LAV-terskelhelsetjeneste Hvem? Helsetilstand? og Hvordan nå brukergruppen?

Transkript

1 LAV-terskelhelsetjeneste Hvem? Helsetilstand? og Hvordan nå brukergruppen? Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin Sosialmedisinsk senter Tromsø kommune

2 Hvem?

3 Eller disse?

4 Eller kanskje målgruppa for disse servitørene?

5 Eller de som drikker ett glass alkohol per dag...?

6 Målgruppe hos oss p Tromsø storby i Nord-Norge p Sammensatt brukergruppe p Målgruppe vil variere ut i fra lokale forhold og tilbudet må tilpasses til det p Kunnskap og problemstillinger ofte presentert ut i fra storbyene

7 Hvem er rusmisbrukerne? Vi tenker ofte på de vi kaller de tyngste brukerne Sintef rapport: Helsetjenester for tunge rusmiddelmisbrukere: p Alvorlig rusmiddelmisbruk med intensiv og langvarig misbruk av tunge stoffer p Alvorlige fysiske og/eller psykiske lidelser og helseproblemer p Alvorlig funksjonssvikt innen arbeidsmessig og sosial fungering (Ruud,T. Reas D.Sintef unimed januar 2003)

8 Politiaksjon på Plata

9 Anslag antall sprøytebrukere i Norge og Oslo Beregninger fra SIRUS

10 Narkotikamisbruk i Norge p p Svært usikre tall Sprøytebrukere estimat n 1990: n 1999: n 2001: n 2002: n 2005: n 2008: n 1/3 kvinner n 2/3 av heroinmisbrukere på østlandet - økende geografisk utbredelse

11 Dårlig helsetilstand bedre tjenester Det er nødvendig å øke tilgjengeligheten til kommunehelsetjenesten og til spesialisthelsetjenesten for ruspasienter. Det må gjøres gjennom lavterskel, fritak for egenandel og ambulante team (På helsa løs, Statusrapport fra Den norske legeforening, 2006)

12 Helsetjenesten fungerer dårligst for de dårligste... De generelle kommunale helsetjenestene fungerer ujevnt og ikke helt etter intensjonen for tunge rusmiddelmisbrukere. Fastlegeordningen har som intensjon å gi bedre kontinuitet, men er en modell som forutsetter pasienter som kan holde avtaler og møte opp på legekontoret. Ordningen har skapt mer orden i ansvarsforhold for de tunge rusmiddelmisbrukerne, men ordningen fungerer ofte dårligere jo dårligere pasienten er. (Ruud, Reas Helsetjenester for tunge rusmiddelmisbrukere SINTEF Unimed januar 2003)

13

14 WHO: Global burden of Disease Narkotikarelatert helseskade p 0,9 % av tapene av friske leveår (2004) p 0,4 % av dødsfall (2004) p Høyinntektsland: 2,1% av tapte friske leveår n Høyere blant menn enn blant kvinner n Beregnet ut i fra bruk av amfetamin, kokain, heroin og andre opiater og injeksjonsbruk n Mye mindre enn helseskader relatert til alkohol og tobakk langt færre bruker narkotika

15 Rusmisbrukere høy sykelighet og dødelighet p Personer med alvorlig rusmisbruk har økt sykelighet og dødelighet p Vanskelig å angi eksakt mortalitet da dødsfall ofte ikke vil registreres knyttet til rusmisbruk p Årlig mortalitet blant blant injiserende opoidmisbrukere 3 4 % (Bretteville-Jensen A, Ødegård E. Injeksjonsmisbrukere i Norge. SIFA rapport 4, 1999.Oslo SIFA)

16 Narkotika relaterte skader og problemer p Fra SIRUS-Rapport 3/2010 Skader og problemer forbundet med alkohol, narkotika og tobakk (Storvoll, Rossow, Moan, Norstrøm, Scheffels, Lauritzen) p Gjennomgang av internasjonal forskningslitteratur narkotikarelaterte skader: Overdoser Andre akutte skader som ulykker, vold og sucidal atferd Ikke- smittsomme somatiske sykdommer som hjerteog karsykdommer, lungesykdommer og ulike smertetilstander Psykiske lidelser Smittsomme sykdommer som hepatitt B, hepatitt C og HIV ( Babor m.fl.)

