69
70 Injisering Alvorlige bakterie-infeksjoner Akutte lokaliserte infeksjoner i hud og underhud (erysipelas, flegmoner og overflatiske abscesser) uhygienisk sprøytebruk, bomskudd, i.m. Injisering Invasiv spredning fra lokaliserte hudinfeksjoner (nekrotiserende fasciitt, dype bløtdelsinfeksjoner, dype abscesser) Infeksjoner som antas å skyldes hematogen spredning fra lokaliserte injiseringsrelaterte infeksjoner (som endocarditt, osteomyelitt, diskitt, sepsis) 70
71 Alvorlige bakterie-infeksjoner... Andre alvorlige infeksjoner som kan ha relasjon til injisering, f. eks. lungebetennelser med utvikling av empyem og lungeabscess Utgangspunkt munnhule/tenner Infeksjonsmedisinske sjeldenheter (tetanus, botulisme, miltbrann(!) Sykehusinnleggelser tidsbegrenset substitusjon 71
72 Rhabdomyolyse og nerveskader Skyldes ofte ikke-dødelige overdoser der pasienten blir liggende bevisstløs over lang tid Avklemming av blodtilførsel til stor muskulatur i beina (og armene) Nekrose/nedbrytning av muskelmasse/myoglobin (obs. akutt nyreskade) Kan ha snikende forløp (myoglobinuri, CK) Nerveskader pga. langvarig klemskade (entrapment), som regel reversibelt, men kan sammen med større muskelskader gi varige sequeler 72
73 Tannhelse Gjennomgående dårlig tannstatus, caries, tannråte, skader Årsak til smerter, dårlig tyggefunksjon, dårlig ernæring Utgangspunkt for alvorlig invasiv infeksjon (endocarditt) Sosialt stigmatiserende Tannbehandling prioritert tiltak når pasienter stabiliseres i LAR 73
74 Ernæring Feilernæring Underernæring Fattigdom Prioritering (avhengighetens salience ) Kunnskap Vaner
75 Kasuistikk Sløv pasient kan ikke gjøre rede for seg Hodeskade? Nedkjøling? Alvorlig infeksjon? Hjerneslag? Krever undersøkelse og utredning 75
76 Ulykker/skader/vold Hodeskader, nedsatt bevissthetstilstand pga. rus eller hodeskade? Bruddskader, mindre bruddskader kan forbli ubehandlet Knusningsskader pga stump vold Kuttskader Sårinfeksjoner 76
77 Injisering Blodsmitte Virusinfeksjoner som smitter ved blod-til-blod kontakt HIV/Hepatitt B/Hepatitt C (Hepatitt A) 77
78 HIV HIV blant misbrukere i Norge, epidemi , liten spredning siden Pr : Kumulativt totalt 604 (11,4 %), før , nysmitte Oslo : 1% av undersøkte ved sprøyteutdelingsprogrammet var HIV-positive Liten nysmitte i Norge, men nye eksempler på rask HIVsmittespredning i byer i vesten de senere år, bl.a. i Skottland. Lite tuberkulose i gruppa, følger HIV Hovedårsaken til lav smittespredning er at HIV er lite smittsomt 78
79 Hepatitt A 60% i undersøkelsen i Oslo hadde antistoffer mot HAV 40% uvaksinert viktig oppgave å tilby vaksine Kan være injiseringsrelatert hos iv-misbrukere, men sannsynligvis mest fekal-oral smitte også i denne gruppa 79
80 Hepatitt B - nysmitte Statens Folkehelseinstitutt, MSIS 80
81 Hepatitt B Nysmitte årlig de siste år Fremdeles mange uvaksinerte 3 % av injiserende misbrukere i Oslo varig smitteførende, Sprøytebussen 2002 Viktig med vaksine blant pasienter med kort brukerkarriere 81
82 Hepatitt C Ca. 10% årlig insidens i Oslo Ca. 90% av LAR-aktuelle i Oslo HCV-antistoff positive Sprøytebussen Oslo 2002: 81 % med antistoff, 51 % PCRpositive (har aktivt virus i blodet) 97% av LAR-inkluderte i Gjøvik HCV-positive (40 pasienter) % med antistoff mot HCV er HCV-PCR Smitten skyldes i hovedsak sprøytedeling, men kan også skyldes annen uhygienisk injeksjonspraksis 82
83 Hepatitt C forts. HCV er sterkt smittsomt, mens HIV er lite smittsomt, det er noe av årsaken til den ulike utbredelsen av de to infeksjonssykdommene Forekomsten og nysmitten av HCV viser at sprøytehygienen blant misbrukerne ikke er så god som tidligere antatt Derfor viktig med smitteforebygging (LAR, tilgjengelighet på sterilt sprøyteutstyr, informasjon) 83
