Detaljreguleringsplan Tromsdalen idrettspark

Transkript

1 Tromsø kommune Detaljreguleringsplan Tromsdalen idrettspark Planbeskrivelse 1

2 Tittel: Forfatter(e): DAKer(e): Ros analyse Vegprosj Detaljreguleringsplan Tromsdalen idrettspark Per-Olav Bye, oppdragsleder Bjørn Jensen Tom Langeid Cato Jørgensen Oppdragsnr.: Oppdragsgiver: Rapportstatus: Tilgjengelighet: Oppdragsansvarl Kvalitetssikrer(e) Antall sider: Filreferanse: Tromsø kommune Forslag til reguleringsplan Åpen Guri Ugedahl Tom Langeid 29 pluss vedlegg / Dok. regulering/ Planarbeid/ Planutkast Adresser: 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Plangrunnlag... 4 Gjeldende regulering... 4 Kommuneplanens arealdel Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan L Varsling av planarbeidet Fylkesmannen Troms kraft SVV Troms fylkeskommune Bente Reibo Planforslaget Plankart Endringer i plankartet i forhold til gammel plan Bestemmelser Kjøreveg / fortau Undersøkelser, rapport, analyse Geotekniske undersøkelser Flomrapport fra NVE Flomsonekart Delprosjekt Tromsdalselva Flomsonekart 200 års flom ROS analyse Vedlegg :

4 Innledning I sammenheng med elveforebygging må veglinjer justeres langs Tromsdalselva ble det varslet oppstart av arbeid med regulering av veglinjer i Tromsdalen idrettspark. Det er samtidig planlagt fortau langs kjøreveg opp til campingplass og videre til kirkegården. Endringene skal gjøres innenfor grensen av gjeldende reguleringsplan. Planområdet omfatter et areal på m 2. Revidert reguleringsplan omfatter samme område som gjeldende plan 1461, og i tillegg til endringer av veglinjer skal formålsdefinisjoner etter gjelde plan- og bygningslov legges inn i planen. Regulert adkomstveg til kirkegården endres slik at den blir i samsvar med eksisterende veg på sørsiden av TUIL arena. Reguleringsplanarbeidet vurderes ikke å utløse krav om konsekvensutredning iht til forskriften. Planbeskrivelsen avgrenses til å omfatte vegareal og elveforebygging. 1. Plangrunnlag Gjeldende regulering Fig 2. Gjeldende reguleringsplan for Tromsdalen idrettspark L , vedtatt

5 Fig 3. Tegnforklaring plan L Kommuneplanens arealdel Fig. 4. Utsnitt fra kommuneplanens arealdel, ikraftredelse

6 Kommuneplankartet viser bl.a faresone «Ras og skredfare» som strekker seg inn i reguleringsplanområdet for Tromsdalen idrettspark. 2. Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan L På bakgrunn av at TUIL ønsker å bl.a ønsker å bygge ny idrettshall i tilknytning til TUIL, er det søkt om dispensasjon ( ) fra gjeldende reguleringsplan. Det er i den forbindelse mottatt opplysninger om hallstørrelse og ønsket plassering.det er søkt om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan, dat Plasseringen, som er tilpasset dagens bygningsmasse, viser behov for en mindre justering av grensen for regulert areal N/A 1. Som følge av dette må samtidig veglinjen justeres for å oppnå tilstrekkelig byggeavstand til vei. I gjeldende reguleringsplanen er det lagt ut et areal til næring/ allmennyttig formål benevnt N/A 1. Arealet sikrer og legger til rette for aktiviteter som drives av TUIL, Tromsdalen ungdom og idrettslag. Dispensasjon er gitt i medhold av delegasjonsinstruks, vedtaksnr / Varsling av planarbeidet Oppstart av planarbeidet ble varslet ved brev dat og annonse i Nordlys Det ble mottatt 4 forhåndsuttalelser samt en telefonhenvendelse. Hovedinnholdet i uttalelsene gjengis og kommenteres i det følgende. 3.1 Fylkesmannen dat Uttalelse - reguleringsplan - veglinjer i Tromsdalen idrettspark. Vi viser til varsel om oppstart av detalj regulering for området rundt Tromsdalen idrettspark. Pr telefon har vi fått opplyst at forslagsstiller er Tromsø kommune, at planavgrensningen er identisk med plan 1461 og at formålet med detaljreguleringen er å justere veglinjer og etablere fortau innenfor planområdet. Videre ble det opplyst at det ikke er planer om å endre på andre arealformål i planområdet. Vår uttalelse må ses i lys av dette. Naturmangfoldloven Naturmangfoldlovens 7 pålegger offentlig myndighet og synliggjore sine vurderinger iht. lovens 8-12 i sine besluttende vedtak. Vurdering etter naturmangfoldlovens 8-12 må fremgå ved høring av forslag til reguleringsplan. Samfunnssikkerhet I plan- og bygningslovens 4-3, Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse, står det at planmyndigheten skal påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foretar en slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål. Analysen må som minimum omfatte: - En identifisering av aktuelle tema som kan påvirke planforslaget. - En tilfredsstillende utredning med henvisning til konkrete og riktige kartgrunnlag, veiledere og retningslinjer, samt en dialog med aktuelle fagmyndigheter. - En vurdering av eventuelle behov for detaljundersøkelser, gjennomføring av disse og med utforming av konkrete avbøtende tiltak. 6

