Observasjon av samspill. Øyvind Kvello, NTNU
|
|
- Bente Carlson
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Observasjon av samspill Øyvind Kvello, NTNU
2 2 ØYVIND KVELLO
3 3 Forelesningsoversikt Dimensjonene Grunnleggende avklaringer om observasjon i hvilken grad er metoden nyttig? Forutsetninger for god observasjon Spesifikke observasjonsmetoder
4 4 Fysisk tilgjengelighet: Foreldre er tilstede Involvering: Foreldre lar seg engasjere og bruker tid på barnet sitt Ansvarlighet: Foreldre dekker barnets gr.leggende behov Beskyttelse :Foreldre sørger for at barnet ikke utsettes for fare eller skades Mentalisering: a) Innstilling til barnet b) Realisme i oppfatningen av barnet c) Empati og sympati d) Sensitivitet: Emosjonelt tilgjengelig Felles fokus Kvalitet på turtaking Affektinntoning Trøstefunksjon
5 5 Regulering: a) Rutiner b) Grensesetting c) Tilsyn Stimulering: I forhold til neste utviklingssone Barnets kompetanse: Utfra alder, kjønn og etnisitet Språk Kognitivt Sosialt Interpersonlig Moralsk Påvirker barnets videre Motorisk utvikling Atferd Kreativitet
6 6 Barnets reaksjon på den voksne: Barn skal føle seg trygge på at foreldrene bryr seg om dem Barnets involvering av de voksne: Barnet involverer de voksne til: Emosjonell bekreftelse Praktisk bistand Problem løsing Evaluering av egne meninger og atferd Selvrapportering: Grad av tilfredshet og utilfredshet
7 7 Mål Bevisstgjøring omkring en sentral metode som man har lært om i grunnutdanningen, men som kanskje brukes for lite Målet er å ta tilbake observasjon som metode
8 8 Observasjon anbefales som metode når man skal undersøke kompleks sosial interaksjon Ref.: Kerig & Lindahl 2001 Slik som vurderinger av barns utvikling, jevnaldringsgrupper, barnehage/skole og familiesamspill
9 9 Hva er observasjon? Observasjon er verbale eller skriftlige uttrykk for den atferd som utfolder seg i en kontekst Ref.: Pellegrini 1996 Mer konkret handler observasjoner om å beskrive fenomener man betrakter
10 10 Hvor verdifull? Studier på observasjoner av foreldre og barn viser at de karakteristika som avdekkes på ett tidspunkt viser seg å holde over år Ref.: Weinfield et al Forklaringen er at gode observasjoner fanger grunnleggende mønstre framfor det mer flyktige, overfladiske og utpreget situasjonsspesifikke ved ekstremsituasjoner som forekommer sjelden
11 11 Stort spenn Observasjon kan formes som fyldige beskrivelser, eksempelvis i form av historier, eller dokumentasjon av hva man har observert via avkryssinger på ferdiglagede skjema som en annen ytterlighet Ref.: Rossman & Rallis 1998
12 12 Styrken ved observasjoner hvor man beskriver fyldig hva man har observert, er at man får fram fyldige beskrivelser og derved komplekse dimensjoner framfor kategorier som innebærer et «enten-eller»
13 13 Observasjoner skal være beskrivende, tolkninger gjøres i etterkant. Fyldige beskrivelser og eksemplifiseringer øker troverdigheten av observasjonene. Gode observasjoner skal kunne vurderes/evalueres av andre og til en viss grad la seg etterprøve
14 14 Observasjon blir som regel også for snevert som eneste metode for informasjons-innhenting ved vurderinger av barn/sak. Observasjon blir derved én viktig metode i utredninger, men ikke den eneste
15 15 Etterrettelighet riktig utført Troverdigheten av observasjoner er at de er riktig utførte og godt dokumenterte Ref.: Goldberg 2000, Streiner & Norman 1999 Strukturerte observasjoner rangeres oftest som mer troverdige enn de ustrukturerte
16 16 Begrensninger/ forutsetninger Noen forhold knyttet til observatøren: Sansedefekter hel eller delvis svikt Fysisk tilstede å være der det skjer, når det skjer Psykisk tilstand oppmerksomhetsfokus og grad