84 Hepatitt C forts % utvikler kronisk infeksjon Ulike virusgrupper Langsom utvikling Langtidsproblem 20% (?) utvikler alvorlig/dødelig leversykdom kreft og cirrhose (skrumplever) Effektiv behandling nye behandlingsmuligheter 84
85 Sentralstimulerende Hjerte-kar sykdom Koronarsykdom hjerteinfarkt, også hos unge Hypertensjon komplikasjoner Aortasykdom Ecstasy: Overoppheting 85
86 Epidemier Rask spredning av infeksjoner Tette miljøer Nedsatt allmenntilstand/ernæring Nedsatt motstandskraft Hepatitt A England, Skottland, Irland 2000: Clostridium novyi 86
87 Oppsummering Økt sykelighet og dødelighet Vanligst: Overdoser og infeksjoner Langtidseffekt av hepatitt C Fare for å overse pga. avvisning og rusens maskering av symptomer derfor økt årvåkenhet ved rus Syke rusmiddelavhengige oppfører seg ikke vesentlig annerledes enn andre syke, de søker hjelp for sykdom og gir korrekte opplysninger i den forbindelse 87
88 Del V Hvordan bør helsehjelp til rusmiddelavhengige organiseres, i kommunen og i spesialisthelsetjenesten? 88
89 Det doble lege-pasient-forholdet - For det første: Lege og pasient har felles interesse/mål diagnostisere og behandle sykdom vanlig lege-pasientforhold - For det andre: Lege og pasient har ikke felles interesse/mål pasienten vil styre legens atferd i en retning legen ikke ønsker manipulatorisk lege-pasient-forhold 89
90 Rus skjuler sykdom faren for å avvise den akutt syke Når en pasient med misbruksproblem er akutt syk, skiller hun seg lite fra andre hun søker hjelp og ønsker å motta hjelp Det vanlige lege-pasient-forholdet dominerer 90
91 men Ofte kaos rundt pasienten Vanskelig forhistorie? Vanskelig relasjon til helsepersonellet? Ikke slå seg lettvint til ro med at symptomene skyldes rus 91
92 Rus som kompliserende faktor Pasienter med kjent rusmisbruk i større fare for å ikke få nødvendig behandling: - helsepersonells vegring/ moralisering - rus kan komplisere og maskere sykdomsbildet, lettere å overse alvorlig sykdom - pasienter med rusproblemer kan selv undervurdere sykdomstegn ( sykdomsneglect ) - vanskelig oppfølging av behandling ( compliance ) 92
93 Derfor Opplysning om rusmiddelmisbruk, akutt og/eller kronisk, skal hos legen skjerpe ikke svekke årvåkenheten for alvorlig sykdom 93
94 Hvilke aktører? Kommune: Fastlege Lavterskel helse feltpleie Pleie- og omsorgstjeneste Ruskonsulenter i kommune/nav Spesialisthelsetjeneste: TSB (LAR, rusteam, poliklinikker, institusjoner) Psykiatrien Somatikken 94
95 Særlige behov Trenger hovedforankring hos fastlege ( men det er ikke alltid like enkelt ) Men også oppfølging av andre i kommunen Behandles som alle andre? Normalisering? Trenger hjelp for å få nødvendig hjelp? 95
96 TSB og psykiatrien Somatisk fokus også i TSB og i psykiatrien Leger og sykepleiere ballanse mellom helsefag og sosialfag 96
97 Somatisk spesialisthelsetjeneste Tar mye ansvar! Lite kompetanse på hvordan avhengighet påvirker pasientatferden Normalisering Moralisering Gode samhandlingsrutiner 97
98 Bredden i sykeligheten Noe russpesifikt: hepatitt C, overdosene, de alvorlige infeksjonene Men også masse annet: kreft, hjerte-kar, diabetes, nyre, kognitiv svikt. 98
99 Del VI Den aldrende ruspasienten Utfordringer for helse- og omsorgstjenesten 99
100 Økende somatisk sykelighet (lege, kommunalt omsorgsapparat, TSB, sykehussomatikken) Kognitiv svikt, demens, evne til egenomsorg (utredning, tilrettelagte tjenseter, bolig, stigmatisering) Økende psykiske vansker? (tilrettelagte tiltak) Ensomhet, tap av venner og familie, eksistensielle spørsmål, sorg, tap av livsmening (tilrettelagte tiltak) Bolig, boevne, økonomi ( housing first ) Atferdsvansker, kriminalitet, trusler (avtar gjerne med alder) Vansker med innordning I hjelpetiltak 100