7 Hensynet til universell utforming: P1an- og bygningsloven krever at prinsippet om universell utforming skal ivaretas i all planlegging. Fylkesmannen forventer at hensynet til universell utforming blir redegjort for- og synliggjort i planforslaget og utforming av bestemmelser. Kommentar: Plankartet endres og oppdateres, i samsvar med nye veglinjer, formålene oppdateres iht. gjeldende sosikoding. I forhold til naturmangfoldloven er det slik at det ikke gjøres omdisponering på de arealer som er definert i gjeldende regulering og det vil ikke bli gjort inngrep utover gjeldende formål tillater, utover justering av veglinjer og plassering av nytt bygg iht. dispensasjonssak. I forhold til sårbar flora er det registret en viktig naturtype i øvre deler av Tromsdalselva. Det er i bestemmelsene for friområde FO9 fastsatt at tiltak som berører registrert sårbar vegetasjon jfr. registrering i Naturbase, ikke er tillatt. Ingen naturvernområder er registrert i Askeladden. Ingen automatisk fredete kulturminner er registrert i Askeladden. Vedr. nyere tids kulturminner/-miljø er ingen kulturmiljøer er registrert i Askeladden I forhold til samfunnssikkerhet vises det til utarbeidet ROS analyse pkt Aktuelle tema er identifisert, konkrete utredning er gjort og behov for detaljundersøkelse / prosjektering i forhold til 200års flom, vann i kjeller, kvikkleire, skred / steinsprang og snøskred er definert i reguleringsbestemmelsene. Flomsone og sone for «vann i kjeller» er også definert på plankartet jfr. databeregninger fra NVE. Det vises til kap. 5.5.»Flomsone». Vedr. krav til universell utforming medtas dette som krav i bestemmelsene til reguleringsplanen, «funksjons- og kvalitetskrav «iht 12.7 nr Troms kraft. dat Troms Kraft Nett AS (TKN) visert til utsendt varsel den om oppstart av planarbeid vedrørende reguleringsarbeid for veglinjer innen Tromsdalen Idrettspark i Tromsø Kommune. Eksisterende nett TKN gjør oppmerksom på at dersom det blir behov for å flytte eller bygge om på eventuell eksisterende kraftnettanlegg i planområdet må flytting/ombyggingen i sin helhet bekostes av utbygger. Skal det graves nær eksisterende kabler, vil det være nødvendig med innsending av gravemelding og påvisning. Per i dag ligger det en høyspentkabel i brua som går fra grusbanen og over til TUIL Arena/Kunstisbanen. Denne kabelen er markert oransje i vedlagte kart. For eventuelle høyspente luftlinjer som krysser planområdet og som ikke ønskes flyttet)nedgravd, minner TKN på om det generelle byggeforbudet for boliger på 6 meter fra hver av ytterfasene på linjen. TKN minner også på om de regler som gjelder for bruk av anleggsmaskiner i nærheten av høyspent luftlinjer, og ber utbygger om å rette seg etter disse. Nytt nett I dag ligger Tromsdalen camping, TUIL arena og Kunstisbanen på det vi kaller en ende. Derfor ønsker vi å være med i vegtraseene med en ny høyspentkabel frem til TUIL-Arena. Se vedlagt kart for ønsket kabling fra og til punkt. TKN ønsker å bli kontakt i god tid slik at vi kan delta og få prosjektert inn nettanlegget inn i prosjektet. Spesielt med tanke på grøftetraséer og kabelføring over brua. 7