17 17 Begrensninger/ forutsetninger Førsteinntrykket preger observasjonsperioden Sisteinntrykket fargelegger observasjonen Halo -effekt et generelt positivt inntrykk/holdning gjøres om til å gjelde alle områder
18 18 Begrensninger/ forutsetninger Oppvurderingstendensen et allment positivt menneskesyn leder til at man feildimensjonerer det positive i forhold til det negative
19 19 Begrensninger/ forutsetninger Nivelleringstendensen en tendens til å utjevne, det vil si å havne sånn midt på treet Personlige forhold subjektive motiver styrer observasjonen, eksempelvis få støtte på at barnet er vanskelig, ta foreldrene/hjelpeapparatet, utløse midler
20 20 Begrensninger/ forutsetninger Forstyrrelser og tilfeldigheter under observasjonen forrykker helheten/ oppmerksomheten
21 21 Naturlige versus kunstige settinger Å observere i barnehage og skole er å observere i «naturlig miljø», akkurat som hjemmet. Eksempler på «kunstige miljø» er klinikker, terapeuters kontor og leketerapirom
22 22 Observasjons-situasjoner Strukturerte situasjoner Halvstrukturerte situasjoner Ikke-strukturerte situasjoner
23 23 Grad av struktur Observasjoner av personer kan være strukturerte (gjøre bestemte handlinger likt for alle som observeres ut fra en manual), eller ustrukturerte (la den som observeres i høy grad prege situasjonen)
24 24 Det anbefales ofte å kombinere disse to i observasjon av barn, og en slik kombinasjonsform benevnes som semistrukturert observasjon Ref.: Thomas et al. 1997
25 25 Observasjons-situasjoner Eksempler på strukturerte situasjoner har man når barn skal utføre oppgaver gitt av voksne Halvstrukturerte situasjoner er slike som gjentar seg, men hvor de voksne ikke følger opp så tett fordi de baserer seg på at barna har lært seg rutinene. Eksempler er på- og avkledning i barnehage eller skole
26 26 Observasjons-situasjoner Ikke-strukturerte situasjoner er barnestyrte situasjoner, for eksempel frilek
27 27 Observatør rollen En kan skille mellom tre hovedformer av observasjon i forhold til observatør rollen: Deltagende observasjon, hvor man blander seg med de man observerer og partene er innforstått med rollene man har
28 28 Ikke-deltagende observasjon: Reaktiv observasjon: hvor det gjerne er kontrollerte settinger og deltakerne vet at de observeres, og kontakt mellom observert og observatør er på sistnevntes initiativ Ikke-påtrengende observasjon, hvor de som observeres ikke vet om at de blir observert Ref.: Angrosino 2005
29 29 Konkrete observasjonsformer Minuttobservasjon Innhold: Har ofte en varighet på fem til femten minutter kan deles inn i sekvenser på fem minutter Styrke: Systematiserer observatørens iakttagelser
30 30 Strukturert observasjon Innhold: Observasjon av spesifikt definerte aktiviteter innenfor et utviklingsområde. Eksempelvis inngangsatferd i samlek Gjennomføres innen en gitt tidsramme Styrke: Er spesifikt rettet mot ett tema
31 31 Loggbok Nedtegner daglig notater. Krever jevnlig gjennomgang av materialet for å trekke ut tema. Dette er en ustrukturert observasjonsmetode Styrke: Fanger helheter og bevisstgjør. Viser utvikling over tid også resultater av tiltak. En enkel, rask og detaljrik metode Svakheter: Styres lett av observatørens egne synspunkter og evne til å fordele sin oppmerksomhet
32 32 Løpende protokoll Løpende notater som samles til å bli en protokoll. Dette er fortellende korttidsobservasjoner som bearbeides og struktureres og sammenlignes med andre observasjoner. Løpende protokoll omhandler avgrensede, bestemte områder. Tidsperioden for hver protokoll er ofte opp til fem minutter