Rusmiddelbruk og somatiske lidelser Lavterskelkonferansen 2016 Oslo 29. november 2016
Rusmiddelbruk og somatiske lidelser Lavterskelkonferansen 2016 Oslo 29. november 2016 Ivar Skeie, Phd, spesialist i allmennmedisin og rus- og avhengighetsmedisin Overlege/forsker Sykehuset Innlandet/SERAF,
DetaljerOm ikke å gå aleine i rusfeltet
Om ikke å gå aleine i rusfeltet Ivar Skeie Overlege/forsker Sykehuset Innlandet/Senter for rus- og avhengighetsforskning, UiO Nidaroskongressen 24. oktober 2013 Hvorfor ikke gå aleine? Avhengighet som
DetaljerPasienter med høyt forbruk av vanedannende medikamenter og tilsynsspøkelset på skuldrene våre
Pasienter med høyt forbruk av vanedannende medikamenter og tilsynsspøkelset på skuldrene våre Primærmedisinsk uke, 21. oktober 2014 Ivar Skeie Spesialist i allmennmedisin, PhD Sykehuset Innlandet Senter
DetaljerRus kamuflerer sykdom
Rus kamuflerer sykdom NFRAM jubileumskonferanse Bodø 12. oktober 2016 Ivar Skeie, PhD Spesialist i allmennmedisin og rus- og avhengighetsmedisin Sykehuset Innlandet Senter for rus- og avhengighetsforskning
DetaljerVanedannende legemidler i allmennpraksis problemer og dilemmaer
Vanedannende legemidler i allmennpraksis problemer og dilemmaer Farmasidagene, 6. november 2014 Ivar Skeie Spesialist i allmennmedisin, PhD Sykehuset Innlandet Senter for rus og avhengighetsforskning,
DetaljerKnut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse
Hvilke typiske helseproblemer har LAR-pasientene? Får pasientene den behandlingen de bør ha krav på? Knut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste
DetaljerUnge med blandingsmisbruk. Hvem bør få tilbud gjennom LAR og hvorledes bør vi behandle dem?
Unge med blandingsmisbruk. Hvem bør få tilbud gjennom LAR og hvorledes bør vi behandle dem? 10. Nasjonale LAR-konferanse 16. oktober 2014 Ivar Skeie Sykehuset Innlandet Senter for rus- og avhengighetsforskning,
DetaljerRus og psykiatri under samme tak som somatikk
Rus og psykiatri under samme tak som somatikk Helsefaglig og helsepolitisk konferanse i Narvik 25/9-18 Andreas Holund, seksjonsoverlege Russeksjon Narvik, UNN Fastlege Narvik Historisk 1980 tallet: psykiater
DetaljerKonsekvenser av rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor
Konsekvenser av rusmiddelbruk Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor En helt tilfeldig tirsdag Mann, 35 år, startet lar for 3.gang Mann, 68 år, økende sosial
DetaljerSomatisk helse hos ROP-pasienter om levevaner, levekår og god behandling. Torgeir Gilje Lid, overlege/postdoktor KORFOR
Somatisk helse hos ROP-pasienter om levevaner, levekår og god behandling Torgeir Gilje Lid, overlege/postdoktor KORFOR Økt sykelighet hos personer med alvorlige rusmiddelproblemer Virkninger av rusmiddelet
DetaljerHva betyr stortingsmeldingen for samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten?
Hva betyr stortingsmeldingen for samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten? Ivar Skeie Kst. overlege DPS Gjøvik, poliklinikk Gjøvik (Rusteam/LARteam) 14. november 2012 Min bakgrunn 1981
DetaljerHvilken betydning har alkoholvaner for behandling av somatiske tilstander?
Hvilken betydning har alkoholvaner for behandling av somatiske tilstander? Rus i kroppen Nasjonal kompetansetjeneste TSB 14. oktober 2015 Ivar Skeie, lege - PhD Sykehuset Innlandet/Senter for rus- og avhengighetsforskning,
DetaljerLAR 2014 hva er oppnådd og hva er utfordringene?