8 Kommentar: Det vises til at Multiconsult har hatt kontakt med TKN i forbindelse med prosjektering av veg- og bruanlegg. Det legges til grunn at TKN har kommet med innspill til prosjekteringsarbeidet. 3.3 SVV dat Viser til brev datert vedrørende varsel om oppstart av arbeid med regulering av veglinjer i Tromsdalen idrettspark. Endringene gjøres innenfor planavgrensningen for gjeldende reguleringsplan L12 146, og er i sammenheng med elveforebygging. Statens vegvesen kan med dette meddele at vi ikke har noen vesentlige merknader til varslet planendring. Vi ønsker for øvrig å vise til vegnormalen Håndbok 017 «Veg- og gateutforming» som omhandler både detaljer og generelle rammer for vegens utforming og standard. Kommentar: Innspillet tas til underretning. 3.4 Troms fylkeskommune dat Fylkeskommunen skal som regional planmyndighet veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver. Område har per i dag dårlig kollektivdekning. Nærmeste betjente holdeplasser er Kraftforsyninga, Krokvegen og Båthavna. Sistnevnte er på E8 uten trafikksikker gangkryssing av vegen. Tidligere gikk bussen over Tromsdalselva ved «Rødbrua» og stoppet på holdeplassen Tromstun. Denne brua er egentlig for smal for busser. Gangbrua ved siden av er av svært dårlig kvalitet og det mangler gangtilrettelegging fra brua til holdeplassen Krokvegen. Krysset Evjenvegen/ Tromsøysundvegen har dessuten dårlig fremkommelighet for bussen. På grunn av dette nektet sjåførene å kjøre over «Rødbrua». De fryktet å komme til å kjøre på fotgjengere. Fylkestrafikk så seg derfor nødt til å endre rutetraséen. Dersom disse forholdene ble utbedret, kunne rutetraséen endres tilbake. Utbygging av Tromsdalen idrettspark må forventes å medføre trafikkøkning på Evjenvegen, som igjen som øker behovet for fortau langs vegen. Det er også behov for fortau langs Elvestrandvegen, fra krysset med Evjenvegen frem til Tromsdalen idrettspark. Fortau er regulert fra Evjenvegen til reguleringsområdet, men det er ikke regulert fortau på Evjenvegen mellom «Rallkattlia» og krysset Evjenvegen/Elvestrandvegen. Kommentar Tromsø kommunes vurdering er at en ikke ser det som hensiktsmessig å utvide planområdet for Tromsdalen idrettspark til å omfatte den aktuelle fortaustrekning. Det kan fremmes eget forslag for strekningen, noe kommunen i så fall vil vurdere. 3.5 Bente Reibo Elvestrandveien 5 Møte På bakgrunn av varsling har grunneier Bente Reibo tatt kontakt for å beskrive den situasjon de som beboere opplever med en vanskelig avkjøring fra Elvestrandvegen. Det ønskes at en i planarbeidet skal legge til rette for en forbedring av trafikksikkerhet vedr. adkomstforholdene til eiendommene 17/1407 og 17/148 8

9 Tegningen for planlagt veg viser at det blir bedre stigningsforhold forbi eiendommen. Eksisterende avkjøring ligger likevel uheldig til, og det er fra kommunens side ønskelig å flytte avkjøring til Reibos eiendom for å legge til rette for en mer trafikksikker situasjon. Ut fra en vurdering fra kartet fra kommunen og MC og ut fra Reibos beskrivelse av den situasjon de har hatt og hva som ansees som en fungerende løsning, ble konklusjonen fra kommunen at det er behov for å regulere ny adkomst til eiendommen i samsvar med dette. Fig. 5. Utsnitt fra prosjektert veg, med ny adkomst avmerket 9

10 4. Planforslaget Denne beskrivelsen knytter seg til reguleringsplankart revidert med bestemmelser revidert Plankart Fig 6 utsnitt av forslag til reguleringsplan I forhold til gjeldende plangrunnlag vedtatt , innehar planforslaget bl.a. hensynssoner for flomfare og sone «Annen fare» der det er fare for vann i kjeller. Veg inn i området er lagt om i samsvar med dispensasjonssøknad. Formålene i planen er iht til gjeldende sosistandard. 10

11 Fig 7 Utsnitt av tegnforklaring til forslag til reguleringsplan 4.2 Endringer i plankartet i forhold til gammel plan I forhold til gjeldende plangrunnlag vedtatt , medfører ny plan arealendringer i plankartet, innen samme planavgrensning. Illustrasjon av formålsendringer pga. omlegging og traseendring illustreres i eget vedlegg. Av hensyn til lesbarheten vedlegges gammelplankart med skravur til planbeskrivelsen i A3 format. 11

12 Fig 8. Illustrasjon av endringer i forhold til gammel plan 4.3 Bestemmelser Bestemmelsene er justert iht formål på plankartet. Bestemmelsene innehar bl.a. spesifisering av krav i forhold til hensynssonene definert på plankartet kap. IV, kvalitetskrav kap. VII og krav til undersøkelser før tiltak iverksettes kap. VIII. Bestemmelsenes kap. IV stiller krav i forhold til definerte hensynssoner: Vedr. Hensynssone flomfare kreves det at Hensynssone flomfare a) Ved søknad om rammetillatelse/igangsettingstillatelse for tiltak (jfr. PBL 20-1) må søknader sees i sammenheng med flomrapport utarbeidet av NVE « Flomsonekart Delprosjekt Tromsdalselva». Det tillates ikke etablert ny bebyggelse uten at det er dokumentert at det enkelte tiltak er sikret mot flom. b) Det skal regnes 0,3 m påslag på de beregnete vannstander for å dekke opp for usikkerhet. c) Sikring av bygninger inne denne sonen skal godkjennes av NVE. Vedr. Hensynssone annen fare: a) Innenfor området må byggesøknader sees i sammenheng med flomrapport utarbeidet av NVE « Flomsonekart Delprosjekt Tromsdalselva». Sonen markerer avgrensing av areal som ligger mindre enn 2,5 m høyere enn flomsonen. Innen dette området er det fare for vann i kjeller. 12