33 33 Styrke: Lett å utføre Svakhet: Kan bli rotete og uoversiktelig hvor det dveles ved uvesentligheter og en holder et for bredt fokus
34 34 Intervallobservasjon Innhold: Observasjon av en viss atferd innenfor visse tidsintervaller. Intervallene kan være ulike tidsperioder innenfor en time eller ulike timer i løpet av ei uke. Målet er å finne det tilbakevendende og unngå å styres av det mindre viktige eller det mer tilfeldige
35 35 Styrke: Kan nokså sikkert av-/ bekrefte om en atferdsform er typisk, tilbakevendende Svakhet: Gir ikke det totale bildet
36 36 Rangerings- og vurderingsskalaer Innhold: En sammenfatning av observasjoner plassering på skalaer eller i forhold til karakteristika om det normale, typiske for en person
37 37 Styrke: Lett å utføre, behøver ikke alltid å ha barnet foran seg Svakhet: Baseres på et godt trent øye, men kan gi inntrykk av mer presisjon enn det er grunnlag for
38 38 Skåringsskjema Fordelene ved skåringsskjema er at de kan fungere som en god strukturering av observasjoner og sikre at man observerer det vesentlige og ikke glemmer av viktige momenter
39 39 Om avkryssinger på skalaer Det er ofte tre eller fem svaralternativ i kartleggingsinstrumenter (Likert-skala). Det viser seg at jo flere skårealternativ i tallområdet to til ti, desto mer nøyaktig blir skåringene Ref.: Streiner & Norman 1998
40 40 Utrente skårere vil lett skåre for mye i skalaers midtområde og derved dra lite nytte av valgmulighetene om man har skalaer med omkring ti skårealternativ
41 41 Likeså preges skåringer av observatørens preferanser for fokus. Graderinger i form av tall langs en skala vil lett påvirkes av observatørers oppvurderingstendens og nivelleringstendens med påfølgende tvil om hvor godt de avdekker situasjonen Ref.: Briggs-Gowan et al. 1996, Fergusson 1997, Sawyer et al. 1998
42 42 Gir ikke totalbildet Å slavisk følge skåreskjema ved observasjon kan bli en for knapp observasjonsform, siden den avskjærer mye viktig informasjon Ref.: Roberts 2001
43 43 Hvor sterkt påvirket av å observeres? Selv om foreldre og lærere er bevisste at de blir observerte og kan uttrykke spenning eller ubehag knyttet til dette, viser forskning at de i hovedsak ikke blir så preget at deres ferdigheter blir forringet som følge av situasjonen. Konklusjoner av ulike forskningsbidrag viser at voksne synes det er fra lite til moderat stressende å observeres i samspill med barn Ref.: Aspland & Gardner 2003
44 44 Hvor mange observasjoner? Troverdigheten på atferds- og samspillobservasjoner øker tydelig når man har flere observasjoner Ref.: Seifer et al. 1994
45 45 Antall timer Ingen gode studier av hvor mange timer observasjon hvor mange ganger i hvor mange settinger man bør observere i barnehage eller skole
46 46 Hvor dagligdags er det som er observert? Lettere å være bedre ved observasjon enn dårligere enn det gjengse
47 47 Oppsummerende om observasjoner Over lengre tidsrom, flere ganger Variasjon i situasjoner som observeres Å gi oppgaver til den som skal observeres Hvilke egner seg?
48 48 Hvor skal det observeres? Observasjonssted preges ofte av hvor vansker er rapportert å vises, på bekostning av observasjoner på arenaer hvor vanskene ikke vises. Man kan derved gå glipp av informasjon om unntak fra vanskene, som er sentral informasjon i en løsningsfokusert tilnærming
49 49 Korpsene består av ulike faggrupper Overlapping i vurderingene av det som observeres Hvor enig eller uenig er korpsdeltakerne
50 50 GRUPPEOPPGAVE Skriv ned dine observasjoner Del observasjonene i korpset Har de ulike faggruppene ulike observasjoner preget av sine fagfelt? Hvordan vil de ulike fagfeltene prege korpsenes observasjoner? Hva er felles utfordringer?