17 Alvorlig sykdommer og skader hos rusmisbrukere p p p p p p p p p Overdoser Alvorlige infeksjoner etter injeksjon Dyp vene trombose (blodpropp) Endocarditt (hjerteklaffbetennelse) Skader Blodsmitte (Hepatitt, HIV) Tannhelseproblemer Gynekologiske problemstillinger Psykisk lidelse/sykdom

18 Utfordringer ved helseoppfølging p Symptomer maskeres av rusmiddelbruk p Brukerne har stor toleranse for ulike plager løser dette med mere rusmidler p Tolker symptomer i en ruskontekst abstinens p Samtidig stor bekymring for helseskader

19 Hvordan tenker brukerne omkring sykdom? Oppfattelse av helse, risiko og sykdom hos injiserende rusbrukere i Tromsø Rapport av Guri Grimnes, sosialmedisinsk senter i Tromsø, oktober 2003

20 Overdosedødsfall

21 Strategi ved overdose p Det bruker jeg å se litt an det skjønner du altså når folk har slutta å puste altså man har jo sånn tråd i hvor mye de har tatt. Som oftest. En eller annen i rommet har nå i allefall tråd i det. Sånn cirka

22 Varsling ved overdose p En gang så måtte jeg jo legge en i stabilt sideleie. Han pustet bare sånn der et par ganger i minuttet så jeg tenkte at det får nå det klarer han seg på. Men tommelfingerregelen det er jo at hvis personen kollapser før han rekker å få nåla ut av armen, da skal du bare ringe etter ambulansen med en gang. Da skjønner du at det er for mye

23 Varsling ved overdose p Mange ganger, ikke sant, så har man ikke tida. Er man alene så må man nesten prioritere, ikke sant, og da blir det ikke til det at man prioriterer ambulansen til å begynne med, altså. Ikke sant, for det er bare om å gjøre å få luft i folk og få hjertet til å slå så ikke hjernen visner!

24 Rusmisbruk og infeksjoner p Knyttes ofte til injiseringen bomskudd p Antakelig også vevsirritasjon/allergisk/ toksiske reaksjoner p Huden kan være inngangsport for alvorlige systemiske infeksjoner

25 Injiserende rusmisbruk p Alt kan injiseres p En del stoffer må løses opp p Blandes med for eksempel sitron, askorbinsyre- vevsirriterende

26 Injiserende rusmisbruk p Stoffet varmes - oppløses - filtreres og injiseres

27 Typisk infeksjon- bomskudd

28 Studie fra Legevakten i Oslo p Retrospektiv studie journalgjennomgang p 179 konsultasjoner fordelt på 148 pasienter p Opplysninger om 215 lokaliserte infeksjoner p Over halvparten på overekstremitetene p ¼ til rumpe og lår p Vanligst: heroin løst i askorbinsyre eller annen syre, amfetemin og medikamenter

29 Legevaktsstudie forts p 96 pasienter incisjon ved legevakta p 44% fikk antibiotika i forløpet av behandlingen p 20% av pasientene ble henvist til sykehus i forløpet ( Larsen A, Halvorsen T, Bomskudd hud- og bløtdelsinfeksjoner i forbindelse med injeksjonsmisbruk, Tidskr Nor Lægeforen nr.2, 2000; )

30 Konklusjoner fra studien og egen erfaring. p Rusmisbrukere behandler til en viss grad abscesser selv med aspirasjon av puss eller inscisjon p De oppsøker helsevesenet når egen behandling ikke har lykkes de er bekymret

31 Hudinfeksjoner konkl. forts p Infeksjonene oppstår oftest hos dem som har lang misbrukskarriere p De har flere tette blodårer og injeksjonene settes i større grad utenfor blodårene eller i muskelen p Eldre misbrukere trenger større doser større volum p Stort volum gir større vevsnekrose og dermed økt tendens til infeksjon p Eldre misbrukere har også ofte dårlig ernæringsstatus, andre sykdommer, nedsatt motstandskraft for infeksjoner. Dårlige sosiale forhold bidrar også til økt smitterisiko

32 Hiv-tilfeller meldt MSIS etter diagnoseår Ant. meldte tilfeller

33 HIV-infeksjon i Norge etter smittemåte og diagnoseår. Meldt MSIS per Smittemåte < Total % Heteroseksuell ,5 -smittet mens bosatt i Norge smittet før ankomst Norge Homoseksuell ,4 Sprøytemisbruk ,4 Via blod/-blodprodukt ,1 Fra mor til barn ,4 Annen/ukjent ,2 Total ,0

34 Injiserende rusmisbrukere p Insidensen av hiv blant stoffmisbrukere i Norge holder seg på et stabilt lavt nivå. Av de 11 tilfellene meldt i 2009 er det sju menn og fire kvinner, hvorav tre er innvandrere som er smittet i opprinnelige hjemland før de kom til Norge. Av de åtte tilfellene smittet i Norge er fire smittet i Oslo, to i Stavanger og de øvrige to i ulike kommuner. Median alder for tilfellene i 2009 var 33 år (25-48).