13 b) Det tillates ikke ny bebyggelse innen denne sonen uten at det er dokumentert at det enkelte tiltak er sikret mot vann i kjeller. Det skal regnes 0,3 m påslag på de beregnete vannstander for å dekke opp for usikkerhet. c) Sikring av bygninger inne denne sonen skal godkjennes av NVE. Bestemmelsenes kap. VII stiller krav til funksjon og kvalitet. Universell utforming: b) Bygninger og uteområder skal gis universell utforming iht. Byggeteknisk forskrift og Miljøverndepartementets rundskriv, «Tilgjengelighet for alle» Bestemmelsenes kap. VIII stiller krav til nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen Grunnforhold: Ved søknad om rammetillatelse/igangsettingstillatelse for tiltak (jfr. PBL 20-1) skal det legges ved dokumentasjon på geoteknisk faglig beskrivelse av utfylling og fundamentering. Hvis det er grunn til å anta at det kan være kvikkleire i grunnen, må utbyggingens effekt på hele områdestabiliteten vurderes. Steinsprang: Ved søknad om rammetillatelse/igangsettingstillatelse for tiltak (jfr. PBL 20-1) skal det gjøres nødvendige vurderinger av steinsprangfare. Eventuelle behov for tiltak må gjennomføres før igangsettingstillatelse. Snøskred: Ved søknad om rammetillatelse/igangsettingstillatelse for tiltak (jfr. PBL 20-1) skal det gjøres nødvendige vurderinger av snøskredfare. Eventuelle behov for tiltak må gjennomføres før igangsettingstillatelse. 4.4 Kjøreveg / fortau Oppgradering av kjøreveg med fortau til TUIL- arena og kirkegården vil skape bedre trafikksikkerhet for fotgjengere. Typisk tverrsnitt: Elvestrandvegen Fig 9 Typisk tverrprofil 13

14 5. Undersøkelser, rapport, analyse 5.1 Geotekniske undersøkelser Det er gjennomført grunnundersøkelser og utarbeidet en geoteknisk rapport: RIG-RAP-001, dat. 20 februar Sammendraget fra rapporten refereres: Området strekker seg fra Rødbrua ved utløpet av Tromsdalselva og inn til gravlunden over 700 m lengre inn i dalen. Området med Skistadion, Kunstgressbane, Kunstisbane og Gravlund er en elveslette. Terrenget ligger på ca. kote 8-9 ved kjørebrua og stiger med helning nesten 1:100 opp til nedre del av gravlunden som ligger på kote 13. På elvesletta oppstrøms kjørebrua er elveskråningene lavere enn 2-3 m. Nedstrøms kjørebrua øker elveskråningene og er over 6 m i nordre del av Kunstisbanen. Løsmassene består i hovedsak av et topp lag på 1-2 m med sand/silt/grus. Underliggende lag er leire med sprøbruddsegenskaper og mektighet i hovedsak mer enn 5 m. Kvikkleire er påtruffet ved Kunstisbanen, Kunstgressbanen samt i området oppstrøms og nedstrøms ny bru. Over berg er det et fast morenelag med mektighet 1-3m. Leirlaget forsvinner opp mot fjellsidene. Rapporten gir et konkret faglig grunnlag for en geoteknisk vurdering / prosjektering for tiltak innen de arealer som omfattes / berøres av rapporten. 5.2 Flomrapport fra NVE Flomsonekart Delprosjekt Tromsdalselva I det følgende gjengis hovedinnholdet i flomrapporten fra NVE Flomsonekart 200 års flom Fra «Sammendrag»: Det gjort flom- og vannlinjeberegning for Tromsdalselva, på strekningen fra kirkegården og ned til utløpet i sjøen. Hele strekningen er fremstilt på kart. Det er utarbeidet flomsonekart for 20-, 200-, og I 000-årsflom, kartet for 200-årsflom viser i tillegg også klimafremskriving. For delprosjekt Tromsdalen viser klimafremskrivingene at en kan forvente 20 prosent økning i vannføringen for 200-årsflommen i perioden Vannstanden for en 200-årsflom blir da ca. slik vannstanden for en 1000-årsflom er i dag. Ved 20-årsflom er primært lavereliggende bebyggelse ved skistadion og campingplassen flomutsatt. Alle de mindre bruene, ved campingplassen, kjørebrua og gangbrua ved skistadion, vil være utsatt allerede ved en 20-årsflom. Ved 200-årsflom vil bygningene til Tromsdalen idrettslag (TUIL) ved skistadion være utsatt. Også det nye tribuneanlegget mot fotballstadion vil være utsatt. Området ved campingplassen vil være oversvømt, de fleste bygningene på campingplassen ligger for lavt i forhold til en 200-årsflom. NVE anbefaler at det legges til en sikkerhetsmargin på 30cm på de beregnede vannstander for å ta høyde for usikkerheter i datagrunnlaget. Områder som er utsatt for flomfare skal avsettes som hensynssone - flomfare på arealplankart, og tilknyttes bestemmelser som begrenser eller setter vilkår for arealbruken (f.eks. ved at det ikke tillates etablering av ny bebyggelse lavere enn nivå for en 200-års flom, med mindre det utføres tiltak som sikrer bebyggelsen mot flom). Dette må innarbeides når kommuneplanen rulleres. 14