51 51 GRUPPEOPPGAVE OBSERVASJONSOPPDRAGET ER: BARNETS KOMPETANSE: SPRÅK KOGNITIVT SOSIALT INTERPERSONLIG MORALSK MOTORISK ATFERD KREATIVITET
52 52 Vurderinger Informasjon om barns fungering gitt av barnet selv, fra foreldre og lærere overlapper i snitt på 30 prosent. Dette spriket forklares som at partene gir sitt spesifikke og delvis posisjonsstyrte blikk på barnet Ref.: Kumpulainen et al. 1999, Youngstrom et al. 2000
53 53 Vurderinger En meta - analyse over 119 studier viste at best samsvar i informasjon mellom informanter finner man hvis de har samme rolle overfor barnet er da på tilnærmet 60 prosent enn ulike roller. Den er da på omkring 20 prosent Ref.: Achenbach et al. 1987
54 54 Vurderinger I dag synes oppfatningen hos både forskere og klinikere at de ulike informanter har informasjon som er unik. De ulike informanters kunnskap betraktes som komplementær framfor konkurrerende eller overflødig Ref.: Jensen et al Derfor tenker man snarere at alles oppfatninger er viktige for å forstå barnet eller den unge, framfor en debatt om hvem som kan erstatte hvem
Barn i risiko for skjevutvikling / skadelige omsorgssituasjoner; hva se etter?
Mestringsenheten, 12.12.12 Barn i risiko for skjevutvikling / skadelige omsorgssituasjoner; hva se etter? Birthe Holm Rådgiver i fagstab, Barn og unge Om hva se etter og handle etter : Risiko- og beskyttelsesfaktorer
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerMBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0
MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 Bedømmer ID Pasient ID Terapeut ID Dato Time nr. Helhetlig skåring av MBT etterlevelse MBT kvalitet Terapeutens intervensjoner skal skåres. Skåringsprosedyrer
DetaljerTidlig innsats i barnehagen, Kvello-modellen
1 Tidlig innsats i barnehagen, Kvello-modellen En innføring i grunnlaget for og innholdet i metoden Øyvind Kvello, førsteamanuensis ved NTNU 2 Bakgrunn for metoden Metoden Tidlig innsats i barnehagen (TI,
DetaljerVeiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis
Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis Mette Bunting Førstelektor Institutt for Pedagogikk Innhold Hva er veiledning? Hva er observasjon? Praktiske eksempler og
DetaljerGod omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?
God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? May Britt Drugli Professor, RKBU Midt, NTNU Tromsø, 1. februar 2013 Barnehage og ettåringen Å begynne i barnehage innebærer Separasjon fra foreldre
DetaljerPLIKTEN TIL Å FØLGE MED PÅ OG UNDERSØKE OM BARN TRIVES OG HAR DET TRYGT
PLIKTEN TIL Å FØLGE MED PÅ OG UNDERSØKE OM BARN TRIVES OG HAR DET TRYGT Tove Flack Universitetslektor Universitetet i Stavanger uis.no 01.11.2017 Hva innebærer plikten til å følge med? Hva er formålet?
DetaljerDatainnsamling. Are Karlsen
Datainnsamling Temaer Hva er datainnsamling? Hvorfor datainnsamling? Ulike former for datainnsamling? Viktige momenter under datainnsamling Valg av datainnsamlingsmetode Baseline Fremstilling av data Oppgaver
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
VOLLEN KYSTKULTURBARNEHAGE AS Eternitveien 27, Postboks 28, Bjerkås 1393 VOLLEN Tlf. 66 79 80 70/906 80 812 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING for Vollen kystkulturbarnehage AS Vollen kystkulturbarnehage en god
DetaljerEgenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1
Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden
DetaljerObservasjon i barnehagen. Sissel Øvrebø Semshaug
Observasjon i barnehagen Sissel Øvrebø Semshaug Hva er observasjon? Observasjon betyr å iaktta, holde øye med eller undersøke noe. Observasjon handler om å se etter noe med en særlig oppmerksomhet. Barns
DetaljerLiten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013
Liten i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU, NTNU Stavanger, 23/5-2013 Referanser i: Tidlig start i barnehage 80% av norske ettåringer er nå i barnehagen Noen foreldre ønsker det slik Noen foreldre
DetaljerHvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene?
Hvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene? TIPS Sør-Øst Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser kjersti.karlsen@ous-hf.no Avgrensning av tema Viktigheten av en god
DetaljerLP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08.
LP-modellen og barns læring og utvikling Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. Barns læring og utvikling Læring og utvikling foregår i et miljø og i en interaksjon mellom barn, voksne og et innhold/lærestoff.