35 Akutt hepatitt B i Norge - meldt MSIS Antall tilfeller

36 Akutt hepatitt B blant sprøytemisbrukere etter bostedsfylke. Meldt MSIS Fylke Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 1 1 Total

37 Hepatitt c p Viruset oppdaget i 1988, test fra 1989 p Sykdom som i stor grad er knyttet til rusmiljøet p % av injiserende rusmisbrukere antistoff mot hepatitt c virus

38 Hepatitt c antistoff hos rusmiddelmisbrukere Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: Tidsskri: for Den norske legeforening

39 Risikofaktorer for hepatitt c-smitte blant sprøytemisbrukere p p p Studie i Oslo 81% Anti-HCV Hepatitt C assosiert med: n n n n n n alder>34 år Varighet misbruk>5 år debutalder<20 år Deling av sprøyter og dose fra fellssprøyte Injisering i fengsel Heroin som foretrukket rusmiddel (Dalgard, O et al. Risikofaktorer for hepatitt C-smitte blant sprøytemisbrukere Tidsskr Nor legeforen nr. 2, 2009; 129: 101-4)

40 Kortsiktige konsekvenser framfor langsiktige p Det at levera er det som kommer til å ta livet av meg til slutt, det ser jeg nå ikke på som noen liten sannsynlighet ettersom alt hva man bryter innpå. Man kan jo leve noen år fordi om man har hepatitt c det er jo ikke verdens undergang. Så det jeg frykter mest er at jeg skal begynne å få vondt når jeg drikker.

41 Tannhelseproblemer p Svært mange rusavhengige har problemer med tennene p Kombinasjon av rusmiddelskade, dårlig tannhygiene, dårlig ernæring, angst for tannbehandling p Fører til: n Dårlig ernæring n Smerter n Infeksjoner n Gjør rehabilitering vanskeligere

42 Gynekologiske problemstillinger p Kvinnene i rusmiljøet er ofte vanskeligere å nå p Prostitusjon sex mot stoff p Utsatt for infeksjoner p Følger ikke opp anbefalte kontroller p NB! Tilbud om prevensjon

43 Psykiske lidelser/sykdom p Psykiske lidelser og ruslidelser opptrer ofte sammen p Fra ROP retningslinjen: n Jo mer alvorlig ruslidelse, desto høyere er forekomst av psykiske lidelser n Personer med stoffmisbruk har en høyere forekomst av psykiske lidelser enn personer med alkohollidelser n Personer med schizofreni og bipolar lidelse har en spesielt høy forekomst av ruslidelser n Det er klar sammenheng mellom ruslidelser og psykiske lidelser, sistnevnte særlig i form av depresjon, angst og personlighetsforstyrrelser

44 Hvordan nå brukergruppa? p Tid p Tillit p Tilgjengelighet p Tålmodighet

45 Rusmisbrukere i møte med helsevesenet p Utgangspunkt: Alle har rett på nødvendig helsehjelp p Alle har rett på fastlege og hjelp i førstelinja for sine helseproblemer n Mangel på tid n Mangel på tillit begge veier n Mangel på kunnskap

46 Rusmisbrukernes utfordringer p Snur døgnet p Vanskeligheter med å holde avtaler p Prioriterer ikke penger til legetimer p Vant til å måtte rope høyt for å bli hørt, evt. tilpasse svarene til det vi i hjelpeapparatet ønsker å høre

47 Rusmisbrukernes utfordringer p Fysisk og psykisk sykdom p Døyver symptomer med rusmidler annerledes sykdomsbilde p Vant til å løse problemer med medikamenter/rusmidler p Tenker kortsiktig neste dose neste dag behov for umiddelbar oppfyllelse av behov p Mangler på svært mange av livets områder (bolig, økonomi, familie, sosiale forhold)

48 Fastlegenes/ Helsevesenets utfordringer p Faste timeavtaler, ventetid og korte konsultasjoner p Egenandeler p Sykdomsbilder som er vanskelig å forstå maskeres av rusmidler p Massive problemer som ikke lar seg løse i en konsultasjon p Massive problemer som i liten grad lar seg løse av helsevesenet p Egne moralske, etiske og politiske vurderinger av rusmisbruk/rusmisbrukeren