15 Fig 10 utsnitt flomsonekart 200 årsflom Fig 11 Utsnitt tegnforklaring flomsonekart 200 års flom 15

16 Fra «Bakgrunn for flomsonekart» (kap.1.1): Generelt bør alle kommuner kartlegge flomforholdene tilknytt bekker og overvann i ved tett bebyggelse, som grunnlag for planlegging av framtidsretta løsninger for flom- og overvannshåndtering. Det har i alle år vært flom og flomproblematikk langs Tromsdalselva. 1juni 2008 søkte grunneier TUIL om bistand fra NVE til flomsikring av området ved Campingplassen. Det var ikke innlysende hvordan dette området kunne flomsikres. Fig 12 gangbru v campingplass (bilde 3.2 i rapport) Fig 13. Kjørebru (bilde 3.3 i rapport) Fra «Lavpunkt» (kap. 4.2) En del steder vil det finnes arealer som ligger lavere enn den beregnede flomvannstanden, men uten direkte forbindelse til elva/innsjøen. Dette kan være lavpunkter som har forbindelse via en kulvert eller via grunnvannet. Disse områdene er markert med en egen skravur, fordi de vil ha en annen sannsynlighet for oversvømmelse og må behandles særskilt. Spesielt utsatt vil disse områdene være ved intens lokal nedbør, ved stor flom i sidebekker eller ved gjentetting av kulverter. Fig 14 prinsippskisse som viser definisjon av lavpunkt (fig 4.1 i NVE rapport) Fra «Områder med fare for vann i kjeller» (kap. 4.3) Også utenfor flomsonen og lavpunkter kan det være nødvendig å ta hensyn til flomfaren, da flommen vil føre til forhøyet grunnvannstand innover på elveslettene. Tilsvarende som for lavpunkter gjøres ingen kartlegging av grunnforholdene, men terreng som ligger mindre enn 2,5 meter over flomvannstand identifiseres. Innenfor denne sonen vil det være fare for at bygg som har kjeller får oversvømmelse i denne som følge av flommen (figur 4.2). Disse områdene er markert med skravur på hvit bunn. Uavhengig av flommen kan selvsagt forhøyet grunnvannstand føre til vann i kjellere. For å analysere dette kreves inngående analyser blant annet av grunnforhold. Det ligger utenfor 16

17 flomsonekartprosjektets målsetting å kartlegge slike forhold. Fig 15 prinsippskisse som viser definisjon av områder med fare for vann i kjeller (fig 4.2 i NVE rapport) Fra «Flomsonekart 200-årsflom» (kap.4.4) På kartet presenteres bygninger med ulike farger ut fra flomfare; * flomutsatte bygg (oransje farge); disse ligger helt eller delvis innenfor flomsonen * bygg med fare for oversvømmelse i kjeller (gul farge); disse ligger helt eller delvis i sone med fare for vann i kjeller * ikke flomutsatte bygg (grå farge). Oversvømte veier er markert med mørk grønn farge, mens veier som ligger utenfor flomsonen er markert med rødt. Flomutsatte områder er markert med blå farge, mens sone med fare for vann i kjeller har blå skravur på hvit bakgrunn. Lavpunkter har blå skravur oppå blå bakgrunn. Fig 16 kartpresentasjon for 200 års flom (fig 4.3 i NVE rapport) 17