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing Herøy barnehage 1 Handlingsplan mot mobbing For Herøy barnehage Utarbeidet november 2016 2 MÅL FOR HERØY BARNEHAGES ARBEID MOT MOBBING Hovedmål: Herøy barnehage har nulltoleranse
DetaljerVesterålen 26. og 27. mars Observasjon i barnehagen Sissel Semshaug
Vesterålen 26. og 27. mars Observasjon i barnehagen Sissel Semshaug 04.04.2019 / fagakademiet.no / 1 Hva er observasjon? Å samle konkret og detaljert informasjon Handler om å se, lytte, være oppmerksom
DetaljerAD/HD HVA ER DET? ADHD
AD/HD HVA ER DET? ADHD kan forklares som en svikt i selvkontroll eksekutive funksjoner som er involvert i planlegging organisering utføring av kompleks menneskelig atferd over lenge tidsperioder. Morgenundervisning,
DetaljerÅrsplan Hvittingfoss barnehage
Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK.
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. 1 Definisjon på mobbing: 1. «mobbing er når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt
DetaljerMOBBEPLAN for Askeladden Barnehage
MOBBEPLAN for Askeladden Barnehage o Vi i Askeladden barnehage har nulltoleranse for mobbing. o Vi vil gjøre det vi kan for å forhindre og forebygge at noen blir mobbet, eller mobber andre. o Vi vil, sammen
DetaljerBergen språkstimulerings program
Bergen språkstimulerings program Samling 2 Strategiplanen: Likeverdig opplæring i praksis Bedre språkferdighetene blant minoritetsspråklige barn i førskolealderen Satsningsområder Bergen kommune FIRE SATSINGSOMRÅDE
DetaljerLæreren som forskende i egen praksis FoU- kompetanse (May Britt Postholm) Hvordan samle inn informasjon/data
Læreren som forskende i egen praksis FoU- kompetanse (May Britt Postholm) Hvordan samle inn informasjon/data 1 2 Observasjon 3 4 5 6 7 Summeoppgave: Hva er det som gjør at vi ser forskjellig? Hva gjør
DetaljerTidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser
Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser Tidlige tegn og arenaer for oppdagelse Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse
DetaljerVurdering og håndtering av risiko
Vurdering og håndtering av risiko Samordningsrådets konferanse, Bergen 2-3 mai, 2013. Erik Søndenaa, Brøset Kompetansesenter Asbjørn Strømmen, Trondheim kommune Jan Terje Skogstad, Trondheim kommune Kåre
DetaljerHandlingsplan mot mobbing og krenkende atferd. Barnehagene i Lillehammer kommune
Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd Barnehagene i Lillehammer kommune 1 1. DEFINISJON, MÅL, SUKSESSKRITERIER OG VURDERING. Krenkende atferd defineres ulikt, men noen av trekkene i ulike definisjoner
DetaljerVoksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring. May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015
Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015 2 Nyere norsk barnehageforskning Flere nye norske, større studier (bla. Solheim, 2013, Zachrisson et al.,
DetaljerPass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid!
Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Hva er mobbing? Mobbing er en systematisk handling, der en eller flere går mot en eller en liten gruppe. Denne handlingen som gjentas
DetaljerPårørende som ressurs
Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige
DetaljerÅ få barn til å samarbeide. ADHD foreningen 2010
Å få barn til å samarbeide ADHD foreningen 2010 Psykolog i 25 år PMTO (Parent Management Training)* spesialist TV 2 I de beste familier, sesong 1 & 2 Bok: Foreldrehjelpen 1 12 år (2006) Bok: Følelser ute
DetaljerUndervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole
Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole Novemberkonferansen 26. 27. november 2014 Kjersti Melhus Disposisjon for presentasjonen Litt om bakgrunnen
DetaljerAline og Frydenberg barnevernsenter FAMILIEAVDELINGEN
Oslo kommune Barne og familieetaten Aline og Frydenberg barnevernsenter FAMILIEAVDELINGEN Organisasjon og drift 4 familieleiligheter for : Familiehuset Akuttplassering Utredning STYRK, styrking av foreldrekompetanse
DetaljerSats på foreldrene!! Glennes foreldreprogram for foreldre til barn og ungdom Vegard Henriksen
Sats på foreldrene!! Glennes foreldreprogram for foreldre til barn og ungdom Vegard Henriksen Hovedformål med foreldreveiledning: å etablere spesifikke foreldreferdigheter som reduserer stress, endrer
DetaljerMetodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål
Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:
DetaljerDen systemteoretiske analysemodellen
Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering
DetaljerHALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011
HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 ÅRETS FOKUS; SPRÅK OG SOSIAL KOMPETANSE (hentet fra barnehagens årsplan) Årets fokus i hele barnehagen er språk og sosial kompetanse. Vi ønsker at barna skal få varierte
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?
DetaljerTerapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord
Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten
DetaljerUnngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.
12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:
DetaljerInnføringskurs om autisme
1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre
DetaljerEffekten av tidlig. på barns kognitive og sosiale utvikling. Erik Eliassen // sluttkonferanse
Effekten av tidlig på barns kognitive og sosiale utvikling Erik Eliassen // sluttkonferanse Hvorfor er vi opptatt av når barn bør begynne i barnehage? De første leveårene er en spesiell fase i menneskers
DetaljerKjelle gårdsbarnehage
Kjelle gårdsbarnehage Årsplan 14 / 15. 1 1.0 Formål og mål Kjelle gårdsbarnehage er startet som et tiltak for å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere ved Bjørkelangen og Kjelle videregående skoler.
DetaljerKommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten
Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten Tillit og trygghet Utgangspunktet for å bygge en god relasjon ligger
DetaljerMellom liten og stor Tonar og ord. Synnøve Kvile Høgskulelektor ved musikkseksjonen, Høgskulen Stord/Haugesund
Mellom liten og stor Tonar og ord Synnøve Kvile Høgskulelektor ved musikkseksjonen, Høgskulen Stord/Haugesund Utdrag frå ein observert skulekonsert Illustrasjonsfoto: Lars Opstad/Rikskonsertene Kva for
DetaljerTilknytning i barnehagen
Tilknytning i barnehagen May Britt Drugli Professor RKBU/NTNU og RBUP øst-sør Småbarnsdagene i Gausdal - 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Å være forankret i en tilknytningsrelasjon
DetaljerMangfold i team og arbeidsgrupper: himmel eller helvete?
Mangfold i team og arbeidsgrupper: himmel eller helvete? Førsteamanuensis Henning Bang, PhD Psykologisk institutt UiO henning.bang@psykologi.uio.no Er det slik at mangfold fører til gode prestasjoner?
Detaljer4 Resultatrapportene - en veileder til tolkning av resultater
4 Resultatrapportene - en veileder til tolkning av resultater Revisjon: 01-2014 1 Hovedlinjer i modellen Krav og ressurser påvirker hverandre både positivt og negativt Høye krav og lite ressurser kan gi
DetaljerProgresjonsplaner. Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk
Progresjonsplaner Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk Lokale planer for barnehagene i Rennebu kommune Gjeldende fra 1.januar 2009 PROGRESJON: Gjennom progresjon vil barna oppleve at hvert barnehageår
DetaljerRelasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/
Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv
DetaljerHANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer
HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til
DetaljerKjelle gårdsbarnehage
Kjelle gårdsbarnehage Årsplan 09/10 1 1.0 Formål og mål Kjelle gårdsbarnehage er startet som et tiltak for å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere ved Bjørkelangen og Kjelle videregående skoler. Nå
DetaljerBarnehagene i Kongsberg
AL7 Aud J Sperle, avdeling for samfunnsutvikling Barnehagene i Kongsberg Brukerundersøkelse 2012 Side 1 21.05.12 Brukerundersøkelse i Kongsbergbarnehagene 2012 Femte gang undersøkelsen gjennomføres med
DetaljerSaksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST
DetaljerHåndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE
Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke
DetaljerBetydningen av en god start i livet. May Britt Drugli Molde, 16/
Betydningen av en god start i livet May Britt Drugli Molde, 16/11-2017 Tidlig innsats også lønnsomt Heckmans kurve (Heckman, 2000) Den sosiale og påvirkbare hjernen Er sånn eller blitt sånn? Utvikling
DetaljerMelding til barneverntjenesten
BARNEVERN Omsorg for barn er i første rekke foreldrenes ansvar. Foreldre kan likevel ha behov for hjelp i kortere eller lengre perioder, f.eks. på grunn av en vanskelig livssituasjon. Barneverntjenesten
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerLev i samsvar med dine personlige verdier. Wellness Utviklings Aktivitet. Hva er personlige verdier? Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv
Wellness Utviklings Aktivitet Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Bedre tilfredshet med livet - på jobb - i familien - i fritid og sosiale sammenheng Flere positive stemninger
DetaljerJanuar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni
1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk
DetaljerBrukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:
VI BRYR OSS Rapport Ringerike Kommune 2015: Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant beboere ved kommunens
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
26.04.2018 BARNEHAGENE I RISKA BYDEL HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at: Barnehagen skal anerkjenne og ivareta barndommens egenverdi. Å
DetaljerPå bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats mot mobbing satt i verk av regjeringen, har Stortuva barnehage utarbeidet en mobbeplan.