LAR 2014 hva er oppnådd og hva er utfordringene? 10. Nasjonale LAR-konferanse 16. oktober 2014 Ivar Skeie Sykehuset Innlandet Senter for rus- og avhengighetsforskning, UiO LAR 2014 1. Bakteppe 2. Hva er
DetaljerForord Innledning Historien om Karin... 16
Innhold Forord... 11 Innledning... 12 Historien om Karin... 16 Kapittel 1 Holdninger, historikk og grunnsyn... 23 1.1 Rus og psykisk lidelse (ROP)... 24 1.1.1 Hva betyr det å ha en ROP-lidelse?... 26 1.1.2
DetaljerRusmiddelavhengigh et i et nevrobiologiske perspektiv
Rusmiddelavhengigh et i et nevrobiologiske perspektiv Psykiater Jørgen Bramness leder for SERAF; UiO Ingen interessekonflikter å oppgi 1 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning www.seraf.uio.no
DetaljerRUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri. LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS
RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS Akutt TSB (Tverrfaglig Spesialisert rusbehandling) Hva er
DetaljerTegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser
Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk Fysiologi og identifiseringsøvelser Fysiologi og narkotikasymptomer Se sammenhengen mellom inntak av rusmidler og de tegn og symptom vi ser etter i lesetestene. Kjenne
DetaljerDefinisjon narkotikadødsfall
Martin Blindheim, Helsedirektoratet, avdeling psykisk helsevern og rus Brå dødsfall i Norge Selvmord 2012: 515 døde (svakt fallende) Alkoholdødsfall («alkoholforgiftninger») 2012: 331 døde (fallende)
DetaljerAkutte rusmiddelforgiftninger
Oslo kommune Helseetaten Akutte rusmiddelforgiftninger Odd Martin Vallersnes Legeskiftleder Spesialist i allmennmedisin Allmennlegevakten Oslo Legevakt PhD-stipendiat Avdeling for Allmennmedisin Universitetet
DetaljerGrunnleggende begreper og forståelse Introduksjonskurs grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin
Grunnleggende begreper og forståelse Introduksjonskurs grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin Helge Waal Hew 2015 1 Rus Stemning Sansning Kognisjon Motorikk Hew 2015 2 Årsak Sanselig opplevelse (natur,
DetaljerAlkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Alkohol og psykisk uhelse Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Avgrensning Problemet samtidig sykelighet er sett fra TSB Fokus på alkoholavhengighet, ikke skadelig
DetaljerGlemmer vi fysisk helse når problemet er psykisk helse og rus? Randi-Luise Møgster Klinikkdirektør Kronstad DPS Helse Bergen HF
Glemmer vi fysisk helse når problemet er psykisk helse og rus? Randi-Luise Møgster Klinikkdirektør Kronstad DPS Helse Bergen HF Den forventede levetid er omkring 20 år kortere for mennesker med alvorlige
DetaljerInnhold. Forord Innledning Historien om Karin... 16
5 Forord... 11 Innledning... 12 Historien om Karin... 16 Kapittel 1 Holdninger, historikk og grunnsyn... 23 1.1 Rus og psykisk lidelse (ROP)... 24 1.1.1 Hva er psykisk lidelse?... 26 1.1.2 Kompleksitet...
DetaljerPsykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold
Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM Innhold Innledning grunnlaget for en kunnskapsbasert psykiatri.... 13 Hva er psykiatri?.........................................................
DetaljerAvhengighet *l rusmidler
Avhengighet *l rusmidler Hva skjer i hjernen? En biologisk betraktning Terje Simonsen, UNN Målet med presentasjonen Å øke forståelsen av hva som (trolig) skjer i hjernen når en utvikler avhengighet. Da
DetaljerGrunnkurs rus og psykisk helse. 16.mars 2016, Sola, Karianne Borgen, leder OBS-teamet, SUS
Grunnkurs rus og psykisk helse 16.mars 2016, Sola, Karianne Borgen, leder OBS-teamet, SUS Rus og psykiske lidelser Hvem er ROP pasienten? Sammenhengen mellom rus og psykisk lidelse - ulike forståelsesmodeller
DetaljerKjønn og mental helse - Pubmed
Kjønnsspesifikke forhold ved mental helse Brit Haver, professor dr. med. Universitetet i Bergen Er kjønn en relevant faktor ved studier av mental helse? Kjønn og mental helse - Pubmed 17.029 artikler
DetaljerAldring, sykelighet og dødelighet i LAR Hva kan gjøres?