18 Kartet viser også vanndypet. Dette er nyttig informasjon i forhold til arealplanprosesser, fordi det indikerer hvor store oppfyllinger som er nødvendig dersom flomutsatte områder skal kunne utnyttes til byggeformål. Vanndyp er også en viktig parameter å vurdere med tanke på hvor farlig det vil være å oppholde seg i disse områdene under en flomsituasjon. Fra «Resultater fra flomsoneanalysen» (kap. 4.6) I tabell 4.2 i rapport gis en oversikt over hvilke områder som er flomutsatt. Kartutsnitt for flomstørrelsene 20-, 200- og årsflom er vist i figur Ved 200-årsflom vil bygningene til Tromsdalen Idrettslag (TUIL) ved skistadion være utsatt. Også det nye tribuneanlegget ved fotballstadion vil være utsatt. Området ved campingplassen vil være oversvømt, de fleste bygninger på campingplassen ligger for lavt i forhold til en 200-årsflom. Strømmende vann over fotballbanen (grusbanen) vil kunne føre til erosjonsskader på terrenget og skader på bygningene på campingplassen som ligger like nedenfor. Ved utløp mot sjø vil flere hus være utsatt. Her er det også områder som er avmerket som kjellerfri sone. Kjørebrua opp dalen, gangbruene ved campingplassen og skistadion (profil 19) vil begge være utsatt. Fra «Problemstillinger ved 200 års flom» (kap. 4.7) Fig. 17 (bilde 4.1. i rapport) mellom profil 19 og profil 18,5, vil vannet strømme ut av elva over grusbanen og ned mot campingplassen Fig Fig 18 (bilde 4.2 i rapport) Ved skistadion, profil 21. Her kan vannet strømme mellom bygningene og ned mot tribunebygget 18

19 Fig 19 (bilde 4.3i rapport) Ved utløp i fjorden er det bygninger som er utsatt ved småbåthavna, ved Krøkebærveien og Fjæreveien er det områder med kjellerfri sone. Fra «Andre faremomenter i området» (kap. 5 i rapport) Fra «Innsamling faredata» (kap. 5.1 i rapport) I flomsonekartprosjektet vurderes også vassdragsrelaterte forhold som ikke uten videre inngår i eller tas hensyn til i flomsonekartleggingen, slik som grunnforhold, erosjon, massetransport og isforhold. Flomsonekartprosjektet har ikke som mål fullstendig å kartlegge slik fare, men skal systematisk forsøke å samle inn eksisterende informasjon for og presentere kjente problemer langs vassdraget som har betydning for de flomstørrelser som beregnes i prosjektet. Flomsonene kan også brukes til å planlegge beredskaps- og sikringstiltak; som evakuering, bygging av voller osv. Nesten alle hyttene og servicebygningene for campingplassen ligger for lavt i forhold til en 200-årsflom. Særlig området ved fotballbanen(grusbanen) bør få et fokus når det gjelder å sikre området mot ødeleggende flommer. Strømmende vann over grusbanen vil strømme gjennom campingplassen med stor hastighet. Ved skistadion vil det være nødvendig å flomsikre området for å hindre at strømmende vann skal trenge innover området og inn mot TUILs tribunebygning. Ved en storflom bør fokus rettes mot kjørebrua, skistadion, grusbanen og campingplassen. Generelt i kommunene anbefaler NVE en gjennomgang av hvilke kulverter som gir skadeomfang ved blokkering og hvor flomveiene er når en kulvert eller bru går tett. Dette bør gjennomføres som en del av kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Generelt i kommunene anbefaler NVE en gjennomgang av hvilke kulverter som gir skadeomfang ved blokkering og hvor flomveiene er når en kulvert eller bru går tett. Dette bør gjennomføres som en del av kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Fra Kvikkleire (kap. 5.2 i rapport) NGI har på oppdrag for NVE utført kvikkleirekartlegging /9! med hensyn på fare for store kvikkleireskred innen kartbladene Tromsø 1534 III og Ullsfjord 1534 lii N50-format. Disse to kartbladene dekker deler av Tromsø og Lyngen kommune. Kartene brukes i arealplanlegging, byggesaker og for prioritering av sikringstiltak i skredutsatte områder. Kartene viser områder der man skal utvise spesiell aktsomhet for større kvikkleireskred. Dette betyr ikke at områder utenfor disse sonene er klarert med hensyn på kvikkleireskredfare. En vurdering av mulig skredfare må uansett utføres i alle arealplaner og byggesaker i områder under marin 19