49 LAV-tiltak for å bedre helsetilstand En del av opptrappingsplanen p Tilskudd fra staten til opprettelse av LAVtiltak over hele landet Få tiltak i Nord- Norge p Formålet med lavterskel helsetiltak er å tilby rusmiddelmisbrukere skadereduserende helse- og sosialtjenester som sprøyteutdeling, sårstell, vaksinering, ernæring, prevensjon, tannhelsetiltak, samtaler, råd og veiledning, videreformidling til andre tjenester mv. Hensikten er å tilby lett tilgjengelige tjenester som er særlig tilpasset den enkelte brukers behov.

50 Formål videre p Målet med ordningen er å bidra til bedret helsetilstand og livssituasjon samt redusere risiko for overdoser. Lavterskel helsetiltak har også en viktig oppgave som videreformidlere til det øvrige tjenesteapparatet, og skal bistå brukere som ønsker det med å få tilgang på tjenester de har behov for og lovmessig rett til.

51 Grunnleggende elementer i et LAVtiltak p Er lett tilgjengelig og gatenær p Kan oppsøkes av brukere uten betalingsevne p Kan tilby tilpassede tjenester, samt være en los videre i systemet for brukere p Har personell med kompetanse til å oppfylle tjenestens formål p Har åpningstid tilpasset målgrupper og formål

52 Grunnleggende elementer fortsatt.. p Høy grad av brukerinvolvering og aksept for brukerens ønsker/behov p Fremstår som et synlig, tydelig, hensiktsmessig og tillitsvekkende sted å benytte p Gir direkte hjelp uten henvisning, venting og lang saksbehandlingstid p Målgruppen er mennesker med svært omfattende rusmiddelmisbruk og sammensatte problemer og som i liten grad selv oppsøker eller oppsøkes av tjenesteapparatet.

53 Sosialmedisinsk senter i Tromsø

54 Sosialmedisinsk senter p Helsetjeneste p Sosialtjeneste p Fysioterapi p Helsetjenesten har fått øremerkede midler til lavterskeltiltak fra 1999

55 Organisering p Åpent man- fredag p Drop-inn timer og timebestilling p Sprøyteutdeling, vaksinering, støtte til enkelte medikamenter p Kaffe, te, frukt, vitaminer, tannbørster, tannkrem o.l. tilgjengelig p laboratorium, skiftestue og mulighet for kontrollerte urinprøver

56 Hvilke tilbud setter brukerne mest pris på? p Tilgjengelig helsetjeneste n Respekt i mottakelse og behandling n Tilgjengelighet i forhold til hjelp, sårbehandling og lignende n små ting - bli spurt om hvordan de har det p Hjelp i forhold til tannhelse n Kan være en start på rehabilitering p Sprøyteutdeling

57 Viktige erfaringer... p Helse er en god innfallsport for å nå brukergruppa Rusmisbrukere er også opptatt av helsa si! p Brukerne må ofte spørres om helsetilstand venter ofte lenge med kontakt og de må tilbys tjenester der og da p Det at brukere ikke kommer på timeavtaler betyr ikke nødvendigvis at de ikke har respekt for vår tid de har antakelig viktigere ting å gjøre, eller de har glemt det...

58 Viktige erfaringer p Det er lov å stille krav, men en må stille krav som er realistisk i forhold til den situasjonen rusmisbrukeren er i, ikke den situasjonen vi synes han burde være i. p Vi må tåle å se på lidelse, sorg, sinne, savn, fortvilelse og frustrasjon utenat vi alltid kan gjøre noe med det vi må også tåle at ikke alle ønsker å bli rusfri. Vi i hjelpeapparatet må også lytte til hvor brukerne er ikke bare handle...

59 Viktig for LAV p Styrking av samarbeid med resten av hjelpeapparatet, men behov for lavterskeltiltak for å nå brukerne p LAV må ikke bli noen sekundærtjeneste supplement for at brukerne skal få nødvendige tjenester p Brukerne har krav på alle typer tjenester, men disse er ofte ikke tilrettelagt slik at de når brukerne p Lavterskeltiltakene vil lettere fange opp behov, se utvikling raskere p Lavterskeltiltakene vil kunne veilede andre tjenester

60 Hva er rettferdig?