Innledning: På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats mot mobbing satt i verk av regjeringen, har Stortuva barnehage utarbeidet en mobbeplan. I manifest mot mobbing står det følgende
DetaljerVURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO
VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som
DetaljerNår barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?
1 Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 2016 Norsk Psykolog Forening, Oslo, 14-15 april Førsteamanuensis/psykologspesialist Psykologisk institutt,
DetaljerDenne boken er skrevet med et ønske om at den kan bidra til å sikre kvalitet i barnehagens arbeid med de yngste barna, de som begynner i barnehagen
Denne boken er skrevet med et ønske om at den kan bidra til å sikre kvalitet i barnehagens arbeid med de yngste barna, de som begynner i barnehagen når de er rundt ett år. Disse barna er «annerledes» enn
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerBarn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012
Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Karakteristika som man finner hos foreldre til barn utsettes for omsorgssvikt:
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerÅRS- OG AKTIVITETSPLAN 2014/2015
ÅRS- OG AKTIVITETSPLAN 2014/2015 FAGERLIDAL SFO Fagerlidal 9325 Bardufoss SFO avdeling kl 0715 1615 Tlf. 93468827 SFO leder kontor kl 0900 1445 Tlf 93468825 Sentralbord skolen kl 0800 1530 Tlf. 93468824
DetaljerProfesjonelle standarder for barnehagelærere
Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.
DetaljerEgenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.
Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale
DetaljerPeriodeplan for januar til juni 2011
Storetveit barnehage Periodeplan for januar til juni 2011 Godt nyttår til alle! Vi er nå klar for å fortsette vårt prosjekt: "Språkglede i en mangfoldig barnehage". Fra august til desember 2010 lå vårt
DetaljerPsykisk helse hos mennesker med utviklingshemming
hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt
DetaljerSPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE
SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende
Detaljer«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.
Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.
DetaljerÅrsplan for Hol barnehage 2013
Årsplan for Hol barnehage 2013 Hol barnehage der barn, foreldre og personale gleder seg til å komme hver dag. Hol barnehage med barnas natur og kulturopplevelser i sentrum Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon,
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING RØMSKOG BARNEHAGE NOVEMBER 2012 Definisjon: Mobbing er bevisst krenkende handlinger som rettes mot samme person eller personer gjentatte ganger. Det forutsetter et ujevnt styrkeforhold
DetaljerDen digitale tidsklemma
Den digitale tidsklemma En kvalitativ studie om småbarnsmødres tanker og erfaringer ved bruk av smarttelefon når de er sammen med barnet i dets første leveår Ved Sølvi Skjørestad Johnsen Disposisjon Bakgrunn
DetaljerKan vi klikke oss til
Kan vi klikke oss til bedre læring? l Om studentrespons (SRS) i undervisninga i et bacheloremne i psykologi Dan Y. Jacobsen & Gabrielle Hansen Highteck-Lotech Lotech,, NTNU, 21. mai 2008 Studentrespons
DetaljerVERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE
VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning Personalet i Ervik barnehage har reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et Verdidokument som
DetaljerMOBBEPLAN FOR VARHAUG IDRETTSBARNEHAGE
Varhaug idrettsbarnehage MOBBEPLAN FOR VARHAUG IDRETTSBARNEHAGE Vi i Varhaug idrettsbarnehage har en null toleranse for mobbing. Vi vil gjøre det som står i vår makt for å forhindre og forebygge at noen
DetaljerKvalitative intervju og observasjon. Hva er kvalitative intervju? Når kvalitative intervju? MEVIT mars Tanja Storsul
Kvalitative intervju og observasjon MEVIT2800 15. mars 2011 Tanja Storsul Hva er kvalitative intervju? Datainnsamling gjennom samtale. Det som skiller det kvalitative forskningsintervjuet fra andre samtaler
DetaljerNasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015
Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag: - I snitt
DetaljerHvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen
Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen Hvorfor mobbing skjer kan ha mange grunner og bestå av flere konflikter som er sammensatte og vanskelig å avdekke. En teori tar for seg
DetaljerHva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?