20 grense. Vurderinger av mulig skredfare utføres iht. NVEs retningslinjer Flaum- og skredfare i arealplanar med tilhørende vedlegg I Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper. Fig 20 Langs Tromsdalselva er det to kvikkleiresoner, kalt 1803 Tromsdalen vestre og 1802 Tromsdalen østre. Begge sonene ligger helt ned mot elva. Ved sonen 1803 Tromsdalen vestre ligger Evjenveien som en erosjonssikring mellom elva og kvikkleiresonen. Det er ingen erosjon i dette området. Ved kvikkleiresonen 1802 Tromsdalen østre er det ingen naturlig erosjonssikring mellom elva og kvikkleiresonen. Her er det noe erosjon. Etter en større flomhendelse vil det være naturlig å undersøke erosjonstilstanden på denne strekningen. Hvis det oppstår aktiv erosjon inn mot kvikkleiresonen kan dette føre til destabilisering av området. Fra Is (kap. 5.3 i rapport). Det har flere ganger oppstått problemer forårsaket av is i Tromsdalselva. De største problemene har oppstått som følge av vinterisganger i perioden januar - april, dvs isganger som oppstår om vinteren, før selve vårflommen, som følge av brått omslag til mildvær gjerne kombinert med nedbør. Elva har på dette tidspunktet tykk nok is til at det kan oppstå problemer, og nedbørsfeltet gir hurtig vannføringsøkning ved slike nedbørs- og temperaturforhold. lsmassene har flere ganger stuvet seg opp i analyseområdet og det har oppstått betydelig oversvømmelse som følge av dette. Området ved campingplassen har vært spesielt utsatt. Det har også oppstått problemer som følge av bunnis og svellis i elva. De to siste hendelsene skjedde i 2008 og Vinteren/våren 2008 gikk det isgang i Tromsdalselva. Ismassene stoppet opp på terskelen like nedstrøms campingplassen og demmet opp elva. Vannet steg opp mot campinghyttene i området. Våren 2010 ble det igjen problemer i Tromsdalselva. I løpet av forvinteren og fram til begynnelsen av februar 2010 var det sammenhengende lave temperaturer, dette sammen med lite eller ingen snø førte til issvelling i elva. Deler av elveprofilet var fylt med is i forkant av en periode med mildvær og nedbør i april. Ved denne hendelsen var det denne prosessen og ikke vinterisgang som forårsaket oversvømmelsene. Flomvannet tok seg da løp langs bygningene ved skistadion. Det var like før vannet rant over og ned mot tribuneanlegget. Ved begge disse anledningene ble det brukt gravemaskin for å avhjelpe situasjonen. 20

21 éøøïöñíùñòé_ïøööøúûú_ï_öñû_ùìúøïøöìïíùñõé_ööñéúïøþëö_ïëñó_ùïú_é?ö_öøïôÿòøõþéöðêîöïðñôùïîþøòéìðóøúôôöþÿ_ïïó ñôðëìëïéìøïéþöÿõñõïëóúöôñþ_îò _ëù_öðïúþî_.ôòóíôìïëöÿûëúïù_òììééëõøöóòó_òûîì ôïéöþÿøþõñ_éë_öïúòùõòêéööúøûþïóbëðúîôêëþí_ïóï_òþôúöþìöõïïóòó úô ö ìþ_ïïòùëúìöíôéïøÿë öðð_ìïïñþaéûöêíïõóþëïéþøúõóÿòïöïéúõîöëïõò ðóñùïòéþøêëíéõþïóûþ ïóòúöõïö_ïþìøïñþ 6=_=ïöóìî_ìéúðõöóïóþöôþÿôëïòóôìþìëûï_ÿ öúúï_öõñùóéù_öéï öîìë îþúeöð_ëôóìó_òúúõ_ïìøïëùöóò. éöéøóôþ_ùôéëìë_öîúÿöïïéìÿñòñùéúõìöøïóïòìöùðíóòêúéúñþøöïïôöúëùìïòéêõöøúúôóëþóîìéñö_ôöe_úîîôéìðïïøôëêþ_ñöìïóõó îïìþùðöïóôþëÿ_ëõïé_ùïúöéñòöúë _ì_þïóöùöþìóú_ëúëéì_ïóøõö<_ïÿ_6ùìú _öòë_ôöû_ïcú;úõõö Dïû<.þþ_ëðû ï_ó_é<öóìòùï6_óñ_þëô_úìóúòéþïêöùñðþïòóïõ_ëíìîóóðÿôöïñþúïÿòêéòúøñþöìòíóòñô_ï<öóþ6ëô úþûòûÿïòöó_ïìóòúìïëù öëó_ïöÿìïþïöîú_ìéêêí DETALJREGULERINGSPLAN TROMSDALEN IDRETTSPARK Fig 21 (bilde 5.1 i rapport) Elveprofilet er fylt med is, vannet oppå isen og innover skistadion, Foto Tore Johnsen Fra «Erosjon, og massetransport» (kap. 5.4 i rapport) Det er ikke registrert ny erosjon eller massetransport i området. Deler av elvebreddene i analyseområdet er steinsatt, og det er bygd en terskel som hindrer bunnerosjon over den kommunale hovedvannledningen ved profil 9. Forbi øvre deler av campingplassen er det bygget et flom- og erosjonssikringsanlegg i privat regi. Fig 22 (bilde 5.2 i rapport)terskelen som beskytter kommunes hovedvannledning, foto Halvard Strand Fra pkt 7.2 i rapport «Unngå utbygging på flomutsatte arealer» 21