Aldring, sykelighet og dødelighet i LAR Hva kan gjøres? 11. Nasjonale LAR-konferanse Oslo 20. oktober 2016 Ivar Skeie Spesialist i rus- og avhengighetsmedisin og allmennmedisin, PhD Sykehuset Innlandet/SERAF
Detaljer«Vi ser bare det vi ser etter» Sykepleie til eldre i LAR
«Vi ser bare det vi ser etter» Sykepleie til eldre i LAR Anne Bech Mørketidskonferansen Tromsø, 23. og 24. november 2017 Anne Bech tlf. 41104262 Disposisjon Rus- og avhengighetssykepleie Legemiddelassistert
DetaljerSammenhengen mellom rusproblemer og psykiske helseproblemer- hva viser forskningen? Akan-dagene
Sammenhengen mellom rusproblemer og psykiske helseproblemer- hva viser forskningen? Akan-dagene 2016 anne.landheim@sykehuset-innlandet.no 1 Disposisjon Hvor vanlig er det med samtidig rusmisbruk og psykiske
DetaljerNevrobiologisk forståelse av avhengighet
Nevrobiologisk forståelse av avhengighet Liliana Bachs Avd. overlege, spesialist i klinisk farmakologi, dr.philos Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning Rusmidler STIMULERENDE 1 4 5 Et rusmiddel
DetaljerRus, psykisk helse og resten av livet På tvers, på langs. Arvid Skutle - Stiftelsen Bergensklinikkene
Rus, psykisk helse og resten av livet På tvers, på langs Arvid Skutle - Stiftelsen Bergensklinikkene Historien om en park - den åpne russcenen På 60- og 70-tallet for bohemen og eksperimenterende studenter
DetaljerLAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen
LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen Bakgrunn Statusrapporten 2011: 41 % av landets LAR pasienter har brukt bz siste måned. 21
DetaljerRusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver
Rusutløste psykoser og andre psykoser Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser Mann 28 år Bodd på ulike lavterskeltiltak i flere år. Stadig flyttet videre til andre, pga vandalisering
DetaljerNordlandssykehuset Seksjon for kunnskapsbygning
Nordlandssykehuset Seksjon for kunnskapsbygning Sammenhengen rus og psykiske lidelser. Hva sier nyere forsking? 19.11.07 Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 1 Foreleser Psykiater og overlege Arild
DetaljerRuspasienten eller helse og rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid, fastlege, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor
Ruspasienten eller helse og rusmiddelbruk Torgeir Gilje Lid, fastlege, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor Drøyt 7500 LAR-pasienter Økende gjennomsnittsalder Økende helseplager og økt dødelighet Skal
DetaljerÅrsaksforklaringer - teorier om rus og avhengighet (noen sentrale begreper)
Årsaksforklaringer - teorier om rus og avhengighet (noen sentrale begreper) Haugesund tirsdag 6. desember 2011; 10:00-11:45 Jørgen G. Bramness, professor, dr.med Forskningsdirektør ved Senter for rus og
DetaljerRusmiddelforgiftninger på legevakt The European Drug Emergencies Network (Euro-DEN)
Rusmiddelforgiftninger på legevakt The European Drug Emergencies Network (Euro-DEN) Odd Martin Vallersnes! Legeskiftleder! Spesialist i allmennmedisin! Allmennlegevakten! Legevakten i Oslo! PhD-stipendiat!
DetaljerFigurer og tabeller kapittel 2 Livsstil og risikofaktorer
Side 33 100 100 90 90 Prosent som overlever 80 70 KVINNER Prosent som overlever 80 70 MENN 60 60 50 50 40 50 60 70 40 50 60 70 Alder (år) Alder (år) Aldri Tidligere 1 9 sig./dag 10 19 sig./dag 20+ sig./dag
DetaljerPsychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling
Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser
DetaljerNye rusmidler tegn og symptomer
Nye rusmidler tegn og symptomer Odd Martin Vallersnes Spesialist i allmennmedisin, PhD Førsteamanuensis Avdeling for allmennmedisin Universitetet i Oslo Legeskiftleder Legevakten i Oslo Allmennlegevakten
DetaljerLAV-terskelhelsetjeneste Hvem? Helsetilstand? og Hvordan nå brukergruppen?
LAV-terskelhelsetjeneste Hvem? Helsetilstand? og Hvordan nå brukergruppen? Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin Sosialmedisinsk senter Tromsø kommune Hvem? Eller disse? Eller kanskje målgruppa for
DetaljerHelsesituasjonen for rusmiddelavhengige sett fra Oslo legevakt
Oslo kommune Helseetaten Helsesituasjonen for rusmiddelavhengige sett fra Oslo legevakt Avdelingsdirektør Jan Magne Linnsund Allmennlegevakten i Oslo Helseetaten, Oslo kommune 1 Rusmiddelforgiftninger
DetaljerIntrokurs del 2. Rus og psykiatri. Hvordan henger de sammen? Noe om utredning og behandling
Introkurs 04.09.2018 del 2 Rus og psykiatri Hvordan henger de sammen? Noe om utredning og behandling Jørgen G. Bramness psykiater, dr.med. Seniorforsker Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk
DetaljerAkutte tjenester / vaktfunksjoner RMN (TSB) 2020-møte (fagdirektørene) Uke 1, 2010 Reidar Hole
Akutte tjenester / vaktfunksjoner RMN (TSB) 2020-møte (fagdirektørene) Uke 1, 2010 Reidar Hole Hovedpoeng/agenda 1. God rusbehandling hva er det? Viktig med en profesjonell og kunnskapsbasert tilnærming
DetaljerSomatisk komorbiditet ved rus- og avhengighetstilstander
Somatisk komorbiditet ved rus- og avhengighetstilstander Spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Overgangskurs 29. oktober 2014 Ivar Skeie Spesialist i allmennmedisin, PhD Sykehuset Innlandet Senter
DetaljerGrunnleggende begreper og forståelse Introduksjonskurs grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin
Grunnleggende begreper og forståelse Introduksjonskurs grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin Helge Waal Hew 2015 1 Rus Stemning Sansning Kognisjon Motorikk Hew 2015 2 Årsak Sanselig opplevelse (natur,
DetaljerMARBORG. Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord
Brukerorganisasjon for LARiNord Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? Vidar Hårvik MARBORG Daglig leder En gang midt på nittitallet Kort informasjon, Vidar Daglig leder MARBORG Prosjektleder TTV, BB, ++
DetaljerRusmiddelforgiftninger på legevakt
Rusmiddelforgiftninger på legevakt Odd Martin Vallersnes! Legeskiftleder! Spesialist i allmennmedisin! Allmennlegevakten! Legevakten i Oslo! PhD-stipendiat! Avdeling for allmennmedisin! Universitetet i
DetaljerAvhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer
Avhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer Terje Simonsen UNN Nevrobiologi - 1 Sentralnervesystemet består av mer enn 100 milliarder nerveceller Hver nervecelle står i kontakt med
DetaljerNye rusmidler! Faretegn og tiltak!