Wellness Utviklings Aktivitet Å være selvsikker Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Stor følelse av å være trygg på seg selv Større tro på egne evner Økt tillit til å si "Nei"
DetaljerVirksomhetsplan 2014-2019
Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på
DetaljerTrygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy
Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens
DetaljerU D N E S N A T U R B A R N E H A G E
Pedagogisk grunnsyn. Det pedagogiske grunnsynet sier blant annet noe om barnehagens syn på barns utvikling og læring og hvilke verdier som ligger til grunn og målsettingene for arbeidet i barnehagen. Vi
DetaljerSikkerhet i barnehagen på bekostning av fysisk utfoldelse?
Foto: Rune Storli Sikkerhet i barnehagen på bekostning av fysisk utfoldelse? Ellen Beate Hansen Sandseter Spennende og risikofylt lek Med risikofylt lek menes fysisk lek som er utfordrende og spennende,
DetaljerErfaringer fra gjennomføring av planleggingsmøter, evaluering og tiltaksmøter
Erfaringer fra gjennomføring av planleggingsmøter, evaluering og tiltaksmøter Skrivet er ment som støtte, og ikke som en fastlåst mal Planleggingsmøte(r) Antall møter, møteinnhold og struktur vil være
DetaljerRELASJONER OG KONFLIKTSFORSTÅELS E. Master i samordning av helse og velferdstjenester
RELASJONER OG KONFLIKTSFORSTÅELS E Kjersti.e.holte@hiof.no Master i samordning av helse og velferdstjenester 17.10.20171 Vi må se relasjoner i et helhetlig perspektiv. Konflikter er verdifulle ressurser
DetaljerOppfølgingsseminar for Mentor 3. Oslo bispegård 14.11.2011
Oppfølgingsseminar for Mentor 3 Oslo bispegård 14.11.2011 Silje Bull-Njaa Larsen silje@inovati.no Hva er coaching? Coaching er en samtalemetode som tar utgangspunkt i at folk er kreative og ressurssterke.
DetaljerSosial ferdighetstrening basert på ART
Sosial ferdighetstrening basert på ART I forhold til barn med Autisme/Asperger Syndrom Janne Mari Akselsen Sørensen 1 Autisme/Asperger Syndrom Vansker med f.eks. Felles oppmerksomhet Å observere relevante
DetaljerGode turopplevelser, hva er det?
Gode turopplevelser, hva er det? Psykologiske bidrag til forskning på subjektive opplevelser Helga Synnevåg Løvoll, stipendiat Høgskolen i Volda/Universitetet i Bergen helgal@hivolda.no Øyeblikksopplevelser
Detaljer«Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste
Dilemmaer fra barnevernfaglig praksis «Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste Mette Sund Sjøvold Sjefpsykolog Aline poliklinikk Aline og Frydenberg barnevernsenter BFE, Oslo
DetaljerVestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen
Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er
DetaljerKapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge
Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7 forteller hvordan kartlegging av døve og sterkt tunghørte barns tospråklige utvikling
DetaljerÅS KOMMUNE. Periodeplan for Solstrålen
ÅS KOMMUNE Periodeplan for Solstrålen September- november 2010 Innledning Vi ønsker både gamle og nye barn og foreldre/foresatte velkomne til et nytt barnehageår her på Solstrålen. Vi er ferdig med tilvenningsperioden
DetaljerPsykisk helse i skolen Utdanning til å mestre egne liv
Psykisk helse i skolen Utdanning til å mestre egne liv Marit Tørstad Pedagogbistand.no Hva jeg skal snakke om: Hvem er jeg? Hvorfor er elevens psykiske helse et relevant tema for skolen? Hva forstår vi
DetaljerKvalitative intervju og observasjon
Kvalitative intervju og observasjon MEVIT2800 13. mars 2012 Tanja Storsul Hva er kvalitative intervju? Datainnsamling gjennom samtale. Det som skiller det kvalitative forskningsintervjuet fra andre samtaler
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og
Detaljer