22 Fra pkt 7.3 «Arealplanlegging og byggesaker bruk av flomsonekart» Kommentar: I tilegg til krav til at det utføres tiltak ved etablering av ny bebyggelse, legges det inn i bestemmelsene til reguleringsplanen at det skal gjøres et påslag på 0,3 m på de beregnete vannstander for å dekke opp for usikkerhet. 5.3 ROS analyse Det er utarbeidet en forenklet ROS analyse av Multiconsult datert (vedlagt). Plan- og bygningsloven 4-3 krever at det utarbeides ROS-analyse for alle planer som inneholder utbyggingsformål: «Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap.» Oppsummering i ROS analyse: Naturrisiko Påvist skredfare i deler av planområdet kan komme til å utløse krav om sikringstiltak før framtidig utbygging av bebyggelse i sikringsklasse 3. Aktsomhetssonen er imidlertid basert på grove beregninger. Endelig behov og evt omfang må/bør derfor avklares nærmere ifbm framtidige byggesaker. Selv om planens tiltaksområder ikke berører kartlagte fareområde knyttet til kvikkleire, må/bør det likeledes stilles krav om nærmere dokumentasjon av geotekniske forhold ifbm framtidige byggesaker. Nærheten til Tromsdalselva tilsier at en ved framtidig utbygging også ivaretar nødvendige sikringsbehov i forhold til flom. Endelig behov og evt omfang må/bør avklares nærmere ifbm framtidige byggesaker. Det vil være aktuelt å følge opp dette gjennom å nedfelle krav i planens bestemmelser. 22

23 Sårbare naturområder og kulturmiljøer Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner eller kulturmiljøer innenfor planområdet. Det er heller ikke registrert naturverdier som blir berørt. Teknisk og sosial infrastruktur Det er ikke identifisert særskilte utfordringer knyttet til ovennevnte. Virksomhetsrisiko Planen legger opp til at det i en framtidig situasjon etableres et vegsystem som i stor grad skiller myke trafikanter fra kjørende. Veger og kryss dimensjoneres i tråd med gjeldende normer. Nye trafikkløsninger bidrar til økt trafikksikkerhet. Forholdet til støy vil bli avklart som en del av planarbeidet, og i nødvemdig grad følges opp i planbestemmelsene. 23

24 Steinskredfare Av temakart basert på NGU sin database framgår at østre deler av planområdet er potensielt skredutsatt. Fig 23 temakart skred steinsprang Krav til næremere undersøkelser av steinskred før før det tillates utbygging / anleggstiltak, nedfelles i reguleringsbestemmelsene. 24

25 Snøskredfare Fig 24temakart skred snø Av temakart basert på NGU sin database, framgår at østre deler av planområdet er potensielt skredutsatt. Krav til nærmere undersøkelser av snøskred og definering av evt. sikringstiltak, og gjennomføring av disse, før det tillates utbygging / anleggstiltak, nedfelles i reguleringsbestemmelsene. 25

26 Kvikkleireskredfare Fig 25 temakart kvikkeleire Av temakart basert på NGU sin database, framgår at et mindre område øst for elva mellom campingplassen og skøytebanen er potensielt skredutsatt. (Det vises til geoteknisk undersøkelse kap. 5.4, som har grunnlag i grunnundersøkelser som ikke sammenfeller med den avgrensing som ligger i NGUs database. ) Krav til nærmere grunnundersøkelser vedr. kvikkleire og definering av evt. sikringstiltak, gjennomføring av disse, før det tillates utbygging / anleggstiltak, nedfelles i reguleringsbestemmelsene. 26

27 Flomfare Fig 26 temakart flom Av temakart basert på NGU sin database, framgår at enkelte områder nær elva ligger innenfor sonen som knyttes til 200-års flom. (Det vises til foranstående kapittel 5.5 vedr. Flomrapport utarbeidet av NVE. I tillegg til vist flomsone 200 årsflom, har NVE beregnet en sone som viser de areale der det er fare for vann i kjeller, som ligger lavere enn 2,5m over nivået for 200 års flom.) 27

28 Det nedfelles i bestemmelsene at før det tillates utbygging innen 200 års flomsone og sone som indikerer fare for vann i kjeller skal det i søknad om byggetillatelse framlegges dokumentasjon på hvordan bygget / anlegget skal sikres mot flomskade /vanninntregning. Dette skal godkjennes av NVE før byggestart tillates. Andre miljøforhold Fig 27 temakart naturtype Av vedlagte temakart basert på Miljødirektoratets database, framgår at det er registrert en viktig naturtype langs øvre deler av Tromsdalselva. 28

29 5.4 Vedlegg : 1)Reguleringsplankart, dat ) Reguleringsbestemmelser dat )Illustrasjon flomsoner dat ) Ros analyse dat ) Illustrasjon av endring arealbruk ) Reguleringsplankart Tromsdalen idrettspark, vedtatt ) Bestemmelser Tromsdalen idrettspark, vedtatt Ikke trykket: 8) Rapport NVE dat. Desember 2012, Delprosjekt Tromsdalselva -flomsonekart, 9) Grunnundersøkelser Multiconsult, datarapport, dat