Oslo kommune Helseetaten Nye rusmidler! Faretegn og tiltak! Odd Martin Vallersnes! Legeskiftleder! Spesialist i allmennmedisin! Allmennlegevakten! Oslo Legevakt! PhD-stipendiat! Avdeling for Allmennmedisin!
DetaljerPasientforløp kols - presentasjon
Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?
DetaljerUlike forståelser av avhengighet fra moral til nevrobiologi
Ulike forståelser av avhengighet fra moral til nevrobiologi Mai 2015 Jørgen G. Bramness SERAF 1 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning www.seraf.uio.no Skadene fra rusmiddelbruk kan komme i forhold
DetaljerDenne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen»
Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen» BrukerPlan Finnmark Kartlegging 2015 Brukere av helse- og
DetaljerFOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging
Rusmisbruk Samarbeid mellom og allmennmedisineren 20.november 2012 FOREKOMST Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken, Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste
DetaljerLitt om meg Litt om oss Januar Søknad 2012 2009 Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering Spesialist i psykiatri Sosionom / fagkonsulent Sosiolog, Dr.Phil Konst.leder Administrasjonsleder Sekretær
DetaljerImplementering av Nasjonal strategi mot hepatitter med særlig vekt på hepatitt C. Molde 29. mars 2019
Implementering av Nasjonal strategi mot hepatitter med særlig vekt på hepatitt C Molde 29. mars 2019 Bakgrunn 2016: Nasjonal strategi mot virale hepatitter 2017: Hepatitt B vaksine del av barnevaksinasjonsprogrammet
Detaljersamhandlingen mellom kommuner og
Utfordringer og muligheter i samhandlingen mellom kommuner og helseforetak - hva viser forskningen? Anders Grimsmo Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helsefaglig rådgiver, Norsk Helsenett norskhelsenett
DetaljerHva ser fastlegen og hva kan fastlege gjøre? Fastlege Kristin Grefberg Spes allmennmedisin og idrettsmedisin Med Vest legesenter AS, Bærum
Hva ser fastlegen og hva kan fastlege gjøre? Fastlege Kristin Grefberg Spes allmennmedisin og idrettsmedisin Med Vest legesenter AS, Bærum Hva skal jeg snakke om: Kort om helsekonsekvenser Kort om avhengighet
DetaljerKODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD Infeksiøse inkl , A00-B99 parasittære sykdommer
Europeisk kortliste for dødsårsaker (COD-SL-2012) Omkodingen fra ICD-8/-9/-10 følger Eurostats liste. Omkodingen fra ICD-6/-7 er utarbeidet internt ved FHI. KODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD-10
DetaljerRusmiddelforgiftninger 2003
Oslo kommune Legevakten Akutte rusmiddelforgiftninger Vurdering og behandling på legevakt Odd Martin Vallersnes Legeskiftleder/Stipendiat Spesialist i allmennmedisin Allmennlegevakten Legevakten i Oslo!
DetaljerAkuttbehandling / øyeblikkelig hjelp i TSB. Presentasjon til overgangskurset 4. Juni 2015 Rune T. Strøm
Akuttbehandling / øyeblikkelig hjelp i TSB Presentasjon til overgangskurset 4. Juni 2015 Rune T. Strøm Forståelse av akuttbegrepet Fra opptrappingsplan: Alle rusmiddelavhengige skal møtes med et utgangspunkt
DetaljerDenne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen»
Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen» BrukerPlan Nordland Fylke Kartlegging 2015 Brukere av helse-
DetaljerSide 1 av 34 MED4500-1_H17_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_H17_ORD
Side 1 av 34 Eksamensbesvarelse Eksamen: MED4500-1_H17_ORD Side 2 av 34 Oppgave: MED4500-1_PSYKIATRI1_H17_ORD Del 1: Kvinne 24 år blir brakt til legevakten kl 02.00 om natten av politiet. Hun er kliss
DetaljerPsykisk helse hos mennesker med utviklingshemming
hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt
DetaljerUlike forståelser av avhengighet fra moral til nevrobiologi
Ulike forståelser av avhengighet fra moral til nevrobiologi September 2015 Jørgen G. Bramness SERAF 1 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning www.seraf.uio.no Er det avhengigheten som er problemet?
DetaljerHadde det vært opp til meg hadde jeg sluttet å drikke! En tverrfaglig forståelse av avhengighet
Hadde det vært opp til meg hadde jeg sluttet å drikke! En tverrfaglig forståelse av avhengighet Psykologspesialist Tove Mathisen DISPOSISJON Basalrusen Diagnosen avhengighet Forekomst Atferd Nevrobiologi
DetaljerInnhold. Forord til andre utgave 11
Forord til andre utgave 11 1 Pasienten din har ikke bare en sykdom 12 Kunnskapsgrunnlaget: biomedisinsk eller biopsykososial modell? 14 Den biopsykososiale modellen 16 Den biopsykososiale modellens begrensninger
DetaljerPrioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten
Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk
Detaljer«Når sjela plager kroppen»
«Når sjela plager kroppen» Om forholdet mellom psykiske lidelser, somatisk sykdom og forventet levetid v/ Olav Elvemo 10.05.2017, side 1 Psykiske lidelser og forventet levetid Psykisk syke menn har 20
DetaljerUtfordringer ved pleie og behandling av narkomane
Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane Av Stig Bratlie Sykepleier på ortopedisk avdeling Aker Universitetssykehus HF Utfordringer ved behandling av den narkomane pasient Medisinsk behandling
DetaljerDAGENS TIMEPLAN : Etiologi og komorbiditet Graviditet og mødre
DAGENS TIMEPLAN 12.45 14.15: Etiologi og komorbiditet Graviditet og mødre 14.30 16.00: Den langvarig alvorlig syke. TPH når er det indikasjon for tvang. Filmsnutt: Emma wants to live. Kasuistikk/veiledning
DetaljerHepatitt C hvordan stanse epidemien?
Side 1 Hepatitt C hvordan stanse epidemien? Lavterskelkonferansen 2017 Overlege Kjersti Ulstein, Hepatitt C-klinikken, Prindsen mottakssenter Oslo kommune, Velferdsetaten Dagens tema Hepatitt C Forekomst,
DetaljerRusmisbruk, behandling og brukerperspektiv
Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv - en deskriptiv studie av pasienter med rusutløst st psykose Tore Berge Hva handler studien om? Rusmiddelmisbruk før r rusutløst st psykose Rusbehandling før
DetaljerAlkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift
Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Overlege, Avd.for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Nevrobiologi Gi en generell nevrobiologisk
DetaljerPsykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn
Figur side 317 Psykiske problemer Fysiske plager/ sykdom Psykiske problemer og fysiske plager eller sykdom henger sammen. Figur side 323 Fysisk aktivitet Fysisk virkning Velvære, avspennning Forebygger/reduserer
DetaljerSykehjem for rusmisbrukere i Bergen kommune. Et foredrag om Avdeling for rusrelaterte skader
Sykehjem for rusmisbrukere i Bergen kommune { Et foredrag om Avdeling for rusrelaterte skader Stedligleder ved B-sykehuset B-sykehuset innehar en somatisk korttidsavdeling og en avdeling for personer med
DetaljerInnhold. Introduksjon av Dag Willy Tallaksen... 15 Forord... 18 DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING... 21. Kapittel 1 Frisk eller syk...
Innhold Introduksjon av Dag Willy Tallaksen... 15 Forord... 18 DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING... 21 Kapittel 1 Frisk eller syk... 23 Psykisk lidelse... 23 Kulturuttrykk og myter... 23 Psykiatrisk forståelse
DetaljerNasjonal kompetansetjeneste TSB
HOVEDMÅL Sammen med brukere, klinikere, og forskere skal Nasjonal kompetansetjeneste TSB bidra til å utvikle og heve kvaliteten på helhetlige behandlingstjenester i hele landet Oppgaver Bidra til kompetanseutvikling
DetaljerInfeksjoner og Hepatitt C blant personer som injiserer
Side 1 Infeksjoner og Hepatitt C blant personer som injiserer NFRAMs jubileumskonferanse, Bodø 2016 Lege Kjersti Ulstein, Hepatitt C-klinikken, Prindsen mottakssenter Oslo kommune, Velferdsetaten Dagens
DetaljerForekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling
Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling Jon Mordal, lege (jon.mordal@piv.no) Hvorfor være opptatt av rusmiddelbruk blant psykiatriske pasienter? 1) Vanlig 2) Implikasjoner 3)
DetaljerFastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist
Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d
DetaljerEpidemiologi utvikling av hepatitt C i Norge og Europa
Epidemiologi utvikling av hepatitt C i Norge og Europa Knut Boe Kielland, Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, Sykehuset Innlandet (Ingen interessekonflikter) Forekomst
DetaljerMåleinstrumenter og diagnostisering i rusfeltet
Sørlandet sykehus HF Klinikk for psykisk helse - psykiatri og avhengighetsbehandling KPH kompetanse program Måleinstrumenter og diagnostisering i rusfeltet Psykologspesialist Helga Tveit ARA poliklinikk
DetaljerHva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv
Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer
DetaljerHVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?
ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste
DetaljerBedre føre var enn etter snar
1 Bedre føre var enn etter snar Hvordan være forberedt på å møte personer med psykisk sykdom og voldsproblematikk i en akuttsituasjon SAM, Gardermoen 20. 21.03.2012 2 Bakgrunn Pleieassistent i psykiatrien
DetaljerFakta om hiv og aids. Thai/norsk
Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte
DetaljerPsykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016
Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet
DetaljerR&A-legene, rusfeltet og de andre profesjonene
R&A-legene, rusfeltet og de andre profesjonene Randi Ervik, Diakonhjemmet høgskole Soria Moria, 31.10.14 Narkotikakontroll medisinsk perspektiv. I Norge, som i storparten av Europa, var kontrollen med
DetaljerINFORMASJON TIL FASTLEGER
INFORMASJON TIL FASTLEGER Med rusreformen (01.01.2004) fikk leger en selvstendig rett å henvise pasienter til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere (TSB). Dette er særlig viktig fordi
DetaljerLegemiddelassistert rehabilitering i Midt-Norge
Legemiddelassistert rehabilitering i Midt-Norge Undervisning for IIIC høsten 2012 Sunniva E. Christiansen, LiS ved Poliklinikk rus, avhengighet og LAR Disposisjon Rusbehandling i Midt-Norge Indikasjon
DetaljerUtfordringer vedr. samarbeid om rus og psykiatri i fengselshelsetjenesten fra Spes. helsetjenesten
Utfordringer vedr. samarbeid om rus og psykiatri i fengselshelsetjenesten fra Spes. helsetjenesten Ved Svein Oluf Pettersen Overlege/spes. i psykiatri Veilederen punkt.2.5 Tjenesten omfatter utredning,
DetaljerRusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus. Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus
Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus Kvinne 24 år Første innleggelse psykiatrisk sykehus juni 2001 p.g.a. selvmordstanker, svær angst og psykosesymptomer
DetaljerQ\PPELEN D,AMM AKADEMl SK
Q\PPELEN D,AMM AKADEMl SK Innhold DEL I FORSTÅELSE OG HOLDNING Kapittel 1 Frisk eller syk Psykisk lidelse Kulturuttrykk og myter Psykiatrisk forståelse og behandling endres med samfunnsutviklingen Hvordan
DetaljerRus: Intervensjonsmodeller i sykehus - presentasjon av verktøyet «Lommerus» 20.oktober 2017
Rus: Intervensjonsmodeller i sykehus - presentasjon av verktøyet «Lommerus» 20.oktober 2017 Overlege Svein Skjøtskift Avdeling for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Vanlig: Hvorfor? Ca.12% av befolkningen
DetaljerAkutte rusmiddelforgiftninger Undersøkelse, differensialdiagnoser og tiltak
Akutte rusmiddelforgiftninger Undersøkelse, differensialdiagnoser og tiltak Odd Martin Vallersnes Legeskiftleder Spesialist i allmennmedisin Allmennlegevakten Legevakten i Oslo Forsker Avdeling for Allmennmedisin
DetaljerLAR I FINNMARK RUS-OG PSYKISK HELSEFORUM I FINNMARK NOV.
LAR I FINNMARK RUS-OG PSYKISK HELSEFORUM I FINNMARK 2016. 8-9.NOV. LAR-legemiddelassistert rehabilitering ANSVARET FOR LAR PASIENTER I FINNMARK BLE OVERFØRT FRA UNN-TROMSØ JANUAR 2016 TIL VPP-RUSTEAM I
DetaljerHelsesituasjonen for rusmiddelavhengige sett fra Oslo legevakt
Oslo kommune Helseetaten Helsesituasjonen for rusmiddelavhengige sett fra Oslo legevakt Avdelingsdirektør Jan Magne Linnsund Allmennlegevakten i Oslo Helseetaten, Oslo kommune Rusforum Innlandet 15.11.12
Detaljer